Akutt forurensningsberedskap i Indre Oslofjord Statusrapport 2008
Statusrapporten er laget av Oslo brann- og redningsetat som er sekretariat for IUA region 3, Indre Oslofjord. Rapporten er forfattet av brannsjef Jon Myroldhaug, branninspektør Finn Gunnar Abildsnes, branninspektør Frode Ingwersen og underbrannmester Lars Brenden. Forsidebildet: Det havarerte lasteskipet Crete Cement i Grisebobukta på Fagerstrand på Nesodden (foto: Brannmannen).
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...5 HVA ER INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING (IUA)?...7 REGION 3 HISTORIKK OG ORGANISASJON...8 Historikk...7 Organiseringen av iua indre oslofjord...7 Årsmøtet...7 Beredskapsstyret...8 Aksjonsledelsen...9 Sekretariatet...9 Regnskap og revisjon...9 Tilsyn...10 Kostnadsfordeling...10 HVOR GALT KAN DET GÅ?...11 FORURENSNINGSLOVEN...12 Forurensningslovens krav om privat og offentlig beredskap...12 Hva er akutt forurensing?...12 Forurensningslovens bestemmelser om aksjonsplikt og bistand...13 Forholdet mellom forurensningsberedskapen og redningstjenesten...15 RISIKO OG SÅRBARHET...16 Naturmiljøet i regionen...16 Fjorden...16 Innsjøene...16 Elvene...17 Forurensning i grunnen...17 Litt om forurensende stoffer...17 Transport Av Farlig Gods I Regionen...19 Industriproduksjon...19 Potensialet For Utslipp Av Forurensende Stoffer Ved Transport...20 Rapporterte Hendelser...21 Hva Kan Konsekvensene Bli?...23 PLANVERK, OPPLÆRING OG MATERIELL...25 Planverk...25 3
OPPLÆRING OG ØVELSER...26 Opplæring...26 Øvelser...27 MATERIELL...30 Hovedlager IUA...30 Depoter...31 Mobile enheter...31 Lensetyper...31 Båter...32 BEREDSKAPSVURDERING...33 SAMMENLIGNING MED ANDRE REGIONER...34 TRAFIKKTETTHET...34 BEREDSKAP...34 ØKONOMI...35 HVA SKJER VED EN AKSJON?...36 Varsling...38 Generell Sjekkliste For Meldingsmottager...39 Førsteinnsatsen...40 Organisering Og Oppskalering Av Innsatsen...41 Ansvarsfordeling...42 Opptak...44 Strandsanering...45 Helse, Miljø Og Sikkerhet Ved Aksjonen...46 Kostnader...48 Erfaringer Og Suksessfaktorer...49 Særs Godt Og Tett Samarbeid Mellom Aktørene...50 VEDERLAG VED AKSJONER...52 Utgiftsinndekning...53 REFERANSER...54 VEDLEGG...54 Vedlegg 1 - Nødhavner I Indre Oslofjord...55 Vedlegg 2 Strandsettingsplasser I Indre Oslofjord...55 Vedlegg 3 Materiell...56 Vedlegg 4 Vedtekter For Iua Indre Oslofjord...63 4
FORORD Forurensningsberedskapen i Norge er organisert i 34 interkommunale utvalg mot akutt forurensning(iua). Beredskapen dekker akutt forurensning både på sjø og land. IUA Indre Oslofjord region har 10 medlemskommuner. Denne statusrapporten er tenkt som en bred informasjon om hva det innebærer at kommunene samarbeider om denne viktige beredskapen, hvilket nivå vi har på beredskapen og litt folkeopplysning om forurensningspotensialet i vår region. Den vil forhåpentligvis gi leseren en trygghet for at beredskapen i vårt tett befolkede område er godt organisert. Som suksessfaktorer i en slik beredskap må det trekkes frem godt formelt og operativt samarbeid mellom kommunene, å opprettholde fokus på sjeldne hendelser, tilstrekkelig materiell og øvelser og til slutt et godt planverk for håndtering av reelle hendelser. Hovedfokus i denne rapporten vil være akutt forurensning i vassdrag og på sjøen. Og da i hovedsak oljeprodukter. Gassvern i vår region vil i de aller fleste tilfeller organiseres under bestemmelsene om redningstjenesten og potensialet for store kjemikalieulykker er begrenset. Forliset av Crete Cement har vært beredskapens største utfordring så langt. Skipstrafikken i Indre Oslofjord er høy og dette var ingen helt uventet ulykke. At den bunkerstanken det gikk hull på under grunnstøting viste seg å være tom og at det lyktes å føre skipet inn mot strandsonen på et egnet sted, må bare kunne betraktes som en gave til Oslofjorden. Rapporten gir en oppsummering av hendelsen på Fagerstrand og knytter planverk og formaliteter til den reelle hendelsen. Førsteinnsatsen og samarbeidet fungerte godt under aksjonen og Kystverket var en sentral og dyktig aktør. Aksjonsområdet var lite, men likevel var det en ressurskrevende innsats. Hvis 30 kubikkmeter seig bunkersolje hadde gått rett på sjøen, hadde vi hatt langt større utfordringer og holdt på med strandsanering langt ut på våren. Vi er bedre forberedt til en slik hendelse etter at vi har justert vår beredskap i samsvar med erfaringene fra forliset av Crete Cement. Miljøkonsekvensen av forliset ble heldigvis svært begrenset. Jon Myroldhaug Brannsjef og aksjonsleder for IUA Indre Oslofjord region 5
HVA ER INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING (IUA)? Forurensningsloven pålegger kommunene en beredskap mot akutt forurensning, organisert utenfor den ordinære redningstjenesten. Dette er løst gjennom et nasjonalt nettverk av interkommunale beredskapsregioner. Totalt er det 34 regioner, hvorav Indre Oslofjord er region 3. Kystverket er overordnet statlig myndighet for denne beredskapen. IUA Indre Oslofjord er et samarbeid mellom følgende kommuner: Asker, Bærum, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Oslo, Ski, Vestby og Ås. IUA skal begrense virkningen av akutt forurensing der hvor den kan skade det ytre miljø. Med akutt forurensing menes at man tilfører miljøet noe som kan føre til skade eller ulempe. I tillegg skal forurensningen være innenfor de følgende tre kriterier: Ikke være tillatt i forhold til forurensingsloven. Den må inntreffe plutselig. Utslippet må være av en viss betydning. IUA Indre Oslofjord Et samarbeid om beredskap mot akutt forurensning mellom kommunene Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ski, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ås og Vestby. 6
