KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I RYGGE KOMMUNE 2009-2020 med handlingsprogram for 2009-2012. Vedtatt 11.12.2008
Forord Med dette foreligger "Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2009-2020". Denne planen bygger på samme struktur og oppbygging som den forrige og er ment å være et styringsverktøy i forbindelse med bygging og rehabilitering av offentlige og private idrett-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg. Planen er også en forutsetning for å kunne søke statlige spillemidler. Planprosessen startet i mars med kunngjøring i lokalaviser samt på kommunens hjemmeside. Idrettsrådet arrangerte tidlig i prosessen et møte for sine lag. Innspill og tilbakemeldinger fra idrettsrådet har vært sentrale og er innarbeidet i planen. Innspill fra skolene og tekniske tjenester er også tatt med. Høringsutkastet ble i høringsperioden sendt ut til aktuelle høringsinstanser samt lagt ut på kommunens hjemmeside. (Planen er politisk behandlet og vedtatt av kommunestyret). Sammendrag Kommunedelplanen skal danne grunnlaget for en planlagt og målstyrt utvikling i utbygging og rehabilitering av anlegg innenfor idrett og friluftsliv. For å kunne søke spillemidler forutsetter Kultur- og kirkedepartementet at anleggene må være innarbeidet og prioritert i det kommunale handlingsprogrammet. Den første delen i planen, kapittel 1-3, inneholder definisjoner, grunnleggende forutsetninger, utviklingstrekk i befolkningen, mål og tiltak for økt fysisk aktivitet og overordnede føringer. Den andre delen, kapittel 4 og 5, tar for seg lokale forhold. Nå-situasjonen i kommunen og resultat av forrige plan. Siste del, kapittel 6-8, inneholder behov og ønsker, prioriterte handlingsprogram, langtidsplan og kart. 2
INNHOLDSFORTEGNELSE Forside side 1 Forord side 2 Sammendrag side 2 Innholdsfortegnelse side 3 1.0 Innledning og bakgrunn side 4 1.1 Definisjoner side 5 1.2 Grunnleggende forutsetninger side 6 2.0 Utviklingstrekk side 7 2.1 Mål og tiltak for økt fysisk aktivitet side 8 3.0 Overordnede føringer side 11 3.1 Statlige idretts- og friluftslivspolitikk side 11 3.2 Fylkeskommunale føringer side 13 3.3 Kommunale føringer side 13 4.0 Anlegg og områder i kommunen side 14 4.1 Idretts- og friluftsanlegg i Halmstad krets side 14 4.2 Idretts- og friluftsanlegg i Larkollen krets side 15 4.3 Idretts- og friluftsanlegg i Vang krets side 15 4.4 Idretts- og friluftsanlegg i Ekholt krets side 16 4.5 Idretts- og friluftanlegg i Øreåsen krets side 17 4.6 Idrettslag i Rygge kommune - medlemmer/aler side 18 4.7 Regionale idretts- og kulturanlegg side 19 5.0 Resultatvurdering av forrige plan side 19 6.0 Handlingsprogram 6.1 Behov side 20 6.2 Tabell side 21 7.0 Langsiktig del side 22 8.0 Kart side 23 3
1.0 Innledning og bakgrunn Plan for idrett og fysisk aktivitet er en kommunedelplan. Den imøtekommer kravet fra Kulturog kirkedepartementet om at alle kommuner skal utarbeide en plan over idretts- og friluftsanlegg. Disse planene danner grunnlaget for tilsvarende fylkesdelplaner. En slik vedtatt kommunedelplan er en forutsetning for å søke statlige spillemidler. Anleggsutbygging skal være et resultat av gode behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettspolitiske mål. For å unngå at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og press fra særinteresser skal det utarbeides egne kommunedelplan for idretts- og friluftsanlegg. Første plan "Handlingsplan for Rygge Idretten" ble vedtatt 28.12.1991. Neste plan "Plan for idrett og friluftsliv" ble vedtatt 14. desember 1995. Deretter ble det utarbeidet en ny "Plan for Idrett og Friluftsliv" som ble vedtatt 16.12.1999. Den gjeldende "Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2005-2016" ble vedtatt av kommunestyret 16.12.2004. En slik plan skal være et redskap som sier noe om hvilken retning idrettspolitikken i kommunen skal ha, både den nærmeste 4-årsperioden men også mer langsiktig i en 12- årsperiode. Målgruppen for kommunedelplanen er kommunens lag og foreninger, politikere og administrasjon. Målet med planen er at kommunen sammen med innbyggerne skal få oversikt over behov for anlegg og områder for idrett og friluftsliv samt behov for tilrettelegging av tiltak for fysisk aktivitet. Behovene skal prioriteres og således også danne grunnlaget for offentlige bevilgninger. Oppstart av revidering av denne planen ble kunngjort i lokal avisene i mars samt på kommunens hjemmeside. Idrettsrådet ble tidlig tatt med i prosessen og de arrangerte et fellesmøte for sine medlemslag. Idretten har selv prioritert sine planer. Planen er utarbeidet av konsulent ved Enhet for personal og organisasjon. Kulturdepartementets "Veileder i kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" er benyttet både som oppslagsverk og mal. Idrettsrådets innspill og tilbakemeldinger har vær sentrale i utarbeidelsen. I tillegg departementenes og fylkeskommunens gjeldende handlingsprogrammer. Denne planen har en kortsiktig del og en langsiktig del. Den kortsiktige