Planbeskrivelse for PLANID - Detaljregulering for JØSSINGFJORD VITENMUSEUM - HELLEREN Sokndal kommune

Planbeskrivelse for PLANID - Detaljregulering for JØSSINGFJORD VITENMUSEUM - HELLEREN Sokndal kommune 1

18.03.16 Planforslag til 1. gangs behandling RKT Rev. Dato: Beskrivelse Utarb. Kontroll 2

Innhold 1 Bakgrunn... 5 1.1 Forslagsstiller og planlegger... 5 1.2 Eiendoms og eierforhold... 5 1.3 Bakgrunn og formål med planleggingen... 5 1.4 Utbyggingsavtaler... 6 1.5 Krav om konsekvensutredning... 6 2 Planstatus og rammebetingelser... 8 2.1 Overordnede føringer... 8 2.2 Gjeldende planer... 9 3 Planprosess og medvirkning... 12 3.1 Forhåndsvarsling... 12 3.2 Avklaringer... 13 3.3 Innspill til forhåndsvarslingen... 13 4 Dagens forhold... 16 4.1 Beskrivelse av dagens situasjon... 16 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 19 5 Beskrivelse av planforslaget... 26 5.1 Planforslaget... 26 5.2 Planlagt arealbruk... 26 5.3 Byggeformål... 27 5.4 Grønne formål... 31 5.5 Trafikkareal... 31 5.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag... 32 5.7 Kombinerte formål... 33 5.8 Hensynssoner og rekkefølgekrav... 33 5.9 Oppfølging av ROS-tema i planforslaget... 34 6 Virkninger av planforslaget... 37 6.1 Overordnede planer... 37 6.2 Landskap og omgivelser... 37 6.3 Kulturminner og kulturmiljø... 37 6.4 Forholdet til barn og unge... 37 3

6.5 Forholdet til naturmangfoldloven... 38 6.6 Forholdet til friluftsinteresser... 39 6.7 Trafikkforhold... 39 6.8 Forholdet til universell utforming... 39 6.9 Risiko og sårbarhet... 39 Vedlegg... 41 Vedlegg 1 Plankart... 41 Vedlegg 2 Reguleringsbestemmelser... 41 Vedlegg 3 Innspill til forhåndsvarsel... 41 Vedlegg 4 Rasfarevurdering... 41 4

1 Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og planlegger Forslagsstiller: Reguleringsplanen er et fellesprosjekt for Sokndal kommune v/jøssingfjord Vitenmuseum og Titania Gruver AS. Planlegger: Kristiansen & Selmer-Olsen Sivilarkitekter AS 1.2 Eiendoms og eierforhold Detaljreguleringen berører følgende gårds- og bruksnummer: Gnr./Bnr. Navn 46/82 Jøssingfjord Manufacturing Co AS 46/5 Jøssingfjord Manufacturing Co AS 46/76 Rogaland Fylkeskommune Tabellen viser hjemmelshavere pr. 22.01.16. 1.3 Bakgrunn og formål med planleggingen Hensikten med reguleringsplanen er å regulere inn nytt vitenmuseum i Jøssingfjord. Prosjektet Jøssingfjordsenteret ble igangsatt av Dalanerådet i nært samarbeid med Dalane Folkemuseum og Magma Geopark. Det ble i 2011 gjennomført en arkitektkonkurranse hvor det kom inn 136 forslag fra 18 forskjellige land. Det var arkitektene Gustav Hultman og Erik Magnusson fra Gøteborg som vant konkurransen med forslaget «Varde». Arbeidet med reguleringsplanen ble lagt opp som en to-trinns prosess: 1. Utarbeidelse av en grovmasket plan som grunnlag og viktige føringer for arkitektkonkurransen. Ikke vedtatt plan. 2. Detaljering av planen etter kåring av vinner i arkitektkonkurransen og ferdig skisseprosjekt. Ny behandling og offentlig ettersyn av planen. Kort om Jøssingfjord Vitenmuseum, Varde Vitenmuseet skal gi forståelse for geologien og utnyttelsen av regionens spesielle berggrunn knyttet til fortidens og nåtidens bergverksvirksomhet. Det skal synliggjøre hvilken betydning dette har hatt for lokalbefolkningen, og denne virksomhetens forbindelse til resten av landet og verden. Museet ønsker med dette å synliggjøre sammenhengen mellom stedets natur, mennesker og teknologi, samt vekke interessen for realfag blant barn og unge. Nybygget bygges som en forlengelse av Nedre Helleren Kraftstasjon. Byggene fremstår med dette som en helhet, både i innhold, formidling, logistikk og arkitektonisk utforming. Uteområdene skal aktiviseres og dermed inngå i museets formidlingsarena. De bevaringsverdige Helleren-husene som ligger 100 meter sør for senteret vil også bli en del av senteret både som visuelt besøksobjekt og historisk fortelling i museet. Vitenmuseet skal inneholde kafé/servering, lager, kontorer, utstillingslokaler for temporære og permanente utstillinger, forretning m.m. 5

Figur 1: Illustrasjon som viser Jøssingfjord vitenmuseum "Varde". Kilde foto: sokndal.kommune.no 1.4 Utbyggingsavtaler Det er ikke avdekket behov/krav til utbyggingsavtale vedrørende de tiltak detaljreguleringen åpner for. 1.5 Krav om konsekvensutredning Reguleringsplanen skal utarbeides som en detaljregulering, jf. Plan- og bygningslovens 12-3. I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid ble det vurdert om tiltaket utløste krav om konsekvensutredning (KU) etter forskrift om konsekvensutredninger (2009). Det ble da konkludert med at detaljreguleringen ikke utløste krav om konsekvensutredning. I det følgende er en kort redegjørelse for den vurderingen som da ble gjort: 2 i forskriften: Området er tidligere regulert i plan av 1994 til industriformål. Planlagt tiltak medfører en endring av utbyggingsformål. Tiltaket er vurdert i forhold til vedlegg I pkt. a) (..) bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15 000 m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 daa. Nybygget har et samlet BRA på 6 000 m². Område avsatt til museumsformål omfatter et samlet areal på ca. 7,3 daa. Tiltaket utløser med dette ikke direkte krav om KU etter 2. 6

