Hva kan Statped bidra med inn i 0 24-satsingen? Røros 30.08.17 Lasse Arntsen, regiondirektør
Hva er Statped en nasjonal etat under Utdanningsdirektoratet en statlig spesialpedagogisk tjenesteyter en støtte til kommuner og fylkeskommuner der PP-tjenesten er bindeleddet utgangspunkt i opplæringsloven og barnehageloven; likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for alle med særskilte behov spesialpedagogisk spisskompetanse innen seks fagområder: ervervet hjerneskade hørsel kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet sammensatte lærevansker språk/tale syn landsdekkende ansvar for tjenester til samiske brukere (SEAD)
Vårt samfunnsmandat Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov best mulig kan mestre eget liv og være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Tidlig innsats Tidlig innsats betyr å sette i gang tiltak for et barn/en elev med én gang det er behov for det Det er stor enighet om at tidlig innsats er langt mer virkningsfullt enn å prøve å kompensere for forskjeller senere i utdanningsløpet MEN: Andelen elever med spesialundervisning øker i takt med alder og skoletrinn: Andelen er nesten tre ganger så høy på 10. trinn (11 %) som på 1. trinn (4 %) 3 av 10 elever fullfører ikke videregående på normert tid
Spesialundervisning i Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag er andelen elever med spesialundervisning 7,9 %, og den varierer veldig fra kommune til kommune: 6-8 %: Skaun, Ørland, Frøya, Trondheim, Midtre Gauldal, Meldal, Melhus 8-10 %: Malvik, Røros, Orkdal, Oppdal, Rissa. Snillfjord, Hemne, Selbu, Åfjord, Bjugn, Tydal 10-12 %: Klæbu, Holtålen, Rennebu, Hitra, Roan 12-14 %: Agdenes, Osen Kilder: udir.no (GSI), SSB
Elever med utviklingshemming Opplæringstilbudet er av dårligere kvalitet enn for andre elever (2 av 3 undervises av assistent) Manglende læringsmål Utviklingshemmede er ikke tilstrekkelig inkludert i normalskolen eller klassen. Ca 70 % av spesialundervisningen gis utenfor klassen Elevenes faglige utbytte eller trivsel blir ikke målt på lik linje med andre elever; mange er unntatt nasjonale prøver og elevundersøkelser 7,5 % av barna med utviklingshemming gikk i spesialavdeling i barnehagen (2015). Andelen steg til 36,2 % i tidlig barneskolealder 80 prosent av grunnskolene er ikke tilstrekkelig tilgjengelige for bevegelseshemmede (universell utforming) Kilder: udir.no (GSI), SSB, NOU 2016:17 «På lik linje»
Motsetning mellom læreres/skolers interesser og elevenes behov? Overfor elever som sliter med læring og/eller atferd, har skolen og lærerne to muligheter. 1. Se kritisk på sin egen praksis for å forbedre undervisningen og læringsmiljøet slik at elevene oppnår ønsket progresjon og hensiktsmessig atferd. 2. Vende oppmerksomheten mot eleven og uttrykke at det feiler denne noe, og at denne eleven trenger en annen form for undervisning. Problemet er at det er klare intensiver knyttet til å ha fokus på eleven. 1. Utløse ressurser til spesialundervisning. 2. Det blir iverksatt noe til eleven (lærer/assistenttimer). Det ligger få intensiver for lærerne og skolen i å forbedre den generelle pedagogiske praksisen. Det gir kun ekstraarbeid, og det vil også være vanskelig å dokumentere at noe er gjort for eleven. (Nordahl, 2017)
Sammenheng i opplæringen Manglende utbytte av den ordinære opplæringa er hovedkriteriet for å få spesialundervisning. Manglende kvalitet på denne opplæringen kan dermed være avgjørende for om elever har spesialundervisning. (Haug, 2017) Festøy (2017): - Spesialundervisning og ordinær opplæring er i stor grad adskilte løp - Samarbeid mellom lærerne i de to undervisningsformene blir ikke prioritert - Elever med spesialundervisning har en fragmentert skolehverdag
Barneombudets fagrapport 2017 «Uten mål og mening» (2017) «Barnekonvensjonen og opplæringsloven understreker at alle elever har rett til et forsvarlig og individuelt tilpasset skoletilbud i en inkluderende skole. Årets prosjekt hos Barneombudet viser at mange av elevene som mottar spesialundervisning ikke får en forsvarlig opplæring. Manglende forventninger, dårlig kvalitet på opplæringen og lærere uten nødvendig kompetanse er et svik mot elevene. Det går ut over deres muligheter for videre utdanningsvalg, fremtidig arbeid og psykiske helse.»
