kreditt privatmarked for kredittrådgivere

kreditt privatmarked for kredittrådgivere

: InnHOLD DEL 1 INFORMASJON OM fagplanen 4 : 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED FAGPLANEN 4 : 2. OVERSIKT OVER INNHOLD 4 : 3. MÅLET ER Å BENYTTE KOMPETANSEN I KUNDEMØTER 5 : 4. OPPLÆRINGSMATERIELL 6 : 5. KUNNSKAPSNIVÅER 6 DEL 2 EMNEOMRÅDER FOR KREDITTRÅDGIVERE 7 : 1. EMNEOMRÅDE 1: Kredittvurdering 7 Oversikt og bakgrunn 7 Fagemne 1.1. Bankenes rammebetingelser og intern policy 7 Fagemne 1.2. Informasjon og rådgivers roller i forhold til kunden 8 Fagemne 1.3. Vurdering av produkter og kredittformer for ulike typer kunder 9 Fagemne 1.4. Kredittvurdering og boligfinansiering 9 Fagemne 1.5. Vurdering av sikkerhet 10 Fagemne 1.6. Risikoklassifisering av kunder (Kredittmodeller) 11 Fagemne 1.7 Oppfølging i kredittens løpetid 11 : 2. EMNEOMRÅDE 2: Kredittdokumenter 12 Oversikt og bakgrunn 12 Fagemne 2.1. Dokumenter i kreditt- og sikkerhetsetableringen 12 Fagemne 2.2. Ektefellers/samboeres gjeldsstiftelse 13 Fagemne 2.3. Kausjoner 13 Fagemne 2.4. Forsikringsforhold 14 Fagemne 2.5. Innfrielse, sletting og tilbakelevering av kreditt og sikkerhetsdokumentene 15 : 3. EMNEOMRÅDE 3: Kredittprodukter 15 Oversikt og bakgrunn 15 Fagemne 3.1. Kredittformer 15 Fagemne 3.2. Kredittkostnader 16 : 4. EMNEOMRÅDE 4: Panteetablering 16 Oversikt og bakgrunn 16 Fagemne 4.1. Fellesregler for pantsettelse 17 Forskjellige typer panteobjekter 18 Fagemne 4.2. Pant i fast eiendom 18 Fagemne 4.3. Pant i borettslagsandel 18 Fagemne 4.4. Pant i aksjeleilighet 18 Fagemne 4.5. Salgspant 19 Fagemne 4.6. Pant i enkle pengekrav 19 Fagemne 4.7. Pant i aksjer 19

DEL 3 FELLES EMNEOMRÅDER MED FINANSIELL RÅDGIVNING 20 : 1. EMNEOMRÅDE 1: Personlig økonomi 20 Oversikt og bakgrunn 20 Fagemne 1.1. Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser 21 Fagemne 1.2. Selvangivelser og skatt 21 Fagemne 1.3. Alders-, uføre- og etterlattepensjon (offentlige og private ordninger) 22 Fagemne 1.4. Arv, forskudd på arv, skatt og tilpasninger 22 Fagemne 1.5. Økonomiske og juridiske sider ved inngåelse og oppløsning av ekteskap og ugift samliv 23 Fagemne 1.6. Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken 23 : 2. EMNEOMRÅDE 2: Makroøkonomi 24 Oversikt og bakgrunn 24 Fagemne 2.1. Innledning 25 Fagemne 2.2. Nasjonalregnskap og andre sentrale økonomiske størrelser 25 Fagemne 2.3. Kreditt - og valutamarkedet 26 Fagemne 2.4. Konjunkturteori 26 Fagemne 2.5. Inflasjon og pengepolitikk 27 DEL 4 TVERRGÅENDE EMNER 28 : 1. TVERRGÅENDE EMNE: Grunnleggende regelverk 28 Oversikt og bakgrunn 28 Tverrgående fagemne 1.1. Grunnleggende lovforståelse 28 Tverrgående fagemne 1.2. Særlige relevante offentligrettslige bestemmelser 30 Tverrgående fagemne 1.3. Særlige relevante privatrettslige bestemmelser 30 : 2. TVERRGÅENDE EMNE: Etikk og god rådgivningsskikk 31 Oversikt og bakgrunn: 31 Tverrgående fagemne 2.1. Etiske begreper 32 Tverrgående fagemne 2.2. Etiske prinsipper 32 Tverrgående fagemne 2.3. Etiske dilemmaer 33 Tverrgående fagemne 2.4. Etikk og tilbakemeldingskultur 33 Tverrgående fagemne 2.5. Profesjonsetikk 34 Tverrgående fagemne 2.6. God rådgivningsskikk 34 3

