NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 1

2 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET Dette er Norske Skog Målsetningen er å videreutvikle Norske Skog som et internasjonalt skogindustrikonsern som gir en konkurransedyktig avkastning på eiernes investeringer. Norske Skogs kjerneområder er trykkpapir og blekt sulfatmasse. To datterselskaper produserer trebaserte byggevarer. I 1997 kom 77 prosent av Norske Skogs driftsinntekter fra markeder utenfor Norge. Trykkpapir hovedsakelig avis- og magasinpapir er Norske Skogs største kjerneområde. Med en kapasitet på ca. 2,4 millioner tonn papir og en verdensomspennende organisasjon for salg og distribusjon, er Norske Skog en av verdens ledende leverandører innen dette markedssegmentet. Norske Skog er den fjerde største produsenten av trykkpapir i Europa, og blant verdens fem største innen avispapir. Verdensmarkedet for trykkpapir er på vel 50 millioner tonn, mens totalmarkedet i Vest-Europa er på mer enn 16 millioner tonn. Trykkpapir sto i 1997 for ca. 70 prosent av konsernets driftsinntekter. Norske Skogs kapasitet for markedsmasse er på 455 000 tonn i et globalt totalmarked på ca. 35 millioner tonn. Norske Skog er Nord-Europas eneste produsent av eukalyptusmasse. Markedsmasse sto i 1997 for ca. 10 prosent av konsernets driftsinntekter. Norske Skog er, gjennom sine datterselskaper Forestia AS og Norske Skog Flooring AS, Norges største produsent av byggevarer, og blant Nordens største leverandører av trelast og plater. De to datterselskapene sto i 1997 for ca. 20 prosent av konsernets driftsinntekter. Norske Skog har en sterk finansiell basis med totale bokførte eiendeler på 17,3 milliarder kroner og en egenkapitalandel på 52 prosent. Selskapet hadde pr. 31. desember 1997 ca. 18.000 aksjonærer, og er notert på Oslo Børs og på SEAQ (Stock Exchange Automatic Quotation System) i London. Ved årsskiftet var 21,6 prosent av aksjene eid av utenlandske aktører. Norske Skog ble etablert i 1962, og har siden starten vokst raskt ved fusjoner med andre selskaper (i 1972 og 1989), og ved overtakelser og større investeringer i nyanlegg i Norge og i utlandet. Gjennom fortsatt vekst og internasjonalisering vil Norske Skog styrke sin posisjon som en kostnadseffektiv leverandør av trykkpapir av høy kvalitet. Når utvidelsen av papirmaskin nummer to ved Golbey er gjennomført i første kvartal 1999, vil konsernet ha fordoblet sin kapasitet for trykkpapir i løpet av 1990-årene. Om lag 40 prosent av produksjonen vil være lokalisert i sentrale europeiske markeder, og konsernet vil sannsynligvis være verdens nest største produsent av avispapir. Norske Skogs driftsinntekter fordelt på produkter Bygg 19% 1990 1997 Trykkpapir 49% Bygg 20% Trykkpapir 68% Spes.papir/ embal.6% Finpapir/ grafisk 11% Blekt sulfat 10% CTMP Dissolving 5% Spesialpapir 1% Blekt Sulfatmasse 9% CTMP 1% C M Y K

Midt i miljøet NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 3 Norske Skog baserer sin virksomhet på fornybare naturressurser. Vi foredler et fornybart råstoff, benytter i hovedsak lite forurensende energikilder, har miljøeffektive produksjonsprosesser, og produkter som kan resirkuleres og benyttes på nytt. Dette er vår styrke, men også vår utfordring. Dette livsløpet er vår rettesnor, ikke bare fordi vi er opptatt av naturen og miljøet rundt oss, men også for å sikre konkurransekraften. Vi er sikker på at en slik innfallsvinkel er godt forankret blant de ansatte i konsernet og aksjonærene. For vårt vedkommende skal inntjening gå hånd i hånd med miljøinnsats. Gjennom god miljøinnsats og -styring vil vi legge grunnlag for enda bedre utnyttelse av ressursene. Det betyr lavere kostnader. Samtidig utvikler også markedet seg i retning av å etterspørre miljøriktige produkter. Når Norske Skog ligger i fremste rekke på dette feltet, har vi et konkurransefortrinn. I årene som kommer står vi overfor minst to store utfordringer. Det ene er å sikre Norske Skog stabil tilgang på energi til konkurransedyktig pris, og det andre er å håndtere en stadig stigende mengde av returpapir. Naturgass er en miljøvennlig energibærer i forhold til alternativene som våre konkurrenter i andre land bruker. Industrien har nå tilgang til norsk gass i bortimot samtlige europeiske land, bortsett fra i Norge. Det gir lite mening dersom vi ikke skal kunne bruke norske naturressurser til verdiskapning her i landet, når det også er miljømessig gunstig. Derfor har Norske Skog, sammen med Elkem og Statoil, etablert selskapet Industrikraft Midt-Norge. Vi ønsker å starte et kraftvarmeverk på Skogn basert på naturgass fra Haltenbanken. Plasseringen i tilknytning til papirfabrikken gir en unik høy utnyttelse av energien i gassen, fordi spillvarme kan brukes i papirproduksjonen. Utnyttelsesgraden vil være over 65 prosent, noe som er høyere enn for tilsvarende gassdrevne kraftverk i andre land. Ytterligere miljøgevinster er mulig bl.a. gjennom å frigjøre biobrensel som kan erstatte kull og olje i andre virksomheter. Norske Skog vil fortsatt satse på å utnytte biobrensel som energikilde. Vi er i dag Norges største bruker av bioenergi og vil forsatt arbeide for en optimal utnyttelse av bioenergi i Norge. Norske Skog har besluttet å bygge et returpapiranlegg ved avispapirfabrikken i Skogn. Byggestart vil være i 1998. Vi vil investere nærmere 500 millioner kroner i anlegget, som skal kunne gjenvinne det meste av det som samles inn av hvitt returpapir i Norge. Vi bygger også et nytt gjenvinningsanlegg for returpapir i Golbey i Frankrike. Når disse anleggene er ferdigstilt, blir Norske Skog sannsynligvis den nest største brukeren av returpapir i europeisk trykkpapirindustri med ca. 850 000 tonn pr. år. Jan Reinås K Y M C

