Vedlegg. 08 Demografi versjon 0.9 16.6.2014
Prosjektinformasjon Prosjekt Fase Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjekteringsgruppe Idéfase OUS Campus Oslo Idéfase Oslo Universitetssykehus Prosjektdirektør Nils Hjorthol Dokumentinformasjon Tittel Idéfaserapport vedlegg demografi Beskrivelse Demografisk utvikling i OUS befolkningsområde 2012 2030. Dokumentets plass i Hoveddokument (Ja/nei) Vedlegg (Ja/Nei) Tilgjenglighet strukturen Nei Ja Åpen Versjon Dato Forfatter Årsak Kapittel berørt 1 04.06.2014 ESL/SPR Godkjenning Versjon Dato Godkjent av Kommentarer 1 04.06.2014 SPR Bildekreditering for forside fra venstre: Cellegift Fotograf: Thea Tonnesen Telemetri Fotograf: Thea Tonnesen CT Fotograf: Katrine Lunke Apeland
Idéfaserapport vedlegg demografi Innhold 1 Befolkningsutvikling i OUS-området definisjoner og avgrensninger... 3 2 Historisk befolkningsutvikling i Helse SØ området, i tall... 4 3 Hele Norge... 5 3.1 Framskriving MMMM-alternativet... 5 3.2 Følsomhetsanalyser... 6 4 Helse Sør-Øst (Helse S-Ø området)... 7 4.1 Framskriving MMMM-alternativet... 7 4.2 Følsomhetsanalyser... 8 5 Oslo... 9 5.1 Forutsetninger... 9 5.2 Framskriving MMMM-alternativet... 9 5.3 Følsomhetsanalyser... 11 6 Etnisitet... 13 6.1 Dagens situasjon... 13 6.2 Framskriving innvandrere... 14 6.3 Ulikt helsetjenestebehov i ulike befolkningsgrupper... 14 7 Samlet oppsummering... 16
1 Befolkningsutvikling i OUS området definisjoner og avgrensninger Demografien er en sentral og styrende faktor for framtidas behov for helsetjenester. Hvor mange inbyggere blir det, og hvordan blir alderssammensetningen? Demografiske framskrivinger besvarer disse spørsmålene, men selvsagt med noe usikkerhet, i og med at både fødselsrater, dødelighet og flyttemønster endrer seg over tid. Demografi kan mer formelt defineres slik: Demografi er den vitenskapelige betegnelsen på befolkningslære. Det er studiet av befolkningens sammensetning og størrelse på et gitt tidspunkt, samt utviklingen av populasjonen, primært målt ved migrasjon, fertilitet og mortalitet I denne idefaseutredningen er den demografiske analysen knyttet til å belyse utviklingen i det befolkningsområdet OUS dekker. I praksis betyr dette: Hele landet for landsfunksjoner Helse Sør Øst området for regionfunksjoner Bydeler i Oslo for lokal og områdefunksjoner. Derfor omfattes alle disse nivåene. Befolkningsframskrivingene er basert på fire komponenter: fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring. For å illustrere usikkerheten om den framtidige utviklingen gjøres det vanligvis alternative forutsetninger om komponentene, med betegnelsene L (lav), M (mellom) og H (høy). Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Hovedalternativet som brukes her har betegnelsen MMMM, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponenter. I følsomhetsanalysene brukes alternativene som gir den laveste og høyeste nasjonal befolkningsvekst, de har betegnelsene LLML og HHMH. Disse regnes imidlertid som mindre realistiske, da det forutsetter at alle komponenter antar relativt ekstremverdier gjennom hele framskrivingsperioden. Fokus er på befolkningsframskriving for årene 2025, 2030 og 2040. De samme forutsetningene er brukt både for hele Norge, for Helse Sør Øst området og for Oslo. Tidsperspektivet for idefasen er satt til 2030, dvs. at kapasitet og areal ska beregnes ift. forventet 2030 befolkning. I kapasitetsberegningene legges mmmm alternativet fra Statistisk Sentralbyrå til grunn. Men i belysningen av den demografiske utviklingen er det både belyst et tidsperspektiv til 2040, og gjort følsomhetsanalyser ved å legge inn andre forutsetninger enn bare mmmmalternativet. Dette belyser noe av usikkerheten i slike analyser. Historisk sett har f.eks. Oslo vokst fortere enn mmm alternativet i framskrivingene har forutsett. OUS har lokal og områdefunksjoner for rundt 250.000 innbyggere per i dag, og områdefunksjon for ytterligere rundt 300.000 innbyggere. Regionfunksjonen omfatter ca. 1,5 mill innbyggere. I tillegg kommer de flerregionale funksjoner og landsfunksjonene. OUS er i tillegg «bakvakt» for andre sykehus på en del områder ut over det som formelt sett er definerte funksjoner.