: DEL 1 INFORMASJON OM FAGPLANEN : 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED FAGPLANEN I forbindelse med samordning av finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger ble det besluttet å utvikle en felles fagplan i kreditt som beskriver minimumskravene til kompetanse hos kredittrådgivere i privatmarkedet. Det anbefales at bedriftene legger fagplanen til grunn for sin kompetanseutvikling. Fordeler med felles fagplan: En felles faglig standard vil legge grunnlag for økt legitimitet. En felles fagplan gjør næringen bedre forberedt på eventuelle myndighetskrav. En felles fagplan gir grunnlag for en viss selvregulering. Aktuelle temaer i fagplanen gir mulighet for å ligge i forkant mht. temaer som kan gi negativt fokus på bransjen. En fagplan danner grunnlag for mer systematisk faglig utvikling og utvikling av målrettet opplæringsopplegg. En felles fagplan gir leverandører av opplæringstjenester et godt grunnlag for å utvikle opplæring som bransjen kan benytte. Formalisering av krav på tvers av bedrifter er en fordel for alle: - Kunden bør få tilnærmet like råd uavhengig av rådgiver og bedrift - Trygghet for rådgivere - Stordriftsfordeler En felles fagplan gir dessuten bedriftene et godt grunnlag for å lage bedriftsinterne opplegg for å dokumentere kompetanse. En felles fagplan gjør det enklere å etablere en felles autorisasjon senere hvis det blir aktuelt. Innholdet i fagplanen er utviklet av en arbeidsgruppe som representerer finansbedrifter i Finans Norge og er fagressurser innenfor kreditt. Fokus for å definere minstekravene har vært relevans og nivå for en typisk kredittrådgiver i privatmarkedet. I og med at fagplanen er generell og skal favne alle kredittrådgivere kan det være elementer som er mer eller mindre relevante for den enkelte kredittrådgiver og bedrift. Bedriftene kan derfor vektlegge de ulike elementene forskjellig ut fra sine behov. Andre krav som for eksempel interne rutiner og egne produkter behandles ikke i denne fagplanen. Fagplanen er et dynamisk dokument. Hovedendringene vil skje hvert år i januar. Siste versjon finnes alltid tilgjengelig på www.finaut.no Nytt direktiv om kredittavtaler I oktober 2015 implementeres nytt direktiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom for bolig. Dette kan få konsekvenser for innholdet i fagplanen og krav til kompetanse. Fagplanen vil revideres i tråd med direktivet når det blir aktuelt. : 2. OVERSIKT OVER INNHOLD Fagplanen definerer minimumskrav til generell fagkunnskap som forventes av kompetente rådgivere som gir råd til kredittsøkere i privatmarkedet. Fagplanen definerer blant annet krav om de vesentlige sider av kredittinstitusjoners rolle i samfunnet og rådgivers rolle overfor kunder. Fagplanen spesifiserer videre krav til kunnskap i personlig økonomi med livsfaser, behov og produkter og løsninger. Viktige elementer i kredittvurderingen skal være forstått, som for eksempel risikoelementer i kredittarbeidet, kredittdokumenter, panteetablering med mer. 4

Alle emneområdene i fagplanen har spesifiserte fagemner og delemner med kunnskapskrav. Hele fagplanen gjelder for de som kun er kredittrådgivere og som ikke tidligere er autoriserte finansielle rådgivere. De som eventuelt ikke er finansielle rådgivere men som har gjennomført tverrgående emner i en annen ordning kan se bort fra del 4 av fagplanen. I Del 2 av fagplanen beskrives hvert særemne nærmere (de emnene som er spesielle for Kreditt privatmarked). I Del 3 av fagplanen presenteres emner som er felles med finansiell rådgivning. I Del 4 av fagplanen presenteres tverrgående emner. Felles tverrgående emner er grunnplanken i all kunderådgivning i privatmarkedet. Under god rådgivningsskikk ligger forslag til presiseringer for kredittrådgivere. Presiseringene er ikke formelt vedtatt. Hvis man har gjennomført en eller flere av emnene i del 3 og del 4 kan utelates i kredittopplæringen. Oversikt over innholdet i kreditt privatmarked sammenliknet med standarder for øvrige ordninger: Oppdatering og videreutvikling Nasjonale prøver Særemner Fag og produkt Fagplanen oppdateres årlig. Nei Kredittvurdering Kredittdokumenter Kredittprodukter Panteetablering Presenteres i fagplanens del 2 * Felles emner med AFR Personlig økonomi Makroøkonomi Presenteres i fagplanens del 3 * Felles tverrgående emner God rådgivningsskikk Etikk Generelt regelverk Presenteres i fagplanens del 4 Merk: God rådgivningsskikk har foreløpige presiseringer om kredittrådgivning. : 3. MÅLET ER Å BENYTTE KOMPETANSEN I KUNDEMØTER Næringen vektlegger at rådgivere har fagkunnskap og ferdigheter som til sammen gir en helhetlig anvendbar kompetanse til beste for kunden. Fagkunnskap er en forutsetning for god praksis, men gir ikke nødvendigvis god praksis. Det er derfor anbefalt at fagkunnskapen angitt i fagplanen også skal kunne benyttes riktig i møtet med kunden på gitt nivå. Hensikten er å sikre kompetent rådgivning til beste for kredittkunden. Finaut anbefaler at opplæring tilrettelegges på en slik måte at rådgiverne får anvendt og trent på kunnskapen på en mest mulig praksisnær måte og i tråd med god rådgivningsskikk, næringens standard for kundemøter. For autorisasjonsordninger vil slik kompetanse prøves gjennom de praktiske prøvene. 5