REGION 3 HISTORIKK OG ORGANISASJON Historikk Beredskapen i Oslofjordregionen var tidligere organisert i Det interkommunale oljevernutvalget for Indre Oslofjord (IKOU). I 1993 tok Statens Forurensningstilsyn (SFT) initiativ til å etablere nye samarbeidsregioner og beredskapsplaner for forurensningsberedskapen. I 1995 fikk kommunene i regionen et pålegg om å utarbeide en beredskapsplan og en tilrådning om å fortsette samarbeidet mellom de 9 kommunene i IKOU. Vedtektene for dagens samarbeidsorgan ble behandlet og godkjent i de respektive kommunestyrene i 1996. Oslo kommune er vertskommune i den interkommunale beredskapsordningen. Oslo Havn KF hadde sekretariat og aksjonsledelse for IUA fram til september 2006. Etter dette overtok Oslo brann- og redningsetat. Enebakk kommune ble innlemmet i region 3 fra 2007. Organiseringen av IUA Indre Oslofjord Vedtektene for IUA ble vedtatt i 1996. Ved hovedrevisjon av planverket i 2001 ble enkelte begreper forandret for å tilpasse regionens planverk til SFT sin siste mal, som fungerer som en standard for regionene. Begrepene under følger siste mal. (Tilsvarende begreper i vedtektene står i parentes) Årsmøtet ( 5 Styret i vedtektene) Årsmøtet er det interkommunale samarbeidets øverste myndighet. Årsmøtet sikrer alle deltakende kommuner innsyn og medbestemmelse. Det skal avholdes et årsmøte hvert år innen utløpet av april. Alle kommunene skal være representert med én representant med fullmakter. I følge vedtektene skal møteleder velges. For å sikre kontinuitet har årsmøtet de siste årene vært ledet av Oslo kommunes representant, beredskapssjef Jon Birger Berntsen. Vedtektenes bestemmelse om møteleders dobbeltstemme ved stemmelikhet er ikke blitt benyttet i noen sak. Årsmøtet har følgende saker til behandling: Velge møteleder Behandle årsberetning Godkjenne regnskap Vedta budsjett for kommende år Velge representanter fra kommunene til Beredskapsstyret Andre saker som legges fram av Beredskapsstyret 7
Kommunenes representanter til årsmøtet er: Asker kommune, Ragnar Sand Fuglum, enhetsleder i kommunalteknisk avdeling Bærum kommune, Hans Anton Støen, miljøvernsjef Enebakk kommune, Thorleif Sjølie, teknisk sjef Frogn kommune, Ole B. Kaasa, konstituert brannsjef i Søndre Follo brannvesen IKS Nesodden kommune, Kato Jahr, stabssjef. Oppegård kommune, Dag Chr. Holte, brannsjef i Nordre Follo brannvesen IKS Oslo kommune, Jon Birger Berntsen, beredskapssjef Ski kommune, Dag Chr. Holte, brannsjef i Nordre Follo brannvesen IKS Vestby kommune, Nils Anders Søyland, juridisk rådgiver i Vestby kommune Ås kommune, Ole B. Kaasa, konstituert brannsjef i Søndre Follo brannvesen IKS Beredskapsstyret ( 3 Aksjonsledelse og 4 Aksjonsledelsens gjøremål og myndighet punkt 1 til 4) Beredskapsstyret er betegnelsen på utvalget som prioriterer tiltak og planlegger driften av beredskapsordningen innenfor de økonomiske rammene som er gitt av årsmøtet. En viktig oppgave er å holde materiellstandard, opplæringsnivå og planverk à jour i forhold til den risiko som finnes i beredskapsområdet. Sammensetningen av beredskapsstyret er gitt i vedtektene. Vedtektene inneholder ingen bestemmelse om lederfunksjonen, men tidligere og nåværende planverk knytter lederfunksjonen til vertskommunen og sekretariatsfunksjonen. Tilsvarende er leder av beredskapsstyret aksjonsleder ved reelle hendelser. På bakgrunn av dette er brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo brann- og redningsetat leder av beredskapsstyret og aksjonsleder. Leder av beredskapsstyret har anvisningsmyndighet. Beredskapsstyrets medlemmer er: Brannsjef i Oslo brann- og redningsetat, Jon Myroldhaug (leder) Brannsjef i Nordre Follo brannvesen IKS, Dag Chr. Holte Brannsjef i Asker og Bærum brannvesen IKS, Anne Hjort Havnekaptein Oslo Havn KF, Rune Haukland Politioverbetjent ved Havnepolitiet i Oslo, Roar Isaksen I tillegg møter rådgiver hos Fylkesmannens miljøvernavdeling, Jon A. Markussen fast i beredskapsstyret. 8
Aksjonsledelsen ( 4 Aksjonsledelsens gjøremål og myndighet punkt 5) Aksjonsledelsen aktiveres ved større tilfeller av akutt forurensning etter anmodning fra en eller flere av deltakerkommunene. Aksjonsledelsen settes på Hovedbrannstasjonen i Oslo, der det er forberedte lokaler som er operative til enhver tid. Medlemmene av Beredskapsstyret vil også bekle de forskjellige funksjonene i aksjonsledelsen. Organiseringen av aksjonsledelsen skiller seg noe fra det standardoppsettet som Kystverket og de fleste IUA er benytter. Organiseringen er tilpasset EIS (Enhetlig innsatsledelsessystem) som er i ferd med å bli en standard for organisering av større aksjoner der brannvesen er involvert. Operasjon og Logistikk (ressurs) er viktige og innarbeidede kontaktpunkter mellom IUA og Kystverket i større aksjoner, så forskjellen i organisering har ingen negative konsekvenser. Sekretariatet (ikke nevnt i vedtektene) Sekretariatet, som nå ligger hos Oslo brann- og redningsetat, sørger for den kontinuerlige driften av beredskapsordningen. Dette innebærer: Revidering av operativt planverk Planlegging av opplæring og øvelser Regnskapsføring og budsjettering Forberedelse av saker til beredskapsstyret og årsmøtet Regnskap og revisjon Regnskapet føres av Oslo brann- og redningsetat og revideres av Kommunerevisjonen i Oslo. Regnskapet godskrives med renter. edningsetat og revideres av Kommunerevisjonen i Oslo. 9
Tilsyn Statens Forurensningstilsyn (SFT) gjennomførte i juni 2006 tilsyn med IUA Indre Oslofjord. SFTs tilsyn i IUA-regionene gjennomføres for å kartlegge: I hvilken grad beredskapsplanverket holdes oppdatert I hvilken grad miljørisikoanalyser vedlikeholdes Opplæring og vedlikehold av kompetanse Det ble ikke avdekket avvik under tilsynet. SFT hadde anmerkninger knyttet til følgende tema: Oppdatering av beredskapsplanen Gjennomføring av øvelser Opplæring av lederfunksjonene i staben Anmerkningene ved tilsynet er rettet; Beredskapsplan er digitalisert og oppdatert, øvelser både på sjø og land er avholdt og flere personer har gjennomført aksjonslederkurs. Kostnadsfordeling Kostnadene for å opprettholde beredskapen mot akutt forurensning i IUA region 3 fordeles i dag med 1 krone per innbygger. Minimumsbidraget for en kommune er satt til 15.000 kroner. Innbetalingene fra kommunene dekker planverksutvikling, opplæring, øvelser, materiell, innkjøp, lagerleie og sekretariat. Inntektsbudsjettet for IUA region 3 var i 2008 på 838.000 kroner. Det har i en rekke år vært tilstrekkelig med bidraget på 1 krone per innbygger og minimumsbidraget. IUA region 3 har det laveste budsjettet per innbygger av de 34 regionene. Bestemmelsene om kostnadsfordelingen finnes i vedtektenes 6 punkt 4. 10
