TREFF-konferansen Tre for fremtiden Mat- og landbruksminister Terje Riis-Johansens innlegg på Gardermoen 24.10.06 Regjeringens satsing på skog og tre Innledning Takk for invitasjonen. Tre for fremtiden - det er en bra tittel på en konferanse! Jeg har gledet meg til dette arrangementet. Det gir meg muligheten til å presentere regjeringas satsing på skog, tre og bioenergi og - ikke minst - sette satsingen inn i en helhetstenking ift næringsutvikling i bygdene og miljøsatsing. Jeg vil legge til rette for vekst og utvikling i distriktene. I posten som landbruks- og matminister - og skogminister/treminister - har jeg et spesielt ansvar for å bidra til at de ressursene som ligger i jord- og skogressursene brukes aktivt til å realisere potensialet for verdiskaping, bosetting og velferd - i alle kriker og kroker i landet. Vi vil ta hele landet i bruk. Landbrukets ressurser er en inngang til å realisere det. Gjennom landbruket kan vi ta vare på det tradisjonelle - og samtidig utvikle nye produkter og tjenester tilpasset nye behov, nye generasjoner og nye markeder. Skogpolitikken er helt sentralt i dette. Når jeg ser hvilket verdiskapingspotensial og de ulike bruksområder skog og treprodukter har, er jeg helt sikker på at vi kan få utnyttet mer av ressursene på en lønnsom måte. Den forrige Regjeringen bygget ned skogpolitikken. Jeg har som utgangspunkt at skogbruk er ei viktig næring i distriktene og jeg vil legge til rette for betydelig verdiskaping i skogbruket framover. Skogressursene er viktige fordi: Økt avvirkning av skog bidrar til økt verdiskaping, mer aktivitet og bedre lønnsomhet på eiendommene i distriktene. Avvirkningen skaper mange distriktsarbeidsplasser. Skogressurser er et viktig grunnlag for skogindustrien. Skogbruk kan bidra til å redusere gjengroinga av kulturlandskapet. Trevirke er en fornybar ressurs. Den kan gi store bidrag til energiomlegging, og dermed være viktig i klimasammenheng Skogen gir et potensial for å utvide tradisjonell landbruksvirksomhet til utmarksprodukter som jakt, fiske og reiseliv og kanskje blir skog også sentralt for oss i arbeidet med å forbedre folkehelsa. Det er nå dobbelt så mye tømmer i skogene som for hundre år siden allikevel hogges mindre enn halvparten av tilveksten: Vi har en tilvekst på over 25 mill kbm, og vi hogger 8-11 mill kbm. Mye tyder på at vi kan øke til 15 mill kbm innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Netto tilvekst i skogen er på 1000 eneboliger om dagen! Og dette skjer i det landet som har lange tradisjoner på bygging og bruk av tre. Her er det muligheter! En offensiv skogpolitikk Generelt I statsbudsjettet for 2007 har vi lagt opp til offensive skogtiltak. Vi følger opp Soria Moria - og viser i praksis at vi ønsker en ny kurs på dette området. Jeg merker meg at det er bra tilbakemeldinger fra næringa.
