BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 21.4.2015 Saksnr.: 201206435/137 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: GYST Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalen sentrale deler. PlanID 63860000. Fastsettelse av planprogram Sammendrag Planområdet på 1.800 daa omfatter Oasen, Spelhaugen og omkringliggende boligområder. Oasen er i kommuneplanens arealdel vist som bydelssenter S26, mens Spelhaugen er vist som transformasjonsområde I/K/L 16. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for at området kan fortettes og utvikles som sentrums- og boligområder med høy tetthet og gode bymessige kvaliteter. Samtidig skal hovedtrekk i grønnstrukturen ivaretas og videreutvikles. Oppstart av planarbeidet var ute til høring i perioden 25.1.2015 til 10.3.2015, og forslag til planprogram var lagt ut til offentlig ettersyn i samme periode. Det kom inn 57 uttalelser i høringsperioden. Høringsuttalelsene gir grunnlag for noen mindre endringer og presiseringer i planprogrammet. Det kom også forslag om utvidelse av planområdet, men fagetaten anbefaler kun noen mindre justeringer av plangrensen. Planlagt framdrift skyves ut med ca. et halvt år for å samordnes med reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen. Med foreslåtte endringer anser fagetaten at planprogrammet gir et godt grunnlag for videre planarbeid, og anbefaler at det vedtas. Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 4-1 og 12-9 vedtas forslag til planprogram for områderegulering og konsekvensutredning for Fyllingsdalen sentrale deler, datert april 2015. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Gyda Strømmen prosjektleder
SAKSUTREDNING Innholdsfortegnelse 1 Nøkkelopplysninger... 2 2 Bakgrunn for planarbeidet... 2 3 Planprosess og planavgrensning... 2 4 Hovedtrekk i planprogrammet... 3 5 Endringer i planprogrammet etter høringen... 4 6 Fagetatens vurdering av høringsuttalelsene... 6 7 Uttalelser til varsel om oppstart og til foreslått planprogram... 8 8 Konklusjon... 29 1 Nøkkelopplysninger Bydel Gårdsnavn Gårdsnummer/bruksnummer Gjeldende planstatus (regulerings-/kommunepl.) Fyllingsdalen Løvås, Sælen, Sælensminde m.fl. Gnr. 22, 23 og 24. Diverse bnr. Bydelssenter, boligområder, næringsområder, grøntområder Grunneiere (sentrale) Sektor Eiendom, DnB, Nordea, Auto 23, Odfjell, diverse borettslag Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Aktuelle problemstillinger Foreligger det varsel om innsigelse Konsekvensutredningsplikt Bydelssenter, næring, boligbebyggelse 1800 daa Sentrumsutvikling, boligbygging, bybane Nei Ja Kunngjøring oppstart 25.1.2015 Informasjonsmøte avholdt 10.2.2015 2 Bakgrunn for planarbeidet Reguleringsarbeidet er igangsatt for å tilrettelegge for oppnåelse av kommuneplanens målsetninger om styrking av bydelssentrene og fortetting innenfor dagens byggesone. For Fyllingsdalen gjelder dette primært for utvikling av bydelssenteret Oasen som et attraktivt møtested, men også næringsområdet i Spelhaugen skal vurderes som et tettbygd område. Videre omfatter planen en del av boligområdene i nærområdet til Oasen, der fortettingsmuligheter skal vurderes. 3 Planprosess og planavgrensning Planarbeidet ble vedtatt igangsatt i byrådet den 18.12.2014, og samtidig ble planprogrammet vedtatt lagt ut til høring. Høringen var fra 25.1.2015 til 10.3.2015. I høringsperioden har fagetaten avholdt et åpent informasjonsmøte, der noe over 100 personer deltok. I tillegg har vi hatt egne informasjonsmøter med styrene i borettslagene, og med grunneierne ved Spelhaugen og Oasen. Side 2 av 29
I videre planarbeid skal vi ha medvirkning med de samme gruppene gjennom fire arbeidsgrupper; to for borettslagene (nordre og søndre del), én for Oasen og én for Spelhaugen. I tillegg vil det være møter og direkte dialog med berørte parter ved behov. Vi vil også ha dialog med andre offentlige myndigheter. Plan- og utredningsarbeidet er i gang, basert på forslag til planprogram. Arbeidet vil nå fortsette med grunnlag i planprogrammet slik det blir vedtatt. Det vil bli utarbeidet reguleringsplankart med bestemmelser, samt et dokument som inneholder planbeskrivelse og konsekvensutredning. Planforslaget forventes lagt ut til høring i andre halvår 2016. Planen har en avgrensning som vist i kartet nedenfor. 4 Hovedtrekk i planprogrammet Hensikten med planprogrammet er å gi en oversikt over problemstillinger og målsetninger for planarbeidet, samt å klargjøre hvilke utredninger som skal gjennomføres. Dette skal gi berørte parter informasjon om planens intensjoner, og gi grunnlag for debatt og synspunkter på et tidlig stadium i planarbeidet. I planprogrammet redegjøres i de fire første kapitlene for bakgrunn for planarbeidet, for dagens situasjon og for overordnede føringer for området. I målsetningene i kapittel 2.2. er følgende satt som hovedmål for området: Sentrale deler av Fyllingsdalen skal videreutvikles som et tettbygd område med gode bokvaliteter, rundt Oasen som et urbant og mangfoldig bydelssentrum og kollektivknutepunkt. Området skal ha trygge gangforbindelser, attraktive offentlige møtesteder og en tetthet som skaper aktivitet og mangfold. Side 3 av 29
Hovedmålet konkretiseres i delmål, som framgår i planprogrammet. Her gis nærmere føringer for næringsutvikling, der man i tillegg til Oasen som bydelens sentrale møtested skal ha en bymessig utbygging av Spelhaugen som nærings- og boligområde. I kapittel 5 gjennomgås det fagetaten ser som de viktigste utfordringene i dag. Fyllingsdalen må møte de nye kravene som dagens samfunn stiller til miljøvennlig og tett utbyggingsmønster, samtidig som dagens kvaliteter videreutvikles. Planen må avklare framtidig utvikling for Oasen og Spelhaugen og håndtere behovet for offentlige byrom, urbant mangfold, forbedring av gang-/sykkelsystemet og en mer variert boligsammensetning. Planlegging av bybanen til Fyllingsdalen understreker behovet for en planinnsats i området. I kapittel 6 gis en foreløpig vurdering av utviklingsmulighetene i området. I dette inngår en generell vurdering av prinsipper og rammer for fortetting, samt en oppsummering av innspillene fra mulighetsanalysen. Følgende punkt nevnes som utgangspunkt for videre planarbeid: Oasen utvikles som et urbant og fortettet sentrumsområde, med gode offentlige byrom, god kollektivdekning og mangfold i funksjoner. Spelhaugen utvikles også med en urban struktur og forholdsvis høy tetthet, og med funksjoner som kan