HVOR GALT KAN DET GÅ? 290 tonn olje har lekket ut fra Server Det kypriotiske lasteskipet «Server» gikk på grunn ved Hellesøy fyr ved Fedje i Hordaland fredag kveld. Skipet var uten last og på vei til Murmansk, og hadde 585 tonn tung bunkersolje og 72 tonn diesel om bord da det grunnstøtte. Aftenposten.no 13. januar 2007 Lasteskipet Server hadde 585 tonn tung bunkersolje og 72 tonn diesel om bord da det grunnstøtte utenfor Fedje 13. januar 2007 (foto: IUA region Bergen) Fredag 13. januar havarerte lasteskipet Server utenfor Fedje. Spontant lakk det ut 290 tonn olje. Det var dårlig vær da forliset skjedde. IUA satt umiddelbart sin aksjonsledelse. Mannskaper fra brannvesen og teknisk etat i kommunene Fedje, Austrheim, Radøy, Øygarden, Askøy, Fjell og Bergen ble mobilisert. Personell fra Hordaland sivilforsvarsdistrikt, Haakonsvern orlogstasjon, næringsliv samt private og frivillige organisasjoner ble også mobilisert. World Wildlife Fund for nature (WWF), var en av de frivillige organisasjonene som stilte med mye mannskap under saneringsinnsatsen. Ganske tidlig var det 150 mann med båter og utstyr på plass for å hjelpe til med begrensingen av utslippet. I den første fasen av aksjonen ble det lagt ut ca 3000 meter med lenser. Utstyr ble hentet inn fra IUA-depotene i Dreggen, Austrheim, Austevoll og Gulen. Mannskapene holdt på med grovsaneringen fram mot påsken. Status 20. mars 2007 var 106 mann i arbeid og 27 båter. Det ble arbeidet på 180 forskjellige steder. Man hadde da tatt opp 700m3 forurenset masse. På en dag greide man å ta opp ca. 15 m³. Frem til 20. mars var det utført 5497 dagsverk i aksjonen. 11
FORURENSNINGSLOVEN Forurensningslovens krav om privat og offentlig beredskap Forurensningsloven (1981) stiller krav om privat og offentlig beredskap i forbindelse med akutt forurensning. Loven tar utgangspunkt i at forurensningen skal håndteres av forurensers egen beredskap. Hvis denne beredskapen ikke strekker til i et reelt tilfelle, vil kommunen ha et ansvar for å håndtere en akutt forurensning av et begrenset omfang. Loven gir videre forurensningsmyndigheten (SFT) hjemmel til å kreve samarbeid mellom kommuner for å styrke beredskapen i regioner. Staten skal sørge for beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning. Den statlige beredskapen var tidligere ansvaret til SFT, men dette ble overført til Kystverket i 1996. I det videre er det lagt hovedvekt på den kommunale og interkommunale beredskapen. Hva er akutt forurensing? 38. (akutt forurensning) Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov. Fra 1. januar 1990 ble forurensningslovens kapittel 6( 38-47) gjort gjeldende for annen akutt forurensning enn olje. Dagens definisjon skiller ikke på hvor et utslipp har skjedd. Det kan både være på sjø, i vassdrag, i grunnen og til luft. Det forventes at kommunene håndterer et større utslipp fra for eksempel en tankbil, mens et langvarig utslipp fra en oljefyringstank ikke vil ligge innenfor den kommunale beredskapsplikten. 43. (kommunal og statlig beredskap) Kommuner skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen, og som ikke dekkes av privat beredskap etter 40-42. Staten skal sørge for beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av kommunal beredskap etter første ledd eller privat beredskap etter 40-42. Den kommunale beredskapen skal være basert på en risikovurdering av kommunens normale virksomhet. Det vil kreves spesielle beredskapstiltak hos bedrifter som håndterer potensielt forurensende stoffer. Denne egenberedskapen kan man ikke forvente å finne i forbindelse med transport av forurensende stoff. Kommunene må forvente å måtte håndtere nærmest enhver forurensningssituasjon i forbindelse med sjø- og landtransport. 12
44. (kommunale og interkommunale beredskapsplaner) Forurensningsmyndigheten kan kreve å få framlagt kommunal beredskapsplan til godkjenning og kan ved forskrift eller enkeltvedtak sette nærmere krav til den kommunale beredskapen. Forurensningsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak pålegge kommuner å samarbeide om beredskap mot akutt forurensning og kan herunder treffe vedtak om interkommunale beredskapsplaner og om utgiftsfordelingen mellom kommunene. Oppstår det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal den ansvarlige iverksette tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper. Dersom den ansvarlige ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, skal vedkommende kommune søke å bekjempe ulykken. Bildet viser lasteskipet Crete Cement som ble strandsatt på Fagerstrand 19. november. Forurensningslovens bestemmelser om aksjonsplikt og bistand 46. (aksjoner mot akutt forurensning) Oppstår det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal den ansvarlige i samsvar med 7 iverksette tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper. Dersom den ansvarlige ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, skal vedkommende kommune søke å bekjempe ulykken. Kommunen skal varsle statlig forurensningsmyndighet som yter nødvendig bistand. Ved større tilfeller av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning kan statlig myndighet helt eller delvis overta ledelsen av arbeidet med å bekjempe ulykken. Inntrer det omfattende akutt forurensning eller fare for slik forurensning, skal forurensningsmyndigheten sammenkalle aksjonsutvalget etter 45. 13
I praksis vil lokalt brannvesen bli varslet om de fleste former for akutt forurensning. Hvis forurenser har behov for bistand, skal bistand tilbys og vederlag etter 47 kreves. Varsling av statlig forurensningsmyndighet skjer fra brann- og redningsetatens 110-sentral. Statlig myndighet (Kystverket) har tatt over ledelsen av flere større aksjoner på kysten. Lokalt IUA inngår som en del av det totale aksjonsapparatet ved en stor aksjon. 47. (bistandsplikt) Ved kommunale aksjoner etter dette kapittel plikter den som har beredskapsplikt etter 40 etter pålegg fra kommunen å stille til rådighet utstyr og personell som inngår i den private beredskap etter 40-42. Etter anmodning skal andre kommuner såvidt mulig yte bistand. Ved aksjoner som ledes av staten, plikter den som har beredskapsplikt etter 40 og kommuner etter pålegg fra forurensningsmyndigheten å stille til rådighet utstyr og personell som inngår i beredskapen etter 40-44. Er det fare for meget betydelig forurensningsskade, kan enhver gis pålegg om å stille til rådighet materiell eller personell for å bekjempe ulykken. Bestemmelsen i annet ledd gjelder også ved aksjoner utenfor rikets grenser. I slike tilfeller kan forurensningsmyndigheten også fastsette at utstyr og personell skal stilles til rådighet for andre lands myndigheter i den utstrekning det ellers følger av annet ledd. Alle offentlige myndigheter skal i den utstrekning det er forenlig med deres øvrige oppgaver yte bistand ved omfattende tilfeller av akutt forurensning. Den som har ytt bistand etter denne paragraf har krav på vederlag i samsvar med bestemmelsene i 75 annet ledd. IUA representerer en formalisering av forurensningslovens bestemmelse om plikt til å yte bistand over kommunegrensene. Et ønske fra en kommune om bistand fra IUA vil føre til mobilisering av beredskapsressursene i hele regionen. Det er opp til aksjonsledelsen i IUA å bestemme hvilke ressurser som skal settes inn i en aksjon. IUA som organ har ikke påleggsmyndighet. Det vil si at eventuelle pålegg overfor forurenser må gis av skadestedskommunen. Hvis aksjonen er statlig, håndteres eventuelle pålegg av Kystverket. 14