4 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 NORSKE SKOG OG MILJØET Høydepunkter 1997 Tre fabrikker har innført internasjonale standardiserte miljøstyringssystemer. Norske Skog Saugbrugs i Halden og Forestia Van Severen i Namsos er blitt både EMAS-registrert og ISO 14001- sertifisert. Platefabrikken på Kvam er blitt ISO 14001-sertifisert. Dermed er fire fabrikker EMAS-registrert og seks fabrikker ISO-sertifisert. Det er blitt bygget og satt i drift biologisk renseanlegg og en ny biobrenselkjel ved Norske Skog Skogn. Totalt er det investert 258 millioner kroner i de to anleggene. Dermed foretas det nå biologisk rensing av avløpsvannet ved alle selskapets trykkpapirfabrikker. Norske Skog Follum installerte en ny termisk slamtørker. Med dette opphører behovet for deponering av organisk avfall fra fabrikken. Bedriften installerte også et nytt bakvannstårn som reduserer og stabiliserer avløpsmengden. Dette utgjorde investeringer på 40 millioner kroner. Norske Skog Saugbrugs fullførte bygging av en ny biobrenselkjel. Bedriften brenner nå alt organisk avfall som produseres, og all deponering av slikt avfall er opphørt. Dette har også redusert oljeforbruket kraftig. Tiltaket utgjorde en investering på 11 millioner kroner i 1997. Totalt er det investert ca. 180 millioner i anlegget. Ny teknologi er blitt anvendt ved installering av nytt anlegg for røykgassrensing ved Norske Skog Folla. Investeringen utgjorde ca. 2,5 millioner kroner. Et omfattende anlegg for røykgassrensing til nesten 19 millioner kroner er installert ved platefabrikken på Braskereidfoss. Papir fra to av selskapets fabrikker (Saugbrugs og Skogn) ble godkjent for bruk i svanemerkede aviser i Sverige. Mål og strategier Norske Skog skal videreutvikle seg som et internasjonalt skogindustrikonsern. Konsernet skal ha langsiktig lønnsomhet og skal kunne konkurrere med de beste i sine produkt- og markedsområder. Papirproduksjon gir utslipp til luft og vann. Utslippene er imidlertid kraftig redusert de senere år. Vi arbeider for en fortsatt reduksjon, med avløpsfrie fabrikker som et endelig mål. Norske Skog Tofte har investert ni millioner i Enøk-tiltak og tiltak for å redusere utslipp av luktgasser fra bedriftens kalkovn. C M Y K

5

6 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 MÅL OG STRATEGIER Livsløp og miljøutfordringer Utnyttelse av skogen som fornybar ressurs er en tradisjonsrik og viktig kilde til velstandsutvikling i Norge. Naturen gir oss tilgang til store mengder råstoff. Samtidig har den norske holdningen til å bevare skogen som en ressurs i seg selv, medført at den norske skogindustrien naturlig har utviklet seg i retning av bærekraftig virksomhet. Skogindustrien befinner seg midt i naturens eget kretsløp. Vi baserer oss på en fornybar ressurs, samtidig som stadig flere av sluttproduktene resirkuleres og tas inn igjen som råstoff i prosessen. I foredlingsprosessen baserer vi oss i stor grad på vannkraft og fornybar bioenergi. Produktene kan brukes uten fare for helse og miljø. Resirkulering, gjenbruk, eller utnyttelse til bioenergi, sikrer dessuten stor utnyttelse av produktene ved utgangen av deres livsløp. Dette gir oss grunnleggende fordeler. Samtidig står vi overfor utfordringer for ytterligere å forbedre oss. Utnyttelse av skogen må skje på en mest mulig skånsom måte, både av hensyn til naturinteresser og av hensyn til å opprettholde naturens balanse og skogens biologiske mangfold. Produksjonsprosessen og transport skaper forurensing, som vi kontinuerlig arbeider med å minimere. Avfall fra produksjon og forbruk gir også miljøutfordringer. Miljøutfordringer Norske Skog har følgende hovedutfordringer på dette området: Å medvirke til utvikling av et bærekraftig skogbruk som balanserer økonomi, økologi og samfunnsinteresser. Skogsertifisering og bevaring av biologisk mangfold er sentralt. Vi er med på å utvikle standarder og kriterier for dette. Denne utfordringen er ekstra stor fordi Norske Skog kjøper 99 prosent av sitt virke i hovedsak fra private skogeiere i Norge. Å sikre tilgang til mest mulig miljøvennlig energi, som vannkraft, biobrensel og naturgass til vår energikrevende virksomhet. Å få konsesjon på å utnytte norsk naturgass for kraftproduksjon i Norge på en miljømessig optimal måte. Å fortsette reduksjonen av prosessutslipp og øke utnyttelsen av produksjonsavfall. Vi har forbedret oss sterkt de siste årene. Dette arbeidet skal fortsette. Å sikre at vår miljøpolicy og intensjonen om kontinuerlig miljøforbedring gjennomføres i hele konsernet. Miljøstyring og -sertifisering er viktige virkemidler. Å håndtere en stadig stigende mengde returpapir. Vi vil i løpet av 1998 starte byggingen av et anlegg for gjenvinning av returpapiret ved avispapirfabrikken i Skogn. Det nye anlegget i Golbey i Frankrike sluttføres våren 1999. Å benytte transportformer som er økonomisk og miljømessig riktige. Norske Skog skal bygge returpapiranlegg i Skogn og utvider samtidig returpapiranlegget ved fabrikken i Golbey. Når anleggene står ferdig, blir Norske Skog sannsynligvis den nest største bruker av returpapir i europeisk trykkpapirindustri. C M Y K

