Sotrasambandet Fastlandssambandet Sotra Bergen Kommunedelplan med KU. Kolltveit - Liavatnet

Statens vegvesen Sotrasambandet Fastlandssambandet Sotra Bergen Kommunedelplan med KU. Kolltveit - Liavatnet Eksisterande samband HØYRINGSFRAMLEGG TIL PLANPROGRAM Dato 27.01.11

2

Forord Dette dokumentet er eit framlegg til planprogram for planarbeid med konsekvensutgreiing og kommunedelplan for nytt vegsamband mellom Sotra og Bergen på strekninga Kolltveit - Liavatnet. Det viktigaste med planprogrammet er å slå fast kva for alternativ som skal utgreiast og kva for konsekvensar som skal utgreiast i det vidare planarbeidet. Dette planprogrammet har bakgrunnen i vedtak gjort i Bergen bystyre 22.03.10, sak 70/10 og 71/10, om utviding av planområdet til Liavatnet. Vedtaket i Bergen bystyre fører til vesentlege endringar i planomfang og i vurderingar av veg- og transportløysingar. Planprosessen må derfor startast på nytt. Første fase er utarbeiding av nytt planprogram. Det er allereie vore utført omfattande planarbeid for Sotrasambandet. Eit første planprogram for området mellom Kolltveit og Storavatnet vart fastsett sumaren 2008 og på grunnlag av det planprogrammet vart det utarbeidd eit framlegg til kommunedelplan med konsekvensutgreiing som vart lagt ut til høyring haust/vinter 2008/2009. Samstundes vart det arbeidd med ei konseptvalutgreiing for Sotrasambandet med sikte på at regjeringa skulle kvalitetssikre tiltaket i ein tidleg planfase (KS1), jf regjeringa si avgjerd om KS1 for alle samferdselsprosjekt over 500 mill.kr. Mykje av utgreiingane som vart utført i 2008 vil danne grunnlag for vidare og oppdaterte utgreiingar i dei tema som skal utgreiast i samband med utviding av planområdet til Liavatnet. Som del av arbeidet med planprogrammet, har det vore ei siling av aktuelle alternative løysingar for vegsamband innanfor det utvida planområdet. Dette arbeidet er omtalt i vedlagte rapport, bilag 2.. Eit samandrag av silingsrapporten er teke med i planprogrammet, sjå pkt 11. Som grunnlag for siling og utarbeiding av planprogram er det utarbeidd følgjande rapportar som føl høyringsframlegg til planprogram: Bilag 1: Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet, utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11 Bilag 2: Grunnlag for siling, rapport av Statens vegvesen, desember 2010, revidert 25.01.2011 Bilag 3: Overordnet trafikkanalyse av tilknytningen til transportnettet i Bergen, rapport av Siv ing Helge Hopen AS, 09.12.10 Bilag 4: ROS analyse av aktuelle løysingar i utvida planområde, Safetec Norge AS, februar 2011 Bilag 5: Sotrasambandet Rv 555 Fastlandssambandet Sotra Bergen. Kommunedelplan med konsekvensutgreiing. Vidare gang i saka etter KS1 avklaring. Tilhøve til vedteke planprogram og traséalternativ som skal vurderast i revidert kommunedelplan, notat av Statens vegvesen, 25.11.09 Allereie utført planarbeid er oversendt tidlegare og ligg føre som uttrykte bilag. Alt planmateriale ligg på Statens vegvesen sine internettsider: http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/sotrabergen Framlegg til planprogram og grunnlag for siling er utarbeidd av Statens vegvesen Region vest i nært samarbeid med kommunane Bergen og Fjell. Hordaland fylkeskommune og kommunane Askøy og Øygarden samt selskapet Sambandet Sotra/Øygarden Bergen AS har og vore med i planarbeidet. 3

Framlegg til planprogram vert lagt ut til offentleg ettersyn i perioden hos Fjell kommune, Servicetorget, i biblioteket på Sartor senter, hos Bergen kommune, Kundesenteret i 1. etg i Allehelgensgate 5 og i resepsjonen hos Statens vegvesen Region vest, Spelhaugen 12, Fyllingsdalen. Frist for å komme med merknadar til høyringsframlegg til planprogram og innspel kommunedelplanarbeidet.. Merknader og innspel til planarbeidet må sendast skriftleg til: Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4, 6863 Leikanger Kontaktpersoner hos Statens vegvesen er: Lilli Mjelde, tlf 55516439, mobil 41462133 Magnus Natås, tlf 55516411, mobil 99519902 Bergen.. Statens vegvesen Region vest 4

Innhald 1 SAMANDRAG... 7 1.1 TIDLEGARE PLANPROSESS... 7 1.1.1 Regjeringa si avgjerd om Sotrasambandet august 2009... 7 1.1.2 Vedtak om utviding av planområdet i Bergen bystyre mars 2010... 7 1.2 KVA ER OPPNÅDD MED VEDTAKET OM UTVIDA PLANOMRÅDE?... 8 1.3 NY KOMMUNEDELPLANPROSESS FOR UTVIDA PLANOMRÅDE KOLLTVEIT LIAVATNET NYTT PLANPROGRAM... 9 1.3.1 Siling av løysingsalternativ for utvida planområde til Liavatnet... 9 1.3.2 Omtale av traséalternativ... 14 1.3.3 Oppsummering av utgreiingsbehov... 19 2 INNLEIANDE DEL... 22 2.1 LOKALISERING... 22 2.2 OPPDELING I TRE PLANPROSJEKT... 22 2.3 UTVIKLING I REGIONEN... 23 2.4 EKSISTERANDE SAMBAND... 23 2.5 GRUNNGJEVING FOR PLANLAGT TILTAK... 24 2.6 PLANNIVÅ... 25 2.7 FØREMÅL MED PLANPROGRAMMET... 25 3 OMTALE AV TIDLEGARE PLANPROSESS... 26 3.1 OPPSUMMERING AV TIDLEGARE PLANPROSESS FRAM TIL VÅREN 2010... 26 3.2 UTTALE OG VEDTAK TIL VIDARE PLANARBEID ETTER KS1 AVGJERDA... 29 4 OMTALE AV VIDARE PLANPROSESS... 30 4.1 NY KOMMUNEDELPLANPLANPROSESS MED UTVIDA PLANOMRÅDE KOLLTVEIT - LIAVATNET... 30 4.1.1 Planprogram... 30 4.1.2 Konsekvensutgreiing og kommunedelplan... 30 4.2 VIDARE PLANARBEID ETTER AT KOMMUNEDELPLANEN ER VEDTEKE... 31 4.3 KVALITETSSIKRING... 31 4.4 TIDSPLAN... 31 5 INFORMASJON OG MEDVERKNAD... 32 6 ORGANISERING... 33 6.1 TILTAKSHAVAR, PLANSTYRESMAKT... 33 6.2 ORGANISERING AV PLANARBEIDET... 33 7 RAMMER OG FØRINGAR... 34 8 VIKTIGE UTFORDRINGAR OG PROBLEMSTILLINGAR FOR PROSJEKTET... 35 8.1 GENERELLE UTFORDRINGAR... 35 8.2 UTFORDINGAR FOR NYTT HOVUDSAMBAND MELLOM SOTRA OG BERGEN... 35 9 MÅLSETTINGAR... 37 9.1 SAMFUNNSMÅL... 37 9.2 HOVUDMÅL FOR FASTLANDSSAMBANDET SOTRA-BERGEN... 37 9.3 DELMÅL... 37 10 PLANOMRÅDET OG INFLUENSOMRÅDET... 39 10.1 GRENSE FOR OMRÅDE SOM SKAL KONSEKVENSUTGREIAST... 39 10.2 GRENSE FOR INFLUENSOMRÅDET... 39 11 SILING SOM DEL AV PLANPROGRAMARBEIDET... 40 11.1 OPPSUMMERING AV SILING ETTER FASTSETTING AV KONSEPT (REGJERINGAS AVGJERD I KS1)... 40 11.2 SILING AV LØYSINGSALTERNATIV FOR UTVIDA PLANOMRÅDE TIL LIAVATNET... 41 11.2.1 Inndeling i to hovudprinsipp...41 11.2.2 Omtale av løysingsvariantane i prinsipp 1... 44 11.2.3 Omtale av løysingsvariantane i prinsipp 2:... 45 5