Aksjonsledelse Skadevolder aksjonerer Kommunen aksjonerer IUA aksjonerer Kystverket aksjonerer Beskrivelse Skadevolder aksjonerer med sin beredskapsorganisasjon. Kommunen kontrollerer at det blir iverksatt tilstrekkelige tiltak. Kommunen aksjonerer etter anmodning om bistand eller fordi den mener det er nødvendig. Hvis tilfellet av akutt forurensning er større enn det den enkelte kommune kan håndtere, vil IUA aksjonere på vegne av kommunen eller flere kommuner. Kystverket aksjonerer ved større tilfeller av akutt forurensning som ikke dekkes av den private, kommunale eller interkommunale beredskapen. Lokalt IUA inngår som en del av aksjonsapparatet. Forholdet mellom forurensningsberedskapen og redningstjenesten Forholdet mellom forurensningsberedskapen og redningstjenesten Ansvaret for koordineringen av innsatsen i hendelser der liv og helse er truet, tilligger politiet. Redningstjeneste og håndtering av akutt forurensning kan oppstå samtidig, og det vil i tilfelle være to beredskapsorganisasjoner som jobber parallelt. Dette har vært tilfelle ved flere av de større skipsforlisene som har ført til akutt forurensning. Eksempler er forliset av Rocknes, Server og sist Crete Cement. Redningsoperasjonen er vanligvis over etter kort tid, men ved forliset av Rocknes overlappet de to beredskapsorganisasjonene hverandre i nærmere ett døgn. Forliset skjedde klokka 16.35. Klokka 21.00 samme kveld ga Hovedredningssentralen beskjed om at oljevernaksjonen kunne startes, men redningsaksjonen ble ikke formelt avsluttet før klokka 16.00 neste dag. Ved knapphet på ressurser i startfasen av en innsats skal redningstjenesten prioriteres. Et gassutslipp vil i utgangspunktet defineres som akutt forurensing, men det vil være politiet som i de aller fleste tilfeller leder innsatsen i forbindelse med utslippet. Dette fordi et utslipp av farlig gass i regionens tett befolkede område, vil komme inn under bestemmelsene om redningstjenesten. Det er i tillegg liten mulighet til å begrense forurensningseffekten av et gassutslipp. 15
RISIKO OG SÅRBARHET Naturmiljøet i regionen Det er et maritimt miljø over store deler av distriktet som IUA region 3 dekker. I tillegg til fjorden, finnes et stort antall innsjøer og elver hvor det er et potensiale for akutt forurensning. Selv om Oslo-området er tett befolket, finnes det biotoper for en rekke av de artene som er vanlige i norsk fauna. Fjorden Fjorden er tilholdssted for en rekke fuglearter, bunndyr og fisk. En rekke av øyene i fjorden er både populære badeplasser og har sårbare biotoper for fugl og dyreliv. Disse sårbare områdene er betegnet som MOB A og MOB B. Mange av øyene i fjorden har stor skipstrafikk i umiddelbar nærhet av strandsonen. Hvis et utslipp skjer i øyenes umiddelbare nærhet, må det gjøres en rask innsats for å prøve å skjerme sårbare strandområder. Canadagås er en av fugleartene som finnes i stort antall ved Oslofjorden. Større oljesøl vil føre til at mange fuglarter vil tilsøles og dø. Innsjøene Øyeren er den største innsjøen i regionens yttergrense. Riksvei 120 og riksvei 22 går på hver sin side av Øyeren. Innsjøen strekker seg helt opp til Skedsmo og Lillestrøm hvor E6 passerer over elvene Nitelva og Leira. En ulykke med utslipp av forurensende stoffer i Øyern, kan føre til en aksjon i samarbeid med IUA region 2. Flere av de øvrig store innsjøene ligger i randsonen til marka, og representerer ikke noe stort problem i forhold til akutt forurensning. 16
Elvene Elvene i distriktet er sårbare. Flere har gode fiskebestander og representerer et viktig naturmiljø. Et eksempel er Lysakerelva som ligger på grensen mellom Oslo og Bærum. Det er tett bebyggelse inntil elva hele veien fra Bogstadvannet og ned til fjorden. Fire hovedveier passerer elva. På disse veiene transporteres daglig store mengder farlig gods. De fleste elvene i regionen er i likhet med Lysakerelva, eksponert for risiko i forhold til forurensing. Forurensning i grunnen Den største årsaken til forurensninger av grunnen er langvarige lekkasjer fra eldre oljetanker. Dette vil kreve utskifting av forurenset masse. Slike lekkasjer kan også forårsake forurensing av grunnvannet. Dette er en type forurensing som vil falle utenfor ansvaret for akutt forurensningsberedskap. Et utslipp av farlig gods fra en tankbil som velter, kan bety at noe av stoffet kan trenge ned i grunnen. Dette vil avhenge av stoffets egenskaper, temperatur, årstid og grunnforhold. Avhengig av stoffets farlighetsgrad, kan det skade dyr og planter både akutt og over tid. Utskiftning av masse kan bli nødvendig hvis større mengder farlige stoffer trenger ned i grunnen. Kommunen må påse at forurenser fullfører dette arbeidet. Litt om forurensende stoffer De forurensende stoffene kan grovt deles inn i tre grupper. Det som flyter på overflaten (flyterne) er den vanligste gruppen. Deretter kommer de vannløselige stoffene og til slutt de som synker til bunns (synkerne). Når det er en stor aksjon mot akutt forurensing, er det som oftest flyterne som skaper størst utfordringer. I denne gruppen finner vi først og fremst oljeproduktene. Oljeprodukter og bunkers Oljen kan deles inn i raffinerte og tyngre produkter. Tungolje blir fort til grøtaktig masse på sjøen, spesielt når det er kaldt. Ved slike utslipp blir det ofte langvarige aksjoner med strandsanering. Raffinerte produkter er blant annet bensin og diesel. Av disse produktene skal det små mengder til for å dekke store områder. I motsetning til tungoljen er disse mye lettere nedbrytbare ved at de blant annet fordamper lett. Bunkersolje: Skipets drivstoff. Tung bunkersolje brukes når skipet er på åpent hav. Lettere drivstoff, som diesel, er bedre raffinert og brukes spesielt til manøvrering inn og ut av havn. 17
MOB-kart er utarbeidet for hele norskekysten. MOB-indeks for de aktuelle strandsegment finnes i beredskapsplanen for området. MOB-indeksen har en skala fra A til E hvor A angir det området som har høyest verneverdi og som dermed skal gis høyest prioritet.
