OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

Like dokumenter
Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler

Innspillsmøte 12. juni Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken

STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE

Norsk musikkråds handlingsplan

Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

Punktene er i tråd med den Meld. St. 10 ( ) Frivilligheita sterk, sjølvstendig, mangfaldig Den statlege frivilligheitspolitikken.

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/ Sakstittel: INNSATSEN FRA FRIVILLIG SEKTOR OPPRETTE FRIVILLIGHETSSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea

Strategi- og handlingsprogram

Overordnede folkehelsemål

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNER

Prosjekt «Fritidserklæringen» 2018 og Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Kilder til Livskvalitet

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet

Takk for hjelpen! Deres dato: Objektkode: / Deres ref.: Emnekode: P 073 Gradering: Frivillige, lag og foreninger i Beiarn

Sandnes Frivilligsentral 2013

Økt digitalisering i kommunal sektor

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

Norges Frivilligsentraler

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

Årsplan for UHRs forskningsutvalg 2013

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Tiltaksutvikling vold og overgrep - Program for folkehelsearbeid i kommunene

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk

Byrådssak 1053 /15. Retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler og seniorsentre ESARK

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Norges Frivilligsentraler

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Spørreundersøkelsen 2017

Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler, forslag til reviderte vedtekter

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Kommunestyret /14

Program for folkehelsearbeid i kommunene i Telemark

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

Majoritetskirkenes. økonomi. - trekk ved Den norske. kirkes finansiering. Helsinki 30. august 2017

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Virksomhetsplan for Norsk kulturskoleråd, for perioden

Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Nasjonalt forum for karriereveiledning 15. november 2017

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke

Strategi 2020 Virksomhetsmål Tiltak 2019 Regional handling Nordland

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Regionale handlingsprogram

Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken

Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Tilskudd til etablering av frivilligsentral i 2013 Prop. 1 S ( ), kap 315, post 71. Søknadsskjema med retningslinjer Bokmål

Saksfremlegg. Innstilling: Saksutredning: Arkivsak: 09/ Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea

1. Innledning. 2. FNF Vestfold. Utdrag fra Strategisk kulturplan ( ) Vestfold:

Sak 03/16: Tilbakeblikk

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK

Frivilligstrategi «Det skal være lett å være frivillig i Sørum»

Virksomhetsplan Hol Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Regional plan for folkehelse : Høringsforslag

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Innspill til frivilligmelding

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet

Strategi for fagfornyelsen

Mandat for Fagforum for klinisk IKT

Veivalg. HØRINGSSVAR FRA NORD-AURDAL KIRKELIGE FELLESRÅD For fremtidig kirkeordning

Frivillighet Norge Ida Marie Holmin, fagsjef for inkludering og frivillighet. Regionskonferanse Frivilligsentraler Vest, 25.

Handlingsplan for Inn på tunet

STRATEGIPLAN

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Velkommen til høstmøte

Strategi for god psykisk helse ( )

HØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING

HANDLINGSPLAN

Notat til Kulturvernforbundets budsjett

Strategiplan for FNF

FOU-PROSJEKT NR : SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Skate-sak 15/2018 Deling av data Konsepter. Knut Bjørgaas Avdelingsdirektør Digital strategi og samordning Oslo, 26. september

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

1. Innledning. 2. FNF Vestfold. Utdrag fra Strategisk kulturplan for Vestfold :

Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene

Kommuneproposisjonen 2018 og revidert nasjonalbudsjett Høring i kommunalkomiteen 22.mai 2017

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS

HØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING

Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNENS FORHOLD TIL FRIVILLIGHETSSENTRALER Arkivsaksnr.: 09/28408

Transkript:

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil: 1) Arbeide for å utvikle en smidig, men sterk og bred eierforankret organisasjon, som kan representere tyngde og bredde på vegne av medlemssentralene, og drive frem utvikling av samarbeid, en god frivillighetspolitikk, og gode ordninger for forvaltning av ressurser til sentralene. Det er et mål å utvikle dette på en måte som motvirker sentralisering, byråkratisering og unødig administrasjon. 2) Bidra til å synliggjøre verdien av og forutsetninger for frivillig arbeid i samfunnet. 3) Være et felles talerør for saker som angår frivillighet generelt og frivilligsentraler spesielt overfor statlige og kommunale organ, samt andre aktuelle instanser. 4) Utarbeide en kommunikasjonsstrategi for Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler. B. Rammevilkår for frivilligsentralene Statstilskuddet til frivilligsentraler har over år flatet ut, målt ut fra prosentvis statlig finansiering. Tilskuddet har ikke økt i takt med prisutviklingen, eller etter lønns- og driftskostnader for frivilligsentralene. Dette medfører en uforholdsmessig stor belastning for mange sentraler, og særlig for de som ikke har sterke eierorganisasjoner, solid økonomi og forutsigbar finansiering i ryggen. Over tid er faren at en ikke vil greie å få til en ønsket utvikling for frivilligsentralene og som en konsekvens av dette vil noen sentraler måtte legge ned virksomheten. Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil synliggjøre den økonomiske utviklingen for sentralene, og arbeide for økte bevilgninger og økonomisk bedre rustede sentraler. Dialog med Kulturdepartementet og KS. 1

