Hurum trivsel gjennom mangfold og flott natur

Like dokumenter
Kommunedelplan for Holmsbu/Rødtangen/Kana SAMFUNNSDELEN

Kommunestyrets satsingsområder for utviklingen av Hurumsamfunnet har gitt føringer for kommuneplanarbeidet:

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av (PS 24/07) Kommuneplan SAMFUNNSDEL Mål

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Programutkast perioden Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Kommuneplan for Hurum kommune :

Det gode liv på dei grøne øyane

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplanens arealdel

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Kommuneplan for Modum

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN

Rapport fra politisk arbeidsmøte

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Begrenset rullering av kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i møte , sak 52/18.

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Kommuneplan for Moss 2030

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Hva er god planlegging?

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

Kommunedelplan for Øyer sør - Ma l og Strategier

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

FOLKEMØTER Senja folkemøter Nærmere 600 deltakere

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Ingen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Vadsø

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

Dato: utkast HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2017

INNBYGGERUNDERSØKELSE

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

Kommunereformen. Drammen kommune

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD

HANDLINGSPLAN REGION MIDT-BUSKERUD FOR. Behandling: Rådmannsforum Regionrådet , sak 11/21

Partiprogram. Færder. Arbeiderparti Alle skal med!

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

Planstrategi for Vestvågøy kommune

Fredrikstad mot 2030

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Folkemøte på Nordkisa

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

Andre innspill: (gule lapper)

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Medvirkning i partnerskapskommunen Asker ressursmobilisering og samskaping

Evje og Hornnes kommune Kommuneplan Samfunnsdel

Arbeid med politisk plattform for den nye sammenslåtte kommunen Re og Tønsberg

«Merkevaren Norges nasjonalparker har som målsetning at nasjonalparkene skal trekke flere besøkende og at verneområdene skal få et bedre vern, noe

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL MÅL OG STRATEGIER

NSH Helsetjenester til eldre 2009

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden

Fylkesplan for Nordland

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

1 Om Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Transkript:

Kommuneplan for Hurum kommune: SAMFUNNSDELEN Visjon: Hurum trivsel gjennom mangfold og flott natur Målområde: Det gode lokalsamfunn Med lokalsamfunn menes her tettstedene med tilhørende omland/kommunedel, mens det med nærmiljø siktes til mindre miljøer i lokalsentrene der folk lever og bor. Hurum kommune er definert i fire lokalsamfunn (kommunedeler); Klokkarstua/Verket, Holmsbu/Rødtangen/Kana, Tofte/Filtvet og Sætre/Storsand. Denne delingen er foreslått med bakgrunn i lokal senterstruktur, jf. kommunens uttalelse til Fylkeskommunens Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Det er til dels store forskjeller mellom disse delene, både i størrelse og karakter. Innenfor tema det gode lokalsamfunn er det satt fokus på å konsentrere utbygging til sentrene og tilrettelegge for livskvalitet gjennom god nærmiljøpolitikk. Kommunens tettsteder De enkelte tettstedene er hver for seg egne nærmiljøer/-senter, men en ser samtidig at flere av disse utfyller og styrker hverandre. Sætre har funksjon som lokalsenter for et omland som omfatter nærsentrene Åros i Røyken, Storsand, Klokkarstua/Verket og sommertrafikken fra Vestfjordbassenget. Tofte har lokalsenterfunksjoner for søndre del av Hurum, dvs. nærsentrene Filtvet, Kana, Holmsbu og Rødtangen. Alle kommunens tettsteder har funksjon som nærsentre. Nærsentrene betjener de nære boligområdene og innbyggerne i det tilhørende omlandet/kommunedelen med: noen servicetilbud som dagligvarer, enkelte bransjevarer, kiosk, og matservering forsamlingslokale, m.m. kollektivtilbud Som lokalsenter (2) regnes Tofte og Sætre. Lokalsentrene betjener først og fremst innbyggerne i egen kommune gjennom: en del av de vanligste offentlige og private servicefunksjonene som hovedsakelig dekker handels- og tjenesteomlandet innad i kommunen kommunale tjenester enkelte tilbud innen kultur, underholdning og rekreasjon kollektivtilbud Livskvalitet Hurum kommune vil tilrettelegge for god livskvalitet i de enkelte nærmiljøene. Det innebærer mulighet for å bygge gode relasjoner, og at det finnes naturlige møteplasser i