Relevante metoder kan være å bruke: Eksempler fra praksis Caseoppgaver Rollespill Trening Felles diskusjon Medlytt Selv om det ikke er krav til felles dokumentasjon av minstekompetanse anbefaler Finaut at bedriftene finner løsninger for å dokumentere at sine kredittrådgivere har tilstrekkelig kompetanse for å gi kundene god rådgivning. : 4. OPPLÆRINGSMATERIELL Nødvendig lærestoff (pensum) er bedriftenes ansvar eventuelt i samarbeid med de utdanningsleverandører som bedriftene velger. Når det gjelder etikk og god rådgivningsskikk, er det gjort et unntak mht. pensum for å sikre felles faglig ståsted og felles begrepsapparat. Felles pensum som skal danne grunnlag for opplæringsmateriell / aktiviteter er: Etikkheftet Mot og tillit God rådgivningsskikk og kommentarer til reglene Det er næringen selv som forvalter dette pensumet som er fritt tilgjengelig i elektronisk format på www.finaut.no. Hvis etikk og god rådgivningsskikk er gjennomført i en annen ordning, så kan dette utelates, sammen med grunnleggende regelverk som til sammen utgjør tverrgående emner. : 5. KUNNSKAPSNIVÅER Emner i fagplanen vil kreve ulike nivåer av kunnskap: Nivåene beskriver hvilken kompleksitet kunnskapen skal beherskes på. Nivåene bygger på hverandre. Har man kunnskap på nivå 2 så har man også kunnskap på nivå1. er er spesifisert under hvert delemne i fagplanen. er Nivå 1: Gjengi fakta/vite at Nivå 2: Nivå 3: noen stikkord Huske eller gjengi informasjon, fakta, begreper, definisjoner og prinsipper Vite at noe er som det er Kjennskap til fakta og metoder Kandidaten skal kunne forstå sammenhengen i en problemstilling eller forholdet mellom ulike størrelser og begreper Forstå meningen eller hensikten med noe Ofte vil det være tale om omforming eller oversettelse av informasjonen, ikke bare å gjengi faktabasert kunnskap Det å bruke en gitt tabell til å se hvilken aldersgruppe som har sparer mest, vil være eksempel på forståelse Ved anvendelse skal kandidaten selv finne ut hvilken metode eller prinsipp som kan brukes for å løse oppgaven. Identifisere en kjent situasjon/problem og bruke hensiktsmessig kunnskap eller en metode Forutsi/anslå (eller resonnere seg fram til) sannsynlige hendelser fra gitte betingelser. Å utføre en utregning basert på oppgitte verdier i en problemstilling er et eksempel på anvendelse. Anvende relevant kunnskap som grunnlag for god og riktig rådgivning i møtet med kunder. 6

: DEL 2 EMNEOMRÅDER FOR KREDITTRÅDGIVERE : 1. EMNEOMRÅDE 1: Kredittvurdering Oversikt og bakgrunn Kredittvurdering er sentralt for kredittrådgivere som arbeider med kundekontakt og rådgivning for kredittkunder. Det er viktig at rådgivere forstår de rammebetingelser myndigheter stiller overfor finansinstitusjoner og de viktigste sider av kredittgivning overfor personkunder. Rådgivere skal være i stand til å identifisere og vurdere kredittrisiko, gi råd på et generelt grunnlag og også være i stand til å kunne innstille kreditt på et kredittfaglig grunnlag. Det legges spesiell vekt på at rådgivere som kunderådgiver skal forstå de ulike risikomomenter ved forskjellige kredittsituasjoner og de forskjellige kredittprosedyrer/-dokumenter og være i stand til å videreformidle vurderinger/informasjon til kunden. Kredittvurdering består av 7 fagemner: 1.1. Bankenes rammebetingelser og intern policy 1.2. Informasjon og rådgivers roller i forhold til kunden 1.3. Vurdering av produkter og låneformer for ulike typer kunder 1.4. Kredittvurdering og boligfinansiering 1.5. Vurdering av sikkerhet 1.6. Risikoklassifisering av kunder (Kredittmodeller) 1.7. Oppfølging i kredittens løpetid Fagemne 1.1. Bankenes rammebetingelser og intern policy Fagemnet gir en oversikt bankenes mest sentrale rammebetingelser for å yte kreditt til privatmarkedet. 1.1.1. Sentrale institusjoner Rådgivere skal kjenne til sentrale institusjoner og rollen de har for kredittmarkedet. Spesielt skal rådgivere kjenne til anbefalt praksis fra Finanstilsynet. 1.1.2. Sentrale lover Rådgivere skal kjenne til sentrale lover som har betydning for kredittmarkedet og deres rolle. Sentrale lover: Finansavtaleloven Hvitvaskingsloven Panteloven Tvangsfullbyrdelsesloven Finanstilsynsloven Finansieringsvirksomhetsloven Finansklagenemda (tvistløsningsorgan) Gjeldsordningsloven Sparebankloven Forretningsbankloven 1.1.3. Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis Rådgiver skal kunne anvende Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål. 1.1.4. Intern policy og retningslinjer Rådgiver skal vite at kredittområdet i bank reguleres av interne retningslinjer som kredittstrategi, kredittpolicy, kredittbehandlingsrutiner, bevilgningsreglement