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 7

8 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 MÅL OG STRATEGIER Mål og miljøpolicy Norske Skog skal kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold og bruk av naturressurser knyttet til konsernets virksomhet. Skogindustrien har forutsetninger for å leve opp til krav om bærekraftig virksomhet. Dette er en del av grunnlaget for Norske Skogs forretningsidé og omfatter produktenes livssyklus fra bruk av råvarer og energi, via produksjon og bruk av produktene til produktene gjenvinnes eller destrueres uten fare for helse og miljø. STRATEGI: Skogbruk råstoff Norske Skog vil: gjennom å stille krav til alle sine leverandører, ta miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonsprosessene. gjennom samarbeid med sine virkesleverandører, sette krav til og støtte opp om utviklingen av et bærekraftig skogbruk som ivaretar både økonomisk ressursutnyttelse og hensynet til økologi, biologisk mangfold og rekreasjon. Konsernet vil ivareta disse forhold ved driften av egne skoger. bruke returpapir som råstoff når det er miljømessig, markedsmessig, teknisk og økonomisk riktig. Energi Norske Skog vil: være blant de ledende innen internasjonal skogindustri når det gjelder bruk av fornybare, ikke-forurensende energikilder. arbeide aktivt med energiøkonomisering. Transport Norske Skog vil: La miljømessige forhold være en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved valg av transportløsninger for råvarer og ferdigprodukter. Prosessutslipp Norske Skog vil: arbeide for en fortsatt reduksjon av utslippene til luft og vann. Avløpsfrie fabrikker skal være et endelig mål. utnytte og håndtere avfall og biprodukter på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Produkter Norske Skog vil: basere sin virksomhet på produkter som kan fremstilles, brukes, gjenvinnes og destrueres uten skade på helse og miljø. Forskning og utvikling Norske Skog vil: drive forskning og utvikling på miljøområdet. støtte opp om og ta initiativ til utvikling av teknologi som vil bidra til ytterligere reduksjon av utslippene fra konsernets fabrikker. medvirke til å fremskaffe ytterligere kunnskap om de effekter konsernets virksomhet måtte ha på miljøet. Organisasjon Norske Skog vil: gjennom linjeorganisasjonene sikre at alle konsernets fabrikker setter mål og krav i overensstemmelse med konsernets miljøpolicy. ved alle konsernets fabrikker utarbeide årlige handlingsplaner på miljøområdet. øke miljøbevisstheten hos alle sine ansatte. Informasjon Norske Skog vil: vise åpenhet i miljøspørsmål. arbeide for at alle krav på miljøområdet stilles på et så objektivt og riktig grunnlag som mulig. utarbeide en årlig miljørapport i tillegg til selskapets årsrapport. C M Y K

Miljøstyring MÅL OG STRATEGIER NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 9 Miljøansvaret er forankret hos konsernsjefen. Miljøansvar inngår som en viktig og integrert del av linjeansvaret. Miljøansvar er derfor integrert i det totale ansvar som ligger på de enkelte avdelinger og avdelingssjefer. For å følge opp og koordinere arbeidet med å nå målsetningene, har alle større enheter i tillegg egne miljøansvarlige plassert i stab. På konsernnivå er det opprettet et miljønettverk der målet er å koordinere miljøarbeidet og utveksle erfaringer. For å sikre et godt og effektivt miljøarbeid er det viktig å etablere rutiner og systemer som sikrer at miljø blir en naturlig del av den daglige driften. Alle enheter har i dag bygget opp ledelsessystemer som ivaretar myndighetenes krav til helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeidet. Den som er ansvarlig for virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i lovverket. Miljøledelsessystemer Innenfor EU og i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO, er det utviklet egne standarder for miljøledelse og miljørevisjon med spesielt fokus på ytre miljø. EUs forordning om miljøledelse og miljørevisjon, EMAS-forordningen, ble gjort gjeldende for Norge fra 2. juni 1995. Formålet med forordningen, som er frivillig, er å forebygge, redusere og så langt som mulig fjerne forurensning ved at bedriften utarbeider og iverksetter miljømål og effektive systemer for miljøstyring. EMAS setter også krav til jevnlig miljørapportering og til gjennomføring av regelmessige miljørevisjoner. Internasjonalt trådte det i kraft en standard for miljøstyringssystem fra august 1996. Standarden, kalt ISO 14001, kan tilpasses alle typer organisasjoner og beskriver hvordan en organisasjon skal arbeide for å oppfylle miljøstyringskrav. Konsernledelsen vedtok i 1995 at alle relevante enheter skal tilfredsstille kravene i EMAS-forskriften og anbefalte samtidig at ISO 14001 skulle velges som miljøstyringssystem. Norske Skog ligger i fremste rekke i Norge med å ta i bruk og implementere både EMAS og ISO 14001. Så langt er fire fabrikker EMAS-registrert og seks fabrikker ISO-sertifisert. For å styrke fokuset på miljøforbedringer, samt gi bedre informasjon til omverdenen, har Norske Skog i mange år arbeidet med omfattende og åpen miljørapportering. Det er de siste åtte årene utgitt egen miljørapport på konsernnivå. I tillegg utarbeider alle de største enhetene egne miljøregnskap. K Y M C

