MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 8 2002 36. ÅRGANG Juristkontakt Trøst i høstmørket: En lysfontene på kontorpulten Prostitusjon: For sterkt fokus på utlendinger? Kvinnene suser inn på arenaen: Jus blir mindre firkantet LOKALE FORHANDLINGER PÅ BRED FRONT
www.universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no Tor Tor Bechmann, Bechmann, Knut Knut Bergo, Bergo, Jan Jan Bjørnsen, Bjørnsen, Per Per Anders Anders Sæhle, Sæhle, Kjersti Kjersti Tøgard Tøgard Trøbråten Trøbråten Verdipapirhandelloven Kommentarutgave Verdipapirhandelloven er en sentral del av regelverket Verdipapirhandelloven er en sentral del av regelverket for det norske verdipapirmarkedet og inneholder regler om for det norske verdipapirmarkedet og inneholder regler om bl.a. innsidehandel, meldepliktig verdipapirhandel, flaggeplikt, tilbudsplikt og frivillige oppkjøp, prospektkrav og han- bl.a. innsidehandel, meldepliktig verdipapirhandel, flaggeplikt, tilbudsplikt og frivillige oppkjøp, prospektkrav og handel med derivater. Videre gir loven rammedel med derivater. Videre gir loven rammebetingelser for verdipapirforetakenes virksomhet. betingelser for verdipapirforetakenes virksomhet. Boken er et viktig hjelpemiddel for advokater, domstolene, Boken er et viktig hjelpemiddel for advokater, domstolene, tilsynsmyndigheter, verdipapirforetak, utstedere av fiansielle tilsynsmyndigheter, verdipapirforetak, utstedere av fiansielle instrumenter og andre aktører i verdipapirmarkedet. instrumenter og andre aktører i verdipapirmarkedet. Ny Ny kommentarutgave. Kommer 18. 18. november 2002 2002 -bestill nå! nå! Andre kommentarutgaver fra Universitetsforlaget 2002: Andre kommentarutgaver fra Universitetsforlaget 2002: - Ole Rygg og Oluf Skarpnes - Ole Rygg og Oluf Skarpnes Odelsloven Odelsloven Sverre Engelschiøn, Christine Lie Ulrichsen og Bjørn Nilsen Sverre Engelschiøn, Christine Lie Ulrichsen og Bjørn Nilsen Helseregisterloven Helseregisterloven Morten Holmboe Morten Holmboe Konfliktrådsloven Konfliktrådsloven Thor Falkanger, Hans Flock og Thorleif Waaler Thor Falkanger, Hans Flock og Thorleif Waaler Tvangsfullbyrdelsesloven, Tvangsfullbyrdelsesloven, bind bind I I og og II II Mer informasjon om bøkene finner du på: Mer informasjon om bøkene finner du på: Bøkene kan bestilles på fax: 24 14 75 01 Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no, Bøkene kan bestilles på fax: 24 14 75 01 Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no, www.universitetsforlaget.no eller du kan benytte kuppongen nedenfor. Merk bestillingen JKNOV2002. www.universitetsforlaget.no eller du kan benytte kuppongen nedenfor. Merk bestillingen JKNOV2002. Ja Ja takk, takk, jeg jeg bestiller bestiller herved herved --- --- stk. stk. Verdipapirhandelloven Verdipapirhandelloven a a kr. kr. 968,- 968,- --- --- stk. stk. Odelsloven Odelsloven a a kr. kr. 478,- 478,- --- --- stk. stk. Helseregisterloven Helseregisterloven a a kr. kr. 398,- 398,- --- --- stk. stk. Konfliktrådsloven Konfliktrådsloven a a kr. kr. 348,- 348,- --- --- stk. stk. Tvangsfullbyrdelsesloven Tvangsfullbyrdelsesloven Bind Bind I a I a kr: kr: 599,- 599,- --- --- stk. stk. Tvangsfullbyrdelsesloven Tvangsfullbyrdelsesloven Bind Bind II II a a kr kr 599,- 599,- Porto kommer i tillegg. Porto kommer i tillegg. Navn: Navn: Adresse: Adresse: Postnr./-sted: Postnr./-sted: Sign: Sign: Universitetsforlaget Sehesteds gate 3 / 0105 Oslo post@universitetsforlaget.no 24 14 75 00 24 14 75 51 (faks) www.universitetsforlaget.no Universitetsforlaget Sehesteds gate 3 / 0105 Oslo post@universitetsforlaget.no 24 14 75 00 24 14 75 51 (faks) www.universitetsforlaget.no Svarsending Svarsending Avtalenr.: 140 210 / 232 Avtalenr.: 140 210 / 232 Universitetforlaget Universitetforlaget Sentrum Sentrum 0109 Oslo 0109 Oslo Kan sendes ufrankert Kan sendes i Norge. ufrankert i Mottaker Norge. betaler Mottaker porto betaler porto
Juristkontakt 8/02 6 Jentespranget Juristenes profil er i endring, og deres posisjon i samfunnet fornyes. Kvinnens inntog er en viktig forklaringsfaktor. 5 6 Leder: Norges Juristforbund som rettsog samfunnspolitisk aktør Suser av gårde: Optimistisk, men humpete ferd 28 Naturlig valg Advokatene er det naturlige valget når en juridisk tabbe er begått. De burde heller trekkes med i prosjektene fra starten av. 9 11 12 18 Jentene i flertall, men Fortsatt mindretall blant advokater Nedkomstpermisjon ved partnerskap: Rett til fri lønn etter tariff Siden sist Vintermørket er her: Den som hadde en lysfontene 23 Drapstiltale? Ikke noe problem! 24 Sivilombudsmannen: Når begynner morarenter å løpe? 36 18 Norsk treghet Etter den svenske Fadime-saken diskuteres igjen den langdryge straffesaksbehandlingen her i landet. Kronikøren mener forsvarsadvokatene får for mye av skylden. Lysfontener Vintermørket legger seg over kontorpultene. Riktig lys må til for å hindre såre øyne, søvnige ettermiddager og triste tanker. 26 28 30 32 34 36 38 39 Krav til informasjon i klagesaksbehandlingen Advokater som sparringspartnere: Det naturlige valget Trafficking på den politiske dagsorden: Når blir prostitusjon et problem? Bokhyllen Kjæledyr arver fra eierne: «Passopp» sikres bein i testamentet Meninger: Fadime-saken og norsk treghet Pensjonspolitikk og rettigheter Dødsfall: Svein Slettan 45 Etter år med omorganiseringer: Gleder seg til å bli ferdig 30 Kropp til salgs Er kampen mot prostitusjon rettet mot salg av kvinnekropper eller en skjult kamp mot ulovlig arbeidsinnvandring? 46 48 50 51 52 55 Klart svar: Lokale forhandlinger: Høstens vakreste eventyr? Forhandlingslederne svarer Vellykket trygdejuristsamling Studentstyret på plass Jurister Kryssord 56 Betal medlemskontingenten med AvtaleGiro: Bli med i trekningen av flotte premier! 58 På tampen: Forfengelighetens marked?
