Et forprosjekt som synliggjør muligheter og utfordringer for en næringsmessig utnyttelse av Porsangerfjorden, samt forslag på tiltak for å få utløst næringspotensialet. KORTVERSJON
SAMMENDRAG 1. Innledning Porsangerfjorden var tidligere en fiskerik fjord og utgjorde livsnerven for befolkningen langs fjorden. I dag er fjorden nærmest tom for fisk og i økologisk ubalanse, næringsgrunnlaget er betydelig svekket og bygdene langs fjorden sliter med å opprettholde en sunn befolkningsstruktur. Samtidig har Porsanger kommune et sårbart næringsliv og er sterkt avhengig av forsvarets tilstedeværelse. Omstillingen i forsvaret de siste årene har skapt stor usikkerhet både for privatpersoner og næringsliv. Porsanger kommune så derfor et stort behov for å utvikle et mer robust næringsliv i kommunen. Foreliggende forprosjekt Porsangerfjorden tilbake til livet (PTL) ble av den grunn igangsatt, spesielt for å utrede muligheter og foreslå tiltak for å utvikle næringsliv tilknyttet fjorden, med fokus på fiskeri- og havbruk. Arbeidet er initiert og delfinansiert av Porsanger kommune. Utredningen er basert på gjennomgang av ulike skriftlige kilder, intervju med lokale fiskere og kontakt med forskningsmiljøer og sentrale og regionale myndigheter på administrativt og politisk nivå. 2. Situasjonsbeskrivelse 2.1. Generelt Porsanger kommune er landets tredje største kommune i utstrekning. Innbyggertallet har vært stabilt på rundt 4 500 siden 1975, pr. 1.januar 2001 var det 4 358 innbyggere. Porsanger kommune har definert seg som en tre-språklig og tre-kulturell kommune med norsk, samisk og kvænsk kultur og språk. 2.2. Porsangerfjorden - grunnlaget for kvænsk og sjøsamisk bosetning Porsangerfjorden har vært grunnlaget for bosettingen i kommunen. Porsanger er et av de viktigste bosetningsområder for sjøsamiske og kvænske befolkninger der både språk og kultur fortsatt er levende. Den sjøsamiske kulturen har tradisjonelt sett vært sterkt knyttet primærnæringene i Porsanger, og spesielt til det utkomme som fjorden har gitt av ressurser. Det har igjen gitt grunnlag for næringskombinasjoner langs fjorden hvor det ene har vært avhengig av det andre. Porsanger har hatt en oppblomstring og økt interesse for befolkningens kulturelle bakgrunn og det er i befolkningen langs fjorden at den kulturelle og språklige dimensjonen er sterkest. Det har vært en bevisstgjøring og oppblomstring i forhold til å opprettholde og levendegjøre både den samiske og den kvænske kulturen. På vestsiden av fjorden står det samiske sterkt, mens det kvænske står sterkt på østsiden av fjorden og spesielt i Børselv-området. 2.3. Næringslivet i Porsanger Næringslivet i kommunen er preget av en stor andel av sysselsatte i offentlig sektor (46%), der forsvaret bidrar vesentlig, og mange sysselsatte innenfor handel og service. Primærnæringene (5%) og bergverk og industri (2%) sysselsetter en liten del av kommunens sysselsatte. Antall enheter i jordbruk og fiske er vesentlig redusert i løpet av de siste 10 årene. Det har vært betydelig reduksjon i forsvarets aktiviteter de siste 10 årene, og framtiden er usikker. En ytterligere reduksjon i forsvarets tilstedeværelse vil ha store konsekvenser for kommunen. Sammendrag Porsangerfjorden tilbake til livet Side 1