10 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 MÅL OG STRATEGIER Forskning og utvikling Norske Skogs enhet for forskning og utvikling, Norske Skog Research, består av fire avdelinger med 35 ansatte. Avdelingene er Papir, Mekanisk masse, Fiber og Miljø. Ved Norske Skog Research foregår forskning for å redusere utslipp og energiforbruk ved produksjonen og forskning for å forbedre produkt og produktivitet. Forskningsbudsjettet for Norske Skog var totalt på 30 millioner kroner i 1997, hvorav syv millioner kroner var øremerket Miljøavdelingen. I tillegg bidrar Norske Skog også med ti millioner kroner til den mer grunnleggende forskningen ved Papirindustriens Forskningsinstitutt og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Etter at alle de store papirfabrikkene er utstyrt med biologiske renseanlegg, er utslippene til vann betydelig redusert. Dette har bidratt til at tidligere påvirkede vassdrag ved papirfabrikkene har fått tilbake sin naturlige flora og fauna. Vi vil arbeide videre med fortsatt reduksjon av utslippene. Målet er å redusere vannforbruket i fabrikkene og derigjennom miljøbelastningen. Det endelige målet er produksjonsprosesser uten utslipp til vann. I denne sammenhengen studeres forskjellige teknikker for gjenbruk av produksjonsvann. En stor utfordring er å fjerne reststoffer fra produksjonsvannet som har en negativ effekt på produktkvaliteten eller på produksjonsprosessen. Store mengder slam genereres i dag fra renseanleggene for avløpsvann, samt fra avsverting av returpapir. Forbrenning av dette slammet sammen med bark og annet avfall genererer igjen store mengder aske. På basis av undersøkelser er det utformet en strategi for anvendelse av slam og aske der energiutnyttelse og gjenbruk er viktige elementer. Det forskes på effekten av å benytte aske som gjødsel innen jord- og skogbruk. Ved dette vil asken inngå i et lukket kretsløp. I avis- og magasinpapir inngår tremasse fremstilt i såkalte raffinører. I raffinørene rives trefibrene fra hverandre i en meget energikrevende prosess. Som den første fabrikken i verden vil Follum installere en ny type raffinør som gir en betydelig reduksjon av energiforbruket. Forsknings- og utviklingsavdelingen vil arbeide aktivt med å tilpasse denne teknikken i våre produksjonsprosesser. Skogindustrien er en kraftintensiv næring. En vesentlig del av den energi vi tar inn, stammer fra fornybare energikilder. Norske Skog arbeider med å utvikle stadig mer energieffektive prosesser, samt optimal utnyttelse av egen bioenergi. C M Y K

NORSKE SKOG OG MILJØET NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 11

12 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 MILJØREGNSKAP 1997 Skogen, råstoff og returpapir I Norge er skogmengden målt i stående volum fordoblet siden 1925. Skogen er imidlertid langt mer enn tømmer. Den er også levested for et stort antall planter og dyr og en viktig rekreasjonskilde for mennesker. Å fremme et bærekraftig skogbruk som tar hensyn til både økonomi, økologi og friluftsliv, er en av våre viktigste utfordringer. Tre og trefiber fra skogen er råstoff i alle Norske Skogs produkter. Selv om vi baserer oss på fornybare ressurser, må vi utnytte skogen på en bærekraftig måte. Dette ønsker Norske Skog å gjøre både gjennom aktivt arbeid for en fornuftig og god skogdrift, gjennom å utnytte tømmer og fiber så godt som mulig, og ved å ta i bruk returpapir som råstoff i produksjonen. Skogen har også viktige funksjoner knyttet til den globale klimastabilitet. Verdens befolkningsutvikling medfører at skogene enkelte steder utnyttes sterkere enn de tåler for en bærekraftig utvikling. Mange land i verden er derfor inne i prosesser med sikte på å utvikle nasjonale programmer som skal sikre bevaring av skog. Internasjonalt arbeid Etter initiativ fra Verdens Naturfond (WWF) har en rekke miljøvernorganisasjoner gått sammen og stiftet Forest Stewardship Council, FSC. Dette er en internasjonal organisasjon som har som mål å etablere internasjonalt sammenlignbare og allment aksepterte nasjonale standarder for bærekraftig skogbruk. Dette skal kontrolleres gjennom skogsertifisering. Sertifiseringen gjelder skogbehandling og skogdrift med det formål å etterligne naturlige prosesser for dermed å sikre biologisk mangfold, og særlig sjeldne og truede arter. De som bruker tre og trefiber fra sertifiserte skoger skal kunne bruke FSCs eget miljømerke på sine produkter. Sertifisering av skog i Norge Norske Skog deltar aktivt i arbeidet for å fremme et bærekraftig skogbruk. I Norge er dette arbeidet organisert i prosjektet Levende Skog. Prosjektet er meget bredt sammensatt, med aktiv deltagelse fra skogbruk, skogindustri, fagbevegelse, miljø- og skogbruksmyndigheter og frilufts-, miljø-, og forbrukerorganisasjoner. En av prosjektets hovedoppgaver er å etablere kriterier, standarder og retningslinjer for bærekraftig skogbruk i Norge. Levende Skog skal også foreslå hvordan standardene kan brukes til sertifisering under norske forhold. Prosjektet har en tidsramme på tre år og skal avsluttet 1. juli 1998. Norske Skog støtter Levende Skog, og baserer sin innsats i Norge på dette prosjektet. Når skogeiere, miljøorganisasjoner og industrien sammen med en rekke andre interessegrupper har utviklet både miljøstandarder og organisasjonsmodeller for sertifisering gjennom fellesskapet Levende Skog, kan sertifisering settes i gang. Sertifisert tømmer kan bli tilgjengelig for Norske Skog fra begynnelsen av 1999. Norske Skogs bedrifter sikrer et godt og effektivt miljøarbeid gjennom miljøstyringssystemet ISO 14000. Et bærekraftig skogbruk krever også et styringssystem for å praktisere standarder for selve skogbehandlingen. Norske Skog arbeider derfor for skogsertifisering der ISO 14001 er styringsverktøyet, Levende Skogs standarder er miljømålene, og mulighetene for bruk av FSCs eget miljømerke er til stede for kunder som ønsker dette. Returpapiranlegg Norske Skog skal bygge et avsvertingsanlegg for returpapir ved avispapirfabrikken i Skogn. Byggestart planlegges i 1998. Anlegget vil kreve investeringer på nærmere 500 millioner kroner. De siste årene har innsamling av returpapir i Norge og Europa økt kraftig. I 1997 ble det samlet inn omkring 240 000 tonn brukte aviser og andre trykksaker i Norge. Dette er dobbelt så mye som i 1993. Det høye innsamlingsnivået gjør at Norske Skog velger å bygge et anlegg som er betydelig større enn tidligere planlagt. Anlegget skal gjenvinne ca. C M Y K

