Til Stortinget. Krav om å ivareta rettighetene til helsehjelp for mennesker med traumer etter seksuelle overgrep

Transkript

1 Til Stortinget Krav om å ivareta rettighetene til helsehjelp for mennesker med traumer etter seksuelle overgrep Det er anslått at omlag 20 prosent av jenter og ti prosent av gutter har opplevd seksuelle overgrep før 18årsalderen. En stor andel av disse utvikler alvorlige traumelidelser. Felles for denne gruppen er at de lever med reaksjoner og skader som har oppstått etter hendelser som er så urovekkende, skremmende, intense og uforståelige at det ikke er mulig å ta inntrykkene inn over seg og romme dem på vanlig måte. Det norske helsevesenet gir ikke denne pasientgruppen den nødvendige helsehjelpen de har rett til. I Verdenserklæringen, det viktigste grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter, fremkommer det at: Alle mennesker har rett til et liv i frihet med personlig sikkerhet. Enhver har rett til sosial trygghet og har krav på de goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet. Ethvert menneske har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for personen og familiens helse og velvære, og som blant annet omfatter helseomsorg. De nasjonale føringene slår fast at: Pasientene har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose. Pasientene har rett til å medvirke ved gjennomføring og utforming av helse og omsorgstjenester. Disse rettighetene mener Landsforeningen mot seksuelle overgrep, LMSO, er brutt, og vår begrunnelse følger. 1

2 Behov for spesialiserte behandlingstilbud Samhandlingsreformen slår fast at en større satsing på kommunehelsetjenesten, ikke skal bety at spesialisthelsetjenesten svekkes. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning i kombinasjon med vekt på standardiserte pasientforløp og pasientens behov for koordinerte tjenester. For å sikre at denne pasientgruppen får et helhetlig pasientforløp, er det nødvendig med spesialiserte traumeenheter i helseregionene som kan tilby: Et sammensatt og skreddersydd behandlingsforløp. Et langvarig innleggingstilbud over tre måneder, fordi bearbeidelse av traumatiske minner krever god tid, forutsigbarhet og trygge rammer. Et fagmiljø som er spesialisert på traumelidelser etter seksuelle overgrep, forstår og gjenkjenner dissosiasjonsproblematikk og har kompetanse på tilknytnings og relasjonstraumer. Skjerming fra hverdagen som gir rom for å kunne bearbeide traumene. For og ettervernstilbud. Forskning på traumelidelser etter seksuelle overgrep. Utvikling av behandlingskunnskap for traumefeltet. Nå skal to av fire traumeenheter nedlegges Det finnes fire regionale traumeenheter i Norge i dag; ett ved Betania Malvik, ett ved Nordlandssykehuset i Bodø, ett ved Modum Bad og ett ved Viken senter. Nå skal de to første legges ned. Og de to siste har for liten kapasitet til å ta i mot pasienter fra andre regioner. Ventelistene på alle disse fire stedene er opp til ett eller to år i dag. Når disse to enhetene nedlegges, vil det bety at: Pasientgruppen mottar ikke nødvendig helsehjelp I følge Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS, er det overordnede behandlingsmålet i traumebehandling et smertefullt, men nødvendig hukommelsesarbeid for å integrere de inntrykkene som angst, redsel og smerte har splittet. For at spesialisthelsetjenesten skal kunne gi nødvendig helsehjelp, må denne gruppen pasienter ha rammer og innhold i helsetjenestene som gjør integreringsarbeidet mulig. Et helhetlige pasientforløp må inkludere tilbud om langvarige innleggelser ved regionale traumeenheter. Når to av fire regionale traumeenheter legges ned, vil deler av denne pasientgruppen ikke lengre motta nødvendig helsehjelp Avgjørelsene om nedleggelsen blir tatt av organer i offentlig forvaltning som ikke har traumekompetanse, og som ikke viser vilje til å sette seg inn i kompleksiteten på traumefeltet. Innsikt i hva som er nødvendig helsehjelp for denne pasientgruppen er mangelfull. Nedleggelsen ved Betania Malvik begrunnes i en fire år gammel tilsynssak hvor en kvinne tok sitt liv ett år etter utskrivelsen ved Betania, hun tok sitt liv på lukket avdeling på Østmarka ved St Olavs hospital under tvangsparagraf. Nå skal Helse MidtNorge tilby traumebehandling ved det samme sykehuset hvor kvinnen tok sitt liv, uten at dette undersøkes og problematiseres. Statens helsetilsyn viser dårlig evne til å vurdere viktige aspekt innen traumekompetanse i behandlingen av tilsynssaken mot Betania Malvik, og dette får alvorlige konsekvenser for de utsattes behandlingstilbud. 2