supplere Oasen. Oasen og Spelhaugen kan knyttes sammen med en bymessig utvikling langs Hjalmar Brantings veg. Det er et betydelig fortettingspotensial i området, både i sentrumsområdet og i boligområdene rundt. De blågrønne strukturene bør ivaretas og videreutvikles. Ferdselsårene til sentrumsområde og kollektivknutepunkt må forbedres. Organisering, medvirkning og framdrift er beskrevet i kapittel 7. Det legges opp til en bred medvirkning mot lokalsamfunn og berørte parter. Framdriftsplanen viser at planforslaget skal utarbeides i løpet av 2015 og første halvår 2016, og legges ut til høring høsten 2016. I utredningsprogrammets kapittel 8 framgår det hvilke forhold fagetaten mener skal utredes i det videre planarbeidet. Framtidig struktur for bebyggelse, byrom, gater/veger og grønnstruktur er det største utredningstemaet. Videre skal det lages trafikkanalyser, registreres grønnstruktur og naturverdier og lages støyutredninger. Utarbeidelse av ROS-analyse, kulturminnegrunnlag, handelsanalyse og VA-rammeplan skal også inngå i planarbeidet. 5 Endringer i planprogrammet etter høringen Etter høringsperioden er det fire punkter i planprogrammet som er avgjørende for videre planarbeid; målsetninger, planavgrensning, organisering/medvirkning og utredningsprogram. Det har ikke kommet innspill som fører til vesentlige endringer, men fagetaten anbefaler noen mindre endringer og presiseringer. Tekstlige endringer er i vedlagte planprogram vist med rød skrift. Målsetninger Det har ikke kommet uttalelser direkte til de foreslåtte målsetningene, men mange innspill understreker behovet for å ivareta den sammenhengende grønnstrukturen. Planprogrammet har allerede en målsetning om dette, men fagetaten anbefaler at behovet for en sammenhengende grønnstruktur presiseres ytterligere. Punktet har derfor en ny formulering om at hovedtrekk i grønnstrukturen skal opprettholdes, og at den skal gi et godt rekreasjonstilbud til innbyggerne. Side 4 av 29
Planavgrensning Gjennom høringen har det kommet flere innspill til planavgrensningen. Det gjelder forslag om utvidelser mot Kanadaskogen, mot Lyshovden og mot Sælen gård. Plangrensen er lagt slik at den omfatter Oasen, Spelhaugen og boligområdene som ligger nærmest bydelssenteret og framtidige kollektivknutepunkt. Det er for disse sentrale områdene vi ser det som særlig viktig å legge til rette for ny utvikling. Planen omfatter 1800 daa, og det er allerede et svært stort område for en reguleringsplan. Ytterligere utvidelser krever derfor gode begrunnelser. Fagetaten ser det ikke som aktuelt å foreslå utbygging hverken inn mot Kanadaskogen, mot Sælen gård eller Lyshovden. Områdene ligger et stykke unna knutepunktene, og to av dem ligger også innenfor byfjellsgrensen mot Kanadaskogen. Plangrensen anbefales derfor ikke endret som følge av disse innspillene. Nord for Spelhaugen og Tjernet borettslag er plangrensen lagt litt nord for dagens bebyggelse. Intensjonen i planen er å opprettholde dagens situasjon som grøntområde, og grensen er ikke satt med tanke på ny utbygging. Ved planoppstart var grensen lagt uten tanke på eiendomsgrenser eller gjeldende planer. Vi anbefaler nå at den justeres slik at den tilpasses byfjellsgrensen, eiendomsgrenser og tidligere reguleringsplaner. Også mot Krokatjønn vest for Spelhaugen går plangrensen inn i byfjellsgrensen. Heller ikke her er det intensjon om nye inngrep, men området er tatt med tanke på mulige tiltak i fjellanlegg under bakken. Plangrensen opprettholdes derfor her. Organisering/fremdrift Reguleringsarbeid for bybanen er i gang, og lokalisering av trasé og holdeplasser for bybanen fastsettes i dette planarbeidet. Bybanen er viktig for planløsninger i Fyllingsdalen, og det er nødvendig med tett koordinering med bybaneplanen. Fremdriftsplanen for bybanen tilsier at de skal legge planforslag ut til høring høsten 2016. For Fyllingsdalen sentrale deler skulle planforslag legges ut i første halvår 2016, men for å koordinere mot bybanen anbefales dette nå forskjøvet til andre halvår 2016. Utredningsprogram Det har ikke kommet høringsuttalelser om vesentlige endringer i utredningsprogrammet. Det er imidlertid ønskelig med noen presiseringer, og vi anbefaler derfor følgende endringer: Pkt. 8.3.1.: Rollefordeling og sammenheng mellom Oasen og Spelhaugen skal utredes. Det skal gis en definisjon av sentrumsutstrekning, ihht. Regional plan for attraktive senter. Pkt. 8.3.3.: Det skal planlegges for kollektivknutepunkt ved Oasen, med mulighet for omstigning mellom bybane, buss, gange, sykkel og drosje. Det skal utredes tiltak for å redusere barrierevirkning og negativ miljøpåvirkning av hovedvegen gjennom bydelssenteret ved Oasen. Nytt punkt 8.3.10: Det innføres et nytt punkt om "Annen teknisk infrastruktur". Her settes krav til vurdering av overordnede løsninger for energiforsyning og avfallshåndtering. Side 5 av 29
Øvrige endringer i planprogrammet Det er nå vedtatt to reguleringsplaner for kollektiv og gang-/sykkeltiltak langs hovedvegen gjennom Fyllingsdalen, og disse er lagt til i listen over gjeldende reguleringsplaner i kap. 4.4. 6 Fagetatens vurdering av høringsuttalelsene Det er en del tema som tas opp i flere høringsuttalelser, og fagetaten gir her generelle kommentarer til disse temaene. For konkrete kommentarer til de enkelte uttalelsene viser vi til punkt 7. Grønnstruktur Mange uttalelser understreker betydningen de sammenhengende grøntområdene har for trivsel og bokvalitet. Lynghaugparken og områdene rundt Ortuvannet pekes på som de mest sentrale parkområdene. Fagetaten slutter seg til synspunktene når det gjelder verdien av de sammenhengende grøntområdene, og vil i planarbeidet legge vekt på å ivareta denne kvaliteten. Dette er allerede uttrykt gjennom målsetningene, men vi foreslår at punktet om grønnstruktur styrkes slik at det får følgende ordlyd: Hovedtrekk i grønnstruktur og gangsystem skal opprettholdes, og utvikles slik at det gir et godt rekreasjonstilbud for beboerne og trygg tilgjengelighet til viktige målpunkt og til utmarksområdene. Vann og vassdrag skal være et aktivum for befolkningen. Det skal vurderes gjenåpning av deler av vassdraget mellom Lynghaugtjørna og Sælenvannet. Planen skal legge til rette for forbedringer og intensivert bruk av grønnstruktur. Etter den foreløpige vurderingen anser vi at det er rom for fortetting, samtidig som man opprettholder en god grønnstruktur. I planarbeidet det neste året skal vi derfor vurdere