Nå kan du tilfredsstille både datatilsynets krav til forsendelse av konfidensielle opplysninger og hverdagens krav om at alt skal g jøres stadig enklere, raskere og rimeligere. nå kan du enkelt oppfylle Datatilsynets krav - òg sende e-post! Med Postens e-kurér kan du sende viktige meldinger og fortrolige dokumenter elektronisk med mulighet til å se om sendingen er mottatt og åpnet enklere, raskere og rimeligere enn med andre sikre fremsendingsmåter uten at andre enn mottakeren kan lese dem se posten.no/ekurer 4 Juristkontakt 8 2002
LEDEREN Norges Juristforbund som retts- og samfunnspolitisk aktør Deltakelse i retts- og samfunnspolitiske diskusjoner vil alltid være viktig for Norges Juristforbund. Forbundet representerer ulike profesjonsgrupper som er meningsberettiget og som fremmer sine synspunkter ut fra sine respektive ståsteder. Medlemsgruppene blir dermed viktige premissgivere for offentlige myndigheter, noe som også gir innflytelse. En utadrettet organisasjonspolitisk profil understreker juristenes ansvar for samfunnsutviklingen og bidrar også til å tydeliggjøre den samfunnsmessige betydningen av medlemmenes innsats. Slik sett er dette også interessearbeid på overordnet nivå. Det er heller ingen grunn til å legge skjul på at medlemsundersøkelser og høringssvarene i forbindelse med organisasjonsreformen tilsier at medlemmene av Norges Juristforbund ønsker et mer aktivt og tydelig forbund som deltar og fremmer standpunkter i viktige diskusjoner. Medlemsseksjoner, -grupper og -foreninger i Norges Juristforbund har tradisjonelt håndtert hørings- og påvirkningsarbeidet innenfor sine respektive ansvarsområder. For advokatenes del er arbeidsdelingen tydeliggjort i samarbeidsavtalen mellom Norges Juristforbund og Den Norske Advokatforening. Samtidig som medlemsforeninger og -grupper har vært aktive innenfor sine fagområder, har det vært drevet et hørings- og påvirkningsarbeid på overordnet forbundsnivå. Gjennom den vedtatte organisasjonsreformen er ambisjonen å styrke det felles organisasjonspolitiske arbeidet og koordinere dette på en bedre måte. Det nye hovedstyrets sammensetning gjenspeiler de ulike gruppene i forbundet og gir bedre muligheter for å utforme felles standpunkter. Det naturlige utgangspunktet for dette arbeidet er det foreningspolitiske prinsipprogrammet som vedtas på representantskapsmøtet. Hovedstyret har nylig sendt ut et høringsdokument til seksjoner og medlemsforeninger i Norges Juristforbund. Hensikten med forslaget er å komme frem til en effektiv og godt fungerende arbeidsfordeling når det gjelder det retts- og samfunnspolitiske arbeidet. Hva skal være seksjonenes ansvar, og hva skal være hovedstyrets ansvar? Fremfor alt er det også et spørsmål om internt samarbeid for å oppnå mål av felles interesse. Hovedstyret har ikke behandlet saken i forkant, men vil avvente innspillene på høringsdokumentet. Det blir spennende å følge med på denne prosessen. På mange måter er det først nå organisasjonsreformen skal realiseres. De konklusjoner og rutiner man kommer frem til, vil være avgjørende for forbundets arbeid fremover. Ikke minst vil det ha betydning for sekretariatets arbeid som tilrettelegger. Høringssvarene kommer inn i løpet av senhøsten, og hovedstyret påbegynner sitt arbeid med saken rundt årsskiftet. For øvrig er høringsdokumentet lagt ut på Norges Juristforbunds nettsted www.jus.no/nj eller www.juristforbundet.no. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund. Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 30. oktober 2002 Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: www.juristforbundet.no E-post: njpost@jus.no Telefon: 22 03 50 50 Telefaks: 22 03 50 30 Bankgiro: 6058 05 04291 Postgiro: 0801 2034874 NJ-akutten: Telefon: 22 03 50 27 E-post: NJ-akutten@jus.no Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: 04700 Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Juristkontakt 8 2002 5
HVOR GÅR JURISTENE? Suser av gårde: Optimistisk, men humpete ferd Nye jurister ruller inn på arenaen med lovsamlingen under armen. Og stadig flere av dem er kvinner. Men hvordan blir fremtiden for de juridiske profesjonene? Vi ba en gammel rev i bransjen ta en kikk i glasskulen. Der ser han blant annet på damene. Og han liker det han ser. Kvinnene er ikke så firkantede. De kommer til å bidra til bredere forståelse av jusfaget, sier professor Kristian Andenæs. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Bo-Aje Mellin Kvinner tenker ofte mer helhetlig, sier Kristian Andenæs. Student Caroline Waller suser optimistisk mot en yrkeskarriere innen jus. Skal turen på skateboard over Universitetsplassen være et symbol på den ferden, kan det komme til å bli en humpete og uforutsigbar vei. Hun er i alle fall ikke redd for å prøve seg. Men hun vet ikke hvor ferden ender. Det gjør heller ikke jusprofessor Kristian Andenæs. Det er kanskje vanskelig å forestille seg professoren ved Institutt for rettssosiologi på skateboard. Men han har vært med i faget lenge nok til å foreta en kvalifisert gjetning hvor Carolines ferd ender. Han ser flere faktorer som vil påvirke de juridiske profesjonenes fremtid. Kvinner og nye rettsområder Jus har gått fra å være et mannsyrke til å bli et yrke dominert av kvinner. Men kvinnene har fortsatt mye ugjort innen advokatbransjen, påpeker Andenæs. Han er ikke i tvil om at kvinner vil påvirke innholdet i det rettslige livet i enda sterkere grad. Andenæs mener dette er en av de tendensene som vil gjøre seg enda mer gjeldende i fremtiden. Det er helt åpenbart at noe vil skje her. Kvinner tenker ikke så firkantet. De har ofte en bredere forståelse og tenker mer helhetlig, mener han. Kvinnenes inntog på de juridiske fakultetene har skjedd samtidig med en solid vekst i antallet jurister totalt. Det har vært en dobling de siste 20 årene. Det må bety at det har vært kraftig økning i arbeidsoppgavene for jurister. Andenæs ser at juristene trenger inn på mange nye felt. Samfunnet har jo absorbert alle disse juristene. Mange områder som ikke var rettsliggjort tidligere, blir det nå. Et eksempel på dette er helsesektoren. Der var det nesten fritt for jurister for tretti år siden, men slik er det ikke lenger, påpeker han. Andenæs ser ikke bort fra at flere jurister skaper mer juridisk arbeid. Juristenes inntog kan ha en viss selvforsterkende effekt. Flere og flere områder løses ved lovgivning, men ikke alle områder er egnet til dette, mener han. Internasjonal hverdag At de internasjonale utfordringene skaper mye juridisk arbeid, er kjent, men Andenæs tror nye juristgrupper må ta dette sterkere inn over seg. Vi ser at juridisk arbeid fortsatt er i vekst, ikke minst på grunn av internasjonaliseringen. Juristene må forholde seg til et ganske komplisert rettskildemateriale etter hvert. Internasjonaliseringen har nådd advokatene, men begynner nå etter hvert å trenge inn i forvaltningen. Dette blir snart hverdagen for enhver norsk jurist. Norsk rett kommer ikke lenger til å være bare norsk, men en blanding av norsk og internasjonal rett, forklarer han. Han er ikke sikker på om jusstudentene blir godt nok forberedt 6 Juristkontakt 8 2002
Caroline Waller er en av mange kvinner som kommer susende inn på den juridiske arenaen. Juristkontakt 8 2002 7