11.2.4 Samanlikning av moglege løysingar i prinsipp 1 og 2... 47 11.2.5 Statens vegvesen sin tilråding... 48 12 OMTALE AV ALTERNATIV... 49 12.1 OMTALE AV 0-ALTERNATIV... 49 12.2 OMTALE AV ALTERNATIVE TRASÉAR SOM SKAL UTGREIAST... 49 12.2.1 Innleiing... 49 12.2.2 Traséalternativ på strekninga Kolltveit Storavatnet... 51 12.2.3 Traséalternativ på strekninga Storavatnet - Liavatnet... 59 13 FRAMLEGG TIL KVA SOM SKAL UTGREIAST... 65 13.1 TILHØVE TIL ANNAN PLANLEGGING... 65 13.2 STANDARD OG UTFORMING FOR NYTT SAMBAND... 65 13.2.1 Vurdering av standard... 65 13.2.2 Vurdering av løysingar teknisk forprosjekt... 66 13.2.3 Vurdering av funksjonalitet og fleksibilitet... 66 13.3 TRANSPORT - FRAMKOMST... 66 13.3.1 Trafikkanalyse... 66 13.3.2 Vurdering av trafikkregulerande tiltak og behov for overføring til kollektivtransport... 67 13.3.3 Kollektivtransport... 67 13.3.4 Gang- og sykkeltransport... 69 13.3.5 Næringstransport... 70 13.4 ANLEGGSTEKNISK GJENNOMFØRING... 71 13.4.1 Geologi og geoteknikk... 71 13.4.2 Massehandsaming forureina massar... 71 13.5 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 72 13.6 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE... 72 13.6.1 Generelt... 72 13.6.2 Prissette konsekvensar... 72 13.6.3 Ikkje prissette konsekvensar... 74 13.7 LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING... 78 13.8 ANLEGGSPERIODEN... 79 13.9 OPPSUMMERING AV UTGREIINGSBEHOV... 80 13.10 SAMANSTILLING OG MÅLOPPNÅING... 83 14 TILRÅDING... 83 15 VIDARE OPPFØLGING... 83 6

1 Samandrag 1.1 Tidlegare planprosess Det er allereie vore utført omfattande planarbeid for Sotrasambandet. Eit første planprogram for området mellom Kolltveit og Storavatnet vart fastsett sumaren 2008 og på grunnlag av det planprogrammet vart det utarbeidd eit framlegg til kommunedelplan med konsekvensutgreiing som vart lagt ut til høyring haust/vinter 2008/2009. Samstundes vart det arbeidd med ei konseptvalutgreiing for Sotrasambandet med sikte på at regjeringa skulle kvalitetssikre tiltaket i ein tidleg planfase (KS1), jf regjeringa si avgjerd om KS1 for alle samferdselsprosjekt over 500 mill.kr. 1.1.1 Regjeringa si avgjerd om Sotrasambandet august 2009 Regjeringa si avgjerd i KS1 kom august 2009. Konklusjonen var at to konsept med bruløysing i dagens vegkorridor Sotra Bergen vest skal utgreiast vidare i ein kommunedelplan (KDP) etter plan og bygningslova: 1. Konsept F med ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru (som var tilrådd i foreløpig forslag til KDP og KU) 2. Nytt konsept J med utviding av dagens veg til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens bru Etter dette har det vore ein prosess der Statens vegvesen har vurdert aktuelle alternativ innanfor dei to konsepta, og tilhøve til tidlegare fastsett planprogram. 1.1.2 Vedtak om utviding av planområdet i Bergen bystyre mars 2010 Som et resultat av denne prosessen fatta bystyret i Bergen kommune vedtak av 22.03.10, sak 70/10 og 71/10, om å utvide planområdet frå Storavatnet til Liavatnet. I pkt 4 og 5 står det: 4. Planområdet utvides til Liavatnet. I tillegg til å utrede egne traseer for kollektivtransporten, må det også utredes nye tunnelløsninger for den øvrige vegtrafikken. Disse utredningene skal innarbeides i kommunedelplan og konsekvensutredning. 5. Planprogram for nytt Sotrasamband, vedtatt av byrådet 2. juli 2008, tas opp til ny behandling så langt det kreves for å utvide planområdet til Liavatnet Bakgrunnen var ønsket om å avklare kva for konsekvensar nytt fastlandssamband Sotra - Bergen vil ha for nærmiljøet og trafikksituasjonen i Ytre Laksevåg. Tidlegare planprosess er omtalt summarisk i pkt 3 i planprogrammet og meir inngåande i Bilag 1 til planprogrammet. 7

1.2 Kva er oppnådd med vedtaket om utvida planområde? For områda i Bergen viser vurderingane som er gjort i samband med planprosessen for nytt planprogram basert på utvida planområde Kolltveit Liavatnet, at: Storavatnet som hovudknutepunkt Hovudknutepunkt mellom vegsystem og kollektivtransport bør vere ved Storavatnet. Dette samsvarar og med tilrådinga i KVU Regionpakke Bergen. Det gir størst fleksibilitet i høve til val av løysing både transportsystemet i Bergen vest. God trafikkavvikling Trafikkanalysane viser at både Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken får god framkomst med nytt fastlandssamband Sotra-Bergen. Flaskehalsane i dagens vegsystem vert borte. Men vurdering av trafikkutviklinga fram til 2030 viser at det kan verte utfordringar i timen med høgast trafikk i morgon- og ettermiddagsrushet med omsyn til feltkapasiteten til/frå Askøy i krysset ved Storavatnet, samt noko avviklingsproblem i krysset ved Liavatnet der Ringveg vest vert kopla til rv.555; Vestre innfartsåre. Desse utfordringane er knytt til prognosane for trafikkauke til/frå Askøy og den generelle trafikkauken i Bergensområdet, og er uavhengig av om fastlandssambandet Sotra-Bergen vert bygd eller ikkje. Avlasting av dagens vegsystem betring av nærmiljø Alle bruløysingar for nytt fastlandssamband Sotra-Bergen gir inngrep i nærmiljø rundt brufestet i Drotningsvik. Vidare mot Storavatnet og Liavatnet viser vurdering av ulike tunnelløysingar og løysingar for utforming av krysset ved Storavatnet, at ein kan oppnå best trafikkavlastning av dagens vegsystem med å velje løysing med oppdeling i to tunnelar og fullt kryss i dagen ved Storavatnet i staden for ein lang tunnel heilt fram til Liavatnet. Olsvikkrysset vert opprettheldt Fullføring av Ringveg vest vil auke trafikkmengda i Lyderhorntunnelen, og dermed avlaste Loddefjorddalen men gjennomkjøringstrafikk på ca. 3.000 ÅDT. Trafikkanalysane viser at eit nytt fastlandssamband Sotra-Bergen ikkje vil auke trafikken gjennom Loddefjorddalen. I alle traséalternativ vil Olsvikkrysset med ramper retning Bergen vere med. Kollektivtransport på eigen trasé Kollektivtrafikken vil få vesentleg betre fremkomst på eigne felt eller traséar mellom Sotra og Storavatnet. Prinsippet med eigne kollektivfelt ligg inne i alle løysingsalternativ mellom Kolltveit og Storavatnet bortsett frå konsept J, alt C101, som føreset blanda trafikk. I KVU Regiponpakke Bergen vert det tilrådd høgstandard kollektivløysing på eigen trasé til bydelane. Mot vest bør dette førast fram til eit knutepunkt ved Storavatnet. I Bergen er det tilrådd at bybane vert velt som kollektivløysing. Dette vert lagt til grunn for vurderingane knytt til fastlandssambandet Sotra Bergen. 8

