V- 2 4 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 605063-01 Dato: 23.12.2015 Skrevet av: Rein Midteng VU RDERI N G AV N ATU RVERDI ER PÅ G. N R.38, B. N R 573 I RØYKEN KOM M U N E INNHOLD Innledning og omtale av planområdet... 2 1.1. Kilder, feltarbeid og begrensninger... 4 metode... 4 Nasjonale mål og retningslinjer... 4 2.1. Vurdering av kravene i naturmangfoldloven... 5 1.2. Metode og datagrunnlag... 5 Naturforhold og verdivurdering... 7 3.1. Berggrunn og løsmasser... 7 3.2. Vegetasjon og skogstrukturer... 7 Verdivurdering... 10 avbøtende tiltak... 11 Vedlegg... 11 Naturtypebeskrivelse... 11 Kilder... 13 6.1. Skriftlige kilder... 13 6.2. Digitale kilder... 13
Side 2 av 13 INNLEDNING OG OMTALE AV PLANOM RÅDET Asplan Viak A.S. ved biolog Rein Midteng er kontaktet av Line Brunfelt i Marlow arkitekter A.S. for å vurdere naturverdiene innenfor et areal på g.nr.38, b.nr 573 i R øyken kommune som er aktuell for ev. utbygging. Dette notatet gjør en vurdering av naturverdiene, vurderer kravene i n aturmangfoldloven samt kommer med forslag til avbøtende tiltak om utbygging vil skje. Området ligger nord i kommunen og øst for Slemmestadve ien. Figur 1. Omtrentlig plassering av planområdet er vist med rødt kryss.
Side 3 av 13 Figur 2. Planområdet er vist med gulhvit farge. Figur 3. Ny mulig atkomstvei.
Side 4 av 13 1.1. Kilder, feltarbeid og begrensninger Vurderingene er basert på nytt feltarbeid utført 3.11.2015 av Rein Midteng, Asplan Viak. I tillegg er det gjort søk i artskart (artsdatabanken.no) og naturbase (naturbase.no) for ev. forvaltningsmessig relevant informasjon. Dette ble gjort fø r feltarbeidet og i forbindelse med utarbeidelse av rapport. Anders Breili har kvalitetssikret mose funnen e. Hele influensområdet er dekket med nye feltregistreringer. Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er relativt godt nok for å dokumente re naturverdiene og verdisette naturverdiene i området på en korrekt måte. Dette da det ikke var snø på registreringstidspunktet, at området tidligere i alle fall delvis er besøkt av kyndig biolog (Even W. H ansen - se artskart) og at skogstruktur var mulig å vurdere. Det er likevel viss e usikkerheter knyttet til vurderingene da det meste av karplantefloraen var bortråtnet og at soppsesongen 2015 var usedvanlig dårlig. På tross av uheldig tidspunkt for registrering av planter, ville for eksempel en karakterart som ertevikke være mulig å f inne da den er stor og råtner ned sakte. Ertevikke er funnet ikke langt unna planområdet og er en karakterart for verdifulle grunnlendte kalkområder i regionen. Den står oppført på rødlista for arter med status sterkt trua (EN). METODE Nasjonale mål og retningslinje r 1.1.1. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å rede gjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturm angfoldlovens 8-12 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutning er som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forh old til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre - var - prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig v esentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.»