HVOR GÅR JURISTENE? Farlig å danne stereotype bilder av studentene, sier Hanne Lund-Isaksen. Det er stort mangfold av studenter i Bergen, mener Per Ragnar Bronken. Studentene: Alt mulig av folk på studiet Dette må være et Oslo-fenomen i så fall, flirer jusstudentene Torbjørn Seljevoll og Per Ragnar Bronken om ensidig rekruttering. De studerer i henholdsvis Tromsø og Bergen. I Bergen opplever jeg at det er et enormt mangfold blant studentene, med stor spredning i bakgrunn, sier Bronken. Han er leder av studentseksjonen i Norges Juristforbund. Torbjørn Seljevoll i Tromsø er enig. Jeg kjenner meg ikke igjen i alle beskrivelsene om ensidighet og skjev rekruttering av studenter til jus, sier han. Hanne Lund-Isaksen, som studerer i Oslo, vil heller ikke være med på at studentenes bakgrunn er sosialt ensidig. Man skal være forsiktig med å danne seg stereotype bilder av dem som studerer jus. Det er i alle fall ikke mitt inntrykk at det er så ensidig, sier hun. Det høres jo nesten ut som om dette studiet er en losje der du er avhengig av hemmelige kontakter. Det stemmer bare ikke, mener hun. på de tendensene som ser ut til å avtegne seg. Vi henger for mye igjen i den gamle modellen. Studiet er på mange måter ganske rart; det går bare ut på å lære nye rettsområder. Men alle disiplinene ligger liksom på samme nivå, humrer Andenæs. En omlegging av studiet møter også sine utfordringer. Det må kanskje legges enda sterkere vekt på det generelle verktøyet. Utfordringen med dette er at det kommer stadig nye rettsforhold, ikke minst på grunn av nettopp internasjonaliseringen. Samtidig er det jo et press for å få kortere studier. Men det er i alle fall ikke tvil om at juristene kommer til å trenge bedre redskaper for å klare nye utfordringer, sier Andenæs. Han tror også de juridiske fagene må samarbeide med andre fag i sterkere grad. Jurister må bli flinkere til å samarbeide med andre grener. Skjult makt Kristian Andenæs synes å se at pendelen svinger når det gjelder hvilken makt juristene har i samfunnet. Og at makten denne gangen kommer i en mindre synlig form. Det er et forhold som også maktutredningen under ledelse av Øyvind Østerud har pekt på. De siste ti årene er det blitt klart at juristene har fått nye typer makt og innflytelse. Det blir veldig tydelig når vi ser på den internasjonaliseringen som foregår. Juristene er nemlig de eneste som kan sette seg inn i dette. På den måten kan en si at et mer komplisert samfunn vil gi mer makt til juristene. De har gått fra å være en synlig makt til å få en mer usynlig makt. Dette kan, med rette eller urette, minske politikernes handlingsrom, sier Andenæs. Han mener likevel at juristene hadde mer makt før. Juristene hadde en veldig synlig betydning tidligere. De var en maktfaktor i større grad og satt på nesten alle toppjobbene. Nå ser man at juristene nesten har forsvunnet fra det politiske liv. På det området er Norge ulikt USA og Storbritannia, der det er jurister som sitter veldig synlig på toppen. Juristene har også mistet sine tidligere posisjoner i bl.a. departementene. I dag er de først og fremst fagpersoner og ikke ledere, sier professor Andenæs. Penger og idealisme Kristian Andenæs har fulgt jusstudentene i mange år. Han tror valgene styres av jakten på penger, mer nå enn før. Når det gjelder rekrutteringen til studiet, styrer nok pengene valget av studiet i større grad enn tidligere. Men det tror jeg kan komme til å snu fort igjen og bli avløst av en annen tankegang. Mange vil nok finne ut at det ikke er så gøy med pengeracet etter hvert. Men det er nok ikke et så entydig bilde av studentene heller; det er heller en miks av de som vil tjene store penger og de som ønsker å gjøre noe ut fra et rettferdighetsideal. Mens andre igjen begynner på grunn av en konkret og spesiell interesse, tror Andenæs. Er jusstudentene opptatt av bredde i dag? Er det fortsatt interesse for å betrakte det juridiske faget med et bredt samfunnsmessig blikk? Det er et veldig press mot å drive med noe matnyttig. Det medfører at det ikke blir like god tid å få et generelt perspektiv, selv om det tross alt er fag som nærmer seg det juridiske faget utenfra. Jeg tror mange går inn i studiet med idealistiske forestillinger, men de sosialiseres inn i en annen tankegang etter hvert. En stor del dreier seg nok om penger. Samtidig ser man at Jussbuss og tilsvarende lever i beste velgående, sier Andenæs. Ytre forventninger Andenæs er uansett ikke i tvil om at årene som student er viktige. Mange formes her. Men jeg skulle ønske at studentene ville gå litt mindre i flokk. De går litt for mye etter ytre forventninger, synes han. Selv om studietiden er viktig, tror han starten du får på yrkeslivet kan avgjøre mye. Den første jobben du får er ofte veldig avgjørende for hvilken del av jussen du kommer til å jobbe med. Den legger i mange tilfeller løpet for de videre valgene. Ofte er det jo rene tilfeldigheter hvor du havner, sier Kristian Andenæs.
Den kvinnelige juristen vektlegger omsorgsverdier. Den mannlige juristen vektlegger inntjeningspotensialet. En undersøkelse viser at de unge juristene prioriterer forskjellig. Jentene i flertall, men Fortsatt i mindretall blant advokater Juristene har fått mindre synlig makt, sier Kristian Andenæs. Jusstudentene Caroline Waller, Tore Svinøy og Kristin Hage velger neppe politikken som arena. Internasjonalisering kan likevel gi dem makt og innflytelse. Professor Kristian Andenæs peker på at de kvinnelige juristene fortsatt har mye ugjort i advokatbransjen. Men kvinner og menn prioriterer forskjellige verdier når de søker jobb. Juristen Inger Marie Bodin Åkvåg har i undersøkelsen «Jusstudenten fra a til å» sett på jusstudentenes rekrutteringsbakgrunn og yrkesplaner. Undersøkelsen ble foretatt ved fakultetet i Oslo. Den slår fast at andelen kvinnelige advokater stadig øker, men at den fortsatt er lav sammenlignet med andelen kvinnelige studenter ved fakultetene. Andelen kvinnelige advokater ligger i følge Åkvåg i dag på 21 prosent. Kan ta tid Det er ikke mer enn 20 prosent av de kvinnelige jusstudentene som ønsker å bli advokat dersom de ser fem år frem etter ferdig utdanning. «Resultatene mine viser at kvinner prioriterer høyt muligheten for å kombinere sitt arbeid med det å få barn, og det er derfor riktig at en tilrettelegging av forholdene rundt dette blir svært viktig for å rekruttere flere kvinner inn i advokatyrket. Min umiddelbare oppfatning er at arbeidstiden blir et viktig moment i en slik diskusjon», skriver Åkvåg. I likhet med Andenæs er hun ikke i tvil om at det på lengre sikt vil bli en høyere andel kvinnelige advokater, men at det vil ta sin tid. De kvinnelige studentene oppgir nemlig at de først ønsker å bli advokater, i den utstrekningen menn gjør, 15-20 år etter at de er ferdige med juridikum. Time- og saksbehandling Advisor Klient gjør arbeidsdagen enklere. Våre bransjeløsninger er markedsledende på sine områder, og er integrert med andre ledende systemer. Advisor Klient er anbefalt av Den Norske Advokatforening. Advisor Klient dekker de behov advokater har for sakog klienthåndtering, dokumentog oppgavestyring, timeregistrering og fakturering. Se mer på www.advisor.no Telefon: 33 48 43 00 Fax: 33 48 43 01 advisor@advisor.no Juristkontakt 8 2002 9
HVOR GÅR JURISTENE? «Det er nærliggende å tro at en av årsakene til dette er at de ti første årene etter at en er ferdig med utdanningen, er en etableringsfase for de fleste med blant annet små barn, hvor mange ønsker seg ryddige arbeidsdager og faste arbeidstider. Dette gjelder for både kvinner og menn, men resultatene viser at kvinner i langt større grad prioriterer nettopp dette», skriver Åkvåg. Ser en på mennene, er det annerledes. Hele 40 prosent av dem ønsker å bli advokat hvis de tenker seg fem år frem i tid etter at de er ferdig med utdannelsen. Ulike forventninger Undersøkelsen viser også at de kvinnelige jusstudentene selv ikke tror de har samme muligheter som de mannlige. 