1.3 Ny kommunedelplanprosess for utvida planområde Kolltveit Liavatnet nytt planprogram Vedtaket i Bergen bystyre fører til vesentlege endringar i planomfang og i vurderingar av vegog transportløysingar. Planprosessen må derfor startast på nytt. Første fase er utarbeiding av nytt planprogram. Dette planprogramdokumentet omfattar eit program for vidare planarbeid med kommunedelplan og konsekvensutgreiing for vegløysingar i dagens vegkorridor frå Kolltveit fram til Liavatnet. I samsvar med avklaring i regjeringa (august 2009) er det berre vurdert alternativ med bruløysing mellom Sotra og Bergen. Mykje av utgreiingane som vart utført i 2008, vil vere grunnlag for vidare og oppdaterte vurderingar i samband med utviding av planområdet til Liavatnet. 1.3.1 Siling av løysingsalternativ for utvida planområde til Liavatnet Det er utført ei siling av moglege løysingsalternativ fram til Liavatnet. På Sotrasida er tidlegare vurderte traséalternativ lagt til grunn. Inndeling i to hovudprinsipp Vegsystemet knytt til samband mellom Sotra og Bergen vest innanfor Bergen kommune fram til Liavatnet, kan delast i to prinsipielt ulike løysingar. Prinsipp 1: Planområde Kolltveit Liavatnet. Inndeling i to delplanar der delplan 1 omfattar Kolltveit Storavatnet og delplan 2 Storavatnet Liavatnet Prinsipp 1 med to delplanar I prinsipp 1 kan planområdet Kolltveit Liavatnet planleggast i to delplanar. Mogleg oppdeling i to delplanar er grunna i vegløysing med eit eintydig felles knutepunkt med kryss i dagsone ved Storavatnet både mellom hovudvegane mot Sotra, Askøy og Bergen, og mellom hovudvegane og lokalvegnettet. All av - og påkøyring både mellom hovudvegane 9

og lokalvegnettet skjer i dagen. Dette gir totalløysing med svært stor fleksibilitet. Det er mogleg å velje vegløysing for strekninga mellom Kolltveit og Storavatnet uavhengig av val for vegløysing på strekninga Storavatnet Liavatnet. Oppdeling av planområdet Kolltveit Liavatnet i to delplanar gjer det og er mogleg å skilje både planlegging og planhandsaming i tid dersom det er ønskjeleg. Knutepunktet ved Storavatnet vil og bli det viktigaste kollektivknutepunktet mellom kollektivtransport frå Sotra, Askøy og lokalområda, og tilknyting til eit kapasitetssterkt, sikkert og effektivt stamlinjenett vidare til Bergen sentrum og andre bydelar. Tilrådingar i arbeidet med KVU Regionpakke Bergen er at bybane bør førast fram til viktige transportknutepunkt i alle bydelar i Bergen. Statens vegvesen føreset at bybanelinja mot vest vert ført fram til knutepunktet ved Storavatnet og at det er ein føresetting for dette planarbeidet. Planarbeidet kan delast i: Delplan 1 Omfattar plan for vegløysing mellom kryss ved Kolltveit i Fjell kommune og nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet i Bergen kommune - i samsvar med avgjerd i KS1 Delplan 2 Omfattar plan for vidare vegsamband mellom krysset ved Storavatnet fram til Liavatnet. Fleire løysingar er mogleg, sjå omtale i pkt 11.2.2. Prinsipp 2: Planområde Kolltveit Liavatnet. Ein plan Prinsipp 2 ein plan I prinsipp 2 vert vegløysing mellom Sotra og Bergen vest planlagt for heile strekninga Kolltveit Liavatnet i ein plan. På Bergenssida omfattar prinsipp 2 berre ei løysing med ein ny lang tunnel (4,5 5 km ) mellom Drotningsvik og nytt kryss ved Liavatnet. Løysinga er grunna i Bergen bystyre sitt 10

vedtak pkt 4, som har sin bakgrunn i ønskje om å redusere miljøulempene i Bergen vest mest mogleg. Denne løysinga føreset derfor at ny hovudveg Sotra Bergen vert ført i tunnel så raskt som råd etter brufestet på Bergenssida og vidare i tunnel heilt fram til Liavatnet. Parsell Kolltveit - Arefjord Mellom Kolltveit og krysset i Arefjord er det mogleg å velje alle alternativ i samsvar med omtale i pkt 11.1.1, uavhengig av løysing vidare mot Bergen. Parsell Arefjord Storavatnet - Liavatnet Den lange tunnelløysinga er berre mogleg som ein vidareføring av trasé frå Arefjord over ny bru i dagens kraftleidningstrasé (alt C7) og vidare i lang tunnel fram til Liavatnet. Denne løysinga må utgreiast i ein plan. Det er vurdert fleire variantar for tilknyting mellom ny lang tunnel til Liavatnet og vegnett i Bergen vest, sjå omtale i pkt 11.2.3. Samanlikning av moglege løysingar i prinsipp 1 og 2 Samanlikning av løysingar i prinsipp 1 og 2 viser at Prinsipp 1 der planområdet vert delt i to delplanar ved Storavatnet, er totalt sett best. Prinsipp 1 har størst fleksibilitet i høve til val av løysingar. Prinsipp 2 har ingen løysingar som er betre enn beste totalløysing i prinsipp 1. Største fordelane med prinsipp 1 er: Planarbeid I prinsipp 1 kan planområdet delast i to delplanar. Om ønskjeleg kan ein gjennomføre arbeidet med planane som 2 uavhengige planprosessar. Veg og trafikkløysing Vurderingane rundt moglege løysingar til Liavatnet og tilpassing til løysingar for nytt vegsamband til Sotra viser at prinsipp 1 med fullt kryss i dagen ved Storavatnet er mest fleksibel både i val av løysing til Sotra og val av løysing vidare mot Liavatnet. Prinsipp 1 har minst uvisse rundt tekniske løysingar og sikkerhetsgodkjenning med omsyn til tunnel. Prinsipp 1, variant 3 gir noko betre trafikkavlasting på lokalvegsystemet (dagens rv 555 og anna lokalvegnett) som beste løysing med lang tunnel i prinsipp 2 (variant 3) pga krysstilknytting i Drotningsvik. Det vert trafikkreduksjon (reduksjon på ÅDT 3000 4000) i høve til dagens trafikkmengde gjennom Loddefjord i alle omtalte løysingar. Prinsipp 1 og 2 er likeverdige. Prinsipp 2 fører trafikk frå Sotra meir direkte mot Bergen sentrum enn prinsipp 1. Det er uheldig med omsyn til trafikkbelasting sentralt i Bergen og uheldig for kollektivknutepunktet ved Storavatnet. Prinsipp 1 med kryss i Drotningsvik i alle variantar gir tilkomst til bustad- og næringsområda i Drotningsvik frå ny hovudveg. I prinsipp 2 må tilkomst skje via lokalvegnettet i dei to mest aktuelle variantane (variant 2 og 3). Prinsipp 1 har størst fleksibilitet med omsyn til kryssløysingar ved Liavatnet. Kollektivløysing Prinsipp 1 har god fleksibilitet i høve til moglege framtidige kollektivløysingar og vil ikkje binde opp nokon løysing. I to av variantane innanfor prinsipp 1 er det mogleg å etablere 2 felt på dagens rv 555 til kollektivfelt mellom Storavatnet og Liavatnet. 11

