HelseSør-Øst RHF HelseVest RHF HelseforetakeneHF Behov for regionale døgnbasertetraumesentre for overgrepsofre, basert på multimodale behandlingsmodeller OrganisasjonenATROPStøtteogEttervernsenter er etlavterskeltilbudogenbrukerorganisasjonsomgir støtteoghjelptil enkeltmennesker ogfamilier somharerfartkriserog traumeretter Seksuelle,fysiskeogpsykiskeovergrep/krenkelser Er rusavhengig,pårørend ellerslitermedpsykiskuhelse Vi er ogsåetsupplerendestøtteterapeutisk senterfor brukeresomharbehovfor det.vi møterbrukerneder deermedlikeverd,respektogmangfold.hosossblir brukernemøttmedbådeerfaringskompetanse og fagkunnskap.vår drift er basertpåmidlerfra blantannethelsedirektoratet,bufdirog Kr. Sandkommune. OrganisasjonenATROPharflerehovedmål,to avdisseer: Fungeresomen«vaktbikkje»ogpåvirketil positiveognødvendigendringerinnenrusogpsykisk helsefeltet - fremme«alternativemetoder»oghelhetstenkningi psykiskhelsevern Væreetstøttendelavterskeltilbudog ettettervernf or brukergruppene, ogbidramedsupplerende hjelpetiltaksomvi veter etterspurtoghareffekt,deriblantrelasjonskompetanse Deter langetradisjonerfor døgnbasert rusbehandlingi Norge,bådekortvarigeoglangeopphold.Underden rødgrønneregjeringen ble enrekkeavdissenedlag til storfrustrasjonfor bådebrukere,pårørende, brukerorganisasjoner, deriblantoss,ogfagmiljøer. Mangeav disseer nåblitt reåpnetunderdennåværende regjeringen, dettebifaller vi og synsersværtbra. Spørsmålom behandlingstilbudtil seksueltmisbrukte er godt nok ivaretatt innen psykisk helsevern Deter imidlertidslik at dengruppensomvi oppfattersommestsårbar ogfår minstoppmerksomhet innenfor psykiskhelseverner desomharopplevdseksuelleovergrep,mishandlingog/ellerulike typeralvorlig omsorgssvikti barndommen. Å leveuten seksuelleovergrep/misbrukeller frykt for seksuelle overgrep/misbruker engrunnleggendemenneskerett. Vold ogseksuelleovergrepi nærerelasjonererderfor ingenprivatsak, menet samfunnsansvar ogwho hari dagdefinertseksuelleovergrepsomet folkehelseproblem.mangeavdissefår godhjelpogstøttefra incestsentrene,fra organisasjonenatrop, vedpolikliniskbehandlingvedendpsavdeling, og noenogsåfra hjelpere i enkommune. Men deter ogsåslik atdetfinnesenstørregruppeblantdissesombærerpåkompleksptsdogdissosiative lidelser. Mangeavdisseharbakseglangvarigebehandlingsløpmedsykehus-innleggelser, forskjellige alvorligeogofte feilaktigediagnoserog deravfeilaktig behandling, maoerfarervi atfragmenterte tjenestetilbudogpoliklinisk behandlingbaregjør«vondtverre».. De blir kasteballeri systemetogoffer for detvi kankalle«svingdørspasienter». Menneskermedkompleksetraumelidelseretterseksuelleovergrepfår enlangrekkesymptomer, et sammensatt og komplekstsymptombild er vanligblantovergrepsutsatte. Problemermedselvbilde/identitet, affektregulering, stabiliseringog relasjonelleutfordringerer vanlig,ogi tilleggbeskrivermangeatdeslitermeddepresjon/angst, spiseproblemer ogrus. Diagnoserversusdet friske