3 og 4 i forskriften: Planlagt tiltak er ikke nevnt i vedlegg II som kan få vesentlige virkninger for natur, miljø og samfunn. Siden tiltaket er lokalisert i et område med store frilufts- og kulturhistoriske interesser er det likevel vurdert i forhold til kriterier nevnt i vedlegg III: a.) Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven kap. V eller etter markaloven 11. Det er ikke registrert naturvernområder jf. www.temakart-rogaland.no innenfor planområdet. Området er i tidligere reguleringsplan regulert til bl.a. industriformål og parkbelte industriområde. Planlagte tiltak (nytt vitenmuseum) bygges i tilknytning til gamle Helleren kraftstasjon og på arealer regulert til industri. Industriområde sør reguleres i tråd med gjeldende plan. I tillegg legges det opp til at arealer vest for fjorden reguleres til friluftsformål som begrenser muligheter for inngrep. Planforslaget ivaretar naturhensynet på en bedre måte enn gjeldende plan, og vil ikke gi vesentlige negative virkninger for natur og miljø. b.) Kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Innenfor planområdet finnes vernede kulturminner og kulturmiljø. Objektene reguleres i planforslaget med hensynssoner bevaring med tilhørende bestemmelser. Nye tiltak tilpasses de kulturminner og kulturmiljø som er i området. c.) En forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art. Det er ikke gjort vesentlige funn av truede eller sårbare arter innenfor planområdet jf. naturbasen. d.) Naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv. Områdene er godt egnet for friluftsliv. Planforslaget tilrettelegger for ytterligere tilrettelegging for friluftsliv ved at det bl.a. kan etableres nye fjellklatreløyper, turstier m.m. innenfor områder avsatt til friluftsformål. e.) Særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller vernede vassdrag. Landskapet i Jøssingfjord er kategorisert som meget vakre landskap (ID 110) i Vakre landskap i Rogaland. Karakteristisk for landskapet er de steile fjellsidene som rammer inn fjorden. Industribedriften Titania er etablert på østsiden av fjorden med utskipningsanlegg. I gjeldende reguleringsplan åpnes for at det kan etableres kai og havneanlegg helt innerst i fjorden da også på vestsiden av fjorden. Ny områdeplan for 7

Titania gruver viser nytt kaianlegg innerst i fjorden på østsiden. Dette medfører at vestsiden av fjorden kan opprettholdes som urørt landskap. Planlagt vitenmuseum plasseres i forlengelsen av eksiterende kraftstasjon, og etableres dermed i et område med inngrep. Tiltaket vil i liten grad få negative konsekvenser knyttet til opplevelsen av landskapet i området. f.) Risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom Hele Jøssingfjord er definert i www.skrednett.no som potensielt utsatt for steinsprang og snøskred. I forbindelse med arkitektkonkurransen ble det utført en rasfarevurdering for området som omfattes av denne planen. I tillegg er det til områdeplanen for Titania utført en rasfarevurdering for øvrige deler av Jøssingfjord som avklarer rasfaren i området. Rapportene konkluderer med at planlagte tiltak ikke vil medføre økt risiko for ras, skred. Området har nærhet til Jøssingfjorden som påvirkes av normal flo og fjære, men grenser ikke direkte til sjøen. Gjennom planområdet går mindre vassdrag som ved kraftige regnskyll eller nedbør i lengre perioder vil kunne flomme over sine bredder. Dette gjør at arealer nærmest bekkeløpene vil være oversvømt. Planlagte bygg vil bygges på flomsikker høyde og dermed ikke påvirkes av flom. Grunnet avstand til vannveiene og tidligere oppfylling av området vurderes det dithen at nybygget ikke vil gi negativ påvirkning på flomsituasjonen i området. Som det fremgår over er det vurdert at planen ikke medfører vesentlige virkninger for natur, miljø og samfunn. Det utløses dermed ikke krav til konsekvensutredning i henhold til FOR 2009-06-26 nr. 855, 2-4. 2 Planstatus og rammebetingelser 2.1 Overordnede føringer 2.1.1 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge RPR for barn og unge skal bidra til å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Det skal opparbeides gode utearealer for variert bruk. Det stilles krav om erstatning for nedbygging av areal som er i bruk for lek. 2.1.2 Den europeiske landskapskonvensjonen Målene med konvensjonen er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap. Konvensjonen ønsker å fremme livskvalitet og helse, det lokale selvstyret og mulighetene for aktiv medvirkning, bærekraftige lokalsamfunn og attraktive steder som stimulerer folks skaperevne og tiltakslyst. 2.1.3 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 (Miljøverndepartementet) Retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, rød og gul 8

sone. I rød sone er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens det i gul sone kan vurderes hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. 2.2 Gjeldende planer 2.2.1 Kommuneplan 2011-2022 Kommuneplanen angir hele området som industri. Store deler av området inne i Jøssingfjord er rasutsatt, vist med hensynssone H310. Rasfaresoner baserer på informasjon hentet fra www.skrednett.no. Figur 2: Utsnitt av kommuneplan. Planområdet omfatter område regulert til industri. Plangrensen for gjeldende reguleringsplan er vist med svart heltrukket linje. Følgende bestemmelser i kommuneplanen er vurdert som spesielt viktige med hensyn på planlagte tiltak: - 2.5.1. Oppholds-, arbeids- og publikumsrom i nye bygg i eksisterende utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn 3 meter over havnivå. - 5.3. Faresoner er angitt for temaene ras. Innenfor disse sonene er det ikke tillatt med tiltak eller aktivitet uten at det aktuelle faremomentet er utredet, og 9

tiltaket/aktiviteten er dokumentert akseptabel og/eller eventuelle avbøtende tiltak fastsatt. Tiltak skal være i tråd med Tek 7-3. I kommuneplanen fremkommer det også at reguleringsplanen for Industriområdet Helleren Jøssingfjord av 1994 fortsatt skal gjelde. 2.2.2 Gjeldende reguleringsplan Området er regulert i gjeldende reguleringsplan Industriområdet Helleren Jøssingfjord, vedtatt 14.02.1994, PlanID 1994001, til bl.a. industri, parkering, spesialområde bevaring og parkbelte i industriområde. Nytt vitenmuseum planlegges innenfor området Industriområde I. Gjeldende reguleringsplan foreslås opphevet og erstattet med foreliggende forslag til reguleringsplan for planområdet. Figur 3: Gjeldende reguleringsplan fra 1994. Kilde: Sokndal kommune 10

2.2.3 Tilgrensende/overlappende planer Planområdet avgrenses av områdeplan for Titania i sør. I løpet av planprosessen med områdeplanen er plangrensen i sør endret. Areal innerst i fjorden med inntatt i planen for å kunne legge inn kai-alternativ med pir herfra, og samtidig ta bort kai-alternativet på vestsiden av fjorden som regulert i den gamle planen fra 1994. Områdeplanen er nå under kommunal saksbehandling. Detaljplanen for Jøssingfjord vitenmuseum og områdeplanen for Titania overlapper ikke hverandre. Figur 4: Planforslag for områdeplan Titania - utsnitt av område i Jøssingfjord. Planen er under behandling og er p.t. ikke rettskraftig. Kilde kart: KSO 11