71 prosent svarer nei på spørsmålet om de har samme karrieremuligheter som guttene, forutsatt at de har samme karakterer og kvalifikasjoner. Med karriere ble det nevnt eksempelvis advokat og partner. Bare 45 prosent av guttene var av samme oppfatning. «Det betyr at bare 30 prosent av dagens kvinnelige jusstudenter tror de har samme muligheter for karriere som sine mannlige medstudenter», skriver Åkvåg. I følge undersøkelsen mener studentene at det er barn og rollen som mor som er den største årsaken. «Det er dermed grunn til å spørre om det er mulig for kvinnene å beholde sine verdiprioriteringer og samtidig gjøre en god jobb», mener Åkvåg. Hun er likevel ikke i tvil om at det kommer til å skje endringer på den juridiske arena etter hvert. En arena som har vært sterkt preget og tilrettelagt av menn. «På bakgrunn av denne og andre undersøkelser vet vi at menn i større grad enn kvinner er orientert mot det forretningsjuridiske felt og ressurssterke grupper. Man kan derfor hevde at kvinenes inntog på sikt vil komme de ressurssvake gruppene med rettshjelpsbehov til gode», mener hun. Skjev rekruttering: Jusstudentene har høyt utdannede foreldre Kristin Hage, Tore Svinøy og Caroline Waller er tre av de mange studentene som graver seg ned med jusbøkene i flere år. De er spent på hvordan profesjonen vil utvikle seg fremover. Undersøkelsen til Inger Marie Bodin Åkvåg har også sett på juristenes rekrutteringsbakgrunn. Igjen er tallene basert på studenter ved fakultetet i Oslo. 75 prosent av jusstudentene har en mor eller far med høyere utdanning, og bare 25 prosent har to foreldre uten utdanning. Tallene viser at jusstudentene, i større grad enn flertallet av andre studenter ved Universitetet i Oslo, har foreldre med høyere utdanning. Jusstudentene er på dette området skjevt rekruttert i forhold til resten av befolkningen og noe skjevere rekruttert i forhold til de fleste andre studenter ved Universitetet. De er for øvrig ikke alene om dette. Blant medisinerstudenter er forholdet enda skjevere. «Medisin- og jusstudiet er omfattende og prestisjefylt. Det kan tyde på at jo høyere utdannet foreldrene er, jo høyere og lengre studium velger deres barn», skriver Åkvåg. Hun mener det er uheldig dersom det juridiske miljøet ikke representerer et bredt spekter av befolkningen. Jus til middag Det foregår også en viss selvrekruttering til faget, noe som ikke er typisk bare for jus, men finnes i flere embetsstudier. Og i følge Åkvåg hjelper det å vokse opp med juridiske diskusjoner rundt middagsbordet. «Det finnes flere undersøkelser som viser at studentenes sosiale bakgrunn har betydning for hvilke karakterer de oppnår. Jo høyere sosial bakgrunn jusstudenter har, jo bedre resultater oppnår de ved eksamen», skriver hun. I en utdanningsundersøkelse utført av sosiolog Marianne Nordli Hansen heter det at «å ha sin sosiale bakgrunn i faget kan være en fordel. Man kan gjennom sitt miljø få kunnskaper som andre vanskelig har tilgang til». Generelt stiger studentenes sosiale bakgrunn i takt med foreldrenes utdanningsnivå, men også foreldrenes yrker og inntekt har betydning. 10 Juristkontakt 8 2002
Nedkomstpermisjon ved partnerskap: Rett til fri lønn etter tariff Det har i lengre tid utviklet seg nye typer familieforhold i samfunnet. En ny problemstilling er hvilken rett en registrert partner har til permisjon ved fødsel, når det er partneren som har fått barn. Av Liselotte Aune Lee Reglene er i dag om som følger: Etter Ftrl. 1-5 (Folketrygdloven) er registrert partnerskap likestilt med ekteskap. Slik Folketrygdloven fremstår og tolkes i dag, kan fars rettigheter etter denne loven ikke overtas av andre. Dette får betydning for fødselspengene, dvs. det økonomiske grunnlaget for den alminnelige fødselspermisjonen. For adopsjonspenger er det sagt eksplisitt i loven, Ftrl. 14-14, 2. setning, at adopsjon av ektefellens barn ikke gir rett til adopsjonspenger. Rettighet uten lønn Situasjonen er annerledes for permisjonsrettigheter som utledes av Arbeidsmiljøloven. Ifølge AML 31 har far etter punkt 2 rett til 2 ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen, og etter punkt 3 rett til ytterligere permisjon i barnets første leveår, «...men slik at permisjonen etter nr. 1 og 3 til sammen for de to foreldrene ikke overstiger ett år.» Etter 31 punkt 5 sies det så: Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett etter nr. 2 utøves av en annen som bistår moren under svangerskapet. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorgen etter nr. 3 utøves av en annen som tar omsorgen for barnet. AML gir dermed rett til permisjon for registrert partner. Slik bestemmelsen lyder, vil det ikke være forskjell på tilfeller hvor biologisk fars identitet er kjent og tilfeller hvor det er brukt anonym donor. AML regulerer ikke spørsmålet om evt. lønn under slik permisjon. Det er ikke trygderettigheter knyttet til disse bestemmelsene. Det vil derfor bero på tariffavtaler/andre avtaler om arbeidstaker har rett til lønn i permisjonsperioden. Strengt i kommunene Etter tariffavtalen med Kommunenes Sentralforbund 2002-2004, pkt. 8.3.8 «har faren rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn dersom han bor sammen med moren» Tariffavtalen gir etter dette ikke rett til lønn i permisjonsperioden for andre enn far i kommunal sektor. Staten på gløtt Dette stiller seg annerledes for arbeidstakere som faller inn under tariffavtalen i staten. Det går her fram av Fellesbestemmelsenes 19 punkt 3: Omsorgspermisjon med lønn i forbindelse med fødsel. Arbeidstaker har rett til 2 ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen etter reglene i arbeidsmiljøloven 31 nr. 2 og 5. Det utbetales full eller forholdsmessig lønn etter 11 i permisjonstiden. Her er det brukt uttrykket «arbeidstaker» i stedet for «far». Dette synes å åpne for at også andre enn far har krav på 2 ukers omsorgspersmisjon når tariffavtalen i staten kommer til anvendelse, dersom vilkårene i AML 31 nr. 2 og 5 for øvrig oppfylles. En registrert partner har etter Arbeidsmiljøloven rett til nedkomstpermisjon når partneren har fått barn, men evt. lønn reguleres av tariffavtalen på vedkommendes arbeidsplass. Artikkelforfatteren er advokatfullmektig i Vestfold fylkeskommune og leder av NJ-Kommune. ap ro pos [translatørbyrå] oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokater, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet of for Justisdepartementet Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon: 22 47 44 00 Telefaks: 22 47 44 01 E-post: apropos@apropos-translator.no Internett: www.apropos-translator.no Juristkontakt 8 2002 11
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Færre vil skifte jobb Flere arbeidstakere regner med å bli lenge i den jobben de har. 34 prosent av de spurte svarer ja på spørsmålet om de regner med å bli i sin nåværende stilling i mer enn ti år, ifølge Opinions halvårlige undersøkelse for Manpower, skriver Dagens Næringsliv. For to år siden svarte tjue prosent det samme. Nå er hovedmønstret endret. 41 prosent sier at de ikke er interesserte i å skifte jobb, mens nesten like mange tror de kommer til å være i nåværende jobb til pensjonsalderen. Konserndirektør Truls Frogner i Manpower tror lavere tempo i jobbskiftet kan bety at det bygges opp behov for å bytte jobb når tidene blir bedre. 5.000 har fått pasientskadeerstatning Siden ordningen med pasientskadeerstatning ble innført i 1988, har mer enn 5.000 pasienter fått erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Totalt har over 22.000 pasienter søkt om erstatning. I tillegg til de 5.000 som har fått penger, har over 800 pasienter fått medhold, men erstatningens størrelse er ennå ikke bestemt. I tillegg er nærmere 1.000 saker fremdeles under behandling. Mer enn 1,6 milliarder kroner er utbetalt som følge av behandlingssvikt og skader oppstått ved norske helseinstitusjoner. Avviste sak etter publisitet En dommer i Michigan i USA avviste nylig et søksmål mot Ford Motor Company for seksuell trakassering av en kvinnelig ansatt. Årsaken var at saksøkeren sørget for å skape så mye publisitet rundt saken på forhånd at det ville påvirke eventuelle jurymedlemmer. Dommer William J. Giovan mente at saksøkeren og hennes advokater opptrådte lovstridig ved å organisere protester, dele ut flygeblader og publisere rullebladet til saksøkerens nærmeste sjef og påståtte overgriper, skriver bladet Lawyers Weekly. Saddam overbeviste hjemmesitterne Saddam Hussein fikk som kjent hundre prosent av stemmene ved valget i Irak. «Et oppløftende resultat med tanke på de skuffende 99,6 prosent ved forrige valg», påpeker kommentatoren Mark Steel i The Independent. «Saddam må være spesielt glad for å ha vunnet tilbake de velgerne som tidligere var i drift. Muligens har kampanjeslagordet hans, Med vårt blod og vår sjel forsvarer vi Saddam Hussein, hatt god effekt. Et helt klart mer slagkraftig slagord enn Nå kan ting bare gå bedre og liknende», skriver han. Hemmelige avhør Advokater som forsvarer de mistenkte i et terrorangrep mot amerikanske soldater i Kuwait, hevder de blir hindret i å treffe klientene sine. Avhørene er hemmelige og vi slipper ikke inn, sier advokat