Fagemne 1.2. Informasjon og rådgivers roller i forhold til kunden Kredittrådgivere kan ha ulike roller og det er viktig at rådgivere er klar over hvilken rolle de har i ulike sammenhenger. 1.2.1. Informasjon om kredittverdighet Rådgivere skal vite hvordan og hvilken sentral informasjon som bør samles inn for å kunne vurdere kundens kredittverdighet. 1.2.2. Krav om informasjon til kunden Rådgivere skal kunne anvende krav om informasjon til kredittkunder og de krav/plikter som er pålagt finansinstitusjoner i forbindelse med inngåelse av kredittavtalen. Ref. Finansavtalelovens bestemmelser kap. 3. Kredittavtaler mv. 44-48 1. Kredittbehandlingen 2. Opplysningsplikt før inngåelse av avtalen 3. Plikt til å gi fyllestgjørende forklaring 4. Plikt å vurdere lånsøkers kredittverdighet 5. Frarådningsplikt 6. Innholdet i kredittavtalen 1.2.3. Ulike roller som kredittrådgiver Rådgiver skal vite at de kan ha flere roller i etableringen og gjennomføring av et kredittforhold og forstå hva de ulike rollene innebærer som rådgiver. Sentrale roller er: Salg/markedsføring Rådgiver Bankens representant Informasjonsinnhenter og kredittvurderer Kredittbevilgninger Engasjementoppfølger Kredittavvikler 8

Fagemne 1.3. Vurdering av produkter og kredittformer for ulike typer kunder Rådgiveren skal forstå hvilke produkter og kredittformer som passer kunder i forskjellige risikoklasser og livsfaser og gjennom dette sikre tilpasset rådgivning. 1.3.1. Livsfaser Rådgiver skal vite at ulike kunder kan ha ulike livsfaser. Rådgiver skal også kjenne til de ulike kredittbehovene som kan oppstå i de ulike fasene. 1.3.2. Økonomiske konsekvenser ved livshendelser Rådgiver må kjenne til typiske uønskede økonomiske konsekvenser ved livshendelser (samboer, giftemål og familieforøkelse, skilsmisse, pensjon, ulykke eller sykdom, ektefelle/samboers død m.m.). 1.3.3. Valg av produkter og låneformer Rådgiveren skal forstå hvilke produkter og låneformer som passer kunder i forskjellige livsfaser og ved forskjellige behov. Fagemne 1.4. Kredittvurdering Fagemnet omhandler hovedmålsettingen med kredittvurderingen og hvordan denne gjennomføres med hensikt å gi best mulig kvalifisert og tilpasset rådgivning. 1.4.1. Avdekke kredittbehov Rådgiver skal forstå betydningen og kunne avdekke kundens kredittformål og kredittbehov. 1.4.2. Kartlegge kundens kredittsituasjon Rådgiver skal forstå betydningen og hva det innebærer og hvordan de skal kartlegge og dokumentere kundens egenkapital, inntekt, gjeld og økonomisk situasjon, både nå situasjon og ved eventuelle fremtidig låneopptak. 1.4.3. Kundens betalingsevne og vilje Rådgiver skal forstå betydningen og hva det innebærer og hvordan de skal avdekke kundens betalingsevne og vilje for å begrense og overføre risiko. 1.4.4. Kundens økonomiske toleranse Rådgiver skal forstå viktigheten av å vurdere økonomisk toleranse og konsekvenser knyttet til renteøkning. Rådgiver skal kunne presentere dette for kredittkunden slik at denne vurderer risiko og gjør sine egne valg. 1.4.5. Frarådningsplikten Rådgiver skal forstå viktigheten og innholdet i frarådningsplikten man har som rådgiver. Rådgiver skal videre kunne anvende og vite når frarådningsplikten skal benyttes overfor kredittkunde. 9 fortsetter...