Transport av farlig gods i regionen På skip inn og ut av Oslo havn registreres det årlig 2 millioner tonn hydrokarboner (oljeprodukter). Dette foregår stort sett med tankskip over Sjursøya oljehavn. På havna anløper det årlig ca 250 tankskip. Disse har en gjennomsnittsstørrelse på 10.000 m 2. Totalt sett registreres det årlig ca 5.200 skip inn og ut Oslofjorden. Disse skipene har drivstoff i tanker som er plassert ut mot skroget og ofte under vannlinjen, noe som øker sårbarheten ved eventuelt en grunnstøting og kollisjoner med andre skip. CargoNet registrerte 16.000 lasteenheter(ca 20 m 3 ) hydrokarboner på jernbane gjennom regionen, i følge en rapport fra DSB datert 2004. Størstedelen av denne transporten er drivstofftransporten til Gardermoen flyplass. Daglig fylles det ca 170 tankbiler på Sjursøya tankanlegg. Disse tankbilene transporterer oljeprodukter på veinettet gjennom Oslo og ut i regionen. I følge en rapport fra DSB passerer det i tillegg ca 90 tankbiler daglig med andre typer av farlig gods, herunder både etsende og giftige stoffer. Det transporteres daglig store mengder farlig-gods i Oslo-regionen. Ved utslipp av kjemikalier vil det i de fleste tilfeller være redningstjeneste på grunn av faren for liv og helse. IUA vil på land ta seg av hendelser hvor for eksempel utslipp ikke utgjør noen direkte helsefare (foto: Mikael Rundblad). Industriproduksjon Ni bedrifter i Oslo, én bedrift i Enebakk og én på Nesodden er underlagt storulykkeforskriften. Fem av disse er tankanlegg for brennbare væsker, hvorav fire er lokalisert på Sjursøya. Tankanleggene inneholder kun lette flyktige væsker ingen tyngre oljeprodukter. Tankanleggene, som ligger ved sjøen, har faste lensesystemer som gjør at man raskt kan ringe inn utslipp. Tankanleggene utgjør en risiko for utslipp, men dette vil raskt kunne begrenses og vurderes derfor som en mindre risiko. 19
Potensialet for utslipp av forurensende stoffer ved transport Potensialet for ulykker og utslipp i sjø er: Grunnstøting med skrogskade og utslipp av drivstoff. Drivstofftankene på de største skipene kan inneholde opp til 150 tonn bunkersolje. Grunnstøting og havari av tankskip med påfølgende store utslipp (beregnet til hvert 2.500 år i følge DNVs rapport). Brudd på laste-/losseforbindelsen til tankskip under laste-/losseoperasjoner. Overlasting av bunkers (drivstoff) ved bunkersfylling av skip som ligger til kai. Potensialet for utslipp på land er: Ulykke med tankbil(er) på veien som fører til lekkasje av oljeprodukter eller farlig gods med utslipp til jordsmonn eller vann. En tankbil kan frakte inntil 30 tonn. Ulykke med jernbanevogn(er) som fører til lekkasje av oljeprodukter eller farlig gods til jordsmonn eller vann. En jernbanevogn rommer ca 16 tonn. Denne rapporten tar videre for seg litt om sannsynligheten for at et uhell kan oppstå. En studie av aktuelle rapporter og statistikker avdekker blant annet aktivitetsnivået i forbindelse med de forskjellige sårbarhetsområdene rapporten ser på. De første tallene referer seg til landsgjennomsnitt, før disse så skaleres ned til forholdene som er relevante for IUA region 3, Indre Oslofjord. Gjennomsnittlig er det 60 grunnstøtinger langs kysten pr år. Av disse blir det 20 totalhavarier og fem forlis. Kystverket skriver i en rapport, datert i 2004, at det er ca 215.000 skipsanløp langs kysten. Av dette er ca 6.400 anløp av kjemikalieskip. I følge Oslo Havn KF er det årlig ca 5.200 skipsanløp i Oslo havn. Av disse er ca 40 kjemikalieskip. Statistisk sett kan det blant annet utledes at det er en grunnstøting i Oslofjorden hvert 0,7 år, ett totalhavari hvert annet år og et forlis pr 8,3 år. Det Norske Veritas (DNV) presenterer en prognose for Oslofjorden i Teknisk rapport nr. 2004-0778 Skipstrafikk langs norskekysten analyse av miljørisiko. Her skriver de følgende: For 2015 er det beregnet at ulykker som fører til utslipp av olje i kystsegment 1 Oslofjorden kan skje en gang hvert 27. år. Små bunkersutslipp (typisk 100 tonn) utgjør 50 prosent av dette. 20
Rapporterte hendelser Hendelser rapportert inn til Sjøfartsdirektoratet i perioden 2001 2008 viser at det har vært ti grunnstøtinger, fire kontaktskader med kai eller broer, to kollisjoner og to branner på skip i Indre Oslofjord i dette tidsrommet. Dette førte blant annet til ett totalhavari. Fra passasjerferger er det meldt om tre grunnstøtinger og to branner. For tørrlastskip er det meldt fire grunnstøtinger og en kollisjon. For 2008 er det meldt inn to grunnstøtinger med mindre alvorlig utfall samt forliset med Crete Cement 19. november. Crete Cement, som var på vei fra Brevik til Slemmestad med 4.500 tonn sement, grunnstøtte ved øya Aspon og forliste ved Fagerstrand på Nesodden. Kartutsnitt viser partiet mellom Frogn og Nesodden hvor det er veldig smalt og hvor det fort kan oppstå en uønsket hendelse med skip. Crete Cement kjørte på et skjær ved øya Aspon før den ble strandsatt ved Grisebobukta på Fagerstrand. 21
Hva kan konsekvensene bli? En liten prosent av skipsulykkene fører til akutt forurensing. Dette skyldes at skipene etter hvert er blitt sikre, det er bedre internasjonal overvåking av skipsfarten og kompetansekravet til skipsbesetningene er skjerpet de siste årene. På tross av dette skjer det likevel ulykker fra tid til annen. Eksempler fra senere år er blant annet Server som havarerte utenfor Fedje i januar 2007 og Rocknes-forliset i Vatnestraumen utenfor Bergen tre år tidligere. Store ressurser måtte settes inn i begge tilfeller for å renske opp etter oljesøl langs en sårbar kystlinje. Opprenskingen krever mye mannskap og mye utstyr som fort genererer store kostnader. Dermed vil slike ulykker innebære en betydelig økonomisk konsekvens. For Server var det over 6.000 dagsverk totalt. Et slikt omfang representerer over 7 millioner kroner for utstyr og arbeidsinnsats. Opprenskning etter oljesøl krever mye mannskap og utstyr.etter Server-forliset ble det utført over 6.000 dagsverk (foto: IUA region Bergen). Miljøet må betale en høy pris ved store lekkasjer av olje eller kjemikalier ut i naturen. Konsekvensen kan bli store skader på fugl og dyreliv samt ødelagte biotoper for fisk og bunndyr som lever av organismer på havbunnen. Skader på strandvegetasjon kan også føre til at livsforholdene for dyr og bunndyr som lever i strandsonen kan bli betydelig svekket. Resultatet kan bli at det tar lang tid før plante- og dyreliv har restituert seg. Oslofjorden er et av landets fremste fritids- og rekreasjonsområder. Over en million mennesker bor i områdene rundt indre Oslofjord og benytter fjorden til fiske, båtliv, bading, rekreasjon og naturopplevelser. Oljeforurensning i sjø og oljesøl på strender og skjærgård vil sterkt forringe rekreasjonsverdien og kan ødelegge mulighetene for opplevelser og rekreasjon knyttet til fjordområdet i lang tid. 22
