Saksnr. Utvalg Møtedato 71/2017 Styremøte Høringsuttalelse på Nussir ASA's søknad om driftskonsesjon etter mineralloven

JournalpostID: 17/8441 Dato: 11.09.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 71/2017 Styremøte 19.09.2017 Høringsuttalelse på Nussir ASA's søknad om driftskonsesjon etter mineralloven Innledning: Nussir ASA har søkt om driftskonsesjon etter mineralloven for å utvinne kobber fra Repparfjord kobberforekomst på Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Søknaden er datert 6. mai 2017. I brev av 21.06.2017 har Mineraldirektoratet sendt søknaden ut på høring. I Mineraldirektoratets skjønnsmessige vurdering av slike søknader legger direktoratet vekt på om søkeren er «skikket» til å utvinne forekomsten. Det vil si om prosjektet fremstår som økonomisk gjennomførbart, om søkeren har tilstrekkelig kompetanse og om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift av forekomsten. Direktoratet vurderer også tiltakets betydning for verdiskaping og næringsutvikling tiltakets innvirkning på naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv tiltakets innvirkning på omgivelsene og nærliggende områder under drift tiltakets miljømessige konsekvenser hvilke planer som foreligger for etterbruk eller tilbakeføring av området Etter mineralloven 43 fjerde ledd, jf. 17 femte ledd, skal søknaden avgjøres av departementet dersom Sametinget eller grunneieren (i dette tilfellet FeFo) går imot at søknaden innvilges. Mineraldirektoratet ber derfor om at FeFo eksplisitt tar stilling til om man går imot at søknaden innvilges. Bakgrunn FeFos rolle FeFo er høringspart i forbindelse med søknader om tillatelser til utvinning av statens mineraler i henhold til mineralloven. Dette gjelder undersøkelsesrett (kap. 2 i mineralloven), utvinningsrett (kap. 6) og driftskonsesjon (kap. 8). For tillatelser i Finnmark gjelder det en særordning ved at uttalelser fra grunneier og Sametinget vil ha direkte innvirkning på saksbehandlingen (mineralloven 17, 30 og 43). Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet. Hvis departementet innvilger søknaden, til tross for at grunneier eller Sametinget har gått i mot søknaden, kan grunneier eller Sametinget klage til Kongen. Slik klage vil ha oppsettende virkning. I tillegg til at FeFo kan avgi høringsuttalelse etter reglene i mineralloven, skal FeFo som grunneier alltid behandle slike tiltak etter reglene i Finnmarksloven. Ved behandling etter Finnmarksloven skal FeFo vurdere tiltakets virkning, hensyntatt lovens formål, og dersom tiltaket innebærer endret bruk av utmark skal tiltaket også behandles

etter fl 10 jf 4. FeFo har behandlet spørsmål i tilknytning til Nussir-prosjektet en rekke ganger, men har ikke tidligere behandlet spørsmålet om grunneiertillatelse for tiltaket. Det har vært lagt til grunn at FeFo vil foreta denne vurderingen når saken er best mulig opplyst. I dette tilfellet i forbindelse med søknad om driftskonsesjon. FeFos tidligere behandling FeFo har tidligere hatt følgende behandling av saker knyttet til utvinning av Repparfjord kobberforekomst: Uttalelse om mutingsrett 04.12.2008 Tillatelse til muting 05.02.2009 FeFos uttalelse til utvinningsrett 11.10.2012 Tillatelse utvinningsrett 22.01.2013 Styrets vedtak sak 39/2011 Reguleringsplan Styrets vedtak sak 20/2012 - Utslippstillatelse FeFo har i Nussirsaken gitt uttalelser til søknad om muting i henhold til bergverksloven av 1972, brev av 04.12.2008 og søknad om utvinningsrett i henhold til mineralloven av 2009, brev datert 11.10.2012. Disse uttalelsene er administrative avgjørelser. I uttalelsen om mutingsrett vurderte FeFo at det stort sett var frilufts- og reindriftsinteresser som var berørt. FeFo understreket betydningen av å ta hensyn til eventuelle særverdiområder for reindrifta, samt at det ble henstilt om at det ble stilt vilkår om at det minst tre uker før igangsettelse av undersøkelser som krever bruk av tyngre maskinelt utstyr, skal foreligge en mer detaljert oversikt som viser hvor og hvordan undersøkelsene skal gjennomføres. Oversikten skulle sendes kommunen, FeFo og berørt reinbeitedistrikt. Tillatelse ble gitt den 5. februar 2009 med vilkår om å ta hensyn til reindrifta. FeFos anmodning om vilkår om detaljert kart i forbindelse med bruk av tyngre maskinelt utstyr ble ikke etterkommet. FeFo avga uttalelse om utvinningsrett 22. januar 2013. Styret i FeFo uttalte seg om reguleringsplan for Nussir i møte 19. august 2011, og om søknad om utslippstillatelse i møte 11.04.2012. I vedtaket om reguleringsplan sa styret seg tilfreds