Seksuelle overgrep mot barn og unge Dei ulike instansane si rolle i høve avdekking og behandling av seksuelle overgrep Ansvarsfordeling mellom kommunale instansar og spesialisthelsetjenesten Inge Nordhaug 17.03.2012 inge@nordhaug.no 1
Seksuelle overgrep Statens Barnehus Ålesund Gratulerer! i presentasjonen vil eg legge inn det kommande barnehus si rolle i rollefordeling av oppgåver. 17.03.2012 inge@nordhaug.no 2
denne dagen Sjå seksuelle overgrep som ein del av spektret av barn med vanskar fordi dei ikkje har det greitt heime sjå det i lys av omsorgssvikt generelt og vald spesielt 17.03.2012 inge@nordhaug.no 3
Denne dagen Kva er seksuelle overgrep? Kva skader gjev det? Kva er bra tiltak og behandling? Kva skal kven gjere? Handlingskompetanse 17.03.2012 inge@nordhaug.no 4
SO mot barn i straffeloven Seksuelt krenkende eller uanstendig atferd Seksuell handling Seksuell omgang med barn 17.03.2012 inge@nordhaug.no 5
Sosialpsykologisk definisjon En handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til Handlingen krenker barnets integritet Den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon Handlingen baserer seg primært på den voksnes behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen eller er ulovlig NB: Barn som krenker barn! 17.03.2012 inge@nordhaug.no 6
Mørke, stille, ingen augekontakt stereotypid ritualisert interaksjon den kjente vert den andre trussel Intro ritual passord Exit ritual Lineær samtale Det vanntette skott 17.03.2012 inge@nordhaug.no 7
psykisk helse = sårbarhet x stress beskyttelse (G. W. Albee, 1982) 17.03.2012 inge@nordhaug.no www.rvts.no 8
ACE study 9 punkt velkse opp (før 18) i hushold med: Fysisk mishandling Psykisk mishandling (emosjonell) Seksuelle overgrep Alkohol eller narkotika misbruk Et familiemedlem i fengsel Noen som er kronisk deprimert, sucidal, institusjonalisert eller psykisk sjuk Mor utsett for vold En eller ingen biologisk forelder Emosjonell eller fysisk omsorgssvikt www.acestudyorg.com 17.03.2012 inge@nordhaug.no 9
17.03.2012 inge@nordhaug.no 10
Ha i bakhodet hjernens 3 lag Overlevelseshjernen (Hjernestammen) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex) 17.03.2012 inge@nordhaug.no www.rvts.no 11
Hos spedbarn i våken tilstand: 250 000 oppkoplinger i timen! 17.03.2012 inge@nordhaug.no www.rvts.no 12
Jeg er på et foredrag Det var nok ment som et pedagogisk virkemiddel. Falsk alarm! Stressrespons systemet Trussel! Prefrontal cortex Hippocampus Jeg vet fra før at slanger ikke utgjør noen trussel så lenge de er på et bilde Amygdala HPA-aksen Utskillelse av adrenalin Fight eller flight Binyrene Utskillelse av kortisol 17.03.2012 inge@nordhaug.no 13 Dag Ø. Nordanger 2011
Kronisk PTSD Høyt beredskapsnivå Generalisering Gjenopplevelser + Trussel! Prefrontal cortex Hippocampus Redusert hippocampus og svekkede forbindelser til prefrontal cortex = Amygdala Mister tankekraften til å korrigere reaksjoner HPA-aksen Vansker med å lære at det ikke farlig lenger Ytterligere forsterket av unngåelse av påminnere Utskillelse av adrenalin Fight eller flight Binyrene Utskillelse av kortisol 17.03.2012 inge@nordhaug.no 14 Dag Ø. Nordanger 2011
Kronisk PTSD Høyt beredskapsnivå Generalisering Gjenopplevelser + Trussel! Prefrontal cortex Hippocampus Redusert hippocampus og svekkede forbindelser til prefrontal cortex = Amygdala Mister tankekraften til å korrigere reaksjoner HPA-aksen Vansker med å lære at det ikke farlig lenger Ytterligere forsterket av unngåelse av påminnere Utskillelse av adrenalin Fight eller flight Binyrene Utskillelse av kortisol 17.03.2012 inge@nordhaug.no 15 Dag Ø. Nordanger 2011