muligheter for fortetting. Planprogrammet viser fire ulike prinsipper for fortetting; På lite brukte områder innenfor eksisterende byggeområder, eksempelvis på parkeringsarealer. I randsonen av byggeområdene, på grønnstruktur som har liten verdi for rekreasjon og landskap. Bygging oppå eller inntil eksisterende bebyggelse. Nye utbyggingsfelt. I dette planområdet er det særlig aktuelt for Skjenhaugane sørvest for Løvåstjern. I planarbeidet vil vi vurdere alle disse mulighetene, i samråd med grunneiere og evt. andre berørte. Konsekvenser for grønnstruktur, bomiljø, landskap, naturverdier, trafikk m.v. vil bli utredet, og forslagene vil vurderes opp mot planens målsetning om bokvalitet og grønnstruktur. Så vil resultatet av konsekvensutredninger, planvurderinger og dialog vise hvor fortetting kan tillates. Mulighetsanalysen For å få innspill til mulige utviklingsretninger, utbyggingspotensiale og planavgrensning fikk kommunen laget idéskisser i forkant av planoppstarten. Høringsuttalelsene gir behov for å presisere hvilken rolle idéforslagene har i prosessen. Idéforslagene er utarbeidet av tre team med arkitekter/planleggere, som ga innspill til utvikling av området etter invitasjon fra kommunen. Kommunen stilte planleggerne nokså fritt ved utforming av forslagene, og skissene er kun å betrakte som synspunkt fra en ekstern part. Idéforslagene gir nyttige innspill til planarbeidet, men de er ikke forslag fra kommunen, og de legger ingen føringer for fagetatens anbefaling. Vi vil imidlertid vurdere mange av forslagene Side 6 av 29
fra skissene i det videre planarbeidet. Dersom forslagene anses som aktuelle vil konsekvensene av dem bli grundig utredet før de eventuelt tas inn i planforslaget som sendes til høring høsten 2016. Når kommunen presenterer idéforslagene i planprogrammet og på møter er det for å vise noen mulige utviklingsretninger, synliggjøre illustrasjoner av endringer som kan være aktuelle, og å bidra til debatt om utviklingen av området. Idéskissene har anslag for mulig ny boligbygging på mellom 5000 og 12 000 nye innbyggere. Anslagene er gjort på et begrenset grunnlag, og omfatter et større område enn det som nå skal reguleres. De gir derfor ingen føringer for planarbeidet. En viktig del av planarbeidet blir å utrede hvor mange nye boliger det kan reguleres for, og det er altfor tidlig å anslå et tall for dette nå. Planprosessen Enkelte høringsuttalelser ser ut til å oppfatte det utsendte planprogrammet som et planforslag, og at det allerede er fattet beslutninger om planløsninger. Fagetaten ser derfor behov for en presisering av hvilket planstadium vi er på. Varsel om oppstart og utlegging av planprogram er det første formelle stadiet i en planprosess, og dette gjøres før det er gjort noen beslutninger om planens innhold. De eneste forslagene fra kommunen nå er forslag til målsetninger og planavgrensning, i tillegg til en oversikt over forhold som skal utredes i det videre planarbeidet. Vi legger nå fram om vedtak av planprogrammet i politiske organer. Alle innspill i høringsperioden er vurdert ut fra om de bør føre til endringer i målsetninger, planavgrensning, fremdrift eller utredningsprogram. Når planprogrammet er vedtatt legges det til grunn for utarbeidelse av planforslaget. I dialog med berørte parter, innbyggere og andre interesserte, skal vi utrede alle forhold som nevnes i utredningsprogrammet, og vurdere alternative planløsninger og konsekvensene av disse. Dette arbeidet skal foregå frem til sommeren 2016. Da skal forslag til plan legges fram for politisk behandling med sikte på utlegging til offentlig høring. Også denne høringsperioden blir annonsert, det blir sendt brev til alle grunneiere, og det vil bli holdt et nytt offentlig informasjonsmøte. Det er altså ingen forslag til planløsninger ennå, ny utbygging vil bli utredet gjennom planarbeidet, og det vil bli medvirkning og høring før beslutninger tas. Antall nye boliger Noen høringsuttalelser viser til at Fyllingsdalen opprinnelig ble planlagt for 25.000 innbyggere, at det nå bor nærmere 30.000 i bydelen, og at området dermed er ferdig utbygd. Fagetaten har ikke noe bestemt mål for antall nye boliger eller innbyggere i planområdet, men legger bystyrets vedtak om fortetting og styrking av bydelssentre til grunn for planarbeidet. Vi tar utgangspunkt i målsetninger, utfordringer og kvaliteter, og vurderer fortettingsmuligheter ut fra vanlige planfaglige kriterier. Det er likevel nyttig å avklare hvilket område de opprinnelige planene for Fyllingsdalen omfattet. Planleggingen på 1950- og 60-tallet omfattet selve Fyllingsdalen fra Sandeide i sør til Melkeplassen i nord, et område som i dag har 19 100 innbyggere. Dagens Fyllingsdalen bydel omfatter i tillegg hele Bønes, som med rundt 10.000 innbyggere bidrar til at bydelen samlet har nærmere 30 000 innbyggere. Side 7 av 29
Når det gjelder antall innbyggere dalen ble planlagt for er det noe ulike måltall for antall innbyggere, med variasjon fra 23 000 til over 25 000. Uansett betyr det at området i dag har færre innbyggere enn det opprinnelig ble planlagt for. 7 Uttalelser til varsel om oppstart og til foreslått planprogram Bergen kommune, Grønn etat, dok 75 Grønn etat mener at Fyllingsdalen har en blågrønn struktur som er et av de mest vellykkede eksemplene på grønnstruktur i Bergen. Det er derfor svært viktig å bevare og videreutvikle denne strukturen og landskapskvaliteten. Sammenheng i tur- og gangvegnett gjennom grønne omgivelser er viktig, og det er derfor positivt med delmål om bevaring og videreutvikling av grønnstruktur. Ser et potensiale for urbane aktiviteter særlig rettet mot barn og unge, som skating, parkour og bmx-sykling. Opprustning av parkene ved Ortuvannet og Lynghaugtjern og turveg mellom Oasen og Løvåstjern inngår i Friluftsmeldingen og Kdp blågrønn infrastruktur. Mulighetene for sammenhengende grønnstruktur forbi Oasen må vurderes i planen. De økologiske kvalitetene i grønnstrukturen må ivaretas. Ortuvannet og Lynghaugtjernet er registrert som viktig /lokalt viktig rasteområde for andefugl, og vannene klassifiseres som "rik sumpskog" med flere rødlistearter. Grønn etat jobber med plan om å gjenåpne forbindelsen mellom Ortuvannet og bekken ned til Sælenvannet. Det er også potensiale for å gjenåpne vassdraget mellom Lynghaugtjernet og Oasen, og dette bør vurderes i planen. Sammenhengende grønnstruktur og gangsystemer er viktige mål for planarbeidet. Ny bruk av grønnstruktur