Neste to forelesninger. Bildefiler - bildeformater De aller fleste bildeformater 3/18/2009. Digitale bilder med spesielt fokus på medisinske bilder



Like dokumenter
Histogramprosessering

Histogramprosessering

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Gråtonehistogrammer. Histogrammer. Hvordan endre kontrasten i et bilde? INF Hovedsakelig fra kap. 6.3 til 6.6

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Temaer i dag. Repetisjon av histogrammer II. Repetisjon av histogrammer I. INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 5.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

( x+ π 2) Bakgrunn: Sinus og cosinus. Bakgrunn: Samplet sinus i 1D. Bakgrunn: Samplet sinus i 2D. Bakgrunn: Sinus i 2D. sin( x)=cos.

Viktige begreper. Viktige begreper, illustrasjon. Matematisk representasjon av digitale bilder. INF Introduksjon og Kap.

UNIVERSITETET I OSLO

Midtveiseksamen Løsningsforslag

UNIVERSITETET I OSLO

Repetisjon av histogrammer

UNIVERSITETET I OSLO. Dette er et løsningsforslag

TMA Kræsjkurs i Matlab. Oppgavesett 3 Versjon 1.2

INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 5. Fritz Albregtsen. Pensum: Hovedsakelig 3.3 i DIP HISTOGRAM-TRANSFORMASJONER

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

Mer om Histogramprosessering og Convolution/Correlation

Introduksjon. «Diskret» sinus/cosinus i 1D. Funksjonen sin(θ) INF april 2010 Fourier -- En annen vinkling på stoffet i kapittel 4

UNIVERSITETET I OSLO

Basisbilder - cosinus. Alternativ basis. Repetisjon Basis-bilder. INF april 2010 Fouriertransform del II. cos( )

Utkast med løsningshint inkludert UNIVERSITETET I OSLO

INF Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein

INF februar 2017 Ukens temaer (Kap 3.3 i DIP)

INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 5. Fritz Albregtsen. Pensum: Hovedsakelig 3.3 i DIP HISTOGRAM-TRANSFORMASJONER

UNIVERSITETET I OSLO

Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater).

2) Redegjør for de mest brukte filformater for digitale fotografier. Diskuter fordeler, ulemper og bruksområder for de ulike formatene.

INF mars 2017 Fourier I -- En litt annen vinkling på stoffet i kapittel 4

Hovedsakelig fra kap. 3.3 i DIP

UNIVERSITETET I OSLO

Filter-egenskaper INF Fritz Albregtsen

INF Kap og i DIP

Motivasjon. Litt sett-teori. Eksempel. INF Mesteparten av kap i DIP Morfologiske operasjoner på binære bilder.

Morfologi i Gråskala-Bilder

UNIVERSITETET I OSLO

Ulike bildeformater og komprimering. Ferdighet 7. trinn Produsere og bearbeide

DIGITALISERING Et bilde er en reell funksjon av to (eller flere) reelle variable. IN 106, V-2001 BILDE-DANNING. SAMPLING og KVANTISERING

UNIVERSITETET I OSLO

1.Raster(bitmap) versus vektorer

UNIVERSITETET I OSLO

INF 2310 Digital bildebehandling

UNIVERSITETET I OSLO

sin(2 ui/n) starter på 0 og repeteres u ganger per N samples. cos(2 ui/n) starter på 1 og repeteres u ganger per N samples

UNIVERSITETET I OSLO

Motivasjon. INF 2310 Morfologi. Eksempel. Gjenkjenning av objekter intro (mer i INF 4300) Problem: gjenkjenn alle tall i bildet automatisk.

Midtveiseksamen. INF Digital Bildebehandling

Løsningsforslag til kapittel 15 Fargerom og fargebilder

Temaer i dag. Mer om romlig oppløsning. Optisk avbildning. INF 2310 Digital bildebehandling

Histogrammetoder. Lars Aurdal Norsk regnesentral. Histogrammetoder p.1/91

INF februar 2017 Ukens temaer (Hovedsakelig fra kap. 3.1 og 3.2 i DIP) (Histogrammer omtales i kap. 3.3)

Prøve- EKSAMEN med løsningsforslag

Olaf Christensen Digitale Bilder

Repetisjon av histogrammer. Repetisjon av histogrammer II. Repetisjon av gråtonetransform. Tommelfingerløsning

