Fagemne 1.6 Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken

Transkript

1 BI Bank og Forsikring Utskriftsvennlig versjon Kompendium, delhefte Fagemne 1.6 Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken DAG JØRGEN HVEEM PERSONLIG ØKONOMI Kompendiet dekker kunnskapskravene for emneområdet personlig økonomi. Kravene er definert av Finansnæringens autorisasjonsordninger. Emneområdet er aktuelt for finansielle rådgivere, samt kredittrådgivere som ikke er finansielle rådgivere.

2 1. Emneområde: Fagemne 1.6 Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken Beskrivelse Dette fagemnet omhandler kunnskap om mindreåriges rettslige disposisjonsevne og konsekvenser av regelbrudd, herunder om umyndiges erstatningsansvar. Videre omhandles vergenes råderett og plikter, særlig knyttet til finansielle forhold, som plassering av mindreåriges midler. Grensen mellom vergenes råderett og fylkesmannens forvaltningsplikt står sentralt, likeledes håndteringen av situasjoner der vergene er uenige (typisk skilsmissetilfeller). Anvendelse av reglene om givers eller arvelaters mulighet til å bestemme hvordan gave- eller arvemidler skal forvaltes, er spesielt viktig. Innhold Fagemne 1.6 Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken Mindreårige og verge Fylkesmannen og gavebrev BI Bank og Forsikring, august 2017 Redaktør: Hans Jørgen Lund Forfatter: Dag Jørgen Hveem Institutt for rettsvitenskap og styring ISBN Layout og produksjon: Keops a.s, Asker Adresse: Handelshøyskolen BI BI Bank og Forsikring 0442 Oslo Besøksadresse: Nydalsveien 37, Oslo Telefon: E-post: bankogforsikring@bi.no Det må ikke kopieres fra dette kompendiet ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom Staten og Rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt.

3 Delemner og kunnskapskrav Mindreårige og verge Kandidaten skal kjenne til reglene om mindreåriges rettslige disposisjonsevne knyttet til finansielle forhold og rettsvirkninger av regelbrudd Fylkesmannen og gavebrev Kandidaten skal forstå reglene for vergenes råderett, forholdet mellom vergene og grensen mot fylkesmannens forvaltningsplikt. Videre skal kandidaten vite hvordan giver eller arvelater i praksis gjennom gavebrev eller testament kan bestemme hvordan mindreåriges midler skal forvaltes. Kunnskapsnivå Fakta Forståelse Fakta Forståelse Innledning Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli Vergemålsreformen er ment å være en kvalitetsreform, der styrket rettssikkerhet, rettslikhet, respekt, verdighet og maksimal selvråderett brukes som stikkordsbeskrivelser for lovgivers intensjon. Et annet element er «fleksibilitet», som særlig gjelder den nye tilpassede vergemålsordningen for voksne. Denne erstatter hjelpevergeordningen og reglene for umyndiggjøring. De «gamle» hjelpevergene fortsetter som verger. Vergene er den vergetrengendes representant og skal bidra bl.a. til at vedkommende får de offentlige tjenestene de har krav på. 3 Profesjonalisering i alle ledd er et hovedelement. Fylkesmannen har overtatt funksjonen til de kommunale overformynderiene; Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har funksjon som spesialisert og sentralisert klage og tilsynsorgan; vergeordningen blir mer profesjonalisert og de som oppnevnes vil få god støtte gjennom informasjon og opplæring. Vergemålsportalen gir mye nyttig informasjon. Beløpsgrensen for fylkesmannens forvaltningsplikt er 2 G per 1. januar, dvs. i 2017 kr , og alle finansielle eiendeler som den mindreårige eier inngår i

4 beregningen. Utgjør midlene 2 G eller mer, er det altså fylkesmannen og ikke vergene som skal forvalte midlene (ikke bare det som overstiger 2 G). I vergemålsloven 49 er det hjemmel for at fylkesmannen kan når særlige grunner foreligger kan ta midler til forvaltning selv om grensen er lavere enn 2 G og unnlate å ta midler til forvaltning når midlene utgjør 2 G eller mer. Eksempel på sistnevnte kan være at den mindreårige er nær ved 18 års-grensen. Lovgivers intensjon er at mindreåriges (og andre vergetrengendes midler) skal forvaltes på best mulig måte, vel og merke hensyntatt begrenset risiko. For dette formålet er det fremforhandlet best mulig innskuddsvilkår i banker som deltar i konkurransen om innskuddsmidlene. Som det fremgår nedenfor, vil midler som vergene forvalter, kunne plasseres på bankkonto uavhengig av nevnte banker, men det gjelder like fullt en generell plikt for vergen til å sørge for en mest mulig hensiktsmessig forvaltning. Vi kommer også nærmere inn på muligheten giver og arvelater har til å utvide plasseringslandskapet ved å sette vergemålslovens plasseringsbestemmelser til side Mindreårige og verge Mindreåriges rettslige disposisjonsevne Mindreårige kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre annet særlig er bestemt, vergemålsloven 9. Dette betyr blant annet: Ikke kausjonere Ikke ta opp lån Ikke ta ut egne penger fra en konto, med mindre pengene er stilt til den mindreåriges rådighet eller han/hun har tjent pengene etter fylte 15 år, verge-