delen - handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 4 år (2009-2012). Handlingsprogrammet skal rulleres hvert år og skal kun innebære mindre endringer av allerede oppsatte anlegg. Programmet skal bestå av en prioritert liste over anlegg som skal bygges eller rehabiliteres. Anleggsplanene skal være konkrete med blant annet kostnadsoverslag, finansieringsplan og behovsvurdering. Dette skal knyttes opp mot kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 12 år og omtaler blant annet den overordna målsetting og utviklingstrekk, og ønsker, behov og planer for anlegg. Disse anleggene føres opp i en uprioritert rekkefølge. Kommunedelplanen skal revideres hvert 4. år dersom forutsetningene i planen ikke endres vesentlig. Da kan det være nødvendig med en revidering før fireårsperioden er gått. 4
1.1 Definisjoner Idrett: Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet: Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Idrettsanlegg: # nærmiljøanlegg # ordinære anlegg # nasjonalanlegg Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og /eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære tilskuddsberettigede anleggstyper er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kultur- og kirkedepartementet som etter uttalelse fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité gir et anlegg denne statusen. Friluftsområder og friområder: Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest vist som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område). I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv. Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. Inngrepsfrie naturområder i nærmiljøet, f.eks koller, sletter og bakker kan også defineres som friområder. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da de betraktes som en del av dette formål. I reguleringsplansammenheng er friområder en egen kategori. 5
1.2 Grunnleggende forutsetninger Rygge kommune Rygge kommune ligger i landlige omgivelser i Østfold fylke. Kommunen grenser til Moss i nord og Råde i sør. I øst ligger Vansjø med sine grønne og frodige kantsoner og i vest Oslofjorden. Rygge byr på mange naturopplevelser og har mange god turveier. Kommunen er på 74,1 km2 og har en kystlinje på 34 km. Folketall Folketallet pr. 1.1.2008 var 13 914 innbyggere. Befolkningstallet har økt med ca 2000 innbyggere de siste 15 årene og prognosene for utvikling av folketallet antyder fortsatt vekst. (SSB) Tabellen nedenfor viser folkemengde i Rygge kommune etter kjønn og alder pr. 01.01.2008. I alt 0-5 år 6-12 år 13-19 år 20-54 år 55-79 år 80+ år Ant. innb. 13 914 992 1 417 1 363 6 230 3 324 588 Kvinner 7 026 471 649 654 3 157 1 700 395 Menn 6 888 521 768 709 3 073 1 624 193 (SSB) 6
2.0 Utviklingstrekk Levesettet er avgjørende for folks helse. Et riktig sammensatt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan minske forekomsten av hjerte- og karsykdommer i betydelig grad, minske forekomsten av kreft med en tredjepart og forhindre økningen i overvekt og diabetes type 2. Mye tyder på at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem. Fakta (hentet fra St. meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge): - det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødelighet og sykelighet generelt. - fysisk inaktivitet og overvekt øker risikoen for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer. Overvektige som er i god fysisk form har lavere risiko for disse sykdommene enn normalvektige i dårlig fysisk form. - fysisk aktivitet er viktig for muskel- skjelett- og leddhelse og for psykisk helse, og har også en plass i behandling og rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander. - regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, kondisjon og motoriske ferdigheter hos barn og unge. - kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og legger grunnlag for bevegelsesglede og gode aktivitetsvaner. - sammenlignet med andre vestlige land er gjennomsnittlig deltakelse i fysiske aktiviteter på fritiden høy i Norge. - andelen fysisk inaktive er høyest i grupper som på andre områder er sosialt og helsemessig minst privilegerte. Det ser ut til å utvikle seg et markant skille mellom de som driver regelmessig fysisk aktivitet og de som er passive. Menn er noe mer fysisk aktive enn kvinner, og aktivitetsnivået avtar med økende alder. - barns hverdag er i økende grad dominert av voksenstyrte aktiviteter med mindre tid til fri lek og leken er i økende grad flyttet innendørs. Ett av fire norske barn bruker hver dag mer enn fire timer foran data- og Tv-skjermer. - andelen arbeidstakere med stillesittende arbeid er i perioden fra 1974 til 1997 økt fra 20 til 40 % blant menn og fra 10 til 30 % blant kvinner. - voksne menn har blitt 9 kg tyngre siden 60-årene. Kvinner gikk ned i vekt i begynnelsen av 70-årene, men har vist samme økning som mennene etter 1980. - I Oslo har 9-åringer av begge kjønn og 15-årige gutter hatt en vektøkning på 3 kg siden 1975. 