Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS)
Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring... 4 Resultater fra de ulike forsøkslokalitetene... 4 Svennesvollene naturreservat, Biri, Gjøvik... 4 Kort om lokaliteten... 5 Trusselbilde... 5 Resultat... 5 Lågendeltaet, Lillehammer... 7 Kort om lokaliteten... 8 Trusselbilde... 8 Resultat... 8 Jarenvatnet, Gran kommune... 9 Kort om lokaliteten... 10 Trusselbilde... 10 Resultat... 10 Oppsummering og konklusjon... 11 Videre anbefalinger... 12 Sammendrag Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en ettårig, storvokst art innført til Norge som prydplante. Den kan skygge ut stedegne arter, og spres særlig raskt langs vassdrag. Den er på svartelista for 2012 og har risikovurderingen «svært høy risiko» (SE). Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter har gjennom tre vekstsesonger prøvd ut en kostnadseffektiv og miljøvennlig bekjempelsesmetode med lystette presenninger på tre ulike kjempespringfrølokaliteter nær naturreservat i Oppland. Gjennom å dekke til vegetasjonen ønsket man å drepe kjempespringfrø og frø, og på den måten bli kvitt den uønskede arten. Metoden ble utprøvd ved Jarenvatnet naturreservat i Gran kommune, Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer kommune og Svennesvollene naturreservat på Biri i Gjøvik kommune. Lokalitetene har blitt kartlagt og fulgt opp hyppig gjennom fotodokumentering og besøk gjennom tre feltsesonger. På en lokalitet ble presenningen fjernet høsten 2015, på de to gjenværende lokalitetene avsluttes skjøtselstiltakene høsten 2016. Det er ikke registrert spirende kjempespringfrø under presenning. Foreløpig ser det dermed ut som om forsøket har lykkes. Oppfølging av lokalitetene og kartlegging av revegetering i årene 2
som kommer må til for å kunne avdekke om kjempespringfrø er permanent fjernet fra forsøksfeltene. Innledning Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter arbeider med kartlegging, skjøtsel og naturrestaurering. De siste årene har vi vært aktive i bekjempelse av svartelistearter, og da særlig i tilknytning til viktige naturtyper, truede arter eller verneområder. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en ettårig plante som opprinnelig kommer fra vestlige Himalaya. Arten ble innført i Norge som prydplante og ble registrert for første gang i 1940. Arten er insektpollinert og frøene sprer seg ved at de «skytes» ut av en kapsel. Frøene skytes opp mot 7 meter vekk fra morplanten, men spres også via vann og jordflytting. Frøene danner ikke frøbank, og overlever i maksimalt 2 år. Der kjempespringfrø etablerer seg danner den tette bestander og skygger dermed ut stedegen vegetasjon, inkludert undervegetasjon. At også undervegetasjonen skygges ut medfører erosjonsfare når kjempespringfrø visner og dør på høsten, og jorda blottlegges. Bekjempelse av kjempespringfrø foregår tradisjonelt sett ved luking, slått eller sprøyting. Bruk av sprøytemidler er ikke ønsket benyttet i tilknytning til vassdrag eller private hageanlegg. Ved store forekomster er både slått og luking kostnadskrevende, og må gjøres flere ganger i sesongen. Effekten av metodene er til nå lite kjent, og det er et klart behov for å videreutvikle og finne nye metoder som gir mer effektiv bekjempelse og bedre resultater. Forekomster av kjempespringfrø er påvist i Jarenvatnet naturreservat i Gran kommune, Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer kommune og nær Svennesvollene naturreservat på Biri i Gjøvik kommune. Det er i tillegg lokalisert alvorlige spredningskilder i reservatenes nærområder. Noen av spredningskildene ligger langs bekker som går inn i naturreservatene, samt i tilknytning til hager i nabolaget. Flere av forekomstene i hagene er massive (spesielt i Lågendeltaet), og er både kostnadskrevende og utfordrende å bekjempe. Forekomstene av kjempespringfrø inne i selve reservatene har til nå vært nokså små, og alle planter har til nå blitt fjernet ved hjelp av manuell luking. Slik luking har foregått de siste 6-7 årene. En del av verneformålet i disse verneområdene er verdifull vegetasjon og vegetasjonstyper. Forekomst av kjempespringfrø er ikke forenlig med dette, ettersom arten har stort spredningspotensial i reservatene. DNV har i 2014, 2015 og 2016 gjennomført et skjøtselsforsøk på de tre nevnte lokalitetene, ved bekjempelse av kjempespringfrø gjennom tildekking med presenning. Studien er basert på at individene under presenningen skal dø, og ikke kunne reprodusere uten lys. Ettersom frøene ikke overlever lengre enn to år vil man med denne metoden også ta livet av eventuell foryngelse. De tre områdene har blitt kartlagt og vi har fulgt effekten av tiltaket hyppig gjennom fotodokumentering og besøk gjennom alle tre vekstsesongene. Denne rapporten presenterer resultater og erfaringer og fra vårt skjøtselsforsøk på kjempespringfrø fra sommeren 2014 til og med sommeren 2016. Endelig sluttrapport sendes på slutten av vekstsesongen 2017, med ytterligere resultater. 3
Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Statens Naturoppsyn, aktuelle kommuner og grunneiere. Samtidig ble forvaltningsmyndighet for de aktuelle verneområdene, Fylkesmannen i Oppland, holdt orientert underveis i arbeidet. Ansvarlige for prosjektet er Geir Høitomt, Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter og Kistefos Skogtjenester, Tonje Berland, Magnus Nygård og Kristin Hornset, Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter. Gjennomføring På hvert av de tre lokalitetene med kjempespringfrø ble det valgt ut et forsøksfelt som ble gjerdet inn. Tidlig i vekstsesongen 2014 ble det lagt en vanlig lystett presenning (kjøpt på felleskjøpet) over forsøksfeltene. Presenningen ble brettet dobbelt og sikret godt. Det ble også satt opp informasjon om skjøtselsstudien, og henvist til hvor man kan få mer informasjon om forsøket. Ved Jarenvatnet og Lågendeltaet har presenningen blitt liggende i tre vekstsesonger, altså fram til høsten 2016. På forsøkslokaliteten på Biri ble presenningen fjernet etter to år, altså i 2015. Dette ble gjort for å teste om to vekstsesonger er tilstrekkelig for å drepe foryngelse av kjempespringfrø, eller om presenningene må ligge i tre år for å lykkes. Videre følger en gjennomgang av resultatene fra de tre ulike forsøkslokalitetene, med bildedokumentasjon. Avslutningsvis sammenstilles resultatene, og det gis anbefalinger for videre bekjempelse av kjempespringfrø. Resultater fra de ulike forsøkslokalitetene Svennesvollene naturreservat, Biri, Gjøvik Koordinater: WGS84 60 57'43.5"N 10 36'34.6"E 4
Figur 1: Kart over Biri. Svennesvollene naturreservat (grønt), og lokalitet for skjøtselsstudie (rød sirkel). Kort om lokaliteten Lokaliteten ligger i industrivegen 35, Biri, på eiendommen til Moelven Mjøsbruket AS. Her finnes kjempespringfrø i kantsonen mellom et skogområde og en opparbeidet plen. Vest for lokaliteten går elva Vismunda, som renner ut i Mjøsa ved Svennesvollene naturreservat. Svennesvollene naturreservat er et våtmarksområde med særegen planteflora. Reservatet er også en viktig trekklokalitet for fugl. Trusselbilde Fare for spredning ut i elva Vismunda og videre til Svennesvollene naturreservat. Resultat På forsøksfeltet på Biri ble presenningen fjernet etter to vekstsesonger, altså har det ikke vært presenning på denne lokaliteten i 2016. Hensikten med dette var å kartlegge om det er tilstrekkelig å dekke til et område med kjempespringfrø i to vekstsesonger. Det kan se ut som om vegetasjonen rekoloniserer forsøksfeltene relativt raskt etter at presenningen fjernes (figur 2). På Biri ser det ut til at det er tistel som har kolonisert forsøksfeltet, og det ble ikke registrert kjempespringfrø på området som tidligere var tildekt. I nærområdet finnes det store forekomster av kjempespringfrø (figur 3), og det er derfor sannsynlig at kjempespringfrø vil kunne reetablere seg i forsøksfeltet på sikt. 5
Figur 2: Forsøkslokaliteten på Biri 4. august 2016 (foto: Kristin Hornset). 6
Figur 3: Bilde tatt i nærheten av forsøkslokaliteten på Biri 4. august 2016 (foto: Kristin Hornset) Lågendeltaet, Lillehammer Koordinater: WGS84 61 8'50.9"N 10 23'20.5"E Figur 4: Kart over Lågendeltaet naturreservat (grønt), og lokalitet for skjøtselsstudie (rød sirkel). 7
Kort om lokaliteten Lokaliteten ligger i Anton Dalsegs veg 2, Fåberg i Lillehammer kommune. Kjempespringfrø har her tatt helt over i nedre deler av hagen til grunneier. Området rundt er hovedsakelig jordbruksareal. Trusselbilde Stor forekomst av kjempespringfrø, sprer seg langs jordet nord- og sørover. Ligger i kort avstand til Lågendeltaet naturreservat. Resultat Presenningen på denne lokaliteten skal ligge i tre vekstsesonger og skal fjernes først høsten 2016/våren 2017. Under befaring til Lågendeltaet sommeren 2016 ble det bekreftet at all vegetasjon under presenningen var død (figur 5 og 6). Resultatet av forsøket vil man først kunne se de påfølgende år da presenningen fjernes og forsøksfeltet revegeteres. Figur 5: Forsøkslokaliteten bredt ned med presenning den 12. juli 2016 (foto: Kristin Hornset). 8