... fortsettelse fra forrige side 1.4.6. Løsningsforslag Rådgiver skal kunne utarbeide løsningsforslag på kundens kredittbehov og vite hvordan dette skal presenteres for kredittkunden. 1.4.7. Økonomisk planlegging for fremtidig hendelser Rådgiver skal forstå betydningen og hva økonomisk planlegging for fremtidige hendelser, investeringer, nytt lån, boligbytte, nedbetaling av gjeld med mer innebærer og kunne anvende dette for å gi best mulig kvalifisert og tilpasset rådgivning. 1.4.8. Planlegging og budsjettering Rådgiver skal forstå viktigheten av planlegging og budsjettering av privatøkonomi og gi veiledning til kredittkunde i forbindelse med låneopptak. Fagemne 1.5. Vurdering av sikkerhet Fagemnet omhandler sikkerhet for kreditten og hvordan denne vurderes. Viktig blir også innsikt i mekanismer som påvirker boligverdier. Herunder konjunkturer, boligbygging og etterspørsel. 1.5.1. Vurdering av sikkerheter Rådgivere skal vite hvordan og hvilken sentral informasjon og dokumentasjon som bør samles inn for å kunne vurdere verdien av sikkerheten og belåningsgrad for kreditten. Rådgiver skal forstå og kunne viktige elementer som inngår i vurderingen av sikkerheter, herunder: Belåningsgrad (LTV) i forhold til forskjellige typer pantobjekter Realisasjonsverdier Sikkerhetsbegreper (Fallhøyde, likviditet, pantbarhet) Boligmarkedet og likviditetsrisiko Sikkerhetsmodell (LGD loss given default) EAD (exposure at default / engasjement ved mislighold) 10

Fagemne 1.6. Risikoklassifisering av kunder (Kredittmodeller) Fagemnet omhandler bruken av modeller og IT systemer som er knyttet til klassifisering av kredittkunder og grunnlag for prising av kreditter. 1.6.1. Klassifisering av kredittkunder Rådgiver skal forstå prinsipper og hensikten bak klassifisering av kredittkunder knyttet til kredittområdet. Misligholdssannsynlighet (PD) 1.6.2. Kapitaldekningskrav og kostnader Rådgiver skal forstå de elementer som inngår i pris, kapitaldekningskrav, EK-avkastningskrav, egne kostnader og ulike typer for fundingkostnader. Videre skal de forstå hvordan kredittrenter settes og hvordan banker funder seg. Sentrale elementer er: Kapitaldekning, avkastningskrav, administrasjon osv. Funding Kunderente (nominell og effektiv) Fagemne 1.7 Oppfølging i kredittens løpetid Fagemnet omhandler betydningen av å følge opp kunder og veilede dem i kredittens løpetid. 1.7.1. Oppfølging og veiledning Rådgiver skal forstå betydningen og hva det innebærer å veilede og følge opp kundens kreditt i løpetiden, samt endring av lånevilkår. 1.7.2. Mislighold Rådgiver skal forstå konsekvenser ved mislighold og gjeldsproblemer. 11

: 2. EMNEOMRÅDE 2: Kredittdokumenter Oversikt og bakgrunn Rådgivere skal ha god kunnskap om de ulike kredittdokumentene som benyttes ved inngåelse av kredittforhold mellom bank og personkunde. Videre skal Rådgiver ha god kunnskap om vurderinger av de enkelte pantobjekter og sikkerheter. Rådgivere skal også ha god innsikt i viktige forhold i ektefellers gjeldsstiftelse og kausjonsavtaler samt forsikring knyttet til pantobjektet. Rådgiver skal også ha kunnskap om innfrielse, sletting og tilbakelevering av kreditt og sikkerhetsdokumenter. Kredittdokumenter består av 5 fagemner: 2.1. Dokumenter i kreditt- og sikkerhetsetableringen 2.2. Ektefellers/samboeres gjeldsstiftelse 2.3. Kausjoner 2.4. Forsikringsforhold 2.5. Innfrielse, sletting og tilbakelevering av kreditt og sikkerhetsdokumentene Fagemne 2.1. Dokumenter i kreditt- og sikkerhetsetableringen Fagemnet omhandler kreditt- og sikkerhetsdokumentenes innhold, hvilke rettsregler som gjelder for dokumentene, og hvilken funksjon de har i kredittforholdet. 2.1.1. Gjeldsbrev og skylderklæring Rådgiver skal kjenne til formålet og innholdet i gjeldsbrevet og skylderklæringen fra debitor. 2.1.2. Pantsettelse og formkrav Rådgiver skal kjenne til hvem som kan pantsette hva, samt formkrav til selve pantedokumentet. 2.1.3. Pantsettelseserklæringen Rådgiver skal kjenne til pantsettelseserklæringen som binder gjeldsbrevet til pantedokumentet. 2.1.5. Rådgiver skal kjenne til selve avtaleinngåelsen og de krav som finansavtaleloven stiller. 2.1.6. Rådgiver skal forstå dokumentenes betydning ved inndrivelse samt betydningen av ulike tvangsgrunnlag. 12