Side 5 av 13 10. (økosystemtilnærming og s amlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre e ller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 2.1. Vurdering av kravene i naturmangfoldloven I tråd med de tte, har utbygger utført det som kan sies å være utbyggers forplik telser i henhold til kravene i loven. Foreliggende utredning er derfor en oppfølging av kravene i 8, 9 og 11. Det er gjennomført nytt feltarbeid innenfor planområdet for å vurdere om de har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter (DN - hånd b ok 13, 1999, 2014 ) noe som oppfyller 8 og 9. Når nye naturområder planlegges tatt i bruk til utbyggingsformål, er det viktig at arealet først undersøkes ved hjelp av kvalifisert personell, da kun om lag 20 % av verdifulle områder (naturtypelokal iteter) er funnet i følge rapporten «Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper» (Gaarder, Larsen, & Melby 2007). En undersøkelse tidlig i en planfase vil ofte medføre at ev. konflikter mellom utbygging og naturbevaring i større grad kan unng ås ved at planene i større grad kan tilpasses naturverdiene på stedet. En slik fremgangsmetode imøtekommer også kravene i Naturmangfoldloven. Tiltaket er finansiert av utbygger, noe som kan sies å oppfylle 11. Det vurderes at 10 ikke kommer til anvende lse da planområdet er lite, tiltaket vil ikke gi negativ påvirkning utenfor dette og for at ikke naturtyper som på landsbasis (som for eksempel kalk - lindeskog) har liten utbredelse blir berørt. 1.2. Metode og datagrunnlag 1.2.1. Kriterier for verdi Utrednings o mrådets natur verdi er vurdert for følgende nivå: (i) Naturtypelokaliteter. Verdivurderingene er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens (SVV) håndbok V712 (Statens Vegvesen 2013). Metodikk for verdisetting av (i) naturtypeloka liteter Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning ). Dette gjennom kartlegging av natur typer (DN håndbok 13-1999/2014). Kartleggingen fokuserer på å a vgrense områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet. Slike avgrenses som naturtypelokaliteter. i) Lokalite tene verdisettes fra nasjonalt/s v ært viktig (A), via regionalt/v iktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter og områder kartlagt etter metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet eller område avgrenses. Naturtypelokalitetene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske
Side 6 av 13 kriterier. Eksempler på naturtypelokaliteter som avgrenses er slåtteenger, dammer og rik edelløvskog. Rødlistearter er arter som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikl ing. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier viser til siste vers jon av den norske rødlista (2015 ). Kjente funn av slike arter ligger i Artskart hos Artsdatabanken ( artsdatabanken.no ). Denne siden ble sjekket før feltregistreringen e, og i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Funn av rødlistearter vil for øvrig kunne støtte grunnlaget for avgrensning av naturtypelokaliteter. Trua arter er arter i kategoriene CR (kritisk trua), EN (ster kt trua), VU (sårbar), mens nært trua arter (NT) er arter som kan bli plassert i en trua kategori om bestandsnedgangen fortsetter. Rødlistearter er alle kategoriene samlet. Tabell 1 : Verdiklassifisering av lokaliteter ba sert på DN - håndbøkene og V712. Natu rforhold Verdi Verdi KU Nasjonal - (DN - håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Middels stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet -
Side 7 av 13 N ATURFORHOLD OG VERDIVURDERING 3.1. Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området er iflg. ngu.no skifer, mens det lan gs veien i sør er kalkstein. Langs atkomstveien er det skifer og kalkstein. Løsmassene er forvitringsmasse og langs atkomstveien er det tykke havavsetninger. Figur 4. Berggrunnen i området er skifer og kalkstein (grønt), skifer ( beige) og kalkstein (hvitt). 3.2. Vegetasjon og skogstrukturer Området beskrives todelt. i) Daldraget og lavereliggende deler Daldraget og de laverel iggende deler er dominert av løvtrær som alm (VU), spisslønn, hassel og hengebjørk. Småvokst gran vo kser i undersjiktet. Her er det en tilsynelatende en fattig lågurtvegetasjon som dominerer da det er funnet arter som markjordbær og gjerdevikke. Dimensjonene ligger i brysthøydediameter på 10-30 cm, sjeldent større. Det er helt minimalt med dødved. Jordsmonnet er nokså tykt og det virker som det meste av jordsmonnet er preget av tidligere menneskelige aktivitet da det for eksempel er mye gammelt søppel i området.
Side 8 av 13 Figur 5. Daldraget med skrenten til høyre.
Side 9 av 13 Figur 6. Dalbunnen bærer preg av forsøpling. ii) Skrent og knaus I selve skrenten er det nesten ikke trær (ei lind) mens det på knausen er spredt og hovedsakelig småvokst skog med t reslagene furu, eik, einer og spisslønn. Tørketålende og til dels kalkkrevende arter finnes her og noterte arter er b itter bergknapp, stankstorkenebb, smørbukk, gullris, ryllik, markjordbær, blåveis, teiebær, rose, hårsvev e og gulmaure. På kalkstein er de nokså vanlige artene storklokkemose og puteplanmose funnet. I lokalitten er det tidligere gjort funn av den trua sopparten safransmåfingersopp som på rødlista står oppført som sårbar (VU ).