nærmiljøet. Kommunen verdsetter arbeidet i lag og foreninger, og vil videreføre samarbeidet. Kommunen vil stimulere til positiv utvikling av lokalsentrene. Den estetiske utformingen skal være innbydende for innbyggere så vel som for turister/hyttefolk. Nærmiljøpolitikk Innbyggerne i Hurum skal gis mulighet til å være med å prege utviklingen i kommunen. Utvikling av kommunen skal skje gjennom innbygger- og brukermedvirkning, og kommunen vil bruke fellesutvalgene som arena for dialog og diskusjon. Fellesutvalgene skal være demokratiske arenaer der alle innbyggere har mulighet for å komme med innspill. Kommunen ønsker å ta ungdommen på alvor. Ungdomsrådet gis handlingsrom til å skape aktivitet for kommunens unge, taler barn og unges sak og er arena for dialog med kommunen. Våre mål er: at Tofte og Sætre er lokalsenter hvor du finner offentlig og private tjenester med et lokalt arbeidsplasstilbud som er med på å styrke og berike miljøet. at tettstedutviklingen skjer med miljømessige og estetiske hensyn. at lokalsamfunnene har god tilgjengelighet til friluftsområder i marka og strandsonen. at lokalsamfunnene har trygge møtesteder som åpner for felles aktiviteter og innbyr til ulik bruk og opplevelse. at boområdene er trygge og trivelige fordi dette gir et godt oppvekstmiljø og skaper grunnlag for fellesskap på tvers av generasjoner og grupper. at kultur er sentralt for å skape fellesskap, deltagelse og livskvalitet, og gir levende og gode lokalsamfunn. at innbyggerne er aktive og engasjerte i å styrke fellesskapet. For å få dette til vil vi: skape grunnlag for et rikere handels- og servicetilbud i Tofte og Sætre. ha offentlige rom med trivelige miljøer og møteplasser. legge til rette for opprettelse av gode nærmiljøanlegg. ivareta grønne lunger, som lekeplasser, plasser for idrett og fysisk aktivitet, slik at disse fungerer som sosiale møteplasser i eller i tilknytting til boligområdene. at grå og grønn infrastruktur skal sikre at nærmiljøet aldri ligger langt fra rekreasjonsområder i marka, langs og i sjøen. arbeide for at ungdom har egnede samlings- og møteplasser. styrke kulturlivet. bruke fellesutvalgene som samarbeidsarena mellom kommune og befolkning. at fellesutvalgenes tiltakslister rulleres årlig i forbindelse med arbeidet med kommunens handlingsplaner. samarbeide med og støtte opp om arbeidet i fritidsaktiviteter, lag og foreninger. berømme og synliggjøre enkeltpersoner, lag og foreninger som arbeider for et bedre lokalsamfunn. ta godt i mot nye innbyggere og gi disse mulighet til å bli aktive deltagere i lokalsamfunnet. være i dialog med ungdomsrådet og bidra til at de får handlingsrom. ha offentlige bygg som er åpne og tilgjengelige for flerbruk.

ivareta våre kulturminner, kultursteder, historiske bygninger og kirkebygg for framtidige generasjoner slik at disse kan fortelle stedets historier for innbyggere og gjester. utarbeide kommunedelplan for kulturminner og miljøer. Målområde : Befolkning og kommunal tjenesteproduksjon Hurum er del av en storregion rundt Oslofjorden. I denne regionen kan Hurum sies å ha flere tilknyttinger ut over den tradisjonelle Drammensregionen, som ringbyen (rundt indre del av Oslofjorden), Vestregionen, Sande-Svelvikregionen og Folloregionen. Området har i løpet av det siste tiåret hatt en betydelig befolkningsvekst, noe som bl. a. har sammenheng med at området fungerer som et felles bolig- og arbeidsmarked. Hurum har pr. 01.01.05. 8 799 innbyggere. I snitt har det vært en befolkningsvekst på 1% pr år siden 01.01.00, da det bodde 8 363 personer i Hurum. Tallmaterialet viser at veksten har vært størst i Sætre-/Storsandområdet. Alderssammensetningen i Hurum skiller seg ikke nevneverdig fra landsgjennomsnittet. Størst avvik finner en i aldersgruppen 20-29 år med 2,7% under landsgjennomsnittet og i gruppen 50-59 år som ligger 3% over landsgjennomsnittet. Det er aldersgruppen 50-59 år som er størst i Hurum og denne gruppen har økt sterkest i foregående år. Det har videre vært en økning i aldersgruppene 0-9 år og 30-39 år. Befolkningen fordeles på tettstedene som følger: Sætre og Storsand ca. 3 450 innbyggere Tofte og Filtvet ca. 3 450 innbyggere Kana/Holmsbu/Rødtangen ca. 800 innbyggere Klokkarstua/Verket ca. 1 100 innbyggere Innbyggertallene omfatter også spredt boligbygging som sokner til de enkelte tettsteder. Hurum kom m unes driftsutgifter og inntekter de siste 5 årene Kommunen disponerer store ressurser på vegne av innbyggerne. Disse må forvaltes slik at også morgendagens innbyggere får et best mulig handlingsrom og velferdstilbud. Kommunen må kunne tåle endrede rammebetingelser. Et godt økonomisk fundament er avgjørende for å opprettholde og forbedre tjenestetilbudene. 400 000 000 350 000 000 300 000 000 250 000 000 200 000 000 150 000 000 100 000 000 50 000 000 0 2000 2002 2004 Brutto Inntekter Resultat Publikums forventninger og kvalitetsbeviste brukere gir kommunen økende utfordringer. Kommunen kan ikke innfri alle krav og imøtekomme alle behov, men skal møte de viktigste behovene med gode og