UNIVERSITETET I OSLO

3. obligatoriske innlevering, høsten 2014

Løsning av øvingsoppgaver, INF2310, 2005, kompresjon og koding

Eksamen i IN 106, Mandag 29. mai 2000 Side 2 Vi skal i dette oppgavesettet arbeide med et bilde som i hovedsak består av tekst. Det binære originalbil

Motivasjon. Litt sett-teori. Eksempel. INF Kap. 11 i Efford Morfologiske operasjoner. Basis-begreper

Dagens mål. Det matematiske fundamentet til den diskrete Fourier-transformen Supplement til forelesning 8 INF Digital bildebehandling

Eksamen Løsningsforslag

INF januar 2017 Ukens temaer (Kap med drypp fra kap. 4. i DIP)

Oppgave T4 Digitale Bilder

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 10 INF2310, våren 2011 kompresjon og koding del II

Skanning og avfotografering v/jim-arne Hansen. Grand Nordic Hotell, Tromsø 14. mai 2009

Heuristiske søkemetoder III

Sampling av bilder. Romlig oppløsning, eksempler. INF Ukens temaer. Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Temaer i dag. Repetisjon av histogrammer I. Gjennomgang av eksempler. INF2310 Digital bildebehandling. Forelesning 5. Pensum: Hovedsakelig 3.

SEGMENTERING IN 106, V-2001 BILDE-SEGMENTERING DEL I 26/ Fritz Albregtsen SEGMENTERING SEGMENTERING

Intensitetstransformasjoner og Spatial Filtrering

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I

Filtrering. Konvolusjon. Konvolusjon. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDEDOMENET I

INF 2310 Digital bildebehandling

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Obligatorisk oppgave 2 INF2310 Våren 2018

Bildetransformer Lars Aurdal

Forelesning og oppgaver 8 Filtrering

Oppgave 3c Konvolusjonsteoremet: f Λ g, F G og f g, F Λ G F rste del sier at konvolusjon i det romlige domenet (f Λ g) er det samme som pixelvis multi

INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 11 Farger (kapittel 15)

Bilder del 2. Farger og fargesyn. Tre-farge syn. Farger og fargerom. Cyganski, kapittel 5. Fargesyn og fargerom. Fargetabeller

UNIVERSITETET I OSLO

INF2310 Digital bildebehandling

T4: Digitale bilder. I denne oppgaven skal du jobbe med ulike aspekter av digitale bilder. Bruk rikelig med eksempler og illustrasjoner!

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 12 Digital video og digital bildeanalyse (løsningsforslag) (kapittel 16 og 17) 13. Lagring av video på DVD

Fourier-Transformasjoner IV

INF 1040 løsningsforslag til kapittel 17

EUROPEAN COMPUTER DRIVING LICENCE BILDEBEHANDLING FAGPLAN VERSJON 2.0

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren kompresjon og koding del I

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 11 Farger (kapittel 15) Løsningsforslag Flervalgsoppgaver

Digitale verktøy Mina Gulla 28/09/10. Grafikk og bilder. Oppgave T4: Digitale bilder

Transkript:

3/8/29 Digitale bilder med spesielt fokus på medisinske bilder Karsten Eilertsen Radiumhospitalet Neste to forelesninger Torsdag 29/: Enkel innføring i digitale bilder Eksempler på noen enkle metoder for bildebehandling og bildeanalyse Torsdag 5/2 Bildebehandlingsteori Transformasjoner, Konvolusjoner, Fourier-transformasjonen, filtrering, terskling, segmentering, morfologi Bildefiler - bildeformater De aller fleste bildeformater har en intern struktur som består av et filhode + pikselverdier Filhode kan inneholde informasjon om Pasienten Modalitet Opptaksbetingelser Pikselegenskaper... Typisk bildefil Filhode Pielverdier For å kunne lese en bildefil må den interne strukturen være kjent. % kompresjon 6% kompresjon 8% kompresjon Joint Photographic Eperts Group JPEG992 / JPEG2 99% kompresjon JPEG992: Støtter 6-bit farge ( velgnet for fotografier) Kompresjon basert på en cosinnustransform JPEG2: Kompresjon basert på wawelets PRO jpeg2: Høyere kompresjonsfaktor gitt samme tap Støtte millioner av farger Contra jpeg2: angsommere dekompresjon GIF Graphics Interchange Format empel-ziv-welch (ZW) kompresjon Støtter kun 8-bits gråskala / farge (altså ikke så velgenet for fotografier Støtter animasjoner PNG Portable Network Graphics PNG ligner på GIF og ble oppfunnet for å kunne tilby et gratis (og forbedret) filformat sml. med GIF spesielt tilpasset web-applikasjoner / internet. Kun tapsløs kompresjon (store filer) Støtter palett-baserte (24-bit RGB) gråskala og farge bilder. Støtter dog ikke animasjoner (jfr. MNG)