MILJØREGNSKAP 1997 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 13 170 000 tonn returpapir pr. år. Et avsvertingsanlegg fjerner trykksverten fra trykksakene, slik at trefibrene kan brukes på nytt til produksjon av papir. Returpapiret vil erstatte vel 300 000 kubikkmeter granvirke. De siste årene har importen av virke til Norske Skog Skogn økt mye, utover de vanlige leveranser fra Sverige. Det er i hovedsak dette importvirket som blir erstattet av returpapir. Dermed sparer man miljøet for transportbelastning, og reduserer transportkostnader. Norske Skog vil i løpet av første kvartal 1999 ferdigstille et nytt returfiberanlegg og en ny papirmaskin i Golbey i Frankrike. Når anleggene i Golbey og Skogn er ferdige, vil Norske Skog sannsynligvis være den nest største bruker av returpapir i europeisk trykkpapirindustri. Konsernet vil da ha en total kapasitet for gjenvinning av returpapir på omkring 850 000 tonn pr. år ved fabrikkene i Norge, Frankrike, Østerrike og Den tsjekkiske republikk. Status 1997 Den totale produksjonen ved Norske Skogs papirfabrikker var i 1997 på to millioner tonn. Dette er en økning på 16 prosent siden 1995. Den kraftige produksjonsøkningen de siste årene har ikke medført sterkere uttak av ny skog. Den største økningen er på returpapir, som har økt sin andel fra 9 prosent i 1995 til 16 prosent i 1997. Stående skog i Norge (fordobling siste 75 år) Mill. m 3 600 400 200 1925 1950 1975 2000 Kilde: Norsk institutt for jord og skogkartlegging Bruk av returpapir i papirfabrikkene Forbruk av råstoff i papirfabrikkene (i 1.000 tonn) 2000 850 1500 1000 294 323 38% 500 147 9% 16% 16% 95 96 97 2000 0 95 96 97 Forbruk i 1000 tonn % av produksjonen Tremasse Sulfatmasse Returpapir Leire K Y M C

14 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 MILJØREGNSKAP 1997 Energi Skogindustrien er en energiintensiv industri. Til tross for høy energigjenvinning og bruk av biobrensel, får vi ikke dekket hele vårt energibehov kun ved hjelp av fornybare energikilder som vannkraft og biobrensel. Energiinntak og generering Energiinntaket i fabrikkene i 1997 var ca. 7200 GWh fordelt på: elkraft 4800 GWh fossile brensler 2000 GWh innkjøpte biobrensler 400 GWh I tillegg ble det generert: 3000 GWh fra egenprodusert biobrensel og 1200 GWh fra energigjenvinning Energiinntaket økte med nesten tre prosent fra 1996 til 1997. Dette er lavere enn produksjonsøkningen. Innen område Papir, som står for ca. 90% av energiinntaket, økte produksjonen med syv prosent mens energiinntaket økte med i underkant av tre prosent. Elkraft Prosessene for fremstilling av tremasse, som er hovedkomponenten i avis- og magasinpapir, krever mye elektrisk energi og denne står for 68 prosent av energiinntaket i fabrikkene. Det totale inntaket av elektrisk energi i Norske Skog økte med syv prosent fra 1996 til 1997. Dette reflekterer produksjonsøkningen i avis- og magasinpapir. All produksjon i Norge er basert på ren og fornybar vannkraft. Ved Norske Skog Bruck er energiforsyningen basert på bedriftens eget gassverk, hvor overskuddsvarmen fra elektrisitetsproduksjonen blir anvendt som prosessvarme. Dette gir en meget høy utnyttelse av energiinnholdet i gassen. En vesentlig del av den elektriske kraften som brukes i Norske Skog Golbey, er atomkraft. Fossilt brensel Det har vært en nedgang på syv prosent i forbruket av fossilt brensel fra 1996 til 1997, til tross for økt produksjon. Dette kommer i første rekke av bedre utnyttelse av eget biobrensel. Salget av Sande Paper Mill hadde også betydning for dette. Bioenergi Norske Skog er Norges klart største produsent av bioenergi. Den totale produksjonen av bioenergi var ca. 3400 GWh i 1997, hvorav 90 prosent kom fra egenprodusert biobrensel og 10 prosent fra innkjøpt biobrensel. Det egenproduserte biobrenselet består av bark, annet vedavfall, slam fra rensing av avløpsvann, slam fra avsverting av returpapir og vedmateriale som er igjen i brukt kokevæske fra fremstilling av sulfatmasse. Når det gjelder generering av energi fra egenprodusert biobrensel, har det vært en økning på 10 prosent fra 1996. Dette kommer av mer effektiv utnyttelse av eget avfall, bl.a. gjennom investeringer i nye fyrkjeler. Energigjenvinning Ved produksjon av tremasse rives vedfibrene fra hverandre enten ved maling av flis i såkalte raffinører, eller ved sliping av trestokker. Begge prosessene krever mye elektrisk energi. I de fabrikkene som bruker raffinører er det innført en teknologi som gjør det mulig å gjenvinne damp som dannes i prosessen. Gjenvinningen utgjør i gjennomsnitt 27 prosent av inntaket av elektrisk energi i disse fabrikkene. Kraftvarmeverk Norske Skog, Elkem og Statoil har gått sammen om prosjektet Industrikraft Midt-Norge, og planlegger å starte et kraftvarmeverk basert på naturgass fra Haltenbanken. Planen er å legge en gass-rørledning fra Tjeldbergodden til Fiborgtangen i Nord-Trøndelag, og å bygge et kraftvarmeverk i tilknytning til papirfabrikken på Skogn. Anlegget vil dekke 35 prosent av det fremtidige kraftbehovet for Norske Skog og Elkems fabrikker i Norge. Kraftverket vil legge grunnlaget for en omfattende industriutbygging i Midt- Norge. C M Y K