Fagemne 2.2. Ektefellers/samboeres gjeldsstiftelse Fagemnet omhandler ektefellers og samboeres gjeldsstiftelse samt forpliktelser og ansvar. Videre tar det for seg adgangen til å pantsette egne formuesgoder. 2.2.1. Ekteskap og samboerforhold Rådgivere skal forstå forskjellen mellom det ansvar ektefeller har i det innbyrdes økonomiske fellesskapet, og hvilke roller de har vis a vis kreditor i et gjeldsforhold. Videre skal rådgivere kjenne til at det er ulike regler for samboerforhold enn ekteskap. Rådgiver skal også kjenne til reglene om signaturplikt i både ekteskap og samboerforhold. 2.2.2. Gjeldsstiftelse og ansvar Rådgiver skal forstå ektefellers anledning til å stifte gjeld, herunder ansvar dem i mellom og ovenfor kredittinstitusjonen. 2.2.3. Pantsettelse av formuesgoder Rådgiver skal kjenne til ektefellers anledning til å pantsette formuesgoder de eier samt hvem som skal underskrive de ulike dokumentene. 2.2.4. Samboerforhold Rådgiver skal vite at samboerforhold ikke er lovregulert og således i utgangspunktet ikke skaper noen rettslige forpliktelser. Fagemne 2.3. Kausjoner Fagemnet omhandler ulike typer kausjoner, selve kausjonsavtalen, kausjoners forfallstidspunkt samt kundens angrerett og kredittinstitusjonens frarådningsplikt. 2.3.1. Ulike typer kausjon Rådgiver skal forstå de ulike typene for kausjon som følger av finansavtaleloven. Videre skal rådgiver forstå hva realkausjon er. 2.3.2. Selve kausjonsavtalen Rådgiver skal forstå ulike kausjonsavtaler og videre kravet til skriftlighet av kausjonsavtalen, samt bankens opplysningsplikt, varslingsplikt og taushetsplikt. 2.3.3. Angrerett Rådgiver skal kjenne til kausjonistens angrerett og forstå konsekvensene for bruk av denne. fortsetter... 13

... fortsettelse fra forrige side 2.3.4. Frarådingsplikt Rådgiver skal kjenne til bankens frarådningsplikt både dersom forhold ved låntager krever frarådning samt dersom forhold ved kausjonisten krever frarådning. 2.3.6. Avtaleendring Rådgiver skal vite om mulighetene for endring av avtalen og konsekvenser for kausjonist. 2.3.5 Kausjonens forfallstidspunkt Rådgiver skal kjenne til reglene for kausjonens forfallstidspunkt. 2.3.7. Virkning av mangler ved kausjonsavtalen Kandidaten skal kjenne til mangler ved virkning av kausjonsavtalen. Fagemne 2.4. Forsikringsforhold Fagemnet omhandler kredittinstitusjonens krav til å innhente forsikringsattest for visse typer objekter. 2.4.1. Krav til forsikringer Rådgivere skal kjenne til kravet til forsikringer og forsikringsattester på visse typer av panteobjekter. 2.4.2. Forsikringsattest Rådgiver skal forstå hvorfor banken krever forsikringsattester på visse typer av pantobjekter. 2.4.3. Panthavergarantien Rådgiver skal forstå hva som omfattes av panthavergarantien samt hvilke eiendommer ordningen omfatter. 2.4.4. Forsikringserklæring Rådgiver skal forstå hvorfor det i noen saker er tilstrekkelig med en felleserklæring fra debitorene i stedet for en forsikringsattest. 14

Fagemne 2.5. Innfrielse, sletting og tilbakelevering av kreditt og sikkerhetsdokumentene Fagemnet omhandler kredittinstitusjonens krav til å slette og returnere kredittdokumenter for kreditter som er innfridd. 2.5.1. Sletting og tilbakelevering Rådgiver skal kjenne til reglene for sletting og tilbakelevering av dokumentene som er stillet for den innfridde kreditten. 2.5.2. Retur av kreditt og sikkerhetsdokumenter Rådgiver skal kjenne til generelle regler om retur av kreditt og sikkerhetsdokumenter. : 3. EMNEOMRÅDE 3: Kredittprodukter Oversikt og bakgrunn Fagemnet omhandler de vanligste kredittproduktene og egenskapene ved dem. Ikke alle banker tilbyr «spesialprodukter» som Valutakreditt, Byggekreditt og Seniorkreditt og kunnskapsnivået vil derfor være differensiert avhengig av bankens tilbud. Kredittprodukter består av 2 fagemner: 3.1. Kredittformer 3.2. Kredittkostnader Fagemne 3.1. Kredittformer De vanligste kredittformene er nedbetalingskreditt, rammekreditt, mellomfinansiering og finansieringsbevis. 3.1.1. Typer og egenskaper Rådgivere skal kjenne til forskjellige kredittformer, og forstå egenskapene ved disse. Sentrale kredittformer: Rådgiver skal kjenne til produktegenskaper knyttet til produktene under og kunne anbefale det riktige produktet til den riktige kunden, avhengig av livsfase Finansieringsbevis Nedbetalingskreditt med fast og flytende rente, serie og annuitetskreditt Rammekreditt Mellomfinansiering Forbrukskreditt (blancolån) Kredittkort Valutakreditt Seniorkreditt Byggekreditt 3.1.2. Ulike rentetyper Rådgiver skal videre forstå forskjellen mellom ulike rentetyper (forskjell mellom fast og flytende rente, effektiv og nominell rente). 15