C. Kompetanseutvikling 1. Styring og eierskap i frivilligsentralen Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler får mange signaler som tyder på store variasjoner når det gjelder eierskap og styrefunksjoner i frivilligsentralene. Vi mener det er viktig å sikre en god utvikling av styrene og utøvelsen av eierskap i frivilligsentralene. Dette for å kunne oppfylle kriterier i retningslinjene for sentralene, for å sikre gode arbeidsvilkår for ansatte for å fremme utvikling av den enkelte sentral og av samarbeidet mellom sentraler og lokalmiljø og av hele feltet; frivilligsentraler. Etablere dialog med KD og med eiere/styrer for frivilligsentralene angående styring og utvikling av frivilligsentralene: Mandat, rolle, styrefunksjoner osv. Utarbeide et kursopplegg for eierrepresentanter/styrer for frivilligsentralene. Sikre større klarhet i rolle- og oppgavefordeling mellom eiere/styrer og ansatte i frivilligsentralene. Arbeide for at særlig ekstra midler til arbeid med frivilligsentraler kanaliseres på en måte som både eierorganisasjonene, sentralene og departementet er innforstått med. 2. Ansatte i frivilligsentralene Tidligere eksisterte det et eget utdanningstilbud for ansatte i frivilligsentraler ved Høgskolen i Volda. Dette er nå borte. Det er sterkt behov for et slikt tilbud, både fordi det er sterkt fokus på og sterke forventninger til frivillig sektor i årene som kommer. Frivilligsentralene har i dag ansatte med svært ulik og varierende bakgrunn og ansvaret for utvikling av sentralene er lokalt ofte en en-personjobb. Videre har bevilgningene til f.eks. regionkonferansene blitt redusert de senere år. Det pågår videre en vurdering av frivilligsentralenes rolle som nærmiljøsentraler og koordinerende ledd mellom offentlig og frivillig sektor. En stor og viktig utfordring er å sikre ansatte kompetanse til å utvikle sentralene som nærmiljøsentraler og ivareta koordineringsarbeid på måter som er hensiktsmessige i lokalmiljøene. Sikre faglige utviklingsmuligheter for ansatte i frivilligsentralene, bl.a. gjennom: Å ta et initiativ til å få gjenopprettet et tilsvarende (eller lignende) skreddersydd utdanningstilbud for ansatte som det en tidligere hadde ved Høgskolen i Volda. Få på plass stipendordninger eller lignende for å stimulere ansatte til å ta en slik skreddersydd utdanning. Ta initiativ til å få økt bevilgningene til regionkonferanser, eller lignende faglige møtepunkt. Dialog med departementet. Drøfting med medlemsorganisasjonene i regionene. 2

D. Synliggjøring av frivilligsentralene 1. Satellittregnskapet SSBs nåværende satellittregnskap for frivillig sektor framstiller frivilligsentralene kun gjennom det arbeid/den innsats som utføres av ansatte i sentralene. Frivilliges innsats er ikke synliggjort/oppsummert. 1. Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil arbeide for å få på plass verktøy for måling av frivilliges innsats i sentralene, på en måte som samstemmer med måten frivillig arbeid måles/ synliggjøres i f.eks. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner, slik at dette også kan synliggjøres i SSBs satellittregnskap, og i annen statistikk. Det er et mål å finne enkle, pålitelige verktøy for aktivitetsmåling som er utformet etter samme maler som øvrig frivillig arbeid måles etter. 2. Revidert SSB-satellittregnskap, som synliggjør frivillig aktivitetsnivå i frivilligsentralene skal gjøres kjent. Måling av frivillig arbeid, og rapportering om dette skal drøftes internt i forumets medlemsorganisasjoner med departementet og med Frivillighet Norge. 2. Kommunikasjon om frivillig arbeid Sentralene har mye å lære av hverandre når det gjelder samarbeid, synliggjøring og markedsføring i lokalmiljøet. Videre er det også behov for å gjøre frivillig arbeid og kjennskapen til frivilligsentralene bedre kjent i befolkningen. Arbeide for utveksling av erfaringer mellom sentralene når det gjelder kommunikasjon i lokalmiljøet. Initiere felles tiltak for å gjøre kunnskap om frivillig arbeid og frivilligsentraler bedre kjent i befolkningen. Ta initiativ overfor medlemsorganisasjonene for å finne egnete fora, arenaer og former for erfaringsutveksling utfra det nevnte E. Samarbeid med offentlige myndigheter 3