3 Betania Malvik imøtekom Statens helsetilsyn på alle sentrale områder. Men Helse Midt Norge valgte likevel å legge ned tilbudet begrunnet ut i fra de faglige grunnene som fremkom i Statens helsetilsyn sin vurdering av tilsynssaken. Helse Nord argumenterer for at denne pasientgruppen vil få et like godt helsetilbud på DPS- nivå, men mange av brukerne erfarer at de ikke kan bli friske uten langtidsinnleggelser ved spesialiserte traumeenheter. De opplever at utrygge rammer og korte innleggelser ødelegger for bearbeidelsen av traumer. De blir i stedet stående fast i lidelse, uten mulighet til å bli friske. De mottar ikke likeverdige helsetjenester uavhengig av diagnose Mennesker som er traumatiserte etter seksuelle overgrep, har ofte komplekse traumer og utviklings- eller tilknytningstraumer. For at denne gruppen skal kunne få likeverdige helsetjenester, må det som har hendt få hovedfokus i behandlingen uavhengig av hvilken retning lidelsen har utviklet seg i. Kapasiteten og innholdet i behandlingstilbudene er ikke av en slik art at de som trenger det, får likeverdig helsehjelp. Traumenes innvirkning på de forskjellige lidelsene, blir ikke godt nok forstått eller tatt på alvor av det øvrige behandlingsapparatet. Diagnosesystemet har ikke gode nok diagnoser som tar opp i seg kompleksiteten og alvorlighetsgraden etter gjentatt traumatisering. Avgjørelsene fører til at brukerne ikke lengre kan motta likeverdige helsetjenester uavhengig av diagnose, fordi de to andre traumeenhetene har for dårlig kapasitet til å ta inn pasienter fra andre helseregioner. Brukerne opplever at i de andre delene av behandlingsapparatet behandles ofte diagnoser, uten fokus på årsak. Brukerne får ikke hjelp til det som skaper og opprettholder lidelsen. Mange brukere har en sterk relasjon og tilknytning til traumeenhetene, selv lenge etter utskrivelse. Vissheten om at dette tilbudet finnes om de trenger det, skaper trygghet i hverdagen. Når denne tilknytningen brått forsvinner, skaper det stor utrygghet og sterke reaksjoner i pasientgruppen. For mange oppleves traumeenhetene som deres siste håp. Mange lever med alvorlige personlighetsforstyrrelser, som trigges og retraumatiseres ved brå vedtak om nedleggelse. Helse MidtNorge vurderte ikke risikoen ved å annonsere nedleggelsen av traumeenheten rett før påske, når alle ordinære helsetilbud stenger. Helse MidtNorge skulle ordne støtteapparat til brukerne i krise, men det ble ikke gjort. Helse Nord blir kritisert fra mange hold for å ha gjort en for dårlig utredning vedrørende nedleggelsen. De baserte utredningen på uttalelser fra ledelsen i helseforetak som ikke har gode nok rutiner for å fange opp behovene til denne pasientgruppen. Brukerne har ikke fått makt til å medvirke i prosessene Brukermedvirkningen skal være det bærende prinsippet i organiseringen av det psykiske helsevernet. Skal mennesker som er traumatiserte etter seksuelle overgrep kunne medvirke i utformingen av helsetjenestene, må de tabuiserende kreftene i den offentlige forvaltningen slutte å ugyldiggjøre denne gruppens erfaringer og opplevelser. Brukerne blir i liten grad hørt; og de blir ikke tatt på alvor. Brukernes opplevelser og traumer ugyldiggjøres i stor grad gjennom et hovedfokus på suggesjon og falske minner. Nedleggelsen av traumeenheten ved Betania Malvik ble ikke drøftet i det regionale brukerutvalget på forhånd, og avgjørelsen ble tatt administrativt i Helse MidtNorge. Brukerne og brukerorganisasjonene fikk ikke uttalt seg i saken før det ble fattet vedtak. Helse MidtNorge har informert om at de skal invitere til et informasjonsmøte med 3

