NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 15.12.2015 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: kl. 15.30. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det blir servert julemiddag for kommunestyret etter møtet. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 122/15 123/15 124/15 125/15 126/15 127/15 128/15 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - NYVALG AV VARAMEDLEM OPPNEVNING AV FASTE MØTEFULLMEKTIGER - FORLIKSRÅDET PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER 2016 - FORDELING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL BYGGING AV NÆRMILJØANLEGG OG IDRETTSANLEGG 2016 HØRINGSUTTALELSE - ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND (Behandles i formannskapet 09.12.2015) AVVIKLING AV NÆRINGSRÅDET OG OMORGANISERING AV REGIONRÅDETS ARBEID MED REGIONAL UTVIKLING REGIONALT BEDRIFTSRETTET PROGRAM I GJØVIKREGIONEN (Behandles i formannskapet 09.12.2015) FRITAK EIENDOMSSKATT 2016 (Behandles i formannskapet 09.12.2015)
129/15 130/15 REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER HØSTEN 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 MED BUDSJETT 2016 NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. desember 2015.. Ola Tore Dokken ordfører
Lnr.: 17442/15 Arkivsaksnr.: 15/3648 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - NYVALG AV VARAMEDLEM Sammendrag: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I kommunestyresak 111/15, 17.11..2015, ble endring i retningslinjer for kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet. I 2 punkt 2.2. heter det det bl.a.: Rådet skal ha 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene, med personlig vara, skal velges av kommunestyret, blant kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer. Ved valg i kommunestyret 20. oktober d.å. ble Gry Slethei valgt som vararepresentant. Dette er ikke riktig, da hun ikke er blant kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer. Det må derfor foretas nyvalg av vararepresentant. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Som nytt varamedlem i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. desember 2015. Jarle Snekkestad
rådmann Vigdis Hagenborg
Lnr.: 17029/15 Arkivsaksnr.: 15/3926 Arkivnøkkel.: X43 Saksbehandler: GSL Utskrift til: De valgte, sekretariatet, Forliksrådet OPPNEVNING AV FASTE MØTEFULLMEKTIGER - FORLIKSRÅDET Sammendrag: Det skal være et utvalg av faste møtefullmektiger ved hvert forliksråd i henhold til forskrift om forliksrådene av 16. desember 2005 3. I Nordre Land er det slike faste møtefullmektiger, men funksjonstiden utløper 31. desember 2015. Det må derfor oppnevnes et nytt utvalg av faste møtefullmektiger. Rådmannen foreslår at Werner Sveum, Jon Nybakke og Mona Harefallet oppnevnes som faste møtefullmektiger i forliksrådet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Informasjon fra Justis- og politidepartementet: Møtefullmektig i forliksrådet Saksopplysninger: Det skal være et utvalg av faste møtefullmektiger ved hvert forliksråd i henhold til forskrift om forliksrådene av 16. desember 2005 3. Forskrift om forliksrådene 3 lyder som følgende: Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Antall medlemmer i utvalget må tilpasses saksmengden i forliksrådet og kommunens innbyggertall. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. I kommuner med mer enn 25.000 innbyggere skal det være minst 5 medlemmer i utvalget. Kommuner med mer enn 50.000 innbyggere skal ha et utvalg med minst 7 medlemmer, og i kommuner med mer enn 90.000 innbyggere skal utvalget ha minst 10 medlemmer. I Nordre Land er det slike faste møtefullmektiger, men funksjonstiden utløper 31. desember 2015. Det må derfor oppnevnes et nytt utvalg av faste møtefullmektiger. Vurdering:
I informasjonen fra Justis- og politidepartementet så fremgår det at det er en fordel at de som oppnevnes til faste møtefullmektiger har noe kunnskap om forliksrådets virksomhet. Werner Sveum, Jon Nybakke og Mona Harefallet har vært faste møtefullmektiger i forliksrådet i perioden 01.01.2013 31.12.2015. Alle tre er forespurt om å være møtefullmektiger, og alle tre har sagt seg villig til å fortsette perioden 01.01.2016 31.12.2019. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Som faste møtefullmektiger til forliksrådet i perioden 01.01.2016 31.12.2019 oppnevnes: 1. Werner Sveum 2. Jon Nybakke 3. Mona Harefallet NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. november 2015 Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng
Behandling i Hovedutvalg for levekår: Innstilling/Vedtak: 1. Kommunestyret i Nordre Land vedtar Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Nordre Land kommune i perioden 2016 2019, som vist i vedlegg nr. 1. 2. Kommunestyret prioriterer spillemiddelsøknadene fra Nordre Land for 2016 på følgende måte: A. Ordinære anlegg. 1. Idrettshus, Åmot (Torpa IL) 2. Skiløype, Nord-Torpa (Torpa IL) 3. Rulleskiløype, Nord-Torpa (Torpa IL) 4. Lysanlegg, Nord-Torpa (Torpa IL) B. Nærmiljøanlegg. 1. Flerbruksanlegg, Torpa barne- og ungdomsskole (Nordre Land kommune) 3. Kommunestyret fordeler det kommunale tilskuddet til bygging av lagseide nærmiljøanlegg og idrettsanlegg for 2016 på følgende måte: Kunstgress (fotball), Brovold (Nordre Land IL) kr. 214.000,- Aktivitetsanlegg HC, Brovold (Nordre Land IL) kr. 307.000,- Totalt kr. 521.000,-
Lnr.: 16635/15 Arkivsaksnr.: 15/1173 Arkivnøkkel.: 143 C2 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Søkerne Oppland Fylkeskommune Økonomiavdelingen Administrasjonen for oppfølging PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER 2016 - FORDELING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL BYGGING AV NÆRMILJØANLEGG OG IDRETTSANLEGG 2016 Sammendrag: Det prioriterte handlingsprogrammet for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet er en del av kommunens plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, og rulleres årlig i forbindelse med kommunens prioritering av kommende års spillemiddelsøknader. Det prioriterte handlingsprogrammet gir en samlet oversikt over alle idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, inkl. rehabiliteringsprosjekter, som er under planlegging og/eller bygging i kommunen, og finansieringen av disse. Rådmannen foreslår at det prioriteres i alt fem søknader om spillemidler fra Nordre Land i 2016. Fire av disse er søknader om tilskudd til anlegg som bygges av frivillige lag. Rådmannen foreslår i tillegg at det sendes gjentatt søknad om spillemidler til flerbruksanlegget ved skolen Torpa. Rådmannen foreslår også at kr. 521.000,- fordeles som kommunalt tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i 2016. Vedlegg: 1. Forslag til prioritert handlingsprogram for perioden 2016-2019. 2. Prioritering av spillemiddelsøknader fra Nordre Land 2016 - uttale fra Nordre Land Idrettsråd 3. Kommunalt tilskudd til bygging av idrettsanlegg 2016 uttale fra Nordre Land Idrettsråd. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 5 søknader om spillemidler. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2015, vedtatt av kommunestyret 13.12.11.