2 Historisk befolkningsutvikling i Helse SØ området, i tall Figuren nedenfor viser den samlede befolkningsveksten per år i Norge 1987 2013. Figur 1. Netto befolkningsvekst i Norge 1987 2013 Som det framgår er fødselsoverskuddet relativt stabilt på 4000 6000 per år, mens netto innflytting har svinget betydelig fra ned mot 0 i de årene det har vært lavest, til opp mot 10.000 per år de siste årene. Dette viser også et bilde av usikkerheten i framskrivingene, særlig mht. netto inn eller utflytting. Nedenfor beskrives de langsiktige historiske trendene. Nedenfor blir befolkningsutviklingen i Norge fra 1950 vist. Sammen med Norge i sin helhet er Helse S Ø området (utenfor Oslo & Akershus) og Oslo & Akershus (OA) området bli belyst. Den øverste delen av tabell 1 viser befolkningen i de tre regionene, som skal undersøkes, med intervall på hvert tiende år fra 1950. Nederste del av tabellen viser befolkningsøkningen på de ene side, og akkumulert økning fra 1950 på den andre siden. Oppsummeringen er at befolkningen i OA området vokser raskere sammenlignet med Norge og Helse S Ø området. Figur 2 viser også dette. Figuren viser akkumulerte befolkningsøkningen fra 1950 for hvert område. Som vist på bildet så går linjene for Norge og Helse S Ø området tilnærmet parallelt, mens linjen for OA stiger raskere. Tabell 1. Befolkningsutvikling i Norge, Helse SØ området og Oslo & Akershus, 1950 2011 Område 1950 1960 1970 1980 1990 2001 2011 Hele Norge 3 278 546 3 591 234 3 874 133 4 091 132 4 247 546 4 520 947 4 979 955 Helse SØ 1) 1 001 903 1 074 104 1 149 380 1 229 659 1 273 905 1 340 169 1 444 171 Oslo & Akershus 617 089 709 344 800 268 820 874 878 909 988 533 1 167 195 Økning fra forrige periode Hele Norge 9,54 % 7,88 % 5,60 % 3,82 % 6,44 % 10,15 % Akkumulert 9,54 % 17,41 % 23,02 % 26,84 % 33,28 % 43,43 % Helse SØ 7,21 % 7,01 % 6,98 % 3,60 % 5,20 % 7,76 %
Akkumulert 7,21 % 14,21 % 21,20 % 24,80 % 30,00 % 37,76 % Oslo & Akershus 14,95 % 12,82 % 2,57 % 7,07 % 12,47 % 18,07 % Akkumulert 14,95 % 27,77 % 30,34 % 37,41 % 49,89 % 67,96 % 1) Helse SØ området uten Oslo og Akershus Figur 2. Akkumulert befolkningsøkning fra 1950 3 Hele Norge 3.1 Framskriving MMMM alternativet Tabell 2 nedenfor viser befolkningsframskriving i Norge inndelt i sju aldersgrupper. Som vises i tabellen, anslås økning i folketallet for alle aldersgrupper fram til 2040. I henhold til framskrivingen blir befolkningstallet i Norge rundt 6 millioner i 2030 og 6,4 millioner i 2040 eller 21 % og 28 % økning fra 2012 henholdsvis til 2030 og 2040. Det er også verdt å peke på at befolkningstallet i aldersgruppene 67 år og eldre øker raskere en i de yngre aldersgruppene. For eksempel blir aldersgruppen 67 år og eldre litt over 1 million mennesker i 2030 som er nesten 60 % økning fra 2012 og i 2040 har økningen blitt 93 %. Til sammenligning er økningen hos aldersgruppen 0 66 16 % og 19 % henholdsvis til 2030 og 2040. Tabell 2. Befolkningsframskriving 2012 2040, hele Norge Aldersgruppe 2012 2025 2030 2040 0 17 1 118 225 1 273 482 1 321 998 1 349 587 18 44 1 833 951 2 042 149 2 082 367 2 118 518 45 66 1 379 093 1 553 330 1 594 689 1 666 233 Sum 0 66 4 331 269 4 868 961 4 999 054 5 134 338 67 74 302 817 430 074 456 376 538 330 75 79 130 201 233 333 234 494 272 284 80 84 107 918 145 289 195 007 218 626 85+ 113 665 122 016 152 395 236 834 Sum 67+ 654 601 930 712 1 038 272 1 266 074 Sum 4 985 870 5 799 673 6 037 326 6 400 412