5 målsloven 12 (typisk ungdomskonto). Ved brudd på vergemålsloven 9 skal det skje et etteroppgjør, vergemålsloven 14. En kausjon vil være ugyldig. Lånegjeld må slettes, og den mindreårige må betale tilbake lånet, dog begrenset til berikelsen, jf. vergemålsloven 14: Den mindreårige plikter ikke å betale mer enn det som er kommet ham til nytte, jf. 15. Nyttebegrepet er temmelig konkret: Enten må verdiene være i behold, eller så må de være brukt til alminnelige leveomkostninger o.l. Hvis pengene er sølt bort, blir det bankens tap. Ved uttak på en sparekonto (som den mindreårige ikke disponerer) blir det i prinsippet det samme som med lånet ovenfor. Banken må sette inn pengene, og den mindreårige må levere pengene tilbake, dog ikke mer enn det som er kommet ham til nytte, vergemålsloven 15. Har den mindreårige gitt uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett og dermed forledet motparten, kan han/hun bli pålagt å erstatte tapet i den utstrekning det er rimelig, basert på en konkret vurdering, der bl.a. den mindreåriges alder og økonomiske evne legges vekt på. I vurderingen må man huske på at vergemålsloven i utgangspunktet skal gi den mindreårige sterk beskyttelse. 5 Er en disposisjon ikke bindende for den mindreårige, kan vergen, fylkesmannen eller den mindreårige selv, når vedkommende blir 18 år, godkjenne disposisjonen. Mindreåriges rådighet over «ungdomskonto» midler stilt til rådighet og midler tjent etter fylte 15 år Mindreårige råder som nevnt over penger stilt til rådighet eller penger tjent etter fylte 15 år, vergemålsloven 12. Vergen kan i følge 12 tredje ledd frata den mindreårige rådigheten helt eller delvis dersom hensynet til den mindreårige krever det; er den mindreårige over 15 år, må fylkesmannen samtykke.

6 En mindreårig som har fylt 15 år, kan inngå avtale om innskuddskonto for midler han eller hun har rett til å disponere over, jf. finansavtaleloven 25(1). Den mindreårige kan selv disponere over en slik konto, med mindre banken har fått melding fra fylkesmannen om at den mindreårige er fratatt rådigheten etter vergemålsloven 12 tredje ledd. En verge kan opprette konto i den mindreåriges navn uten den andre vergens samtykke. Ved avtaleinngåelsen skal vergen opplyse om det er andre verger for den mindreårige og hvis så er tilfelle, skal banken informere den andre vergen om opp rettelsen av kontoen, jf. finansavtaleloven 25(3). Har den mindreårige flere verger, hvilket som regel vil være tilfelle, disponerer vergene kontoen i fellesskap med mindre de skriftlig har gitt melding om noe annet, fylkesmannen har besluttet at en av vergene skal disponere kontoen, jf. nedenfor, eller en gaveyter eller arvelater har besluttet at arven eller gaven skal forvaltes på en bestemt måte, jf. nedenfor. 6 Rettsvirkningen av brudd fra bankens side på bestemmelsen om at begge verger disponerer i fellesskap, vil kunne bli at den må erstatte tapet, men det er ikke åpenbart at det blir resultatet. I Bankklagenemndas (nå Finansklagenemnda) uttalelse BKN gjorde banken feil ved at det ble utbetalt henholdsvis kr og kr etter anmodning fra kun den ene vergen som hadde godkjent formål og innkjøp. Det ble godtgjort at pengene var anvendt til beste for barna, til formål som er vanlige når det gjelder barns sparepenger. Nemnda mente at kontohaverne ikke var påført noe økonomisk tap, og banken ble derfor ikke erstatningspliktig. I BKN ble resultatet at banken måtte tilbakeføre kr som den ene av vergene hadde tatt ut uten å innhente samtykke fra den andre. Nemnda tok ikke