15-årige jenter har blitt 1,9 kg tyngre i samme periode. - en av tre i alderen 8-24 år trener i et idrettslag. Deltakelsen i organisert idrett blant barn og ungdommer har gått ned fra 38 til 34 % fra 2000 til 2002. Deltakelsen er fallende med økende alder, og det er særlig jentene som faller fra. - den store endringen i trenings- og mosjonsvaner skjer i alderen 15-25 år, og ser deretter ut til å feste seg. Den kritiske fasen er mellom 17 og 20 år. - personer med høy utdanning trener oftere enn personer med lav utdanning, og barn som har foreldre med høy utdanning, trener oftere enn barn som har foreldre med lav utdanning. - et er det enkle, tradisjonelle friluftslivet som har størst oppslutning. 90 % av befolkningen går turer i nærmiljøet. De eldre går mest, og kvinner oftere enn menn. 7
2.1 Mål og tiltak for økt fysisk aktivitet Disse målene og tiltakene er hentet fra Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen for fysisk aktivitet og bør ligge til grunn for framtidig arbeid i Rygge kommune på dette området. "Fysisk aktivitet er en kilde til helse og trivsel. For barn er lek den viktigste måten å utforske, forstå og takle tilværelsen på, og leken har stor betydning for barns motoriske, emosjonelle og sosiale utvikling. For voksne og eldre kan fysisk aktivitet være en kilde til avkobling, sosialt samvær, følelse av mestring og glede over å være i god fysisk form. Den enkelte har ansvar for egen helse og vil stå ansvarlig for sine valg. Befolkningens helse er en konsekvens av utviklingstrekk, fysiske omgivelser og politiske valg utenfor enkeltindividets rekkevidde. Samfunnet kan og bør påvirke de individuelle valgene gjennom å informere, tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Kunnskapsformidling og holdningspåvirkning må imidlertid suppleres med andre tiltak. For å oppnå økt fysisk aktivitet i befolkningen er det nødvendig med tilrettelegging for fysiske omgivelser, med vekt på tilgjengelighet for alle. Bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass. Og motivere til en aktiv livsstil. Aktiv fritid Mål: Få flere i fysisk aktivitet på fritiden både organisert og egenorganisert. Gjennom tilrettelegging av idretts- og friluftslivsaktiviteter gis særlig barn og ungdom muligheter for en aktiv fritid. Anlegg for idrett og friluftsliv vil sammen med øvrig lokal planlegging og fysisk tilrettelegging bidra til å gjøre fritidsaktiviteter attraktivt for flere. Samtidig må det legges vekt på stimulering og motivasjon. Det er imidlertid en utfordring å legge til rette for at også de som faller utenfor ordinære idretts- og friluftslivstilbud skal kunne oppleve fysisk aktivitet som positivt. Tiltak: * Gi tilskudd til idrettslag, lokale lag og foreninger og grupper med spesielle behov * Bygge og rehabilitere idrettsanlegg * Anlegge og vedlikeholde turveier og turstier * Bygge og vedlikeholde nærmiljøanlegg * Sikre og erverve arealer til allmenn opphold og ferdsel * Tilrettelegge for bruk av disse arealene for ulike utøvere * Stimulere til utøvelse av friluftsliv * Tilrettelegge for lavterskeltilbud og aktivitetstilbud for befolkningsgrupper med spesielle behov (lavere sosiale lag, personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, eldre) 8
Aktiv hverdag Mål: Ha muligheter for fysisk aktivitet i barnehage, skole og på arbeidsplass. Det er i hverdagen de store utfordringene ligger med hensyn til å øke aktivitetsnivået i befolkningen. For barn og ungdom er det særlig på tre arenaer det kan legges rammer for fysisk aktivitet: barnehage, skole og SFO. Stadig flere barn tilbringer mer tid i disse institusjonene, og det er derfor viktig at de får mulighet til å være i aktivitet i løpet av tiden de tilbringer der. Dette medfører et offentlig ansvar for tilrettelegging av skoledagen/barnehagedagen, egnede utearealer, krav til personalets kompetanse og involvering av elever, foreldre og nærmiljøet forøvrig. Fysisk aktivitet som en naturlig del av voksnes arbeidsdag har gått dramatisk ned som følge av at maskiner har overtatt mye grovarbeid. Dette medfører at arbeidslivet, som tidligere var en arena der arbeidstakerne var aktive, nå er en arena for inaktivitet. Tiltak: * Satse på turgåing, uteliv og friluftsliv i barnehagen * Øke timetallet i kroppsøving og tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet på skolen * Iverksette aktivitetsfremmede tiltak på arbeidsplassen. Aktivt nærmiljø Mål: Ha fysiske omgivelser som fremmer en aktiv livsstil. Utfordringene vi står overfor i dag krever at samfunnet og våre fysiske omgivelser planlegges og tilrettelegges på en måte som innbyr til et aktivt liv, og som gjør det tryggere, mer attraktivt og lystbetont å velge en aktiv livsstil for alle grupper i befolkningen. Det er påvist at kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker graden av fysisk aktivitet. En enkel måte å være fysisk aktiv på er å legge aktiviteten inn i daglige rutiner, som for eksempel å gå eller sykle til og fra skole, jobb og andre daglige gjøremål. Tiltak: * Ha