Saksopplysninger: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt i desember 2011. Formannskapet vedtok i sak 53/15 å starte revidering av planen. Formannskapet vedtok samtidig å endre planens navn og status til Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Revideringen av planen er i gang, og plangruppa har som mål å legge utkast til ny plan fram til behandling i kommunestyret i april 2016. Uavhengig av planens navn og status, skal den inneholde prioritert handlingsprogram for anleggsutbygging med oversikt over planlagte anlegg, anlegg som er under bygging og anlegg som har utestående tilskudd (statlige spillemidler og kommunale tilskudd). Uavhengig av revideringen av selve planen, må det prioriterte handlingsprogrammet rulleres årlig, slik at dette er oppdatert og i samsvar med spillemiddelsøknadene for kommende år. I de tilfellene der kommunen bidrar med tilskudd, er det avgjørende for godkjenningen av finansieringsplanen at det kommunale tilskuddet vedtas, selv om dette utbetales først om flere år. Et vedtatt prioritert handlingsprogram i samsvar med spillemiddelsøknadene er m.a.o. en absolutt nødvendighet for at søknadene fra Nordre Land godkjennes av Fylkeskommunen. I det prioriterte handlingsprogrammet skal de aktuelle spillemiddelsøknadene prioriteres innenfor kategoriene A. Ordinære anlegg og B. Nærmiljøanlegg. Gjennom kommunestyrets vedtak av prioritert handlingsprogram garanterer kommunen for kommunens del av finansieringsplanen til anlegg som bygges med kommunal støtte. Indirekte garanterer også kommunen for driften av lagseide anlegg, da en kan risikere at utbetalte spillemidler må tilbakebetales dersom anlegg legges ned eller driftes på en utilfredsstillende måte. Søknadsfristen inn til kommunen er 15. november. Kommunen har frist til 15. januar med å sende søknadene videre til Fylkeskommunen. Som en følge av dette må nødvendigvis saken legges fram for kommunestyret i desember. Det kommunale tilskuddet til bygging av idrettsanlegg (herunder nærmiljøanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg) for 2016 utgjør kr. 521.000,-. Dette er kr. 79.000,- lavere enn vedtatt i rulleringen 2014, men i tråd med budsjettforslaget for 2016. (Rådmannen forutsetter at summen bekreftes gjennom behandlingen av budsjettet for 2016). Aktuelle spillemiddelsøknader 2016: Ordinære anlegg. 1. Ny søknad fra Torpa IL om spillemidler til idrettshus på Åmot stadion. Lokal kategori III, noe som betyr at anlegget realiseres uten kommunalt tilskudd. 2. Ny søknad fra Torpa IL om spillemidler til skiløype sør for Spåtind Sport Hotell i Nord-Torpa. Lokal kategori III, noe som betyr at anlegget realiseres uten kommunalt tilskudd.
3. Ny søknad fra Torpa IL om spillemidler til asfaltering av rulleskiløype sør for Spåtind Sport Hotell i Nord-Torpa. Lokal kategori III, noe som betyr at anlegget realiseres uten kommunalt tilskudd. 4. Ny søknad fra Torpa IL om spillemidler til lysanlegg på skiløype/rulleskiløype sør for Spåtind Sport Hotell i Nord-Torpa. Lokal kategori III, noe som betyr at anlegget realiseres uten kommunalt tilskudd. Anlegg nr. 5 til 14 i prioritert handlingsprogram er uaktuelle for søknad om spillemidler i 2016. De to uprioriterte anleggene; Kunstgress (fotball) og Aktivitetsanlegg HC på Brovold har fått spillemidler og står kun inne i prioritert handlingsprogram fordi de har allerede vedtatte kommunale tilskudd til gode. Nærmiljøanlegg. 1. Gjentatt søknad fra Nordre Land kommune om spillemidler til flerbruksanlegg i tilknytning til Torpa Barne- og Ungdomsskole. Kommunalt anlegg i lokal kategori I, der kommunen dekker 50% av utgiftene. Finansiert tidligere år. Anlegg nr. 2 6 i prioritert handlingsprogram er uaktuelle for søknad om spillemidler i 2016. Styret i Nordre Land idrettsråd behandler forslaget til prioritert handlingsprogram, herunder forslaget til fordeling av kommunalt tilskudd 2016, på sitt møte den 26. november 2015. Vurdering: Som vist i forslaget til prioritert handlingsprogram for anleggsutbygging 2016 2019 (vedlegg nr. 1), foreslår rådmannen at det prioriteres totalt 5 spillemiddelsøknader fra Nordre Land i 2016. Av disse er 4 i kategorien ordinære anlegg og 1 i kategorien nærmiljøanlegg. Rådmannen foreslår at det kommunale tilskuddet til bygging og rehabilitering av nærmiljøanlegg og idrettsanlegg for 2016 fordeles med kr. 214.000,- til kunstgressbanen på Brovold og kr. 307.000,- til aktivitetsanlegget på Brovold. Kostnadsoverslaget for rehabiliteringen av friidrettsanlegget på Dokka stadion er oppjustert i tråd med gjennomført forprosjekt. Rådmannen presiserer at selv om idrettshallen i Torpa og rehabiliteringen av friidrettsanlegget på Dokka stadion ligger inne i prioritert handlingsprogram, er det ikke fattet endelig vedtak om utbygging. Administrasjonens innstilling:
Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret i Nordre Land vedtar Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Nordre Land kommune i perioden 2016 2019, som vist i vedlegg nr. 1. 2. Kommunestyret prioriterer spillemiddelsøknadene fra Nordre Land for 2016 på følgende måte: A. Ordinære anlegg. 1. Idrettshus, Åmot (Torpa IL) 2. Skiløype, Nord-Torpa (Torpa IL) 3. Rulleskiløype, Nord-Torpa (Torpa IL) 4. Lysanlegg, Nord-Torpa (Torpa IL) B. Nærmiljøanlegg. 1. Flerbruksanlegg, Torpa barne- og ungdomsskole (Nordre Land kommune) 3. Kommunestyret fordeler det kommunale tilskuddet til bygging av lagseide nærmiljøanlegg og idrettsanlegg for 2016 på følgende måte: Kunstgress (fotball), Brovold (Nordre Land IL) kr. 214.000,- Aktivitetsanlegg HC, Brovold (Nordre Land IL) kr. 307.000,- Totalt kr. 521.000,- NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. november 2015. Jarle Snekkestad Rådmann Svein Ladehaug
Lnr.: 17125/15 Arkivsaksnr.: 14/969 Arkivnøkkel.: 120 &13 Saksbehandler: JSN Utskrift til: HØRINGSUTTALELSE - ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND Sammendrag: Denne saken fremmes som en felles sak for kommunene i Gjøvikregionen og som egen sak i Nordre Land kommune for å gi innspill til Oppland fylkeskommunes planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland» med høringsfrist 1. februar 2016. Planen inneholder forslag til hovedmål, delmål og retningslinje for fremtidig sentrumsstruktur, kompakte og levende sentra, varehandel, bolig og boligkvalitet og bærekraftig transport som vil legge føringer og pålegg for fremtidig utvikling i kommunene. Nordre Land kommune anbefaler overfor fylkestinget flere endringer, tillegg og presiseringen i den nevnte planen, før den vedtas. Vedlegg: Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, planforslag 27.10.2015 - Sentrumsavgresningen for Dokka Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Denne saken fremmes som en felles sak for kommunene i Gjøvikregionen og som egen sak i Nordre Land kommune for å gi innspill til Oppland fylkeskommunes planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland» med høringsfrist 1. februar 2016. Planen inneholder forslag til hovedmål, delmål og retningslinjer for fremtidig sentrumsstruktur, kompakte og levende sentra, varehandel, bolig og boligkvalitet og bærekraftig transport som vil legge føringer og pålegg for fremtidig utvikling i kommunene. Høringsdokumentet er omfattende, og videre i saksopplysningene gjengis hovedmålsettingene, viktige definisjoner og de viktigste retningslinjene i planen. 1. Bakgrunn Oppland fylkeskommune har en fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, vedtatt av fylkestinget i 2004. Oppgaven med å revidere denne planen er slått fast i «Regional