7 stilling til bankens eventuelle regresskrav mot vergen som urettmessig hadde tatt ut pengene, og det står heller intet i uttalelsen om hva vergen brukte pengene på. Hvis den mindreårige ikke bor sammen med begge vergene, kan fylkesmannen bestemme at den ene av vergene alene skal disponere over den mindreåriges bankkonto, jf. vergemålsloven 18 fjerde ledd. Fylkesmannen skal gi banken melding om vedtaket Fylkesmannen og gavebrev Vergen(es) råderett på vegne av den mindreårige Vergene råder som nevnt i fellesskap på vegne av den mindreårige, finansavtaleloven 25(4) og vergemålsloven 18. Banken må ta utgangspunkt i at det er to verger, og vurdere krav til dokumentasjon fra den som eventuelt påstår å være verge alene (vergemålsloven 16, jf. barneloven 34 og 35, sier noe om hvem som er verge og opplysninger om dette finnes i folkeregisteret). Er foreldrene gift, blir begge automatisk verge. Det samme gjelder for ugifte samboere med felles barn (født f.o.m. 1. januar 2006). Man kan bli fratatt vergemålet av retten, etter begjæring fra fylkesmannen eller den andre vergen, jf. vergemålsloven 19, eller en verge kan (etter begjæring fra vergen selv) bli løst fra ansvaret etter bestemmelse fra fylkesmannen. 7 Hvis ikke giver har bestemt eller åpnet for noe annet (vergemålsloven 95), skal vergen sette mindreåriges midler på bankkonto i eierens navn (dette gjelder midlene som ikke skal forvaltes av fylkesmannen), jf. vergemålsloven 36 tredje ledd. Fylkesmannen kan inngå avtale med banken om hvor mye vergen til enhver tid har rett til å heve, noe som neppe vil skje i stort omfang i praksis. Plassering på livrente og på annen forsikringskonto kan foretas, men det forutsetter enten bestemmelse fra giver ( 95) eller at vergene får samtykke fra fylkesmannen, 39 bokstav h. Tilsvarende samtykke gjelder ved eventuelt kjøp eller pantsettelse av fast eiendom samt en del andre viktige beslutninger ( 39).

8 Foreldre eller andre kan gjerne spare til barn i aksjefond og lignende. I BKN var det i realiteten dette som var gjort. Riktignok var det teknisk sett en omplassering fra barnets bankkonto til aksjefond, en plassering tilsynelatende i strid med vergemålsloven 36 tredje ledd, men trekket fra barnets konto ble ansett som en praktisk ordning. Umiddelbart forut for trekket, ble det satt inn tilsvarende beløp på barnets konto fra foreldrene. Foreldrene kunne når som helst ha stoppet sparingen, og måtte da også kunne bestemme at midlene skulle plasseres i fond. Fylkesmannens forvaltningsplikt og grensen mot vergenes råderett Beløpet på 2 G (kr ) er økt fra kr med virkning fra 1. juli Det er nå gitt nærmere regler om forvaltningen, bl.a. ved at en liste over aktuelle banker og innskuddskonti (med rentevilkår mv.) er offentliggjort, se no. Vergene kan velge bankplassering blant de aktuelle banker for de midlene overformynderiet tidligere har meldt inn til forvaltning hos fylkesmannen fra 1. juli For andre midler som vergene forvalter, bestemmer vergene hvilken bankforbindelse og hvilken type bankkonto som skal brukes). 8 Vergene i fellesskap forvalter midlene hvis beløpet samlet utgjør mindre enn 2 G. Vergene kan bruke av den mindreåriges penger til underhold av den mindreårige. Dersom vergene er uenige, avgjør fylkesmannen spørsmålet, 18 første ledd. Som nevnt ovenfor kan fylkesmannen bestemme at den ene av vergene alene skal disponere over den mindreåriges bankkonto, et vedtak fylkesmannen skal gi melding om til banken. Dette gjelder når vergene ikke bor sammen, typisk i skilsmissetilfellene, se vergemålsloven 18. Av samme bestemmelse følger at fylkesmannen kan bestemme en verge skal ha vergeoppgaven alene hvis den andre ikke kan skjøtte oppgaven; dette kan begrenses i tid og til konkrete oppgaver, f.eks. knyttet til økonomi.