gode strategier i arealplanlegging og boligutforming med tanke på muligheter for fysisk aktivitet. * Utarbeide gode eksempler på universell utforming av byrom, gater, deler av tursti-nettet og arealer for fysisk aktivitet. * Utvikle eksisterende veier og gater for gående og syklende * Øke utbyggingen av gang- og sykkelanlegg Aktiv etter evne Mål: Ha fokus på fysisk aktivitet i sosial- og helsetjenesten. Folkehelsemeldingen framhever helsetjenestens ansvar i det forebyggende arbeidet og legger føringer for at helsetjenesten skal legge større vekt på forebygging i sin virksomhet. Fysisk aktivitet løftes fram som kilde til helse og trivsel, og som virkemiddel i behandling og rehabilitering. Tiltak: * Samarbeide tverrsektorielt for å skape aktivitetstilbud for grupper som faller utenfor de ordinære aktivitetstilbudene * Videreutvikle ordningen med grønn resept * Legge til rette for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for oppfølging av aktivitetstiltak * Bruke støttekontakter og fritidsassistenter for å fremme fysisk aktivitet blant utsatte grupper. 9
Sammen for fysisk aktivitet Mål: Ha sektorovergripende og samordnet innsats for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Folkehelsearbeid krever sektorovergripende innsats fordi premissene for god helse i befolkningen ligger i flere samfunnssektorer. Arbeid for å fremme folkehelse, også gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen, må derfor favne atskillig bredere enn det helsesektoren alene kan ta seg av. Tiltak: * Inkludere fysisk aktivitet som prioritert satsing i regionale og lokale planer * Kanalisere stimuleringsmidler fra nasjonale satsinger til lokale aktivitetstiltak * Legge til rette for møteplasser mellom offentlige myndigheter og til frivillige organisasjoner med tema fysisk aktivitet og helse * Bidra til at foreninger, eldresenter og fritidsklubber blir arenaer som fremmer fysisk aktivitet gjennom å tilby lavterskelaktiviteter for ulike grupper * Føre dialog med barne- og ungdomsorganisasjoner om deres rolle i arbeidet med å fremme fysisk aktivitet blant barn og unge Et bedre kunnskapsgrunnlag Mål: Styrke kunnskapsgrunnlaget og bedre kompetansen om fysisk aktivitet og helse. I Folkehelsemeldingen er fysisk aktivitet og helse framhevet som et satsningsområde under strategien for en kunnskapsgrunnlaget fremdeles er for svakt både når det gjelder status og utvikling i det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen, og hvilke tiltak som er effektive i forhold til å øke aktivitetsnivået i ulike befolkningsgrupper. I tillegg til å styrke kunnskapsgrunnlaget er det behov for å sikre dette temaet en sterkere plass i helsefaglige utdanninger, andre profesjonsutdanninger og i videre- og etterutdanningstilbud for sosial- og helsepersonell. Tiltak: * Styrke undervisningen om fysisk aktivitet og helse for førskolelærere, lærere, leger og sosial- og helsepersonell Kommunikasjon Mål: Gi folkeopplysning om fysisk aktivitet og helse - motivering til en aktiv livsstil. Et viktig mål er å øke folks kunnskap om fysisk aktivitet og helse. Minst like viktig som å informere om effekten av fysisk aktivitet er det imidlertid å informere om hvor enkelt det er å være fysisk aktiv og hvor lite som skal til for å oppnå positive helseeffekter. Det er viktig å informere om at fysisk aktivitet kan handle om å gå til bussen, ta trappen istedenfor rulletrappen/heisen, plukke bær og sopp, rusle en tur sammen med naboen, være ute og leke med barna istedenfor å kjøre dem til innendørs aktiviteter osv. Tiltak: * Lage og utvikle en kommunikasjonsstrategi som skal styrke kunnskapen om fysisk aktivitet og helse gjennom opplysning, og motivere til en mer aktiv livsstil" 10
3.0 Overordnede føringer Utformingen av statens politikk på feltet idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er fordelt på tre departement: # Kultur- og kirkedepartementet # Miljøverndepartementet # Helse- og omsorgsdepartementet På fylkesnivå er det fylkeskommunen som har ansvar for idrettssaker. Det er de statlige og fylkeskommunale føringer som ligger til grunn for den kommunale planleggingen innenfor idrett og fysisk aktivitet. 3.1 Statlige idretts- og friluftslivspolitikk Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. Som begrunnelse for statlig medvirkning og støtteordninger til idrettsformål har det tradisjonelt blitt framhevet at idrett og fysisk aktivitet både har en egenverdi og en nytteverdi. Fysisk aktivitet i befolkningen er viktig. Både i forhold til den enkeltes opplevelse av glede og velvære og i forhold til de positive effekter trening har for den mentale og fysiske helse. Fysisk aktivitet har stor betydning for utvikling av barns motoriske ferdigheter. "Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet." Gjennom rammefordeling av spillemidler til fylkeskommunene, søker departementet å legge til rette for at det skal være tilnærmet lik tilgang på anlegg for befolkningen, uavhengig av bosted. Målet med anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Det satses på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er et nasjonalt politisk mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Formålet med Friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og å sikre allmennheten fri ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet, bevares og fremmes. Allemannsretten - retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i utmark - utgjør fundamentet for våre friluftslivstradisjoner. Det er viktig å verne om allemannsretten og på annen måte bidra til at folk har gode muligheter til å delta i ulike former for friluftsliv. 11