planstrategi for Oppland 2012-16», hvor nærings- og stedsutvikling er ett av tre satsingsområder. Store endringer i samfunnet siden 2004 er bakgrunnene for behovet for revisjonen. Handelsnæringen er i kontinuerlig endring og bransjeglidning, netthandel, mobilitet, teknologisk utvikling og konsum er stikkord her. Dessuten spiller befolkningsutvikling og endrede trender i bosetting og handelsmønster inn når behovet for offentlig styring av nærings- og stedsutvikling skal vurderes og planlegges. Den regionale planen er først og fremst en veiledende plan for kommunene og andre myndigheter som har ansvar innenfor plan- og utbyggingssaker, men, som det står i de Nasjonale forventningene til regional planlegging: Staten, fylkeskommunen og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. Planen omfatter også planbestemmelser som har juridisk bindende virkning for kommunene. Denne bestemmelsen omhandler lokalisering av varehandel, og er en videreføring av den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre. 2. Attraktivitet og bærekraft Visjon og mål Visjonen til Oppland fylkeskommune er «Mulighetenes Oppland», og handler om evnen til å skape et samfunn som er attraktivt; der folk har lyst til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids- og næringsliv. Videre er bærekraftig areal- og samfunnsutvikling et sentralt mål i «De nasjonale forventningene til regional planlegging». På samme måte er god folkehelse, universell utforming og likestilling gjennomgående premisser for all fylkeskommunal virksomhet, og legges til grunn for samfunnsutviklingen. Målet for byer og tettsteder i Oppland er å framstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv. 3. Sentrumsstruktur Mål Hovedmålsettingen er at Oppland skal ha en senterstruktur som bidrar til å gjøre fylket mer attraktivt i vid forstand, og som er funksjonell og bærekraftig i forhold til fylkets kommuneog regionstruktur. Definisjoner av senternivå Planen definerer regionalt senter og områdesenter. Regionalt senter defineres som et senter som vanligvis betjener et større omland enn bare én kommune og med et bredt og variert handels- og tjenestetilbud. Offentlige funksjoner som dekker mer enn en kommune prioriteres lokalisert hit. Områdesenter defineres som primært et senter som dekker handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for én kommune, men som også kan ha betydning i et større område som går utover kommunegrensene. Noen er områdesentre på bakgrunn av at de er reiselivssentre. Dokka er definert som et områdesenter. Retningslinjer for forvaltning av senterstruktur
a) Kommunene skal gjennom kommuneplanarbeidet innarbeide en senterstruktur i samsvar med regional plan. Kommunene definerer selv behovet for bydelssentre, lokalsentre og nærsentre. b) Senterstrukturen skal legges til grunn for planlegging og forvaltning i fylket. c) Regionale sentre og områdesentre prioriteres når det gjelder fylkeskommunens investeringer og støtte til stedsutvikling. 4. Kompakte og levende sentra Mål Sentrum skal ha et mangfold av, og god balanse mellom handel, private og offentlige tjenester, kontorarbeidsplasser, fritids- og kulturtilbud og boliger, tilpasset senteret størrelse, kommunal funksjon/status, rolle som kommunikasjonsknutepunkt og nivå i senterstrukturen. Regningsliner for arealplaner i byer og tettsteder Retningslinjene gjelder for regionale sentre og områdesentre i samsvar med denne planen, men kan med fordel også benyttes for lokale sentre så langt det er naturlig. Retningslinjer for planprosessen Kommunene bør legge analyser til grunn for planleggingen, og kommuneplanprosessen bør brukes til å utforme plankrav og retningslinjer for estetikk og formstyring. Retningslinjer for arealbruk 1. Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster Kommunene oppfordres til i sine kommuneplaner å tegne inn langsiktige utviklingsgrenser mellom by og tettsteder og nære naturområder der dette er relevant (LNF-områder), og kommunen må øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende byggeområder før nye områder tas i bruk til utbygging. 2. Indre sentrumssone Prinsippet for avgrensning av sentrum og kartfesting av en indre sentrumssone skal gjøres i kommuneplanens arealdel eller i områdereguleringsplan for sentrum. Områder lenger unna enn ca. 500 m. fra kollektivknutepunkt og/eller torg, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Dersom kommunene ikke har fastsatt sentrumsutstrekning, bør planlegging ta utgangspunkt i at den indre sentrumssonen har følgende retningsgivende utstrekning fra ytterkant til ytterkant: - Gjøvik: inntil 1000 m - Øvrige regionale sentre og områdesentre: 600 800 m Indre sentrumssone for Dokka (veiledende) slik den foreligger i planforslaget
Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming Sentrumsfunksjonene skal konsentreres og bidra til funksjonsblanding i sentrum med handel, tjenesteyting, bevertning, kultur, møteplasser og en høy andel boliger. Sentrum skal ha tett utbygging med en utnyttingsgrad på helst 150-200 % BRA i nye prosjekter. Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates. 5. Varehandel Mål Sentrum i byer og tettsteder skal være attraktive for varehandel med handelsvirksomhet dimensjonert etter nivå i senterstrukturen Definisjon av plass- eller transportkrevende varegrupper I fylkesdelplanen fra 2004 er det gjort unntak for plass- eller transportkrevende varegrupper når det gjelder lokalisering i sentrum. Disse varegruppene er definert slik: Motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre byggevarer, varer fra planteskoler/hagesentre, møbler, hvitevarer og brunevarer. I den nye planen endres definisjonen ved at møbler, hvite- og brunevarer ikke regnes som storvarehandel. Det bør være et mål at storvarehandel lokaliseres så sentralt som mulig. Samtidig bør hensynet til trafikk og støy veie tungt. Lokalisering inntil hovedvegsystemet ved sentrum og i ytre del av indre sentrumssone kan i enkelte tilfeller være gunstig. Regional planbestemmelse
Planens kapittel 5.4, Regional planbestemmelse, viser til 8 5 i plan- og bygningsloven og gjelder da i 10 år fra vedtaksdato eller inntil godkjent arealplan, som ivaretar de hensyn som bestemmelsene fastsetter i planbestemmelsenes formål, trer i kraft. Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedsentre, og skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende byog tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Etablering på dyrket mark bør unngås. Ny handelsvirksomhet som ikke ligger i et senter definert i denne planen eller i kommuneplan kan ikke være større enn 1500 m 2 BRA. Denne grensen gjelder også utenfor den indre sentrumssonen i de definert sentra. Følgende arealgrenser gjelder for etablering av nye handelsvirksomheter eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor indre sentrumssone for de ulike senterkategoriene. Grensene gjelder for samlet bruksareal etter utvidelse av eksisterende handelsvirksomheter. Regionalt senter: Ingen begrensning Områdesenter: 6000 m 2 BRA Lokalsenter: 3000 m 2 BRA Bydelssenter: 3000 m 2 BRA Nærsenter: 1500 m 2 BRA Fylkeskommunen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsene, men det kreves at det utarbeides en handelsanalyse for å vurdere dette. Dersom handelsanalysen viser at tiltaket er forenlig med de formål som fremgår av formålet med varehandel og målene i «Regional plan for attraktive byer og tettsteder», kan samtykke gis. 6. Bolig og bokvalitet Mål Kommunene tilrettelegger for et attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser. Retningslinjer for bolig og bokvalitet Boligutviklingen må følge befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger og lokalisering av ny boliger. Det må bygges en vesentlig større andel leiligheter og et større tilbud av utleieboliger. Alle boliger bør ha trygg atkomst og tilgang til leke- og rekreasjonsarealer på minst 5 daa innen en gangavstand på 200 m., og til nærturterreng på minst 200 daa innen en gangavstand på 500 m. Reguleringsplaner i sentrumssonen bør muliggjøre høyere utnyttelse og byggehøyder enn det som har vært vanlig. 7. Bærekraftig transport Mål Byer og tettsteder i Oppland skal utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og legge til rette for miljøvennlig transport. Retningslinjer for bærekraftig transport