Side 10 av 13 Figur 7. På knausen dominerer åpen grunnlendt vegetasjon. Verdivurdering Det vurderes at knausområdet kvalifiserer å være naturtypelokalitet med verdi viktig - B. Resten av området er vurdert å ikke ha noen spesielle naturverdier da vegetasjonen virker å være ordinær for regionen, det er mangel på grove og gamle trær samt dødved. Ette r SVV sin håndbok har naturtypelokaliteten stor verdi mens resten av planområdet har liten verdi. Avgrensning av naturtypelokaliteten er vis under mens beskrivelsen av lokaliteten er gitt i vedlegget.
Side 11 av 13 AVBØTENDE TILTAK Naturtypelokaliteten bør unntas inngrep. Det er videre viktig at atkomstveien ikke utilsiktet berører naturtypelokalitet øst for denne og utenfor planområdet. VEDLEGG Naturtypebeskrivelse Lokalitet (1) Tåje sør Naturtype (1) Rik berglendt mark Utforming (1) Rik grunnlendt mark Verdisetting Viktig (B) Innledning: B eskrivelsen av naturtypelokaliteten er basert på feltarbeid utført av Rein Midteng, Asplan Viak 3. 11.2015 i forbindelse med konsekvensutredning av m ulig utbygging på aktuell eiendom. Beskrivelsen er s krevet av Midteng i desember 2015, og beskrivelsen følger DN - håndbok 13 sine faktaark for 2014 ( Thylén, A. og Reiso, S. 2014). Relevante a rtsfunn f ra Artskart (artsdatabanken.no) er inkludert i beskrivelsen. Naturgrunnlaget og beliggen het : Lokaliteten ligger øst for Slemmestadveien og omfatter en mindre grunnlendt knaus. Berggrunnen består av baserik skifer. Lokaliteten grenser mot annen natur som er mindre grunnlendt og som delvis ikke er unde r søkt (i nord og øst). Naturtype, utformi ng og vegetasjonstyper: Naturtype er rik berglendt mark av utformingen rik grunnlendt mark. I selve skrenten er det nesten ikke trær (ei lind) mens det på knausen er spredt og hovedsakelig småvokst skog med treslagene furu, eik, einer og spisslønn. Tørketålende og til dels kalkkrevende arter finnes her og noter te arter er bitter bergknapp, stankstorkenebb, smørbukk, gullris, ryllik, markjordbær, blåveis, teiebær, rose, hårsvev og, gulmaure. På kalkstein er de nokså vanlige artene storklokkemose og puteplanmose funnet. Artsmangfold: D et er tidligere gjort funn av den trua sopparten safransmåfingersopp som på rødlista står oppført som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ingen tekniske inngrep i nnenfor lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, må tekniske inngrep unngås. S tørre tr ær bør spares ved ev. h ogst og småkratt kan ryddes da dette vurderes å være positivt for naturverdiene.
Side 12 av 13 Verdibegrunnelse: Det vurderes at dette er en viktig ( B ) naturtypelokalitet. Dette begrunnes med at lokaliteten består av en baserik grunnlendt kolle med enkelte typiske arter fra slike miljø, fun n av en trua art og da lokalitet en har pot ensial for andre krevende arter. Den gis høy vekt på tilstand (lite gjengrodd og ubetydelig preget av fremmede arter), middels vek på arter og nærheti l andre lignende lokaliteter. Figur 8. Avgr ensningen av lokaliteten er vist med blått. Funn av den trua arten er vist med gul sirkel. A nnen naturtypelokalitet på naturbase.no er vist med grønt.
Side 13 av 13 KILDER 6.1. Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, 200 7. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgav e 2006, oppdatert 2007/2014. Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W. 2007. Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:15. http://www.borchbio.no/mfurapporter/mu2007-15 - RESSURSBEHOV - NATURTYPEKARTLEGGI NG.PDF Statens vegvesen. 2013. Konsekvensanalys er. Statens vegvesen håndbok v712. 6.2. Digitale kilder Naturbase (naturbase.no) Artskart, artsdatabanken.no, Ngu.no