med planprosessen og de undersøkelser og konsekvensutredninger som er foretatt. Styret anmodet kommunen og tiltakshaver om å vurdere konkrete tiltak for å redusere ulempene for reindrifta, og at det ble iverksatt gode samarbeidsrutiner og dialog som kunne bidra til at forstyrrelsene ble redusert til et minimum i sårbare perioder. I vedtaket om utslippstillatelsen ga styret uttrykk for at prosjektet var viktig for Kvalsund kommune og tilgrensende kommuner, men at konsekvensutredningene viser at sjødeponi vil ha negative konsekvenser. På bakgrunn av dette ba styret om at KLIF (Miljødirektoratet i dag) måtte stille strenge krav til bl.a. miljøovervåking. Status for offentlige tillatelser Reguleringsplan for Nussir og Ulveryggen ble vedtatt av Kvalsund kommune 8.5.2012. Planen legger grunnlag for utvinning av kobber fra Nussir og Ulveryggen. Reguleringsplanen gir detaljerte bestemmelser for hvordan de ulike arealene skal utnyttes og hvilke vilkår som gjelder. Utover gruvevirksomhet tillates steinbrudd/massetak langs eksisterende vei ved Ulveryggen, eksisterende avfallsdeponi på Ulveryggen, og eksisterende steinbrudd/massetak som drives av Repparfjord Eiendom AS. Reguleringsbestemmelsene sier bl.a. at «før tillatelse til gruvevirksomhet gis, må det foreligge skriftlig avtale om den omsøkte virksomhet med eksisterende rettighetshavere på området», pkt. 2.1.1.b og 2.1.3.b. Reguleringsplanen ble endelig godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 20. mars 2014, etter at Sametinget og områdestyret for reindrift i Vest-Finnmark fremmet

innsigelse til planen fordi de mente gruvevirksomheten kommer i konflikt med reindriften i området. Departementet la til grunn at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for videreføring av reindriften i området, og at det må skje før tiltaket iverksettes. Miljødirektoratet ga i desember 2015 Nussir ASA utslippstillatelse for gruvevirksomhet og deponering av overskuddsmasser i Repparfjorden etter reglene i forurensningsloven. Sametinget klaget dette vedtaket inn for Klima- og miljødepartementet. Klagen ble ikke tatt til følge, og Klima- og miljødepartementet opprettholdt 19.12.2016 miljødirektoratets vedtak om å gi tillatelse til deponering av avgangsmasser i Repparfjorden. I tillegg kommer Mineraldirektoratets behandling av mutinger og utvinningsrett. Som ledd i saksforberedelsen har FeFo deltatt på en rekke møter med de berørte parter, herunder møte og befaring sammen med reinbeitedistrikt 22 Fiettar. Det har ikke lyktes å avholde møte med reinbeitedistrikt 20 Fala, selv om det har vært gjort forsøk på å få til dette. Finnmarksloven og strategisk plan Finnmarkslovens formålsbestemmelse i 1 angir rammen for den skjønnsutøvelse FeFo må foreta i saker som innebærer tiltak på FeFo-grunn. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dersom tiltaket innebærer endret bruk av utmark kommer bestemmelsene i fl 10 jf 4 også til anvendelse. Om tiltaket anses som endret bruk av utmark eller ikke, vil følgelig ha betydning for FeFos behandling av saken, blant annet ved at de særskilte avstemmingsreglene i 10 kommer til anvendelse i slike saker. Vurderingen av om tiltaket er endret bruk av utmark behandles nedenfor. I tillegg til lovens bestemmelser er FeFos strategiske plan direktørens viktigste verktøy i forbindelse med slike avveininger som denne saken består av. Her gjengis de, for denne saken mest relevante bestemmelsene i planen. Planen angir innledningsvis et overordnet mål med følgende ordlyd: FeFo skal være en forutsigbar grunneier, med fokus på økologisk, samfunnsmessig og økonomisk bærekraft i et langsiktig perspektiv, til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv Videre angis som hovedmål blant annet: Finnmarkseiendommen skal forvaltes slik at den gir positive ringvirkninger og sikrer et godt næringsgrunnlag i Finnmark FeFo skal legge til rette for utvikling som skaper attraktive og levedyktige samfunn i Finnmark, herunder samiske samfunn I tillegg angis som hovedmål for virksomhetsområde næring at: FeFo skal bidra til utvikling av både ny og tradisjonell næringsvirksomhet basert på ressursene på Finnmarkseiendommen, på en slik måte at samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv sikres Tiltaket Nussir ASA søker mineraldirektoratet om driftskonsesjon for Repparfjord kobber-forekomst innenfor reguleringsområdet i reguleringsplan «Nussir». Det er ikke gruvedrift på forekomsten i dag. På det planlagte aktivitetsområdet er det i dag uttak av grus og pukk, i regi av Repparfjord Eiendom AS.