a) Prinsipper for arealbruk og lokalisering Nye boligområder, handelsområder og øvrige næringsområder skal lokaliseres slik at en legger til rette for minst mulig transportarbeid, en eventuell økning bør skje med kollektive transportformer, sykkel og til fots. Innenfor byer og tettsteder bør innbyggernes daglige behov tilfredsstilles innen gang- og sykkelavstand. Næringsvirksomhet som skaper tungtransport skal som hovedregel lokaliseres til regionale næringsområder med tilknytning til jernbane eller hovedvegnett med tilstrekkelig kapasitet. b) Tilrettelegging for gående og syklende Sentrumsområder skal i størst mulig grad være universelt utformet. Byer og tettsteder skal normalt ha et trafikksikkert, sammenhengende gang- og sykkelvegnett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder. Videre skal det prioriteres å etablere sammenhengende sykkelvegnett i alle regionale sentre og områdesentre og i en avstand på 5 km. fra disse. c) Parkering Parkeringspolitikken skal bidra til et levende sentrum og virke dempende på bruk av bil til arbeidsreiser. Parkering på overflaten i sentrumsområdet bør begrenses, og langtidsparkering bør ikke skje på gategrunn. Ny utbygging bør søke å løse parkering på annen måte enn ved markparkering. Offentlige tilgjengelige parkeringsanlegg i regionalt senter og områdesenter skal ha mulighet for lading av kjøretøy på minimum 20 % av plassene. Vurdering: Dokkas status i planforslaget Dokka er definert som et områdesenter, altså ikke som et regionalt senter. Andre sentre, som lokalsentre, bydelssentre og nærsentre, fastsettes av kommunen i kommuneplanen. I planen er det pekt på fem regionale senter; Lillehammer, Gjøvik, Otta, Fargernes-Leira og Gran. I Midt-Gudbrandsdal er det ikke definert et regionalt senter. Senterne i Oppland fylke er plassert i et hierarki på bakgrunn av disse kriteriene: a) Befolkningsstørrelse b) Handels- og servicenivå c) Nivå på publikumsrettede, offentlige tjenester d) Funksjon som knutepunkt for samferdsel. Dokka et attraktivt og naturlig regionalt senter før, nå og i fremtiden. Uten å gå i detalj om Dokka funksjon for kommunen og omlandet, er det liten tvil om at Dokka, fra Valdresbanen kom til Dokka, og via en rivende utvikling av skogbruket, industrien og handelen, har vært et funksjonelt regionalt senter for befolkningen i egen kommune, i Sør-Etnedal, øvre del av Snertingdal og for Fluberg/Odnes i Søndre Land. Dokka har i moderne tid styrket rollen som et videregående skolested, et samferdselsknutepunkt og transportknutepunkt med store transportbedrifter med nær 200 ansatte, og et industristed med nær 400 industriarbeidsplasser. Landsbyen Dokka er i dag et velfungerende regionalt senter, og et stoppested for mange tusen hyttebeboere i ferie og helger. Rådmannen vil i denne sammenhengen vise til rapporten fra Telemarksforskning «Regional analyse Gjøvikregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon», hvor det fremkommer at Nordre Land skiller seg positivt ut i Gjøvikregionen på bostedsattraktivitet ved at den faktiske nettoflyttingen har vært høyere enn den forventede nettoflyttingen, gitt arbeidsplassvekst, nabovekst, arbeidsmarkedsintegrasjon og befolkningsstørrelse.
Tidligere fylkesplaner definerte Land-Etnedal som en egen region, og Dokka som det regionale senteret i denne regionen. Etter at fylkeskommunen på nitti-tallet redefinerte planregionene i fylket, der Land og Etnedal ble splittet, og Land-kommunene ble liggende i Gjøvikregionen, mistet imidlertid Dokkas sin status som regionalt senter i plansammenheng. Til grunn for dette lå et standpunkt om at en planregion kun kunne ha ett regionalt senter. Imidlertid vil en region på Gjøvikregionens størrelse, med nær 70 000 innbyggere og et stort og variert næringsliv, naturlig ha flere regionale sentre. Ut fra at vi har funksjonelle regioner altså bo- og arbeidsmarkedsregioner, er det hevet over enhver tvil at Dokka er et regionalt senter i Land og Etnedal. Dette rokker imidlertid ikke ved det faktum at Gjøvik er regionsenteret i Gjøvikregionen. Gjøvikregionen er imidlertid ikke å sammenligne med Valdres eller Nord-Gudbrandsdal, og det bør erkjennes at Dokka også er et regionalt senter i den store Gjøvikregionen. Rådmannen mener at fylkeskommunens egne kriterier ( a-d over) nettopp bekrefter at Dokka er et naturlig regionalt senter. Rådmannen er kjent med at dette var et diskusjonstema i fylkeskommunen, før planen ble lagt på høring. Ad punkt a) Befolkningsstørrelse: Dokka har nær 3 000 innbyggere i Landsbyen Dokka. Kun forbigått av Lillehammer, Gjøvik, Raufoss og Jevnaker sentrum. Ad punkt b) Handels- og servicenivå: Dokka har en høy omsetning innenfor varehandel. Lillehammer og Gjøvik ligger naturlig nok på topp, men Dokka er på en tredjeplass i fylkeskommunens egen statistikk, og i annen statistikk rangert som et av Opplands fem største handelssentre. Dokka er handelssenter for Nordre Land, store deler av Søndre Land, Sør-Etnedal og Snertingdal. I tillegg til den omsetning som reiselivstrafikken bidrar med. Ad punkt c) Nivå på publikumsrettede, offentlige tjenester: Videregående skolested, skysstasjon, Randsfjordmuseets Land-avdeling med museumssamling og rådgivningsmiljø, Landsbyen Næringshage på Dokka, med avdeling i Søndre Land, Lensmannskontor for Nordre og Søndre Land, felles barnevernstjeneste for Nordre og Søndre Land kommuner lokalisert til Dokka, ambulansestasjon, Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter med administrasjon på Dokka og aktiviteter i flere kommuner, for å nevne de viktigste, i tillegg til alle de ordinære kommunale tjenestene. Ad punkt d) Funksjon som knutepunkt for samferdsel: Dokka har en viktig funksjon som knutepunkt for samferdsel, som griper langt utenfor kommunens grenser. Konsekvenser for handelsutvikling. Det at Dokka blir plassert i kategorien «områdesenter» innebærer ikke bare at det settes en øvre grense for ny, eller utvidet handelsvirksomhet innenfor indre sentrumssone på 6000 m2. Det innebærer også at ny, eller utvidet handelsvirksomhet utenfor indre sentrumssone får en øvre grense på 1500 m2. Og, dette siste gjelder både et regionalt senter og et områdesenter. Derfor blir avgrensningen av sentrumssonen viktig, og denne fastsetter kommunen selv i sin arealplan. Selv om det er gjort unntak for visse varegrupper når det gjelder grensen på 1500 m2 utenfor sentrum (biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, utsalg fra hagesentre og planteskoler), vil bestemmelsen sette strenge grenser for utvikling av varehandel både innenfor og utenfor indre sentrumssone.