TRAUMER? Vald? Ja Seksuelle overgrep? Ja Omsorgssvikt? Ikke alltid Dataspill? Neppe Prefrontal cortex Vold og overgrep i nære relasjoner Den som skal gje trygging og lære barnet å regulere affekt, er i staden ein trussel Dobbel uheldig effekt Overstimulert stressrespons system, pluss underutviklet reguleringssystem Amygdala Hippocampus Går ekstremt lett i kamp, fllukt eller underkasting modus, og klarer ikkje roe seg ned HPA-aksen Indre representasjonar av andre som farlige Vanskar med å lære av nye erfaringar Utskillelse av adrenalin kamp, flukt eller frys Binyrene Utskillelse av kortisol 17.03.2012 inge@nordhaug.no 16 Dag Ø. Nordanger 2011
Kva er so kompleks traumatisering? Stressrespons systemet er ein firefelts motorvei med tung godstrafikk som dundrer rett gjennom landskapet + Strukturane som skal hjelpe oss å kontrollere oss sjølve, sette hendingar i sin samanheng, og integrere nye og korrigerande erfaringar, har blitt små stier Indre representasjonar av andre menneskjer som farlige (som då vanskeleg let seg korrigere) 17.03.2012 inge@nordhaug.no www.rvts.no 17
DEVELOPMENTAL TRAUMA DISORDER (foreslått inkludert i DSM-V) a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intense affekt, og klarer ikkje å roe seg ned Er hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Manglar kontakt med, og språk for, følelsar og kroppslike tilstander Har forsinka motorisk utvikling, spise og fordøyelsesvanskar b) Regulering av merksemd og ådferd Årvakne i forhold til mulige truslar, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg sjølv, risikoåtferd Dårlige strategiar for å trøste seg sjølv, for eksempel sjølvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdilaus og skammar seg over seg sjølv Er overopptatt av å bli tatt vare på, og i beredskap for å bli avvist Tar kontakt med andre på måtar som er for fysiske eller seksualiserte Er i opposisjon, og har problem med å ta andres perspektiv 17.03.2012 inge@nordhaug.no 18
Utfordringer Vekker motstand, trigger ikkje vanlig omsorgsinstinkt Sjpølvbilete og forventningar til vaksne endras sakte Barnet framkallar kjensler i oss som speiler deira eigne; Kids in stress create in adults their feelings and, if not trained, the adults will mirror their behaviour (Long & Fecser, 2000) Sårbarheit for nye overgrep, vi vil alle trenge hjelp for å klare å sje bak barnets direkte åtferd 17.03.2012 inge@nordhaug.no www.rvts.no 19
Støtte og behandling må skje i faser Det betyr at terapeutisk tilnærmingar som inneber å snakke om traumatiske hendingar ikkje er aktuelt med det første, fordi; Spesialisert behandling/terapi er uansett ikkje å anbefale før barnet er i et trygt miljø Prioritet 1 Barnet må få en relasjon til minst én omsorgsfull voksen som verkelig bryr seg. Kan være nok til at det går bra! - Prioritet 2 Barnet må stabiliserast, først utvikle sin evne til å regulere kjenslene sine, elles vert det stimulus overload - Prioritet 3 17.03.2012 inge@nordhaug.no www.rvts.no 20
De tre søylene for traume-informert støtte 1. 1. Trygghet 2. 2. Relasjon 3. 3. Affektregulering Howard Bath, 2008 (Barneombud i Northern Territory, Australia) 17.03.2012 inge@nordhaug.no www.rvts.no 21
Fylle på med det de fikk for lite av Bevisstheit om kjensler Påpeke kjensler framfor åtferd: Nå ser eg at du er sint! Også beskrive og påpeke egne kjensler Øve på å namngje og finne ord for kjensler Identifisere utløysarar av affekt, gjøre barnet bevisst på dei Følelsesregulering Regulere barnets kjensler med eigne, være rolig, stemmebruk Være modell for gode strategiar for å roe ned Trene på alternative strategiar når triggarar inntreff Påpeike og kreditere unntak! 17.03.2012 inge@nordhaug.no www.rvts.no 22