Fagemne 3.2. Kredittkostnader Fagemnet omhandler ulike kostnader ved kredittopptak, rentetyper og gebyrer. 3.2.1. Forskjellige kredittkostnader og egenskaper Rådgiver skal kjenne til forskjellige kredittkostnader, og forstå egenskapene ved disse. 3.2.2. Fast rente, rentetapserstatning og rentetapsgevinst (over- og underkurs) Rådgiver skal vite hva fast rente er og forstå forskjellen på over- og underkurs. Videre skal de forstå hva som utløser over og underkurs. 3.2.3. Flytende rente og rentemargin Rådgiver skal vite hva flytende rente er og hva rentemargin er. 3.2.4. Nominell og effektiv rente Rådgiver skal forstå forskjell på nominell og effektiv rente. 3.2.5. Gebyrer Rådgiver skal videre kjenne til vanlige gebyrer som: Offentlige gebyrer: - Tinglysningsgebyr: Skjøte og panteretter - Endringsgebyrer hos Kartverket Bankgebyrer: - Månedlig termingebyr - Endrings-, etableringsgebyr og depotgebyr Provisjon : 4. EMNEOMRÅDE 4: Panteetablering Oversikt og bakgrunn Dette emneområdet omhandler kunnskap om etablering av pant, som er en viktig del av bankens kredittgivning for å sikre banken mot tap ved mislighold av engasjementer. Sentralt i fagemnet er de lovkrav og begrensninger som stilles ved etablering av gyldig pant, hva som omfattes av en panterett, betydning av etablert rettsvern og forskjellige typer panteobjekter på personmarkedsområdet. Rådgivere skal videre ha kunnskap om rettsregler som knytter seg til sikkerhetsdokumentene, samt kjenne til konsekvenser ved mangler i panteetableringen. Panteetablering består av fagemner: 4.1. Felles regler for pant 4.2. Pant i fast eiendom 4.3. Pant i borettslagsandel 4.4. Pant i aksjeleilighet 4.5. Salgspant 4.6. Pant i enkle pengekrav 4.7. Pant i aksjer 16

Fagemne 4.1. Fellesregler for pantsettelse Fagemnet omhandler fellesregler og prinsipper for hva pant er, hvordan pant etableres, vedlikehold av pant og tvangsrealisasjon av pant. 4.1.1. Pant og panterettens formål Rådgivere skal vite hva pant er og panterettens formål. 4.1.2. Felles regler Rådgivere skal kunne gjengi fellesregler om pant, og kjenne til vilkår og begrensninger for å etablere gyldig pant. Det nevnes spesielt krav om lovhjemmel, spesialitetsprinsippet, panterett for tilleggskrav, ekteskapsloven og dekningsloven. Rådgiver skal kjenne til hvilke krav som kan dekkes under panteretten. 4.1.3. Frivillig og tvunget pant, legalpant Rådgiver skal kunne skille mellom frivillig og tvunget pant, og hva dette innebærer. Rådgiver skal også ha kjennskap til legalpant. 4.1.4. Dokumenter Rådgiver skal vite hvilke dokumenter panteavtalen består av. 4.1.5. Rettsvern Rådgiver skal forstå betydningen av etablert rettsvern for en panteavtale, og kjenne til hvordan rettsvern etableres for de forskjellige panteobjekter. 4.1.6. Prioritetsreglene Rådgiver skal forstå prioritetsreglene. 4.1.7. Gjenopplåning Rådgiver skal forstå reglene for gjenopplåning av en panterett. 4.1.8. Eierform Vite hvem som kan inngå avtale om pantsettelse og hva panteretten omfatter. Herunder kjenne til at et panteobjekt kan ha reell og formell eier. 4.1.9. Mellomfinansiering Rådgiver skal kjenne til problemstillinger rundt mellomfinansiering herunder ugjenkallelig betalingsfullmakt. 4.1.10. Konsekvenser ved feil og mangler Rådgiver skal kjenne til hvilke konsekvenser mangler ved etablering av pant, rettvernsmangler eller feil ved pantets forutsatte prioritet kan få. 4.1.11. Tvangsinndrivelse Rådgiver skal kjenne til hovedprinsipper ved tvangsinndrivelse av sikkerheter. 17