Budsjettet reflekterer den helhetlige verdikjedetenkninga, der vi satser både innenfor primærnæringa, men også i leddene nærmere markedssida. Alle ledd i verdikjeden må ha gunstige vilkår for å lykkes, og at det er en gjensidig avhengighet mellom alle ledd. Vi må ha øye for primærskogbruket, transport/logistikk, treindustrien, og ikke minst aktivt forsknings og utviklingsarbeid. Vi er neppe helt i mål - men årets budsjett er et løft. Økt avvirkning Som et grunnleggende tiltak for å øke de langsiktige investeringene og motivere til økt avvirkning har vi fått til en kraftig forbedring av skogfondsordningen. Ordningen utvides til å gjelde alle tiltak som skogfond kan brukes til dvs. skogkultur, nyanlegg, ombygging og vedlikehold av skogsveger, skogbruksplanlegging og skogforsikring. Skattefordelen blir 85 % for alle tiltak. Det betyr at 15 % av beløpet som tas ut fra skogfond inntektsføres. I tillegg åpnes det for at skogfondsmidler kan brukes til bioenergitiltak i tilknytning til eget bruk. Endringen i skattefordelsordningen gir en kraftig forbedring av lønnsomheten ved investeringer i skogbruk og bioenergi. Gjennom jordbruksavtalen økt vi tilskuddene til skogbruk og bioenergi fra 170 til 190 mill. kr. Dette innebærer: at vi vil motivere til et bærekraftig skogbruk, bedre stell av skog (tilskudd til planting åpnet vi for allerede i tilleggsprp en i fjor), mer kunnskap om skog- og miljøverdier, og høy aktivitet på bioenergiområdet. Transport Regjeringa vil åpne for inntil 56 t totalvekt for tømmertransport på deler av det offentlige vegnettet. Transportkostnader representerer en fjerdedel av skogindustriens kostnader ved kjøp av virke. Miljø Som grunnlag for den aktiviteten vi driver i skogbruket må vi ha en langsiktig tankegang som fremmer bærekraftig bruk og forvaltning - vi må ha som en grunnregel at naturressursene skal være til glede for framtidige generasjoner. Miljøaspektet må integreres i alle politikkområder og skogproduksjonen skal foregå innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Jeg mener at vi i dag har en skogpolitikk som legger opp til dette. Vi er helt avhengig av at skognæringa har troverdighet og oppfattes som en miljøvennlig næring. Dette er også viktig for hele næringens legitimitet. Jeg har stor tillit til det miljøarbeidet som skjer i regi av næringa, og det var gledelig å registrere enigheten i Levende skog-forhandlingene. På Skogtinget tidligere i år varslet jeg at miljøforskriften ville bli fastsatt og den ligger nå der som et uttrykk for det grunnleggende nivået alle skogeiere må opp på når det gjelder miljøtilpasninger. Det er et helt klart krav at norsk skogbruk skal drives på en slik måte at leveområder for truede og sårbare arter blir ivaretatt. For å kunne drive skogen miljøvennlig trenger vi gode miljø- og ressursoversikter og effektive planverktøy.
Vi må ha stedfestet informasjon om viktige miljøkvaliteter i skog, og regjeringa viderefører derfor satsinga på skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i 2007. Hovedbudskapet mitt på dette området er at trevirke er et miljøvennlig materiale - vi må ikke la den realiteten bli ødelagt av at det sås tvil om vi produserer på en miljøvennlig måte. Energi spiller en nøkkelrolle i de store miljøproblemene som vi må løse framover - og da særlig klimaproblemet. Økt bruk av biomasse til energi vil være en svært viktig del av løsningen. Det er nærliggende å referere til Lavutslippsutvalget som la fram sin utredning den 4. oktober. Økt bruk av bioenergi enten i form av CO 2 -nøytralt drivstoff eller oppvarming, har en sentral rolle i utvalgets forslag til tiltak for å nå et mål om 50-80 % reduksjon av klimagassutslippene inne 2050. Lavutslippsutvalget viser også til undersøkelser som konkluderer med at en middels økning i treforbruket i nye bygg, kan redusere klimabelastningene med 20-30 %. Bioenergi Skogens ressurser vil få økt oppmerksomhet som råstoff til energiproduksjon. Det skyldes både behovet for å finne nye energikilder, og ønske om å legge til rette for mer miljøvennlig energiproduksjon. Økt produksjon av ny fornybar energi er et satsingsområde for regjeringen. Bioenergi er et stort vekstområde, og jeg synes å merke at det skjer en revolusjon på dette området nå - men vi er fortsatt i startgropa i forhold til våre naboland. Jeg har grunnleggende tro på at bioenergi må få en viktig plass i framtidas energiproduksjon (i tillegg til høy oljepris, mangel på kraft og klimautfordringene): Potensialet for økt avvirkning i skogbruket er betydelig og gir grunnlag for økt råvaretilgang til bioenergi Bioenergi kan bli en langt viktigere avsetningskanal for mindreverdig virke enn hva det er i dag. Bioenergiproduksjon kan bli en drivkraft i arbeidet med å skjøtte et stadig tilvoksende