effektive tjenester. Tjenestebehovet er også i stadig endring, noe som stiller krav om tilpassing. De offentlige tjenester er i dag lokalisert i varierende grad til alle kommunedelene. Kommunens eiendommer skal være innsatsfaktor i den kommunale tjenesteytingen. Forvaltning av eiendommene skal være kostnadseffektiv og realverdien skal ivaretas. Mål om sunn og forutsigbar kommuneøkonomi kan på ulike måter påvirkes av en rask og ujevn befolkningsvekst og av skjevheter i befolkningssammensettingen. Vekst vil gi økte inntekter i form av større skatteinntekter og økte rammeoverføringer, men gir også økt behov for kommunal service og kan derfor utløse behov for nye investeringer. Særlig skoleinvesteringer kan være betydelige. I forhold til en vekst kan det derfor være et mål å utnytte eksisterende kapasitet best mulig, og for eksempel søke å ligge under de terskler som finnes for skolebehov osv. Dette kan det imidlertid være vanskelig å planlegge. Potensialet for boligutvikling i regionen er i dag større enn behovet i befolkningen. Hurum skal derfor planlegge for en vekst med utgangspunkt i egen kapasitet, som gir en balansert befolkningssammensetting. Våre mål er: at kommunen har en balansert vekst og en befolkningssammensetting som er tilpasset tjenesteproduksjonen. at kommunens tjenestetilbud har et omfang og kvalitet som bidrar til å gi innbyggerne god livskvalitet, innenfor de økonomiske rammer kommunen rår over. at kommunens tjenestetilbud skal være organisert slik at den best mulig kan gjennomføre prioriterte målsettinger på en kostnadseffektiv og kvalitetsmessig god måte. at kommunen vil arbeide for bedre økonomisk handlekraft til å gjennomføre prioriterte mål og tiltak. For å få dette til vil vi: styre boligbyggingen og tilrettelegge for en boligbygging som samsvarer med mål om befolkningsvekst og senterstruktur i kommunedelene, etterspørsel og kapasitet på infrastruktur. delta aktivt i regionale organer for strategisk samarbeid og for å øke samarbeidet innen tjenesteproduksjon og administrative oppgaver. styrke inntektsgrunnlaget ved å legge til rette for næringsvekst. styrke virksomhetenes evne til omstilling, tilpasse aktivitetsnivået til endrede økonomiske rammebetingelser og ha intensiver som fremmer kostnadseffektiv ressursbruk, brukertilpassing og måloppnåelse. arbeide for medbestemmelse og tillit, prioritere ansattes skolering og kompetanseutvikling slik at de ansatte er medspillere i omstillingsprosesser og har riktig kompetanse i forhold til nye oppgaver. samarbeide med fellesutvalg og frivillige organisasjoner om oppgaveløsning. iverksette forebyggende og målrettede tiltak i en tidlig fase for å hindre økt behov for kommunale tjenester.