og nye forbindelser i gangsystemet vil vurderes i samråd med Grønn etat. Gjenåpning av vassdraget mellom Lynghaugtjern og Oasen vil vurderes i planen. Bergen kommune, Trafikketaten, dok 76 Det må planlegges gode sammenhengende gå- og sykleforbindelser, trafikksikkerhet for myke trafikanter må vektlegges, og offentlig vegareal skal planlegges ihht. lover og normer. De forventer å bli kontaktet i det videre planarbeidet. Uttalelsen tas til orientering. Vi vil ha dialog med Trafikketaten under utarbeidelse av planen. Bergen Brannvesen, dok 80 Bergen Brannvesen forutsetter at området har god tilkomst og utformes slik at rednings- og slokkemannskap har brukbar tilgjengelighet. Tilgjengelighet for brannvesenet vil bli vurdert i planarbeidet. Ingunn Gildernes, dok 81 Viser til at to av idéforslagene foreslår utbygging på idrettsplassen. Mener dette kan bli katastrofalt for kroppsøvingsopplæringen på skolene, og at idrettsplassen også er viktig som samlingspunkt for Fyllingsdalen. Mener videre at en kombinasjon av kulturhus og idrettshall hadde vært optimalt. Side 8 av 29
Idéskissene er innspill til planarbeidet fra eksterne fagmiljøer, og legger ingen bindinger på planutformingen. I arbeidet framover vil vi vurdere hvilke forslag som skal utredes, og evt. gjennomføre utredning av konsekvenser av forslaget. Utbygging ved Fyllingsdalen stadion kan derfor ikke utelukkes, selv om vi ser at det er vesentlige motforestillinger mot utbygging av området. Daniel Halvorsen, dok 82 Ber om at venstresvingefelt inn mot Ørnahaugen fra Oasen ikke stenges, og mener det vil gi kaos. Beboerne i Ørnahaugen ønsker ikke å kjøre langt bort for å snu i rundkjøring bare for å komme seg hjem. Det er nylig vedtatt en reguleringsplan for vegstrekningen ved avkjøringen til Ørnahaugen, som viser at venstresvingefeltet opprettholdes. Vi har så langt ingen signaler om at dette må revurderes i den nye reguleringsplanen. Linda S. Teigland, dok 83 Hun mener at utbygging innimellom eksisterende bomiljøer vil ødelegge alt for mye, og at det er masse areal utenfor randsonen til disposisjon. Kanadaskogen er stor, så selv om noe blir tatt av den til utbygging så er det fortsatt mye turområde igjen. Kommunen vil i planarbeidet vurdere muligheten for fortetting innenfor eksisterende byggesone, med utgangspunkt i at dette kan gjøres uten å ødelegge bomiljøene, men at det også kan tilføre kvaliteter. Vi ser det ikke som aktuelt å foreslå ny utbygging innenfor byfjellsgrensen mot Kanadaskogen. Egil Midthun, dok 84 Ser det som positivt at det kan gis anledning til noe utbygging. Viser til at Spelhaugen og Skjenhaugen har et fint skog- og kulturlandskap som gir en forbindelse mellom Kanadaskogen og Nedre Sælen. Området benyttes av nærliggende skoler og barnehager, og er også del av trekkrute for hjort. Han håper at politikerne kan se verdien i å bevare en del av dette området, som en viktig del av grønnstrukturen. Områdets natur- og landskapsverdier skal utredes i planarbeidet, og vi har intensjon om at grøntforbindelsen langs vassdraget skal ivaretas. Vi slutter oss til behovet for en god grønnstruktur, og vil ha det med i videre arbeid. Bergen kommune, Etat for helsetjenester, dok 85 Etaten har følgende innspill til planoppstarten: Det må settes av areal av god kvalitet og tilstrekkelig størrelse til barnehager. Det må sikres at det bygges varierte boliger for alle grupper i befolkningen, med uteområder tilpasset brukergruppene. Økt folketall gjør det viktig å beholde grøntområdene. Også områder som framstår som lite viktige kan ha betydning for biologisk mangfold, barns lek osv. Det er viktig at en sikrer gode forbindelser for myke trafikanter mellom viktige målpunkt. Gang- og sykkelveger bør fortrinnsvis legges separat fra vegtrafikk. Side 9 av 29
Fagetaten slutter seg til at dette er viktige punkter, som skal utredes og vektlegges i planarbeidet. Fyllingsdalen kulturråd, dok 86 Kulturrådet er skeptisk til fortetting i planområdet, og viser til den gode planløsningen området er utbygd etter. Peker på at området ble planlagt for 25 000 mennesker og at det i dag bor 30 000 her, og at Fyllingsdalen således er ferdig utbygd. Det kan være plass til litt forsiktig fortetting, men det må ikke ødelegge en meget velfungerende bydel. De mener at planavgrensningen mot Kanadaskogen i Spelhaugen må flyttes ned til eksisterende bebyggelse. Viser til byrådets forslag om nytt kultur- og idrettshus ved dagens idrettshall. Det nye bygget må bidra til å styrke Oasen som bydelssenter, og må knyttes sammen med Oasen, kollektivterminalen, Fyllingsdalen videregående skole og Ungdomshuset. Reguleringsplanen må vise hvordan vegsystemets barrierevirkning mot Oasen kan reduseres, og hvordan parkeringsbehovet skal løses. Planarbeidet bør utrede behov for arenaer for kultur og idrett. Om forholdet til Spelhaugen sier kulturrådet at Fyllingsdalen kun trenger ett bydelssenter, og at Spelhaugen ikke bør bli et nytt senterområde. Boliger vil være riktig i dette området. Viser til forslag om sammenbinding av Ringveg vest og en ny Ringveg øst gjennom Fyllingsdalen. Kulturrådet er helt i mot at en slik sammenbinding skal skje gjennom Fyllingsdalen, og mener det vil være ødeleggende for bomiljøene og interne forbindelser i dalen. De foreslår at vegen heller bør legges via Hop og Flyplassvegen. Fagetaten legger til grunn at en viss fortetting er mulig i planområdet, og vil gjennom planarbeidet vurdere hvor mye som kan anbefales. Området som i sin tid ble planlagt for 25 000 mennesker har i dag 19100 innbyggere, siden det ikke omfatter Bønesområdet. Planarbeidet har ingen intensjoner om utbygging i Kanadaskogen, og planavgrensningen nord for Tjernet borettslag anbefales justert etter byfjellsgrensen og eiendomsgrenser. Vest for Spelhaugen anbefales plangrensen opprettholdt, med tanke på vurdering av tiltak i fjell. Utredning av kultur- og idrettstilbud inngår i planarbeidet. Vi slutter oss til at det skal være kun ett bydelssenter, men ser at Spelhaugen kan være et supplement til Oasen også for andre funksjoner enn bolig. Spørsmålet om ny ringveg ligger utenfor dette planarbeidet. Ingvar Løvaas, muntlig innspill Uttalelsen er registrert som muntlig innspill, etter ønske fra og godkjent av Løvaas. Han er eier av gbnr. 22/804 innerst i Spelhaugen. En del av denne eiendommen ligger innenfor plangrensen. Den vestlige delen av eiendommen er en skråning fra dagens bebyggelse og inn mot fjellveggen mot Kanadaskogen. Han ønsker at denne delen av eiendommen skal kunne bebygges, og at plangrensen flyttes til inn mot fjellveggen. Området det er snakk om ligger i hovedsak innenfor byfjellsgrensen, og er et begrenset område i en skråning opp mot en fjellvegg. Fagetaten ønsker ikke ny utbygging innenfor byfjellsgrensen, og fraråder derfor å utvide planområdet for å tillate utbygging her. Området ligger også opp mot en fjellvegg, og dette kan gi fare for ras og steinsprang. Side 10 av 29