Oversikt over rapporterte skipsulykker i indre Oslofjord 2001-2008 Geografisk År område 2001 Indre Oslo-fjord 2002 Indre Oslofjord 2003 Indre Oslofjord 2004 Indre Oslofjord 2005 Indre Oslofjord 2006 Indre Oslofjord 2007 Indre Oslofjord 2008 Indre Oslofjord Indre Oslofjord Total antall hendelser Ulykketype Skadeomfang Antall hendelser Fartøygruppe Grunnstøting Fartøy sunket/total havari 1 Tørrlasteskip Kollisjon Fartøy mindre alvorlig skadet 1 Tørrlasteskip Fartøy sunket/total havari 1 Fritidsfartøy Kontaktskade, kaier, broer etc Fartøy alvorlig skadet 1 Fritidsfartøy Fartøy mindre alvorlig skadet 1 Spesialskip Grunnstøting Fartøy mindre Passasjerskip / 1 alvorlig skadet ferger Kontaktskade, Fartøy mindre Passasjerskip / 1 kaier, broer etc alvorlig skadet ferger Fartøy mindre Passasjerskip / Brann/eksplosjon 1 alvorlig skadet ferger Grunnstøting Fartøy alvorlig skadet 1 Fisk / fangstfartøy Fartøy mindre Grunnstøting alvorlig skadet Fartøy mindre Brann/eksplosjon alvorlig skadet Grunnstøting Fartøy alvorlig skadet 1 Grunnstøting Kontaktskade, kaier, broer etc Fartøy mindre alvorlig skadet Fartøy mindre alvorlig skadet 1 Fritidsfartøy 1 Ingen skade på fartøy 1 Fartøy mindre alvorlig skadet Fartøy mindre alvorlig skadet Passasjerskip / ferger Passasjerskip / ferger 1 Tørrlasteskip 1 Tørrlasteskip Passasjerskip / ferger 1 Tørrlasteskip 2 Diverse Grunnstøting Fartøy, alvorlig skadet 1 Tørrlasteskip 19 23
Tabellen nedenfor er hentet fra DNVs rapport 2004-0778 og skisserer viktige momenter i forhold til miljørisiko av oljeutslipp: Miljøkonsekvenser av olje Konsekvensene for miljø er mangeartet, men de viktigste effektene kan oppsummeres som følger: Drivende oljeflak kan ramme sjøfugl som lever i tilknytning til sjøoverflaten, enten ved at de beiter/dykker eller hviler. Olje som strander kan ramme sjøfugl og andre fuglearter som bruker fjæreog strandsonen, for eksempel ved matsøk og som rasteplasser. Olje som driver på overflaten og strander kan ramme pattedyr som lever i tilknytning til sjøen (for eksempel oter og mink). Olje som strander kan tilsøle/tildekke og forårsake giftvirkninger for planteog dyreorganismer i fjære- og strandsonen, eventuelt trenge ned i grunnen og medføre utlekking og eksponering over tid. Olje som strander kan tilsøle/tildekke og forårsake giftvirkninger for plante- og dyreorganismer i fjæreog strandsonen. Oljesøl vil også sterkt forringe mulighetene for fritidsaktiviteter og rekreasjon ved fjorden (foto: Brannmannen). 24
Planverk Et fungerende planverk er sentralt i en god forurensningsberedskap. Det opprinnelige planverket til regionen ble utarbeidet av konsulentselskapet Follow Me. I 2007 ble en revidert utgave av dette planverket digitalisert og er i dag tilgjengelig på Oslo brann- og redningsetat sitt internettbaserte informasjonssystem. Dette er et lukket system, men alle medlemmer av Årsmøtet og Beredskapsstyret/Aksjonsledelsen har tilgang til planverket. Andre kan raskt gis tilgang ved behov. Store deler av planverket er i tillegg offentlig tilgjengelig på www.beredskapsportalen.no. Planverket er delt i en administrativ del og en operativ del. Administrativ del Kapittel 1 Vedtektene Kapittel 2 Lovgrunnlag Definisjoner Kapittel 3 Organisering av det interkommunale samarbeidet Opplæring og øvelser Ansvar og oppgaver Operativ del Kapittel 1 Beredskapsorganisasjonen Kapittel 2 Varsling og mobilisering Revisjon Kapittel 3 Sjekklister for aksjoners gjennomføring og avslutning Kapittel 4 Økonomiske bestemmelser Kapittel 5 Forurensningstrusselen I tillegg inneholder det operative planverket en internettbasert modell for planlegging og dokumentasjon som kan benyttes under aksjoner. Denne vil bli justert i samsvar med erfaringene fra aksjonen med Crete Cement på Fagerstrand. 25
Opplæring og øvelser Opplæring Det har i de siste årene vært stort fokus på opplæring av mannskaper og ledere til ulike funksjoner. Laglederkurs Det er avholdt fire kurs for beredskapspersonell som skal ha funksjon som lagleder ved strandsaneringsaksjoner. Oslo brann- og redningsetat har vært ansvarlig kursarrangør for kursene som har gått over fire dager med både teoretisk og praktisk opplæring. Mannskaper som har gjennomført kurset i region 3 er: 2 personer fra Nesodden brannvesen 3 personer fra Søndre Follo brannvesen 5 personer fra Asker og Bærum brannvesen 11 personer fra Nordre Follo brannvesen 22 personer fra Oslo brann- og redningsetat Aksjonsledelse Beredskapsavdelingen til Kystverket i Horten avholder 3-dagers Kurs i aksjonsledelse. Kurset er beregnet på personell som skal lede aksjoner mot akutt forurensning på stabsnivå. Deltakere som har gjennomført kurset i region 3 siden 2006 er: 3 personer fra Oslo brann- og redningsetat Opplæring av frivillige Ved store aksjoner vil det erfaringsmessig møte opp frivillige personer som vil bidra i saneringsarbeidet. Disse kommer som enkeltpersoner og; Får en kort opplæring på stedet Lærer å bruke verneutstyr Skriver kontrakt hvor de midlertidig ansettes av berørt kommune Tildeles en leder, og fungerer i saneringslag 26