Det er ønskelig med større grad av nærhet mellom offentlige myndigheter og landsorganisasjonen. Sikre god dialog og felles forståelse når det gjelder utviklingen av frivillig arbeid og forvaltningen av ressurser overfor frivilligsentralene. Gjennomgang av retningslinjene for frivilligsentraler med departementet, med tanke på å utvikle og klargjøre styring og eierskap i frivilligsentralene, samt å sikre at departementet og eiere av sentraler i størst mulig grad har en felles forståelse av: o Mål, forutsetninger og rammevilkår for sentralene. o Departementets forvaltning av ressurser til frivilligsentralene. o Utvikling av frivillighetspolitikken generelt og frivilligsentralene spesielt. Sikre klarhet og tydelighet når det gjelder mandat og forventninger. Drøfte hvordan departementet best mulig kan følge opp retningslinjene for sentralene. Arbeide for å styrke forskningen på frivillig sektor, inkludert frivilligsentralene. Drøfte mulighetene for på sikt å få etablert et nasjonalt kompetansesenter for frivillighet Etablere et overordnet forum for regelmessig dialog mellom medlemssentralene og departementet om nevnte forhold. F. Samarbeid med KS Nær halvparten av frivilligsentralene er eid av kommuner i Norge. KS hovedstyre vedtok i sak 13/46 å vurdere frivilligsentralenes formål, organisering og finansiering, samt vurdere sentralenes rolle som sektorovergripende nærmiljøsentraler og koordinerende ledd mellom frivillig og offentlig sektor. Vurderingen skal skje i samarbeid med Frivillighet Norge. Frivilligsentralene har ikke hatt noen eierskapsfundert sammenslutning, og følgelig har sentralene heller ikke blitt invitert inn i dette arbeidet. Delta i vurderings-/ utredningsarbeidet sammen med KS og Frivillighet Norge. Være en premissleverandør og utviklingsaktør for frivilligsentralene i samarbeid med KS og andre, samt vinne fram med en felles forståelse av hva frivilligsentralene er og bør være i henhold til vedtak i KS sak 13/46. Samarbeide med KS om å utvikle gode samarbeidsmodeller mellom lokale frivilligsentraler og andre aktuelle aktører offentlige og frivillige i lokalmiljøene. Arbeide for forståelse for finansieringsmodell som sikrer utvikling av gode sentraler. Få på plass at Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler får innflytelse over frivillighetspolitisk plattform, samt sikre at Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler blir en del av avtalen i sammen med Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner. Sikre at samarbeid og utvikling av frivilligsentralene er tuftet på frivillighetspolitisk plattform. 4

Arbeide for at frivilligsentralene blir sikret gode rammevilkår gjennom kommunereformen. Arbeide for å sikre at kommunene har god kompetanse og god forståelse for frivilligsentralenes egenart, uavhengig av eierforhold og organisasjonsform. - Ta initiativ overfor KS til deltakelse i den aktuelle pågående vurdering, jfr. KS sak 13/46. - Etablere et overordnet forum for regelmessig dialog mellom medlemssentralene og KS, om aktuelle frivillighetsspørsmål generelt, og frivilligsentraler spesielt. - Vurdere regionale/ fylkesvise fora for å ivareta frivilligsentralenes interesser i ny kommunereform. G. Samarbeid med Frivillighet Norge Frivillighet Norge er en paraplyorganisasjon for frivillig sektor i Norge. Frivillighet Norge har så langt sagt nei til å innlemme kommunale frivilligsentraler som medlemmer. Samtidig deltar Frivillighet Norge i KS sin evaluering av frivilligsentralene, noe sentralene selv ikke gjør. Dette er både motsetningsfullt og mangelfullt. Arbeide frem dialog og samarbeid med Frivillighet Norge med tanke på å: - Synliggjøre frivilligheten og dens forutsetninger, samt felles interesser. - Sikre en felles frivillighetspolitisk plattform. - Drøfte muligheter og forutsetninger for eventuelt medlemskap i Frivillighet Norge for kommunale frivilligsentraler. - Sikre at Frivillighet Norge blir tilført oppdatert kunnskap om frivilligsentralene. Etablere et overordnet forum for regelmessig dialog mellom medlemssentralene og Frivillighet Norge om nevnte forhold. H. Samarbeid, diverse Folkehelse - Formidle erfaringer fra samarbeid med fylkeskommuner og andre aktører om utvikling av frivilligsentralene som folkehelseaktører, og gjennom dette å muliggjøre partnerskapssamarbeid mellom fylkeskommuner og regionale samarbeidsorgan for frivilligsentralene omkring folkehelsearbeid. Internasjonalt samarbeid - Ta initiativ til dialog, samarbeid, kunnskaps- og erfaringsutveksling med Frise Danmark, som er paraplyorganisasjon for de danske frivilligsentrene. 5

- Gjøre tilgjengelig relevant informasjon/erfaringer fra frivillig arbeid i andre aktuelle land, som kan bety noe for utvikling av norske frivilligsentraler. 6