Planens intensjon er at områdene utenfor dagens bebyggelse skal reguleres til grøntformål. Plangrensen foreslås derfor redusert slik at den samsvarer med byfjellsgrensen i dette området. Kjersti Elisabeth Kismul, dok 88 Bor i St.Hanshaugen. Hun er bekymret for planens konsekvenser for Fyllingsdalen, og reagerer sterkt på at man skal ta grøntarealer som nettopp har vært bydelens varemerke, og på forslag om fjerne idrettsbanen. Nye boliger vil gi økt behov for uteareal, og man må derfor beholde og videreutvikle grønnstrukturen. Alle aldersgrupper finner seg godt til rette i Fyllingsdalen, men det som kanskje mangler mest er et byrom/bydelssenter med sosiale samlingspunkt og kulturtilbud. Bybane er også velkommen, men med trasé via Lynghaug vil den nå flere brukere. En trasé direkte til Bergen sentrum vil også være mer brukervennlig enn til Minde. Tiltak som gir inngripen i naturområder rundt Spelhaugen vil være svært ødeleggende, særlig på området rundt Krokatjønn. Høye bygg hører ikke hjemme i Spelhaugen. Hun spør hva som er planene for området rundt politistasjonen, og ber om at ny bebyggelse tilpasses dagens situasjon, med lav bebyggelse. Viser også til at politistasjonen i Spelhaugen skal være passkontor for hele byen, og spør hvordan parkeringssituasjonen skal løses. Parkeringskapasiteten er allerede sprengt, og mange parkerer i boligvegene i St.Hanshaugen. Planens målsetning er å vurdere muligheten for fortetting, samtidig som man opprettholder en god grønnstruktur. Mindre sentrale deler av grønnstrukturen vil bli vurdert med tanke på fortetting, og så vil konsekvensutredningene vise om noen områder kan tillates utbygd. Trasévalg for bybane avgjøres gjennom egen reguleringsplan for bybanen. Planen omfatter skogområder vest for Spelhaugen mot Krokatjønn, men det er ikke planer om ny utbygging i dette området. Vurdering av byggehøyde i Spelhaugen blir en del av planarbeidet, og hennes synspunkt på høyhus tas til orientering. Det pågår et privat reguleringsarbeid for eiendommen hvor Fyllingsdalen politistasjon ligger. Løsninger for parkering vil ivaretas i den private planen. Henning Nilsen, dok 89 og 99 Bor i Spelhaugen 5. Han mener at bybanen bør legges i tunnel fra Oasen, og komme ut nær NAF-bygningen i Spelhaugen. Dette vil spare arealer langs vegen, og eneboligeiendommene i Spelhaugen 1-9 kan bevare dagens innkjørsler. Ny utbygging i Spelhaugen må ha lav byggehøyde mot Spelhaugen 1-9 slik at solforholdene opprettholdes, og kan trappes gradvis oppover når man er forbi eneboligene. I nordlig del av Spelhaugen kan det vurderes byggehøyde inntil 7 etasjer, siden ingen boliger vil bli berørt. Det bør åpnes for tilbygg og nybygg for Spelhaugen 1-9. Auto 23 sitt nye næringsbygg og kunstverket foran bør beholdes, og gi inspirasjon til fremtidig bebyggelse angående utforming og hensyntagen til naboer. Beboerne i Spelhaugen bør inviteres til råd om fremtidens infrastruktur i området. Spelhaugen har mange soltimer, med sol til kl. 22.45 ved Spelhaugen 3-9 midtsommers. Terrenget bak boligene egner seg til solfangere som kan gi energi til byggeområdene. Dette vil også kunne sette Fyllingsdalen på kartet for god samfunnsøkonomi. I hele planen bør det åpnes for at nye bygg kan utnytte tak- og veggareal til energifangst ved hjelp av sol, vind, biobrensel e.l. Side 11 av 29
Uttalelsen tas til orientering, og forholdene som omtales vil vurderes gjennom dette planarbeidet og reguleringsplanen for bybanen. Forhold til eksisterende boligbebyggelse vil bli utredet i planarbeidet, både med tanke på sol, utsikt og trafikkforhold. Overordnede energiløsninger vil vurderes i planarbeidet. Beboerne i området vil bli invitert til dialog. Statens vegvesen, dok 90 Vegvesenet er i utgangspunktet enige i forutsetningene som ligger til grunn for planen. De understreker at det må legges særlig vekt på løsninger for gange, sykkel og kollektivtrafikk, da disse trafikkformene skal ta den økte trafikken som ny utbygging vil gi. De godkjente reguleringsplanene for Allestadveien Skarphaugen og Skarphaugen Ørnahaugen må legges til grunn for planarbeidet, og må tas inn i listen over godkjente planer. Det må tas høyde for tilsvarende oppgradering av gang-, sykkel- og kollektivsystemet videre nordover fra Ørnahaugen mot Løvstakktunnelen. Videre må det tas høyde for regulering av bybane mellom Minde og Fyllingsdalen. Trafikktiltak i planen må utformes i samsvar med Statens vegvesens håndbøker. Fagetaten slutter seg til målsetningen om at trafikkvekst skal tas uten økning i biltrafikk, og gange, sykkel og kollektiv vil bli vektlagt. De nevnte reguleringsplanene vil bli tatt inn i oversikten over gjeldende planer. Sammenheng med regulering av bybane blir ivaretatt. Birte Sælen, dok 91 Mener at det bør reguleres større områder når planen først er i gang, slik at ikke all ny utbygging avhenger av byggevilje hos borettslagene. Borettslagene ser ikke ut til å ønske ny utbygging, da det i deres øyne er tett nok som det er. En hensikt med reguleringsplanen er å gi borettslagene mulighet til å bygge nytt, og så borettslagene selv avgjøre om, og evt. når, de ønsker å bygge ut. Planen omfatter også områdene ved Oasen og Spelhaugen som kan ha potensiale for vesentlig nybygging. BIR, dok 92 Avfallshåndtering skal hensyntas tidlig i planarbeidet, og det kreves bruk av moderne avfallsløsning. BIR ber om at avfallshåndtering inngår som del av tema teknisk infrastruktur. Det bør stilles krav om renovasjonsteknisk plan som skal være i samsvar med BIRs veileder, og som skal vurdere etablering av returpunkt og innsamling av farlig avfall/grovavfall. Videre bør det settes rekkefølgekrav om ferdigstilling av avfallsanlegg før ferdigattest. Nærområdet til planområdet skal vurderes for utarbeiding av felles avfallsplan/avfallsløsning. Nytt punkt om vurdering av overordnede avfallsløsninger er tatt inn i utredningsprogrammet. Olaug Sælen Solheim, dok 93 Fyllingsdalen ble utbygd med hensyn til topografi og bevaring av noe av det grønne preget. Det har gjort dalen til et trivelig miljø å bo i, og det må tas hensyn til i planarbeidet. Understreker at områder som ikke kryr av mennesker til enhver tid likevel kan være mye brukt og viktige for innbyggerne. Hun peker spesielt på grøntområdet rundt Ortuvannet og ved Lynghaug skole og Fyllingsdalen kirke som viktige områder som ikke må utbygges. Side 12 av 29