3 Planprosess og medvirkning 3.1 Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeid ble varslet offentlige instanser, berørte og tilstøtende eiendommer i brev av 20.08.10, samt annonsert i Dalane Tidende. Naboer, grunneiere og offentlige instanser ble varselet i henhold til lister fra kommunen. Frist for innspill er satt til 01.10.10. Innen høringsfristens utløp er det kommet inn 7 innspill hvorav 5 merknader til planarbeidet. For sammendrag og kommentarer til merknadene, se kapittel 3.3. Planforslaget erstatter gjeldende reguleringsplan for området. Utskipningskai på vestsiden av fjorden (sør for Helleren) utgår. Området for Jøssingfjordsenteret er utvidet mot nord. Planen grenser mot områdeplanen for Titania i øst. Forslag til reguleringsplan var vedlagt forhåndsvarslet. Figur 5: Forslag til reguleringsplan som lå vedlagt forhåndsvarslet. 12

3.2 Avklaringer Grunnet planens nærhet til Titanias virksomhet og en pågående områdeplan for gruvedriften inkludert nytt kaianlegg i Jøssingfjord er det avholdt en rekke dialogmøter med Titania. Det er også avholdt dialogmøter med saksbehandler hos Sokndal kommune. Plangrensen er i løpet av planprosessen justert slik at nytt kaianlegg og strandsonen i Jøssingfjorden omfattes av områdeplanen for Titania. 3.3 Innspill til forhåndsvarslingen I tabellen nedenfor oppsummeres mottatte innspill til varsel om planoppstart. Ved høringsfristens utløp ble det registrert i alt 7 innspill. Nr. Avsender/ Innspill Kommentar 1 Direktoratet for mineralforvaltning, 27.09.10 Planlagte tiltak vil ikke berøre viktige forekomster av mineralske ressurser, eller er i konflikt med reguleringsplanen for Tellnes Titania AS. Ingen merknader. Det er i planprosessen avholdt dialogmøter med Titania for avklaring av grensesnitt og ivaretagelse av deres virksomhet. 2 Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, 27.09.10 Innenfor planområdet ligger et automatisk fredet kulturminne i form av en heller (jf. ID34551). Nødvendig med befaring i området. 02.11.10 Ny uttale etter utført befaring: Hellerenhusene reguleres med hensynssone kulturminne med tilhørende bestemmelse: Det er ikke tillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor området avsatt til hensynssone kulturminne. Ev. tiltak innenfor området må på forhånd avklares med kulturminnemyndighetene jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring. Hele eiendommen Helleren-husene står på er regulert med hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner (H730). Bygningene regulert som bygg som skal bevares. I tillegg er et større areal fra broen og sør til plangrensen regulert til bevaring kulturmiljø (H570), for å sikre bevaring av landskapsrommet rundt husene. Bestemmelser til hensynssonene sikrer et formelt vern av Helleren-husene og nærområdet, 10.3 og 10.4. 3.1 sikrer opplysningsplikt ved ev. nye funn. 13

Generell bestemmelse vedr. ev. funn av kulturminner legges inn. 3 Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavd., 30.09.10 Positivt med styrking av frilufts- og turistfunksjonen rundt Jøssingfjord. Bygningene rundt Helleren må sikres et formelt vern, hensynssone bevaring (sone d). Vurdere hvor stor del av landskapsrommet rundt Helleren som bør underlegges et formelt vern for å sikre at opplevelsesverdien av bygningene ikke forringes. Industrihistorien som det finnes rester av må sikres et formelt vern. Gjelder Nedre Helleren Kraftstasjon. I tillegg finnes en rekke hustufter som gjenspeiler den tidligere strukturen i området. En bevaring vil kunne holde muligheten åpen for en rekonstruksjon av det tidligere bygningsmiljøet. Sikres med hensynssone. Bevaring av Helleren-husene er sikret i planen, se kommentar til kulturseksjonen over. Nedre Helleren Kraftstasjon og den gamle arbeiderboligen er regulert med hensynssone bevaring (H570). Det er bygningenes eksteriør som gis et formelt vern. Gamle hustufter og ruiner er sikret gjennom hensynssone H570. I tillegg gis også Trallebanen og rørgata et formelt vern i hensynssone bevaring (H570). 4 Statens vegvesen Region vest, 21.09.10 Dagens FV44 på aktuelle strekning er en 1-felts vei med dårlig horisontal og vertikal geometri. Trafikkmengde er 400 ÅDT. Fremtidig ÅDT beregnes å være 550 ved en normal trafikkøkning. Byggegrense 30 meter. Frisikt 6 x 161 meter. Svingradius 10 meter. Det er i etterkant av denne uttale, mottatt en supplerende uttale fra vegvesenet i epost av 03.09.14 hvor krav til frisikt endres for de to avkjørslene. Disse frisiktsoner er lagt inn i planen. Byggegrensen for vitenmuseet fra fylkesveien er også akseptert av vegvesenet til å være mindre enn 30 meter. 5 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 01.10.10 Viser til skrednett.no og aktsomhetskart for steinsprang, som viser at hele dalbunnen er utsatt for skred. Forholdet må utredes i planarbeidet. Det er utført en rasfarevurdering av NGI for hele området. Rasutsatte områder er i plankartet vist med faresone ras og skred H310 med tilhørende bestemmelse. 14

Krav til sikkerhet mot 200 års flom for byggeområder legges til grunn for planarbeidet. Planlagt vitenmuseum bygges på høyde +4 meter, som er over flomsikker høyde. 6 Kystverket vest, 29.09.10 Ved planlegging i sjø må det tas hensyn til sjøvertsferdsel, og det er derfor viktig at det ikke planlegges tiltak/aktiviteter som kan komme i konflikt med fremkommeligheten/manøvreringsarealet i havnebassenget. Plangrensen er justert etter varsel om oppstart. Havn og kaianlegg inngår i områdeplanen for Titania. Planforslaget omfatter ikke tiltak i sjø. Uttalen er tatt til etterretning. Det må tas inn i bestemmelsene at tiltak i sjø som faller inn under havne- og farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet. 7 Fiskeridirektoratet Region sør, 01.10.10 Eigersund og Sokndal Fiskarlag har vært kontaktet og har ingen merknader til saken. Tatt til etterretning. Fiskeridirektoratet har ingen merknader til planarbeidet. 15

4 Dagens forhold 4.1 Beskrivelse av dagens situasjon Jøssingfjord er et industriområde med kontinuerlig aktivitet siden tidlig på 1900-tallet. Helleren og Jøssingfjord var på 1990-tallet i ferd med å utvikle seg til å bli det en kan kalle et «klassisk» industristed av nasjonal dimensjon med lokale kraftressurser, lett sjøveis transport og en beliggenhet nærme kontinentet. Eksisterende bebyggelse (boliger) I Jøssingfjord var tilreisende industriarbeidere i flertall, og det ble dermed bygd opp et lite industrisamfunn i Jøssingfjord. Det ble da bygget både brakker, hybelhus og boliger. Innenfor planområdet er det en gjenstående arbeiderbolig som ligger nord for den gamle kraftstasjonen. Figur 6: Arbeiderboligen. Kilde foto: KSO/Sokndal kommune Kulturminner og kulturmiljø Bygningsmassen under Helleren består av 2 hus fra 1800 tallet og er automatisk fredet kulturminne (ID34551). Deler av husene kan imidlertid være adskillig eldre. Det har stått et tredje hus i tilknytning til de to andre, i tillegg til flere driftsbygninger. Sannsynligvis har det vært fast bosetning under Helleren fra 1500-tallet. Det er funnet spor etter bosetning fra Figur 7: Helleren husene. Kilde foto: KSO/Sokndal kommune 16