kulturlandskap. Lokalt gir bioenergi mulighet for kortreist varme basert på landbruket som energileverandør. Interessante næringsutviklingsprosjekter i bygdene og på gårdene. Regjeringa har satt et nytt og mer ambisiøst mål for økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering. Målet er pluss 30 TWh innen 2016 (målet definert av den forrige regjeringen var pluss 12 TWh innen 2010. Referanseår: 2001). Med utgangspunkt i de anslag som foreligger om potensialet for økt produksjon av bioenergi på 30 TWh - mener jeg vi bør ta mål av oss til å bidra betydelig til oppfylling av dette målet. I midten av oktober var jeg på en ukes studietur til Minnesota og Nord Dakota og ett av de viktigste temaene var bioenergi og biodrivstoff. Minnesota er en foregangsstat innen utviklingen av bioenergi. Her fikk jeg innblikk i både forskningsinnsatsen ved Universitetet i Minnesota - og etablert bioenergiproduksjon ved et varmeanlegg, produksjon av pelletsovner og pellets basert på ulike råvarer - samt produksjon av etanol og biodiesel. Ut fra det jeg så der er jeg overbevist om at vi må ta grep for å fremme og koordinere forskningsinnsatsen på biodrivstoff. I Norge er trevirke det mest aktuelle råstoffet. Jeg mener at vi må ta mål av oss til å være med i fremste rekke i utviklingen av 2. generasjons biodrivstoff basert på trevirke. Jeg ser at mange aktører melder seg på i dette, men uansett må vi her sørge for et løft og en innretning på forskningen som gjør at vi drar i lag.
Å få til den ønskede veksten i bruken av bioenergi innebærer mange utfordringer på forskningssiden. Vi må se nærmere på bruk av bioenergi til oppvarming i sammenheng med utforming av hus og bygninger og valg av materialer. Her har det offentlige et betydelig ansvar for å etablere infrastruktur. Vi trenger bedre metoder for å anslå det reelle potensialet for biomasse til bioenergi, og hvordan vi skal balansere bruken av skogressursene mellom energiformål, og tradisjonell bruk til sagbruk og treforedlingsindustri Vi har behov for bedre teknologi - ikke minst når det gjelder småskala bioenergiproduksjon. Vi må også ta grep innad i landbruket, og gå foran når det gjelder å utnytte tre til energiproduksjon. Når det gjelder veksthusnæringa spesielt, er det en stor forbruker av energi og her vil jeg ta et eget initiativ for å sette i gang et konstruktivt samarbeid mellom skogbruket og veksthusnæringa. Tre Gårsdagen avdekket vel at jeg er imponert over hva vi kan få til i tre - ikke minst er jeg forventningsfull i forhold til hva vi med økende kunnskap og bedre teknologi kan få til framover. Holmenkollen i tre får vi til om vi vil! - men det er selvsagt en betydelig utfordring til både arkitekter, entreprenører og trebearbeidende industri. Min intensjon med å støtte opp under tanken om et nytt Holmenkollen i tre er ikke motivert ut fra noe ønske om konflikt med betongbransjen. Tvert imot vil jeg oppfordre forskere og de byggtekniske ekspertene til å samarbeide mer: Lage høyhus sammen Skape morgensdagens forretningsbygg som både er miljøvennlige, brukervennlige og estetisk vakrere Både norske byggtradisjoner, ny teknologi og økt fokus på miljø, gjør at det ikke er noen grunn til at tre skal tape i kampen mot betong, stål og glass. Jeg tror det ligger til rette for en ny epoke når det gjelder bruk av tre - men statistikken viser at bedrifter som produserer trevarer og trelast fortsatt ligger lavt innen produktinnovasjon sammenlignet med annen industri. Forskningen har gitt mange spennende resultater de siste årene, men vi har mye mer å gå på fortsatt. Regjeringa har i år gitt omlag lag 21 mill til forskningsprogrammet Tre, dvs. til forskningsdelen av Fellessatsing Tre. Erfaringene viser at vridningen fra tidligere program har ført til økt samarbeid mellom næringen og FoUmiljøene, og til et økt FoU-engasjement i næringa, - næringa bruker både mer tid og penger på forskning! (Programmet videreføres på omtrent samme nivå i 2007.) Men det er også viktig å stimulere til å ta kunnskapsresultater i bruk i bedriftene. Veien fra FoU til innovasjon og produktutvikling må ikke bli for lang. Vi har derfor foreslått en bevilgning på 35 mill kr i 2007 til Trebasert Innovasjonsprogram. Dette er rett og slett for å få fram gode ideer i prosjekter som fremmer nyskapende bruk og viderefordeling av tre. Dette gir muligheter til å gjennomføre ideer og utvikle produkter som skog- og trenæringen trenger starthjelp til å komme i gang med. Vi ser nå at noen norske byer markedsfører seg som trebyer - dette er en spennende utvikling som kan fremme trebruk i større skala. Vi må derfor fortsatt ha fokus på å forbedre kunnskapsgrunnlaget for å utvikle bygg i tre. Vi vet at Ola Nordmann har et positivt forhold til bruk av tre som byggemateriale.