Fyllingsdalen bør også settes i stand til å tilby innbyggerne idretts- og kulturaktiviteter utover ballspill. Hensynet til grønnstrukturen vil bli utredet og vurdert gjennom planprosessen. Behov for arealer for idrett og kultur vil vurderes i samråd med kommunens fagetater på disse feltene. Den norske kirke, Fyllingsdalen menighet, dok 94 Menigheten har omtrent 8400 medlemmer og 13 ansatte, og ønsker å være en åpen og inkluderende kirke. De har mye aktivitet knyttet til kirken også utenom gudstjenestene, med barnehage og tilbud for alle aldersgrupper. Deres lokaler benyttes også til arrangementer for borettslagene og privatpersoner. Kirkebygget ligger noe anonymt mellom blokkene, og de ønsker seg bedre skilting til kirken. De har også utfordringer med menighetens parkeringsbehov. Parkeringsplassen foran kirkebygget blir brukt av beboere i området, og det gjør situasjonen vanskelig ved begravelser eller annet arbeid i kirken. Ved fortetting må det derfor sikres løsninger for det økte parkeringsbehovet det vil gi. De understreker at grøntarealene rundt kirken er viktig både for menigheten og for innbyggerne i Fyllingsdalen, og at de må bevares. Skilting styres ikke gjennom reguleringsplan, med spørsmålet videreformidles til kommunens Trafikketat. Innspillene om parkering og grønnstruktur tas til orientering, og vil bli vurdert i planarbeidet. Bergen kommune, Byantikvaren, dok 95 Byantikvaren viser til at Fyllingsdalen i stor grad er utbygd etter den helhetlige disposisjonsplanen for området, og at den overordnede planen har en kulturminneverdi i seg selv. De mener at Fyllingsdalen har potensiale for fortetting, men at man bør bevare topografi og kulturlandskap i "den grønne dalen". Området har mange kulturminner og kulturmiljø, som gårdshus, ungdomshus og krigsminner. I tillegg er det kulturminneverdier i mange av boligblokkene som må ivaretas. Bybanen vil føre til større press rundt stoppene, og det må tas høyde for i planen. Byantikvaren utarbeider kulturminnegrunnlag for planarbeidet, og viser i den sammenheng til at Løvåsen ikke inngår i planarbeidet. Løvås gård er en sentral del av Fyllingsdalens historie og et viktig kulturminne, og det er også flere krigsminner på Løvåsen. I kulturminnegrunnlaget har de derfor inkludert Løvåsen i utredningsområdet. Byantikvaren ønsker derfor primært at Løvåsen inkluderes også i reguleringsområdet. Kulturminner og kulturmiljø vil bli vurdert i planarbeidet, i samråd med Byantikvaren. Planområdet for Fyllingsdalen er allerede svært stort for en områderegulering, og en ytterligere utvidelse er lite ønskelig. Vi vil imidlertid vektlegge sammenhenger fra planområdet mot Løvåsen i utarbeidelsen av planen. Lisbet Knudsen, dok 96 Hun mener at Fyllingsdalens unike kvaliteter, i form av grøntområder, friluftsområder, bekkefar, turstier osv. må bevares og ikke bygges ut. En slik utbygging vil forringe de kvalitetene som fremheves som positive for bydelen. Side 13 av 29
Det er særlig viktig å bevare Kanadaskogen. Området til høyre for motorvei fra Skarphaugen i retning Vassteigen kan til nød benyttes til boliger, for dette er lite brukt som turområde, med unntak av grøntområdet/buffersone mellom motorvegen og St.Hanshaugen. Mener videre at urbanisering av området rundt Oasen er unødvendig, og at det bør heller satses på kulturelle møtesteder. Det bør bygges ut flere aldersboliger og omsorgsboliger. Bybanetraseen som er tenkt å legges mot Årstad er mislykket, siden den vil bli lite benyttet som transport mot sentrum pga. lang reisetid. Planens målsetning er å vurdere muligheten for fortetting, samtidig som man opprettholder en god grønnstruktur. Mindre sentrale deler av grønnstrukturen vil bli vurdert med tanke på fortetting, og så vil konsekvensutredningene vise om noen områder kan tillates utbygd. Målsetningen om fortetting er særlig knyttet til bydelssentrene, og Oasen vil derfor bli vurdert med tanke på nye utbyggingsmuligheter. I dette vil det også inngå arealer for kulturformål. Trasévalg for bybane avgjøres gjennom egen reguleringsplan for bybanen. Irene Bolstad og Hans Peder Vibe, dok 97 De slutter seg i hovedsak til synspunktene fra Fyllingsdalen Kulturråd, og understreker betydningen av å videreføre dalens grønne lunger og turområder. Den trange dalen setter begrensninger på hvor mange nye beboere den kan ta i mot. Det er nå en unik sjanse til å vise frem byutviklingen i området som et eksempel til etterfølgelse, slik som da dagens bebyggelse ble planlagt. Mener at det ikke bør bygges flere bolighus inntil Ortuvannet og Sælen skole. Slik utbygging ville være svært uheldig for rekreasjon, sosiale arrangement og for artsmangfoldet. De ser behovet for en sammenkobling mellom Oasen og Spelhaugen, men mener at Oasen må være hovedsenteret. Koblingen må skje med gang-/sykkelveger, og ikke med økt biltrafikk. Planens målsetning er å vurdere muligheten for fortetting, samtidig som man opprettholder en god grønnstruktur. Mindre sentrale deler av grønnstrukturen vil bli vurdert med tanke på fortetting, og så vil konsekvensutredningene vise om noen områder kan tillates utbygd. Naturog rekreasjonsverdier vil bli utredet i planen. Maila og Jostein Solheim, dok 98 De mener at Kanadaskogen er en meget viktig ressurs for innbyggerne i Fyllingsdalen, og at den må fredes for all fremtidig utbygging slik den ligger nå. De viser til forslaget fra idéprosessen om bygging på Fyllingsdalen idrettsplass, og mener det er helt uforståelig at dette skal vurderes. Banen er nyopprustet, den er mye brukt, og den ligger i tilknytning til ny idrettshall/kulturhus. De grønne lungene i dalen, spesielt Lynghaugparken og Ortuvannet, må vernes. Reguleringsplanen må ikke føre til ytterligere utsettelser av bygging av kulturhus og opprusting av idrettshallen. Videre mener de at det ikke bør bygges flere høyhus i Fyllingsdalen. De håper av innbyggerne i størst mulig grad blir hørt, og at deres boområder og nærmiljøer ikke blir vesentlig forringet. Planen har ikke tenkt å tilrettelegge for nye inngrep i Kanadaskogen. Planens målsetning forøvrig er å vurdere muligheten for fortetting, samtidig som man opprettholder en god grønnstruktur. Fagetaten ser at Fyllingsdalen stadion har en god beliggenhet i dag, men vil likevel foreløpig ikke utelukke forslag om flytting. Side 14 av 29