Staten har følgende virkemidler for å stimulere til utvikling av idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv: * Spillemidler Kultur- og kirkedepartementet forvalter den delen av overskuddet fra Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål. Tilskuddsordningen skal i sin helhet tilfalle lokalnivået i norsk idrett, og er ment å være en håndsrekning til videreføring og forsterkning av den frivillige mobiliseringen i nær- og lokalmiljø. * Midler til friluftsliv Sikring av friluftslivets arealbehov anses som en offentlig oppgave. Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning og fylkesmennene har ansvar for å holde i hevd den tradisjonsrike ferdselsretten i utmark, og å yte tilskudd til oppkjøp av viktige områder for friluftsliv. * Miljøtiltak i landbruket Landbruks- og matdepartementet har en egen stønadsordning til spesielle miljøtiltak i landbruket. Ordningen omfatter også stier, turveien, informasjonstavler o.a. * Fylkeskommunale midler Flere fylkeskommuner har ordninger hvor fylkeskommunen kan medvirke med investeringstilskudd til store regionale- og/eller fylkesanlegg for idrett. * Andre tilskuddsordninger For å stimulere til tilrettelegging av lokale lavterskeltilbud er det avsatt midler til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet. I sammenheng med den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet vil rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging være aktuelle. Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten. Kultur- og kirkedepartementet har utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg og lokale/regionale kulturbygg skal tilrettelegges for funksjonshemmede brukere. Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. "Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler." Idretts- og friluftslivsanlegg har ofte en framtredende og sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det må derfor stilles store krav til utformingen av anlegg og områder. Kultur- og kirkedepartementet ønsker å stimulere til at de estetiske aspektene blir bedre ivaretatt ved planlegging, prosjektering og bygging av idrettsanlegg. Tiltakshaver har ansvar for at idrettsanlegget får en god estetisk utforming. Utforming av nærmiljøanlegg betyr mye for folks velferd og opplevelse i det daglige. Lokalisering og valg av materialetype må vurderes nøye. Bevaring av biologisk mangfold er en overordnet målsetting i den nasjonale miljøpolitikken. I arbeidet med tilretteleggingstiltak for områder og anlegg for friluftsliv er det viktig å ta hensyn til dette. Det kan oppstå konflikter mellom naturvern og biologisk mangfold på den ene siden og idretts- og friluftslivsaktiviteter på den andre siden. 12
3.2 Fylkeskommunale føringer Alle fylkeskommuner har vedtatte planer innen området idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. For å sikre en løpende samhandling mellom fylkeskommunene og kommunene skal fylkeskommunens plan bygge på innspill fra de vedtatte kommunale planene. Østfold fylkeskommunes fylkesdelplan Sammen for fysisk aktivitet i Østfold 2005-2008 har denne visjonen: "Fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle. Bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen". For å oppnå denne visjonen er det fastsatt noen hovedmål i fylkesdelplanen: 1. Sektorovergripende og samordnet innsats for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. 2. Partnerskapsmodellen skal ligge til grunn i planleggingen for å styrke folkehelsearbeidet. Dette skjer gjennom en sterkere forankring i folkevalgte organer og i den ordinære planog beslutningsprosessen. 3. Modellen skal også legge et bedre grunnlag for frivillige organisasjoners deltagelse i folkehelsearbeidet. 