Risiko og sårbarhet Prinsipp 1 er best med omsyn til risiko for liv og helse og samfunnsviktige funksjonar. Ingen tunnelar vert lengre enn ca 2 km og det er god og kort tilkomst ved evt hendingar i tunnelane. Evakuering av tunnelane er og lettare enn i prinsipp 2. Dessutan er fleksibilitet i høve til strekningsvis stenging av ny hovudveg størst i prinsipp 1. Nærmiljø Begge løysingsprinsipp gir reduksjon av trafikk og betring av luft- og støyforureining på dagens rv 555 og anna lokalvegnett. Løysing i prinsipp 1 der det er kryss mellom hovudveg og lokalvegnett både i Drotningsvik og ved Storavatnet og med ny hovudveg i ny tunnel mellom Storavatnet og Liavatnet, er best i høve til reduksjon av miljøulemper for nærmiljøa vest for Lyderhorn - dvs prinsipp 1, variant 3. Nærmiljøet i Loddefjorddalen vil få noko reduksjon av miljøulemper i alle løysingsvariantar pga redusert trafikk i høve til dagens nivå. Ulempa med tunnelløysing mellom Storavatnet og Liavatnet er behov for etablering av nytt stort kryss i Liavatnet som vil eksponere bustadområde i Nipedalen og turområdet Nipedalen/Tennebekk for støy i noko større grad enn løysing der det berre er justering av kryssområdet ved sørenden av Liavatnet. Prinsipp 1 har løysingar som vert tilknyta dagens kryssområdet. Nytte / kostnad etappevis utbygging Prinsipp 1 har større (eller om lag lik i variant 3) nytte i høve til kostnad enn prinsipp 2. Prinsipp 1, variant 1 der ein berre gjer mindre tiltak langs dagens rv 555 mellom Storavatnet og Liavatnet, vil ha størst nytte i høve til kostnad. Prinsipp 1 er mogleg å gjennomføre i fleire utbyggingsetappar. Det gjer prinsipp1 mest fleksibel i høve til å kunne prioritere delstrekningar for finansiering og gjennomføring. Statens vegvesen sin tilråding Etter Statens vegvesen sitt syn, er dei viktigaste oppsummeringane av løysingane innanfor dei to prinsippa følgjande: Prinsipp 1 er totalt sett best i høve til vurderingskriteria for samanlikninga. Prinsipp 2 har ingen løysingar som er betre enn beste totalløysing i prinsipp 1. Prinsipp 1 er minst like god i tilhøve til nærmiljøet i Bergen vest som prinsipp 2. Loddefjorddalen får like stor trafikkavlasting i begge prinsipp. Prinsipp 1 kan delast i to planar. Dette gir størst fleksibilitet i den vidare planprosessen. 12

Statens vegvesen sin tilråding: Prinsipp 1 der planområdet kan delast i to planar, vert lagt til grunn for vidare planlegging. Prinsipp 2 vert silt vekk. Det vert utarbeidd eitt framlegg til planprogram for heile planområdet. Det vert meldt oppstart av planarbeid for utarbeiding av kommunedelplan med konsekvensutgreiing for kvar av dei to strekningane Kolltveit Storavatnet og Storavatnet Liavatnet. 13

1.3.2 Omtale av traséalternativ Omtale av 0-alternativ 0-alternativet er dagens situasjon framskreve til analyseåret 2030 pluss anlegg som er finansiert i handlingsprogrammet knytt til Norsk transportplan (NTP) for perioden 2010-2019. Den delen av Ringveg vest som no er ferdigbygd, og den delen som vert starta opp vidare arbeid på i 2011, er teke inn som del av overordna vegsystem i 0 - alternativet. Det gjeld: 1. Første byggetrinn av Ringveg vest Dolvik Sandeide ferdig 2010 2. Oppgradering av Ytrebygdsvegen Birkelandskrysset Dolvik ferdig 2008 3. Andre byggetrinn av Ringveg vest Sandeide Liavatnet starta opp 2011, planlagt ferdig 2015 I tillegg er ny Ev 39 Os Rådal teke inn som del av overordna vegsystem i 0 alternativet. Omtale av alternative traséar som skal utgreiast Det vert vist til meir detaljert omtale i kapittel 12. Konsept F - Parsell Kolltveit Arefjord Konsept F har ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru. Det vert parallell lokalveg på heile strekninga. Alternativ C101 tunnel forbi Straume Alternativ C102 miljøtunnel for veg gjennom Straume Vegsystem Ny 4 felts veg mellom Kolltveit og Arefjord med nytt kryss på Bildøy og tunnel under Straume sentrum. Eksisterande rv 555 vert hovudstamma i sekundærvegnettet. Vegsystem Ny 4 felts veg mellom Kolltveit og Arefjord som vert ført i dagens vegkorridor gjennom Straume. Vegalternativet inkluderar miljøtunnel i ca 400 m lengde forbi Straume sentrum som avbøtande tiltak i høve til miljø og byutvikling i tettstaden. Nytt kryss på Bildøy Ny sekundærveg må etablerast med bru mellom Bildøy og Straume. 14

Konsept F - Parsell Arefjord Storavatnet Konsept F har ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru. Det vert parallell lokalveg på heile strekninga. Alternativ C7/C9 dagsoner og fleire korte tunnelar på heile parsellen Alternativ C7 lang tunnel Drotningsvik Storavatnet på Bergenssida Vegsystem På Sotrasida Ny 4-felts veg frå kryss i Arefjord over Arefjordspollen og i kort tunnel til Mustadvatnet i Valen/Knarrvika området. Ny 4-felts bru m/gangog sykkelveg over sundet mellom Sotra og Bergen. Brua ligg i høgspenttraseen ca 400 m sør for dagens Sotrabru. Løysinga føreset at høgspentlina vert kabla mellom Arefjord og Alvøyvegen. Kryss i Knarrvika med rampar retning Bergen kan etablerast På Bergenssida Ny 4 felts veg frå brufestet i søre Drotningsvik inn i ein kort tunnel under Janahaugen fram til kryss i Drotningsvik. Vidare vert dagens rv 555 nytta til ny hovudveg ved å utvide vegen til 4 felt fram til Storavatnet. Det fører med seg bygging av parallelle tunnelar gjennom Kiplehaugen og Harafjellet. Nytt kryss i Drotningsvik med ramper retning Bergen. Nytt kryss ved Storavatnet for å få ei utforming som gir best mogleg trafikkavvikling og kapasitet både for Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken. Mellom Arefjord og Drotningsvik vert dagens rv 555 inkl dagens Sotrabru, lokalveg. Frå Drotningsvik vert lokalvegen Janaflaten forlenga fram til Breiviksskiftet med vidareføring langs Godviksvingane fram til kryssområdet ved Storavatnet. Dagens kryss ved Breivik vert fjerna. Vegsystem På Sotrasida Same traséløysing som alt C7/C9. Einaste skilnad at kryss i Knarrvika med ramper retning Bergen må etablerast. På Bergenssida Ny 4 felts veg i tunnel (2 km lengde) frå brufestet i søre Drotningsvik fram til krysset ved Storavatnet. Nytt kryss i Drotningsvik med ramper retning Bergen som vert ført i tunnel inn på ny hovudvegstunnel. Av- og påkøyring i tunnel krev søknad om fråvik frå vegnormalane og skal godkjennast av Vegdirektoratet. Nytt kryss ved Storavatnet for å få ei utforming som gir best mogleg trafikkavvikling og kapasitet både for Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken. Lokalveg som C7/C9 fram til Drotningsvik. I dette alternativet kan ein vurdere bruk av dagens rv 555 mellom krysset i Drotningsvik og ved Storavatnet til lokalveg og kollektivveg. Det er og eit alternativ å nytte dagens veg til kollektivtrasé og etablere lokalveg via Janaflaten med forlenging til Godviksvingane og vidare langs Godviksvingane fram til krysset ved Storavatnet som i alt C7/C9. 15

