Fibromyalgi og mikrotrening



Like dokumenter
Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Leve med kroniske smerter

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Del 1 Motivasjon og Mål

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Stressmestring for person og organisasjon

Ung på godt og vondt

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Å snu døgnet hva gjør vi?

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Forberedelse til første samtale

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi

Mot et hav av muligheter

Ungdommers opplevelser

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Fibromyalgi/ Fibromyalgi - syndromet og fysisk aktivitet ved Friskvernklinikken AS

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

En guide for samtaler med pårørende

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Kurs i Stressmestring

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Depresjon BOKMÅL. Depression

Gode råd til foreldre og foresatte

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

«Når sjela plager kroppen»

MUPS. Hodepine PMU

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

Forklarer fatigue med språklige bilder

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Gode råd til foreldre og foresatte

Det nytter. Wivi Andersen, PhD.

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Når barn er pårørende

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Vedvarende utmattelse -

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

WORKSHOP Lær Meditasjon Oppskiften som virker! Arbeidshefte

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Transkript:

Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK

Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme /fibromyalgi har vært en del av pasientmengden på RNNK i mange år. Vi så at de trengte mer enn det vi ga dem (sammensatt lidelse, kunne være vanskelig å oppnå gode behandlingsresultater, forskning viste nye tilnærminger) I år 2000 startet vi med pasientundervisning for fibromyalgipasienter. Rullerende inntak. Utviklingssamarbeid med revmatolog Sigrid Hørven Wigers på Jeløy Kurbad

Forts.: Litt historie om vårt tilbud I 2001 startet vi med gruppeinntak. Dette for å bedre gruppedynamikk og sikre at pasientene var på samme nivå i undervisningsrekkefølgen. 4-ukers opphold de første årene, så 3 ukers opphold

Diagnosekriterier: ACR 90 kriteriene: - utbredte smerter i minst 3 måneder og smerten må ha vært tilstede samtidig både over og under livet, og i begge kroppshalvdeler. - tilstedeværelse av minst 11 av 18 anatomisk ømme punkter (4 kg/cm2) Kan ikke påvises ut fra blodprøver, rtg- undersøkelser eller andre ytre sykdomstegn. Diagnosen bygger på hva pas. kan fortelle selv. Må utelukke annen sykdom som kan være årsak til plagene. Men det går godt an å ha andre sykdommer i tillegg til fibromyalgi. F.eks har 20% av pasienter med leddgikt, 30% av de med Lupus og opptil 50% av med Sjøgrens syndrom også fibromyalgi tillegg.

Symptomer Mange symptomer og symptomintensitet kan variere betydelig fra dag til dag. Smerte Stivhet Værsjuke Indre frost Hodepine Følelse av nummenhet Hovenhetsfølelse Synsforstyrrelser Klump i halsen Forverring ved psykisk press/uro eller stress Forverring ved fysisk aktivitet

Forts. symptomer Tretthet, utmattelse og overskuddmangel Søvnproblemer, oppstykket, urolig søvn Depresjon Glemsomhet / konsentrasjonsvansker Ordleting Øresus Angst Munntørrhet Svimmelhet Kvalme Irritert tykktarm Hyppig vannlating

ÅRSAK? Ingen klar årsak. Multifaktoriell lidelse/syndrom. Biopsykososial forståelsesmodell. Behandling? Må rette seg mot alle faktorene som innvirker på plagene. Flerdimensjonal tilnærming

Flerdimensjonal tilnærming Undervisning/samtalegrupper man-fre. Faggrupper involvert i undervisning og evt individuelle samtaler: sykepleier/veileder fysioterapeut lege revmatolog psykolog ergoterapeut sosionom/attføringskonsulent ernæringsfysiolog

Flerdimensjonal tilnærming Undersøkelse av lege ved ankomst/avreise, og evt oppfølgingskontroller underveis (for eksempel smerteog søvnmedisinering) Daglig oppfølging av fysioterapeut man-fre (tilpasse egentrening og behandling) Bassengtrening med fysioterapeut fra man-fre Avspenningsgruppe fra man-fre Egentrening hver dag

Spørreskjema for fibrogruppen Innkomst og avreise Inneholder Spørreskjema for kronisk muskelsmerte pasienter Fibromyalgia Impact Questionaire Nottingham helseprofil I tillegg VAS-smerteskjema Registrering av energinivå (0-100%)

Undervisningsprogram Uke 1/34: 20.08.13 tirs. Ankomst Kurbadet 21.08.13. ons. kl 12.00 Info/ Bli-kjent -møte, Fys/sykepleier kl 15.00 Energi, overskudd, Lege 22.08.13 tors. kl 12.00 Kommunikasjon og relasjoner, Sykepleier 23.08.13 fre. kl 12.00 Hva er fibromyalgi?, Fys Uke 2/35: 26.08.13. man. kl 12.00 Fibromyalgi - en energikrise?, Fys kl 15.00 Hvordan smerter forstyrrer muskelfunksjonen, Fys 27.08.13 tirs. kl 12.00 Grensesetting, sykepleier/psykolog 28.08.13 ons. kl 15.00 Stress og stressmestring, sykepleier 29.08.13 tors. kl 11.00 Samtalegruppe I, sykepleier kl 12.00 Samtalegruppe II, sykepleier kl 15.00 Sosionomens time 30.08.13 fre. kl 12.00 Fibromyalgi og medisinbruk Revmatolog