2.4. Porsangerfjordens tidligere sysselsettingsmessige betydning Fram til midten av 1980-tallet var Porsangerfjorden en fiskerik fjord hvor det årlig ble ilandført mellom 1.000 og 1.500 tonn. Det var et levende og aktivt fiskemiljø med flere fiskebruk. En kombinasjon av ressurssvikt, påfølgende adgangs- og kvotereguleringer og selinvasjonene på slutten av 1980-tallet gjorde at ilandført fangst sank dramatisk i løpet av få år, og har siden vært stabilt lavt. Det samme for antall fiskere og registrerte fiskebåter, som er mer enn halvert siden midten av 1980-tallet fram til dagens 66 fiskere 1. Av disse er om lag halvparten heltidsfiskere (Blad B). Fiskeflåten teller 60 fartøy(nov.2000) hvorav i underkant av 90% er under 10 meter, altså en flåte tilpasset fjordfiske. I dag er det kun ett fiskebruk igjen, mot tre tidligere. Mens fiskebestanden har tatt seg opp etter 1990 i de fleste nord-norske fjorder, har ikke dette skjedd i Porsanger. 2.5. Økologisk ubalanse fiskernes mening I intervjuundersøkelsen med fiskerne beskriver de fjorden som en fjord i total økologisk ubalanse med lite fisk, nedbeitet tareskog og store bestander av sel og kråkeboller. I følge fiskerne er den viktigste årsaken til dette en sterk beskatning med aktive redskap og stor bestand av kystsel i fjorden. De mener selen spiser mye fisk, skremmer resten av fisken ut på fjorden og at snurrevadfisket tar resten. I tillegg mener man at snurrevad er svært effektivt, fanger uspesifikt og ødelegger bunnen. 2.6. Økologisk ubalanse sammensatte årsaker Årsakene til den økologiske ubalansen i Porsangerfjorden er selvfølgelig sammensatt og hvor mange faktorer påvirker hverandre. En mulig årsak til noe av den økologiske ubalansen er sammenhengen mellom sel-steinbit-kråkebolle-tareskog-algevekst-bunnfall. En stor selbestand tar mye steinbit som igjen skulle tatt kråkebollene, kråkebollebestanden vokser og beiter ned tareskogen. Tareskogen er igjen viktig som oppvekstområde for yngel og for å ta opp nitrogen. Mindre tareskog gir mindre opptak av nitrogen, mer algevekst og dermed større bunnfall. Det blir også mer algevekst ved at det er mindre yngel som beiter på store dyreplankton, som igjen beskatter mindre dyreplankton hardt som skulle beitet på alger. Årsaken til mindre yngel kan være at sel og snurrevadfiske over flere år har redusert gytefiskbestanden og at tareskogen som skulle vært oppvekstområdet for yngel er spist opp av kråkeboller. Denne årsakssammenhengen er naturlig nok ikke dokumentert, men mange observasjoner på mange felt over flere år gjør den sannsynlig. 2.7. Selproblematikken Den sterke veksten i kystselbestanden er en sannsynlig årsak til reduksjonen i fiskebestandene, både på grunn av tidssamsvar mellom økt selbestand og reduserte fiskebestander, tilsvarende observasjoner andre steder og generell biologisk kunnskap. Sel skaper også store problemer for fiskerne ved at den både spiser og skremmer bort fisk, ødelegger redskap og forårsaker merarbeid. I tillegg til at det er lite fisk i fjorden er også kvaliteten dårlig på grunn av kveis (parasittisk rundorm), som også er et resultat av stor selbestand. Det er ting som tyder på at det er forskjell mellom havert og steinkobbe med hensyn til økologiske effekter, og der havert synes å spille en større negativ rolle enn steinkobbe, men kunnskapene om økologiske effekter av sel er mangelfull. Selbestanden i Porsangerfjorden er anslått til om lag 500 dyr, hvorav ca. 400 steinkobber. Det er videre estimert at selen spiser mellom 1.000 og 1.500 tonn fisk totalt. 1 Pr.nov. 2000. Sammendrag Porsangerfjorden tilbake til livet Side 2