LMSO- Landsforeningenmot seksuelleovergrepskrevi enkronikkden20.03.14:«detunderliggende systemeti detnorskehelsevesenet byggerpåverdiersomleggervektpåsystematiseringogstandarder, tro på eksperteneseneveldeogobjektivdistanse.detutøveskontroll gjennomdiagnoserog symptomer,somgir behandlernemakttil å definerebrukereogpasienter».en slik uttalelsekanvel nestenikke blir mertreffende for hvordanmangebrukereogpasienteroppleverpsykiskhelsevern, maofraværavempowerment. Enrekkekronikkerogartiklerinnenrusog psykiskhelsevernbeskriverathjelperneikke erflinke noktil å se symptomer.er detfordi vi ermeropptattavå leteetterdiagnosenframforå møtepasienten(mennesket)? En diagnoseskalværeet hjelpemiddelfor forståelse,og dener nyttig for kommunikasjonmedandre fagpersoner/faggrupper. Diagnosegir medisinenetfaglig grunnlagfor å handlerasjonelti engitt situasjon. Ideeltskaldeninformereomårsaksforhold,hvordansykdommenutviklersegogom hvasomer virksom behandling.diagnoserutløserpasientrettigheter, mendenkanogsåskapeenforståelseskonfliktmellomdet sykeogdetfriskei mennesket, somigjenutløserprofesjonskamper, maktmisbrukogmaktspill. Fravårt ståsted,somselvharerfartdettepåkroppener ikke traumer endiagnos eller lidelse. SitatLMSO: «Hvemharskyldenoghvorliggerfeilen?Skyldogansvarliggernaturligvishosovergriper og ikke hos denutsatte.derforgir detingenmeningå leteettersykdomogfeil hosden«utsatte/offeret». Vi måleteetterdetfriskeog ekte.vi meneratpsykiskhelsevernalt for lett tyr til «lettvinteogkjappe» løsningerblantannetvedå tilby medikamentellbehandlingfor å dempesymptomeroguro.detteharvist seg å få storekonsekvenser for mangepasienter.i noentilfeller gir detmeningog deternødvendigmed medikamentellbehandling,for å dempesykdomog helbredeenlidelse.men for menneskersomhartraumer etterseksuelleovergrep,vold,mishandling,torturol mådetarbeidesmeddetsomer friskt. Sterkereaksjoner ogfølelserer sunnereaksjonerpåekstremehendelserogmåbetrakte somnaturligeog sunne;deer ikke en sykdom. Menneskersomer traumatisertetterseksuelleovergrep,harofte kompleksetraumerog utviklings- eller tilknytningstraumer.fellesfor dennegruppeneratdelevermedreaksjonerogskadersomharoppståttetter hendelsersomersåurovekkende,skremmende,intenseoguforståeligeatdetikke er mulig å tainntrykkene inn oversegog rommedempåvanligmåte.behandlingogbearbeidelseav traumeerfaringer kangi sterke fysiskeog følelsesmessige reaksjoner,sombehandlingstilbudenemårommenårmåleterå integrerede inntrykkenesomangst,redselogsmerteharsplittet.pasientenmågis mulighettil forståtraumereaksjonene for å kunneregulerefølelser.traumepsykologi fokusererpåhvapasientenharopplevd,detsøkeså finne årsakenetil problemene.traumerer skadeligepåkjenningeroger ikkealltid beviste,desitteri kroppen. Derforinviterertraumepsykologienogsåtil å arbeidemedkroppsligespenningerog blokkeringer. Innenforpsykiskhelsevernharvi to forskjelligeverdisystemeri sving.detene systemeter storforbrukerav makt.detandresystemeterforankreti helt andreverdier.når detførstesystemetskalmenenoeomdet andresystemet,vil deto systemeneikkekunneforståhverandre.nå ertidenovermodenfor at psykisk helsevernbistårmedå skapebro overkløftai helehelse-norgeogbaserersinevirksomheterpåenhelhetlig behandlingogtaaktivt i bruk etgrunnleggendeverdi- ogmenneskesyni sintilnærmingtil brukereog pasienter. Regionaletraumesentre OrganisasjonenATROPmenerdeternødvendig, ogat deter et stortbehovfor å få påplassregionale traumesentere, basertpåmultimodalebehandlingsmodeller, ogatbrukere, pasienterogpårørende organisasjonermåfå væreaktivt medå utforme,utvikleog«drive» disse.modumbadogdennånedlagte traumeavdelingenvedbetaniamalvik, har/haddeflere fellestrekki sintilnærming,ogbegge traumeavdelingene harfått sværtgodetilbakemeldingerfra tidligerepasienter. Regionaletraumesentrebørbeståavunderliggendefagavdelingeroginnehasammensatt og kompetent fagpersonellsomkanbehandle,«ståi» ogmøtemenneskermedalvorligeogkompleksetraumeretter seksuelleovergrep(kompleksptsd).traumesentrenemåkunnetilby