Når antall eldre øker raskere enn andre aldersgrupper, vil de utgjøre en større del av fremtidens befolkning. Figur 3 viser befolkningsfordelingen per aldersgruppe. De fire øverste fargene i figuren representerer gruppen 67 år og eldre. I 2012 utgjør de 13 % av befolkningen, men gruppen blir 17 % og 20 % henholdsvis i 2030 og 2040. Samtidig reduseres andelen for største aldersgruppen, 18 44 åringer, fra 36 % i 2012 til 33 % i 2040. Figur 3. Aldersgruppe fordeling 2012 2040, hele Norge 3.2 Følsomhetsanalyser Det er usikkerhet er knyttet til befolkningsframskrivingene. For å sjekke følsomheten i framskrivingen ved justering av ulike forutsetninger, ble framskrivingene som gir de laveste og høyeste befolkningstallene hentet fra SSB. Disse framskrivingene har betegnelsene LLML og HHMH. Tabell 3 viser befolkningstall i Norge per aldersgruppe i forhold til lav og høy vekst. Tabell 3. Befolkningstall i Norge per aldersgruppe, lav og høy vekst. Lav vekst Høy vekst Aldersgruppe 2025 2030 2040 2025 2030 2040 0 17 1 149 808 1 136 539 1 094 822 1 396 143 1 534 051 1 728 986 18 44 1 921 733 1 940 090 1 886 573 2 158 689 2 283 184 2 539 885 45 66 1 518 059 1 536 426 1 544 805 1 584 132 1 656 196 1 830 559 67 74 424 297 446 480 514 859 435 418 465 494 560 126 75 79 227 895 226 183 255 671 238 281 241 844 286 484 80 84 139 867 183 790 198 074 150 312 205 150 236 334 85+ 114 044 137 252 196 534 129 929 167 465 277 326 Sum 5 495 703 5 606 760 5 691 338 6 092 904 6 553 384 7 459 700 Figur 4 viser hvordan LLML og HHMH alternativene avviker fra MMMM alternativet i prosent. Som figuren viser blir det, naturlig nok, mer avvik i framskrivingene når tidsperspektivet økes. Det er også verdt å peke på at forskjellen mellom HHMH og MMMM alternativene er mer enn forskjellen mellom LLML og MMMM i forhold til framskrevet befolkningstall i 2040. Det betyr at sannsynligheten at befolkningstallet blir høyere i 2040, enn det som framskrives i MMMM alternativet, er større enn at det blir lavere.
Figur 4. Følsomhetsanalyse, Norge 4 Helse Sør Øst (Helse S Ø området) 4.1 Framskriving MMMM alternativet Tabell 4 nedenfor viser befolkningsframskriving per fylke i Helser Sør Øst området fram til 2040, og befolkningsendringen fra 2012. Som tabellen viser, blir befolkningen i hele Helse S Ø området rundt 3,2 millioner mennesker i 2030, som er 24 % økning fra 2012. I 2040 blir befolkningen rundt 3,5 millioner eller 32 % økning fra 2012. Veksten i Hedmark, Oppland og Oslo blir litt annerledes en i de andre fylkene. Hedmark og Oppland vil oppleve lavere vekst en de andre fylker, mens befolkningen i Oslo øker raskere. Tabell 4. Befolkningsframskriving 2012 2040 per fylke, Helse Sør Øst området 2012 2025 2030 2040 Fylke Bef.tall Bef.tall Endring Bef.tall Endring Bef.tall Endring Østfold 278 352 322 754 15,95 % 337 250 21,16 % 360 115 29,37 % Akershus 556 254 672 343 20,87 % 708 299 27,33 % 763 892 37,33 % Oslo 613 285 753 833 22,92 % 784 842 27,97 % 833 733 35,95 % Hedmark 192 791 211 879 9,90 % 218 600 13,39 % 228 550 18,55 % Oppland 187 147 205 416 9,76 % 211 694 13,12 % 221 007 18,09 % Buskerud 265 164 315 655 19,04 % 331 229 24,91 % 355 186 33,95 % Vestfold 236 424 273 831 15,82 % 285 771 20,87 % 303 916 28,55 % Aust Agder 111 495 133 764 19,97 % 140 918 26,39 % 152 119 36,44 % Vest Agder 174 324 207 065 18,78 % 217 904 25,00 % 235 312 34,99 % Sum Helse SØ 2 615 236 3 096 540 18,40 % 3 236 507 23,76 % 3 453 830 32,07 % Tabell 5 og figur 5 nedenfor viser befolkningsutvikling for et «typisk» fylke i Helse S Ø området. På samme måte som for hele Norge, blir det kontinuerlig økning for alle aldersgrupper fram til 2040. Som for hele Norge vil aldersgruppen 67 og eldre øke raskere sammenlignet med andre aldersgrupper.