Den omsøkte gruvevirksomheten er et av de største mineralprosjektene i Norge på lang tid. Kobberforekomstene i Kvalsund er de største som noensinne er påvist i Norge. Det er i følge søknaden anslått at virksomheten vil gi om lag 150 arbeidsplasser i Kvalsund, og det forventes en årlig omsetning på 600-700 millioner kroner etter oppstartfasen. Uttaket skal skje ved underjordisk drift, og avgangsmassene skal deponeres i Repparfjorden. Det er i søknaden oppgitt et totalt volum for uttaket på 25 000 000 m3, med et forventet årlig uttak på 550 000 m3. Uttakene skal gjøres både i Ulveryggen- og Nussir-forekomstene. Etter planen skal uttak av malm starte i Ulveryggen der tunell allerede er drevet. Produksjonen vil forsyne oppredningsverket med malm mens Nussir klargjøres. Ulveryggen og Nussir vil så produsere parallelt mens Nussir gradvis øker uttaket opp mot 2 millioner tonn per år når planlagt uttak på Ulveryggen antas å være tømt etter ca. 5-8 år. Dersom det fortsatt skal driftes på Ulveryggen-forekomsten etter dette, er det opplyst at dette vil foregå på en dypere forekomst, og man vil da benytte samme gruveinngang som for Nussir-forekomsten. Oppredning og prosessering vil foregå på det eksisterende industriområdet på Øyen, med forutgående renovering av anleggene. Som et mulig alternativ skisseres etablering av nye anlegg på Markopnes, som er regulert til industriformål. Uttaket av malm skal kun foregå ved underjordsdrift. For Ulveryggen vil uttaket skje fra eksisterende tunnel, ca. 215 m.o.h. Fra tunnelinnslaget vil malmen transporteres til eksisterende styrtsjakt, ca. 190 m.o.h., en distanse på ca. 500 m. Malmen vil bli transportert med enten lastebil/dumper eller transportbånd. Fra styrtsjakta vil malmen gå til oppredningsverket på eksisterende industriområde. Uttaket av malm fra Nussir vil foregå fra tunnelinnslag på eksisterende industriområde på Øyen. For hver av gruvene (Ulveryggen og Nussir) vil det være ett ventilasjonshull, med tilhørende nødutgang og nødbu, i drift til en hver tid. Ventilasjonsjakten vil være på 3 m i diameter, og være gjerdet inn slik at ikke dyr eller mennesker faller ned i sjaktene. Nødbuene settes opp for å gi beskyttelse til personell ved en eventuell evakuering fram til de blir reddet ned fra fjellet. Etter hvert som driften forflytter seg, vil eksisterende sjakt plomberes og nødbu flyttes til nytt ventilasjonshull. Operasjoner i forbindelse med ventilasjonshull og nødbuer vil utføres i dialog med reindriftsnæringen for å minimere forstyrrelsene. I følge Nussir ASA vil det være lite støy under drift. Sprengninger under jorden kan imidlertid skape vibrasjoner på overflaten, avhengig av hvor dypt sprengningene foregår. Søker mener at med planlagte salver, som skyter ut 1000 til 1200 tonn malm i hver salve, vil det med høy sannsynlighet ikke registreres vibrasjoner på overflaten. Det kan imidlertid ikke utelukkes. I tillegg til gruvedrift vil videre prøveboring for å kartlegge ressursen foregå parallelt. Nærmere om Kvalsund kommune Bosetting og sysselsetting Kvalsund kommune har et areal på 1846 kvadratkilometer, og grenser til Porsanger, Hammerfest, Måsøy og Alta. Folketallet per 3. kvartal 2016 var på 1030 innbyggere. I 1990 var folketallet på 1394 innbyggere. Reduksjonen fra 1990 til 2016 har vært på 26,1%. I tillegg har kommunen en aldrende befolkning. Dette er tilsvarende de fleste små kommuner i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark har utarbeidet en prognose som tilsier et folketall i Kvalsund kommune på i underkant av 900 innbyggere i 2040, der andelen innbyggere over 66 år øker. I 2013 var andelen innbyggere med høyere utdanning 17,4%, mot 23,6% i Finnmark og 29,2% for hele landet. For andel med høyere utdanning mer enn fire år var tallene henholdsvis 2,7, 4,3 og 7,7%.

Kvalsund er et tradisjonelt sjøsamisk område, men det samiske språket står svakt i kommunen. I dag brukes samisk til daglig, i et visst omfang, kun i Kokelv. Kvalsund er ikke innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunen har imidlertid vedtatt at det skal utarbeides en plan for språk og kultur. Kommunen opplyser at de jobber aktivt med å bevare sjøsamisk språk og kultur gjennom flere tiltak. Bortsett fra Riddu Duottar Museat har ikke Kvalsund noen samiske institusjoner i dag. Næringslivet i Kvalsund består i hovedsak av mindre foretak innen fiskeri, bygg- og anlegg og servicenæringer. Akvakultur og oppdrettsnæringen gir et titalls lokale arbeidsplasser, der noe av verdiskapningen omsettes av selskap med forretningsadresse utenfor kommunegrensene. Tradisjonelle næringer som fiske og jordbruk har lite omfang i kommunen. Det er i dag 457 yrkesaktive i Kvalsund kommune, der den største arbeidsplassen er kommunen med 130 ansatte. En stor del av de yrkesaktive pendler i dag til Hammerfest, og netto pendling utgjør om lag 100 personer. Her er 82 foretak, herunder ideelle organisasjoner. Kommunen har en sysselsettingsandel i alderen 16 66 år på ca. 60%, og arbeidsledigheten utgjør 3%. I følge Telemarksforskning har Kvalsund hatt den laveste etableringsfrekvensen (antall nyetablerte foretak i løpet av året) blant samiske kommuner i perioden 2001-2011. Etableringsfrekvensen i de samiske områdene har i denne perioden vært lavere