Konsept J Parsell Kolltveit Arefjord - Storavatnet Konsept J er utviding av dagens veg til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens bru mellom Kolltveit og Storavatnet. Innanfor den fysiske løysinga, er det to moglege løysingar for transportsystemet som er prinsipielt svært ulike og gir ulike verknader for dei ulike transportgruppene. Det er ikkje parallell samanhengande lokalveg. All trafikk må nytte utvida rv 555. Alternativ J101 utviding til 4 felt med blanda trafikk Alternativ J102 utviding til 4 felt der to av felta vert reservert for kollektivtransport ikkje auka vegkapasitet Vegsystem Alle 4 felt skal kunne nyttast av alle typar køyretøy. Kollektivtransporten må gå i blanda trafikk. For å få 4 felt på heile strekninga må det i tillegg til utviding av alle dagsoner, byggast ny tunnel med to køyrefelt parallelt med dagens Kolltveittunnel på Sotrasida og ny tunnel med to køyrefelt gjennom Kiplehaugen og Harafjellet på Bergensida. Det må og byggast ny 2 felts bru ved sidan av dagens bru over Bildøystraumen og Straumsundet i tillegg til ny 2 felts bru over sundet mellom Sotra og Bergen. Ny 2 felts bru med g/s felt mellom Sotra og Bergen vert bygd på nordsida av dagens Sotrabru. Det vert planskilte kryss på Bildøy, Straume, Arefjord, Knarrvika, Drotningsvik, Breivik og Storavatnet. Kryssområdet ved Kolltveit kan verte utforma som ein stor rundkøyring med nord-sørgåande hovudstamme i vegnettet på Sotra. Dette vert avklart i den vidare planprosessen. Ved Storavatnet vert krysset omforma for optimalisering av trafikkavvikling, framkomst og tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy, Sotra og Bergen og til lokalvegnettet. Vegsystem I dette alternativet vert kollektivtransporten prioritert framfor kapasitetsauke for annan køyretrafikk ved at 2 av dei 4 felta vert reservert kollektivtransport (vist med raud strek på illustrasjonen). Dei fysiske tiltaka vert i prinsippet likeeins som i alternativet med blanda trafikk (alt J101), men detaljutforminga av kryssområda vert tilpassa kollektivprioriteringa. Vegkapasiteten vert ikkje nemneverdig auka. Alternativet inneheld trafikkregulerande tiltak som til dømes køprising for mellom anna å kunne regulere personbiltrafikken i rushtidene da problema med trafikkavviklinga i dette alternativet vil vere størst. Dei to felta for biltrafikk må nyttast av alle typar køyretøy (bortsett frå kollektivtransport). 16

Parsell Storavatnet - Liavatnet Vegløysing på Bergenssida føreset eit felles knutepunkt med kryss i dagsone ved Storavatnet både for hovudvegsystem og lokalvegnett. All av - og påkøyring både mellom hovudvegane mot Sotra, Askøy og Bergen og mellom hovudvegane og lokalvegnettet, skjer i dagen. Det er tre aktuelle traséalternativ for strekninga Storavatnet Liavatnet. Alternativ P101 Mindre tiltak på eksisterande vegnett Storavatnet Liavatnet Alternativ P102 - Utviding av eksisterande rv 555 til 6 felt mellom Storavatnet og Liavatnet Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet, vert dagens 4-felts veg knytt til rv 555, Vestre innfartsåre nytta fram til Liavatnet. Det vert berre utført mindre justeringar av eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre mellom kryssområdet Storavatnet og Lyderhorntunnelen for å få best mogleg trafikkavvikling både for Sotra-, Askøy- og lokaltrafikken. Det vert vurdert å endre Olsvikkrysset slik at det berre vert tilknytingsramper mot Bergen - som del av tiltak for betra trafikkavvikling på hovudvegen. I dette alternativet er det ikkje behov for endring i kryssutforminga ved Liavatnet utover det som er planlagt i samband med fullføring av Ringveg vest fram til Liavatnet med tilkopling til Vestre innfartsåre. Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet, vert eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre utvida til 6 felt mellom kryssområdet Storavatnet og kryssområdet Liavatnet. Utvidinga omfattar utviding til dagens veg til 6 felt i dagsona mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen og utstrossing av kvart løp i Lyderhorntunnelen slik at det vert 3 felt i kvart løp. Det vert vurdert å endre Olsvikkrysset slik at det berre vert tilknytingsramper mot Bergen. I dette alternativet er det heller ikkje behov for endring i kryssutforminga ved Liavatnet utover det som er planlagt i samband med fullføring av Ringveg vest fram til Liavatnet med tilkopling til Vestre innfartsåre. 17

Alternativ P103 - Ny tunnel mellom kryss ved Storavatnet og nytt kryss ved Liavatnet Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet, vert det etablert ny tunnel (ca 2 km) mellom Storavatnet og Liavatnet. Denne tunnelen kan nyttast både av Sotratrafikken og Askøytrafikken. Løysinga fører med seg at det må etablerast nytt fullt kryss i dagen ved Liavatnet. Vegløysing der tunnelen kjem ut i dagens kryssområde ved Liavatnet er vurdert og forkasta, jf pkt 12.2.3. Alt P103 Dagens rv 555,Vestre innfartsåre mellom Storavatnet og Liavatnet, vert avlasta og vert del av lokalvegnettet. 18

1.3.3 Oppsummering av utgreiingsbehov Det vert vist til meir detaljert omtale i kapittel 13. Tema Transport - framkomst Trafikkanalyse Kollektivtransport Moglege verknader Betre kapasitet og framkomst kan gi auka trafikk, kan gi nye flaskehalsar, endringar for lokalvegnett og vegnett til Bergen sentrum Betre framkomst Meir attraktivt Auka bruk Behov for auka transportkapasitet Kjent kunnskap Trafikkprognosar 2030 Utført trafikkanalyse (rapport jan 2011, Bilag 3) Strategi kollektivtrafikk (Bergen, Fylket). Rapport om framtidig bybanenett. KVU Regionpakke Bergen m.fl. Kolltveit- Storavatnet Tilstrekkeleg utgreidd Vurdering av framkomst. Løysingar med kollektiv på eigne felt/eigen trasé. Kollektivterminalar. Park& ride. Konkurransetilhøve kollektiv / privatbil. Fleksibilitet m.o.t. bybane til Straume Utgreiingsbehov Storavatnet - Liavatnet Tilstrekkeleg utgreidd Avhengig av overordna avklaring for heile regionen. Føreset kapasitetssterk bybane på eigen trasé til terminal ved Storavatnet. Vurdere evt innverknad på kollektivløysing. Konkurransetilhøve kollektiv / privatbil. Gang- og sykkeltransport Næringstransport - godshamn Anleggsteknisk gjennomføring Geologi / geoteknikk / grunntilhøve Samanhengande, separat, trygg og attraktiv g/s løysing Sotra Bergen. Auka bruk av sykkel som transportmiddel Betre framkomst, mindre sårbarhet. Geologiske tilhøve og grunntilhøve har stor innverknad på teknisk gjennomføring og anleggskostnad Sykkelstrategi 2010-2019 for Bergen. Krav om god og sikker framkomst med tilstrekkeleg kapasitet til godshamn Utført geologiske undersøkingar og undersøkingar av grunntilhøve på kritiske stader Kolltveit Storavatnet (2008 og supplert 2010) Vurdering av effektiv framkomst og tryggleik både for gåande og syklande i dei ulike traséalt. Vurdere tilhøve for dei som syklar til og frå jobb, skule m.m spesielt. Vurdere kapasitet, framkomst og sårbarhet i dei ulike traséalt. Tilstrekkeleg utgreidd Er utbygd g/s veg på aktuell dagstrekning Storavatnet- Lyderhorntunnelen. Vurdere kva for innverknad traséalternativa har på g/s vegane. Vurdere kapasitet, framkomst og sårbarhet i dei ulike traséalt. Vurdere fjellkvalitet i samband med tunnel gjennom Lyderhorn. Vurdere djupne til fjell og grunntilhøve ved evt utfylling i Liavatnet 19