Et sammensatt ogskreddersyddbehandlingsforløp. Et langvariginnleggingstilbudovertre måneder,fordi bearbeidelseav traumatiskeminnerkrever godtid, forutsigbarhetog tryggerammer. Et fagmiljøsomer spesialisertpåtraumelidelseretterseksuelleovergrep,forståroggjenkjenner dissosiasjonsproblematikk ogharkompetansepåtilknytnings- og relasjonstraumer. Skjermingfra hverdagensomgir romfor å kunnebearbeidetraumene. For- ogettervernstilbud. jf. modellenefra traumeavdelingenvedbetaniamalvik og traumeavdelingen vedmodumbad. Brukerundersøkelsenfra blantannetlmsoutarbeideti april 2014børtilleggsstorvekti dettearbeidet,da denne ogsåkanhastoroverføringsverdi til andrepasientgrupper. Brukerundersøkelsen kanlastesnedher: http://www.lmso.no/wp -content/uploads/2014/06/brukerunders%c3%b8kelse -med-kommentarer.pdf Deter spesieltbehovfor å tilretteleggefor godrelasjonellivaretakelse, trygghetogomsorg.kompetansenpå kompleks PTSDer sværtbegrenset innenpsykiskhelsevern,ogbørsamlesvedregionaletraumesentre.vi mener,i likhet medlmsoatdet er behovfor et intensivtbehandlingsopplegg vedderegionale traumesentrene, hvor miljøpersonellutgjørensentraldel avbehandlingengjennomheledøgnet. Vi menerregionaletraumesenterogsåmåtilby døgnogdagbehandlingfor andrealvorligekriserog traumer (eks.vis 22.juliterroren)inkl. oppfølgende ettervern.en nylig tilbakemeldingfra dennasjonale støttegruppenfor terrorofrenesierkommuneneharsviktetog atalt for myeer overlattil «tilfeldighetene». Deter våroppfatningatansvaretfor traumebehandlingogkrisehåndteringbørliggeinnunder regionale traumesentre(spesialisthelsetjenesten) ogat oppfølging,herdefinertsomettervern,kunbørdelegerestil ansatteogkommunersominnehartraume,kriseogrelasjonskompetanse blantsineansatte.vi menerdeter uutaltvegringogmangelpåtraumeogkrisekompetanseblantansattesomgjøratkommuneneikke harfulgt opp dettearbeidet! Overgrepsutsatte trengerå bli møttmedverdighetogrespekt,ikke fragmentertetjenester, tilfeldigheterog likegyldighet.detrenger,ogharbehovfor å bli møtt avfagpersonellsomtålerå hørederes historier,utenfordommerogforakt,menbasertpåakseptogtoleranse. Forskning Forskningpåtraumelidelsermåknyttestil enkelptsd,dadiagnosesystemet ikke harinkludertkompleks PTSD.Symptomersomfaller utenforptsdvil screenesbort,fordi kompleksesymptomerikke passermed utvalgetdetforskespå.derforeksistererdetlite forskningpåkompleksptsd,ogall behandlingav kompleksetraumelidelsermåansessomeksperimentell.vi menerderforattraumesentremåkunneivareta ogtilby Forskningpåtraumelidelseretterseksuelleovergrepog effektenav«alternative» behandlingsmetoder. Utvikle behandlingskunnskap for traumefeltet UndertegnedeharpåvegneavOrganisasjonenATROP,ogi samarbeidmedagderforskning,søktom midlertil følgeforskningvia Helseogrehabilitering-Ekstrastiftelsenfor 2015.Detvi ønskermed følgeforskninger å finnemerut avhvilke effektpsykodramaharfor overgrepsutsatte ogmenneskersomhar vokstoppmedalvorligomsorgssvikt i barndommen.hvilke livsområderblir eventueltpåvirket?prosjektet er tenktå vareoverettårog vil innlemmestatusfor brukerefør, underveisogi etterkantavgruppeprosessen. Detaljplanleggingavfølgeforskningenvil bli gjort avdeto organisasjonene i samrådnårmidlerertildelt. Om noeni psykiskhelsevern,eksempelvisenpsykologharønskeom å biståi prosjektetvil vi bifalledette, ogønskeet samarbeidvelkommen.