I den Regionale planbestemmelsen som fylkeskommunen nå foreslår, står det at fylkeskommunen kan dispensere fra bestemmelsen. Det skal foregå slik at tiltakshaver kan søke dispensasjon fra bestemmelsen etter å ha gjennomført en handelsanalyse. Hvis kommunen anbefaler slik dispensasjon, skal denne sendes fylkeskommunen for avgjørelse. Fylkeskommunen skal innhente uttalelse fra fylkesmannen og Statens vegvesen. Hvis den regionale planbestemmelsen fastholdes og vedtas av fylkestinget, mener rådmannen det er helt nødvendig med en dispensasjonspraksis som ikke bare vektlegger miljø og transporthensyn, men i like stor grad hensyn til handels- og næringsutvikling. En handelsanalyse kan bidra til dette. I en kommune som Nordre Land, og i en landsby som Dokka, er hver eneste arbeidsplass viktig. Kommunen er kjent med at det allerede i dag er planer for handelsutvikling i og utenfor Dokka sentrum, som i stor grad kan vanskeliggjøres hvis disse bestemmelsene vedtas. Innenfor sentrumssonen kan dette gjelde Coop og Bergfoss-senteret, og utenfor indre sentrumssone vil det gjelde næringsarealer ut mot fv 33. For å kunne utvikle seg videre som handelssted vil Dokka være avhengig av en romslig dispensasjonspraksis. Rådmannen vil mer som en kuriositet peke på et litt uklart forhold. Spørsmålet er om fylkeskommunens forslag til behandling av søknader er i tråd med de Rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesentre (forskrift, 2008), som her siteres; Søknader om samtykke til å fravike bestemmelsen om etablering av kjøpesentre i 3 skal sendes kommunen. Kommunen skal foreta en vurdering av søknaden i forhold til denne rikspolitiske bestemmelsen og sammen med sin uttalelse oversende saken til fylkesmannen for avgjørelse. Fylkeskommunen skal høres før avgjørelse tas. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet. I de regionale planbestemmelsene ser det ut til at fylkeskommunen har satt seg i fylkesmannens sted, men det tas forbehold om at det kan ha skjedd endringer i ansvar og oppgaver som rådmannen ikke er kjent med. Dokka er et funksjonelt regionalt senter, i mange henseende et administrativt regionalt senter, og bær også i plansammenheng gis denne statusen. Videre i vurderingen presenterer rådmannen forslag til høringsuttalelse til planforslaget for «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Innledning Rådmannen mener det er positivt at det utarbeides en regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Retningslinjene i planforslaget vil binde kommunene til å gjøre viktig vurderinger, enten det gjelder kommunens overordnede planlegging eller ved regulerings- og behandling av enkeltsaker. Det er mye positivt i planforslaget som tydeliggjør statlige og regionale planretningslinjer på en god måte. Samtidig inneholder planforslaget mange retningslinjer, og det er viktig å understreke behovet for at fylkeskommunen deltar som en konstruktiv samarbeidspartner i kommunens planprosesser. Retningslinjene i planen må ikke legge for mange og strenge føringer for videre utvikling i kommunene. Videre er det viktig at kommunene ved bruk av analyser og utredninger argumenterer for de valg og tiltak som legges til grunn i sine planer, og at regionale myndigheter er lydhøre ovenfor god argumentasjon fra kommunen.
Målet for byer og tettsteder i Oppland er å fremstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Det er positivt at Oppland fylkeskommune ønsker å påta seg å etablere en enhetlig statistikk for attraktivitet og kartlegging av motivene for tilflytting og fraflytting, som kommunene og regionene kan benytte til å følge utviklingen og tilpasse sine planer for videre samfunnsutvikling. Senterstruktur Det vises til rådmannens vurderinger over. Ut over dette, kan rådmannen støtte planens utgangspunkt i at det kan skje endringer i kommunegrenser, og dermed frigjør senterhierarkiet noe fra dette. Det er fornuftig å forholde seg til et overordnet hierarkisk system for å oppnå en god dynamikk mellom kommunene og i fylket som helhet. Utover regionalt senter og områdesenter, står kommunen fritt i sin definisjon innenfor de rammene det hierarkiske systemet gir. Kompakte og levende sentra Retningslinjene for planprosess sier i all hovedsak noe om hva som forventes av vurderinger og samhandling ved planlegging i regional- og områdesentre. Grunnlagsanalyser og utredninger er viktige hjelpemiddel for å oppnå god kommunal arealplanlegging. I regionaleog områdesentre vil det være vanskelig å utarbeide gode areal- og reguleringsplaner uten et slikt grunnlag. Når det gjelder retningslinjene for arealbruk er disse delt inn i to områder: Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster og indre sentrumssone. Retningslinjene for overordnet arealbruk er en formalisering av de merknader regionale myndigheter som regel har ved planlegging i sentrumsområder. Avklaring av utviklingsgrenser for sentrum/tettsteder mot LNF/naturområder i arealplan bidrar til å legge rammer for videre planlegging. God utnyttelse av areal som allerede er omdisponert til byggeformål er en nasjonal forventning, og en vurdering av slike areal er en forutsetning før nye areal avsettes. Det er viktig at denne forventningen presiseres, og at det legges vekt på at gode vurderinger fra kommunen vektlegges ved ønsker om å planlegge på tvers av regionale og statlige retningslinjer. Planforslaget med sine grunnlagsutredninger viser tydelig behovet for planlegging og tilrettelegging av sentrumsnære boliger (leiligheter). For å drive ansvarlig kommunal arealplanlegging er dette vanskelig å komme bort fra. Å legge en «slagplan» for hvordan blå-grønnstruktur og sentrum kan samspille er en viktig faktor for å øke attraktiviteten til sentrum. Avgrensning av indre sentrumssone gjøres i kommunal arealplan/reguleringsplan utfra kriteriene i forslaget til regional plan. Stedstilpassede hensyn må kunne tas med bakgrunn i god argumentasjon og vurdering. Dette tas det høyde for i det regionale planforslaget. Det virker noe strengt at områder lenger unna enn ca. 500 m fra kollektivknutepunkt og/eller torg ikke skal regnes som del av sentrumssonen, og det anbefales at planen legger til grunn en større avstand. At det skal tas hensyn til naturlige avgrensninger og forhold for den langsiktige utviklingen av sentrum er naturlig å ha med. Retningslinjene for stedsutvikling og stedsforming inneholder mange bra intensjoner, men er utformet noe uklart. I punkt 3 vises det til en utnyttingsgrad på helst 150 200 % BRA i nye
prosjekter og at bebyggelse i én etasje normalt ikke tillates. Hvis det skal oppnås en høy arealutnyttelse må det settes en minimumsgrense for utnyttingsgraden. Normalt blir ikke hele «tomten» bygd. Videre vil krav om at det skal bygges i flere etasjer kunne gi utfordringer for sentre og tettsteder, da kostnadene for oppføring av nye bygg er lik uavhengig om det er i by eller tettsted, mens inntjeningsgraden er mindre. I punkt 4 er det et forslag om at store arbeidsplasser ikke bør ha ekskluderende kantiner, men benytte stedets tilbud eller åpne kantinene for allmennheten. Ved store arbeidsplasser kan det være «problematisk», da det krever en viss dimensjonering av tilbudet. Åpne kantiner for allmenheten vil kreve en lokalisering som inviterer andre brukere inn, som kan komme i konflikt med hvordan eier/brukere av bygget ønsker å disponere arealene. Dette punktet foreslås fjernet. Videre sier retningslinjene at sentrum skal sikres tilstrekkelig med offentlig byrom. Det fremkommer ikke hva tilstrekkelig er. Det vil være en fordel om kommunene selv kan definere og argumentere for hva som er tilstrekkelig, og at fylkeskommunen legger vekt på hva kommunene mener. Varehandel For varehandel er det utformet regionale planbestemmelser, og ikke retningslinjer, som betyr at bestemmelsene gjelder i 10 år fra vedtaksdato eller inntil godkjent arealplan som ivaretar de hensyn som bestemmelsene fastsetter under formål trer i kraft. Formålet for bestemmelsene er gode, men punkt 2 «Regler for lokalisering av kjøpesentre og handel» er vanskelig å forstå. Det bør avklares tydelig i hvilke områder det ikke vil være tillatt med ny handelsvirksomhet som er større enn 1500 m 2. Samlet bruksareal for etablering av ny handelsvirksomhet eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor sentrumssone, som defineres av senterkategoriene, virker i utgangspunktet tilstrekkelig. Samtidig bør hensyn til fortetting og god utnyttelse av sentrumsareal som ivaretar planforslaget målsettinger og retningslinjer kunne medføre at det kan innvilges dispensasjon fra maks oppgitte kvadratmetergrenser. Rådmannen vil for øvrig vise til sin vurdering av Dokkas status i planforslaget. I fylkesdelplanen fra 2004 er det gjort unntak for plass- eller transportkrevende varegrupper når det gjelder lokalisering i sentrum. Disse varegruppene er definert slik: Motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre byggevarer, varer fra planteskoler/hagesentre, møbler, hvitevarer og brunevarer. I den nye planen endres definisjonen ved at møbler, hvite- og brunevarer ikke regnes som storvarehandel. Det er i stor grad kjeder som operer innen disse varegruppene, og de har klart definert krav til utforming av sine butikker. Ved ikke å inkludere møbler, hvite- og brunevarer som plass- eller transportkrevende varegrupper vil det kunne by på utfordringer å finne areal til nyetablering eller flytting av eksisterende virksomheter. I bokstav e) er det uklart hva «forbudet» viser til. Er dette unntatt begrensningene i planbestemmelsenes punkt a) og b)? Dette må spesifiseres. Videre må det også beskrives hvor stort det kan bygges ved etablering av de virksomhetene som er opplistet i dette punktet.