enn medium blant regionene i Norge. Høsting av utmarka har tradisjonelt hatt stor betydning for bosetting og livberging. I dag er det få som har høsting av utmarka som levevei. Lokalbefolkningens utøvelse av jakt, ferskvannsfiske, sjølaksefiske og bærplukking har stor verdi som rekreasjon og kulturbærer, mens den økonomiske verdien er av mindre betydning. Kvalsund, med sine 1030 innbyggere, og Hammerfest kommune, med sine 10 533 innbyggere, har i 2016 inngått intensjonsavtale om kommunesammenslåing innen 31.10.2019. Samiske interesser i Kvalsund kommune Det er naturlig å ta utgangspunkt i samiske interesser som opplistet i formålet i Finnmarksloven: samisk kultur reindrift utmarksbruk næringsutøvelse samfunnsliv Det er vanskelig å skille mellom samisk kultur og samisk samfunnsliv. Derfor vil disse interessene ses i sammenheng. Samisk kultur og samfunnsliv er dynamisk og variert, og er et resultat av samers (de som identifiserer seg som samer) liv til enhver tid, uavhengig av bosted, levesett, yrke og næringsutøvelse. Denne interessen representeres derfor av det samiske folk i Kvalsund. Tradisjonelt har Kvalsund vært et sjøsamisk område. I dag står språket og kulturen svakt i kommunen da det kun er noen få som snakker samisk til daglig. Trolig skyldes dette fornorskningspolitikken, som resulterte i at mange ønsket å skjule sin samiske bakgrunn, og effekten var langt sterkere på kysten enn på innlandet. Sammen med den øvrige samfunnsutviklingen i Finnmark, med avfolking av små kystsamfunn, har dette gjort at den sjøsamiske kulturen i området er i en svært vanskelig situasjon. Det er imidlertid en økende interesse for å revitalisere samisk språk og kultur i kommunen, og kommunen har et ønske om å ha en aktiv rolle i å ivareta den samiske kulturen. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange samer som bor i Kvalsund. Per 30. juni 2017 var

149 personer bosatt i Kvalsund registrert i samemantallet. Reindrift er en samisk næring i henhold til reindriftsloven, og er ved siden av det samiske språket av de viktigste bærerne av den samiske kulturen. Reindriften og arealet (grunnlaget for reindrift) er beskyttet gjennom alders tid bruk, nasjonal lovgivning og internasjonal rett. Nussir-utbyggingen berører to reinbeitedistrikt direkte. Reguleringsområdet ligger innenfor grensene til distrikt 22-Fiettar, og berører områder som nyttes av dette distriktet som kalvingsland, vår-, sommer- og tidlig høstbeite, samt flytte-, trekk- og innsamlingsleier. Videre berører reguleringsområdet distrikt 20-Fála, som har sitt sommerbeite på Kvaløya med flyttelei gjennom Fiettar. Direktørens vurdering Innledningsvis skal det bemerkes at styret i dette saksfremlegget ikke behandler spørsmålet om sjødeponi. FeFo avga høringsuttalelse i saken etter at styret behandlet dette i sak 20/2012. Endret bruk av utmark Det er reist spørsmål om hvorvidt saken skal behandles etter reglene om endret bruk av utmark. Betydningen av dette valget vil kunne ha noe betydning for den senere drøftingen Styret har bedt direktøren om å innhente en ekstern juridisk vurdering av problemstillingen knyttet til om tiltaket innebærer endret bruk av utmark etter reglene i finnmarksloven. Det er utarbeidet et notat av advokatene Kristoffer Dons Brøndbo og Ingjerd Meling Rosslund i advokatfirmaet Rekve Pleym og co i Tromsø. Notatet er vedlagt saken, men hovedkonklusjonene gjengis kort nedenfor. Den juridiske betenkningen består av selvstendige vurderinger av tiltakene på Ulveryggen, Nussir, samt driften ved industriområdet ved havnen. For Ulveryggen konluderer advokatfirmaet som følger: Etter dette er det vår vurdering at den planlagte bruken i området Ulveryggen ikke innebærer endret bruk, hvilket innebærer at særreglene i finnmarksloven ikke får anvendelse hva gjelder dette området. Bakgrunnen for denne konklusjonen er en historisk gjennomgang av driften fra Folldal verks tid og frem til i dag, herunder at det har vært industriell aktivitet i området i større eller mindre grad i hele perioden. Denne virksomheten har vært lovlig og i samsvar med offentlige planer, herunder kommunale arealplaner og reguleringsplaner samt andre tillatelser. Selv om det ikke har hatt betydning for resultatet reiser advokatfirmaet også som problemstilling om arealet innenfor Folldal verks gamle aktivitetsområde kan anses som utmark i finnmarkslovens forstand. Det konkluderes ikke vedrørende dette spørsmålet. For Nussir fremkommer følgende konklusjon: På denne bakgrunn er det vår vurdering at den planlagte bruken i området Nussir vil innebære en endret bruk etter finnmarksloven 10. Ved vurderingen av endret bruk har vi lagt avgjørende vekt på formålsbetraktninger og forarbeidenes forutsetninger om at begrepet er ment å favne vidt. Selv om driften er underjordisk legges det til grunn at luftesjaktene og påvirkning derfra vil kunne karakteriseres som endret bruk. Det er her vist til Sametingets retningslinjer hvor det i 3 fremkommer at også midlertidige tiltak som medfører økt støynivå, økt forurensning eller forstyrrelser kan medføre endret bruk av utmark. Det fremgår videre av notatet at selv om virkningene isolert sett ikke er omfattende, kan det ikke utelukkes at konstruksjonen med tilhørende lyd og lukt kan få betydning.