Steinalderen i området. Fjellformasjonen Helleren er om lag 100 meter lang, 10 meter dyp og opptil 30 meter høy. Grunnet det utoverhengende fjellet har det ikke vært nødvendig å tekke husene. Husene er godt synlige fra sørøst og sør. Nedre Helleren kraftstasjon ligger innenfor planområdet og er fra 1907. Bygningen består av to sammenbygde deler, hvor hoveddelen ble oppført som kraftstasjon for Norges første elektrosmeltede stålverk. Bygningen er i murt naturstein. På 1930-tallet blir bygget til et remdriftsverksted. Den representerer avhengigheten for etableringen av et industriområde, og var tidligere midtpunktet for smelteverksdriften. I 2009 ble det etablert en ny kraftstasjon nærmere sjøen (denne ligger utenfor planområdet). Denne dekker i dag ca. 1/5 av Titanias Figur 8: Nedre Helleren Kraftstasjon. Kilde foto: KSO/Sokndal kommune behov for elektrisk energi. Området i Jøssingfjord er preget av ruiner fra en svunnen storhetstid. Enkelte steder er disse overgrodd. En tidligere arbeider bolig fra 1920-tallet ligger inne på området. Boligen ble utleid frem til 2010. Industri I området ble det fra tidlig på 1900-tallet og fram til andre halvdel av 1900-tallet drevet smelteverk. Senere ble smelteverket og bygningene revet. Det er 4 kraftstasjoner i området hvor den eldste er fra 1907 mens den nyeste er fra 2009. Titania har sin lastekai i Jøssingfjord. Her ankommer store skip året rundt. Friluftsliv I området er en rekke turløyper og klatreløyper som er merket. På noen steinblokker i gangveien inn til Helleren-husene er det satt opp informasjonsplakater om Magma Geopark. Magma Geopark strekker seg over et område på over 2 300 km², fordelt på de fem kommunene Sokndal, Eigersund, Bjerkreim, Lund og Flekkefjord. Den mest karakteristiske bergarten i området er anortositt. Dette er en sjelden bergarttype globalt, men er vanlig i dette området, i Canada og på månen. Dette gir området høy verdi i både lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng. 17

Figur 9: Klatreløype i fjellsiden til venstre og en av de mange turstier til høyre. Kilde foto: Sokndal kommune Landskap Jøssingfjord er et tydelig avgrenset landskapsrom med markerte fjellsider og fjordprofil. De bratte og oppsprukne fjellsidene gir kantet relieff og høy intensitet. Fylkesveien klamrer seg til fjellsiden og snor seg ned gjennom ei ur innerst i fjorden med den åpne Nordsjøen like utenfor. Landskapet sammen med Helleren-husene og Titanias anlegg har området en betydelig kulturhistorisk verdi. Figur 10: Landskapsrommet i Jøssingfjord. De steile fjellsidene definerer landskapsrommet. Bilde til venstre er tatt fra fylkesveien oppe i fjellsiden, mens bilde til høyre er tatt fra boligene ytterst i fjorden. Kilde Foto: KSO/Sokndal kommune Grunnforhold Det er foretatt geologiske undersøkelser med hensyn på forurensning i området. Rapporten viser forurensning i området. Dette stammer i hovedsak fra tidligere smelteverksvirksomhet i området og ikke Titanias virksomhet i området i dag. Støy I forbindelse med reguleringsplanen for Titania ble det utført en støyanalyse med hensyn på båtanløp og plassering av fremtidig kaianlegg. Støy i området er i hovedsak knyttet til lasting/lossing ved kaianleggene til Titania. Trafikkstøy vurderes som lite aktuell problemstilling. 18

Atkomst, trafikkforhold Hovedatkomst til planområdet er fra FV44. Planområdet har to eksisterende avkjørsler fra fylkesveien, den øvre til Arbeiderboligen og den nedre til Helleren-husene og industriområdet. Fylkesveien har fartsgrense 80 km/t på aktuelle strekning. Avkjørselen til Helleren- husene er også Titanias private vei til industriområdet. Veien kommer også ut på fylkesveien ved utskipningskaien sør for planområdet. Denne avkjørsel er kun åpen for trafikk i industriområdet. Turgåere og turister til Helleren-husene, og trallebanen m.m. benytter i hovedsak den nedre avkjørselen og parkerer på steinfylling nedenfor Nedre Helleren Kraftstasjon. Figur 11: Dagens trafikksituasjon. Kilde foto: www.googlemaps.no 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse 4.2.1 Metode Analysen er basert på sjekkliste fra DSB (veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser). I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell og teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, men også hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene. Forhold som er med i listen, men som ikke er til stede i planområdet eller i planen, er ikke vurdert og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede - Sannsynlig (3) kan skje av og til, periodisk hendelse - Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) - Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse 19

Vurdering av konsekvenser av uønsket hendelse er delt i: - Ubetydelig (1) ingen person eller miljøskade, systembrudd er uvesentlig - Mindre alvorlig (2) Få/små person eller miljøskader, systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke finnes - Alvorlig (3) alvorlig (behandlingskrevende) person eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid - Svært alvorlig (4) personskade som medfører død eller varig mén, mange skadde, langvarige miljøskader, system settes varig ut av drift Samlet vurdering av risiko er vist i følgende riskomatrise: KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET 1 Ubetydelig 2 Mindre alvorlig 3 Alvorlig 4 Svært alvorlig 4 Svært sannsynlig 4 8 12 16 3 Sannsynlig 3 Grønn 6 Gul 9 Rød 12 2 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 1 Lite sannsynlig 1 2 3 4 - Hendelser i røde felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak er nødvendig. - Hendelser i gule felt indikerer tiltak vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko - Hendelser i grønne felt indikerer akseptabel risiko. 4.2.2 ROS-analyse for planforslaget Uønskede hendelser, konsekvenser og risikoreduserende tiltak er sammenfattet i tabellen under. (S = sannsynlighet, K = konsekvens, R = risiko) Nr. Uønsket Aktuelt S K R Kommentar Forslag til risikoreduserende tiltak hendelse JA NEI 1 NATURGITTE FORHOLD 1.1 Er området utsatt for snø- eller steinskred? x 3 3 9 Hele dalbunnen i Jøssingfjord er potensielt rasutsatt for steinsprang og snøskred. Det er utført en risikovurdering av ras for planområdet. Vurderingen er utført av foretak med geologisk/geoteknisk kompetanse (NGI). Nødvendige sikringsarbeider skal gjennomføres i tråd med rapporten før ny bebyggelse kan oppføres. Forholdet er sikret i bestemmelsene 4.5 og 10.2. Ny bebyggelse og anlegg skal sikres for ras/skred fare før de kan tas i bruk. 20

1.2 Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? 1.3 Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? 1.4 Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? 1.5 Er det radon i grunnen? 1.6 Ekstremvær/klima -utfordringer x 2 3 6 Området består i hovedsak av dypbergarten anortositt. I terrenget er det enkelte steinurer som kan indikere at det er gått mindre løsmasseskred/ steinsprang i området. Det er utført en rasfarevurdering. Se pkt. 1.1 over. x Jøssingfjorden grenser ikke direkte til planområdet. Området er i liten grad direkte påvirket av normal flo og fjære. Nytt vitenmuseum planlegges bygget på flomsikker høyde. x 2 2 4 Planområdet ligger i en dalbunn omkranset av steile fjellsider. Ved større regnskyll vil mindre vassdrag (bekker) kunne gå over sine bredder. Mest utsatt er området nord for gamle kraftstasjonen og langs elve-/bekkeløpet vest i området. Det er ikke kjennskap til at eksisterende bygninger innenfor planområdet har fått vann i kjeller ved flomsituasjoner. x I henhold til Statens strålevern og NGUs arealinformasjon er det ingen radonforekomster i området. Ny bebyggelse har krav om tetting for radon gjennom byggeteknisk forskrift 13-5, slik at de faktiske konsekvensene er minimale. x 3 1 3 Forventede klimaendringer kan gi mer intense regnskyll som Se pkt. 1.1 over. - - Nye bygg oppføres på flomsikker høyde. - Tiltak ift. radongass håndteres iht. gjeldende forskrifter (TEK10) i byggesaken. - Bygningsmessige tiltak skal være tilstrekkelige og iht. 21

1.7 Sårbar flora/fauna/fisk i området? x jordsmonnet ikke klarer absorbere. Store vannmengder kan samle seg på overflaten og finne nye veier. Det forventes en økning på 20 % i nedbør de neste 50-100 år. Det er ikke påvist funn av sårbar flora, fauna eller fisk i området jf. arealinformasjon NGU. gjeldende krav for å møte en ekstremsituasjon. - Plan for overvannshåndtering vises i byggesaken. - 2 MILJØ 2.1 Forurensninger i grunnen x 3 2 6 Det er påvist forurenset grunn i området gjennom tidligere utførte geologiske undersøkelser. Forurensningen stammer fra tidligere smelteverksvirksomhet i området og ikke fra Titanias virksomhet i dag. Rapporten skisserer avbøtende tiltak. 2.2 Støy x 3 2 6 Området er i hovedsak utsatt for støy fra utskipningsanlegget til Titania. Støyen er konsentrert til lasting og lossing av steinmasser i båt. Støyimpulsen er høyest når stein treffer tomt lasterom. Ny bebyggelse har krav til sikring mot støy gjennom byggeteknisk forskrift og retningslinje T-1442/2012. I forbindelse med områdeplanen for Titania er det utført støykartlegging som også omhandler støy for kulturminner og nytt vitenmuseum. Rapporten konkluderer med at planområdet i liten grad vil påvirkes av støy fra - Forholdet sikres i bestemmelsene: Før tillatelse til tiltak kan gis skal det ved funn eller mistanke om forurensning i grunnen være utarbeidet en tiltaksplan og tiltakene skal være gjennomført. - Generell bestemmelse som sikrer hensyn til støy. 22

virksomhet regulert i tilliggende områdeplan. 3 INFRASTRUKTUR 3.1 Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? 3.1.1 - hendelser på veg x 1 3 3 Fylkesveien ligger høyere enn planområdet, avgrenset av lav fender/ mur. Lastebiler med farlig gods kan passere på fylkesveien. Konsekvensene av en ulykke i forbindelse med farlig gods kan være store. Ulykker knyttet til transport av farlig gods skjer hovedsakelig i forbindelse med omlasting eller utforkjørsler/velt. Det er ikke lagring, oppbevaring eller omlastning av farlig gods i planområdet. Grunnet topografi og vegstandard er det liten andel tungtransport med farlig gods på fylkesveien. Faren for ulykker i forbindelse med transport av farlig gods vurderes så lav at det ikke utløser spesielle tiltak i forbindelse med reguleringsplanen. 3.1.2 - hendelser på x Ingen jernbane 3.1.3 - hendelser på x Ingen sjø/vann/elv 3.1.4 - hendelser i luften x Ingen 3.2 Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? 3.2.1 -utslipp av giftige gasser/væsker eller eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker x Ikke den type industri i nærheten. - - 23

3.3 Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet x Ingen (kraftlinjer) -teletjenester x Ingen -vannforsyning x Ingen -renovasjon/ x Ingen spillvann 3.4 Påvirkes området av magnetiske felt fra el.linjer? x Ingen - 3.5 Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: 3.5.1 -til skole/ x Ingen. - barnehage og nærmiljøanlegg? 3.5.2 -til busstopp/ x Ingen. kollektive forbindelser? 3.6 Brannberedskap 3.6.1 -spesielt farlige anlegg i området? x Området grenser til Titanias industriområde med utskipningsanlegget. Anlegget (herunder den nye kraftstasjonen) driftes i forhold til interne rutiner og regler med hensyn på sikkerhet. 3.6.2 -har området utilstrekkelig brannvannsforsyning (mengde og trykk)? 3.6.3 -har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? 4 TIDLIGERE BRUK 4.1 Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter? F.eks gruver, militære anlegg, industri x x Tilkobles vannforsyningsanlegg med tilfredsstillende trykk. Området har atkomst fra fylkesveien både fra Egersund/Hauge og fra Flekkefjord. x 3 2 6 Deler av området har forurenset grunn fra tidligere smelteverksvirksomhet i området. Geologisk vurdering av grunnen i området skisserer avbøtende tiltak. Se også pkt. 2.1 over. - - - Før tillatelse til tiltak kan gis skal det ved funn eller mistanke om forurensning i grunnen være utarbeidet en tiltaksplan og tiltakene skal være gjennomført. 24

5 OMGIVELSER 5.1 Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? 5.2 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 6 ULOVLIGE VIRKSOMHETER 6.1 Sabotasje og terrorhandlinger x Ingen. - x 1 3 3 Området er rammet inn av steile fjellvegger. Dette er karakteristisk for Jøssingfjord og mange som ferdes i området er der nettopp pga. den spennende naturen. Det er etablert klatreløyper, turløper og lignende for å til en viss grad kunne kontrollere ferdselen i området. x Tiltaket er ikke et potensielt sabotasje- /terrormål. Forholdet sikres i bestemmelsene. - Opplyse om fare på skilt. - 25