Det er positivt at det er utarbeidet bestemmelser for varehandel hvor fylkeskommunen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsene. Rådmannen vil likevel stille et spørsmål ved om det er fylkeskommunen eller fylkesmannen som er gitt denne rollen. Bolig og bokvalitet Bestemmelsen om at områder avsatt til boligformål i gjeldende arealplaner, og hvor utbygging ikke samsvarer med nasjonale forventninger om redusert transportbehov må vurderes på nytt ved revisjon av kommuneplanene, legges allerede til grunn. Det bør imidlertid avklares hva som menes med boligutvikling med gåavstand til sentrum, og det vil være en fordel om kommunene selv kan få definere dette ut i fra sine planprosesser. Kravet til avstand og minstemål i punkt c) kan vise seg vanskelig å imøtekomme for alle nye boliger, spesielt i bykommuner. Det bør derfor vurderes om disse spesifikke kravene skal opprettholdes. I forhold til retningslinje d), som omtaler høyere utnyttelsesgrad og byggehøyder, kan det være utfordrende for flere kommuner å imøtekomme dette. Det er som hovedregel private aktører som står for boligbyggingen, og hvis det settes krav til tre eller flere etasjer kommer krav om heis inn. Dette er en stor kostnad for utbyggere, og vil kunne slå uheldig ut for områder utenfor byene, da pris pr. boenhet kan bli høy i forhold til hva markedet er villig til å betale. Det kan også medføre at de private aktørene ikke ønsker å gjennomføre prosjekter da kravene gjør det vanskelig å få til en tilstrekkelig inntjeningsgrad. Bærekraftig transport I retningslinje a) under prinsipper for arealbruk og lokalisering, skal nye boligområder, handelsområder og øvrige næringsområder lokaliseres slik at en legger til rette for minst mulig transportarbeid. En eventuell økning i transportarbeid skal skje med kollektive transportformer, sykkel eller til fots. Dette fremkommer av sentrale føringer for fremtidig arealplanlegging. Samtidig er kollektivtilbudet svært forskjellige i en kommune og mellom kommuner både i forhold til boligområder, handelsområder og øvrige næringsområder. Noen har et godt tilbud, mens andre har et mindre godt tilbud som vanskeliggjør bruk av kollektivtransport. Tilbudet innen kollektivtransport bør derfor legges til grunne for hvor strengt denne retningslinjen skal vektes. Punkt d) viser til regionale næringsområder. Dette er et begrep som må defineres. Retningslinjene for tilrettelegging for gående og syklende er positive, og det er viktig at kommunen tilrettelegger og planlegger for en god utvikling av dette. Punkt c) og d) sette høye mål, men omfatter planlegging. Utfordringen gjelder utførelsen og hvem som skal være ansvarlig for den. Det vil kreve av Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune må ta et stort ansvar for utførelsen. Punkt b) i retningslinjene for parkering, sier at parkering på overflaten bør begrenses, langtidsparkering bør ikke skje på gategrunn og ny utbygging bør søke å løse parkering på annen måte enn ved markparkering. Det er behov for å avklare hva som kreves av dokumentasjon ved en slik vurdering. Det er fornuftig å begrense markparkering, da store asfalterte plasser i et sentrum ikke bidrar til økt attraktivitet. Samtidig viser erfaringene at det er vanskelig å få gjennomført parkeringsløsninger for ny utbygging uten markparkering, spesielt utenfor byene. Dette fordi parkering i kjeller eller egen etasje medfører økte
kostnader for utbygger, som de mener de ikke får inntjening for. Dette kan derfor bidra til at noen sentra blir mindre attraktive for ny utbygging. I punkt e) i retningslinjene står det at offentlig tilgjengelig parkeringsanlegg i regionale senter og områdesenter skal ha mulighet for lading av kjøretøy på minimum 20 % av plassene. Dette anbefales endret fra skal til bør da det vil påløpe kostnader for å få opprettet disse plassene. Videre fremkommer det ikke om dette vil gjelde for etablerte parkeringsanlegg eller bare nye anlegg. Handlingsprogram I forhold til planens handlingsprogram er tiltakene som foreslås bra og det er positivt at Oppland fylkeskommune ønsker å påta seg ansvar for så mange av tiltakene. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Nordre Land kommune oversender følgende høringsuttalelse til Oppland fylkeskommunes planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland»: 1. Dokka bør gis status som regionalt senter, ikke områdesenter. Dette ut fra Dokkas rolle som funksjonelt senter for et større omland, som et senter med flere administrative funksjoner ut over egen kommune, og ikke minst ut fra de kriterier som planen selv legger til grunn for kategoriseringen av sentre. Dette rokker ikke ved Gjøviks funksjon som regionsenter. Det vises til vurderingene i saken for mer detaljert argumentasjon. 2. Totalt antall retningslinjer i planen må ikke legge for mange og strenge føringer for videre utvikling i kommunene. Kommunene må selv ved bruk av analyser og utredninger argumentere for sin valg og tiltak. 3. Kap. 4 Kompakte og levende sentra Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster - C.1. God utnyttelse av areal som allerede er omdisponert til byggeformål er en nasjonal forventning, og en vurdering av slike areal er en forutsetning før nye areal avsettes. Det er viktig at denne forventningen presiseres, og at det skrives inn i punkt C 1, at gode vurderinger fra kommunen vektlegges ved ønsker om å planlegge på tvers av regionale og statlige retningslinjer. 4. Kap. 4 Kompakte og levende sentra Indre sentrumssone - C.2. Det virker noe strengt at områder lenger unna enn 500 m. fra kollektivknutepunkt og/eller torg ikke skal regnes som del av sentrumssonen. Stedstilpassede hensyn må kunne tas, og det anbefales at en større avstand legges til grunn. 5. Kap. 4 Kompakte og levende sentra Stedsutvikling og stedsforming - D.3. Det anbefales å sette en minimumsgrense for utnyttingsgraden i stedet for en utnyttingsgrad på 150-200 % BRA. Videre bør setningen «Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates», endres til «Det er et ønskelig med flere etasjer». 6. Kap. 4 Kompakte og levende sentra Stedsutvikling og stedsforming - D.4 Siste setning anbefales slettet.