2.8. Porsangerfjorden som oppdrettsfjord Porsangerfjorden er landets fjerde lengste fjord med om lag 1600 km² sjøareal innenfor Porsanger kommune. Fjorden har et rikt fugle- og dyreliv og en rekke øyer som til sammen danner en spesiell skjærgård. Porsangerfjorden er en kald fjord. Det har i mange år vært en myte at fjorden ikke egner seg til oppdrett p.g.a. miljøforhold som lav temperatur og bølgehøyde. Det er imidlertid påvist at selv om minimumstemperaturen i indre delene av fjorden er lav, er gjennomsnittstemperaturen i midtre og ytre deler av fjorden på nivå med Kåfjord i Alta-fjorden hvor det drives oppdrett med gode resultater. Porsangerfjorden egner seg derfor godt til havbruksformål, både til oppdrett av fisk og dyrking av skjell. 3. Rammebetingelser 3.1. Nasjonal fiskeripolitikk Fiskeressursene forvaltes på nasjonalt plan som en nasjonal ressurs. Det har ikke vært rom for lokale tilpasninger av forvaltningen, selv om lokal forvaltning av kystnære bestander kan vurderes dersom det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon av ressurs og systemer for lokale reguleringer. Sikring av ressursgrunnlaget og lønnsomhet i næringen har høyest prioritet i den nasjonale politikken. I dette arbeidet er nedbygging av fangstkapasitet, adgangsbegrensning og lukking av fiskeriene, samt økt verdiskaping sentralt. Fiske i kombinasjon med andre næringer skal også fortsatt ha en plass i den framtidige fiskerinæringen. For havbruk er hovedmålet regulering av laksenæringen i takt med markedet, og en storstilt satsing på oppdrett av marine fiskearter og dyrking av skjell. 3.2. Den nasjonal fiskeripolitikk sin innvirkning på fjordfisket Fiskeripolitikken etter 2. verdenskrig har vært preget av oppbygging av kapasitet, effektivisering av fiskeflåten og strukturrasjonalisering med satsing på større båter. Resultatet var en ressurskrise på slutten av 1980-tallet som førte til innføring av strenge reguleringer av torskefisket. Reguleringen gikk ut på både adgangsbegrensning og innføring av kvoter (fartøykvoter og maksimalkvoter). Disse reguleringen gikk i særlig grad ut over småskalafiskere i fjordene, fiskere som drev et ressursvennlig, lavkapitalisert og fleksibelt fiske, gjerne i kombinasjon med andre yrker/næringer. Fjordfiskerne tapte i kampen om ressursene, og ble særlig rammet av reguleringer som ble innført som resultat av overkapasitet i den moderne og effektive fiskeflåten. 3.3. Fjordfiskernes manglende medvirkning De lokale fiskerne har protestert mot fiskeripolitikken gjennom hele det 20.århundre. De var bekymret for ressursen og deres livsgrunnlag. Disse kravene ble imidlertid ikke tatt til følge av sentrale myndigheter, og fikk heller ikke gehør i fiskernes egen organisasjon, Norges Fiskarlag. De lokale og regionale (fylkesting) myndigheter var imidlertid langt mer lydhør overfor de lokale fiskernes krav og bekymringer, men hadde imidlertid ingen beslutningsmyndighet. Det er dokumentert at lokale fiskere har mye erfaringsbaserte økologiske kunnskaper om fisken i sine nærområder. Kravene som ble satt fram hadde bakgrunn i denne kunnskapen. Kravene, basert på erfaringsbasert kunnskap, ble imidlertid møtt med at det ikke forelå vitenskapelig dokumentasjon og kunne derfor ikke imøtekommes. Uvitenhet har altså vært sett som et bedre grunnlag for forvaltning av fiskeressursene enn fiskernes kunnskaper, kunnskaper ervervet gjennom flere generasjoner. Sammendrag Porsangerfjorden tilbake til livet Side 3