Svake prestasjoner i grunnskolen er den viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. 55 prosent av elevene som startet i videregående opplæring i 2008, og som hadde mellom 30 og 34 grunnskolepoeng, gjennomførte videregående innen to år etter normert tid. Tilsvarende andel for elever med mellom 35 og 39 grunnskolepoeng var 75 prosent. Under 30 grunnskolepoeng etter 10. trinn gir minimal sjanse for å fullføre. Indirekte kan vi derfor si at det å løfte de svakeste elevene kan bedre denne gruppens forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring betydelig.
Økt utenforskap (26.08.17)
I hvilken grad brukes Statped? Førskolealder Antall barn i barantall brukerbrukere i prosent Agdenes 69 2 2,9 Bjugn 269 4 1,5 Frøya 279 2 0,7 Hemne 227 1 0,4 Hitra 197 1 0,5 Holtålen 74 0 0 Klæbu 395 2 0,5 Malvik 826 11 1,33 Meldal 188 3 1,6 Melhus 966 7 1,6 Midtre Gauldal 368 4 1,1 Oppdal 385 0 0 Orkdal 661 3 0,45 Osen 36 0 0 Rennebu 77 0 0 Rissa 326 4 1,2 Roan 36 2 5,5 Røros 207 2 1 Selbu 164 0 0 Skaun 584 6 1 Snillfjord 33 0 0 Trondheim 10705 66 0,62 Tydal 36 0 0 Ørland 278 4 1,4 Åfjord 155 4 2,6 SUM 17541 128 Bruker i prosent, Sør-Trøndelag 0,72 % Norge 282 649 1500 Brukere i posent, Norge 0,53 %
I hvilken grad brukes Statped? Grunnskole (1.-10.trinn) Antall elever i grunnsantall brukere Elever i prosent Agdenes 169 2 1,2 Bjugn 573 7 1,2 Frøya 505 6 1,2 Hemne 502 2 0,4 Hitra 506 7 1,4 Holtålen 213 0 0 Klæbu 938 9 1 Malvik 1928 6 0,3 Meldal 444 3 0,7 Melhus 2145 12 0,6 Midtre Gauld 675 8 1,2 Oppdal 817 4 0,5 Orkdal 1528 15 1 Osen 107 1 0,9 Rennebu 293 4 1,4 Rissa 822 5 0,6 Roan 94 2 2,1 Røros 561 5 4,5 Selbu 498 3 0,6 Skaun 1123 7 0,6 Snillfjord 94 1 1,1 Trondheim 21128 103 0,5 Tydal 81 0 0 Ørland 568 10 1,7 Åfjord 327 0 0 SUM 36639 222 Bruker i prosent, Sør-Trøndelag 0,61 % Landsgjenno 629 275 3290 Brukere i posent, Norge 0,53 %
Hvordan kan Statped bistå for å skape endring? Faglig spisskompetanse på områder der PPT, barnehage og skole ofte har mangelfull kompetanse Kompetanse på inkluderende læringsmiljø Kompetanse på tverrfaglig samarbeid («Arbeidslaget rundt barnet/eleven») Koordinert innsats med andre virksomheters (statlige og kommune/fylkeskommunale) tilbud Tilbud omfatter både fysisk tilstedeværelse og digitale læringsressurser/verktøy (http://www.statped.no/fagomrader-oglaringsressurser/ ) To innfallsvinkler for samarbeid: Individbaserte tjenester PPT søker om bistand med utgangspunkt i et enkeltbarns behov Systembaserte tjenester PPT søker om bistand til å heve egen kompetanse og/eller andre aktørers kompetanse
Takk for oppmerksomheten! www.statped.no lasse.arntsen@statped.no