Tre er godt å bo i; - tre puster, er varmeisolerende og er aldri ordentlig kaldt. Trehus gir et behagelig inneklima; - de er stort sett sunne å bo i fordi de tre gir fra seg lite avgass og kjemikalier. Tall fra Norsk Monitor 2005 viser for eksempel at hele 94 % oppfatter tre som et ekte og naturlig bygningsmateriale. Dette er fortrinn vi må bygge videre på overfor forbrukerne! Et annet eksempel er nye måter å impregnere tre på. Jeg har selv besøkt et anlegg i Skien som bruker et sukkerråstoff til impregnering. Det er et godt eksempel på hvordan ny viten kan endre treforedlingsindustrien. Forbrukernes behov er noe vi jobber mye med på matsida. Dette er også viktig for skog- og trenæringen - vi må kjenne målgruppa som vi skal kommunisere med - hva er det de vil ha og hvordan kan vi tilby dem det? Skog- og trenæringa har mye å gå på når det gjelder å presentere seg overfor kundene enten det gjelder overfor sluttbruker eller det enkelte ledd i verdikjeden. Den som leverer et treprodukt må vise til dokumentasjon om kvalitetsegenskapene til produktet. For eksempel tekniske egenskaper, miljø osv. For forbrukerne er også design viktig. Jeg mener design vil være en viktig prioritering innenfor Trebasert innovasjonsprogram og forutsetter at en rimelig andel av de midlene som er avsatt til programmet går til å fremme tredesign - koordinert med regjeringens større satsing på næringsrettet design. Forskning og innovasjon Vi vet at det over tid har vært en nedgang i avvirkning og aktivitet i skognæringen. Forsknings- og utviklingsarbeid er viktig både når det går bra og når det går mindre bra. Jeg synes nå å spore en ny optimisme og iver etter å satse i skogsektoren, og dette gjelder også FoUområdet. Vi som er her i dag har en felles interesse i å utvikle satsinga på skog videre for å få økt verdiskaping i næringa. Skal næringa lykkes med å se mulighetene for å skape nye produkter, nye tjenester og nye måter å gjøre ting på - så er FoU et sentralt virkemiddel! Departementet lager en strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon. Det har kommet inn mange nyttige innspill fra skog- og trenæringa. Strategien skal gjelde fra 2007-2011 og vil være et viktig redskap i Regjeringas satsing på forskning og forskningsbasert innovasjon for landbruks- og matsektoren i årene som kommer. Det er vanskelig for meg å komme inn på alle de ulike områdene, men noen tanker vil jeg gjerne dele med dere: Vi trenger en bred inngang til skogressursene i FoU-sammenheng. Trevirke og bioenergi utgjør en sentral del. Skogen gir grunnlag for flere verdikjeder - som utmarksressurser som jakt og fiske, og skogen som arena for folkehelse osv. Vi trenger kunnskap som kan bidra til økt lønnsomhet og effektivitet i verdikjeden fra skog til ulike skogbaserte produkter. Verdikjedeforskning som viktig, fra grunnforskning til anvendt forskning, innenfor næringer der vi i dag har fortrinn og muligheter. Forskning og utviklingsarbeid skal bygge videre på de kvalitetene og kunnskapene næringen har i dag, men også peke framover; hva slags muligheter kan skogressursene gi som vi ikke er klar over i dag?