Vestregionens avgrensing av boligmarkeder. Målområde: Nærings-, bolig- og rekreasjonskommunen Hurum er del av en storregion rundt Oslofjorden. Regionen fungerer som et felles bolig- og arbeidsmarked. Områdene som hører til hovedstaden har hatt en dominerende rolle. Dette området kan sies å ha en pulserende vekst i utstrekning, dels som følge av at det er lettere å pendle og dels fordi det i varierende grad har vært mulig å få til en boligbygging i henhold til behovet. Kommuner i inntil en times reisetid fra Oslo opplever derfor tidvis økende Oslotilknyttet boligetterspørsel. I dag kan det synes som de sentrale delene av Oslo-området har rom for å ta hånd om boligetterspørselen, men over tid kan det endres. Sætre/Storsand vil tidvis oppleve press på arealene. Dersom dette håndteres riktig kan en vekst skape grunnlag for et bedre handels- og servicetilbud i lokalsenteret. Dette vil igjen kunne ha en positiv innvirkning på lokalsenteret i Tofte, men forutsetter at kommunen tilrettelegger for likeverdig utvikling. Hurum har et variert næringsliv med innslag av hjørnesteinsindustri. I løpet av siste tiårene er det lagt ut mange områder til boligbygging, spesielt i de nordlige delene. Dette er attraktive eiendommer bl.a. på grunn av nærheten til rekreasjonsområder på sjø og land og fordi pendleravstanden til Oslo- og Drammensområdene er akseptable. Rekreasjonsområdenes kvalitet gjør også kommunen attraktiv som turist-/utfluktsmål for et stort omland. Hurums beliggenhet til hovedstadsregionen gir kommunen både utfordringer og muligheter i form av å være et alternativ for lokalisering av næringsbedrifter og som bosteds- og/eller rekreasjonsalternativ i en region med sterk vekst. Hurum kommunes potensial for vekst i dette perspektivet kan synes å være stort. I Kommuneplanens måldel synliggjøres mål om bærekraftig næringsutvikling, boligbygging som gir en jevn befolkningssammensetting og styrking av senterstrukturen, samt en forsvarlig forvaltning av rekreasjonsverdier i forhold til besøkende og fastboende. I forhold til utbygging av nærings- og boligprosjekter vil det være hensiktsmessig for kommunen om en kan nytte eksisterende infrastruktur (teknisk og sosial) best mulig. Utbygging i nye områder vil kunne utløse behov for nye offentlige investeringer. Næringsutvikling synliggjøres som målområde og ses som viktig for øvrig måloppnåelse Utvikling og vekst som gir skjevheter i befolkningssammensettingen vil ikke være i samsvar med kommuneplanmessige mål. Kommuneplanen legger derfor ikke opp til vesentlig vekst i boligantallet og utvikling av nye boligområder ut over det potensialet som alt ligger i byggesonene. Kommunen har betydelige rekreasjonsområder med både lokal og regional bruk som ønskes videreført. Bruk av rekreasjonsområdene skjer i både kommersiell og ikke-kommersiell sammenheng. Områder med stor bruk utsettes for større slitasje, spørsmål om tilrettelegging og styring av bruken kan synes relevant. Mål om sunn og forutsigbar kommuneøkonomi kan på ulike måter påvirkes av en rask og ujevn befolkningsvekst og av skjevheter i befolkningssammensettingen

Våre mål er: at vi legger til rette for videreutvikling av et bærekraftig næringsliv. at lokal- og nærsentrene skal ha en formålstjenlig handels- og servicenæring som styrker senterstrukturen. å bygge boliger som styrker senterstrukturen. at boligområdene skal ha en god sammensetting og at områdene skal ha nærhet til rekreasjonsområder, nærservice og kollektivtransport. å legge til rette for robuste og stedstilpassede byggeområder som tåler utvikling over tid. at natur- og kulturgitte rekreasjonskvaliteter på land og sjø skal kunne brukes. å videreutvikle hytteområdene når dette ikke fortrenger fellesverdier. å legge til rette for nye hytter i områder som styrker turistnæringen. å utvikle en bærekraftig turistnæring. ta vare på dyrkamarka som ressurs for landbruket og samfunnet. For å få dette til vil vi: videreutvikle og tilrettelegge for næringsutvikling innen reiseliv, velvære helse, kulturbasert næring og kunnskapsbaserte næringer IKT. sikre arealer for videreutvikling av små og mellomstore bedrifter. videreføre samarbeidet med Hurum næringsråd. ha planberedskap for å tilrettelegge for utvikling i områder som er avsatt til byggeområder. arbeide med trygghet og samfunnssikkerhet i forbindelse med planlegging og utbygging. lokalisere og utforme byggeområder slik at arealbruken gir et mer effektivt og mindre resurskrevende samfunn. ivareta en arealbruk i tettstedene som sikrer innbyggerne best mulig tilbud og funksjoner. ved planlegging av nye og videreutvikling av eksisterende boligområder, sikre tilpassing til stedlig byggeskikk. Det skal vurderes boliger som gir området en variert sammensetting, spesielt gjelder dette i sentrumsnære områder. Mindre strøktilpasset næring og andre typer lokaler kan tillates når dette beriker bomiljøet. arbeide for en regional satsning på tilrettelegging av rekreasjonsområder som har regional bruk. bevare viktige naturgitte rekreasjonskvaliteter ved å opprettholde det biologiske mangfoldet, og sikre sårbare og viktige biotoper/lokaliteter. ivareta en bærekraftig landbruksnæring som gjennom produkter, tjenester og opplevelser bidrar positivt til innbyggere og gjester. åpne for en bærekraftig videreutvikling av turistnæringen, hytteturisme og reiselivsmål når dette er forenlig med kommunedelens generelle utvikling. Holmsbu-/Rødtangen-/Kana-områdets rolle som reiselivsmål avklares i egen kommunedelplan. utarbeide kommunedelplan for kystsonen som spesielt avklarer arealbrukskonflikter knyttet til småbåthavner. forlenge kyststitraseen i Hurum.