9 Giver og arvelater kan bestemme hvem som skal disponere eller forvalte midlene Som nevnt ovenfor kan giver bestemme at midler som gis til den mindreårige skal forvaltes eller brukes på en nærmere fastsatt måte, vergemålsloven 95. Bestemmelsen må gjøres skriftlig (gavebrev) og være datert. Arvelater kan i testament gjøre det samme, dog ikke for pliktdelsarven. Giver og arvelater kan også bestemme at reglene om tilsyn av fylkesmannen og om regnskapsplikt ikke skal gjelde. Hovedtrekk om vergemål for voksne kun til orientering Vergen gis (gjennom offentlig oppnevning) rett og plikt til å ta avgjørelser for en annen om personlige, rettslige og økonomiske forhold innenfor et fastsatt mandat. Vergemålet kan være med eller uten fratakelse (ved dom) av rettslig handleevne og erstatter den tidligere hjelpevergeordningen og umyndiggjøring. Formålet er skreddersøm ved at mandatet tilpasses situasjonen, etter «minste middels prinsipp». 9 Vilkår for ordinært vergemål er at det foreligger sinnslidelse (f.eks. demens), psykisk utviklingshemming, alvorlig helsesvikt, alvorlig spilleavhengighet og rusmiddelbruk, jf. vergemålsloven 20. Skriftlig samtykke fra den vergetrengende må omfatte både oppnevnelsen, vergemålets omfang og personvalget. Samtykke kreves naturlig nok ikke hvis den vergetrengende ikke forstår hva samtykke innebærer eller ved fratakelse av rettslig handleevne, jf. 20. Hvem kan be om opprettelse eller endring av ordinært vergemål? Vedkommende selv, ektefelle eller samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken, vergen (hvis vedkommende allerede er under vergemål), fylkesmannen, behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor, jf. vergemålsloven 56.

10 Vedtaket skal ta stilling til omfanget av vergemålet, herunder om det skal begrenses saklig eller i tid, og skal som nevnt ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, jf. vergemålsloven 21. Av samme bestemmelse fremgår at vergemålet ikke kan omfatte kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament, samtykke til tvang eller kompetansen i andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov. Vergemål med hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne skjer ved dom i tingretten, jf. vergemålsloven 68. Vilkår er i utgangspunktet som for ordinært vergemål. Etter vergemålsloven 22 gjelder vilkårene i tillegg for økonomiske forhold: Fare for vesentlig forringelse av formue eller andre økonomiske interesser, eller fare for at vedkommende vil bli utnyttet på en utilbørlig måte. personlige forhold: Betydelig fare for handlinger som i vesentlig grad vil skade vedkommendes interesser. 10 Fratakelse av vergemålet registreres i folkeregisteret, Løsøreregisteret, ev. Grunnboka, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret (hvis innehaver av eller deltaker i foretak som er innført der) og VPS, jf. vergemålsloven 77. Vergemål og rettslig handleevne: Ved ordinært vergemål beholder vedkommende sin rettslige rådighet så langt vedkommende har forståelse av de enkelte disposisjoner. Vergen kan opptre på vegne av den vergetrengende, men den vergetrengende kan også opptre selv og kan omgjøre vergens avgjørelser. Fratakelse av rettslig handleevne er et skritt videre, hvor personen med verge så langt nødvendig fratas retten til å bestemme selv.

11 Rådighet forholdet mellom verge og personen under ordinært vergemål: Vergetrengende kan selv disponere hvis han/hun skjønner konsekvensen av disposisjonen. Manglende forståelse likestilles med fratatt rettslig handleevne. Vergen kan disponere, men ved konflikt bestemmer i utgangspunktet personen under vergemål, og vergen må uansett forholde seg til den vergetrengendes mening og så langt det er mulig diskutere ting på forhånd. Rådighet rettsforholdet mellom tredjemann og personen under vergemål Med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt, beholder den som helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen adgangen til å foreta nærmere opplistede disposisjoner i vergemålsloven 23; dette gjelder blant annet inngåelse av arbeidsavtale, bruk av egne tjente penger og penger stilt til vedkommendes rådighet samt disposisjoner som er vanlige i en husholdning (hvis vedkommende har egen husholdning). Noen disposisjoner krever fylkesmannens samtykke, som f.eks. låneopptak og pantsettelse av fast eiendom, jf. vergemålsloven 23, som viser til bl.a. 12 annet ledd, som igjen viser til lovens kapittel 6, der 39 hjemler nevnte fylkesmannssamtykke veldig lett tilgjengelig er denne lovgivnings teknikken ikke! 11 Hvis en under vergemål har handlet ut over sin rett, kan vergen på nærmere vilkår godkjenne avtalen, jf. vergemålsloven 24, alternativt fylkesmannen hvis avtalen dreier seg om avtaler som fylkesmannen må godkjenne, jf. ovenfor. Vergen og vergetrengende har parallell kompetanse. For omgjøring, erstatning mv. gjelder de samme regler som for mindreårige.