Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner
Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79 år 39 % av kvinnene 41 % av mennene
Hvilke kolesterolsenkende medisiner bruker vi? Statiner er helt dominerende Simvastatin 336 000 brukere Atorvastatin 141 000 brukere Andre kolesterolsenkende midler Ezetimib 16 000 brukere
Hvordan virker statiner? Statinene hemmer et enzym (HMG-CoA-reduktase) som er nødvendig for dannelsen av kolesterol Kan påvirke dannelsen av andre stoffer som tar utgangspunkt i kolesterol Coenzym Q10
Bivirkninger Leverpåvirkning Muskelsmerter Problemer med statiner Muskelskade (svært sjelden) Psykiske bivirkninger Mage/tarm bivirkninger Interaksjoner Antibiotika, blodfortynnende (warfarin), grapefruktjuice
Muskelsmerter og muskelskade Nøyaktig årsak til muskelsmertene er usikker Doseavhengig Symptomene er smerter, særlig i bena, og stivhet Kan forverres av fysisk aktivitet Kan i sjeldne tilfeller gå over til muskelskade (rhabdomyolyse) som er en meget alvorlig tilstand
Oppfølging av pasienter som bruker statiner Leverfunksjonen sjekkes ofte før oppstart Måling av muskelenzymer (CK) før oppstart kan være nyttig hos risikopasienter Eldre, høy dose, nyresvikt Pasienten bør lese pakningsvedlegget Leger og andre behandlere bør informere om at pasienten skal gå til undersøkelse dersom muskelsmertene blir sterkere enn vanlig
Mann, 49 år gammel Klinisk eksempel Overvektig, lett diabetes, høyt kolesterol Starter med simvastatin Begynner å trene på helsestudio Etter hvert økende stivhet og smerter i musklene Tilfeldig blodprøve hos legen avslørte sterkt forhøyet CK Statinbehandling avsluttet umiddelbart
Tiltak ved plagsomme muskelsmerter Vurdere om pasienten trenger statin Prøve annet statiner Redusere dosen av statin Dele dosen i to, morgen og kveld Bruke et annet kolesterolsenkende medikament (ezetimib) Kombinasjon av lav dose statin og ezetimib Rød gjæret ris? Tilskudd med Q10?
Deres oppgave Sende pasienter som har plagsomme eller tiltagende muskelsmerter til legen for kontroll
D-vitaminmangel hos innvandrere
Hva er D-vitamin? D-vitamin er navnet på en gruppe vitaminer D2 (ergocalciferol) D3 (cholecalciferol) dannes i huden ved soling Alle D-vitaminer må omdannes til aktivt D-vitamin Først i leveren (calcidiol, 25-OH-vitamin D) Senere i nyrene (calcitriol, 1,25-OH-vitamin D)
Hva gjør D-vitamin Øker opptaket av kalsium fra tarmen Øker konsentrasjonen av kalsium i blodet Reduserer utskillelsen av kalsium i nyrene Øker utskillelsen av kalsium fra benvev Komplisert samspill med parathyreoidahormon (PTH)
Mangel på D-vitamin Rakitt (engelsk syke) hos barn Osteoporose/osteomalaci hos voksne
Andre helsevirkninger av D-vitamin Motstridende resultater for: Kreft Hjertesykdom Høyt blodtrykk Diabetes Styrke immunforsvaret Fall og skader Fysisk kapasitet Mental kapasitet (inkludert Alzheimers sykdom) En rekke forsøk er på gang
Inntak av D-vitamin i Norge Menn Kvinner Anbefalt Mangelsymptomer 6,7 µg/dag 4,9 µg/dag 7,5 µg/dag 2,5 µg/dag
Innvandrere og D-vitamin Rakitt ses hos enkelte barn av innvandrere Mørk hud og mindre sol kan bidra mindre effektiv dannelse av D-vitamin Indiere i India og kinesere i Kina har lavt nivå av 25-OHvitamin D til tross for sterk sol Kosthold kan også bidra
Hva anbefaler myndighetene? Alle bør ta tilskudd av D-vitamin 5 ml tran (en barneskje) Alternativt trankapsler eller vitamintabletter Spise fet fisk (laks, ørret, makrell, sild) Fornuftig soling Spesiell oppmerksomhet mot innvandrere Vegetarianere er også utsatt
Er kombinasjonen Ibux og Paracet uheldig?
Bruk av smertestillende Paracetamol er første valg som smertestillende Lav risiko for bivirkninger ved riktig bruk Fare for leverskade ved vedvarende høyt forbruk (> 3 gram daglig) eller store engangsinntak (> 10-12 gram) Bruken av reseptfri paracetamol har stått stille de sist 10 årene Bruken av paracetamol på resept har økt kraftig
NSAIDs Alternativer til paracetamol Ibuprofen, diklofenak, naproksen, celekoksib, etorikoksib Gir økt risiko for magesår og blødninger samt hjertesykdom Opiater Kodein, tramadol, fentanyl, morfin Avhengighetsskapende
Smertetrappen Sterke opiater Svake opiater (kodein, tramadol) (fentanyl, morfin) Paracetmol NSAIDs Lette smerter Moderate smerter Sterke smerter
Klinisk eksempel 34 år gammel mann Kommer på legevakten fordi han har besvimt Virker blek og medtatt Hemoglobin 6,4 (blodprosent ca. 40) Hadde hatt ryggsmerter Ikke god nok effekt av Ibux, kjøpt Voltarol i tillegg Blødende magesår
Kombinasjon av paracetamol og NSAIDs Brukes i praksis blant annet ved postoperative smerter Gir en tilleggseffekt i forhold til paracetamol alene Egenbehandling med kombinasjon av flere reseptfrie legemidler over tid anbefales ikke Bør rådføre seg med lege
Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) Kronisk hodepine hos pasienter med hyppig bruk av anfallsmedisiner Pasientene har ofte migrene eller spenningshodepine i utgangspunktet Paracetamol, NSAIDs, triptaner og andre migrenemidler og opioidholdige medikamenter Gradvis økende medikamentbruk og hodepineplager Økende legemiddelbruk og dårlig effekt av medisinene Forebyggende medikamenter mot migrene og spenningshodepine gir ikke MOH Antagelig 30-40 000 pasienter i Norge med MOH
Er Voltaren uheldig etter et operativt inngrep?
Postoperativ smertelindring Det har lenge vært stilt spørsmål om NSAIDs kan være uheldig både for sårtilheling og tilheling etter brudd og ortopediske operasjoner Paracetamol er grunnbehandlingen NSAIDs og/eller opiater gis ofte som tilleggsbehandling
Hvilken kunnskap finnes? Det er gjort en rekke studier med til dels motstridende resultater Oppsummert vitenskap gir ikke noe klart svar Effekten av eldre NSAIDs (ibuprofen, diklofenak, naproksen m fl.) synes å være nøytral Nyere NSAIDs (koksiber) kan muligens ha en negativ effekt
Sårtilheling mot mobilisering For mange pasienter vil det være viktigere å bli mobilisert enn en eventuell påvirkning av sår/bruddtilheling Reduksjon av komplikasjoner som trykksår, urinveisinfeksjoner og blodpropp er avhengig av mobilisering
Legemidler for bedre helse og lengre liv www.legemiddelverket.no