5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planforslaget Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av Jøssingfjord vitenmuseum. Planforslaget bygger på utkast til plan som lå til grunn for arkitektkonkurransen, men er forbedret på enkelte punkter. Planområdet omfatter et areal med en rekke kulturhistoriske verdier som er godt ivaretatt gjennom planarbeidet. Figur 12: Illustrasjon av plankart. Kartet viser disponeringen av planområdet i de ulike formålsområder. 5.2 Planlagt arealbruk Planområdets areal er disponert på følgende måte: Sosikode Formål (sosikode) Område signatur Areal (daa) 1169 Annen offentlig eller privat tjenesteyting BAT 1-2 7,2 1173 Campingplass BC 1 2,4 1170 Fritids- og turistformål BFT 1 0,8 26

1200 Råstoffutvinning BRU 1-2 13,2 2010 Veg SV 1 3,6 2011 Kjøreveg SKV 1-3 2,7 2016 Gangveg/gangareal SGG 1-3 1,0 2018 Annen veggrunn tekniske anlegg SVT 1-5 6,7 2082 Parkeringsplasser SPP 1-2 3,9 2800 Kombinert formål: Annen veggrunn og områder for SKF 1-2 5,1 teknisk infrastruktur 3031 Turvei GT 1-2 2,6 5130 Friluftsformål LF 1-10 195,4 5600 Vern av kulturmiljø eller kulturminne LKM 1 0,3 5900 Kombinert formål: LNFR-formål og områder for LAA 1 14,0 teknisk infrastruktur 6710 Friluftsområde i sjø og vassdrag VFV 1-3 4,3 Sum planområdet 263,3 Hensynssoner Område signatur Areal (daa) a.1 sikringssoner Frisikt H140 1,7 a.3 faresoner Ras- og skredfare H310 213,4 c. særlige hensyn Bevaring kulturmiljø H570 26,1 d. båndlegging Båndlegging etter lov om kulturminner H730 0,3 Sum planområdet 241,5 5.3 Byggeformål 5.3.1 Museum Formålet omfattes av område BAT1 som utgjør et areal på 6,3 daa og område BAT2 som utgjør et areal på 0,9 daa. Museet har atkomst via SKV1 fra fylkesveien. Besøkende til museet parkerer i SPP1. BAT1 omfatter eksisterende bygg Nedre Helleren Kraftstasjon og nybygg. BAT2 omfatter utearealer til museet. Jøssingfjord Vitenmuseum «Varde» planlegges bygget i forlengelsen av Nedre Helleren kraftstasjon. Nybygget har samme mønehøyde som eksisterende kraftstasjon, med mønehøyde 9 meter i nordlige ende og 15 meter i sørlige ende. Takformen går gradvis fra saltak nærmest kraftstasjonen til flatt tak i andre enden. Bygningen bindes sammen av en langstrakt rampe 27

som går gjennom bygningen. Via denne rampen finnes det totalt 12 ulike etasjer, men generelt kan det sies at bygningen er oppdelt i 3 etasjer i høyden. Vitenmuseet skal romme blant annet utstillingslokaler, kontorer, lager, forretning, kafé tilknyttet museets virksomhet mv. Nybygget kan oppføres med en maks grunnflate på 2 000 m². Ubebygde arealer i tilknytning til Vitenmuseet og Nedre Helleren kraftstasjon opparbeides med et tiltalende utseende. Utearealene skal være tilgjengelige for allmennheten utenom museets åpningstider. Vardes entré ligger ca. 3,5 meter under entréen til kraftstasjonen. Figur 13: Situasjonsplan for planlagt Vitenmuseum. Kartkilde: Gustav Hultman og Erik Magnusson 28

Figur 14: Snitt som viser de ulike nivåforskjeller innvendig Vitenmuseet. Kilde: Gustav Hultman og Erik Magnusson. 5.3.2 Fritids- og turistformål Formålet omfatter område BFT1 og utgjør et areal på 0,8 daa. Området har atkomst via SKV3 fra fylkesveien. Eksisterende bygg beholdes med et formelt vern på eksteriør. Bygningen bevares i den form og størrelse den har i dag. Ved tilbygg, påbygg eller oppføring av nye bygninger som uthus eller lignende må det foreligge godkjente planer. Det tillates at bygningen moderniseres innvendig innenfor byggeforskriftens krav. Bygningen kan benyttes til turistbasert næringsvirksomhet herunder toalett anlegg, tømmestasjon for bobiler, overnatting m.m. Innenfor området tillates en samlet utnyttelse på 220 m² BYA. Maks byggehøyde er 8 meter, målt fra gjennomsnitt ferdig opparbeidet terreng. 29

5.3.3 Campingplass Formålet omfatter område BC1 og utgjør et areal på 2,4 daa. Område har atkomst fra SKV3. Innenfor område tillates bobilparkering for min. 10 plasser. Området ligger nært til arbeiderboligen med god tilgjengelighet til omliggende turveier. BC1 skal tilrettelegges for oppstilling og parkering av bobiler med tilgjengelig strømuttak, toalettanlegg og tømmestasjon. Toalettanlegg kan etableres i BFT1 i tilknytning til arbeiderboligen. 5.3.4 Råstoffutvinning Områdene BRU1-1, BRU1-2 og BRU2 omfatter arealer for råstoffutvinning og er videreføring av formål i gjeldende plan. Områdene utgjør areal på 11,6 daa, 1,1 daa og 0,5 daa. Innenfor områdene tillates videreforedling, lagring og utskipning av råstoff/ferdigprodukt som tas ut fra anlegget på Tellenes. Det tillates oppført bebyggelse innenfor angitte byggegrenser. Snittet nedenfor viser frisikt linje sett fra fylkeveien til Helleren-husene. Snittlinjen er vist i illustrasjon til høyer med blå strek. I gjeldende plan tillates bygg på eiendommen oppført med maks mønehøyde på kote 23,5. Slik snittet viser vil denne høyde blokkere for frisikt til Helleren-husene sett fra veien. Grunnet usikkerhet i grunnkart mhp høyde på veien og høyde på Helleren-husene er det i bestemmelsene ikke angitt noen maks kotehøyde for bebyggelsen innenfor BRUområdene. I stedet for angis at ny bebyggelse ikke skal hindre fri siktlinje til Helleren-husene sett fra fylkesveien. Området kan bebygges med maks tillatt bebygd areal på 40 % BYA. Takvinkel på bebyggelsen skal være inntil 45. 30