Najib al- Wugayyan til Associated Press. Han representerer en av de mistenkte. Advokaten har heller ikke noen informasjon om hvilke beviser som finnes. De femten mistenkte er alle brødre eller fettere, og i slekt med en 21 år gammel mann som ble drept under et dødelig angrep på amerikanske soldater. Langer ut mot kolleger Det er behov for mye sterkere konkurranse blant advokatene. Norsk advokatbransje har levd godt de siste årene, men nå er de fete årene over, sier Tom Haugård Evensen i advokatfirmaet Wikborg Rein til Aftenposten. I Norge er det særlig to bransjer som kjemper for å verne seg selv mot økt konkurranse. Det er bokbransjen og advokatbransjen. Resultatet av gode tider er at bransjen har utsatt omstillingene. På dette området ligger vi dessverre godt etter land vi liker å sammenligne oss med. Britiske og en rekke europeiske advokatfirmaer kan med rette fremstå som moderne, etter å ha tatt oppgjør med en konservativ og foreldet kultur, sier han. Norsk fisk med politivakt Italiensk politi har plassert ut uniformerte mannskaper hver femte mil mellom Roma og Napoli for å sikre norske vogntog mot ran. I tillegg har norske forsikringsselskaper innført strenge sikkerhetsbestemmelser for bilene som frakter fisk til Sør-Italia, skriver Dagens Næringsliv. Tiltakene er satt i verk etter at en ransbølge i fjor førte til at forsikringsselskapene ikke lengre ville forsikre norske fiskelaster til Italia. Eksportverdier for en milliard kroner var truet. Etter press fra Utenriksdepartementet reagerte til sist italienske myndigheter, og politibeskyttelse ble innført. Dessuten har forsikringsselskapene vært i Italia og lagt opp trygge veiruter, rasteplasser og overnattingssteder for bilene som frakter fisk. 12 Juristkontakt 8 2002
SIDEN SIST Sjekker best uten briller Sår tvil om sikkerhetsverktøy IT-sikkerhetsselskapet Aberdeen mener man skal lete lenge for å finne en PC med Internett-tilkobling som ikke er infisert med virus. «Nesten alle Internett-tilbydere, mange bedriftsnettverk, og de fleste hjemme-pcer» inneholder aktiv kode som kan brukes til «elektronisk spionasje, spam, datatyveri, kyberkriminalitet...» skriver selskapet i en ny rapport, ifølge Aftenposten. Selskapet skriver også at disse skjulte kodesnuttene og programmene «seiler uhindret gjennom de mest populære sikkerhetsverktøyene». Enkelte konkurrerende sikkerhetsselskaper mener rapporten overdriver trusselen og omfanget, spesielt i forhold til bedrifters sikkerhet. Men Organization for Internet Safety, der blant andre Microsoft og Oracle er medlemmer, bekrefter at situasjonen har forverret seg. Mange jurister bruker briller etter å ha hengt over lærebøkene i mange år. Nå kommer forskningsresultater som får mange til å sperre opp øynene. En britisk undersøkelse viser nemlig at briller virker hemmende når du er på sjekker n, skriver Aftenposten. 38 frivillige i alderen 18 til 25 år ble sluppet løs i Londons natteliv. Personer med kontaktlinser ble utstyrt med briller, mens brillebrukere gikk over til linser. Hele 80 prosent av dem som byttet til briller, følte at de hadde mistet draget. Halvparten av dem som hadde fått kontaktlinser, var lykkelige over at de var blitt bedre sjekkere. De hadde i gjennomsnitt fått lov til å kline og klå fire ganger mer enn normalt. Kostbar steinhaug En grunneier i Sogn og Fjordane må betale 72.000 kroner for arkeologisk arbeid etter at han varslet myndighetene om et spesielt steinfunn på en tomt han ville bebygge. Det er kulturminneloven som bestemmer at private grunneiere skal dekke såkalt arkeologisk registrering, arbeid som skal avklare og kartlegge eventuelle arkeologiske verdier. Staten bør ta et større økonomisk ansvar, sier Tora Aasland, fylkesmann i Rogaland. Hun ledet kulturminneutvalget som i desember i fjor avleverte en offentlig utredning etter at Stortinget krevde en grundig gjennomgåelse av dagens kulturminnepolitikk. Vi bør ha et system som er bedre enn i dag. Målet må jo være at folk får lyst til å ta kontakt med kulturminnemyndighetene, og at det ikke blir motsatt, sier Aasland til Aftenposten. Finland til sommeren Organisasjonen for kvinnelige europeiske jurister (European Women Lawyers Association EWLA) arrangerer sin neste kongress i Helsingfors i Finland 6.-8. juni 2003. Program og nærmere opplysninger ligger på nettstedet www.ewla.org. Møtet arrangeres i samarbeid med foreningen for kvinnelige jurister i Finland www.lakimiesliitto.fi/naiset. Også der finnes informasjon om kongressen, både på svensk og engelsk. Pensjonister betaler mer enn Røkke Rimi-Hagen og Røkke har lavere formuesskatt enn en pensjonist med penger i banken. En pensjonist med et hus med ligningsverdi på 250.000 kroner og 750.000 kroner i banken, må betale en formuesskatt på 0,87 prosent. Kjell Inge Røkke betalte en samlet skatt på 0,65 prosent av formuen. Kjøpmann Stein Erik Hagen betaler mindre enn 0,7 prosent formuesskatt, skriver Aftenposten. Hagens ligningsformue var i fjor på 1 milliard kroner. En spesialregel sikrer nemlig at Norges rikeste i fjor fikk nedsatt formuesskatten med minst 126 millioner kroner. Løser husleietvister kjapt Hos forliksrådet i Oslo kan det ta åtte til ni måneder å få avgjort en krangel om husleie. Hos Husleietvistutvalget, derimot, sitter juristene og tvinner tommeltotter. Der kan konflikten bli løst nærmest på dagen, skriver Dagsavisen. Nå vil Leieboerforeningen og Huseiernes Landsforening ha forliksrådet i Oslo fritatt for husleiesaker. De ønsker også at departementet senker kostnaden for å bruke tvisteutvalget til den samme som for behandling i forliksrådet. Juristkontakt 8 2002 13
Siden sist Soldater blir politi Politiet i Los Angeles i USA ønsker å rekruttere militært personell til å bli politifolk etter at de er ferdig med sin militære tjeneste. Politiet har derfor inngått et samarbeid med forsvaret for å omskolere aktuelle soldater til politiarbeid, melder Army Times. Tradisjonelt har noen av våre beste folk vært soldater, uttaler politimester Martin Pomeroy til bladet. Det amerikanske forsvaret har tidligere hatt programmer for å omskolere soldater til andre bransjer, men samarbeid med politiet er en ny idé. Utnytter uvitenhet grovt Den hurtig voksende sikkerhetsbransjen utnytter kundenes uvitenhet grovt, mener Morten Østerhaug, tidligere politimann og nå direktør i Nutec Security Management. Han har ofte opplevd at det selges inn langt mer teknisk utstyr og vektertjenester enn kundene har behov for. Hovedproblemet er at egne medarbeidere, kundens viktigste ressurs, ikke utnyttes. I tillegg bør sikkerheten i større grad bestå i fysiske barrierer som gjør at kriminelle må bruke lengre tid på grove tyverier og innbrudd. Det blir ofte feil å satse på vektertjenester og tekniske løsninger alene. Mobilt vakthold som besøker virksomheten én gang i løpet av natten, er et av mange eksempler som overhodet ikke er forebyggende, sier han til Aftenposten. Stjal naboens tellerskritt 22-åringen fra Nordmøre klatret opp i telefonstolpen og koblet seg på naboens linje. Naboen oppdaget at det var noe feil på telefonen. Av og til virket den og av og til ikke. Samtidig var regningene urimelig høye, skriver Adresseavisen. Men til tross for flere klager til feilmeldingen, ble tyvkoblingen først oppdaget da en linjemontør ble sendt ut. Han oppdaget en merkelig skjøt med en tape han ikke kjente igjen og en ledning som gikk til naboens hus. 22-åringens egen telefon var avstengt, men han benyttet seg altså av naboens tellerskritt. 