3/8/29 DICOM Ikke et filformat, men en kommunikasjonsstandard, dvs. overførings-syntaksen må i prinsippet være kjent for at en (eller en sammenstillign av flere) Dicom-melding (er) skal kunne forstås. Meldinger i en gitt assosiasjon lagres dog gjerne på en strukturert måte som filer, og dicom-filer eksisterer i praksis. Hva er et digitalt bilde? Diskret, numerisk representasjon av en intensitetsfordeling organisert i en 2D matrise f(,y), der,y er romlige koordinater. Hvert element i matrisen, piksel, har en verdi typisk i området: [,255] -byte bilde [-32767,+32767] eller [,65356] 2-bytes bilde Pikselverdien kan være et mål på strålingsintensitet (f.eks. optisk tetthet røntgenfilm, EPI,..), attenuasjonskoeffisient (CT), aktivitet (SPECT), magnetisk relaksasjon (MRI),... Pikselstørrelsen er et mål på den geometriske oppløsningen til enheten som genererte bildet. Fargetabeller Vanlige dataskjermer er kun i stand til samtidig vise 256 farger (eller grånivåer). En fargetabell angir hvordan pikselverdien skal vises på skjermen. En fargetabell består av 3 kolonner med tall vanligvis i området [,255] ( 8-bits farge. Kolonne : Intensiteten til den røde fargen. R Kolonne 2: Intensiteten på den grønne fargen. G Kolonne 3: Intensiteten på den blå fargen B En gitt pikselverdi oversettes til et radnummer i tabellen, dvs. en RGB triplett. Gråtoner oversettes til rader der R=G=B. Antall rader i tabellen gjenspeiler antall farger som det er fysisk mulig å realisere på skjermen. Fargetabeller Moderne datamaskiner har videokort som håndterer TrueColor TrueColor gjør det mulig å vise alle kombinasjoner av R, G, B, dvs. fargetabellen har 256*256*256=677727 rader. TrueColor kan visualiseres som 3 bilder (kanaler) som vises samtidig på skjermen, en R-, en G-, og B-kanal. Ved å gi alle 3 kanalene samme styrke (på en skala fra til 255) fås gråtoner. Radnummeret til en vilkårlig farge (RGB-triplett) i tabellen kan enkelt regnes ut fra formelen radnummer = R + 256*(G+256*B) Bildebehandling Demo av fargetabeller Demo sette rgb ved plotting Bildeforbedring Window/level Filtrering Glatting Median Frekvensfiltre (kant-skjerping) Histogram-utjevning Segmentering Terskling Tekstur / morfologi Statistisk differensiering 2

3/8/29 Hva er bildebehandling? En transformasjon der et nytt bilde genereres med utgangspunkt i et originalbilde: G(,y) = T (F(,y) ) Punkt operasjoner Et gitt grånivå [,] mappes til et annet grånivå y [,] iht til transformasjonen y y = f () T kan være lineær eller ikke lineær T kan være piksel/punkt-basert eller region-basert T kan være definert i rom/tid-domenet eller i frekvensdomenet =255: for gråskala bilder azy Man Operation Invertere bilde y y = y = Påvirker ikke den visuelle bildekvaliteten okal kontrast kan defineres som forskjellen i gråtone (intensitet) mellom to nabopiksler i bildet C = I-I2 Kontrast µ µ2 I I2 Bilde Klipping y = β ( a) β ( b a) < a a < b b < a b a = 5, b = 5, β = 2 3

3/8/29 Brukes for å forsterke/framheve den lokale kontrasten i bildet på skjermen. Window/level 256 Skjermverdi 256 Pikselverdi 2 Nivå Vindu Kontrast strekking α y = β ( a) + ya γ ( b) + yb < a a < b b < y b y a a b a = 5, b = 5, α =.2, β = 2, γ =, y a = 3, yb = 2 Kontrast kompresjon Punkt operasjoner: y = c log ( + ) Hvordan finne den optimale f() for et vilkårlig bilde? En systematisk tilnærmingsmåte er basert på en analyse av histogrammet over grånivåer i bildet. Histogram utjevning c= Histogram based Enhancement Histogram of an image represents the relative frequency of occurrence of various gray levels in the image 3 25 2 5 Histogram-utjevning Har til hensikt å øke den lokale kontrasten i bildet gjennom en jevnere fordeling av pikselverdier Forskjellen i intensitet mellom nabopiksler økes der denne i utgangspunktet er liten. senkes den den i utgangspunktet er stor. 5 5 5 2 FØR ETTER 4