3.3 Kommunale føringer Kommuneplan for Rygge 2007-2018 arealdelen, som ble vedtatt av kommunestyret 21.juni 2007, er den overordnede planen i kommunen og skal være et redskap for de folkevalgte til å stimulere, påvirke og styre viktige utviklingstrekk i lokalsamfunnet. Kommuneplanen inneholder kun en arealdel og følgelig er temaene idrett og fysisk aktivitet lite nevnt. I pkt 2.1.6 Friområder står det: Kommunen har følgende friområder: Kureskjæret, Møvik, Kurestekket, Danmark- Larkollneset, Nesbukt, Langstranda, Engholmstranda, Duestranda, Tollerstranda, Rødstranda (del), Botnerbaugen, Fuglevikstranda, Festerhøy, Festestranda, Årvolltangen (del), Revlingen, Vaskeberget, området langs Vansjø rundt Øreåsen, og et område vest for Ryggeheimen. I tillegg er idrettsanleggene ved Larkollen, Ekholt, Øreåsen og Halmstad skole å regne som friområder. Kommunen leier også 2 strender sør for Sildebaugen som regnes som friområder. Det foreslås ikke etablert nye friområder i denne kommuneplanen. Flere områder kan være aktuelle som friområder, men det forutsettes at disse løses ved frivillige kjøp før de markeres som friområde i kommuneplan. Tengesdalstranda ved Støtvig utgjør et unntak, idet den er regulert til friområde, men ikke innløst. Mål: - sikre friområder til bruk for uorganisert fritidsutøvelse for allmennheten - siker områder og anlegg for organisert idrettsaktivitet Og i pkt 2.1.8 Skytebaner står det: Kommunen har en skytebane, Borgås skytebane, som ligger mellom Rygge kirke og Pytten. Det er ikke foreslått vesentlige endringer i drift eller anlegg her. Mål: - sikre grunnlag for fortsatt drift av skytebane. 13
4.0 Anlegg og områder i kommunen Rygge har en rik natur- og kulturarv med bakgrunn i geografisk beliggenhet, historie, naturgrunnlag og klima. Dette kan oppleves gjennom det 55 km lang turveisystemet Blomsterveien som er tilrettelagt, og som gir allmennheten gode muligheter for sykkel- og fotturer. Rygge kommune har vedlikeholdsansvar for Blomsterveien og bruksavtaler med private grunneiere. Blomsterveien er knyttet opp mot alle tettsteder og skoler. Kyststien er en tursti langs hele kommunens kyst. På enkelte strekninger er Kyststien og Blomsterveien slått sammen. Rygge kommune er godt dekket med tur- og orienteringskart. Rygge kommune er delt inn i 5 kretser. Halmstad, Larkollen, Vang, Ekholt og Øreåsen. 4.1 Idretts- og friluftsanlegg i Halmstad krets: 01. Ryggehallen Flerbrukshall Svømmehall 02. Rygge idrettspark Gressbane Grusbane Klubbhus Kunstgressbane (ferdig 2009) 03. Halmstad barne- og ungdomsskole Nærmiljøanlegg 04. Borgås Skyteanlegg 05. Rygge Flystasjon Flerbrukshall Golfbane (6-hulls) Skytebaner 06. Kirkegrenda Balløkke 07. Rørskogen Balløkke 08.Vaskeberget Speiderhus Badeplass Båthus 09. Blomsterstien m forbindelse til Kyststien Tursti 10. Fugletårnet Observasjons- og utsiktspunkt 11. Ryggejoggen trimløype Tursti/trimløype Ellers finnes flere friområder/badeplasser og turstier/-veier/-løyper som flittig benyttes til bading, fisking, turgåing og naturopplevelser i Halmstad krets. 14
4.2 Idretts- og friluftsanlegg i Larkollen krets: 12. Larkollhallen Flerbrukshall 13. Larkollen idrettsplass Gressbane Grusbane Klubbhus 14. Larkollen Tennisklubb Tennisbaner Klubbhus 15. Larkollen skole Gymsal Nærmiljøanlegg Ballbane Sandvolleyballbane 16. Larkollmarka Tursti/-vei Lysløype 17. Blomsterstien og Kyststien Tursti Det er gode friluftsmuligheter i denne kretsen med godt opparbeidet sti-, vei- og løypenett. Langs kysten finnes en rekke offentlige friområder/badeplasser. 4.3 Idretts- og friluftsanlegg i Vang krets: 18. Vang skole Gymsal Grusbane Ballbane 19. Evje golfpark 18-hulls golfbane Turstier/skiløyper 20. Vardeåsen Utsiktstårn 21. Blomsterstien m forbindelse til Kyststien Tursti Denne kretsen er godt dekket med friområder og badeplasser. 15
4.4 Idretts- og friluftsanlegg i Ekholt krets: 22. Ekholtbanen Kunstgressbane Grusbane Klubbhus 23. Bowling1 Bowlingbaner 24. Ekholtbruket golfklubb 6 hulls golfbane 25. Ekholt 1-10 skole (Ekholtveien) Gymsal Ballbaner Nærmiljøanlegg 26. Ekholt 1-10 skole (Ungdomsveien) Gymsal Ballbane 27. Family Sportssenter Treningssenter 28. Innersvingen Treningssenter for damer 29. Hadelandsveien Nærmiljøanlegg 30. Kobberslagerveien Nærmiljøanlegg 31. Tverrveien Nærmiljøanlegg 32. Blomsterstien og Kyststien Tursti Ekholt krets har gode muligheter til friluftsliv og turgåing, spesielt i Dyre-/Carlbergskogen. Men friluftsområdene/badeplassene er små og få, og tilgjengeligheten er begrenset. 16
4.5 Idretts- og friluftanlegg i Øreåsen krets: 33. Øreåshallen Flerbrukshall 34. Øreåsen fotballanlegg 2 grusbaner 100*60 (dårlig forfatning) Grusbane 60*40 (kunstgress fra 2009) 35. Øreåsen barne- og ungdomsskole (5.-10.trinn) Nærmiljøanlegg Skateanlegg Sandvolleyballbane Tarzanjungel Ballbane 36. Øreåsen barne- og ungdomsskole (1.-4.trinn) Ballbinge 2 Ballbaner 37. Svarttrostveien Nærmiljøanlegg 38. Evendalen Nærmiljøanlegg 39. Heireveien Nærmiljøanlegg 40. Sats Squashbaner Aerobicsaler Trimrom Styrkerom Helsestudio 41. Korpus Treningssenter 42. Storebaug m forbindelse til Kyststien Turstier 43. Årvolltangen m forbindelse til Kyststien Turstier 44. Elverøy Tursti/hytte/badeplass Av områder for friluftsliv i denne kretsen var dette begrenset til friområder langs Mosseelva og Årvolltangen inntil en gangbro over elva ble bygget og knyttet Årvolltangen mot Mossemarka. Dette økte muligheten til å drive friluftsliv både sommer og vinter i dette området. 17