22-åringen måtte til sammen betale 8.000 kroner etter tyvkoblingen. Narkotikainformasjon på nett «The European Legal Database on Drugs» (ELDD), er en gratis database til bruk for alle som trenger informasjon om narkotikalovgivningen i EU og Norge. Databasen er tilgjengelig på http://eldd.emcdda.eu.int og tilbyr lettleste profiler over de enkelte lands narkotikalovgivning, informasjon om aktuelle tema, f.eks. rettsstillingen for cannabis, sammenlignende studier innefor spesielle emner og hvert enkelt lands lov- og forskriftstekster. Databasen inneholder også en nyhetsside og mulighet for registrering som mottaker av automatisk nyhetsoppdatering via e-post. Godtar ikke kutt i pensjoner Ønsker sterkere konkurranse Juridiske tjenester bør bli rimeligere og lettere å nå for folk flest. Det mener Advokatkonkurranseutvalget. Utvalget mener at man må sikre en effektiv konkurranse for å nå dette målet. Vi har slått fast at folk flest har for dårlig informasjon om både prisen og andre sider ved juridiske tjenester. Det gjør at mange synes det er vanskelig å finne frem når de trenger juridisk hjelp, sier utvalgsleder Einar Hope i en pressemelding fra Justisdepartementet. Utvalget foreslår derfor at de som yter juridiske tjenester, må gi en bindende beregning av hva hjelpen vil koste. Det bør også innføres en spesialistordning for advokater, tilsvarende den som gjelder for leger. Utvalget mener dessuten at det bør bli enklere å starte egen virksomhet for de som ønsker å yte juridiske tjenester. Særlig når det gjelder enkel rådgivning rådgivning i første linje. Norges Juristforbund er kritisk til pensjonsutredningsutvalgets foreløpige utredning om fremtidig kommunal tjenestepensjonsordning. «Flere av forslagene i rapporten er uakseptable, og er ikke i overensstemmelse med rapportens målsetting. Vi peker særlig på at gruppene kvinner og langtidsutdannede vil rammes særlig hardt», heter det i et innspill fra seksjon NJ-Kommune. «Generelt sett har forslagene i rapporten en sterk slagside mot langtidsutdannede og mot kvinner. Langtidsutdannede som i en periode har arbeidet deltid, eller vært borte fra arbeidet på grunn av omsorgsoppgaver, utdanning eller annet, vil særlig komme dårligere ut enn med dagens ordning», mener Juristforbundet. Vil ha gamle telefonregninger Overvåkingssjef Per Sefland mener Samferdselsdepartementet har oversett politi og påtalemyndighet i sitt forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frykter konsekvenser forslaget vil få for deres mulighet til å etterforske og oppklare alvorlige straffesaker. Vi har økte forventninger om å løse slike saker, og da innfrir dette på ingen måte. Det er heller et tilbakeskritt, sier Sefland til Dagsavisen. PST er spesielt opptatt av muligheten til å kunne hente fram gamle telefonutskrifter, sendt elektronisk post og internettrafikk. I lovforslaget fra departementet ønsker man å slette eller anonymisere trafikkdata så snart kommunikasjonen er brutt. 14 Juristkontakt 8 2002
SIDEN SIST Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Frykter press på gjeldsofre Forbrukerrådet er kritisk til et lovforslag som gir bankene lov til å selge lån videre til spesialforetak. Dette systemet kan føre til et hardere press mot lånetakere som får betalingsvansker, sier direktør Per Anders Stalheim til Klassekampen. Etter lovforslaget skal banken fremdeles være kundekontakt og drive inn lånet, selv om spesialforetaket er den egentlige motparten. Men både Forbrukerrådet og Forbrukerombudet peker på at banken i denne situasjonen vil ha mindre interesse av å få til konstruktive løsninger med lånetakeren. En god norskehistorie Alkoholeksporten i Norge er i sterk vekst. Men i følge TV2 blir mesteparten av alkoholen kjøpt av nordmenn som tar den med tilbake til Norge. Borg er et av bryggeriene som opplever et eventyrlig salg rett over grensen. Ølet, som er laget i Norge, blir kjørt til Sverige og her tappet på svenske ølbokser. Så kommer nordmenn i tusentall, kjøper ølet og smugler det tilbake til Norge. Det bød seg en mulighet. Nordmenn reiser til Sverige for å handle, og da følger vi etter med produkter, sier direktør i Hansa-Borg, Bjørn Strømsæther til TV 2. Narko i næringslivet Næringslivet har et økende narkoproblem blant ansatte og kunder. Kolleger må lære å se symptomene på bruken av de vanligste rusgiftene. Og de må bry seg mer, mener Norsk Narkotikapolitiforening. Folk i næringslivet ruser seg i like stor utstrekning som i andre deler av samfunnet. Men de er ikke som dem man finner på Plata i Oslo. De bruker narkotika som hvermannsen bruker alkohol, sier formann i foreningen Lars Holmen til Dagens Næringsliv. Sammen med kolleger har han siden januar holdt kurs for næringslivet i regi av NNPF. Deltakerne lærer å se typiske tegn på at ansatte eller kolleger er ruset; store pupiller, manglende evne til å se i kryss, hurtig puls, dårlig balansekontroll og manglende begreper om tid. Ofte skjer det etter en helgerus og fortsetter inn i uken. Krever forklaring på prisbløff Konkurransetilsynet avkrever de store forsikringsselskapene svar på om de opererer med to priser: En når kunden tegner forsikring en annen og høyere premie når de er etablert som kunder, skriver Forbrukerrapporten. Tilsynet reagerte etter et oppslag i Aftenposten der konserndirektør Helge Leiro Baastad i Gjensidige NOR Forsikring refset sin egen bransje for en utstrakt prisbløff: De store aktørene i markedet gir startrabatter på opptil 30 prosent, for så å øke prisene radikalt etter ett år, sa Baastad bl.a. i intervjuet med avisen. Politimestere får bonus Landets politimestere får lønnsbonus hvis de blant annet klarer å putte et visst antall kriminelle bak lås og slå. Politidirektoratet innførte den nye lønnsordningen ved årsskiftet. For å beholde bonusen må politimesteren nå målene vedkommende og politidirektøren i fellesskap har satt opp for politidistriktet, melder Bergens Tidende. Hvis politimesteren overbeviser i jobben, kan størrelsen på tillegget økes. Grensen er 30 prosent av grunnlønnen. Jeg kan i teorien få et tillegg på 180.000 kroner, sier politimester Vidar Refvik i Hordaland politidistrikt. Vil gi dømte amnesti Aps Knut Storberget vil ha soningskøene ned og foreslår å gjøre fengselsstraff om til samfunnsstraff for flere dømte. Jeg kommer til å foreslå å innføre et amnesti for en del straffedømte, slik at de heller kan sone en samfunnsstraff enn å vente i årevis på å komme i fengsel, sier Storberget til NTB, i følge Stavanger Aftenblad. Han tenker spesielt på førstegangsforbrytere og unge forbrytere som ikke har begått alvorlig kriminalitet. Trolig blir forslaget fremmet i Stortinget før jul hvis partigruppa stiller seg bak. Men justisminister Odd Einar Dørum (V) sier nei. Han gjør det klart overfor NTB at han verken ønsker å innføre noe amnesti eller gjøre endringer i straffeloven. De som er dømt til fengselsstraff, skal sone straffen. Vi kan ikke gjøre om på det. Vi kan imidlertid oppfordre domstolene til å bruke samfunnsstraff i langt større utstrekning i framtiden, sier Dørum. RING FOR BESTILLING: DERES LEVERANDØR AV Dommer- og advokatkapper (Dame-og herremodell) Protokollførerkapper Kappen leveres i førsteklasses materialer med helforet forstykke Kr 3950,- inkl. mva Vi levere også slitesterke overtrekksposer for frakt/ oppbevaring av dresser og kapper, 3 strørrelser fra 1m 1,6m. VI UTFØRER OGSÅ Forandring og reparasjon av kapper Bytte av slagsilke Henda 6530 Averøy Tlf.: 71 51 46 99 Faks; 71 51 49 01 E-post: pallan.som@online.no Juristkontakt 8 2002 15
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Norge best på pressefrihet Kraftig økning i antall konkurser Advokat i to kanaler Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Norge har førsteplassen på en verdensomspennende ranking over hvilke land som respekterer pressefriheten mest. Det er den internasjonale organisasjonen Reporters Without Borders som har utarbeidet oversikten, melder journalisten.no. Norge deler førsteplassen med Finland, Island og Nederland. Hvert enkelt land er gitt en indeks, beregnet ut fra svarene på i alt 50 spørsmål som er stilt til journalister, forskere og juridiske eksperter. Journalistene måtte svare på om de hadde vært utsatt for sensur, konfiskering, press, statsmonopol, regulering eller straff for brudd på medielovgivningen. Administrerende direktør Rune Brynhildsen i P4 misliker sterkt at kanalens tidligere juridiske rådgiver, advokatfirmaet BA-HR, opptrer på vegne av konkurrenten Kanal 4 i den pågående kampen om konsesjonen for riksdekkende reklameradio, skriver Dagens Næringsliv. Dette er i hvert fall moralsk forkastelig, sier Brynhildsen. Han viser til at BA-HR i perioden 1998 til 2000 utførte flere oppdrag for P4, og tilsammen fakturerte kanalen