3.4. Lokal forvaltning basert på urfolks rettigheter Porsanger er et viktig bosettingsområde for den sjøsamiske befolkning, og fortsatt er denne kulturen og språket levende i kommunen. Fjordfiske, gjerne i kombinasjon med jordbruk, fiskarbonden, har tradisjonelt vært en viktig tilpasning blant samene i kommunen. Fiskeripolitikk i et samepolitisk perspektiv var lite påaktet fram til midten av 80-tallet. Fiskere i Porsanger var foregangsmenn i å fremme fjordfiskernes interesser gjennom samiske organisasjoner hvor de bl.a. krevde fredning av fjorden mot aktive redskap. Blant annet gjennom Sametingets arbeid har sentrale myndigheter etterhvert anerkjent fiske i fjordene som en tradisjonell samisk næring. Dette innebærer at Norge i henhold til bl.a. Grunnlovens 110a er forpliktet til å sikre fjordfiske som et materielt grunnlag for den samiske befolkningen i fjordområdene. I denne sammenheng er også oppdrettsnæringen aktuell. 3.5. Pågående vernearbeid nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder Vernebestemmelser knyttet til fjorden er en vesentlig rammebetingelse for fremtidig bruk av Porsangerfjorden. I dag er indre deler av Porsangerfjorden, innenfor Veines - Kjerringviknes, fredet mot oppdrett av anadrome fiskearter (laks, sjøørret og sjørøye) gjennom opprettelse av midlertidig sikringssone for laksefisk (MSL) i 1989. MSL skulle i første omgang gjelde i 5 år, men har imidlertid vært gjeldende fram til nå. Villaksutvalget ledet av Rieber-Mohn foreslo bl.a. opprettelse av nasjonale laksefjorder, herunder også Porsangerfjorden. I oppfølgingen av det arbeidet er Porsangerfjorden foreslått opprettet som nasjonal laksefjord med en forbudssone tilsvarende MSL og restriksjonssone for resten av kommunens sjøareal. I restriksjonssonen skal eksisterende anlegg kunne forbli, men med strengere rammebetingelser enn ellers. Da det ikke er oppdrett av laks i fjorden betyr dette i praksis et totalforbud. 3.6. Pågående vernearbeid marin verneplan I et annet arbeid har Stortinget foreslått opprettelse av marine verneområder langs hele kysten. I Porsanger er området innenfor Sandvik - Båtneset er foreslått som et marint verneområde. Konsekvenser av dette er ikke klarlagt, men skal i utgangspunktet ikke ha vesentlige negative konsekvenser for næringsvirksomhet. Tradisjonelt fiske blir trolig ikke berørt, mens havbruk sannsynligvis blir forbudt. Da det dreier seg om områder som er lite egnet for oppdrett av fisk vil det ikke få negative konsekvenser for oppdrett, men kan være alvorlig hindring for dyrking av skjell i de indre områdene. Formålet er først og fremst å beskytte bunnen og bunnlevende dyr slik at skjellskraping trolig vil bli forbudt. 4. Utfordringer Fisk tilbake til fjorden. Den viktigste utfordringen for Porsanger er å få fisk tilbake til fjorden, og fisk av god kvalitet. Uten et større ressursgrunnlag vil det ikke være mulig å utvikle næringen i kommunen. Reguleringer. Selbestanden må ned på et økologisk forsvarlig nivå. Samtidig må bruken av aktive redskap i fjorden og fjordmunningen fredes, spesielt snurrevadfiske. Verdiskapning lokalt. Dernest er det en sentral utfordring å skape større verdier og sysselsetting på basis av ressursen, og sikre tilstrekkelig adgang til ressursen for kommunens fiskere. Utnytte naturlige fortrinn. Det er likeledes en utfordring å utnytte de naturlige fortrinn Porsangerfjorden har i framtida. Da spesielt i forhold til mulighetene for levering av fersk fisk og utnytte den tilgjengelige infrastrukturen, bl.a. gjennom flyplassen. Sammendrag Porsangerfjorden tilbake til livet Side 4
Oppdrett. De største utfordringer for å få til en oppdrettsnæring i kommunen er å hindre at fjorden blir fredet mot oppdrett av laks og ilagt særlige restriksjoner for annen oppdrett, bygge ut nødvendig infrastruktur og skaffe privat kapital som er nødvendig for utvikling og investering. Det er også viktig å få etablert anlegg for slakting, videreforedling og pakking for å få en høyere sysselsettingseffekt. Forbedret infrastruktur - fiskerihavn med molo og industriområde. For å sikre etablering av en havbruksnæring og utvikling av fiskerinæringen i kommunen, må