Tema Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Risiko og sårbarhet Samfunnsøkonomisk analyse Prissette konsekvensar Trafikant og transportbrukarnytte Budsjettverknad for det offentlege Ulykkeskostnader Støy og luftforureining Klimautslepp m.m Moglege verknader Ny veg kan gi mindre sårbarhet i vegsystemet og sikrare framkomst for alle trafikantgrupper, betre beredskap. Endre risikobilde på lokalvegnett Få fram samfunnskostnader og samfunnsnytte i dei ulike alt. Ikkje prissette konsekvensar Landskapsbilete Inngrep i / endring av landskapsbilete og vår oppleving av landskapet, reiseoppleving Nærmiljø og friluftsliv Inngrep i og påverknad av nærmiljø / bustadmiljø og turdrag, turområder, idrettsanlegg Kjent kunnskap Krav og retningsliner for ROS- analyser. Kommunane sine beredskapsplanar. Utført ROS analyse (januar 2011, Bilag 4) Svv handbok 140 og 217 Plan- og profiltegn. for traséalt. Skisseprosjekt for brukonstruksjonar. Tidlegare utført anslagsutrekningar for Kolltveit- Storavatnet. Oppdatert utrekning av støy og luftforureining er utført (2010). Svv handbok 140. NIJOS ref.system. Utført landskapsanalyse 2006. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit Storavatnet (2008) Svv handbok 140. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit Storavatnet (2008) Oppdatert utrekning av støy og luftforureining er utført (2010). Kolltveit- Storavatnet Tilstrekkeleg utgreidd Anslag for investeringskostnader er utført. Kost- /nytteutrekningar må utførast (verktøy EFFEKT) Tidlegare fagutgreiing må supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J) Tidlegare fagutgreiing må supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J) Utgreiingsbehov Storavatnet - Liavatnet Tilstrekkeleg utgreidd Både anslag og kost-/nytte utrekningar må utførast (verktøy EFFEKT) Konsekvens av vegutviding Storavatnet Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet. Konsekvens av trafikkauke, vegutviding Storavatnet Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet. 20

Tema Moglege verknader Kulturmiljø Inngrep i registrerte fornminne ved Bildøystraumen, endring i kulturmiljø Bildøy, Straumsundet, Knarrvika. Inngrep i vassdrag knytt til tidlegare industriverksemd. Evt inngrep i omr. med funnpotensiale Naturmiljø Inngrep i naturtypar, endringar i biologisk mangfald som følgje av inngrep og evt forureining på land og i vassdrag Naturressursar Inngrep i landbruksområde på Bildøy og evt vassressursar på Litlesotra og i Bergen vest. Lokal og regional utvikling Lokal og regional utvikling i samhandlingsregionen Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Korleis kan forbetringar i tilgjenge gje nye moglegheiter eller avgrensingar for busette og næringsliv. Konkrete endringar i arealbruk og inngrep i areal Kjent kunnskap Svv handbok 140. Databasen Askeladden og Sefrak Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit Storavatnet (2008) Svv handbok 140. Kommunal kartlagging av vilt og biologisk mangfald. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit Storavatnet (2008) Svv handbok 140 Kommunale landbruksplanar. Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit Storavatnet (2008) Svv handbok 140 Kommunale planar. Offentleg statistikk frå SSB. RVU 2000 og 2008 Tidlegare utført fagutgreiing Kolltveit Storavatnet (2008) Kolltveit- Storavatnet Tidlegare fagutgreiing må supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J) Tidlegare fagutgreiing må supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J) Tidlegare fagutgreiing må supplerast m.o.t. konsekvensar av utviding av dagens rv 555 til 4 felt (konsept J) Tilstrekkeleg utgreidd Utgreiingsbehov Storavatnet - Liavatnet Konsekvens av vegutviding Storavatnet Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet som er del av det regulerte Tennbekk - Gravdalsvassdraget. Konsekvens av vegutviding Storavatnet Lyderhorntunnelen. Konsekvens av ytterligare utfylling i Liavatnet. Konsekvensar av ytterligare utfylling av Liavatnet m.o.t. evt bruksverdi. Lite relevant tema på strekninga. Endringar i tilgjenge, arealbruk og arealinngrep 21

2 Innleiande del 2.1 Lokalisering Nytt Sotrasamband omfattar nytt fastlandssamband mellom Sotra og Bergen og nytt nord-sørsamband på Sotra mellom Ågotnes i nord til Austefjorden i sør. Dei to sambanda vert knytt saman i eit sentralt og funksjonelt kryss i Kolltveitområdet på Sotra. Sambandet vil være med på å binde øykommunane i vest; Fjell, Sund og Øygarden betre saman, samstundes som det skal binde øykommunane saman med fastlandet og resten av regionen. Fastlandsambandet vil ha størst innverknad på Oversiktskart kommunikasjonslinjer og transporttilhøve i kommunane Bergen, Fjell, Øygarden og Sund. Men det vil og påverke ferdsel til og frå Askøy kommune. 2.2 Oppdeling i tre planprosjekt Planoppgåvene som gjeld fastlandssambandet Sotra Bergen og det nord-sørgåande sambandet på Sotra, er svært ulike i høve til problemstillingar og omfang. Planområdet er derfor oppdelt i 3 planprosjekt med eigne planprosessar som vist under: 1. Nytt fastlandssamband mellom Sotra og Bergen 2. Sotra sør. Kolltveit - Austefjorden 3. Sotra nord. Kolltveit - Ågotnes Kommunedelplanen for delprosjekt 2 og 3; Sotra sør og Sotra nord vart vedteke i Fjell kommunestyre 26.11.09, sak 95/09 og 96/09 og i Sund kommunestyre 13.04.10, sak 045/10. Undervegs i planprosessen stoppa vidare handsaming av delprosjekt 1; fastlandssambandet Sotra-Bergen opp i påvente av overordna avklaring i regjeringa i samband med deira krav om konseptvalutgreiing og kvalitetssikring av samferdselsprosjekt i tidleg fase (KS1). Denne prosessen vert nærare omtalt i kapittel 3 og i bilag nr 1. 22