Alternativ lokalisering og konsekvenser for bydelen vil i tilfelle utredes i planarbeidet. Reguleringsarbeidet vil samordnes med prosjektet om bygging av kulturhus og idrettshall. Byggehøyde vil bli utredet. Bergen kirkelige fellesråd, dok 100 En av målsetningene for planarbeidet er å skape gode møteplasser, og de viser til at Fyllingsdalen kirke er nettopp en slik møteplass. Den er både et signalbygg og et samlingspunkt for både hverdagsaktiviteter, høytider og vanskelige dager for innbyggerne. De ønsker godt merkede gangveger til kirken, gode parkeringsmuligheter, og at det beholdes grøntområder rundt kirken. De viser også til at eksisterende gravplass i Fyllingsdalen vil bli full i 2020, og at det er uklart hvor stor kapasitet utvidelsen som er på gang vil gi. De ønsker derfor å holde på Sælen gård som mulig areal til både tradisjonelle graver og mindre arealkrevende gravleggingsformer. Skilting styres ikke gjennom reguleringsplan, med spørsmålet videreformidles til kommunens Trafikketat. Innspillene om parkering og grønnstruktur tas til orientering, og vil bli vurdert i planarbeidet. Sælen gård ligger utenfor planområdet. Norges vassdrags- og energiverk, dok 101 NVE viser til at det ved Nordre Lyshovden er et parti med potensiell steinsprangfare, som må vurderes i planarbeidet. Dersom det er behov for sikringstiltak bør det vurderes å utvide planområdet for å ta med det berørte partiet. Dersom Lynghaugtjern, Løvåstjern og Ortuvann kan medføre flomfare må hensynssone for 200-årsflom innarbeides i plankartet. Bestemmelsene må sikre at ny utbygging ikke utsettes for flom. Inngrep i vassdragene bør unngås, og de bør utnyttes som positive elementer. NVE er positive til at dette er med i målsetningene, og er i utgangspunktet positive til en åpning av deler av vassdraget mellom Lynghaugtjern og Sælenvannet. Planen bør sette av areal til vegetasjonsbelte langs vassdrag. Dersom inngrep i vassdrag ikke er til å unngå må NVE vurdere tiltakene etter vannressursloven. Vurdering av Nordre Lyshovden og mulig påvirkning innenfor planområdet vil bli vurdert. Guide Advokat pva. Løvåsen borettslag, dok 103 Borettslaget er positiv til fortettingsplanene, men mener at planen bør utvides til å omfatte deres eiendom. De har store ubenyttede arealer som egner seg for utbygging, men som er vist som LNF-område i dag. De har igangsatt innledende arbeid for å kunne muliggjøre utbygging. Området er lite i bruk som frilufts- og naturområde, bruksområdene i Kanadaskogen ligger lenger nord og vest. Viser til at det er kort avstand fra Løvåsen til begge de to planlagte bybanestoppene, og at det ligger til rette for bygging av boliger som bidrar til større variasjon i boligtypene. Det aktuelle området ligger innenfor byfjellsgrensen, og ligger et stykke unna kollektivknutepunktet i dalen. I planarbeidet prioriteres fortettingsmuligheter innenfor dagens byggesone, og områder med kort gangavstand til kollektivknutepunkt. Vi anbefaler derfor ikke at området tas inn i denne reguleringsplanen. Side 15 av 29
Kiwanis Club Fyllingsdalen, dok 104 De viser til uttalelsen fra Fyllingsdalen Kulturråd, og slutter seg til deres uttalelse. De vektlegger særskilt at sammenkoblingen av ringveg øst og vest ikke må skje i Fyllingsdalen. Se kommentarer til Kulturrådets uttalelse. Solveig Svartefoss, dok 106 Bor i Spelhaugen 3, og anbefaler at bybanen går i tunnel fra Oasen til Spelhaugen, slik at man frigjør tomteareal langs vegen. Mener at eiendommene i Spelhaugen 1 9 må beholde sine innkjørsler som i dag. Ny utbygging ved inngangen til Spelhaugen må begynne med lav byggehøyde og trappes gradvis oppover fra sør mot nord, slik at eksisterende boliger beholdes solforhold som i dag. I nordlig del kan byggehøyder opp mot 7 etasjer vurderes. For Spelhaugen 1-9 bør det åpnes for tilbygg og nybygg av flere boliger og med en høyere utnyttingsgrad. Senterbygget ved Auto 23 og kunstverket Autolitten må beholdes og være inspirasjon for ny utbygging. Beboerne må inviteres til råd om framtidens infrastruktur. Uttalelsen tas til orientering, og forholdene som omtales vil vurderes gjennom dette planarbeidet og reguleringsplanen for bybanen. Forhold til eksisterende boligbebyggelse vil bli utredet i planarbeidet, både med tanke på sol, utsikt og trafikkforhold. Fyllingsdalen Høyre, dok 107 Mener at byfjellsgrenser og opparbeidede og vedlikeholdte grøntarealer må respekteres og i størst mulig grad beholdes. De ønsker at muligheten for ferdes til fots og på sykkel gjennom og på tvers av Fyllingsdalen uten å krysse trafikkårer må forbedres. De mener det er mulig med ny utbygging av bolig og næring i gangavstand fra bybane/kollektivårer, og er særlig positive til fortetting rundt Oasen og i Spelhaugen. Utbygging på parkeringsarealer og ved utvidelse av blokkbebyggelse i høyden fremheves særlig. Det må legges opp til variert byggehøyde, god arkitektonisk kvalitet og urbane kvaliteter. Kultur og idrett er viktig for oppvekst og bomiljøer i Fyllingsdalen. De ber om å bli holdt orientert og å bli innkalt til informasjon ved viktige milepæler. Grønnstruktur, byfjell og gang-/sykkelveger er viktige kvaliteter som skal utredes, ivaretas og utvikles i planarbeidet. Fortetting vil bli vurdert, samtidig som vi skal ivareta gode oppvekstog bomiljøer. Fylkesmannen i Hordaland, dok 108 Fylkesmannen er positiv til ønsket om å fortette sentrale deler av Fyllingsdalen, og viser til at det er i samsvar med statlige planretningslinjer. De merker seg at grønnstrukturen skal ivaretas, og peker særlig på viktigheten av blågrønt areal. Fylkesmannen har registrert stor aktivitet med private planer i bydelen, og ser det som uheldig med en stykkevis planlegging der allmenne interesser kan bli for dårlig ivaretatt. De har generelt etterlyst en kartlegging og verdisetting av grønnstrukturen, og ber om at det gjennomføres innenfor planområdet og i tilgrensende områder. Transformasjon av Oasen fra kjøpesenter til flerfunksjonelt sentrumsområde blir en sentral utfordring, og de ber om at transformasjon av parkeringsareal vektlegges. De ser positivt på at redusert parkeringsbehov skal vurderes. Også for boligområdene bør bygging på parkeringsareal være hovedfokus, supplert med tilbygg og påbygg. Side 16 av 29