det anlegges egnete industriarealer med molo, kai, vann, kloakk og annen nødvendig infrastruktur 5. Muligheter 5.1. Tradisjonelt fiske Porsanger er en marginal aktør i fiskerisammenheng, selv om fisket tradisjonelt har hatt stor betydning for bosetting langs fjorden. Potensialet for fiske i Porsanger bør ligge på nivå med ilandført fangst på 70-tallet, rundt 1 500 tonn per år til en førstehåndsverdi til 15-25 mill. kroner. Utnytting av muligheter innenfor ferskvaremarkedet, gjerne i kombinasjon med oppfôring av villfanget fisk, kan gi ytterligere verdiskaping og sysselsetting. 5.2. Havbruk Oppdrett av laks og ørret har hatt en eventyrlig utvikling de siste 20 årene i Norge og vil fortsatt øke, men den store veksten i framtiden ventes å komme innenfor oppdrett av marine fiskearter og dyrking av skjell. Det vil imidlertid gå noen år før oppdrett av marine arter og dyrking av skjell er stabile lønnsomme næringer. Porsanger har i dag ingen oppdrettsvirksomhet. De naturgitte betingelsene er imidlertid til stede, selv om fjorden er noe kaldere enn de andre fjordene i Finnmark. Det er viktig å få etablert oppdrett av laks i fjorden for å skape et oppdrettsmiljø som er nødvendig for utvikling og vekst innenfor oppdrett av marine arter. Av marine arter bør det i første omgang satses på oppdrett av torsk og steinbit, og dyrking av blåskjell. Andre aktuelle arter er haneskjell hvor Porsanger har egen bestand og kan komme i front i verdenssammenheng. Oppfôring, og etter hvert oppdrett, av kråkeboller er også en stor mulighet. Markedet er etablert og prisen er høy, men det gjenstår fortsatt en god del teknologiutvikling før dette er kommersielt etablert. 5.3. Selen fra problem til produkt Den store selbestanden skaper store problemer for fiskerne ved at den spiser og skremmer bort fisk, og den antas å ha en betydelig negativ økologisk effekt for fjorden. Samtidig er det muligheter knyttet til utnyttelse av skinn, kjøtt og spekk fra sel. Produkter som selolje, kapsler el.l. fra selspekk har en høy verdi i markedet og har en bevist positiv helsemessig effekt. Seal Craft AS i Karasjok produserer høyverdige nisjeprodukter av selskinn og har behov for lokalt bearbeidede skinn. Utnytting av disse mulighetene forutsetter et mottak i området. Sammendrag Porsangerfjorden tilbake til livet Side 5
6. Visjon I 2010 har Porsanger kommune en framtidsrettet fiskeri- og havbruksnæring som bidrar med lokal verdiskaping som sikrer sysselsetting, bosetting og samisk og kvænsk kultur i kommunen. Porsangerfjorden er en del av det lokale forvaltningsområdet som er opprettet i forhold til samisk fiskeripolitisk sone, der kommunen har en sentral rolle i forvaltningen. Innenfor oppdrett av marine fiskearter og dyrking av skjell er kommunen en foregangskommune i Finnmark. 7. Overordnet mål I 2010 skal Porsanger kommune ha et fiskeri på nivå med nivået på 1970-tallet, og som framstår som moderne og markedsrettet. Porsanger kommune skal ha 2-3 konsesjoner med produksjon av laks, 3-5 konsesjoner med oppdrett av marin fisk, og flere anlegg for dyrking av skjell. Porsanger kommune skal ha minst enn anlegg for mottak og videreforedling av laks og hvitfisk, og ett anlegg for mottak og pakking av skjell. 8. Mål a) 1 500 tonn villfisk pr.