Riktig opplæring på de ulike nivåer er viktig. Tidligere hendelser viser et stort behov for personell til strandsanering en oppgave som kan vare i måneder. Bildet er fra opprydningen etter oljesølet fra MS Server. Opprydningen varte i seks måneder (foto: Kystverket). Øvelser Alt personell må få en nødvendig opplæring og kompetanse slik at beredskapsorganisasjonen til enhver tid kan løse sine oppgaver og følge med i den teknologiske utviklingen. Det er svært få reelle hendelser. Derfor er årlige øvelser et viktig bidrag til å opprettholde en god beredskap. Personell som er tilknyttet IUAs og kommunenes beredskapsorganisasjon skal gis nødvendig opplæring slik at de kan fylle sin funksjon i beredskapen. Denne kompetansen skal vedlikeholdes og oppdateres, for eksempel ved oppfriskningskurs eller øvelser. Nøkkelpersonell på ulike nivåer i organisasjonen skal gis den nødvendige formelle og praktiske kompetanse ved kurs / opplæring spesielt innrettet for dette formålet. Beredskapsstyret er ansvarlig for at det utarbeides opplæringsplaner og at slik opplæring tilbys personellet. I samarbeidsavtalen mellom IUA region 3 og Bukser & Berging AS skal det avholdes to øvelser per år i regi av IUA. IUA skal i denne sammenheng benytte seg av BBs tilgjengelige slepefartøy og personell til bistand under øvelser. I følge handlingsplan for 2008 skulle det gjennomføres følgende øvelser: 1 stabsøvelse for aksjonsledelsen 1 materielløvelse sjø 1 materielløvelse land 27
Øvelse for aksjonsledelsen Det var planlagt en øvelse for aksjonsledelsen i 2008, men på grunn av IUA-aksjonen med Crete Cement har denne utgått. Øvelsens formål er å trene aksjonsledelsen i operative tiltak og fremskaffe tilstrekkelige ressurser samt å dokumentere ressursforbruket. Materielløvelse sjø Hovedoppgaver for aksjonsledelsen vil være: Forberede, planlegge og iverksette mobilisering av materiell- og personellressursene Tilrettelegge for drift og vedlikehold av materiellressursene, samt for etterforsyning av forbruksartikler i aksjonsfasen Tilrettelegge for et støtteapparat rundt personellressursene i innsatsområdet (transport, forpleining osv). Tilrettelegge for og forberede avslutning av aksjonen, inkludert tilbakeføring av materiell- og personellressursene. Loggføring, rapportering og underlag for innkreving av vederlag. Det ble avholdt en materielløvelse på sjø i 2008. Øvelsen ble avholdt rett utenfor og på Rambergodden i Oslofjorden. Øvelsens formål var for å trene brannmannskapene, industrivernet på Sjursøya og mannskapene på båten Bjønn til Bukser og Berging AS i materiellhåndtering. Øvelsen ble avholdt i sammenheng med gjennomføring av laglederkurs i strandsanering. Hovedmomentene for materielløvelse sjø var: Innkalling og riktig disponering av mannskaper, båter og utstyr. Frakting av tungt utstyr, lenser og materiell ut til skadested. Organisering av arbeidet på skadestedet. Funksjonstesting av kritisk materiell. Utprøving av samarbeidsrutiner i hele beredskapsapparatet. 28
Materielløvelsen på sjø for 2008 ble avholdt ved Rambergodden. Materielløvelse land Det har blitt avholdt en materielløvelse land i 2008. Dette var et samarbeid mellom IUA region 2 og region 3. Denne øvelsen ble avholdt ved en Esso bensinstasjon på Skårer i Lørenskog. Her gikk øvelsen ut på demme inn, avgrense og lokalisere bensinutslipp fra en tankbil. Brannmannskaper fra Oslo og Nedre Romerrike, samt personell fra politiet, vannverket i Lørenskog kommune og butikkjeden Kiwi fikk trent på scenarioet. Hovedmomentene for materielløvelse land var: Samarbeid på tvers av regionene. Utprøve varslingsrutiner mellom etatene og internt i etaten, samt utførelsen av de operative oppgavene. Testing av aksjonsledelsens stabsfunksjon og handlingsplaner. Trening av ledere og mannskap. Funksjonstesting av kritisk materiell. Avdekke feil og mangler med beredskapsapparatet. Synliggjøre en effektiv slagkraft overfor publikum og media. 29
Materiell IUA skal sørge for en materiellberedskap som til enhver tid kan relateres til den forurensningstrussel som etter IUAs og Kystverkets vurdering foreligger. Forurensningslovens 43 setter krav til at kommuner skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen, og som ikke dekkes av privat beredskap etter 40-42. I vedtektene til IUA ligger ingen konkrete forpliktelser til kommunene med hensyn til omfang av materiell og standard på materiellet. Ettersom det er korte geografiske avstander i regionen, er det ikke behov for store materiellressurser i hver kommune, men det forventes at kommune må kunne håndtere mindre tilfeller av akutt forurensning på land, sjø og i vassdrag. Flere av de store kasernerte brannvesen i regionen har god gassvernberedskap. Det er derfor ikke vurdert som nødvendig at ordinær gassvernberedskap er en vesentlig del av IUA-materiellet. Oversikt over materiell som IUA-region 3 eier og materiell som kan disponeres gjennom kommunene: 1 hovedlager 2 depoter 7 mobile enheter 16 båter - 1 slepebåt - 2 katamaraner - 4 brannbåter - 9 lettbåter Hovedlager (IUA)* * (eiere av de forskjellige utstyrsmateriell) Hovedlageret for IUA Indre Oslofjord befinner seg på Sjursøya i Oslo. Her disponerer IUA to haller som består av flere typer lenser, utstyr for opptak av olje og strandsaneringsutstyr til fire lag. Hvert lag består av fem personer hvorav èn leder. Absorbenter og tre mobile hengere, samt en del utstyr fra industrivernet på Sjursøya, kan også benyttes i en IUA-aksjon. 30
Depoter På Fornebu finnes lenser som er tilpasset sundene i Asker og Bærum. Lensene ligger i container og må trekkes ut med båt. De kan også fraktes andre steder med lastebil. (ABBV)* I Drøbak og Gropa i Oppegård ligger lenser, oppsugere og barkspredere lagret til bruk ved IUA-aksjon. (IUA)* Mobile enheter Det befinner seg tre mobile hengere på Sjursøya som kan hentes eller fraktes ut til skadested: En beredskapshenger inneholder forskjellige håndverktøy og absorbenter. Strandsaneringshenger har forskjellig strandsaneringsmateriell. En henger inneholder oljeopptager (skimmer) med tilhørende hydrauliske aggregat og pumpe. Dette er utstyr til å ta opp lette oljeprodukter i smult farvann. (IUA)* Det er stasjonert farlig gods-henger på Asker brannstasjon og farlig godscontainer på Bryn brannstasjon. Disse inneholder blant annet gassverndrakter, forskjellige typer tetteutstyr og verktøy. (ABBV og OBRE)* OBRE har to røyk- og kjemikaliedykkerbiler som har gassverndrakter, varmesøkende kamera, måleinstrumenter for måling av forskjellige gasser og måling av radioaktive stoffer (IUA)*. (OBRE)* Nordre Follo brann- og feiervesen har en farlig gods-henger med pumper, verktøy, absorberingsutstyr og forskjellige oppsamlingskar. (NFBV)* Lensetyper IUA disponerer fire forskjellige typer lenser: Ull-lense til mindre oljesøl Absorberende EcoSorb-lense Expandi-lense NOFI-lense På IUA sitt hovedlager på Sjursøya befinner det seg to Boombager som hver inneholder 300 meter NOFI 250 lenser. Disse lensene kan trekkes hurtig fram til skadestedet slik at begrensingsarbeidet kommer raskt i gang. 31