over 300.000 kroner for sine tjenester. Vi har ikke vært P4s faste advokatforbindelse. Jeg skjønner man er i en situasjon der man bruker alt man kan, men vi vurderer ikke at regelen mot å ta oppdrag mot tidligere klienter er en problemstilling i denne saken, sier Rolf Johan Ringdal i BA-HR. I løpet av årets tre første kvartaler har antallet konkurser steget med 21 prosent i forhold til samme periode i fjor. Fortsetter denne økningen i 4. kvartal, vil det for første gang siden 1993 være registrert over 4.000 åpnede konkurser i Norge, melder Brønnøysundregisteret. De personlige konkursene utgjør hele 39 prosent av samtlige konkurser hittil i år. Næringen for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet hadde hele 50 prosent flere åpnede konkurser i løpet av årets tre første kvartaler enn i samme periode i fjor. Lovverket er uthulet Et menneske som betror seg til noen innenfor helsevesenet, må kunne føle seg helt trygg på at følsomme opplysninger ikke bringes videre. Dessverre ser vi i dag at lovverket er svært uthulet på dette punktet, sier jusprofessor Asbjørn Kjønstad til Adresseavisen. På en konferanse i Trondheim om familievold tok han opp konflikten mellom helseog sosialarbeidernes taushetsplikt og opplysningsplikten de har når vold og mishandling oppdages. Alle har plikt til å melde ifra til politiet når de avdekker alvorlige kriminelle forhold, særlig når det er fare for gjentagelse. Det er likevel svært viktig at også taushetsplikten overholdes, sier Kjønstad. Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Faks 22 11 51 18 E-post: medlemsarkiv@jus.no Politiet på flukt Bydelspolitiet i Bergen flytter kontorene sine stadig lenger vekk fra der folk oppholder seg. Helt på trynet, for å si det på bergensk, sier politioverbetjent Terje Herland til Bergens Tidende. Overbetjenten ved Arna og Åsane politistasjon mener politistasjonene bør ligge der folk er. Reform 2000 innebærer blant annet at politiet skal være mer tilgjengelig. Men nå er bydelspolitiet i Bergen blitt enda mer avsides plassert, sier Herland. Vittige tunger vil ha det til at den siste tids flytting har hatt positiv effekt på kriminalstatistikken i Bergen. Det er nå blitt så tungvint å anmelde kriminelle forhold at folk ikke lenger orker å ta seg bryet, skriver Bergens Tidende. 16 Juristkontakt 8 2002
SIDEN SIST Flere unge velger selvmord Betalte årsavgift med tastetrykk Tre ganger så mange norske ungdommer tar sitt eget liv som ungdom i våre naboland. Stadig flere unge mellom 14 og 24 år gjør slutt på livet. Spesielt gjelder det tallene for unge norske menn, som gikk forbi Danmarks og Sveriges omkring 1980. I dag ligger Norge tre ganger så høyt i selvmordsrate blant unge mennesker som Sverige, mens Sverige hadde dobbelt så mange ungdomsselvmord som oss for 25 år siden. Dette må ha med grunnleggende endringer i samfunnet å gjøre, sier Lars Mehlum, professor i suicidologi ved Universitetet i Oslo, til NTB. En utro trafikkinspektør gikk inn på Vegvesenets dataanlegg og fikset på noen bokstaver. Og vips så var årsavgiften betalt for hans gamle Renault 4, uten at det kostet en krone. Mannen ble dømt i Nord-Troms forhørsrett til 45 dager betinget fengsel i tillegg til en bot på 6.000 kroner. I forhørsretten la han kortene på bordet og erkjente at han hadde forandret informasjoner på anlegget, slik at det ble stående at han hadde betalt avgiftene. Deretter kunne han hente gult oblat for 2000 og blått oblat for 2001, skriver Nordlys. Jeg trengte bilen og hadde dårlig råd, fortalte mannen. Dyr sterilisering for kvinner er ulovlig Undersøker revisortjenester Kredittilsynet utfører for tiden en undersøkelse av rådgivingstjenester de største revisjonsselskapene utfører overfor revisjonsklienter. Ut fra resultatene av undersøkelsen skal Finansdepartementet vurdere om det er behov for innstramming i reglene som setter grenser for revisors mulighet for å yte rådgivingstenester overfor revisjonsklienter, skriver revisornett.no. Finansdepartementet la nylig frem Kredittmeldingen 2001. Departementet ønsker her å følge opp arbeidet som gjøres internasjonalt etter finansskandalene i USA. Staten må låne på vanlige vilkår Regjeringen foreslår at det statlige garantiansvaret i statsforetakloven oppheves fra 1. januar 2003. Statsforetakene må fra dette tidspunkt oppta lån på vanlige markedsmessige vilkår, melder Arbeids- og administrasjonsdepartementet. I proposisjonen foreslås innført en overgangsbestemmelse for alle statsforetakenes forpliktelser som er opptatt før lovens ikrafttredelse. Jeg er tilfreds med å ha fått en nyttig og nødvendig opprydding i forholdet mellom staten og foretakene, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman. Politikerne som har vedtatt at kvinner skal betale fem ganger så mye som menn for sterilisering, bryter likestillingsloven. Det mener likestillingsombud Kristin Mile, i følge Dagsavisen. Etter at egenandelene gikk opp ved nyttår, har kvinner måttet betale 6.079 kroner for å sterilisere seg. Menn slipper unna med 1.268 kroner. Begrunnelsen for prisforskjellen er at det er mer komplisert å sterilisere kvinner enn menn. Høy yrkesdeltakelse blant eldre Yrkesdeltakelsen blant eldre ligger høyere i Norge enn i EU, melder Statistisk Sentralbyrå. 66 prosent av de norske 55-64 åringene er yrkesaktive, sammenlignet med 38 prosent av EUs. Aller høyest er likevel andelen på Island med hele 86 prosent. I Belgia, Italia og Østerrike er yrkesdeltakelsen for de eldre nede i 25-27 prosent. En viktig forklaringsfaktor er den varierende yrkesdeltakelsen blant kvinner. Nær 74 prosent av de norske kvinnene i aldersgruppa 15-64 år var sysselsatt i 2. kvartal 2001, mot om lag 55 prosent av EUlandenes kvinner. Norsk Lovkommentar (tidligere Karnov) - ny revidert hovedutgave kommer i november 2002. Norsk Lovkommentar er skrevet av 211 norske jurister, ni fagredaktører og tre hovedredaktører. Den nye hovedutgaven er oppdatert med alle lovendringer og nye lover til og med Stortingets vårsesjon 2002. Oppslagsverket består av 3 hovedbind og et registerbind og koster fra kr 4500,- pr sett inkludert porto. For bestilling vennligst benytt bestillingsskjema som finnes på vår hjemmeside r ettsdata.no eller ta kontakt med vår salgsavdeling på tlf. 22 99 04 20 - epost: salg@rettsdata.no Juristkontakt 8 2002 17
K ONTORBELYSNING Vintermørket er her: Den som hadde en lysfontene Kulturformidleren Märtha føler seg som en lysfontene av og til, noe Ari sikkert har glede av i den mørke årstiden. Vi andre, derimot, må ta til takke med kunstige lyskilder. Men det viser seg at norske kontorplasser ofte er et mørkt kapittel. Mange jurister myser unødig mye over lovbøkene. Årsaken er feil belysning. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Bo-Aje Mellin Feil eller dårlig belysning har vist seg å føre til helseplager, sier Petter N. Haug i Lyskultur. Hodepine, trøtthet, såre øyne og liten arbeidslyst. Det høres ut som velkjente symptomer i julebordsesongen som ligger foran oss. Men i følge ekspertene er dårlig eller feil belysning på arbeidsplassen en medvirkende årsak til slike helseplager. Lys er spesielt viktig i det mørke vinterhalvåret, og mange føler seg rett og slett deprimert av for lite lys. Dagslys er best Det er ikke noe som slår dagslys, sier leder av den uavhengige samarbeidsorganisasjonen Lyskultur, Petter N. Haug. Foreningen har som formål å informere om riktig og rasjonell bruk av lys, men opplever at det ofte skorter på kunnskap både blant forbrukere og i fagmiljøet. Det til tross for at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder energiforbruk til lys. Men det er klart dagslyset mange ganger ikke er nok. Derfor blir det ekstra viktig at de elektriske lyskildene brukes på riktig måte, sier Haug. Det har vist seg at feil lys på arbeidsplassen gir store ubehag. I verste fall ender det med depresjoner og sykefravær. Det er særlig gamle og utslitte lysanlegg som kan gi slike virkninger, men det hjelper heller ikke med nye armaturer dersom det settes inn feil lysrør, forteller Petter N. Haug. Undersøkelser har nemlig vist at gamle lysrørarmaturer og lysrør blinker og flimrer. Ekstra ille blir det når dette skjer over en flimrende dataskjerm. De nyere armaturene og lysrørene kan ha teknologi som unngår dette, sier Haug. Et annet vanlig problem er lysrefleksjoner som kan være svært slitsomme for øynene. Feil plassert lys gir ofte denne virkningen. Da hjelper det ikke at lysanlegget er av nyere dato. Dårlig planlegging Mulighetene for å gjøre noe med lysproblemene er tilstede, men det stopper opp på grunn av for liten kunnskap, mener Haug. Og det gjelder ikke minst hos de som planlegger kontorbygg. Ofte utformes byggene slik at det slipper inn altfor lite naturlig lys. Et hederlig unntak er Telenors nye bygg på Fornebu i Bærum. Det er konstruert slik at dagslys når langt inn i bygget, sier Haug. Det kunne man vel kanskje også forvente av et kontorbygg til 4,4 milliarder kroner, men i følge Lyskultur er det ikke alltid samsvar mellom kostbare løsninger og godt lysmiljø. Arkitekter har ikke nok oppmerksomhet på lys, mener Haug. Men selv i de tilfeller der det er godt med dagslys, må det kompenseres med kunstig lys. Da er det viktig å planlegge tidlig, men ofte er lys noe det tenkes på 18 Juristkontakt 8 2002