år. For forvaltningen av de fjordressursene er målet å komme opp i mengde fisk tatt i fjorden på nivå med det som ble tatt på 70-tallet, det vil si rundt 1.500 tonn villfisk per år, der torsk vil utgjøre hovedmengden. Dersom man regner en gjennomsnittlig førstehåndverdi på 15 kr/kg vil dette utgjøre 22,5 mill. kroner i førstehåndsverdi. Sysselsettingseffekt er ikke mulig å beregne da det avhenger av fordeling mellom heltids- og kombinasjonsutøvere og båt- og kvotestørrelse. b) Sel. Målet for beskatningen av sel er at bestanden kommer ned på et økologisk bærekraftig nivå i Porsangerfjorden og at fjordfisket tar seg opp til et normalt nivå. Omsetning og sysselsetting direkte tilknyttet sel vil være relativt beskjedent. c) Lakseoppdrett. Innenfor oppdrett av laksefisk bør kommunen få 2-3 laksekonsesjoner, som betyr 1.500 2.000 tonn laks per år til en førstehåndsverdi på 40-45 millioner kroner og en sysselsettingseffekt på 6-9 årsverk. d) Marin fisk. Innenfor oppdrett av marin fisk bør målet vært 4-5 konsesjoner, hovedsakelig torsk, med et totalt kvantum på 3.000 4.000 tonn per år. Førstehåndverdi på 60 80 millioner kroner. Sysselsetting på 12-15 årsverk. Produksjon av yngel av torsk og steinbit er allerede under etablering i Holmfjord (Holmfjord sjøfarm AS) som ved full produksjon vil sysselsette 10 15 årsverk. e) Skjelldyrking. Målet for dyrking av skjell bør være ca. 1 500 tonn blåskjell per år til en førstehåndsverdi 6-8 mill. kroner (G.Eiken, pers.medd.). Sysselsettingseffekt er vanskelig å beregne da næringen fortsatt er i en startfase. Det forventes en betydelig effektivisering i næringen i likhet med det man har sett for oppdrett av laks og ørret. North Cape Shell AS er allerede under etablering i Porsanger med forventet utsatt av de første anlegg i løpet av sommeren 2002. Sammendrag Porsangerfjorden tilbake til livet Side 6
f) Videreforedling. For mottak og videreforedling bør målet være ett anlegg for fisk og ett for skjell. Sysselsetting og verdiskaping vil i stor grad avhenge av foredlingsgrad. Kun sløying og pakking bidrar relativt lite (rundt 2,5 kr/kg inkl. emballasje). Mottak og videreforedling vil ha den største sysselsettingseffekt av havbruk. 9. Strategier Følgende tre strategier gjelder: Forsøksordning med lokal forvaltning arbeide for lokale forvaltningsregimer som er bærekraftige og tar hensyn til lokale brukere. gjennomføre en forsøksordning med lokal forvaltning som involverer både natur- og samfunnsvitenskapelig forskning. Skal være et pilotprosjekt for bruk og forvaltning av fjordressursene i et samepolitisk perspektiv Etablering og vekst innen havbruk legge til rette for at kommunen får konsesjoner bygge opp infrastruktur bidra til kompetanseoppbygging legge forholdene til rette for etablerere arbeide aktivt for å skaffe tilveie privat kapital for denne satsingen Samarbeid og alliansebygging Bygge opp politiske allianser med både regionale og sentrale myndigheter, samt Sametinget, for å skape forståelse og vilje for gjennomføring av satsingen 10. Tiltak 1. Oppstartsseminar. Arrangere et seminar med regionale og sentrale politikere, representanter fra forvaltning og forskning, lokale næringsutøvere m.fl.. Gjennomføres i første halvår 2002. 2. Engasjere prosjektleder. Det er behov for ressurser til å initiere, følge opp og koordinere prosjektet som består av mange aktiviteter innenfor flere fagfelt og med flere aktører. Estimert kostnad kr. 500.000 pr.år. Oppstart annet halvår 2002. 3. Prøveordning med lokal forvaltning. Gjennomføre en prøveordning over minimum 5 år for helhetlig lokal forvaltning for Porsangerfjorden, der effekt av ulike forvaltningstiltak dokumenteres med natur- og samfunnsvitenskapelig forskning. Målet er å reetablere fiskeressursene og fjordfiske som næring i Porsanger kommune, samt å framskaffe vitenskapelig dokumentasjon og kunnskap som er av betydning for forvaltning av fjordressursene generelt. Herunder virkninger på fjordens økologi ved at bestanden av sel reduseres til et bærekraftig nivå (Dette er beskrevet nærmere i eget tiltak i kap. 6.4.2.2). 4. Økt verdiskapning. Initiere et bedriftsutviklingsprogram hvor målet er å utnytte potensialet som ligger i ferskfiskmarkedet og kombinere tradisjonell fangst med oppfôring av villfanget torsk. Videreforedling og pakking av ferskfisk bør kunne gjøres i kommunen for å øke verdiskapningen. Samtidig utnytte fortrinnet flyplassen gir for levering av ferskfisk. Sammendrag Porsangerfjorden tilbake til livet Side 7