MILJØREGNSKAP 1997 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 15 Anlegget vil produsere både kraft og varme. Spillvarme vil bli benyttet i papirfabrikken, og dermed blir utnyttelsen av gassen meget effektiv. Skogn er av flere grunner en tilnærmet ideell lokalisering for et kraftvarmeverk: Integrasjon med papirfabrikken gir høy effektivitet (virkningsgrad på omkring 65 prosent) Kort avstand fra gassfeltene på Haltenbanken gir minimale overføringstap Små overføringstap fra kraftverk til kraftforbruker Gassrørledning til Trondheim gir store muligheter for gassbruk med miljøgevinst Kombinasjon med bioenergi kan gi miljøfordeler Det legger grunnlag for en industrireising i et næringssvakt fylke Norge har et stigende underskudd på elektrisk kraft. Det betyr at vi enten må øke vår egen produksjon, eller øke importen fra utlandet. I dag er det ofte kullkraft som blir importert. Selv om et gassbasert kraftvarmeverk vil øke utslippene av CO 2 og NOx i Norge, vil naturgass som energikilde kunne erstatte produksjon av mer forurensende kullkraft. Naturgass gir betydelig lavere utslipp enn annet fossilt brensel, og betraktes derfor som miljøvennlig i Europa. Kraftvarmeverket vil ha mindre enn halvparten av CO 2-utslippet fra et tilsvarende kullkraftverk. Det arbeides med konkrete tiltak for ytterligere utslippsreduksjoner i regionen. Planene inkluderer gassledning til Trondheim, lokal bruk av gass og varme i Innherred, redusert oljebruk i Skogn og mulighet for effektiv utnyttelse av bioenergi til erstatning for kull. Det utredes også et prosjekt for skogplanting som kan øke bindingen av CO 2. Norske Skog er Norges klart største produsent av bioenergi. Norske Skog Skogn alene vil årlig kunne utnytte 350 GWh bioenergi fra bark og bioslam. Dersom hele papirfabrikkens varmebehov dekkes med spillvarme fra kraftvarmeverket, vil energiutnyttelsen øke. Samtidig kan bioenergien som i dag benyttes ved fabrikken, frigjøres til andre formål. Spillvarme fra kraftverket kan da brukes til å tørke bioslammet, og dermed øke brennverdien til 450 GWh. Energiinntak GWh 8000 7000 6000 Energi generert GWh 8000 7000 6000 Energiinntak, fordeling på energikilder i 1997 Fossile brensler 27% Innkjøpte biobrensler 5% 5000 5000 4000 4000 3000 2000 3000 2000 Elkraft 68% 1000 1000 0 95 96 97 0 95 96 97 Elkraft Fossile brensler Fra egenprodusert biobrensel Fra energigjenvinning Innkjøpte biobrensler K Y M C

16 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 MILJØREGNSKAP 1997 Produksjonsprosessen Norske Skog er en av de ledende produsenter av avispapir og magasinpapir i Europa. De seneste årene er det gjennomført omfattende miljøtiltak ved alle fabrikkene. Siden 1990 er de som den gang var ansett som de viktigste utslippene til vann (KOF og AOX) redusert med over 75 prosent for KOF og 95 prosent for AOX, regnet pr. tonn produkt. Aske 12% Avfallsmengde i 1997, 445.000 tonn Annet 15% Spesialavfall 0,05% Disponering av avfall tonn 450.000 400.000 350.000 300.000 250.000 200.000 150.000 100.000 50.000 0 96 Bark 45% Slam 28% 97 Utslipp til vann De viktigste og mest fokuserte utslipp fra Norske Skogs fabrikker er utslipp til vann fra masse- og papirfabrikkene. Avløpsvannet inneholder faste og oppløste organiske og uorganiske forbindelser. Den faste delen består av fiber og barkpartikler, og i noen tilfeller av uorganiske, tungt oppløselige forbindelser. De løste forbindelsene består i hovedsak av vedsubstans som løses ut i vannet og eventuelle rester av kjemikalier som er blitt tilført i prosessen. Alle utslipp til vann er blitt betydelig redusert de siste årene. Forbedringene siden 1996 skyldes i første rekke salget av Sande Paper Mill. KOF-utslippene regnet pr. tonn produkt er blitt redusert med 18 prosent siste år, og med 40 prosent i forhold til 1995. Utslippene i 1997 var i gjennomsnitt 18 kg pr. tonn produkt. Når det gjelder SS, er disse utslippene redusert med 19 prosent siste år, og med 29 prosent siden 1995. Det gjennomsnittlige utslippet av SS var i 1997 på 1,7 kg pr. tonn produkt. Fosforutslippene viser samme utvikling. De er redusert med 27 prosent siste år. Alle fabrikkene ligger innenfor utslippskravene, med unntak av enkelte overskridelser av korttidsgrenser for noen av fabrikkene. Utslipp til luft Utslipp til luft er i første rekke støvutslipp og utslipp av SO 2. Alle fabrikkene har, eller er i ferd med å installere, utstyr for rensing av støv fra røykgassene. Utslipp av SO 2 skjer i hovedsak fra de fabrikker som benytter svovel som kokekjemikalie for fremstilling av masse (Norske Skog Tofte), og fabrikker som benytter fossile brensler. Brenning av både fossilt og biologisk brensel gir i tillegg utslipp av NOX. Utslippene av SO 2 og NOX fra Norske Skogs fabrikker er relativt små, og under konsesjonskravene. Det har vært en kraftig reduksjon av SO 2 -utslippene siste år. Utslippene er redusert med 38 prosent, fra 0,7 kg/tonn i 1996 til 0,4 kg/tonn i fjor. Dette skyldes i første rekke salget av Sande Paper Mill, som bl.a. benyttet kull med høyt svovelinnhold som brensel. Det relative CO 2 -utslippet fra fossile brensler er redusert med ca. 20 prosent fra 1996 til 1997. Fra 1995 til 1996 var det en kraftig økning i utslippene av CO 2 som følge av oppkjøpet av Bruck. Bruck benytter i hovedsak kull og gass som energikilde. Avfall Ved fremstilling av masse og papir genereres ulike typer og mengder avfall. Den største avfallsmengden utgjøres av bark og slam fra renseanlegg. Andre avfallsprodukter er treavfall, emballasje, oppsop fra tømmertomter, aske fra forbrenning, samt noe spesialavfall som oljeavfall, løsemidler etc. Norske Skog ønsker å minimere avfallsproduksjonen ved å sette inn tiltak der hvor avfallet oppstår. Deretter skal det gjennomføres kildesortering, slik at avfallet i størst mulig grad skal kunne resirkuleres og gjenvinnes, f.eks. for energiproduksjon. Restavfall som gjenstår skal forsøkes disponert på annen måte. Målet er størst mulig gjenbruk og utnyttelse og minst mulig deponering. Avfallsproduksjonen fra Norske Skog har økt. Dette skyldes bl.a. at vi har investert i nye renseanlegg som medfører større mengder slamavfall. Den totale avfallsproduksjonen var i fjor på 445.000 tonn. Hoveddelen av dette var slam og bark. Spesialavfall står for 0,05 prosent av avfallsproduksjonen. Deponi Landbruk Brenning Sementindustri Salg Fotnote: For definisjon av utslippsparametre og effekter på miljøet vises til ordlisten. C M Y K