7. Kap. 4 Kompakte og levende sentra Stedsutvikling og stedsforming - D.6 Det anbefales at kommunene selv definerer og argumenterer for hva som er tilstrekkelige med offentlig byrom. 8. Kap. 5. Varehandel Regional planbestemmelse punkt 2 a) Punktet er vanskelig å forstå, det bør avklares tydelig i hvilke områder det ikke vil være tillatt med ny handelsvirksomhet som er større enn 1500 m 2. 9. Kap. 5 Varehandel Regional planbestemmelse punkt 2 b) Samlet bruksareal for etablering av ny handelsvirksomhet eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor sentrumssone, må kunne vurderes i forhold til fortetting og god utnyttelse av sentrumsareal ved dispensasjon. Dispensasjonspraksis må vektlegge handels- og næringsutviklingshensyn, både i og utenfor sentrumssonen. 10. Kap. 5 Varehandel Regional planbestemmelse punkt 2 e) Møbler, hvite- og brunevarer anbefales beholdt i definisjonen for plass- og transportkrevende varegrupper. Videre er det uklart hva «forbudet» i dette punktet viser til, og det må også beskrives hvor stort det kan bygges for de virksomheter som er opplistet i dette punktet. 11. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt b) Det må avklares hva som menes med boligutvikling med gåavstand til sentrum, og det vil være en fordel om kommunene selv kan få definere dette ut i fra sine planprosesser. 12. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt c) Kravet om minstemål og avstand kan vise seg vanskelig å imøtekomme, og det bør derfor vurderes om disse kravene skal opprettholdes. 13. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt d) Retningslinjen som omtaler høyere utnyttelsesgrad og byggehøyde må forsøkes ivaretatt, men det må understrekes at mulighetene for dette begrenses av inntjeningsgraden for tiltakshaver, og spesielt i tettstedene utenfor byene. Retningslinjene bør omtale hvilke vurderinger som vil vektlegges når retningslinjene kan fravikes. 14. Kap. 7 Bærekraftig transport A - Prinsipper for arealbruk og lokalisering punkt a) Denne retningslinjen må sees i sammenheng med det reelle kollektivtilbudet som er etablert i hver enkelt kommune og/eller region. 15. Kap. 7 Bærekraftig transport A Prinsipper for arealbruk og lokalisering punkt d) Denne retningslinjen viser til regionale næringsområder. Dette begrepet må defineres. 16. Kap. 7 Bærekraftig transport B Tilrettelegging for gående og syklende Retningslinjene omfatter planlegging, men utfordring for kommunene vil gjelde utførelsen og hvem som skal være ansvarlig for den. Dette vil kreve at Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune må ta et stort ansvar for dette. 17. Kap. 7 Bærekraftig transport C Parkering punkt b) Det er fornuftig å begrense markparkering, men samtidig må kommunene kunne tillate dette ved etablering av markparkering. Det anbefales derfor at det avklares hva som kreves av dokumentasjon for en slik vurdering. 18. Kap. 7 Bærekraftig transport C Parkering punkt e) Kravet om at minimum 20% av parkeringsplassene skal ha mulighet for lading av kjøretøy anbefales endret fra skal til bør, da det kan påløpe store kostnader for å møte dette kravet. Videre fremkommer det ikke om dette vil gjelde for etablerte parkeringsanlegg eller bare nye anlegg.
NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. november 2015 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver Anna Ekrem Arealplanlegger
3.3 DOKKA I NORDRE LAND KOMMUNE Gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel og Fokusområde Dokka, er det i foreliggende planforslag gitt føringer gjennom arealformål, retningslinjer og bestemmelser til lokalisering av varehandel, utnyttelse av sentrumsarealene og ivaretakelse av grønnstruktur. Dette danner grunnlaget for det kommunen foreslår som indre sentrumsavgrensning. Sonen omfatter alle arealer som naturlig tilhører sentrum, med de formål som gjennom vedtak av kommuneplanens arealdel og påfølgende områderegulering vil bli tilrettelagt for dagligvare- og detaljvarehandel.
Behandling i Formannskapet: Forslag fra Tore Stensrud om følgende tillegg til punkt 1 i innstillingen: Det forutsettes at Byregionprogrammet får et fjerde punkt som heter «Besøks- og opplevelsesnæringer» som omhandler langt mer enn kun arrangementer, og at Gjøvikregionen får et eget satsingsområde som heter «Bioressurser/-næringer». Forslag fra Arnfinn Eng: Nordre Land kommune varsler oppsigelse av sin deltakelse i Regional næringsutvikling i Gjøvikregionen (RUiG) fra og med 2017. Forslag fra Liv S Alfstad tillegg til punkt 2: Kostnader og omfanget av oppgaver som skal løses i RUiG gjennomgås i 2016, med tanke på reduksjon av kostnadene for kommunene på inntil 20 % fra 2017. Avstemming: I II III IV Arnfinn Engs forslag falt med 6 mot 1 stemme Rådmannens innstilling punkt 1 med tilleggsforslag fra Stensrud vedtatt med 6 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling punkt 2 med tilleggsforslag fra Alfstad enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling punkt 3 enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Nordre Land kommune slutter seg til modellen for endret ansvarsfordeling mellom regionalt og kommunalt næringsutviklingsarbeid som fremgår av saken, under forutsetning av at Byregionprogrammet får et fjerde punkt som heter «Besøks- og opplevelsesnæringer» som omhandler langt mer enn kun arrangementer, og at Gjøvikregionen får et eget satsingsområde som heter «Bioressurser/-næringer». 2. Midlene fra Nordre Land kommune til drift av Næringsrådet vil opphøre fra mai 2016. Midlene som er bevilget til drift av Næringsrådet legges til forsterket arbeid med næringsutvikling i regi av regionrådet Kostnader og omfanget av oppgaver som skal løses i RUiG gjennomgås i 2016, med tanke på reduksjon av kostnadene for kommunene på inntil 20 % fra 2017. 3. Rådmannen vil fremme en egen sak for kommunestyret hvor det avklares om Nordre Land kommune ønsker å delta i et regionalt næringsutviklingsprogram for Gjøvikregionen
Lnr.: 16208/15 Arkivsaksnr.: 15/3764 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: STR Utskrift til: Regionrådet for Gjøvikregionen, v/ Tore Jan Killi, Postboks 230, 2802 Gjøvik AVVIKLING AV NÆRINGSRÅDET OG OMORGANISERING AV REGIONRÅDETS ARBEID MED REGIONAL UTVIKLING Sammendrag: Denne saken fremmes parallelt til alle de fem kommunene i Gjøvikregionen for å avklare framtidig overordnet organisering av det regionale nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet. Saken kommer som konsekvens av en langvarig prosess hvor organisering og resultatoppnåelse av disse viktige oppgavene er evaluert og nyorganisering er vurdert. Regionrådet behandlet sake den 13. november 2015. Vedlegg: - Bakgrunnsnotat for drøfting i kommunestyrene Regionalt næringsutviklingsprogram for Gjøvikregionen - Notat fra Gjøvik Håndverks og Industriforening om Gjøvikregionen Næringsråd - Notat fra Gjøvik Salgs- og Reklameforening om Gjøvikregionen Næringsråd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Bakgrunn for å fremme saken Denne saken fremmes parallelt til alle de fem kommunene i Gjøvikregionen for å avklare framtidig overordnet organisering av det regionale nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet. Saken kommer som konsekvens av en langvarig prosess hvor organisering og resultatoppnåelse av disse viktige oppgavene er evaluert og nyorganisering er vurdert. Regionrådet behandlet sake den 13. november 2015, og fattet slikt vedtak: Sak 18/15 ORGANISERING AV OVERORDNET REGIONALT SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLINGSARBEID Vedtak:
1.Regionrådet ber regionsjefen forberede iverksettelse av ny organisering av overordnet regionalt utviklingsarbeid fra 1.mai 2016. Et grovbudsjett er vedlagt (vedlegg 2 sak 18) med utgangspunkt i rammen som kommunene i dag har av utlegg til dagens nærings- og regionråd. Organisasjonen bemannes opp innen denne rammen og de vurderinger som er gjort i saken. Den nye organisasjonen benevnes heretter som Regional Utvikling i Gjøvikregionen (RUiG). Partnerskapssamarbeidet med OFK ivaretas og videreføres i organisasjonen og regionrådet blir styre med ansvar for drifts- og utviklingstiltak. 2. I løpet av mars 2016 skal strategisk plan være ferdig rullert og det regionale næringsutviklingsarbeidet skal gis retning og styres av en nyutviklet, regional næringsplan. 3. Det fremmes raskest mulig en egen sak for kommunestyrene hvor det avklares hvilke kommuner som vil delta i et regionalt næringsutviklingsprogram (se vedlegg 1 i sak 18/15). Saksframstillingen skal belyse forhold som organisering, arbeids- og styreform, økonomi og evt et utvidet partnerskap med OFK. 4. Styret i næringsrådet informeres umiddelbart om beslutningen om at midlene fra kommunene til drift av næringsrådet opphører og at midlene som tidligere er bevilget til drift av næringsrådet legges til forsterket arbeid innen næringsutvikling i regi av regionrådet. Styret i næringsrådet må selv avgjøre om det er grunnlag for videre drift og om det er grunnlag for å videreføre medlemsorganisasjonen- evt i hvilken regi denne kan videreføres. I saken til Regionrådet er det lagt vekt på følgende analyse: Kort om grunnlaget for næringsutvikling og organisering av arbeidet i Gjøvikregionen Gjøvikregionen er en region som domineres av jordbruk, industri og offentlige tjenester som sosial og helsetjenester og undervisning. (ØF-rappport 12/14). Gjøvikregionen har hatt en dårligere utvikling i antall arbeidsplasser enn bransjestrukturen skulle tilsi. Telemarksforskning har gjennomført flere samfunns- og næringsanalyser av Gjøvikregionen som konkluderer med at Gjøvikregionen hadde samme antall arbeidsplasser på slutten av 2012 som i 2000. Til sammenligning økte sysselsettingen i næringslivet i Norge med 12,9 prosent i samme periode. Gjøvikregionens næringsliv ble hardt og tidlig rammet av finanskrisen, og det har vært en spesielt sterk nedgang i industrien, hvor 30 prosent av arbeidsplassene i 2000 var forsvunnet ved utgangen av 2012. Denne utviklingen deler Gjøvikregionen med flere andre industriregioner på Østlandet. De siste to årene har det imidlertid vært en liten vekst i sysselsettingen på dette området. En rekke opp- og nedturer i norske kommuners «bevegelser», kan enkelt forklares med utenforliggende forhold som avstand til vekstsentra eller infrastruktur. En regions næringsstruktur er for eksempel åpenbart en viktig forutsetning for vekst og velstand, eller tilbakegang. En vesentlig del av en kommune- eller regions utvikling, avhenger av interne forhold. Ett slikt forhold er stedets kultur det holdnings- og verdimessige grunnlaget som finnes for å prøve ut nye ting, samarbeide og tilrettelegg for næringsutvikling på nye måter. (Telemarksforskning 20-14). Kommuneadministrasjon og politikerne ser det som en viktig oppgave å legge best mulig til rette for næringsdrivende og næringsutvikling. Fram til 2010/11 hadde alle kommunene en avtale om at Næringsrådet skulle bistå og utgjøre en viktig del av næringsutviklingsapparatet i kommunene. Noen kommuner hadde i tillegg etablert et eget næringsutviklingsapparat. Fra
2012 ble det ble tatt i bruk 2 ulike avtalesett der førstelinjetjenesten ble ivaretatt av næringsrådet bare for Gjøvik og Vestre Toten. I 2012 ble det også gjort en endring der Næringsrådet og Regionkontoret (Regionrådets sekretariat) ble underlagt samme ledelse Regionsjefen. Samtidig som strategisk plan for Gjøvikregionen ble førende for det langsiktige utviklingsarbeidet. I følge vitenskapelige undersøkelser kan en ikke dokumentere at organisasjonsendringen har ført til vesentlige forbedringer i regionens økonomiske vekst. I følge Telemarksforskning er det «ingen kjent sammenheng mellom et næringsutviklingsarbeids organisasjonsform og dets prestasjoner. Næringssamarbeid handler om å bygge relasjoner mer enn å bygge organisasjoner. Personlige egenskaper, relasjoner og tillit mellom myndighetspersoner er mest avgjørende.» For å sette det på spissen kan en si at det oppsto en manglende tillit fra kommunene til at næringsarbeidet lokalt skulle løses regionalt, i regi av et regionalt næringsråd. I etterkant kan en reflektere over at det i liten grad har blitt fremført kritikk mot næringsrådets resultater/måte å jobbe på i styremøtene. Muligens kan dette skyldes at eierne ikke så dette som et fora for å drøfte dette, eller at de offentlige og private aktørene i styret hadde ulikt syn og tilnærming på hva som skulle oppnås og hva som ble oppnådd. En kan slå fast at kommunene nå ønsker en organisasjonsendring der rollene til lokalt og regionalt næringsutviklingsarbeid tydeliggjøres og defineres. Kommunene ønsker selv å ta ansvar for førstelinjetjenesten, men samtidig gis det uttrykk for at kommunene ønsker et samordnet og økt målrettet regionalt samfunns- og næringsutviklingsapparat. Ambisjonsnivå og behovet for å gjøre endringer i organisering, ressursbruk mv Intensjon og ambisjoner Det har gjennom evaluering og vurdering av resultater framkommet tydelig behov for å avklare ambisjonsnivå for næringsutvikling i regionen og tilpasse organisasjonskultur, ressursbruk og oppgavefordeling i forhold til dette. I og med at Gjøvikregionen har et felles arbeidsmarked, vil det stadig være mindre viktig hvor i regionen nye arbeidsplasser blir lokalisert, så lenge det etableres flere arbeidsplasser i regionen. I følge Østlandsforskning vises det til at Østre og Vestre Toten, ikke overraskende er de største innpendlingskommunene til Gjøvik. Dernest følger Ringsaker og Lillehammer (Østlandsforskning, ØF-rapport 2014). Gjøvik og Nordre Land har lavest andel pendlere i Gjøvik-regionen. Vel 20 % av befolkningen i disse kommunene pendler ut av kommunen på arbeid. Dette er lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet som ligger opp mot 30 %. Høyest andel pendlere har Østre Toten og Søndre Land. Det er ikke uvanlig at det rundt bykommuner er mange som bosetter seg i omkringliggende kommuner, selv om arbeidsplassen ligger i by-kommunen.
Det må derfor jobbes aktivt for å tilrettelegge for vekst uavhengig av hvor i regionen veksten kommer. Målet om regional arbeidsplassvekst er viktig for alle kommunene i regionen fordi Gjøvikregionen er et felles arbeidsmarked som blir stadig tettere integrert. Økning i antallet arbeidsplasser øker muligheten for å rekruttere nye innbyggere og ny kompetanse til regionen. På grunn av korte pendleravstander gir lokale arbeidsplasser folk mulighet til å jobbe lokalt og være aktive samfunnsborgere utenom arbeidstid. Det er enighet om at regionen må sette fokus på å utarbeide en felles visjon, mål og strategier for næringsarbeidet. Kommunene ønsker å utarbeide og iverksette en tydelig, langsiktig og forutsigbar regional næringsstrategi for å imøtekomme næringslivets behov på en offensiv måte, samtidig som de da legger til rette for å ivareta og videreutvikle regionens langsiktige verdier. Hensynet til de næringer der regionen har konkurransefortrinn bør veie tungt. Organisering av ressurser og aktører er en vesentlig del av arbeidet for å høyne kvalitet og ressursutnyttelse på arbeidet med næringsutvikling. Målet må være bedre utnyttelse og sambruk av kompetente ressurser innen næringsutvikling, og man må se på bruk av kommunale midler til regional næringsutviklingsbistand som en mulighet til framtidig inntjening og ikke som en utgift som belaster kommunebudsjettet. Byregionutviklingsprogrammet vil legge premisser for prioritering og samhandling. Kommunal- og moderniseringsdepartementet KMD ønsker å legge til rette for positiv utvikling i byregioner. Gjøvikregionen har kvalifisert seg til deltakelse i fase 2 av det nasjonale Byregionprogrammet (ByR). Det tre-årige Byregionprogrammet skal øke kunnskapen om samspill mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale. Det er et mål at den økte kunnskapen skal bidra til strategier og tiltak som styrker regionen som helhet. Kommunene har i ByR sluttet opp om en strategi som skal dyrke både hver enkelt kommunes spesialiteter og samtidig knytte kommunene sammen i et regionalt fellesskap. I dette ligger det en erkjennelse av at en region kan etablere mer effektive strategier for utvikling gjennom en samlet strategi, enn når kommunene driver utviklingsarbeid hver for seg. I ByR-programmet som har fått tilslutning i alle kommunestyrer, er det nedfelt en intensjon om at kommunene skal samarbeide om å nå felles målsettinger i arbeidsplassutvikling ved : Bedre samspill og mer målrettet samhandling mellom kommunene i regionen og med regionale kompetansemiljøer. Økt regional kraft bak næringsutviklingstiltak.