4.6 Idrettslag i Rygge kommune Medlemmer / alder Medlemmer i idrettslag i Rygge 2007 under 13 13-19 over 20 sum Ekholt Ballklubb 150 100 25 275 Rygge Pistolklubb 89 89 Larkollen IL 360 101 192 653 Rygge Fekteklubb 3 3 Rygge IL 193 111 194 498 Øreåsen IL 120 32 20 172 Moss og Omegn Squashklubb 14 12 69 95 Larkollen Dykkeklubb 3 11 14 Varna Bowlingklubb 3 10 31 44 Vang Skoleidrettslag 113 10 18 141 Håndballklubben Rygge 97 123 52 272 Rygge Ride og Kjøre Klubb 0 Rygge Flyklubb 36 36 Rygge Flystasjon Golfclub 29 29 Moss & Rygge Golfklubb 88 123 980 1191 Nimbus, Fallskjermklubben 2 92 94 Ekholtbruket Golfklubb 7 9 117 133 sum 1145 636 1958 3739 befolkning 1417 1363 10142 12922 %-dekning 80,8 46,7 19,3 28,9 Barn under 5 år er ikke med i statistikken. Tabellen er hentet fra Idrettsrådets samfunnsregnskap som ble overlevert formannskapets medlemmer 23.oktober 2008. I samme dokument har idrettsrådet, i en tabell, kartlagt aktiviteten i idrettslagene. Der fremgår det at den frivillige innsatsen som gjøres i idrettslagene er formidabel. Idrettsrådets kartlegging viser at ca 150 000 timer legges ned hvert år av trenere, foreldre og andre som brenner for idretten. Omgjort i årsverk blir dette omlag 85 årsverk. Legges til grunn en beskjeden gjennomsnittlig timelønn på kr 150,- vil dette utgjøre en sum på kr 22 500 000,-. Tabellen over frivillig innsats viser også av over 2650 personer bidrar årlig på en eller annen måte til at idretten i Rygge klarer å gjennomføre de aktivitetene idrettslagene har. 18
4.7 Regionale idretts- og kulturanlegg Spørsmålet om interkommunalt samarbeid om idretts- og kulturanlegg er stadig et aktuelt tema. 13.juni 2006 vedtok regionrådet i Mosseregion at det skulle opprettes et administrativt utvalg bestående av et medlem med idretts- og kulturfaglig kompetanse fra hver kommune i regionen. Utvalget skulle se på hvilke idrettsanlegg som burde defineres som regionale. Utredningen Regionale idretts- og kulturanlegg. Samarbeid på tvers av kommunegrensene som ble vedtatt av regionrådet 29.mars 2007 inneholdt blant annet kriterier og retningslinjer for regionale idretts- og kulturanlegg. Ut i fra kriteriene vurderte utvalget 8 anlegg som regionale. Ingen av anleggene ligger i Rygge kommune. Av disse 8 ble tre anbefalt at det skulle legges til rette for et regionalt økonomisk samarbeid basert på Kultur- og kirkedepartementets føringer om tilskudd til interkommunale idretts- og kulturanlegg. Disse tre var Middagsåsen Skisenter, Ishallen på Ørejordet og Parkteateret. Utredningen ble politisk behandlet i Hovedutvalg for oppvekst og kultur 5.juni 2007. Vedtaket ble å utsette saken i påvente av en gjennomgang av avtalene med klubber, lag og foreninger vedrørende vedlikeholdsutgifter og eventuelle leieinntekter i kommunaleide bygninger og anlegg. 5.0 Resultatvurdering av forrige plan I kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet som ble vedtatt 16.12.2004, ble det beskrevet mange prosjekter i langtidsprogrammet. Prosjektene ble presentert i en uprioritert rekkefølge. I handlingsprogrammet gjeldende for årene 2005-2008 ble det til sammen prioritert 15 anlegg som det var planer om. Ikke alle anleggene er realisert. Dette kan skyldes at det ikke har vært samsvar mellom handlingsprogrammet og kommunens økonomiplan og årsbudsjett. I noen av tilfellene har det også vist seg at prosjektet har vært urealistisk. Anlegg og prosjekter som ble beskrevet og prioritert i forrige kommunedelplan, har blitt vurdert i forbindelse med revisjon av planen. De som fortsatt er aktuelle videreføres i denne planen. Noen av prosjektene som ble realisert i perioden 2005-2008: * Rehabilitering av svømmehallen - Halmstad * Opprusting av skytteranlegg - Halmstad * Skate-/rullebrett og sykkelanlegg Øreåsen barne- og ungdomsskole - Øreåsen * Ballbane og bordtennisbord Buen Kristne Skole - Øreåsen * Ballfelt Øreåsen barne- og ungdomsskole - Øreåsen * Turnbasseng Ekholt skole - Ekholt * Sandvolleyballbane og aktivitetsløype Larkollen skole - Larkollen * Allaktivitetsområde Øreåsen barne- og ungdomsskole - Øreåsen * Nytt gulv i Øreåshallen - Øreåsen * Kunstgress Rygge idrettspark - Halmstad (ferdig våren 2009) * Aktivitetsanlegg Buen Kristne Skole - Øreåsen 19
6.0 Behov Behovene og ønskene som beskrives her er basert på innspill fra frivillige lag og foreninger primært gjennom idrettsrådet. Kommunens ønsker og behov er også lagt til grunn. Ønskene og behovene er beskrevet i en uprioritert rekkefølge. Ryggehallen er en av to flerbrukshaller som eies og drives av kommunen. Den er i mye bruk både til håndball, turn og fotball. Det er behov for utskifting av gulvet i hallen. Rygge Idrettslags turngruppe ønsker å bygge en turnhall/basishall inntil en allerede eksisterende hall. På den måten slipper man utgifter til garderober og sanitæranlegg. Hallen er ment til bruk for trening av spenst, styrke og balanse og kan således være av interesse for flere idretter en bare turn. Rygge Skytterlag har i sine langtidsplaner en 15 m elektronisk innendørsbane på Skytterhuset. Dette vil kreve en påbygging av huset, trolig en utvidelse med en etasje. Rygge Idrettslags fotballgruppe