Når det gjelder industriområdet nede ved havna er konklusjonen at dette ikke er endret bruk av utmark i lovens forstand. Når konklusjonen er delt hva angår spørsmålet om endret bruk antar direktøren at den helhetlige vurderingen av tiltaket bør skje etter reglene om endret bruk av utmark. Dette for å sikre at FeFo ikke trår feil i forhold til et av lovens hovedformål å bidra til å sikre at særskilte samiske hensyn ivaretas. For opplysningens skyld, sett i forhold til de avveininger FeFo skal gjøre i slike saker kan det her også være hensiktsmessig å vise til Innst. O. nr. 80 (2004-2005), hvor det på s. 35 gjøres en presisering av forståelsen av rekkevidden av Sametingets retningslinjer etter 4. Det fremkommer her følgende: Dette flertallet finner videre grunn til å presisere at verken forslaget i proposisjonen eller dette flertallets forslag til 4 innebærer at retningslinjene vil være avgjørende for den endelige beslutningen i saker som gjelder endret bruk av utmark. I saker der både samiske og andre hensyn gjør seg gjeldende, vil retningslinjene være avgjørende for vurderingen av de samiske hensynene, men ikke for avveiningen av disse hensynene i forhold til de andre hensynene som gjør seg gjeldende, jf. proposisjonen punkt 9 der det i merknadene til 4 heter: "Annet ledd regulerer ikke den skjønnmessige avveiningen mellom hensynet til vern av samisk kultur mv. og andre hensyn." Direktørens nærmere vurdering omfatter tiltakets betydning for verdiskaping og næringsutvikling i kommunen og regionen, samt tiltakets innvirkning på naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv. Lovens formålsbestemmelse er viktig i denne vurderingen. Med dette mener direktøren at det er samfunnsvirkninger og virkning på samisk kultur som er vektlagt, ikke FeFos grunneierinteresser. For vurderingen av virkningen på naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv legger direktøren til grunn Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark, fastsatt av Sametinget 24. mai 2007. Verdiskaping og næringsutvikling Etablering av gruvedrift basert på forekomstene på Ulveryggen og Nussir anslås å gi 150 arbeidsplasser direkte knyttet til gruvedriften. Bedriftskompetanse har utarbeidet et notat om verdiskaping og ringvirkninger (2013), og anslår en årlig verdiskaping (EBIDTA + lønnskostnader), direkte knyttet til gruvedriften, på mellom 360 og 550 millioner kroner. De anslår også at virksomheten vil gi 75-90 nye (sekundære) arbeidsplasser i Kvalsund- Hammerfest området, og 195-210 i Nord-Norge, inkludert øvrige Finnmark. Konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, delutredning samfunn, konkluderer med at etableringen vil gi store positive konsekvenser for kommunal økonomi, endret bruk (boligbygging, næringsarealer og barnehageplasser), næringsliv og sysselsetting. Etableringen av gass- og oljevirksomheten i Hammerfest har hatt enorm betydning i en kommune som var i en negativ utvikling, med etableringer av bedrifter, økt boligbygging, opprusting av skoler og offentlig infrastruktur og økt kulturtilbud. Selv om omfanget ved oppstart av gruvedrift i Kvalsund er i en langt mindre målestokk enn i Hammerfest, vil etableringen i Kvalsund ha stor betydning for regionen, fylket og landsdelen. Det aller meste av arbeidskraften i starten vil måtte dekkes av innflytting eller pendling. Det er mange faktorer som avgjør fordelingen mellom innflytting og pendling, og det er dermed vanskelig å ha en klar formening om dette. Nussir ASA viser i sin søknad til at de ønsker en aktiv rolle i utviklingen av det lokale nærings- og samfunnslivet i kommunen. På denne bakgrunn har de sendt et avtaleutkast til kommunen

med følgende hovedpunkter: 1. Lokalisering av driftsselskapet skal være i Kvalsund kommune 2. Permanent bosetning ønskes primært i Kvalsund kommune og videre i Vest Finnmark regionen. 3. Økt næringsutvikling gjennom etablering av næringsutviklingsselskap i Kvalsund. 4. Kompetanseheving og rekruttering av fagpersonell til kommunen relatert til mineralvirksomhet og tilliggende næringsvirksomheter. 5. Ivareta samiske interesser, språk og kultur. 6. Fremme fritid, kultur og miljø. 