17.03.2012 inge@nordhaug.no 23
17.03.2012 inge@nordhaug.no 24
En modell for håndtering av bekymring SAMTALE Planlagt eller tilfeldig Otte KONSULTASJON(ER) Internt eller eksternt FORELDRESAMTALE Generelt samarbeid Innkalling og gjennomføring LØSNING Tilvising Melding ANONYM KONSULTASJON MED BARNEVERNET ANONYMT DRØFTINGSMØTE Mot kommunal gruppe, ekstern konsulent eller åpent møte VURDERING VIDAERE SAMARBEID Tiltaksplan evt. åpent møte Fleire samtalar Melding til barnevernet Samarbeid med andre Evaluering 17.03.2012 inge@nordhaug.no NYE MØTER OG EVALUERING 25
Ulike utfordringar Haldningar Bagatellisering oftast vald og omsorgssvikt Demonisering ved seksuelle overgrep For helsetenesta For spesialisthelsa For barnehagar For skular For barnevern For politi For rettssystem 17.03.2012 inge@nordhaug.no 26
Strafferett-Sivilrett Strafferett Brot på love Staten fornerma Utsett er vitne med nokre rettar All tvil skal komme tiltalte til gode Mistenkte er rettssubjekt Må være bevist Sivilrett Erstatning Barnevern Barnelov m. fl. strid mellom partar vektast likt mellom desse Må være sannsynleg 17.03.2012 inge@nordhaug.no 27
Lov om barnehager 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer. 17.03.2012 inge@nordhaug.no 28
Lov om helsepersonell 33. Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. 17.03.2012 inge@nordhaug.no 29
139. Ny paragraf om avvergje Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge mytteri, krigsforræderi, spionasje eller forbund om rømning etter militær straffelov eller en forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs (div +) 192, 193, 195, 197, 199, 200 annet ledd, 217, 219, 223 annet og tredje ledd, 225, 229 annet og tredje straffalternativ, 231, 233, 233a, 234, 242, 243, 267, 268 eller 269 eller følgene av en av disse handlingene. Ved forbrytelse mot 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Medvirkning straffes på samme måte. Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd. På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytels såfremt dette var ham mulig. 17.03.2012 inge@nordhaug.no 30
5 trinn Stoppe overgrep Styrke svak foreldrerelasjon Innrømmende fakta frå overgripar Familiestruktur; vaksne og barn Vaksne sin konflikt 17.03.2012 inge@nordhaug.no 31
barnehagar, skular, helsestasjonar, tannhelsa og andre for eksempel BUP skal være merksame. finne ut og melde når dei skal. vald og seksuelle overgrep skal til barnevernet utanom foreldre sin kunnskap Tilvising til annan instans kan ofte være kamuflering 17.03.2012 inge@nordhaug.no 32
Barnehuset Kompetansemiljø Sak skal være meld til politiet Ei dør til alle tenester Samrådsmodell Oppfølging ei tid og innslusing i det ordinære hjelpesystem Problem barnevernet sin plass politiet som regissør? Forskingsresultat USA Island no i Noreg 17.03.2012 inge@nordhaug.no 33
avdekke/terapi Terapi har mykje å lære frå den eksponering som ligg i den avdekkande samtale Terapi kan være antiterapeutisk når underliggande hendingar ikkje vert avdekke 17.03.2012 inge@nordhaug.no 34
snakkast det dårleg med barn? Liv Gjems P2 akademiet profesjonell samtale utviklingsstøttande samtale 17.03.2012 inge@nordhaug.no 35
i barnehage matriell teikning dukke rollespel måltid tur 17.03.2012 inge@nordhaug.no 36
Dilemma Barn med dårleg språk Barn som er førspråkleg Barn som er tospråkleg 17.03.2012 inge@nordhaug.no 37
Når er det trong for avdekkande samtalar når barn på ulike måtar gjev signal om at dei har det vanskeleg når signalene gjør oss bekymra vi vil at barnet skal fortelje oss om konkrete erfaringar og opplevelsar dei kan ha hatt 17.03.2012 inge@nordhaug.no 38