Brukermedvirkning Brukermedvirkninger nedfelti norsklov og erikke noenhelseforetak,avdelingerog kommunerkanvelge bort.brukermedvirkningharblantannetsomoverordnetmålog bidrartil å kvalitetssikretilbud og tjenester påallenivåi forvaltningenogi systemet.brukermedvi rkning er enforutsetningsommåliggetil grunnfor å virkeliggjøremenneskerettigheter ogfor å utformeetsamfunnsomsikrerallesdeltakelse. Enhoved-idé vedutvikling avregionaletraumesentremenervi måværeforankreti at hvertenkeltmenneske er eksperti egetliv. Deterdensomsittermedlivserfaringensompåbestmåtekanformidlehvaenhar opplevd,hvordanenharerfarttraumene,hvaenharbehovfor oghvaentrengervidere.v edutvikling av traumesentremådetutvisesstorrespektfor deerfaringerpasientenehar,og detmåleggesstorverditil deres tilbakemeldinger i utformingenav etbehandlingsinnhold.vi menerat enmultimodalbehandlingsmodell må hvile på,og taaktivt i bruketgrunnleggendeverdi- ogmenneskesyn i sintilnærming,og utviklestil å være etmoderneeksempelpåaktiv anvendelseavbrukermedvirkning /erfaringskompetanse i praksis, i utforming av PsykiskHelsevernogvedutvikling avregionaletraumesentre. Internasjonaleanerkjentebehandlingsmetoder og forskningsresult at måliggesomgrunnpilarer menvi mener ogsåattraumebehandling innenpsykiskhelsevernogregionaletraumesentrenåmååpneoppfor «alternative»behandlingsmetoder somimøtekommerbrukernesbehovfor relasjonskompetanse oghelhetlig tilnærming. Metodenevi hervil fremheveog somvi menermåimplementeres, bådei poliklinisk traumebehandling, i døgnbehandlingog psykisk helseverner: Likemannsarbeid, «hjelptil selvhjelp»og brukermedvirkning Psykodramaterapi (5/7årsutdannelse) Gestaltterapi (4 årsutdannelse) Kunstogutrykksterapi(2/3årsutdannelse) Akupunktur(3årsutdannelse) Hvaer fellesnevnerenfor disseterapeutene/metodene? Joalleterapeuteneharmåttegåveienvia«Learning by doing»ogharselvprøvddeut. Ofte hardekommeti kontaktmedmetodenedadeharkjentettpersonlig behovfor egenutvikling,ellerværti behovaventerapeutiskprosess. Mangeharsøkthjelpherblantannet medbakgrunni egenovergrepsproblematikk ogtraumehistorie.mangeharkjenteffektenavmetodeneog selvstartetpåenavdisseutdannelsene, og medønskeomå hjelpeandre,ogdaer vi tilbaketil forståelsenav hvordanvi reeltkanpraktiserersørenkierkegaard"(1813-1855)refleksjonom Hjelpekunst.Metoden er bygdopprundthjelptil selvhjelp,relasjonskunnskap, ubalanser,stresshåndtering ogfungerergodti samhandlingmedevidensbasertemetoderog tradisjonellfagtenkning.andremetodersomvi menerbørinn i døgnbasert traumebehandlinger Psykomotoriskbehandling Miljøterapi for utenfagutdannamiljøpersonellvil samarbeidsavtaler medbl. annetincestsentrene ogorganisasjonenatropkunneutgjøreenstorforskjell for innlagtepasienter, og byggebro over til etforutsigbartog trygt ettervern Detmåliggesomenforutsetning, i all behandling,å hjelpepasiententil å tamaktentilbakei egetliv, og at detteogsåmåreflekteresi behandlingstilbudet. Psykiskhelsevernogforståelsenavtraumebehandlingmå byggepåenkultursomer basertpååpenhet, samarbeidogfellesskap,og få til enansvarsfordelingog medbestemmelsesrett mellompasienterogpersonellsomfremmerlikeverdighetog medmenneskelighet. Dennefilosofienmåogsåforankrespåorganisasjonsnivå. Nedleggelsenav traumeavdelingenvedbetaniamalvik I 2006 etablertebetaniamalvik enmultimodal traumeavdeling, påoppdragfra HelseMidt-Norgeogetter sterktpåvirkningfra LMSO- Landsforeningenfor seksueltmisbrukte. Traumeavdelingenble avvikletvåren 2014,etteratHelseMidt-NorgegjennometadministrativtvedtakavsluttetavtalenmedBetaniaMalvik.