Politiadvokat Dag Einar Lyngås slipper «lyspolitiet» inn på kontoret. De store vindusflatene slipper inn mye dagslys, men kontrasten mot dataskjermen kan bli slitsom for øynene. til slutt når det pusses opp for store beløp. Haug synes det altfor ofte satses på kortsiktige og dårlige løsninger når byggherrer bygger nytt eller rehabiliterer. Lyset må sees på som en viktig del av innemiljøet når vi tenker HMS (helse, miljø og sikkerhet) på arbeidsplassen, og det må tenkes helhetlig. Vi ser ofte at kontoret er innredet slik at brukeren blir sittende helt feil i forhold til lyset. Det er ikke tenkt på at forutsetningene forandres når vi setter oss et annet sted i rommet. Ofte er heller ikke brukeren blitt rådspurt under planleggingen, sier Haug. Blendes av lyset En undersøkelse fra MMI, utført på oppdrag fra en lysleverandør, har vist at så mange som halvparten av norske arbeidsplasser har feil belysning. Flertallet sitter på arbeidsplasser hvor de blir direkte blendet av armaturen i taket, og mange har altfor lite lys i arbeidsfeltet sitt. Om det er lysbransjen som forsøker å krisemaksimere ved å presentere slike tall, er ikke godt å si, men Petter Haug i Lyskultur er ikke i tvil om at vi har en slapp holdning til bruk av lys i dette landet. Det handler ikke om å bruke mer penger på belysning totalt sett. Det dreier seg heller om å få til en holdningsendring og mer kunnskap. Vi er veldig lite bevisste på hvordan vi bruker lyset i hverdagen, sier han. Ergonomer peker da også på at det er en klar sammenheng mellom lys og arbeidsstilling. Kommer ikke lyset riktig inn kan det føre til en anspent og feil sittestilling. I tillegg er det selvfølgelig viktig at stol, bord og skjerm er tilpasset lyset og den enkelte bruker. Forøvrig har ikke problemene med lys blitt mindre etter at dataskjermer ble fast inventar på et kontor. Reflekser i skjermen kan gi problemer med synet etter hvert. Det er jo selvsagt krav til lys i arbeidsmiljøloven. Men det er mange faktorer som spiller inn for å få et godt lysanlegg, utover akkurat hvor mange lux (måleenheten for lys red. anm.) det er på arbeidspulten, sier Petter N. Haug. Eldre trenger mer lys Haug opplever ofte at vedlikeholdet av lysanleggene ikke holder mål. I de tilfellene hjelper det ikke om anlegget er godt planlagt. Det er viktig med riktige lysrør på rett sted. Når det gjelder lysrør, viser erfaringene at det ikke lønner seg å kjøpe det aller billigste. Lyset må vedlikeholdes rutinemessig i likhet med andre ting i et bygg. På det området opplever vi at offentlige institusjoner ofte er de verste synderne, sier han. Og da er det ofte de eldre arbeidstakerne som lider. Jo eldre du er, desto mer lys trenger du. En person på 40 år trenger dobbelt så mye lys som en 20-åring. Og en person på 60 trenger fem ganger så mye, opplyser Haug. Men hva skal man gjøre for å oppnå gode lysforhold på arbeidsplassen? Brukerrepresentantene må rett og slett kreve et optimalt lysanlegg. Det finnes tross alt både rådgivende ingeniører og arkitekter med god kunnskap. Kommer tanken på lys tidlig inn i planleggingen, betyr det ikke store utgifter, selv om det kan bli noe dyrere enn de aller billigste løsningene. Det er imidlertid en investering som lønner seg å gjøre der og da, i stedet for å flikke på dårlige anlegg i ettertid, hevder han. Juristkontakt 8 2002 19
Er du en dårlig opplyst jurist? Har du: Trøtte og såre øyne? Hodepine? Smerter i tinning og panne? Nedsatt konsentrasjon? Stive muskler i nakke og rygg? Sjekk: Om du har for lite lys på skrivebordet. Om du har reflekser i dataskjermen. Er skjermen riktig plassert i forhold til dagslys? Om du har for mye direkte lys fra armatur i taket. Om du har en gammel lysarmatur eller gamle lysrør med flimmer. Om det er for mye lys. Om du har en regulerbar bordlampe. Om lyskontrastene er riktige. Drammen politistasjon: Mer enn bare blålys Hvor mange jurister må til for å skru i en lyspære? Vi tok med oss lysekspert Petter N. Haug til Drammen politistasjon for å sjekke lysforholdene. Utenfor vinduene til Drammen politistasjon føyker våt snø. Mørketiden er kommet også her. Men på kontorene er lysene tent. Politiadvokat Dag Einar Lyngås sitter bøyd over bunker med dokumenter da Juristkontakt, med eksperthjelp på slep, kommer på lysrazzia. Lyngås prøver å unnskylde seg med at han er veldig opptatt, men fotografen sperrer effektivt døren og umuliggjør alle fluktmuligheter. Det skal imidlertid vise seg at Lyngås er villig til å samarbeide, og da lysekspert Haug drar frem en duppeditt som brukes for å måle lysstyrke, blir han nysgjerrig. Det var et kjekt instrument. Hvordan står det til med lyset her inne da? spør han. Politiadvokaten har merket at lysrefleksjoner er ugunstig. Blir det for mye lys inn, må vinduene dekkes, sier han. Da er det godt å ha en solid bordlampe i tillegg. Feil kontraster Haug måler, ser og forklarer. Drammen politistasjon er av nyere dato, men i likhet med mange andre bygg er det ikke tatt spesielt godt hensyn til lysforholdene. Han anslår av erfaring at omtrent 75 prosent av lyskildene vil være galt plassert i dette bygget. Men på kontoret til Lyngås er to viktige elementer ivaretatt; en moderne, riktig plassert armatur over skrivebordet, samt en regulerbar bordlampe. Slett ikke ille. Haug er mer bekymret over blending fra dagslyset. Kontoret har nemlig store, flotte vinduer. Her har du jo et lyst og trivelig kontor, men du sitter egentlig vendt feil vei i forhold til lyset fra vinduene. Lyskontrasten mellom PC-skjermen og lyset utenfra blir ikke riktig, sier han. En nærmere vurdering viser at det nesten er umulig å innrede kontoret på en annen måte. Utformingen her gjør at rommet nesten ikke egner seg til et kontor, men den fine utsikten kompenserer jo en del, sier Haug. Ubehagelig blending Lyngås har merket at refleksjon kan være et problem med dataskjermer. Særlig om sommeren selvfølgelig. Da må jeg dekke til vinduene med persienner, forklarer han. Når du sitter og myser, er det rett og slett for mye lys. Blending virker ubehagelig og synsnedsettende, forklarer Haug. I følge ergonomer er det også viktig å tenke på om du er høyre- eller venstrehendt når det gjelder lys. Er du venstrehendt, skal lyset komme fra høyre og omvendt. Forbudt med gamle lamper Lysrørarmaturer som er fra før 1980, inneholder det kreftfremkallende stoffet PCB. Myndighetene vil derfor ha dem fjernet innen tre år. Dersom det ikke kan legges frem dokumentasjon på at armaturen ikke inneholder det farlige stoffet, må gamle lysrørarmaturer fjernes. Fristen er satt til 2005. Dette gjelder alle byggeiere, både offentlige og private, sier rådgivende ingeniør Kaare M. Skallerud til Boligsamvirket. Han er opptatt av at de som skifter ut gammelt lys, velger gode løsninger. I tillegg til å gi et riktigere lys, kan også den nye teknologien få mye å si for energiforbruket. Beregninger viser at det kan oppnås opptil 30 prosent i besparelser på innelyset, sier han.