Signal kan være på bakgrunn av: noko barnet har sagt noe barnet har vist utagering tilbaketrekking seksualisert åtferd 17.03.2012 inge@nordhaug.no 39
Seksualisert ådferd Stoppe utagering mot barn og vaksne og seie: - kvar har du lært det? - har du sett nokon andre gjere slikt? - er det nokon som gjer sånn mot deg? - kven? korleis var det å være deg då? 17.03.2012 inge@nordhaug.no 40
Kvifor snakkar vi ikkje med born om vanskelege ting? Synet på barns truverde Etiske begrunningar Vaksne beskytter seg sjølv Vaksne trur dei beskytter borna Kulturen sitt tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldre sine reaksjonar Øydelegge for eventuell etterforsking 17.03.2012 inge@nordhaug.no 41
Kvifor fortel ikkje born om overgrep? Minnet om overgrepa er avspalta eller uvirkeleg Barnet fryktar den voksne sine reaksjonar Barnet frykter konsekvensar av å fortelje Dei er redde for ikke å bli trudd, hjulpe eller forstått Dei føler seg forlegne, skamfulle, skuldtynga og skitne Barnet er trua Barnet forstår intuitivt at det ikkje skal fortelje Overgrepene er tabubelagt Det har ikkje skjedd noko 17.03.2012 inge@nordhaug.no 42
Hva skal til for at barn kan fortelle Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse (Tine Jensen 2005) Tillatelse (Dybsland 2010) 17.03.2012 inge@nordhaug.no 43
Følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut. Kva har skjedd? Fortell det til meg 17.03.2012 inge@nordhaug.no 44
Tekningar og andre produkt Takast vare på. Kommenterast når dei er uvanlege: - kva er det du har tegna her? - fortell meg om den tegninga - kva er dette? - kven er det du har tegna? - kva gjør og tenkjer den og den (på tegninga)? 17.03.2012 inge@nordhaug.no 45
Innledning til samtale om overgrep Ta utgangspunkt i barnet sine signal Generaliser: eg kjenner mange born som gjer/seier/skriv/har det akkurat som deg, og dei har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. eg har lurt på om du også bære på noko du ikke har turt å seie.? Snakk med barnet om hemmelighetar og redsler, og kva som hindrer barn i å fortelle. 17.03.2012 inge@nordhaug.no 46
Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmelighetar at born er redde for å bryte onde hemmeligheter at born er redde for ikke å bli trudd at born er redde for truslar at born er redde for kva som kan skje om dei fortel 17.03.2012 inge@nordhaug.no 47
Generelle prinsipp i samtalesituasjonar Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnet sine signaler Vær tilstade, nærværande og ha tid til bornet Ikkje press, - men tilrettelegg for at bornet kan fortelje Hugs: det er barnet som avdekjer, ikkje den vaksne 17.03.2012 inge@nordhaug.no 48
Metodisk tilnærming Samtalen rettes mot barnets virkelighet Samtalen er i dialogs form Samtalens hensikt er å oppnå kvalitativ/deskriptiv info i fri fortelling Samtalen er en mellom-menneskelig interaksjon Samtalen er fokusert Samtalen er ikke-ledende (kilde: Gamst & Langballe) 17.03.2012 inge@nordhaug.no 49
Kommunikasjonsmetodens innhold (Gamst & Langballe) Fasetilnærming. Struktur og spesifikk oppbygging av samtalen. Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og hemmende kommunikasjon relatert til verbale ytringer. Nonverbal kommunikasjon. Rammefaktorer (formelle og fysiske) 17.03.2012 inge@nordhaug.no 50
Kommunikasjonsmetodens faseoppbygging Kontaktetablering Innledende prosedyrer introduksjon til tema Fri fortelling Utdyping Avslutning 17.03.2012 inge@nordhaug.no 51