5. Kystsoneplan. Det er ca. 170 lakseplasser i Porsanger som betyr mye for lokalbefolkningen i fjorden. Samtidig planlegges det skjelloppdrett i relativt stor skala, lakseoppdrett, oppfôring av torsk og annen marint oppdrett som vil kreve stor arealer. Det er derfor nødvendig å gjennomføre en planprosess for en kystsoneplan som tar hensyn til de ulike brukerinteressene og hindrer framtidige konflikter. Dagens kystsoneplan er for generell til det formålet. 6. Sikre mulighet for havbruk i kommunen. Det må arbeides aktivt både på administrativt og politisk nivå regionalt og sentralt for å sikre Porsanger kommune muligheter til framtidig havbruk i kommunen, herunder konsesjoner for oppdrett av laks og ørret, samt annen marin oppdrett. Det er spesielt fredning- og vernetiltak i forhold til nasjonale laksefjorder og marine verneområder at Porsanger også må sikres muligheter for framtidig oppdrett. 7. Fiskerihavn med molo og industriområde. For å sikre etablering av en havbruksnæring og utvikling av fiskerinæringen i kommunen, må det anlegges egnete industriarealer med molo, kai, vann, kloakk og annen nødvendig infrastruktur. Aktuelle etableringer vil være mottaksstasjon for skjell og kråkeboller, slakteri/pakkeri, lagerplass, med mer. Smørfjord peker seg ut som en fiskerihavn for kommunen, der er det et aktivt fiskermiljø, fiskemottak, servicestasjon for fiskerne. Det må utarbeides en reguleringsplan for området som tar hensyn til framtidige behov. Molo og kai må finansieres over Kystverket, men hvor kommunen er utbygger. 8. Feltstasjon for torsk. I forbindelse med nasjonal satsing på torskeoppdrett skal det opprettes ett visst antall feltstasjoner tilknyttet forskningsaktiviteten ved Fiskeriforskning i Tromsø. I følge Fiskeriforskning skal minst ett av disse anleggene til Finnmark. Porsanger kommunen bør arbeide for at én av disse stasjonene blir lagt i Porsanger. 9. Kapital. Privat investerings- og utviklingskapital er en flaskehals for havbruk i kommunen. Derfor må det arbeides aktivt med å etablere et investeringsselskap som kan gå inn med kapital. Kapital kan også skaffes ved å legge til rette for etablering av selskap utenfra kommunen, aller helst selskap som allerede er inne i havbruksbransjen og som besitter nødvendig kompetanse. 10. Sjømatklynge nord. Oppbygging av nettverk og kompetanse gjennom næringsklynger er sentralt i arbeidet med utvikling av havbruk i Porsanger. Sjømatklynge Nord er et spennende tverrfaglig prosjekt med blant annet North Cape Shell AS, Porsanger og Lebesby kommune, SND, NORUT Finnmark AS o.a.. Prosjektet koordineres av Høyskolen i Finnmark. Målet er å bidra til systematisk oppbygging og dokumentering av ny erfaringsbasert og global kunnskap i oppdrett av skjell og kråkeboller og optimalisere bedriftsøkonomisk lønnsomhet i oppdrett og høsting av kråkeboller og blåskjell, og i fangst av naturlige skjellbestander. Prosjektet er allerede igangsatt. 11. Algeovervåking. En forutsetning for å selge skjell er at skjellene er fri for algegifter som kan være skadelige for mennesker. I algeovervåkingsprogrammet som går er kun Vadsø og Alta med i Finnmark. Porsangerfjorden bør inkluderes i dette programmet. Dette vil være til stor nytte for den framtidige skjellnæringen i kommunen. 12. Studietilbud i havbruk. For å styrke den lokale kompetansen innen havbruk bør det opprettes et studietilbud innen havbruk ved Lakselv videregående skole. Tilbudet bør være tilpasset behovet i den lokale havbruksnæringen. Sammendrag Porsangerfjorden tilbake til livet Side 8