Midlertidige veier og anlegg i forbindelse med driften er ikke søknadspliktige. Innenfor området tillates lagring av produkter og utstyr som inngår i produksjonen på Tellenes. Områder som benyttes til lagring skal avgrenses og holdes ryddig. Lagerhøyde skal ikke overstige 4 meter. Unntak er midlertidige deponi av råstoff/ferdigprodukt som kan lagres med maks lagerhøyde 7 meter i periode på inntil 2 år. Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk kan imidlertid gi tillatelse til lagring utover dette etter søknad. I grensen mellom BRU 1-1/BRU 1-2 og BAT 1 tillates oppført gjerde/steingjerde for å hindre uvedkommende inn på industriområdet. 5.4 Grønne formål 5.4.1 Tursti og gangareal Planforslaget viser gangsoner fra campingplass via vitenmuseet til Helleren-husene. På vestsiden av bekken er det regulert turvei i gammel kjøretrasé. Regulerte turveier skal opparbeides til gangstier med min. 2,0 meter bredde. Der det er hensiktsmessig å krysse bekker tillates etablert mindre broer/klopper. Turstiene skal være tilgjengelige for allmennheten. 5.4.2 Friluftsformål Omfatter store naturområder. Områdene skal være allment tilgjengelige og åpne for fri ferdsel. Innenfor områdene og i samråd med grunneier tillates tilrettelegging av aktivitetsfremmede tiltak så som stier og løyper for klatring, hinderløype, rappellering m.m. 5.4.3 Vern av kulturminne/kulturmiljø Området LKM omfatter Helleren-husene og tilliggende arealer rundt husene, og utgjør et areal på 0,3 daa. For ytterligere beskrivelse se under pkt. 5.8.2. 5.5 Trafikkareal 5.5.1 Veger SV1 omfatter eksisterende fylkesvei 44. SKV1 omfatter avkjørsel til vitenmuseum, Helleren-husene og industriområdet. Veien er privat men skal være allment tilgjengelig. Ved SKV2 skal veien stenges med bom eller nedsenkbare pullerter for å hindre besøkende i området å kjøre ned på industriområdet. Besøkende skal parkere på SPP1. SKV2 vil kunne åpnes for nødvendig ferdsel til industriområdet (herunder gass-tankbil) samt for varelevering til vitenmuseet. 31

5.5.2 Parkering Formålet omfatter områdene SPP1 og SPP2 som utgjør areal på henholdsvis 2,4 daa og 1,5 daa. I nær tilknytning til vitenmuseet reguleres en parkeringsplass SPP1 med min. 40 parkeringsplasser. Parkeringsplassen rammes inn med en mur på ca. 2 meter høyde. Muren skal ha funksjon i å «skjule» parkerte biler fra Vitenmuseet. Det legges opp til trinnfri atkomst mellom parkering og vitenmuseet. Det åpnes for at busser kan snu inne på parkeringsområdet og stoppe for av- og påstigning ved SGG3. Parkeringsplassen SPP1 skal være åpen for allmennheten også utenom vitenmuseets åpningstider. Det tillattes ikke permanent oppstilling av bobiler, campingvogner i områdene. Ei heller permanent oppstilling av busser. Område SPP2 omfatter areal for bussparkering. Innenfor området skal det tilrettelegges for parkering av min. 5 busser. Manøvreringsareal for bussene inngår i formålet. Området har atkomst via SKV3. 5.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 5.6.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag Formålet omfatter områdene VFV1, VFV2 og VFV3 og regulerer eksisterende bekkeløp. Bekkeløpet tillates utvidet like nedenfor Helleren-husene for å skape et vannspeil foran husene. Bekken skal være åpen med unntak av mindre broforbindelser. 32

5.7 Kombinerte formål Områdene SKF1-SKF2 og LAA1 omfatter områder hvor det tillates at det i forbindelse med industribedriften i BRU-områdene kan etableres teknisk infrastruktur. 5.8 Hensynssoner og rekkefølgekrav 5.8.1 Hensynssone Frisikt H140 Frisikt i regulert avkjørsel SKV1 er 6 x 76 m sørover og 6 x 129 m nordover. For avkjørsel SKV2 er frisikten 6 x 129 m i begge retninger. Frisiktsonene er inntegnet i henhold til krav fra Statens vegvesen. Innenfor frisiktsonene er det ikke tillatt med tiltak i en høyde av 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. 5.8.2 Hensynssone Bevaring kulturmiljø H570 Sonene omfatter kulturminner som skal bevares. Alle tiltak innenfor sonene skal forelegges kulturmyndigheten i Rogaland fylkeskommune for godkjenning. Sone H570_1 omfatter automatisk fredet kulturminne (ID 34551) Helleren-husene. Innenfor sonen er det ikke tillatt med noen terrenginngrep, med uttak av inngrep i forbindelse med vedlikehold av stien til husene. Det er ikke tillatt å etablere nye bygg eller anlegg, unntatt installasjoner/anlegg som fremmer bruken av området og som ikke skjemmer kulturminnet. Alle tiltak skal godkjennes av kulturmyndigheten. Sone H570_2 omfatter trasé for rørgate og trallebane. Inngrep i forbindelse med vedlikehold er tillatt samt nødvendig vegetasjonsskjøtsel. Sone H570_3 omfatter den gamle kraftstasjonen. Bevaringen gjelder bygningens eksteriør og ev. jordfaste anlegg knyttet til bygget. Tiltak tillates jf. 5.1. For ytterligere beskrivelse av tillatte tiltak se pkt. 5.3.1. Sone H570_4 omfatter den gamle arbeiderboligen. Bevaringen gjelder bygningens eksteriør. Tiltak tillates jf. 5.2. For ytterligere beskrivelse av tillatte tiltak se pkt. 5.3.2. Sone H570_5 omfatter gammel kjøretrasé og er en viktig åre for friluftslivet. Nødvendig vedlikehold, utbedringer av veien og kantskjøtsel tillates. 5.8.3 Hensynssone Båndlegging kulturminne H730 Hensynssonen omfatter automatisk fredet kulturminne Helleren-husene. Kulturminnet består av 2 bygninger under fjellet. Bygningene skal bevares og det er ikke tillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor sonen. Alle tiltak innenfor sonen skal ha innhentet tillatelse fra kulturminnemyndigheten. 5.8.4 Rekkefølgekrav Planen stiller rekkefølgekrav til følgende: - Utearealer rundt museum skal være opparbeidet i tråd med godkjent utomhusplan før det kan gis midlertidig brukstillatelse. 33