Forskjellige typer panteobjekter Felles beskrivelse Fagemnene omhandler særregler for forskjellige typer pantobjekter som er aktuelle ved sikkerhetsstillelse for kreditt til forbrukere. Rådgivere skal vite hva som omfattes av pant i de forskjellige typer pantobjekter, hvordan pant avtales og rettsvern etableres for de forskjellige objekter, samt spesielle begrensninger eller forhold for det enkelte objekt. Fagemne 4.2. Pant i fast eiendom 4.2.1. Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter. 4.2.1. Avtale og rettsvern Rådgiver skal forstå hvordan pant avtales og rettsvern for pant i fast eiendom etableres. 4.2.2. Servitutter og rådighetsbegrensninger Rådgiver skal forstå hvilken betydning forskjellige typer servitutter og rådighetsbegrensning vil få for bankens panterett, eksempelvis borett, bruksrett, forkjøpsrett etc. 4.2.3. Festerett og eierseksjon Rådgiver skal forstå hva pant i festerett og eierseksjon er. Fagemne 4.3. Pant i borettslagsandel 4.3.1. Avtale og rettsvern Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter, hvordan pant avtales og rettsvern for pant etableres i borettslag. 4.3.2. Individuell nedbetaling (IN) Rådgiver skal kjenne til IN (individuell nedbetaling) ordningen. Fagemne 4.4. Pant i aksjeleilighet 4.4.1. Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter. 4.4.2. Avtale og rettvern Kandidaten skal forstå hvordan pant avtales og hvordan rettsvern for pant etableres i aksjeleilighet. 18

Fagemne 4.5. Salgspant 4.5.1. Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter. 4.5.2. Vilkår for gyldig avtale og rettsvernsetablering Rådgivere skal forstå hvilke vilkår og begrensninger som forutsettes for gyldig avtale og rettsvernsetablering av denne type pant. 4.5.2. Bortfall og foreldelse Rådgiver skal kjenne til bortfall og foreldelse av salgspant. Fagemne 4.6. Pant i enkle pengekrav 4.6.1. Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter. 4.6.2. Avtale og rettvern Rådgivere skal forstå hvordan pant i enkle pengekrav avtales og hvordan rettsvern etableres. 4.6.3. Særregler Rådgiver skal forstå særregler for bankinnskudd i egen bank. Fagemne 4.7. Pant i aksjer 4.7.1. Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter. 4.7.2. Avtale og rettsvern Rådgiver skal forstå hvordan slikt pant avtales og hvordan rettsvern etableres for hhv aksjer som er registrert i VPS, og som ikke er registrert i VPS. 19

: DEL 3 FELLES EMNEOMRÅDER MED FINANSIELL RÅDGIVNING : 1. EMNEOMRÅDE 1: Personlig økonomi Oversikt og bakgrunn Mange privatøkonomiske problemstillinger har stor betydning for kunder i ulike livsfaser fra fødsel til grav. Etter hvert som en stor andel av befolkningen har fått høyere inntekt og formue, har fokuset på og etterspørselen etter privatøkonomisk rådgivning vært økende, og kompetansekravene er blitt skjerpet. Medienes stigende interesse for personlig økonomi har bidratt til et skjerpet bevissthetsnivå hos bankkunder, som ikke sjelden benytter den finansielle rådgiveren som førstekontakt på området. n av kompetansen innenfor personlig økonomi foregår enten ved direkte rådgivning eller ved at rådgiveren inntar rollen som kompetent samtalepartner for kunden. Sistnevnte har berettigede forventninger om at finansrådgiveren har rimelig god oversikt over sentrale privatøkonomiske temaer. Det er grunn til å tro at innfrielse av forventningene gir mer tilfredse og lojale kunder. Emneområdet personlig økonomi tar for seg typiske privatøkonomiske problemstillinger i ulike livsfaser, med sikte på at kandidaten blant annet skal: kunne foreslå gode løsninger for kunden innenfor privatøkonomisk styring og budsjettering, herunder kunne foreta enkle skatteberegninger. kunne foreslå gode løsninger for foreldre, besteforeldre og andre som ønsker å spare til barn eller barnebarn innenfor gjeldende regler, herunder grensen mot fylkesmannens forvaltningsplikt. ha god oversikt over grunnleggende arvefordelingsregler, herunder hvilke muligheter arvelater har til å fordele sin arv gjennom testament, ektepakt og forsikring. kjenne til gjenlevende ektefelles og eventuelt samboers rett til å sitte i uskifte og hvilken råderett de har under uskiftet. forstå hvordan skattereglene fungerer ved arv og gave, og gi kunden informasjon om aktuelle muligheter som bør undersøkes, for eksempel hos spesialist / advokat. ha god oversikt over grunnleggende familierett, herunder om ektefellenes rådighet og gjeldsansvar under ekteskapet, bankers opplysningsplikt og delingen ved ekteskapets opphør. ha god oversikt over hva som er viktig for ugifte samboere å tenke på av juridiske og økonomiske problemstillinger for å redusere risikoen for konflikter. kjenne til sentrale elementer i og ha rimelig god oversikt over pensjonsområdet, ikke minst alderspensjonen etter gamle og nye opptjeningsregler, kollektive ordninger og AFP. Personlig økonomi består av seks fagemner: 1.1. Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser 1.2. Selvangivelse og skatt 1.3. Alders-, uføre- og etterlattepensjon (offentlige og private ordninger) 1.4. Arv, forskudd på arv, skatt og tilpasninger 1.5. Økonomiske og juridiske sider ved inngåelse og oppløsning av ekteskap og ugift samliv 1.6. Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken Antall oppgaver på kunnskapsprøven: 25 20