Hvis man ser på samme de aldersgrupper i figur 5 og figur 3, ser vi at endringen i fordelingen blir nesten den samme, dvs. gruppen 67 år og eldre vil bli rundt 20 % av befolkningen i 2040 sammenlignet med 13 % i 2012. Samtidig reduseres andelen 18 44 åringer fra 36 % i 2012 til 33 % i 2040. Tabell 5. Befolkningsframskriving per aldersgruppe 2012 2040, Vest Agder Aldersgruppe 2012 2025 2030 2040 0 17 41 764 49 291 51 613 53 425 18 44 63 532 71 799 74 184 77 237 45 66 46 588 54 250 56 393 60 130 Sum 0 66 151 884 175 340 182 190 190 792 67 74 10 375 14 768 15 901 19 037 75 79 4 579 7 689 8 072 9 792 80 84 3 642 4 993 6 451 7 594 85+ 3 844 4 275 5 290 8 097 Sum 67+ 22 440 31 725 35 714 44 520 Sum 174 324 207 065 217 904 235 312 Figur 5. Aldersgruppe fordeling 2012 2040, Vest Agder 4.2 Følsomhetsanalyser Av samme grunn som omtalt i kapitel 3.3 er følsomheten for ulike beregningsforutsetninger i Helse S Ø området belyst nedenfor. Tabell 6 viser befolkningstall i Helse SØ området per fylke i forhold til lav og høy vekst. Tabell 6. Befolkningstall i Helse SØ området per fylke, lav og høy vekst Lav vekst Høy vekst Fylke 2025 2030 2040 2025 2030 2040 Østfold 307 856 315 237 322 410 337 021 362 732 413 938 Akershus 636 785 656 840 678 705 706 355 768 945 889 995 Oslo 706 299 722 956 738 038 800 361 864 036 985 721 Hedmark 202 442 204 595 204 579 220 887 234 649 262 466 Oppland 195 898 197 742 197 383 214 504 227 866 255 100
Buskerud 299 127 307 418 315 585 331 480 359 343 413 905 Vestfold 260 390 266 125 270 750 286 733 308 820 352 385 Aust Agder 127 091 131 099 135 359 140 135 152 343 176 409 Vest Agder 196 645 202 680 209 440 217 075 235 840 273 300 Sum Helse SØ 2 932 533 3 004 692 3 072 249 3 254 551 3 514 574 4 023 219 Figur 6 viser hvordan LLML og HHMH alternativene avviker fra MMMM alternativet i prosent. Som tidligere gir økt tidsperspektiv større usikkerhet. Figur 6. Følsomhetsanalyse, Helse SØ 5 Oslo 5.1 Forutsetninger Se generell beskrivelse av forutsetningene i kapitel 3.1. Oslo kommune oppdelt i bydeler med ulik demografiske utvikling. For eksempel forventes Sentrum å vokse med 69 % til 2025, mens Frogner kun forventes å vokse med 16,5 % i samme periode. 5.2 Framskriving MMMM alternativet Tabell 7 nedenfor viser befolkningsframskrivingen per bydel i Oslo fram til 2040 sammenlignet med 2012. Som tabellen viser, blir befolkningen i Oslo rundt 780.000 mennesker i 2030 som er 29 % økning fra 2012 og i 2040 blir befolkningen rundt 830.000 millioner eller 37 % økning på grunn av 2012. Dette er en raskere vekst i befolkningstall sammenlignet med Norge i alt og Helse SØ området.tabellen viser også at det er betydelig forskjell i befolkningsutviklingen mellom områdene i Oslo. Som vises i tabellen er utviklingen i OUS opptaksområdet relativt likt med gjennomsnittet for hele Oslo, mens i Diakonhjemmets område vil det bli mindre vekst i befolkningen. Derimot