I 2008bleenevalueringsrapport gjennomførtavntnu-forskerkirstenrasmussenogdoktorgradsstipendiat Miriam Sinkerud.Denneer blitt slaktetav mangepasienter,fagmiljøetvedbetaniamalvik, spesialisti psykiatri,mariannejakobsenmedmangeflere, deriblantorganisasjonenatrop. HelseMidt-Norgelytet til denomfattendekritikkenav evalueringsrapporten etterenmassivmotstandog inngikkny avtalei 2010,som blantannetforutsatteenfølgeforskning.denneharhelseforetaket selvikke lykkesmedeller tattinitiativ til få gjennomført, dettetil trossfor atdenneharværtbifalt avbetaniamalvik. Bakgrunnenfor athelsemidt-norgeavsluttetavtalenmedbetaniamalvik dennevårener ennylig framlagt tilsynsrapportfra StatensHelsetilsyn,hvordissemenerBetaniaMalvik harbruttdokumentasjonsplikten underbehandlingavenav sinepasienter. Bakgrunnfor tilsynsrapportener atentidligerepasientok livet sitt ettår etterutskrivingfra Malvik, menshunvar innlagtpåakuttpostvedøstmarkasykehus.detvar pårørendetil dennepasientensomvarslethelsetilsynetogbadom å få lesepasientensmangeårigejournal. Tilsynetlot pårørendefå lesetaushetsbelagte opplysningersompasientenhaddefortalt omunderbehandling, ogutenat pasientenhaddeanledningtil å forsvareseg. Helsetilsynetbenyttetogsåanledningentil å stille spørsmålvedbehandlingsmetodene somvar tatti brukmedbetaniamalvik, utenog hakjennskaptil, eller leggevektpå, effektentraumeenhetenogmangepasienterkunnevisetil. Helsetilsynethari litengradtatt innoverseg,eller tatt hensyntil, at pårørendeherfaktiskkunneværepasientensovergriper, eller utvist kompetansepåog kunnskapomovergrepsproblematik k. OrganisasjonenATROPharfulgt denneprosessentettog lenge,ogoppfatter, i likhet medmangeandre at Helsetilsynetharhandletkritikkverdigog athelsemidt-norgeharbruktdettei et maktspillogsomleddi profesjonskamper. John-ToreEid, stipendiatvedinstituttfor Samfunnsmedisin, NTNU ogdennasjonaleforskerskoleni allmennmedisin,nafalm uttaltetil Dagnesmedisin,datert11.06.2014 : «Kjennskaptil historiener alltid nyttig. TraumeenhetenvedBetaniaMalvik synespå ødeleggendevis å værefangetavtidlige hendelserder andreenndeselvhar værthovedaktører.myetaler for at HelseMidt-Norgesitt avviklingsvedtak8.april har værtønsketav sterkekrefterinnenfagmiljø,helsemyndigheter ogmedierheltsidenoppstarten i 2006,slik at resultatenehar værtav mindrebetydning.i 2009forelådentil nå enesteevalueringenavbehandlingengjort av forskerevedpsykologiskinstitutt,ntnu.de offentliggjordesomethovedfunnat «pasienteneble sykere».utennærmeregranskningav rapportenspålitelighetog omresultatetvar etreelt,ble utsagnet gjengitt sentralti regionaleoglandsdekkendemedier. Nedsabling.Detvistesegfort at rapportenikkeer verdtpapiretdener skrevetpå. ProfessorTor Johan Ekelandkonkluderer sinvurderingmedet«mislykket»forskningsprosjekt «utenverdi».styreti HelseMidt- Norgekometterhverttil detsamme(sak90/09):«evalueringener ikkedesignetfor, ogkanderforheller ikke gi noesvarpå omdeter behandlingensomer årsaktil at noener blitt bedreog noener blitt verre.»i detoffentligeble likevelutsagnetomat «entredjedelav pasientenevar blitt dårligere»,ståendesomet gyldig funn.» http://www.dagensmedisin.no/debatt/avviklingsvedtak -uten-forskningsgrunnlag/ Deter sterkturovekkendeogsværtbeklageligatdeti enkeltefagmiljøerfortsattherskerenforståelseav at forverringav «symptombilde»eretuttrykk for atbehandlingenerfeil eller ikke virker, og eksponeringsterapi ikkeer heldigfor overgrepsutsatte. Fagpersoner oghjelpereharalleetansvarfor å trygge pasienterpåat før enblir bedrekanting opplevessomen forverring- deter normalt.vi måkunneforventeat fagpersoner/fagmiljøer innenpsykiskhelsevernhardenneforståelsenogat deleggertil rettefor at traumebehandling tardentidendettar,samtutviserenforståelsefor atenvellykketog godbehandlingogså handleromå byggetillitt, trygghetog stabilitet. De allerflestepasientener selvi standtil å vurdereom en behandlinger retteller feil- ogdenmyndighetenmådebli gitt, ogfå tid til å finneut av.dennemyndigheten definererorganisasjonenatropsomempowerment. Enavmetodenesomer blitt negativtomtaltavenkeltesterkefagmiljøererpsykodrama.dennemetodenble implementeri behandlingenetterbrukernesønskerogbehov.metodenkanknyttestil eksponeringsterapi somgir individetmulighettil å møteangstenvedå spilleut hendelserfra egetliv, samtidigmedaten
paralleltarbeidermedstabiliseringogaffektregulering. Dentilbys blantannetpåflere incestsentre, ogved organisasjonenatrop.detmerkeligemedkritikken er atdenkom fra fagfolk medlite kunnskapom denne terapiformenog somselvaldri harprøvddenut. Tabellenunderer hentetfra brukerundersøkelsen somlmsoutførtei april 2014.Tabellenvisertydeligat de metodenesomvistebesteffektvarpsykologbehandling,psykodrama/monodra ma, psykomotorisk behandlingogselvhevdelsesgrupper. Undertegnede er selvpsykodramaterapeutmed7 årsutdannelsei metoden,ogharselvmåttebrukedennesomterapiform for egendel.undertegnedeshistorienogerfaringer medpsykodramaterapi liggervedlagtsomegetdokumenteller kanlesesher:http://www.kveldro.org/min - historieorganisasjonenatroper kjentmedflere pasientersomharværti behandlingvedbetaniamalvik ogsomi dagmestresineliv påenutmerketmåteog medmassegodlivskvalitet. Detbørværeenselvfølgeinnenpsykiskhelsevernatpasienterbørfå informasjon omeksisterende behandlings kunnskapi forholdtil lidelsen,og haenmedbestemmelse i forholdtil hvilketbehandlingsvalgog terapiformdeønsker. At psykodramametodenblir forsøktbruktsomen«inngangsbillett» for å nedlegge Traumesenteret kanvi ikke sehandlerom noeannetenmangelpåkunnskapogforståelsefor dennemetoden ogenpolitisk maktkamp. Med dennehenvendelsensombakgrunnbervi omatpsykiskhelsevern,regionsør-østogvestleggertil rettefor, og imøtekommer,brukerneogpasientensbehovfor og oppetteregionaltraumesentremed respektivetraumeavdelinger. SørlandetogBergeni HelseVestmenervi ernaturligstederå etablere traumesentre. I dager detkun ModumBadsomformidler langeventelister, og Vikensentersomtilbyr døgnbasert traumebehandling, og deter for svaktfor enalleredesårbarmålgruppe.de fortjenerstøtteog aktiv hjelptil å få påplassetverdigog respektabelt liv. Vi ønskerå biståi denneprosessenogstiller gjerne våreerfaringerog kompetansetil rådighet.undertegnedekankontaktespr tlf: 99798998alledager. Kr. Sand20.07.2014 Mvh JorunM Kveldro Lederogpsykodramaterapeut (7 år) Kopi til: RVTS- Sør RVTS -Vest