Hovedvegens trafikkbelastning gir utfordringer med å skape gode byrom, og det bør derfor utredes løsninger som reduserer trafikkens barriere- og miljøvirkning, som å kanalisere trafikken vekk, miljøgate, shared space o.l. Muligheten for stengning av Løvstakktunnelen for biler bør vurderes i planarbeidet. Videre bør det utredes muligheter for etablering av parkering i utkantene av Oasen og Spelhaugen, for å frigjøre sentrale deler av sentrums- /næringsområdene for biler. Planprogrammet fastsetter at det skal gjennomføres en registrering og verdivurdering av grønnstrukturen innenfor planområdet. Grønn etat igangsetter nå en kartlegging og verdisetting av friluftsområder, ihht. Miljødirektoratets veileder, og resultater fra denne ventes å foreligge før reguleringsplanen for Fyllingsdalen ferdigstilles. Vi legger derfor til grunn at behovet for utredning av grønnstruktur er ivaretatt. Transformasjon av parkeringsareal og vurdering av parkeringsdekning inngår i planarbeidet. Punkt om utredning av løsninger for redusert barrierevirkning av hovedvegen forbi Oasen tas inn i utredningsprogrammet. Utredning av stenging av Løvstakktunnelen gjøres i forbindelse med kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Trond Martin Berntsen, dok 109 Spelhaugen har mange soltimer, med sol til kl. 22.45 ved Spelhaugen 3-9 midtsommers. Terrenget bak boligene egner seg til solfangere som kan gi energi til byggeområdene. Dette vil også kunne sette Fyllingsdalen på kartet for god samfunnsøkonomi. I hele planen bør det åpnes for at nye bygg kan utnytte tak- og veggareal til energifangst ved hjelp av sol, vind, biobrensel e.l. Uttalelsen tas til orientering, og forholdene som omtales vil vurderes gjennom dette planarbeidet og reguleringsplanen for bybanen. Forhold til eksisterende boligbebyggelse vil bli utredet i planarbeidet, både med tanke på sol, utsikt og trafikkforhold. Overordnede energiløsninger vil vurderes i planarbeidet. Beboerne i området vil bli invitert til dialog. Byrådsavdeling for barnehage og skole, dok 110 Generelt: Barn og unges interesser i planområdet må ivaretas og ses i sammenheng med eksisterende bebyggelse. Tilkomst for gående, syklende og bilbrukere må vurderes spesielt rettet mot barn og unge, for å få en sikker skolevei og trygg ferdsel for denne målgruppen. Nye aktivitetsområder må ivareta et mangfoldig tilbud, også rettet mot aldersgruppen barn og unge. Viser til kommuneplanens krav om at barnehagedekning skal vurderes i alle reguleringsplaner. I nye prognoser for barnetallsutvikling i barnehage- og skolebruksplanen er det ikke tatt med fortetting i dette planområdet. Barnehage: Det er innført barnehagerett, og kommunen har mål om at alle skal få plass i den bydelen de bor eller ønsker plass i. Barnehagebruksplanen er under rullering, og det tas sikte på politisk behandling i 2015. I reguleringsplanen må behov for utvidelse av barnehagekapasiteten vurderes, enten med nye barnehager eller utvidelse av eksisterende. Skole: Det forventes totalt sett tilstrekkelig skolekapasitet i bydelen i hele prognoseperioden, men kapasitetsutnyttelsen varierer mellom skolene. Også skolebruksplanen er under rullering, og ventes lagt fram til høsten. Fortetting i Fyllingsdalen er ikke med i prognosene, og skolebehovet må derfor vurderes i planarbeidet. Side 17 av 29
Det er ønskelig med skoler og barnehager nær bybanens holdeplasser, slik at bybanen kan benyttes til henting og levering og til barnas reiser på dagtid. Skolene bør utvikles som nærmiljøanlegg med varierte tilbud og aktiviteter, og bybanen kan være en viktig transportmulighet i realiseringen av dette. Behov for barnehager og skoler vil bli vurdert i planarbeidet, i samråd med byrådsavdeling for barnehage og skole. BKK, dok 111 BKK peker på at energi ikke er tatt med som eget utredningspunkt, og at forsyningssikkerhet ikke inngår i omtalen av fremtidig utvikling. Erfaring tilsier at dette er viktig i større utbyggingsplaner. Krav om vannbåren varme sikrer at man bygger infrastruktur for mange tenkelige energikilder fremover. BKK Varme har startet arbeid med å se på muligheten for kollektive løsninger for varme og kjøling i Fyllingsdalen, og fjernvarmeutbygging til området er også en mulighet. Krav om utredning av energiløsninger på overordnet nivå er tatt inn i utredningsprogrammet, i nytt punkt 8.3.10. Kjell Rypdal, dok 112 Han mener at fortetting vil bygge ned grøntarealer, og redusere bokvaliteten for dagens innbyggere. Protesten mot ny utbygging er en kamp for å bevare de naturelementene som gjør Fyllingsdalen til et godt sted å bo. Mange tusen nye beboere i et gettolignende blokkmiljø rundt Oasen vil trekke med seg sosial uro. Stor økning i folketallet vil legge press på alle fellesgoder og føre til økt trafikk og økt forurensning. Fortettingsplanene er et angrep på dalens gode bomiljø. Fyllingsdalen er ferdig utbygget, og han ber om at dalen må leve i fred for overivrige byplanleggere, og at man i stedet bruker Fyllingsdalens gode kvaliteter som forbilde for byplanleggingen i andre bydeler. Planens målsetning er å vurdere muligheten for fortetting, samtidig som man opprettholder en god grønnstruktur. Mindre sentrale deler av grønnstrukturen vil bli vurdert med tanke på fortetting, og så vil konsekvensutredningene vise om noen områder kan tillates utbygd. Ragnhild Bolstad, dok 113 Hun er i utgangspunktet i mot all fortetting på eksisterende grøntområder, og nevner grøntområdene rundt Lynghaugtjern/Fyllingsdalen kirke og rundt Ortuvannet som særlig viktige. Bygningen i Torgny Segerstedts vei 27 og grøntanlegget rundt må beholdes. Det samme gjelder for idrettsbanen ved Oasen. Å bygge på dagens lavblokker i høyden vil gi et altfor kompakt bomiljø. Forslagene fra idéskissene viser stor utbygging, og da blir det antagelig lite igjen av det grønne. Hun håper at man også i fremtiden kan omtale Fyllingsdalen som "Den grønne dalen". Videre mener hun at planen om sammenbinding av ringveg vest og en ny ringveg øst gjennom Fyllingsdalen må skrinlegges. Planens målsetning er å vurdere muligheten for fortetting, samtidig som man opprettholder en god grønnstruktur. Mindre sentrale deler av grønnstrukturen vil bli vurdert med tanke på fortetting, og så vil konsekvensutredningene vise om noen områder kan tillates utbygd. Spørsmålet om ny ringveg ligger utenfor dette planarbeidet. Side 18 av 29