MILJØREGNSKAP 1997 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 17 Utslipp Gjennomsnittelige utslipp pr. tonn produkt fra masse- og papirfabrikkene Komponent Måleenhet 1995 1996 1997 Til luft SO 2 kg/tonn 0,5 0,7 0,4 CO 2 kg/tonn 82 218 176 Til vann Avløpsvann m 3 /tonn - 21 19 AOX* kg/tonn 0,14 0,15 0,17 KOF kg/tonn 30 22 18 SS kg/tonn 2,4 2,1 1,7 Fosfor kg/tonn 43 40 29 * gjelder kun Norske Skog Tofte, er ikke relevant for de andre fabrikkene Steti som ble kjøpt 1 nov. 1997 er ikke tatt med. UTSLIPP FRA PRODUKSJONSENHETENE I 1997 Område Fiber og Papir Utslipp til luft Utslipp til vann Produksjon Støv SO 2 ** Fossilt CO 2 ** KOF SS Fosfor AOX (tonn/år) (mg/nm 3 ) (tonn/år) (tonn/år) (tonn/døgn) (tonn/døgn) (kg/døgn) (tonn/døgn) Utslipp Utslipps- Utslipp Utslipps- Utslipp Utslipp Utslipps- Utslipp Utslipps- Utslipp Utslipps- Utslipp Utslipps- Fabrikk 1997 1997 krav 1997 krav 1997 1997 krav 1997 krav 1997 krav 1997 krav Område Fiber: Norske Skog Tofte 340.008 92/33/33* 150 432 1.500 66.900 28,3 57,0 2,0 4,0 78,0-0,17 2,0 Norske Skog Folla 91.000 200 200 2,0-1.600 6,7 18,0 0,1 0,5 22,8 - - - Område Papir: Norske Skog Saugbrugs 502.237 2,4 30 170-31.900 10,1 25,0 1,1 3,2 15,0 18,0 - - Norske Skog Bruck 323.964 1 50 100-300 - 264.500 1,7 2,9 0,2 0,4 7,0 - - - Norske Skog Hurum 28.546 - - 13-10.740 0,6-0,4 0,5 0,5 - - - Norske Skog Skogn 513.249 6,8 50 27 400 7.700 54,4 71 5,2 5,5 41 - - - Norske Skog Follum 335.282 42 50 127-23.900 16 22 1,9 2,5 10,2 12 / 10**** - - Norske Skog Golbey 243.381 5,2 30 42 60 15.300 1,6 3,0 0,01 0,6 14 - - - Norske Skog Steti*** fra 1. nov. 17.000 - - - - - - - - - - - - - * tre forskjellige utslippskilder ** beregnet fra forbruk av fossile brensler (og utslipp av prosess SO 2 i Tofte) *** Stetis utslipp til luft og vann inngår i de totale utslippene fra industriområdet og måles ikke separat **** nytt krav på 10 fra 1/7 97 Byggevareindustrien Utslipp til luft Produksjon Støv (mg/nm 3 ) SO2 (tonn/år) Fabrikkk 1997 Utslipp 1997 Utslippskrav Utslipp 1997 Utslippskrav Forestia Van Severen (Skurlast m 3 ) 246.000 135/124* 200 - - Forestia Numedal (Skurlast m 3 ) - 194 - - Forestia Sokna (Skurlast m 3 ) 131.715 107 200 - - Forestia Våler (Skurlast m 3 ) 142.200 93 200 - - Forestia Østerdalen (Skurlast m 3 ) 79.877-200 - - Forestia Langmoen (Skurlast m 3 ) 84.820-250 - - Forestia Agnes (Sponplater m 3 ) 115.000 131/85 150/100 26,4 - Forestia Kvam (Sponplater m 3 ) 37.530 118 150 5,0 35,0 Forestia Braskereidfoss (Sponplater m 3 ) 215.302 9 40 2,3 12,0 Norske Skog Flooring Lyngdal (Laminat - m 2 ) 2.500.000 15 30 6,8/0,5* 55,5/2,5 Brumunddal (Parkett - m 2 ) 1.420.000 1 50 - - * to forskjellige utslippskilder K Y M C

18 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 MILJØREGNSKAP 1997 Transport Til og fra Norske Skogs fabrikker ble det transportert ca. tre millioner tonn masse og papir, og syv millioner m 3 tømmer og trevarer med bil, båt og jernbane i 1997. Bedre utnyttelse av transportkapasiteten er både god økonomi og god økologi. Norge er et land med store transportavstander, samtidig som vi geografisk ligger i utkanten av det markedet vi skal betjene. Avstanden til de store europeiske markedene er ofte dobbelt så store for oss som for konkurrentene på kontinentet. I tillegg gjør dårlige norske veier og ujevn veistandard at transportkostnadene økes ytterligere. Norske Skog kjøpte transporttjenester for nærmere to milliarder kroner i 1997. Dette utgjorde ca. 15% av våre samlede driftskostnader. Det er et ønske å flytte en større del av transporten fra vei til bane. Norske Skog er NSBs største kunde for godstransport, og står i dag for ca. 20 prosent av all norsk godstrafikk på bane, utenom malmtransporten på Ofotbanen. Valg av transportløsninger avhenger av flere faktorer, ikke minst av bedriftenes beliggenhet. Andre viktige faktorer er kundebehov, økonomi og miljø. Omlastinger er tidkrevende og kostbart, og forsøkes derfor i størst mulig grad å unngås. Det legges ned et vesentlig arbeid i å finne de mest rasjonelle og kostnadseffektive transportveiene. TRANSPORT TIL FABRIKKENE Virke (6 mill. fm 3 ) Masse/returpapir (0,5 mill. tonn) Båt 29% Bil 53% Jernbane 30% Båt 8% Bil 61% Jernbane 18% TRANSPORT FRA FABRIKKENE Masse/papir (2,4 mill. tonn) Trelast/plater/laminat/parkett (0,9 mill m 3 ) Båt 55% Bil 30% Jernbane 24% Båt 8% Bil 68% Jernbane 15% C M Y K