4 brukerorganisasjonene. Men mulighet for dialog om nedleggelsen av traumeenheten ble ikke ivaretatt. Helse MidtNorge avslo å møte lederen for brukerutvalget ved Betania Malvik før nedleggelsen. Mental Helse Nordland skriver i et brev til styret i Helse Nord at brukernes stemme er blitt avvist, nedlatende omtalt eller mangelfullt gjengitt i alle faser av saksbehandlingen. De sier at saksbehandlingen viser en klar seleksjon av informasjon i brukernes disfavør. En forskningsrapport fra 2013 fra Universitetet i Bergen er av Helse MidtNorge unndratt som viktig informasjonsgrunnlag om pasientgruppen. Forskningen har signifikant vist at pasientene ved Betania Malvik har: o Alvorligere og flere belastninger i sin barndom og oppvekst enn i den generelle befolkningen og i de to kliniske utvalgene som de er sammenliknet med i rapporten. o Et betydelig høyere symptomnivå enn i den generelle befolkningen og pasienter i poliklinisk behandling. En annen forskningsrapport vedrørende traumetilbudet ved Betania Malvik ble satt til side i et tidligere styrevedtak av styret i Helse MidtNorge i Mange brukere nektet å delta i denne forskningen, fordi brukerne opplevde forskerne som forutinntatte. Forskningen ble omtalt av brukerne som et bestillingsverk fra administrasjonen i Helse MidtNorge, der målet var nedleggelse. Funnene i denne rapporten ble likevel lagt til grunn for nedleggelsen i 2014, som ble tatt administrativt. Fylkesmannen opprettet tilsynssak mot Betania Malvik i samarbeid med pårørende, som den tidligere omtalte kvinnen anga som sine overgripere. Fylkesmannen og Statens helsetilsyn blir mektige verktøy for pårørende, som har sin egen agenda. Fylkeslegen gikk ut og konkluderte i saken i Adresseavisen den 3. april, før saken var ferdigbehandlet av Fylkesmannen. Brukernes protester har blitt omtalt som bråk av både Helse MidtNorge og Helse Nord. Administrasjonene i Helse MidtNorge og Helse Nord setter ervervet kompetanse tiår tilbake når spesialkompetansen avvikles og behandlingen av denne pasientgruppen skal skje innenfor ordinære rammer med poliklinikk og individuell vurdering av eventuell innleggelse ved DPS. Mange pasienters ønskede og planlagte behandlingsforløp ved Betania Malvik er ved Helse MidtNorgeadministrasjonens handlemåte hensynsløst avbrutt uten forvarsel. Nasjonale retningslinjer mangler Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, har ikke blitt spurt om en faglig vurdering av hvordan tilbudet til denne brukergruppen skal sikres i helseforetakene. Det mangler også nasjonale retningslinjer og planer for hvordan pasienter med alvorlige og komplekse traumelidelser etter seksuelle overgrep skal motta behandling i helseforetakene. Helse og omsorgsministeren uttalte i et skriftlig spørsmål den at Det fremkommer tydelig av oppdragsdokumentet at Helseregionene skal sørge for at det er etablert nye tilbud til berørte pasientgrupper, før eksisterende spesialisttilbud legges ned. Helse MidtNorge og Helse Nord har ikke sørget for å opprette nye tilbud, som kan erstatte de regionale traumeenhetene. Landsforeningen mot seksuelle overgrep, LMSO, erfarer at mange utsatte er avhengige av å motta nødvendig behandling ved spesialiserte traumeenheter i helseregionene. Vi ber derfor Stortinget om å ivareta denne pasientgruppens rettigheter til helsehjelp. Vi krever at Stortinget ser til at denne pasientgruppen kan motta traumebehandling i regionale traumeenheter, som kan tilby et sammensatt og skreddersydd behandlingstilbud. 4

5 Vi ber derfor Stortinget si nei til nedleggelse av Enhet for traumebehandling ved Betania Malvik og Enhet for traume ved Nordlandssykehuset. For Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Renate Lyse Halseth, styreleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep Tlf post@lmso.no For mer informasjon: Hilde Sæther, nestleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep Tlf Pågående underskriftskampanje: Publiseringskanal for mennesker som er berørt av seksuelle overgrep: Følg saken på 5