Figur 6: Presenningen ble tatt av for å bekrefte at all vegetasjon under er død (foto: Kristin Hornset). Jarenvatnet, Gran kommune Koordinater: WGS84 60 21'58.3"N 10 33'35.7"E Figur 7: Kart over Jarenvatnet naturreservat (grønt), og lokalitet for skjøtselsstudie (rød sirkel). 9
Kort om lokaliteten Lokalitet ligger langs fylkesvei 36, Ringdalslinna. Kjempespringfrø vokser spredt på et beite, cirka 100 m fra Jarenvatnet naturreservat. Trusselbilde Det er en liten bekk nord for lokaliteten langs fylkesveien med potensiell spredningsfare til området rundt Jarenvatnet. Resultat Presenningen på denne lokaliteten skal ligge i tre vekstsesonger og skal fjernes først høsten 2016/våren 2017. Under befaring til Jarenvatnet sommeren 2016 ble det bekreftet at all vegetasjon under presenningen var død (figur 8 og 9). Resultatet av forsøket vil man først kunne se de påfølgende år da presenningen fjernes og forsøksfeltet revegeteres. Figur 8: Under presenningen var alt dødt. Foto tatt september 2016 (foto: Magnus Barmoen). 10
Figur 9: Under presenningen var alt dødt. Foto tatt september 2016 (foto: Magnus Barmoen). Oppsummering og konklusjon Dokkadeltaets skjøtselsforsøk på kjempespringfrø avsluttes høsten 2016. Resultatene av forsøket vil man først kunne se i årene som kommer, da presenningene fjernes og vegetasjonen igjen inntar forsøksfeltene. Basert på forsøksfeltet på Biri, der presenningen ble fjernet i 2015, kan vi allikevel konkludere med at forsøket har vært vellykket i den forstand at man har klart å ta livet av vegetasjonen under presenningen. Spørsmålet er bare hvilke planter som kommer tilbake til forsøksfeltene etter endt forsøk. I årene som kommer bør lokalitetene derfor følges opp, og revegeteringen av forsøksfeltene bør kartlegges. I områder med store mengder kjempespringfrø er det sannsynlig at svartelistearten igjen vil kunne innta forsøksfeltene når presenningene fjernes. Skal man bli kvitt en hel forekomst av kjempespringfrø vil man sannsynligvis måtte dekke til alle plantene i området, for å unngå reetablering. I små, nyetablerte forekomster som dekker et beskjedent areal vil dette være gjennomførbart, og metoden vil i slike tilfeller være effektiv. Ved store forekomster av kjempespringfrø vil man måtte dekke til større områder, noe som vil være mer utfordrende. Gjennom en oppfølging av lokalitetene vil man kunne få oversikt over 11
revegeteringen, og dermed også avgjøre hvor nyttig metoden er i større forekomster av kjempespringfrø. Avslutningsvis kan vi konkludere med at metoden viser seg å være kostnadseffektiv og miljøvennlig. Ingen spirende individer av kjempespringfrø er observert under presenning, noe som bekrefter at en vanlig presenning lagt dobbelt er tilstrekkelig for at vegetasjonen under ikke får nok lys. Oppfølging og kartlegging av revegetering i kommende år vil være nødvendig for å se endelig resultat av skjøtselsforsøket. Videre anbefalinger Gjennom feltsesongen 2016 har Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter observert mange forekomster av kjempespringfrø i Oppland i forbindelse med ulike kartleggingsprosjekter ute i felt. Sammenlikner man disse observasjonene med observasjoner registrert i databasen Artskart ser det ut til at omfanget av spredningen er langt større enn først antatt. Dette understreker viktigheten av gode bekjempelsesmetoder. At utbredelsen til kjempespringfrø er større enn antatt betyr at det også er behov for kartlegging for å avdekke omfanget av spredningen, og også hvor fort arten sprer seg. At mange av de observerte forekomstene er i forbindelse med hager, hageavfall og veier betyr at spredning i mange tilfeller skjer ved menneskers hjelp. Det er derfor svært viktig å nå ut til folk med informasjon om at dette er en uønsket art. På den måten kan man begrense menneskelig spredning og forhåpentligvis øke bekjempelsen av kjempespringfrø. Ettersom kjempespringfrø er ettårig, rotsystemet er grunt og frøene overlever kun i to år er bekjempelse fullt mulig. Metoden som er presentert i denne rapporten er å anbefale, gjerne i kombinasjon med tradisjonelle bekjempelsesmetoder som luking eller slått. For å få bukt med svartelistearter ønsker man bekjempelsesmetoder som er effektive, billige, lite arbeidskrevende og miljøvennlige. Som en del av vårt arbeide med viktige naturtyper, truede arter og verneområder håper vi i Dokkadeltaet å bidra til videre utvikling av bekjempelsesmetoder og kartlegging av svartelistearter i årene som kommer. 12
13