Produkter MILJØREGNSKAP 1997 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 19 Papir- og treprodukter er i utgangspunktet miljøvennlige produkter. Miljøutfordringen dreier seg først og fremst om håndtering av avfallet etter endt bruk. Alle Norske Skogs produkter er fremstilt av tre eller trefiber. Produktene er i stor grad nødvendighetsgoder. Riktig bruk av produktene fører ikke til helseskader eller skader på miljøet. Tilsettingsstoffer som brukes i fremstillingen er i liten grad giftige. De viktigste tilsettings- og fyllstoffer i vår produksjon av papir og masse er leire, fargestoff og blekekjemikalier. Vi benytter ikke klor til bleking, men klordioksid, hydrogenperoksid og oksygen. Ingen av disse medfører skadelige effekter i ferdige produkter. Papirproduktene har gode bruksegenskaper og kan gjenvinnes eller benyttes i produksjon av bioenergi etter bruk. Papir kan brytes ned i naturen uten skade, men nedbryting i avfallsanlegg uten tilgang på oksygen kan medføre dannelse av klimaskadelig metan. Byggevarer av tre har svært gode miljøegenskaper. De fleste konkurrerende materialer er basert på ikke-fornybare materialer, mens tre er en fornybar ressurs. Den lave vekten medfører samtidig mindre transportbelastning. Trykkimpregnerte materialer utgjør ca. to prosent av Norske Skogs produksjon av trelast. Materialene er behandlet med kjemikalier for å hindre råte, og medfører ingen fare ved normal bruk. Etter bruk må de deponeres ved godkjente avfallsanlegg. Miljøgodkjente produkter Norske Skog Hurum leverer svanemerkede produkter til grafisk bransje. Kriterier som settes er bl.a. utslipp til luft og vann. Godt miljøarbeid og bærekraftige produksjonsprosesser har også medført at Norske Skog kan levere avispapir til svanemerkede aviser i Sverige. Takplater fra Braskereidfoss er miljømerket siden 1993. Dette har gitt god markedseffekt i Danmark og Sverige. K Y M C

20 NORSKE SKOG MILJØRAPPORT 1997 MILJØREGNSKAP 1997 Kontroller Foruten å bli kontrollert av nasjonale forurensningsmyndigheter, gjennomfører Norske Skog egne kontroller for å sikre at systemene i henhold til internkontrollforskriften, ISO 14001 og EMAS, er etablert og etterleves. Det er ikke registrert alvorlige avvik ved noen av selskapets fabrikker i 1997. I tabellen er det satt opp en oversikt over fabrikkene i Norge som ble kontrollert av myndighetene i 1997. Det er også angitt eventuelle avvik fra lover og forskrifter som ble avdekket i kontrollen. Alle avvik er rettet opp eller avklart i forhold til SFT, med unntak for Folla, som har påklaget SFTs konklusjoner. Norske Skogs fabrikker i utlandet har hatt følgende kontroller: Norske Skog Golbey ble kontrollert tre ganger i 1997 av lokale myndigheter. Det ble ikke funnet avvik ved noen av kontrollene. Norske Skog Bruck hadde to kontroller av renseanlegg og en generell kontroll ( Government Inspection ). Det ble ikke funnet avvik ved noen av kontrollene. Norske Skog Steti ble kontrollert en gang av tsjekkiske myndigheter. Mindre avvik ble funnet. Disse er rettet opp. Akutte hendelser Norske Skog Saugbrugs hadde i oktober et uhell med utslipp av svoveldioksid til elven Tista, noe som medførte fiskedød. Dette ble innrapportert til SFT. Årsaken var at svoveldioksid absorbert i vann ble sluppet ut i for høy konsentrasjon til elven. Den normale rutinen er at gassene absorberes i vann og fortynnes til et ufarlig konsentrasjonsnivå. I dette tilfellet var det ikke tilstrekkelig fortynning. For å forhindre slike uhell er nå et anlegg for å nøytralisere svoveldioksiden før utslipp til vann under bygging. Kontroller i norske bedrifter i 1997 Produksjonsenhet Dato Avvik fra lover og forskrifter Norske Skog Skogn 4-7/3 Oljetanker ikke tilstrekkelig sikret Kvalitetssikring av data til SFT mangelfull Mangelfull analyse av spillolje Brunt emballasjepapir ikke leverert til gjenvinning Mindre brudd på forskrift om spesialavfall Beredskapsøvelse ikke gjennomført som meldt til SFT Norske Skog Follum 10/11 Rapport foreløpig ikke mottatt (Inspeksjon pga. naboklage vedr. støvutslipp) Norske Skog Saugbrugs 2/10 Uhell med for stort SO2-utslipp til vann Norske Skog Tofte 18/9 Tank for mellomlagring av terpentin er ikke godt nok sikret for utslipp til Oslofjorden Norske Skog Folla *) Uke 50 Bedriftens internkontroll har noen mangler Bedriftens deponering av slam er ikke tilfredsstillende Bedriften har ikke tilstrekkelig kontroll av ledningsnettet Bedriften har jevnlig utslipp av prosessavløpsvann til resipient via et nødoverløp Styringsverktøyet for renseanlegget er ikke tilfredsstillende Støymålinger er ikke gjennomført i 1997 (ekstern) Forestia 13-16/10 Det er ikke gjennomført en dokumentert risikoplanlegging mht. Braskereidfoss ytre miljø Bedriften brenner mindre mengder oljeinfisert flis i eget fyringsanlegg Bedriften har urenset utslipp til luft (dette var tilfeldig pga. utkobling av renseanlegg) Norske Skog Flooring Lyngdal 15/7 Ingen *) Folla er ikke enig i SFTs konklusjoner og har påklaget dette. C M Y K