3/8/29 Why Histogram? 4 Another Eample 4 3.5 3 7 6 2.5 2.5 5 4 3 It is a baby in the cradle!.5 5 5 2 25 2 5 5 2 25 Histogram information reveals that image is under-eposed Over-eposed image How to Adjust the Image? Histogram equalization Basic idea: find a map f() such that the histogram of the modified (equalized) image is flat (uniform). Key motivation: cumulative probability function (cdf) of a random variable approimates a uniform distribution Histogram Equalization y y = s = t= t= h( t) h( t) Uniform Quantization Note: t = h( t) = cumulative probability function Suppose h(t) is the histogram s( ) = t= h( t) Image Eample Histogram Comparison 3 3 25 25 2 2 5 5 5 5 5 5 2 5 5 2 25 3 before after before equalization after equalization 5

3/8/29 Application (I): Digital Photography Application (II): Iris Recognition before after Application (III): Microarray Techniques Demo CAHE på pi before after Frekvens-filtrering Høypass Brukes f.eks. til å forsterke kanter (dvs. øke skarpheten i bildet) Hva er støy? Støy Hvordan kvitte seg med støy? Demo: ena med [-,9,-] Demo: aplace kant-forsterkning 6

3/8/29 Typisk støy I: Salt og pepper eller impuls støy Typisk støy II: Hvit (gaussisk) støy Typisk støy III: Interferens Typisk støy IV: Inhomogen belysning Metoder for å fjerne støy Diskret konvolusjon D Glatting Median Gaussisk glatting Frekvensfiltrering...gjøres ved å anvende diskrete konvolusjoner (konvolusjonskjerner) 7

3/8/29 Diskret konvolusjon 2D DEMO i D Glatting a b c d p e f g h p = (a+b+c+d+e+f+g+h)/9 Eks: 33 konvolusjons kjerne Median 3 6 7 8 9 5 Sortert i stigende orden: 3 6 7 8 9 5 Pikselverdien byttes ut med 8 i det filtrerte bildet Median filtrering fjerner effektivt salt og pepper støy samt er kant bevarende. Gaussisk glatting Frekvensfiltere avpass Brukes f.eks. til å glatte over / fjerne støy Båndpass Brukes f.eks. for fjerning av interferens Høypass Brukes f.eks. til å forsterke kanter (dvs. øke skarpheten i bildet) 8

3/8/29 Fourier transformen Rom-domenet vs. frekvens-doménet Det er mulig å tilnærme enhver funksjon f() som summen av to rekker av sinus og cosinus ledd med økende frekvens. En variasjon av data i tid-rommet (her: variasjoner i f.eks. lysstyrke/kontrast/farge), kan like gjerne utrykkes i frekvens-rommet. itt (kontinuerlig) matte Husk Eulers formel: Fourier-trasnformen av f() + + Den inverse Fourier-transformen: θ e i = cosθ + i sinθ i2πu F( = f ( ) e d = f ( )(cos 2πu i sin 2π d + f ( ) = F( e i2πu du Produktet av et imaginært tall og reelt tall er et imaginært tall, dvs. F( har både en real del og en imaginær del, dvs. F ( = R( + ii( = r(sinθ + icosθ ) = re F( = F( e iθ( F( kalles gjerne fourier spekteret til f(), og θ( fase vinkelen. iθ F( = N itt (diskret) matte N = N ( ) = f N u= f ( ) e i F( e i2πu / N 2πu / N Ku =,,2,..., N K =,,2,..., N En nyttig observasjon Den Fourier-transformerte til en konvolusjon, er produktet av fouriertransformene F(g*h) = G( H(U) - og dette kan utnyttes i (frekvens)filtrering innen bildebehandling/signalprosessering. 9

3/8/29 Terskling Segmentering Terskling har til hensikt å klassifisere pikselverdier som tilhørende i to grupper (binær terskling) eller flere grupper (mange nivå terskling). Terskling kan utføres Globalt okalt. Terskling Bruk: Skape binære bilder bilder som kan være et utgangspunkt for å lage masker Identifisere ROI Identifisere grenser / kanter Forsterke lokal kontrast Tekstur-basert segmentering Region growing (demo i ID) Finner alle piksler som slekter på hverandre i et naboskap (med frø-punkt som startsted) Watershed identifiserer grensen mellom regioner (demo I ID)