2.3 Utvikling i regionen Det har vore sterk vekst i næringsutvikling, særskilt i oljerelatert verksemd, og auke i folketal og bustadbygging på Sotra og i Øygarden dei siste 10-15 åra. Dette har ført til sterk auke i trafikken mellom Sotra og Bergen. Sidan Sotra/Øygarden og Bergen har felles bustad - og arbeidsmarknad, er det stor og gjensidig/tovegs transportaktivitet mellom Bergen og kommunane i vest. Om lag 8.000 menneske pendlar mellom Sotra/Øygarden og Bergen kvar dag. Trafikkmengda på Rv. 555 mellom Sotra/Øygarden og Bergen har auka dramatisk dei siste 10-åra. Trafikkmengda i 2009 var om lag 26000 bilar pr. døgn (ÅDT). Veksten på Sotra er i stor grad konsentrert langs eksisterande transportkorridor Sotra-Bergen (rv 555) og langs det eksisterande nord-sør sambandet Øygarden - Fjell Sund (rv 561 og rv 555). Sambandet Sotra-Bergen har ein viktig funksjon i det integrerte samspelet mellom øyane i vest og Bergensområdet. 2.4 Eksisterande samband Det er i dag berre eitt samband mellom Sotra/Øygarden og Bergen; Rv 555 Sotrabrua med tilførselsvegar. Hovudproblemstillingane for eksisterande samband kan kort oppsummerast slik: Trafikken på Sotrabrua og tilførselsvegnettet til brua overstig i morgon- og ettermiddagsrushet det som vegsystemet har kapasitet til å handtere. Det er periodevis store køar på sambandet over Sotrabrua, mellom Straume i vest og Storavatn i aust. Kollektivtrafikken har dårleg framkomst fordi bussane må stå i same køen som biltrafikken. Transportstandarden på Sotrabrua er dårleg. Sjølve brua har to relativt smale køyrefelt som ikkje tilfredsstillar dagens normalkrav, og det er ikkje tilbod til gåande/syklande. Transportsystemet er sårbart ved ulukker, motorhavari etc. Når det oppstår slike situasjonar, er det særs vanskeleg med forbipassering. Det oppstår som regel full stans i trafikken, med lange køar som følgje. Brua er sårbar for sterk vind frå syd og nord (90 grader på brua). Men sidan 1. januar 2005 har Sotrabrua berre vore stengt tre gonger i 1-2 timar pga svært sterk vind. Situasjon med utrykking på Sotrabrua Kø på rv 555 over Litlesotra 23

2.5 Grunngjeving for planlagt tiltak Med bakgrunn i gjennomgang av status og utfordringar for kommunikasjonane mellom Sotra og Bergen, og dei viktigaste interessene som er knytt til sambandet, er det i samband med konseptvalutgreiinga og regjeringa si kvalitetssikring av prosjektet (KS1), identifisert dei viktigaste forholda som direkte utløyser behovet for nytt Sotrasamband. Det er særleg eitt behov som utløyser behov for tiltak: Behov for betra transportkapasitet og framkomst mellom Sotra/Øygarden og Bergen Dette grunnleggjande utløysande behovet, er det semje om både nasjonalt og lokalt i regionen. Dette gjeld ein region som er prega av stor aktivitet, og som er viktig for nasjonal verdiskaping. Det er ikkje akseptabelt at framkomsten for mellom anna næringstransporten er så uviss som i dag. Skjer det noko på Sotrabrua eller på tilførselsvegane til brua, er det særs vanskeleg med forbipassering. Det oppstår som regel full stans i trafikken, med lange køar og store forseinkingar som følgje. I tillegg er Sotra/Øygarden er eit av områda med sterkast vekst både i folketal og i næringsetableringar / tal på arbeidsplassar i Bergensregionen. Området er ein viktig brikke i vidare utvikling av Bergensregionen som ein felles arbeids, bustad- og serviceregion. Behovet for transportkapasitet, sikker framkomst og god tilgjenge vil auke. Det vil ikkje vere mogleg å få til eit akseptabelt transporttilbod mellom Bergen, Sotra og Askøy med dagens vegnett. Dei politiske retningslinene både nasjonalt og lokalt om å legge til rette for meir miljøvennleg, trygg og energieffektiv transport med auka andel kollektivtrafikk og auke i tal som går eller syklar, kan ikkje etterkommast i dagens Sotrasamband. Kollektivtrafikken står i same køen som annan biltrafikk og har like dårleg og uviss framkomst som annan trafikk. I dagens samband er det ikkje mogleg å prioritere framkomst for kollektivtrafikken framfor privatbilen utan samstundes å gjere tilhøva enno verre for næringstransporten og annan trafikk Det er ikkje tilbod til gåande og syklande over dagens Sotrabru. Nytt fastlandssamband vil kunne løyse behovet for betre og framtidsretta framkomst for alle trafikantgrupper betre tryggleik mindre sårbarhet Planen for fastlandssambandet skal innehelde løysingar for både vegsystem, kollektivsystem og gang/sykkelvegnett. 24

2.6 Plannivå Det skal utarbeidast kommunedelplan med konsekvensutgreiing for nytt samband mellom Sotra og Bergen. Planarbeidet følgjer forskrift om konsekvensutgreiing som vart sett i kraft 1. april 2005. På dette plannivået dreier det seg om prioriteringar og verdival, ikkje om detaljert, konkret utforming av løysingar. Planarbeidet skal danne grunnlag for val av lokalisering og prinsippløysing for nytt fastlandssamband. 2.7 Føremål med planprogrammet I arbeidet med planprogrammet har ein hatt som mål: Avklare premisser, målsetjingar for prosjektet Avgrense planområdet Avklare kva for alternativ som skal utgreiast Avklare kva for verknader for miljø og samfunn som ein meiner er vesentlige, og korleis ein tar sikte på å klargjere desse i planframlegget med konsekvensutgreiing Avklare kva som er relevant for planarbeidet av dei registreringar og dokumentasjon som ligg føre, og kva for tema det er behov for meir kunnskap om Avklare løysing for informasjons og medverknad i planprosessen For å avgrense talet på alternativ og få fram realistiske alternativ, er det gjort ei siling i samband med planprogrammet, sjå omtale i kapittel 11. Silinga gir grunnlag for fastsetting av kva for alternativ som skal utgreiast vidare i konsekvensutgreiinga. Vurdering av traséalternativ har grunnlag i regjeringa si overordna avklaringa i KS1 prosessen for Sotrasambandet, og den prosessen som har vore etter denne avklaringa, sjå omtale kapittel 3 og i Bilag 1. 25

3 Omtale av tidlegare planprosess 3.1 Oppsummering av tidlegare planprosess fram til våren 2010 Tabellen under viser ein oppsummering av hovudpunkta i planprosessen og framdrifta til no. Meir inngåande gjennomgang av tidlegare planprosess er omtalt i bilag 1; Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet, utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11 Aktivitet 2004/ 2005 Arbeid med trasésøk og siling, utarbeiding av framlegg til planprogram Krav om konseptvalutgreiing (KVU) og KS1 Parallell prosess KVU/KS1 og utarbeiding av forslag til KDP med KU Avgjerd KS1 (17. 08. 2009) med krav om utgreiing av nytt konsept Vurdering og handsaming av nye traséalternativ basert på KS1, ny vurdering av planprogram. Bergen kommune vedtar krav om utviding av planområde og utgreiing av nye traséalt knytt til utvida planområde (bystyrevedtak 22.03.2010). 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Innleiande planarbeid - utarbeiding av framlegg til planprogram Planarbeidet for Sotrasambandet vart starta opp allereie i 2004. Første del av planarbeidet omfatta utarbeiding av framlegg til planprogram for konsekvensutgreiinga og kommunedelplanen. Arbeidet inkluderte siling av traséalternativ. Det vart vurdert ulike prinsipp og korridorar for nytt fastlandssamband. Korridoren langs dagens rv 555 omfatta strekninga Kolltveit Storavatnet. Krav om KVU og KS1 og vidare arbeid med planprogrammet Da vi omtrent var ferdige med framlegg til planprogram, kom det krav frå regjeringa om konseptvalutgreiing (KVU) og kvalitetssikring i tidlig fase (KS1) for Sotrasambandet hausten 2006. Det ble søkt om fritak frå kravet om KS1, men dette vart avslått. Parallelle planprosessar Normalt ville vi venta med vidare arbeid med planprogram og kommunedelplan til KS1 var avklart. Men arbeidet hadde som eit viktig mål å ha vedtatt kommunedelplan slik at prosjektet kom inn i NTP 2010-2019. Etter påtrykk frå dei berørte kommunane som vart støtta av regjeringa, ber Samferdselsdept. i brev 07.06.07 om at Statens vegvesen prioriterer både arbeid med KS1 og planlegging etter plan og bygningslova høgt. Arbeidet bør vere ført så langt hausten 2008 at Sotrasambandet kan bli vurdert blant prosjekta som kan vere aktuelle å starte opp i perioden 2010 2013. Dette inneber at planprogrammet for kommunedelplanen endeleg bør fastsetjast når Statens vegvesen har klarlagt samfunnsmål og aktuelle konsept i konseptvalutgreiinga. 26