Fremmende og hemmende kommunikasjon Fremmende: Åpne spørsmål - imperativ form - deskriptiv form Ikke ledende - nøkkelspørsmål/referanse til tidligere utsagn Hemmende: Lukkede spørsmål - ja/nei spørsmål - årsaksorientert form - vid og generell form Ledende - ledende sp.mål til forventet svar - valgspørsmål - projisering 17.03.2012 inge@nordhaug.no 52
Fremmende og hemmende kommunikasjon Aktiv lytting - gjentagelse - bekreftelse -oppsummering Passiv lytting - overhøre - tvil/benekting - skifte av tema - press/kjøpslåing Klargjørende - sonderende spørsmål - personlig form - barnets språk - metakomm./speiling -pauser Tilslørende - utspørring - du-form - voksnes språk - flere spørsmål 17.03.2012 inge@nordhaug.no 53
Sentrale tema i samtale med barn Kongruens Posisjon Blikkontakt Stemmebruk Kroppsstilling og bevegelser Mimikk og ansiktsuttrykk Utropslyder 17.03.2012 inge@nordhaug.no 54
Rammefaktorer Den voksnes forberedelse - informasjon om barnet Fysisk tilrettelegging - innredning - hjelpemidler - tilstedeværelse 17.03.2012 inge@nordhaug.no 55
Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse Hanne Cecilie Braarud og Dag Øystein Nordange http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=154970&a=2 Developmental trauma disorder: En løsning på barnetraumatologifeltets problem? Dag Ø Nordanger, Hanne C Braarud http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=157507&a=2&s ok=1 The Multiprofessional Handbook of Child Sexual Abuse: Integrated Management, Therapy, and Legal Intervention Tillmann Furniss ISBN 978-0415055635 Routledge London 91 Avdekking av seksuelle overgrep- veier ut av fortielsen Siri Søftestad Universitetsforlag 2008 ISBN: 9788215012872 Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og unge i utfordrende livssituasjoner Anne Kirsti Ruud Gyldendal 2011 ISBN/EAN: 9788205391338 17.03.2012 inge@nordhaug.no 56
Profesjonelle barnesamtaler - å ta barn på alvor Kari Trøften Gamst Universitetsforlagt 2011 ISBN:9788215018515 Samtaler med barn 3. utgave Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner Haldor Øvreeide Cappelen 2009 ISBN: 978-82-7634-583-4 Avancerad förhörs- och intervjumetodik Sven-Åke Christianson, Elisabeth Engelberg, Ulf Holmberg ISBN13:9789127068513 Natur och kultur Traumatiska minnen Sven-Åke Christianson 2002 - Svenska - ISBN: 9789127091757 Natur och Kultur Bessel van Der Kolk i intervju om traume og yoga http://www.traumacenter.org/clients/maginside.su09.p12-13.pdf 17.03.2012 inge@nordhaug.no 57
Nokre sider å søkje på Utvalgte tema seksuelle overgrep http://www.nkvts.no/bibliotek/publikasjoner/nrsb/boka_tema_so.pdf Mammasakene: http://www.nkvts.no/bibliotek/publikasjoner/nrsb/modre_som_mistenker_incest.htm Tverretatlig samarbeid: http://www.nkvts.no/bibliotek/publikasjoner/nrsb/tverrfgl_team.pdf Veilederen om sekuelle overgrep http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00001/is-1060_1481a.pdf Barnas hus i Noreg http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/012101-080069/dok-bn.html Grooming på nett http://odin.dep.no/filarkiv/285354/horingsnotat_grooming.pdf 17.03.2012 inge@nordhaug.no 58
Litt litteratur om samtaler http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bld/bro/2006/0009/ddd/pdfv/284737- samtaler_med_sma_barn.pdf Haldor Øvreide: Samtaler med barn, Høyskoleforlaget 98, ny utgåve no Sven Åke Christensson Traumatiske minnen, Brott och minne» Avancerad avhørs och intervjuteknik (alle Natur och Kultir Madge Bray: Barnets stemme Pax forlag 93 Poppies on the Rubish Heap- ISBN 0862412943 91 Gamst og Langballe; Barn som vitner (UIO) Kari Gamst kjem med ny bok i haust Nancy Davis: Terapeutiske historier 17.03.2012 inge@nordhaug.no 59