vil bli det bli en raskere befolkningsøkning i «Lovisenberg s bydeler». Tabell 7. Befolkningsframskriving 2012 2040 per bydel i Oslo 2012 2025 2030 2040 Bydeler Bef.tall Bef.tall Endring Bef.tall Endring Bef.tall Endring Sagene 35 990 46 875 30,24 % 48 319 34,26 % 50 721 40,93 % Nordre Aker 48 432 58 591 20,98 % 61 462 26,90 % 65 837 35,94 % Bjerke 29 090 37 712 29,64 % 39 547 35,95 % 42 177 44,99 % Østensjø 47 164 58 745 24,55 % 62 117 31,70 % 67 439 42,99 %
Nordstrand 47 696 58 577 22,81 % 61 825 29,62 % 66 792 40,04 % Søndre Nordstrand 36 304 43 077 18,66 % 45 144 24,35 % 48 237 32,87 % Sum OUS opptaksområdet 244 676 303 577 24,07 % 318 414 30,14 % 341 203 39,45 % Frogner 52 531 61 186 16,48 % 62 423 18,83 % 65 395 24,49 % Ullern 31 275 37 524 19,98 % 39 205 25,36 % 41 569 32,91 % Vestre Aker 45 186 54 145 19,83 % 56 578 25,21 % 59 939 32,65 % Sum Diakonhjemmet 128 992 152 855 18,50 % 158 206 22,65 % 166 903 29,39 % Gamle Oslo 44 958 58 232 29,53 % 60 311 34,15 % 63 503 41,25 % Grünerløkka 49 307 62 754 27,27 % 64 408 30,63 % 67 372 36,64 % St. Hanshaugen 34 109 43 700 28,12 % 44 706 31,07 % 47 052 37,95 % Sentrum 963 1 625 68,74 % 1 688 75,29 % 1 704 76,95 % Sum Lovisenberg 129 337 166 311 28,59 % 171 113 32,30 % 179 631 38,89 % Grorud 26 777 32 743 22,28 % 34 311 28,14 % 36 722 37,14 % Stovner 30 554 36 864 20,65 % 38 591 26,30 % 41 176 34,76 % Alna 47 786 58 822 23,09 % 61 613 28,94 % 65 721 37,53 % Sum andre bydeler 105 117 128 429 22,18 % 134 515 27,97 % 143 619 36,63 % Sum OUS Område 608 122 751 172 23,52 % 782 248 28,63 % 831 356 36,71 % Figur 7. Bydelkart av Oslo
Tabell 8 og figur 8 nedenfor viser befolkningsutviklingen i Oslo per aldersgruppe. Igjen, på samme måte som for Norge i alt og Helse S Ø området, vil aldersgruppen 67 og eldre øke raskere sammenlignet med andre aldersgrupper. Oslo vil imidlertid fortsatt ha relativt færre mennesker som er eldre enn 67 år sammenlignet med hele Norge og Helse S Ø området. Ifølge framskrivingen vil antall mennesker 67 og eldre bli 12 % av befolkningen i 2030 (økning fra 10 % i 2012) sammenlignet med 16,5 % og 17 % henholdsvis til Helse S Ø området og i hele Norge. Tabell 8. Befolkningsframskriving per aldersgruppe 2012 2040, Oslo i alt. Aldersgruppe 2012 2025 2030 2040 0 17 122 079 152 247 158 762 162 810 18 44 282 560 337 078 341 935 347 136 45 66 146 407 177 087 185 339 200 265 Sum 0 66 551 046 666 412 686 036 710 211 67 74 28 085 40 570 44 269 53 529 75 79 11 462 22 124 21 779 26 666 80 84 10 198 13 506 18 460 20 759 85+ 12 494 11 269 14 323 22 585 Sum 67+ 62 239 87 469 98 831 123 539 Sum 613 285 753 881 784 867 833 750 Figur 8. Aldersgruppe fordeling 2012 2040, OUS opptaksområdet 5.3 Følsomhetsanalyser Av samme grunner som vist i kapitel 3.3 er følsomheten for ulike vekstforutsetninger i Helse S Ø området belyst. Tabell 9 viser befolkningstall i Oslo per bydel i forhold til lav og høy vekst.