Det er viktig å være offensiv og lete etter nye muligheter i skogressursene! For å få til innovasjon må vi ha mer og ny kompetanse inn i næringa. Det er en mannstung forsamling her i dag. Vi vet at variasjon i kompetanse og erfaring alltid er et bra grunnlag for utvikling - vi trenger generelt mer rekruttering - og flere kvinner inn i næringa! Det er grunn til å peke på at det ligger en stor utfordring i å sikre rekruttering til utdanningen i skogbruk. Det er nå kun 3 studenter som går første året på skogfagsutdanningen ved UMB. Jeg tror at en viktig faktor for å få rekruttering er at vi har en livskraftig og sterk næring i utvikling. Dette ønsker vi å jobbe for! Men det er også grunn til å spørre seg om hva som kan gjøres bedre for å markedsføre mulighetene i skogog tresektoren overfor ungdom. Her er det tydelig at næringa fenger for dårlig, og det er viktig at næringa og utdanningssystemene jobber sammen for å ta tak i dette. Internasjonalt samarbeid kan gi merverdi De to siste årene har skog- og trenæringene i Europa i samarbeid med FoU-miljøer arbeidet med å få fram en felles strategisk forskningsagenda (teknologiplattform). Dette skal lede fram mot en solid posisjon i forhold til EUs 7. rammeprogram for FoU. Hovedmålet er mer forskning i bedriftene, økt konkurransekraft overfor andre materialer, hvor miljø- og bærekraftsaspektet inngår som konkurransefortrinn for sektoren. Det har her vist seg som svært viktig for den norske skogsektor at den har klart definerte målsetninger for å kunne komme godt ut. Det er viktig at næringa er flink til å melde inn sine FoU-behov. Å klargjøre sine FoU-behov kan være et skritt i retning av økt samarbeid med kunnskaps- og forskningsmiljøene for slik å utvikle både egen bedrift og hele næringa. Skogeierforbundet har f. eks. i 2005 utarbeidet en FoU-strategi hvor prosessen har resultert i prosjektstøtte fra Forskningsrådet. Denne måten å arbeide på er hensiktsmessig i næringer som består av mange små bedrifter som alene ikke kan ta et ansvar innen FoU. Da er det naturlig at bedriftenes bransjeorganisasjoner tar et fellesansvar. Forsknings- og innovasjonsresultater må spres og gjøres tilgjengelig på en slik måte slik at skog- og trebedriftene rundt om i landet lett kan ta disse i bruk. I en næring som består av mange små bedrifter spredt over hele landet er dette en ekstra utfordring. Min oppfordring til dere er da å sørge for at forskningsresultatene blir popularisert og tatt i bruk på bred front. Dere skal bidra til å gi tre- og skogbedriftene rundt om i hele landet relevant faglig påfyll for økt verdiskaping! Avslutning Skogbruket har store muligheter - og en del utfordringer på veien framover. Skog er et område som mange har engasjement for på en eller annen måte, ikke minst er det av stor betydning for helse og rekreasjon for mange. Jeg er som sagt opptatt av å føre en politikk som gjør at det bor folk på bygdene. Skogbruk og bioenergi gir mange gevinster - vi må få mer ut av dette!! Vi må bruke FoU som et aktivt virkemiddel for å få dette til. Jeg er optimist når det gjelder mulighetene for økt trebruk i framtida - vi har bare så vidt begynt å nyttiggjøre oss det potensialet som ligger foran oss.
Vi må utvikle en kultur for å tenke stort - og ta offensive valg når det gjelder trebruk. Skog- og trenæringa kan være leverandør av en råvare i særklasse - da må vi gripe sjansene som byr seg. Vi trenger fortsatt modige aktører som satser på produktutvikling og design - og vi har virkemidler til rådighet som er drahjelp for å få dette til! Vår felles visjon får være at Norge skal være et forbilde i verdiskapende bruk og foredling av trevirke - vi vil at Norge skal være en sterk trenasjon!! Lykke til med konferansen - takk for oppmerksomheten!