7. Finansiering ved innskudd fra partene, samt et felles arbeid for å fremskaffe statlige og regionale midler til formål i overensstemmelse med denne avtale. Kommunestyret i Kvalsund behandlet forslag til avtale mellom Kvalsund kommune og Nussir ASA om felles utviklingsselskap og lokalisering av Nussir ASAs driftsselskap 8. mai 2012 (sak 36/12). Kvalsund kommune er positiv til etablering av gruvedrift i kommunen på grunn av forventede positive ringvirkninger i forhold til etablering av annen næringsaktivitet og bosetting. For kommunen vil det på ingen måte være akseptabelt at ressursene hentes ut uten at det faller noe tilbake lokalt og regionalt. Etter det direktøren kjenner til er det pt. ikke inngått noen slik avtale mellom Nussir ASA og Kvalsund kommune. Samiske interesser Reindrift FeFo (styret sammen med administrasjonen) har hatt befaring på Ulveryggen og møte med distrikt 22 Fiettar. Distrikt 20 Fálá er også forespurt om befaring og møte, men det har ikke latt seg gjennomføre. Det må uansett legges til grunn at reindriftens representanter har hatt anledning til å legge frem sin sak overfor FeFo. Reindriften og arealet (grunnlaget for reindrift) er beskyttet gjennom alders tid bruk, nasjonal lovgivning og internasjonal rett. Det innebærer at en eventuell gruvedrift i området ikke skal være til hinder for at det fortsatt skal være regningssvarende å drive reindrift i området. Olje og energidepartementet (OED) la i klagebehandlingen av konsesjon for Fálesrášša vindkarftverk og Kalvvatnan vindkraftverk til grunn at det ved vurderingen av om det foreligger grunnlag for nekting etter FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, må tas hensyn til de negative effekter tiltaket vil ha for den enkelte reindriftsutøver. I denne vurderingen vil det være sentralt om reindriftsutøveren fortsatt har mulighet til å drive reindrift på en regningssvarende måte dersom inngrepet blir gjennomført. Det vil også være relevant å vurdere om det er gjort tilpasninger av hensyn til reindriften, og om reindriftsutøverne har blitt involvert i prosessen, og om fordelene ved tiltaket er proporsjonalt med de ulemper reindriften påføres. Etter en helhetlig vurdering er konklusjonen at reindrifta, før eventuelle avbøtende tiltak, vil kunne oppleve betydelige negative konsekvenser av Nussirs planlagte gruvedrift. Konsekvensene vil være størst for distrikt 22 Fiettar. Dette vil komme som en merbelastning til eksisterende og planlagte inngrep (bl.a. tidligere gruvedrift på Ulveryggen, anleggsvei langs Ulveryggen, uttak av grus og pukk, hyttefelt og kraftlinjer i Repparfjorddalen, samt ny høyspentlinje gjennom distriktet). Direktøren vil likevel bemerke at det er knyttet en del usikkerhet til hvor store konsekvensene reelt sett blir, gitt kravet om avbøtende tiltak. Hvilke avbøtende tiltak som skal iverksettes er det opp til partene å avtale. Aktuelle tiltak kan være tilrettelegging av alternative flytteleier, bidrag til gjeting, fôring, gjerder, driftsstans i perioder mv. Den planlagte driften på Ulveryggen, med transport av malm fra eksisterende tunnel til styrtsjakt, vil med stor sannsynlighet skape en barriere som vil hindre reinens ferdsel fra sør for anleggsveien til grøntområdene fra industriområdet og nordover. Denne delen av

Ulveryggen er både en flyttelei og trekklei, jfr. www.nordatlas.no. Flyttelei er beskyttet av reindriftsloven 22 og kan ikke stenges med mindre Kongen gir samtykke til omlegging av flyttlei og til åpning av nye flyttleier. Det betyr at det ikke kan legges faste installasjoner (transportbånd, o.l) med mindre det foreligger særskilt tillatelse iht. reindriftsloven. Forutsatt at det ikke bygges faste installasjoner som stenger flytteleien, kan reinen fortsatt drives gjennom området. All drift må stanses i perioden flytting foregår. Det er imidlertid områdets funksjon som trekklei, det vil si passasjer hvor reinen trekker gjennom uten aktiv driving eller gjeting, som er mest utfordrende å hensynta. Barriereeffekten på trekkleia vil i hovedsak ha betydning i tida etter at snøen ikke lenger bærer reinen og frem til høstflytting. Dette fordi reinen da vil måtte gå en omvei rundt Guoirratráššá for å komme til områdene nord for anleggsveien. Reinen vil ikke ta den omveien, men bli stående sør for anleggsveien. Hindringen vil dermed innebære at reinen ikke utnytter området på en optimal måte. I følge søknaden vil aktiviteten på Ulveryggen foregå i ca. 5-8 år. Et annet sentralt moment er støy og vibrasjoner forårsaket av sprengninger under bakken. I søknaden hevdes det at dette ikke vil være et problem for reinen. Det foreligger imidlertid lite dokumentasjon for den påstanden. Derfor må det tas høyde for at dette kan være et problem, særlig i kalvingstida i de viktige kalvingsområdene rundt Nussir og øvre del av Ásávággi. Også annen aktivitet i disse områdene i kalvingstida vil kunne ha negative konsekvenser. Det foreligger forskningsbasert dokumentasjon, både nasjonalt og internasjonalt, på unnvikelseseffekter hos rein som følge av fysiske arealinngrep og forstyrrende aktiviteter. Unnvikelse kan få konsekvenser ved at reinflokkene presses sammen på mindre arealer i mindre egnede områder, med overbeiting, svekket kondisjon og eventuelt også tap av kalvingsland som konsekvenser. Forskningen gir klare holdepunkter for å forvente at reinens naturlige beitetrekk over Ulveryggen vil blokkeres som følge av den planlagte malmtransporten på tvers av trekkpassasjen over Ulveryggen. For sprengningsaktiviteten i området generelt er det usikkert hvordan reinen vil merke dette