Tabell 9. Befolkningstall i Oslo per bydel, lav og høy vekst Lav vekst Høy vekst Bydel 2025 2030 2040 2025 2030 2040 Sagene 43 708 44 464 45 074 49 913 53 373 60 209 Nordre Aker 55 029 56 676 58 248 62 126 67 545 77 588 Bjerke 35 158 36 186 37 098 40 166 43 743 50 202 Østensjø 55 585 57 571 60 050 61 720 67 351 78 243 Nordstrand 55 430 57 318 59 444 61 601 67 137 77 694 Søndre Nordstrand 40 471 41 530 42 512 45 599 49 521 56 944 Frogner 57 125 57 703 58 096 65 429 69 388 77 842 Ullern 35 303 36 237 36 953 39 689 42 925 48 727 Vestre Aker 50 926 52 172 53 035 57 260 62 030 70 626 Gamle Oslo 54 145 55 332 56 257 62 235 66 932 75 682 Grünerløkka 58 231 59 051 59 551 67 265 71 858 80 916 St. Hanshaugen 40 627 41 111 41 649 46 849 49 897 56 483 Sentrum 1 516 1 559 1 523 1 736 1 874 2 016 Grorud 30 699 31 519 32 322 34 680 37 699 43 470 Stovner 34 615 35 432 36 112 39 022 42 370 48 774 Alna 55 196 56 677 58 009 62 278 67 597 77 550 Sum Oslo i alt 703 764 720 538 735 933 797 568 861 240 982 966 Figur 9 viser hvordan LLML og HHMH alternativene varierer fra MMMM alternativet i prosent. På samme måte som for hele Norge, blir det mere utslag i framskrivingene når tidsperspektivet forlenges, og forskjellen mellom HHMH og MMMM alternativene er betydelig mere enn forskjellen mellom LLML og MMMM. Dersom figur 9 blir sammenlignet med figurer 4 og 6, kommer det fram at følsomheten i befolkningsframskrivingene for Oslo er litt høyere enn tilsvarende tall i framskrivingene for hele Norge og Helse Sør Øst området.
Figur 9. Følsomhetsanalyse, Oslo 6 Etnisitet 6.1 Dagens situasjon Nedenfor er det vist en sammenligning av befolkningssammensetningen i Oslo og Norge. Tabell 10 viser antall innbyggere og innvandrere 1 i Norge og Oslo. Som tabellen viser er befolkningssammensetningen litt annerledes i Oslo enn i Norge som helhet. Oslo har ca.12 % av Norges innbyggere, mens nesten 27 % av Norges innvandrere bor i Oslo. Omlag 30 % av Oslos befolkningen er innvandrere, mens tilsvarende tall for hele landet er 14 %. Tabell 10. Innbyggere og innvandrere. Sammenligning mellom Norge i alt og Oslo. Norge Oslo % Oslo Antall innbyggere 5 051 631 626 913 12,41 % Antall innvandrere 710 465 189 400 26,66 % % Innvandrere 14,06 % 30,21 % Inndelt etter hvilket land innvandrerne kommer fra, er det en klar forskjell mellom Oslo og Norge. Figur 10 viser at mens halvparten av alle innvandrere i Norge er fra Europa, utgjør europeiske innvandrere bare omtrent tredjedel av antall innvandrere i Oslo. De to gruppene er ulike: Vestlige /europeiske arbeidsinnvandrere er "friskere" enn gjennomsnittsbefolkningen (og yngre). Ikke vestlige grupper (i praksis Asia og Afrika) har økt sykelighet. 1 Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre
Figur 10. Innvandrere sortert etter landbakgrunn. Sammenligning mellom Norge i alt og Oslo 6.2 Framskriving innvandrere Tabell 11 nedenfor viser framskriving i forhold til innvandrere. Tabellen viser antall innvandrere og relativ endring i forhold til 2012, både for middels nasjonal vekst (MMMM) og middels nasjonal vekst med høy innvandring (MMMH). Sammen med figur 11, viser tabellen at det forventes at det blir stadig økning i antall innvandrere de neste årene. Det er også verdt å merke seg at antall innvandrere fra Østeuropeiske EU land øker mye raskere enn innvandrere fra andre områder. Tabell 11. Framskriving i forhold til innvandrere etter opprinnelsesland Kategori Øst Europa utenfor EU, Afrika, Asia og Latin Amerika EU uten Øst Europa, samt EFTA, Nord Amerika, Australia og New Zealand Øst europeiske EU land Alle opprinnelsesland 2012 2025 2030 2040 Alternativ Ant.innv. Ant.innv. Endring Ant.innv. Endring Ant.innv. Endring MMMM 291 806 498 321 70,77 % 567 226 94,38 % 687 557 135,62 % MMMH 291 806 570 498 95,51 % 697 152 138,91 % 962 052 229,69 % MMMM 138 047 203 295 47,27 % 218 009 57,92 % 237 847 72,29 % MMMH 138 047 233 925 69,45 % 265 298 92,18 % 322 850 133,87 % MMMM 116 879 302 709 158,99 % 314 278 168,89 % 318 876 172,83 % MMMH 116 879 368 058 214,91 % 434 214 271,51 % 551 350 371,73 % MMMM 546 732 1 004 325 83,70 % 1099 513 101,11 % 1244 280 127,58 % MMMH 546 732 1 172 481 114,45 % 1396 664 155,46 % 1836 252 235,86 % Figur 11: Framskriving i forhold til innvandrere, alle opprinnelsesland 6.3 Ulikt helsetjenestebehov i ulike befolkningsgrupper Selv om ikke norske offisielle statistikker har gode tall på dette, så finnes det likevel betydelig med informasjon. Øket ressursbehov til helsehjelp i innvandrerbefolkningen skyldes både
a) øket sykelighet og spesielle helseproblemer innen enkelte innvandrergrupper (dette godt dokumentert innen en rekke områder) og b) at helsehjelpen er mer krevende grunnet språkproblemer (behov for tolk) og kulturelle forskjeller. I rapporten Sosial ulikhet i helse mars 2014 s. 95 angis: I gjennomsnitt er innvandreres helse også dårligere enn i befolkningen som helhet, og ikke vestlige innvandrere ser ut til å ha noe mer alvorlige sykdommer. Kjønnsforskjellene i helse var oftere større blant innvandrerne i studien til Blom (2008) enn i befolkningen ellers, med dårligere helse blant kvinnene som hovedmønster. Forskjellene mellom pakistanske innvandrere og etnisk norske består selv etter kontroll for utdanning, sysselsetting, yrkesklasse og inntekt, selv om disse faktorene «forklarte» drøyt halvparten av den opprinnelige forskjellen (Syed m.fl. 2006). Svein Blom (Statistisk sentralbyrå 2008) konkluderte at innvandrere og deres etterkommere vurderer sin helse som mindre god enn hele befolkningen (67 % mot 86 %). Diabetes, hjertekarsykdom og overvekt en doktoravhandling hadde nylig dette som tema: "Cardiovascular disease, diabetes and ethnicity. Quality of diabetes care in a multiethnic general practice population in Oslo". Anh Thi Tran, University of Oslo 15. nov 2013. Avhandlingen viser at forekomsten av diabetes og hjerte og karsykdommer var minst dobbelt så høy i innvandrergrupper fra Asia og Afrika som hos etnisk norske og at gjennomsnittsalderen når diagnosen type 2 diabetes ble stilt var 8 15 år lavere. Innvandrere med type 2 diabetes hadde høyere blodsukker tross mer intensiv medikamentell behandling. Videre var de etniske forskjellene i hjertekarsykdommer enda større for pasienter uten diabetes, dvs disse forskjellene er ikke kun en diabetes type 2 effekt. Disse to store sykdomsgruppene har således en minst doblet sykelighet i innvandrerbefolkningen. Diabetes er forbundet med alvorlige komplikasjoner inkl. kronisk nyresykdom, øyeskader og sår, i tillegg til hjertekarsykdom. Folkehelseinstituttet rapporterer tilsvarende funn. De fant i 2012 bl. a. at 90 % av pakistanske kvinner har forhøyet risiko for å utvikle type 2 diabetes. Andelen overvekt er høy hos viktige innvandrergrupper med de komplikasjoner det fører med seg (hver fjerde av de eldste innvandrerkvinnene er overvektige), mens andelen mosjonister er lavere. Kreft vi har liten kunnskap om forekomst av kreft i de forskjellige innvandrergruppene da landbakgrunn ikke er en variabel i Kreftregisteret i dag. En studie ved Ahus viser at innvandrerkvinner med brystkreft langt oftere har fremskredet kreft ved diagnosetidspunktet og at dødeligheten for somaliske kvinner er høy (50 %). Kroniske og alvorlige infeksjoner