- Alle tiltak som berører fylkesveien skal oversendes Statens vegvesen for gjennomsyn. - Det må utarbeides en tiltaksplan ved funn eller mistanke om funn av forurensning i grunnen før det kan gis tillatelse til tiltak i området. - Parkering SPP1 skal opparbeides med 40 p-plasser før museum i BAT1 kan tas i bruk. - Rasutsatte områder skal sikres i tråd med sikringstiltak angitt i rasrapport 20130061-01-R, datert 20.8.13 utført av NGI, før midlertidig brukstillatelse kan gis. 5.9 Oppfølging av ROS-tema i planforslaget 5.9.1 Rasutsatt område (pkt 1.1) Potensielt rasutsatte områder i henhold til utført rasrapport (20130061-01-R) er lagt inn i plankartet som hensynssone ras- og skredfare. Rapporten konkluderer med følgende: «Store deler av planområdet er etter vår vurdert trygge for skred med samlet årlig sannsynlighet på 1/5000 eller høyere. Langs den nordvestlige kanten av planområdet er det kun en smal stripe langs elvebredden som kan være utsatt for snøskred med en årlig sannsynlighet mellom 1/1000 og 1/5000. Derimot er nesten hele lengden av den sørøstlige kanten utsatt for snøskred og stedvis også steinsprang. Ved grensen av arealene for industrivirksomhet (her: råstoffutvinning) og for fritids- og turistformål (her: museum) finnes det en skredbane der snøskred med årlig sannsynlighet på 1/1000 når over hele dalbunnen, og en lignede situasjon finnes i den sørlige delen av industriarealet. Forholdene er ugunstige for sikringstiltak: Fjellsidene i sørøst er bratte helt ned til dalbunnen, og det er lite plass i dalbunnen. Dersom det er ønskelig å sikre deler av arealet, ser den mest hensiktsmessige løsningen ut til å være en kombinasjon av snøskrednett som også er effektiv mot stein med en energi opp til 1-2 MJ i to strekninger over RV44 (nå FV44), og en voll på 6-7 meter og en lengde på ca. 220 meter (280 meter dersom kombinert med sikringstiltak for arealet for fritids- og turistformål (her: museum)).» Det anbefales i rapporten at dersom sikringstiltak skal iverksettes, bør det uføres en mer detaljert utredning og planlegging som er basert på klart definerte sikringsformål. 34

Avbøtende tiltak som skisseres i rapporten er fangnett for snøskred og rasvoll i dalbunnen, se figur 15 under. Figur 15: Avbøtende tiltak rasfare. Kart som viser omtrentlige plasseringer av mulige sikringstiltak for ras og skred. Kilde: Rasrapport 20130061-01-R, NGI 5.9.2 Forurensning i grunnen (pkt. 2.1) Det er funnet tungmetallforekomster på den nedlagte smelteverkstomta ved Helleren. De forurensede massene er resultat av tidligere smelteverksdrift, og ikke dagens virksomhet i området. Forurensningen er særlig knyttet til høye verdier av bly, arsen, kobber, sink og kadmium. Det ble foretatt en undersøkelse av grunnen i det nedre deponiområdet høsten 2012. Området er delt inn i 3 enheter; Øvre deponiområde, Nedre deponiområde og Skogen. Planområdet omfattes i hovedsak av øvre deponiområde og skogen. Se figur 16. Figur 16: Kart som viser inndeling i områder. Kilde: Revidert tiltaksplan for Helleren Jøssingfjord, 29.07.13 Det øvre deponiområdet omfatter et areal på omtrent 5 900 m 2. De forurensede massene er for det meste lokalisert rundt det tidligere smelteverket som en flat og relativt grunn fylling. 35

Bekken avgrenser fyllingen, men det er funnet noe forurenset masse også på andre siden av bekken. Alle deporterte masser over grunnfjell eller opprinnelig jordflate fjernes. Området vil etterfylles med rene masser, inkludert ren sprengstein. I skogen utenfor industriområdet viser jordprøver tiltaksklasse III. Dette skyldes trolig støvutslipp fra tidligere smelteverksdrift, og er ikke et resultat av landdeponering. Ikke nødvendig å utføre avbøtende tiltak. Figur 17: Tiltaksplan. Kilde: Revidert tiltaksplan for Helleren Jøssingfjord, 29.07.13 5.9.3 Støy (pkt. 2.2) Planområdet er utsatt for støy fra industrivirksomhet til Titania. I forbindelse med områdeplanen for Titania er det gjort støyvurderinger for nytt sør for planområdet. Dette området ligger utenfor dette planområdet men siden støy fra virksomheten vil påvirke planområdet er forholdet beskrevet i denne planen. Området er i dag utsatt for begrenset støy grunnet avstand til eksisterende kaianlegg, samt at det er lite virksomhet i BRU-områdene. I det følgende er sammenfattet konklusjoner fra Sinus støyrapport 10564500-0-R05. Rapporten beregner støy ut fra to ulike alternativer; 0-alternativ - gjeldende reguleringsplan (videre benevnt som 0-alternativ) og alternativ 1 - planlagt kaianlegg i områdeplanen (videre benevnt som alternativ 1). For Helleren-husene For 0-alternativet er støynivået ved Helleren-husene L de = 68 db. Dette er godt over anbefalt grense for stille områder som byparker el. gitt i T-1442. Det er knuseverket som er den dominerende støykilden, men også håndtering av masser i deponiet på kaiområdet. 36

For alternativ 1 er støynivået L de = 54-58 db avhengig av 1 eller 2 til kai. Lasting av én båt er like under anbefalt grense mens lasting av to båter er like over anbefalt grense. For Jøssingfjord Vitenmuseum For 0-alternativet er støynivået ved Vitenmuseet L de = 55 db. Dette tilsvarer anbefalt grense for byparker. For alternativ 1 er støynivået ved lasting av én og to båter godt under anbefalte grenseverdier. 6 Virkninger av planforslaget 6.1 Overordnede planer Planlagt tiltak er i tråd med overordnet plan. 6.2 Landskap og omgivelser Hensynet til landskapet er i varetatt i planen, ved at alle tiltak skal ha en tiltalende estetisk utforming. Både nytt museum og gjerde rundt parkeringsareal oppføres i mur slik at anleggene underordnes landskapet i området. Store deler av eksisterende vegetasjon og terreng bevares slik det er i dag, med unntak av bobil-oppstillingsplassen og bussparkeringen som medfører mindre endring av terreng og vegetasjon. Lite konsekvenser i forhold til landskap og omgivelser. 6.3 Kulturminner og kulturmiljø Forholdet til kulturminner og kulturmiljø i området har vært en sentral premiss i planarbeidet. De små husene under Helleren er et særlig viktig bevaringsobjekt. Husene er et av de mest besøkte turistmålene i regionen. Kontrasten mellom de dramatiske, glattskurte, stupbratte, 200 meter høye fjellveggene og den trange dalbunnen med de bitte små husene som har klemt seg inn under fjellet gjør at svært mange bilturister stopper for å ta dem i nærmere øyesyn. Nærområdet rundt Helleren-husene er sikret for bevaring gjennom planen. Frisikt av husene fra fylkesveien er ivaretatt ved at det er lagt begrensing på byggehøyden innenfor råstoffområdene. I tillegg er både Nedre Helleren Kraftstasjon og den gamle arbeiderboligen gitt et formelt vern gjennom planen. Dette vernet går på bygningenes eksteriør. Ingen konsekvenser i forhold til kulturminner og kulturmiljø. 6.4 Forholdet til barn og unge Området kan benyttes som formidlings- og rekreasjonsarena for barn og unge, både inne i museet og ute. Museets virksomhet retter seg mot barn og unge, sammen med friluftsaktivitetene i nærområdet så som rappellering, klatring og hinderløyper. Uteområdene er tilgjengelige for allmennheten til enhver tid. Positive konsekvenser i forhold til barn og unge. 37