ønsker og oppruste tribuneanlegget og klubbhuset i Idrettsparken. De ønsker også i planperioden å bygge en 7èr kunstgressbane evt. hall i nærheten av 11èr banen da behovet for baner er stort på grunn av økende medlemsmasse i klubben. Vang skoleidrettslag planlegger og anlegge et nærmiljøanlegg/aktivitetspark på skoleområde. De planlegger også å oppgradere banen fra grus til en 7èr kunstgress med lysanlegg. På lang sikt ønsker de å bygge en flerbrukshall tilknyttet skolen alternativt oppgradere skolens gymsal til flerbrukshall. Ekholt Ballklubb vil i løpet av 2008-2009 rehabilitere grusbanen øst for kunstgressebanen. Utskifting av banedekket på kunstgressbanen er planlagt 2010-2011. De ønsker også å bygge en 7èr kunstgressbane da banekapasiteten er sprengt på grunn av stigende medlemsmasse, spesielt på jentesiden. I tillegg ønsker de et nytt klubbhus. Moss og Rygge Golfklubb ønsker å anlegge en 9 hulls/korthullsbane på Evje. Øreåsen idrettslag, fotballgruppa, har i lang tid planlagt og legge kunstgress på den minste grusbanen (40*60) ved siden av Øreåsen skole. På grunn av dårlige grunnforhold har prosjektet tatt lang tid å realisere. Det er et stort behov for å rehabilitere denne banen da Øreåsen er et område med mange barn og unge. Ellers er det generelt behov og ønsker om etablering av nærmiljøanlegg tilknyttet skoleanleggene i kommunen. Det er også behov for generell vedlikehold av turløypene og turstiene (Blomsterstien/Kyststien) som er i kommunen. 20
6.1 Tabell Prioritert handlingsprogram2009-2012 (alle utg. i 1000 kr) Anlegg/Prosjekt Sted Kostnad Tidl. Bev 2009 2010 2011 2012 K ST PR K ST PR K ST PR K ST PR K ST PR Ordinære anlegg (OA) Rehab. Grusbane Øreåsen 3000 665 400 335 1600 Rehab. Gulv i Ryggehallen Halmstad 1200 800 400 Rehab. Kunstgress Ekholt 3000 1000 2000 9 hulls golfbane/korthullsbane Evje 6000 2000 4000 Flerbrukshall Ekholt 30 000 21 000 7000 Kunstgress Vang 3000 1000 2000 7èr kunstgress Ekholt 1000 333 666 Rehab. Klubbhus Halmstad 1000 333 666 Klubbhus Ekholt 2000 666 1333 Basishall for spenst/styrke/balanse Halmstad 5000 1666 3333 Nærmiljøanlegg (NA) Nærmiljøanlegg Vang 200 100 100 Rehab. Grusbane Ekholt 400 200 200 Nærmiljøanlegg Larkollen 400 200 200 K: kommunale midler ST: statlige midler (spillemidler) PR: private midler
7.0 Langsiktig del Krets Anleggstype Anleggs Eier Anslått kategori Halmstad Nærmiljøanlegg barneskole NA Rygge kommune 400.000 Nærmiljøanlegg ungdomsskole NA Rygge kommune 400.000 Rehab. Gulv i Ryggehallen OA Rygge kommune 1.500.000 15 m innendørs skytebane OA Privat/Rygge skytterlag X Nærmiljøanlegg Kirkegrenda NA Rygge kommune 200.000 Nærmiljøanlegg Såstadbråten NA Rygge kommune 200.000 Nærmiljøanlegg Rørskogen NA Rygge kommune 200.000 Rehab. Grusbanen NA Rygge kommune/ril 400.000 7èr kunstgressbane OA Rygge kommune/ril 3.000.000 utbyggingskostnad Rehab. Klubbhus OA Rygge kommune/ril 1.000.000 Basishall for spenst-/styrke- /balansetrening OA Rygge kommune/ril 5.000.000 Aktivitetsområder/Sanitæranlegg v/badeplasser OA Rygge kommune X Rehab. Turstier/skiløyper NA Rygge kommune 20.000 Larkollen Nærmiljøanlegg skolen NA Rygge kommune 400.000 Rehab. fotballbane - grus/kunstgress OA Rygge kommune/lil 2.000.000 Nærmiljøanlegg Tollefsrød NA Rygge kommune 200.000 Nærmiljøanlegg Larkollneset NA Rygge kommune 200.000 Rehab. Turstier/skiløyper NA Rygge kommune 20.000 Nærmiljøanlegg Botneråsen NA Rygge kommune 200.000 Båthus seilebåter OA Privat/LIL 2.000.000 Aktivitetsområder/Sanitæranlegg v/badeplasser OA Rygge kommune X Vang Rideanlegg OA Privat X Ridestier NA Privat X Rehab. Fotballbane - kunstgress OA Rygge kommune/ Vang SIL 3.000.000 9 hulls golfbane/korthullsbane OA Moss og Rygge golfklubb 6.000.000 Nærmiljøanlegg Smedhusåsen NA Rygge kommune 200.000 Rehab. Turstier/skiløyper NA Rygge kommune 20.000 Aktivitetsområder/Sanitæranlegg v/badeplasser OA Rygge kommune X Rehab. Gymsal/flerbrukshall OA Rygge kommune/ Vang SIL 15.000.000 Nærmiljøanlegg skolen NA Rygge kommune/vang SIL 400.000 22
Ekholt Rehab. Grusbanen NA Rehab. Kunstgressbanen 7èr kunstgressbane Klubbhus OA OA OA Rygge kommune/ebk 400.000 Rygge kommune/ebk 3.000.000 Rygge kommune/ebk 3.000.000 Rygge kommune/ebk 2.000.000 Nærmiljøanlegg barneskolen NA Rygge kommune 400.000 Rehab. Turstier/skiløyper NA Rygge kommune 20.000 Aktivitetsområder/Sanitæranlegg v/badeplasser OA Rygge kommune X Flerbrukshall OA Rygge kommune/hk Rygge 30.000.000 Nærmiljøanlegg ungdomsskole NA Rygge kommune 400.000 Øreåsen Rehab. Grusbanen OA Rygge kommune 3.000.000 Nærmiljøanlegg Øreåsen barneskole NA Rygge kommune 400.000 Utnytte fjellanlegget til idrettsformål OA Rygge kommune X Aktivitetsområder/Sanitæranlegg v/badeplasser OA Rygge kommune X Nærmiljøanlegg Øreåsen ungdomsskole NA Rygge kommune 400.000 Nærmiljøanlegg Buen kristne skole NA Moss Bibelsenter 400.000 Rehab. Turstier/skiløyper NA Rygge kommune 20.000 8.0 Kart Kart i forbindelse med kommuneplanens arealdel, vedtatt i kommunestyret 21.06.2007, legges ved planen. 23