forekomsten av alvorlige og svært behandlingskrevende infeksjoner som tuberkulose og HIV er langt høyere i innvandrergrupper fra Afrika og Asia. Tall fra FHI viser at halvparten av alle nye HIV tilfeller finnes hos flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Abort og familieplanlegging tall fra Norge og andre land viser høyere aborttall og større behov innen svangerskapsomsorg. Alvorlig, arvelig sykdom hos barn en rekke studier i Norge (Camilla Stoltenberg, FHI og Petter Strømme OUS) og utlandet viser en betydelig oversykelighet og overdødelighet (minst x 2) av en rekke alvorlige sykdommer inkl medfødt og nevrologisk sykdom hos barn i visse innvandrergrupper. Ulykker innvandrere har øket risiko både for trafikkulykker, drukning og brannskader. OUS fant at hver andre pasient < 15 år behandlet for brannskade var fra Asia, Afrika eller Latin Amerika.
Referanser: HOD. Likeverdige helse og omsorgstjenester god helse for alle. Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013 2017. http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg ii/hod/nyheter ogpressemeldinger/nyheter/2013/helse og omsorgsminister lanserte strat.html?id=733869 Sosial ulikhet i helse. En norsk kunnskapsoversikt. Mars 2014. Espen Dahl, Fakultet for samfunnsfag /Sosialforsk. Høyskolen i Oslo og Akershus (side 95). Marianne Tønnesen. Fruktbarhet og annen demografi hos innvandrere og deres barn født i Norge. Statistisk sentralbyrås rapporter 2014/4. Rabanal KS, Lindman AS, Selmer RM, Aamodt G (2012). Ethnic differences in risk factors and total risk of cardiovascular disease based on the Norwegian CONOR study. European Journal of Preventive Cardiology. Kumar BN (2006) Ethnic differences in obesity and related risk factors for cardiovascular diseases among immigrants in Oslo, Norway. Faculty of Medicine, University of Oslo. 7 Samlet oppsummering Her er vist befolkningsframskrivinger for hele Norge, Helse S Ø området og Oslo. Fokus er på utviklingen fra 2012 og fram til 2025, 2030 og 2040. Framskrivingene er hentet fra SSB. De er basert på fire komponenter: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Den historiske befolkningsutvikling viser at fra 1950 har befolkningen i Helse S Ø området (uten Oslo og Akershus) vokset med om lag den samme hastighet som i hele landet. Befolkningen i Oslo og Akershus har på den annen side vokset mye raskere enn hele landet. De demografiske framskrivingene indikerer at denne trenden i befolkningsutviklingen vil fortsette, dvs. Oslos befolkningen vil øke raskere i Oslo enn i resten av landet sett under ett. I 2030 vil befolkningen bli ca. 782 000 mennesker i Oslo, 3 515 000 i Helse S Ø området og 6 037 000 i Norge i alt. Det betyr en forventet økningen fra 2012 til 2030 på 29 % i Oslo, 24 % i HSØ området og 21 % i hele landet. Framskrivingene viser også at alderssammensetningen blir annerledes i fremtiden enn i dag. Antall innbyggere 67 år og eldre blir relativt flere i 2030 enn i dag. I 2012 var det ca. 650.000 innbyggere i denne aldersgruppen. I 2030 er dette forventet å ha økt til ca. 1.038.000 og i 2040 til 1.266.000. dvs. nærmere en dobling til 2040. Fordi de eldste aldersgruppene er de som bruker klart mest helsetjenester, er det av stor betydning for kapasiteten at denne aldersgruppen øker så mye i åra fram mot 2030 og 2040. Oslo er sammenlignet med hele Norge i forhold til innvandrere og etnisitet. Sammenligningen viser at innvandrere i Oslo utgjør 30 % av Oslos befolkningen mens de utgjør 14 % i hele Norge. Sammenligningen viser også at innvandrere med opprinnelsesland utenfor Europa er relativt flere i Oslo enn i hele Norge.