på overflaten. Når det foreligger slik usikkerhet, mener direktøren at «føre-var-prinsippet» må legges til grunn. Dette særlig på bakgrunn av at det foregår kalving i området. Det bør også tillegges vekt at distrikt 22 fra før er presset arealmessig og har få alternative områder å kompensere nye arealtap på. For denne saken er det avgjørende at det iverksettes avbøtende tiltak som minimerer de negative konsekvensene slik at det fortsatt skal være regningssvarende å drive reindrift i området. I reguleringsbestemmelsene heter det at «før tillatelse til gruvevirksomhet gis, må det foreligge skriftlig avtale om den omsøkte virksomhet med eksisterende rettighetshavere på området», og i departementets (KMD) klagebehandling av reguleringsplanen legges det til grunn at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for videreføring av reindriften i området, og at det må skje før tiltaket iverksettes. Det vil med andre ord ikke være mulig å starte gruvevirksomhet før slik(e) avtale(r) foreligger. Direktøren legger dette til grunn, og anser at det er tilstrekkelig for å sikre videre reindrift i området. Samisk kultur og samfunn I mange samiske områder bor samer og ikke-samer om hverandre uten andre forskjeller enn identitet og språk. Det må imidlertid også legges til at mange som identifiserer seg som samer, ikke behersker språket. Dette er ikke en klart definert gruppe, er ikke organisert og har som oftest ikke én stemme (talsperson) som fremmer hele gruppens syn. Det er videre viktig å legge til at det samiske samfunn også representeres av framtidige generasjoner, som betyr at man må ha et langsiktig perspektiv ved vurderingen og der de langsiktige interessene kan være i konflikt med kortsiktige ønsker/behov i dag. Den samiske kulturen i Kvalsund kommunen er svært sårbar, og kan nærmest betegnes som truet. Dette skyldes, i tillegg til den lange perioden med aktiv fornorskingspolitikk, som hadde en langt sterkere virkning i kystområdene enn i indre Finnmark, senere samfunnsutvikling som gjennom fraflytting av store deler av kysten har medført at

grunnlaget for kulturen langt på vei har blitt borte. I løpet av de siste ti-årene har imidlertid holdningen til samisk kultur og identitet endret seg, selv om fornekting fortsatt gjør seg gjeldende. Stadig flere ønsker å revitalisere den samiske kulturen. I dag er den største trusselen utflytting fra samiske bygder og småkommuner til byer og større tettsteder. Kvalsund har hatt en stor nedgang i folketallet siden 1990. Mangel på arbeidsplasser, særlig attraktive arbeidsplasser for dagens unge (under 30 år), er en viktig årsak til utflytting. Tilgang på arbeidsplasser som er attraktive for dagens unge, er en grunnleggende forutsetning for at den samiske kulturen skal kunne overleve i de tradisjonelt samiske områdene, som f.eks. Kvalsund. Direktøren anser grunnlaget for bosetting i samiske områder, der samer som urfolk har landrettigheter, som avgjørende for å sikre den samiske kulturen for framtiden. Etablering av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune vil utvilsomt gi mange arbeidsplasser, både direkte tilknyttet gruvevirksomheten og sekundære arbeidsplasser. Det er imidlertid ikke gitt at det resulterer i økt bosetting. Både Nussir ASA og Kvalsund kommune har imidlertid en aktiv holdning til å bidra til økt bosetting framfor pendling, slik at det må anses som overveiende sannsynlig at etableringen vil gi økt bosetting i Kvalsund kommune. Et annet sentralt moment for å ivareta og sikre den samiske kulturen i kommunen er tilbud om språkopplæring, særlig i barnehage og skole, og ulike samiske kulturtilbud som styrker språk, kultur og identitet. Kommunen har en sentral rolle i denne sammenheng, og utviklingen avhenger av kommunens vilje og evne til å ivareta den samiske kulturen. Direktøren har hatt flere møter med politisk ledelse i kommunen bl.a. om kommunens forhold til den samiske kulturen i egen kommune. Kommunen har opplyst at de jobber aktivt med å bevare den samiske kulturen, og dette er også omtalt i intensjonsavtalen mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune om kommunesammenslåing. Kommunen har flere tiltak rettet mot bevaring av den samiske kulturen. Etablering av gruvedrift vil styrke kommunens økonomi som igjen øker kommunens evne til å sikre samisk språk og kultur i Kvalsund kommune. Det er mange faktorer som avgjør om en eventuell etablering av gruvevirksomhet i Repparfjord virkelig bidrar til å styrke den samiske kulturen i Kvalsund kommune. Det er imidlertid lite tvilsomt at dette vil kunne være et viktig grunnlag for å sikre framtiden for samisk språk og kultur i området, og dermed i tråd med formålet i Finnmarksloven, samt FeFos strategiske plan. Konklusjon begrunnelse En eventuell etablering av gruvedrift på Ulveryggen og Nussir i Kvalsund kommune anslås å gi opp mot 240 