Båter Indre Oslofjord region 3 har mange båter som kan benyttes. Dette er båter som er tilpasset og egnet til IUA-oppdrag. Ved IUA sitt hovedlager på Sjursøya finnes en Rescue Polar-båt og en Hansvik lettbåt. (IUA)* Oslo brann- og redningsetat har brannbåten Redningen som ligger ved Sjursøya og en gummibåt på henger på Briskeby brannstasjon. (OBRE)* Asker og Bærum brannvesen har brannbåt Alusafe som ligger ved Veritas i sommerperioden og Sollerudstranda i vinterperioden. I tillegg har de to båter på henger; en Rib Animar som er stasjonert på Asker brannstasjon og en lettbåt som er stasjonert på Bekkestua brannstasjon. (ABBV)* Oslo Havn KF har to katamaraner som ligger i Oslo havnebasseng. De har også Glimt og Mjølner, som er respektive servicebåt og slepebåt. (OSLO HAVN KF)* Søndre Follo brannvesen har en brannbåt som ligger i Drøbak. (SFBV)* Nesodden brannvesen har en brannbåt som ligger ved Oksval båthavn. (NB)* Nordre Follo brann- og feiervesen har to lettbåter på bilhengere. Industrivernet på Sjursøya har to lettbåter som ligger på Sjursøya. Bukser og Bergning AS har inngått en avtale med IUA om å bistå med slepebåten Bjønn ved hendelser av den art vi trenger bistand til. Båten ligger i Oslo ha vnebasseng. Bjønn har også tank til oppsamling av forurensede stoffer (B&B)* Ved behov for mer og tyngre materiell, kontaktes Kystverket i Horten. Kystverket disponerer tyngre lensemateriell. Detaljerte informasjoner om materiell finnes på vedlegg nr.3 32
BEREDSKAPSVURDERING Etter beredskapsstyrets vurdering er regionen tilstrekkelig utstyrt beredskapsmessig i forhold til aktuelle scenarier for akutt forurensing. Denne vurdering bygger på en sammenligning av risikoen i forhold til de samlede beredskapsressursene rundt Oslofjorden. I Oslo-regionen finnes Norges tettest befolkede områder med landets største tetthet av innsatsmannskaper. Dette fører til at det på kort tid kan etableres en beredskapsstyrke for å håndtere forurensningen. Mannskapene i regionen har god opplæring og trening innen bekjempelse av oljeforurensing og annen akutt forurensning. IUA sitt hovedlager er lokalisert på Sjursøya med depotlagre strategisk plassert rundt om i distriktet. Fra kai ved hovedlageret kan det raskt transporteres ut tyngre sjøgående lenser for innringing av en havarist. Farlig gods beredskapen håndteres av flere godt utstyrte brannvesen i regionen. Beredskapsvurderingen bygger også på det faktum at Kystverket på kort tid kan stille med fartøy, materiell og mannskaper fra sitt beredskapslager i Horten. Dette beredskapslageret er bemannet med ti personer og har to mindre fartøy. Lageret består blant annet av et stort antall lenser, både havgående- og havnelenser. Kystverket har også inngått avtaler med Kystvakten og Sivilforsvaret om felles bruk av ressurser, og det er utplassert oljevernutstyr på åtte kystvaktfartøy. Kystverket eier fire mindre beredskapsfartøy som til daglig drives av Kystverkets rederi. Kystverket har både egne fartøy og kan leie inn større fartøy til begrensning av oljesøl på sjø. 33
SAMMENLIGNING MED ANDRE REGIONER Trafikktetthet Både Indre Oslofjord og de nære havneområdene rundt Bergen har stor trafikktetthet, men det er en markert forskjell i forhold til risikoen for akutt forurensing. I distriktet til Indre Oslofjord IUA består skipstrafikken av passasjerskip, mindre tankskip og lasteskip samt lokale ferger. I distriktet til Bergen IUA er det i tillegg til dette en omfattende transportvirksomhet av store supertankere som trafikkerer Mongstad og Stureterminalen. Disse supertankerne transporterer råolje og representerer en storulykkespotensiale. Sannsynligheten for en ulykke er ikke så ulik mellom de to distriktene, men konsekvensene kan bli betraktelig større rundt Bergen enn den kan bli i Indre Oslofjord. Risikoen for en alvorlig akutt forurensing i region 3 vurderes derfor å være mindre enn for distriktet rundt Bergen. Beredskap Region 3, Indre Oslofjord har en generelt god beredskap, både personell- og utstyrsmessig, i forhold til mange former for innsats. Dette gjelder ikke minst mot farlig gods. Region 3 sitt behov for utstyr er i hovedtrekk dekket av IUA sitt hovedlager, og deretter de enkeltes brannvesen sine lokale lagre. Nærmeste statlige depot ligger i Horten hvor Kystverket også har sin operative enhet. Det er dermed kort vei til sentrale nasjonale ressurser. En sammenligning med Vestlandet og de utfordringene som finnes langs en farlig kyst, viser at det ikke er de samme type utfordringer innerst i en beskyttet fjord på Østlandet. Risikoen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen og i landsetting og transport av olje med store tankskip skaper et annet risikobilde enn for Indre Oslofjord. Befolkingstettheten varierer også mye langs kysten. Flere forhold gjør det vanskelig å gjøre en direkte sammenligning mellom Vestlandet og Østlandet fordi det er to veldig forskjellige regioner. Bergen region IUA har sin store utfordring med oljetransporten og store tankskip inn og ut av Mongstad og Stureterminalen. Det som kommer innom Indre Oslofjord i løpet av ett år passerer inn og ut av Bergen regionen på en ukes tid. 34
Økonomi Budsjettet for IUA, region 3, Indre Oslofjord var for 2008 ca 1 krone per innbygger i de ti samarbeidskommunene som regionen består av. Minimumsbidrag for en kommune er satt til 15.000 kroner årlig. De budsjetterte inntektene for 2008 var 838.000 kroner. For IUA region 22, Sør Trøndelag er beløpet satt til 7 kroner per innbygger. Regionen består av 29 medlemskommuner med ca 300.000 innbyggere. De budsjetterte inntektene for 2008 var 2,1 millioner kroner. For IUA region 15, Bergen er kommunenes kontingent satt med en fastsum og noe per innbygger. De budsjetterte inntektene var i 2008 ca 2 millioner kroner. IUA Indre Oslofjord - en rimelig beredskap IUA Indre Oslofjord 1 krone per innbygger Gjennomsnittskostnad for landet 7-8 kroner per innbygger 35