13. Skuddpremie og utvida jakttid på sel. For å få bestanden av sel ned på et bærekraftig nivå er det nødvendig å innføre en skuddpremie på eksempelvis kr.1.000 pr. sel. Det vil være en enkel og billig ordning å administrere og vil kunne gi gode effekter. For havert anbefales det å utvide jakttida fra 15.sept. til 30.okt., og for steinkobbe fra 30.sept. til ut året. Dette er i tråd med de anbefalinger Fiskeridirektoratet har gitt Fiskeridepartementet. 14. Lette på forskriftene for seljakt. I dag er det strengere regler for jakt og tilbakemelding på seljakt enn det er for gaupe- og jervejakt. Seljakta bør derfor organiseres etter modell fra gaupejakt, hvor det stilles krav om lisens/skyteprøve og en løpende innmelding av felte dyr til hele kvota er tatt. Dagens system med påmelding/søknad på forhånd og streng rapportering bør avvikles. 15. Mottaksordning for sel. En viktig skranke for at flere skal jakte sel er gode mottaksordninger og omsetningsformer for skinn, skrott, kjøtt og spekk fra sel. Effektiv utnyttelse av sel til kommersiell anvendelse avhenger av at mottaksanlegget har de nødvendige fasiliteter og kunnskap om behandling av sel. Det er derfor viktig å bygge opp en mottaksordning i Porsanger. Det må utredes hvilke krav som stilles i forhold til næringsmiddellovgivningen for å tilby selprodukter til humant konsum. Det må gjøres en initiering og oppfølging med et konkret bedriftsutviklingsprosjekt. 16. Bedriftsutvikling selskinn. Selskinn er et etterspurt produkt verden over. Kvaliteten på industrielt foredlete skinn varierer en del, og gir mulighet for kvalitets- og nisjeprodusenter som kan få en høyere pris på skinn. Seal Craft AS i Karasjok lager selskinnsprodukter av høy kvalitet. De har problemer med å få tak i skinn av god nok kvalitet. Lokal bereding og garving av skinn kan bidra til økt verdiskaping lokalt. Mulighetene for og økonomien i lokal bereding og garving må utredes nærmere. En bedriftsutviklingsprosess må igangsettes spesielt for produkt- og markedsutvikling av nye nisjeprodukter, samt øke produksjonen av eksisterende produkter. 17. Produktutvikling - selspekk. Seloljens effekter på human helse er godt dokumentert og derfor et interessant produkt i medisin-/helsekostmarkedet. Forutsetningen er at oljen lages på en riktig måte, oljer med høyt innhold av omega-3 fettsyrer er sensitive for behandling. Oljens egenskaper bør dokumenteres, og det vil være naturlig å kople Fiskeriforskning/Medisinmiljøet i Tromsø mot prosjektet. Det finnes kompetanse i regionen på dette området, men det er behov for satsing bl.a. på produktutvikling, investeringer i produksjonsutstyr og en offensiv salg- og markedsføringskampanje. 18. Selkjøtt som nisjeprodukt. Det er et marked for selkjøtt, både lokalt og utenfor regionen. Det må imidlertid gjøres et produkt- og markedsutviklingsarbeid for å selge selkjøtt som et nisjeprodukt. Det er viktig å koble seg opp mot utviklingsarbeid som allerede foregår ved blant annet Fiskeriforskning i Tromsø og Gilde NNS. Det som ikke anvendes til humankonsum kan anvendes til dyrefôr. Pelsdyranlegget i Karasjok kan for eksempel ta i mot selskrott for pelsdyrfór. Sammendrag Porsangerfjorden tilbake til livet Side 9