FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS SENTRALBLOKKEN (AUDITORIET) LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN 2014
2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Haukeland Universitetssjukehus Bygningens navn Sentralblokken Kommune 1201 / Bergen Gnr/Bnr 161/15 Bygningsnummer (Matrikkelen) 139792076 Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Eiers bygningsnummer 030 Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1973-1983 Vernestatus Verneklasse 2, bevaring Verneomfang Auditorium, del av interiør Reguleringsstatus Ikke registrert
3 Innhold side 1. Vern 3 1.1. Formelt grunnlag for vern 3 1.2 Kulturminnemyndighet 3 1.3 Omfang av fredning 3 1.4 Reguleringsstatus 3 2. Historikk og vernevurdering 4 2.1. Bygningshistorikk 4 2.2. Verneverdi 4 2.3. Formål med vernet 4 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 5 3.1. Bygningsbeskrivelse 5 3.2. Vedlikehold 5 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi 7 4.1. Interiør, Hovedauditorium 8 5. Saksbehandlingsrutiner 13 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningens Hovedauditorium i verneklasse 2 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. 1.2. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold. 1.3. Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens hovedauditorium. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. 1.4. Reguleringsstatus Ikke registrert.
4 Tegning 1. Haukeland sykehus, Sentralblokken, Hovedauditorium. 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i perioden 1973-1983 og ble tegnet av Arkitektfirmaet Krohn og Hartvig Rasmussen. Bygningen er oppført som en kombinasjon av lavblokk i tre etasjer og høyblokk i opp til sju etasjer. Total areal er 125 tusen kvadratmeter. Auditoriet med forgang, garderobe og amfi er fredet. 2.2. Verneverdi Auditoriet er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på lokale for undervisning og forskningsformidling ved et av landets største universitetssykehus. 2.3. Formål med vernet Auditoriet er opp ført i 1983 og har svært tidstypisk interiør. Haukeland er av stor betydning som nasjonal undervisnings- og forskningsinstitusjon, noe som tydelig vises i størrelsen og detaljeringen av auditoriet. Vernet omfatter auditoriet i sin helhet med inngangsparti, garderobe, birom og amfi. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
5 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er dominerende ved Haukeland sykehus i dag. Auditoriet omfatter forgang, garderobe og amfi. Inngangsdørene er to-fløyete med glassfelt, linoleum og kantlister av bøk. Veggene har stående grønnmalte profiler. Himlingen har dels panel i lutet furu, dels hvitmalte plater, med smale overlysvinduer. Gulvbelegget er hovedsaklig grå vinyl. 3.2. Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk.
6 INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg / utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel.
7 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Oversiktsbilde, Auditorium
8 Interiør Auditorium Tegning 2 Hovedauditorium Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Trepanel med innfelt belysning, blå stålkonstruksjoner mot bakvinduer og spotlights i røde tuber.
9 Vegger Gulv Dører Vinduer Glassfiberstridekkete plater, loddrette limegrønne plater og vannrette burgunderfargete. Mosegrønne i front, trolig opprinnelig. Vegg-til-vegg-teppe og vinyl-tepper. Vinyl på trinnene. Inngangsdører i form av dobbeltdører med innfelte sirkelformete glasspartier, kledt i linoleum og med kantlister av bøk. To dobbeltdører i frontveggen. Smale overlysvinduer i himling. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere, f eks ved fargeundersøkelse. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. I forbindelse med neste oppussing bør gulvet tilbakeføres til originalt gulvmateriale, hvis dette er mulig å dokumentere. Det skiftes ut med tilsvarende hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesetting må også ses i sammenheng med overflatebehandlingen i rommet for øvrig. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på dører tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere, f eks ved fargeundersøkelse. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Annet Amfiet har polstrete klappstoler i blåfiolett tekstil, stålbeslåtte sidekanter, lys i trappene med messing, elokserte gelendere og sotet glass i brystning og nederst.
10 Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Smale overlysvinduer i himling. Foto 2 Karakteristiske inngangsdører med sirkelformete glasspartier og et inngangsparti med tidstypiske tubeformete røde taklamper. Foto 3
11 Rødmalte dobbeltdører i frontveggen. Foto 4 Blåfiolette stoffkledde klappstoler og vinylteppebelegg i trappen er verneverdige. Foto 5
12 De loddrette panelpartiene på veggene er i dag limegrønne, men bør fargeundersøkes før neste oppussing. Hvis det er mulig å dokumentere opprinnelig overflatebehandling så bør tilbakeføring gjennomføres. Foto 6 Tubeformete taklamper i inngangspartiet er tidstypiske og verneverdige. Foto 7 ** Registreringene som er gjort for bygningens interiør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse.
13 5. Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling med underliggende seksjoner (Bygg, VVS, Maskin, Elektro, Transportteknikk) som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg. De ansatte i Teknisk avdeling skal være godt kjent med vernestatus for de aktuelle bygningene, og vet at det må innhentes nødvendige tillatelser for arbeider som berører vernede arealer igangsettes. Helse Bergens Prosjektkontor som primært gjennomfører større byggeprosjekter er også godt kjent med hva som er vernet. Entreprenører/håndverkere som engasjeres skal alltid gjøres kjent med hva som er vernet, og hva det konkret innebærer. Saksgang Hvert år lages det planer for ulike investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, bygg, VVS, brann etc). Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan- og budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige ut fra vernestatus, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal kulturminnefaglige råd innhentes for avklaring. Når det er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i dialog med helsesektorens kulturminnefaglige rådgivere (Sykehusbygg HF). Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Helse Bergen sender deretter søknaden med tiltaks-beskrivelsen til Sykehusbygg HF for vurdering med kopi til Helse Vest RHF. Sykehusbygg HF vurderer søknaden, konsulterer om nødvendig det interregionale nettverket, og oversender sin anbefaling til Helse Vest RHF. Helse Vest fatter sin beslutning og avgjør søknaden. Dersom tiltaket faller inn under plan- og bygningsloven må tiltaket dernest sendes som ordinær byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn, og at bestemmelsene i forvaltningsplanen følges. En må sikre at involvert personell og firma har nødvendig kulturminnefaglig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Og ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultat dokumenteres fullt ut.. ( denne rutinen gjelder bygg som ikke er tegnet inn i bevarings-/hensynssone i eksisterende reguleringsplan)