arbeidsplasser totalt (direkte og sekundære) i Kvalsund Hammerfestomådet, og en verdiskaping direkte knyttet til virksomheten på mellom 360 og 550 millioner kroner per år. I tillegg vil det komme ringvirkninger i regionen, fylket og landsdelen. Konsekvensutredninger viser at dette vil ha betydelige positive virkninger på kommunal økonomi, boligbygging, næringsarealer, næringsliv og sysselsetting. Den negative folketallsutviklingen kommunen har hatt de to siste ti-årene vil kunne snus med dette tiltaket. Tiltaket vil med stor sannsynlighet gi positive ringvirkninger og sikre et godt næringsgrunnlag, samt bidra til et attraktivt og levedyktig samfunn. Dette er godt i samsvar med FeFos strategiske plan. Generelt bør det i denne saken fremheves at de nye fysiske inngrepene i naturen er svært små. Det er vanskelig å se for seg andre prosjekter som innebærer så lite naturødeleggelse. Dersom dette tiltaket, med nødvendige avbøtende tiltak for reindriften implementert ikke aksepteres, er det vanskelig å se for seg oppstart av gruvedrift i Finnmark i overskuelig fremtid. Tiltaket vil også med stor sannsynlighet danne et godt grunnlag for å sikre framtiden til samisk språk og kultur i Kvalsund kommune da den største utfordringen er utflytting på grunn av manglende arbeidsplasser. Kvalsund kommune har et positivt og aktivt forhold til

sin samiske kultur, og bidrar aktivt for å sikre språk og kultur. Styrket kommunal økonomi øker kommunens evne til å bidra med tiltak som styrker språk og kultur. Tiltaket samsvarer slik sett med finnmarkslovens formål og uttalelser i FeFos strategiske plan. Tiltakshavers vilje til å bidra til positiv samfunnsutvikling, og ivaretakelse av samiske interesser, språk og kultur er av vesentlig betydning. En avtale mellom kommunen og tiltakshaver vedrørende dette vil være et godt bidrag i så måte. Tiltaket vil ha negative konsekvenser for reindriftsnæringen. Det er særlig distrikt 22 Fiettar som vil rammes av de største negative konsekvensene. Den største negative konsekvensen vil trolig skyldes transport av malm mellom tunnel inn til forekomsten på Ulveryggen og styrtsjakt. Denne aktiviteten vil virke som en hindring for reinens vandring fra området sør for anleggsveien til områdene nord for veien, som utvilsomt vil bety mindre optimal bruk av området. I følge søknaden vil denne driften vare i ca. 5 8 år. Det er også knyttet usikkerhet til forstyrrelser på grunn av sprengning under bakken, særlig i kavlvingsområdene ved Nussir. Det er derfor helt avgjørende at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til enighet (avtale) om tilfredsstillende avbøtende tiltak slik at det fortsatt skal være regningssvarende å drive med reindrift i området. FeFo legger til grunn at de forutsetninger vedrørende dette som ligger i KMD s vedtak ifm klagebehandlingen på reguleringsplanen, oppfylles. Oppsummert legges det til grunn at gruvedriften samlet sett, med relevante avbøtende tiltak som utarbeides i samråd med reindriftsnæringen, ikke er til hinder for at reindrift fortsatt kan drives på en regningssvarende måte i området. Det utelukker imidlertid ikke at det kan være negative konsekvenser for næringen, selv når avbøtende tiltak er hensyntatt. De negative konsekvensene som evt. påføres reindriftsnæringen når avbøtende tiltak er hensyntatt, og forutsatt at det fortsatt skal være regningssvarende å drive med rein i området med samme antall utøvere som i dag, vurderes å oppveies av de positive effektene av tiltaket. Direktøren vil fremheve at det i den endelige avveiningen er lagt betydelig vekt på tiltakets betydning for fortsatt bosetting i kystsamiske strøk, og derigjennom bidra til å sikre den samiske kulturen i området. Direktørens innstilling: Etter en samlet vurdering er FeFo positiv til Nussir ASAs søknad om driftskonsesjon etter mineralloven. Det legges stor vekt på at tiltaket vil gi grunnlag for en positiv samfunnsutvikling som igjen kan gi grunnlag for ivaretakelse av samiske interesser gjennom økt bosetting i marginaliserte kystsamiske områder. FeFo legger til grunn at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til enighet om tilfredsstillende avbøtende tiltak slik at det fortsatt skal være regningssvarende å drive med reindrift i området, jfr. Kommunal- og moderniseringsdepartementets endelige godkjenning av reguleringsplanen. FeFo ber om at det settes vilkår i en eventuell tillatelse om at tiltakshaver inngår en avtale med kommunen som sikrer en ønsket samfunnsutvikling og at samiske rettigheter og interesser ivaretas. Vedlegg i saken: 1. Søknad -brev fra DMF 2. driftsplan_tekstdel 3. Juridisk betenkning vedr. endret bruk av utmark 4. Vurdering av konsekvenser for reindrifta (vedlegg til høringssak om Nussir ASA ) 5. Notat - Kvalsund kommune 6. Styresak 20-2012- Utslippstillatelse - med vedtak

7. Styresak 39-2011 - reguleringsplan - med vedtak