Forts. undervisningsprogram Uke 3/36: 02.09.13. man. kl 12.00 Undervisning Sirkulasjon, hva hemmer og fremmer sirkulasjon i kroppen vår, Fys kl 15.00 Søvn og søvnhygiene, Sykepleier 03.09.13 tirs. kl 12.00 Undervisning med ernæringsfysiolog 04.09.13 ons. kl 12.00 Trim/avspenning/pusteøvelser, Fys kl 15.00 Medikamenter; akutt og kronisk smerte, Lege 05.09.13 tors. kl 11.00 Samtalegruppe I, Sykepleier kl 12.00 Samtalegruppe II, Sykepleier 06.09.13 fre. kl 12.00 Tanke-endring, Psykolog Uke 4/37: 09.09.13 man. kl 12.00 Sluttevaluering, Sykepleier/fys 10.09.13 tirs. Avreise

Vi opplever at tretthet og energimangel er et av hovedsymptomene, og at det påvirker hverdagsliv og trening. Hvordan kan man gi pasientene forståelse og praktiske redskaper for å jobbe med å bedre dette i sin hverdag?

Forståelsen av tretthet, slitenhet - energinivå Tretthet - energinivå måles subjektivt i prosent fra 0 til 100% - Nivået angir pasienten ved innkomstsamtale - Kan være vanskelig, men de fleste har en viss magefølelse Kroniske smerter gir utmattelse -> lavere energinivå -> tappes over tid - gradvis - Vises ikke - Påvirker de nærmeste - Kan gi nedstemthet og påvirker humøret

Eksempler på psykososiale årsaker til lavt energinivå Noen har høye krav til seg selv Noen er redde for hva andre skal si og mene om dem Noen er redde for ikke å stille opp nok / bidra nok Noen pleier/følger opp sin syke mor/far, eller har et barn med utfordringer/plager Mange mennesker som står på og står på - overytere Dette går, men ikke over lang tid dette vil gjøre noe med energinivået Lavt energinivå kommer ikke over natten, men er en prosess som gjerne tar år

Energi En som har 50 % energi vil ha vansker med å klare å jobbe 100% Mange jobber mye ikke uvanlig 13 t arbeidsdag 162% stilling Artikkel i lokalavisen - 30% av arbeidstakerne var sliten 2 dager i uka Pasienteksempel: 17,5% var angitt energinivå - Visste at det var mindre enn 20% - ingen vits å prøve 50% jobb De med under 20% - skal ikke hjelpe andre Grensesetting Effektivitet hvile små pauser - mappebærere Den «indre pisken»

Microtreningsprinsippet Et praktisk redskap eller metode Starter angivelse av maks yte evne og energinivå Anbefaler å halvere energiforbruket (yte evnen) når energi er under eller max 60% «HALVMAKS ½MAX»

Push-Crash God dag med mye energi -> yter 100%+ -> Konsekvens 100% 0% Push-crash cycle

Microtreningsprinsippet + trappetrinnsmodellen Et annet redskap er trappetrinn modellen Ikke tilbake til 0 42 min 38 min 34 min 30 min Trappetrinn modellen

Microtreningsprinsippet Hensikten med prinsippet: Mål Å ikke fristes til å yte mer enn en makter Å unngå store slitsomme nedturer Å oppleve mestring Å ha litt igjen etter endt hverdag med arbeid, aktivitet og deltakelse Å oppleve mestring og økning av energinivået Å gradvis øke vår innsats i tråd med økning i overskudd Vårt aktivitetsnivå bør tilpasses hva vi makter, som igjen styres av vårt energinivå Det kan være lurt å starte lavt nok, og så øke gradvis

Plan for å komme tilbake til jobb Eksempel: 10% stilling og øke med 10% pr mnd Tilsvarer 4 timer pr. uke 2 dager med 2 timer pr uke Etter 4 mnd. er man oppe i 50% stilling.

Mestringsfølelse (rollespill) Det fastlegen foreslår Vært 50% sykemeldt i 14 dager ut i jobb 100%... Det man føler: magefølelse nei. Fastlegen: Tror det går bra. Man føler seg Sliten Fastlegen..alle er sliten + vært på kurbadet i 2-3 uker Parere med: «Nå opplever jeg at du forventer for mye av meg» - dette for å roe forventningen «Nå opplever jeg at du ikke kan hjelpe meg»

Microtreningsprinsippet + trappetrinnsmodellen Holde fokus på verdifulle og meningsfylte verdier i vår hverdag Kjenn deg selv og lag din egen plan for å komme gradvis tilbake til aktivitet og deltakelse i hverdag og jobb for: «DET NYTTER Å BYGGE SEG OPP - OVER NOE TID»