Konseptvalutgreiing (KVU) Framlegg til KVU vart ferdigstilt av Statens vegvesen Region vest i februar 2008 og oversendt Vegdirektoratet 21.02.08. Arbeidet med KVU hadde ikkje ført inn nokon nye konsept i høve til dei som allereie var med i forslag til planprogram for Sotrasambandet. Måla for tiltaket var og i hovudsak dei same. Slutthandsaming av planprogram arbeid med KDP og KU I samsvar med brev frå Samferdselsdept. vart framlegg til planprogram med silingsrapport slutthandsama etter at KVU var ferdig. Planprogrammet vart vedteke i dei tre kommunane Bergen, Fjell og Sund som er planmynde for planarbeidet, juni / juli 2008. I vedtaka til planprogrammet kom det ikkje nokon merknad til planomfang dei framlegga til traséalternativ som skulle utgreiast vidare i konsekvensutgreiing og kommunedelplan. Førebels framlegg til kommunedelplan (KDP) med KU som var utarbeida i samsvar med vedteke planprogram, vart oversendt kommunane i oktober 2008 og lagt fram til offentlig høring november 2008. Slutthandsaminga av framlegg til KDP vart lagt på vent i påvente av endeleg avklaring for KS1. Tilrådd bruløysing i førebels framlegg til KDP. Dagens Sotrabru til venstre. Avgjerd KS1 Regjeringa si endeleg avgjerd i KS1 prosessen kom ikkje før i august 2009. Da vart det avklart at det berre var konsept med bruløysing i dagens vegkorridor Sotra Bergen vest som skulle utgreiast vidare. Avgjerda inneheldt krav om å utgreie to konsept i det vidare arbeidet med KDP etter plan og bygningslova: 3. Konsept F med ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru (som var tilrådd i foreløpig forslag til KDP og KU) 4. Nytt konsept J med utviding av dagens veg til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens bru Det nye konseptet er ein billigare løysing som vart tilrådd av ekstern konsulent i KS1 prosessen. Dette konseptet hadde vegvesenet i samarbeid med kommunane opphavleg forkasta tidleg i silingsfasen knytt til planprogrammet, pga sårbarhet og dårleg fleksibilitet med omsyn til framtidig utvikling. Planarbeid og planprosess etter KS 1 avgjerda Avgjerda i KS1 prosessen inneber at det skal utarbeidast eit revidert framlegg til kommunedelplan der det berre konsept med bruløysing mellom Sotra og Bergen vert vurdert. Framlegget må ut på ny høyring før slutthandsaming i dei berørte kommunane Fjell og Bergen. 27

Hausten 2009 vart det arbeidd med vurdering av aktuelle traséalternativ innanfor dei to konsepta som skal utgreiast i revidert KDP, og om det nye konseptet ville føre til behov for endring i vedtatt planprogram. Desse vurderingane vart samla i eit notat frå Statens vegvesen datert 25.11.09 (bilag 5) som vart sendt til dei kommunane som er planstyresmakt, for stadfesting / vedtak; dvs Bergen og Fjell kommune. Notatet vart og sendt dei andre berørte kommunane Sund, Øygarden og Askøy kommune og til Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og Kystverket til uttale. Statens vegvesen sin tilråding: Trasealternativ Konsept F På strekninga Arefjord Storvatnet tilrår Statens vegvesen at alternativ med tunnel på begge landsidene av ny bru (alt C7) og alternativ med kombinasjon veg i dagen / korte tunnelar (alt C7/C9) vert med i det vidare arbeidet med kommunedelplanen. På strekninga Kolltveit Arefjord tilrår Statens vegvesen at alternativ med miljølokk forbi Straume i dagens trasé (alt C102) og alternativ med lang tunnel forbi Straume (alt C101) vert med i det vidare arbeidet med kommunedelplanen. Konsept J Utviding av dagens rv 555 til 4 felt med ny 2 felts bru like nord for dagens bru. To alternative transportsystem bør vurderast vidare: Ein 4 felts veg der kollektivtransport og biltransport er blanda (alt J101) Ein 4 felts veg der kollektivtransporten vert prioritert på eigne felt og der det ikkje vert auke i vegkapasiteten for biltransport. Trafikkregulerande tiltak må gjennomførast for å sikre trafikkavvikling og framkomst (alt J102). Tilhøve til planprogram Statens vegvesen meiner at det ikkje er behov for nye tilleggsutgreiingar utover dei som fell innanfor krava gitt i vedteke planprogram for fastlandssambandet Sotra-Bergen. Det er derfor ikkje behov for ny høyring og handsaming av planprogrammet. Traséalternativ etter KS1 avgjerda 28

3.2 Uttale og vedtak til vidare planarbeid etter KS1 avgjerda Uttalene som kom inn frå Sund, Øygarden og Askøy kommunar samt Hordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og kystverket, sluttar seg i prinsippet til Statens vegvesen si tilråding om traséalternativ og at det ikkje var naudsynt med endringar i vedteke planprogram. Fylkesmannen peikar spesielt på løysing der vegkapasiteten ikkje vert vesentleg auka og der ein legg til rette for å få mest mogleg av trafikkveksten over på kollektivtransport og gang-/sykkeltransport. Fjell kommune slutta seg og til Statens vegvesen sin tilråding i sitt vedtak, mens Bergen kommune fatta vedtak om utviding av planområdet til Liavatnet mellom anna for å få betre avklaring av vegsystem og kollektivløysingar i Ytre Laksevåg. Vedtaka følgjer under: Fjell kommune, formannskapsvedtak av 14.12.09, sak 57/09 1. Formannskapet sluttar seg til at alternativ innanfor konsept J ikkje utløyser behov for spesielle utgreiingar utover det som følgjer av planprogrammet, og at det ikkje er behov for fastsetting av nytt planprogram. 2. Formannskapet er samd i vegvesenet si tilråding til trasear som vert med i revidert kommunedelplan. Bergen kommune, bystyrevedtak av 22.03.10, sak 70-10 og 71-10 1. Bergen kommune beklager regjeringens avgjørelse om ikke å utrede undersjøisk tunnel som ett av alternativene i kommunedelplanen. 2. Følgende alternativer innarbeides i kommunedelplan for nytt Sotrasamband: Konsept F Alternativ C7 med tunnel fra brofestet i Drotningsvik til Storavatnet og kryss i Drotningsvik og Knarrevik utredes. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. Konsept J Utvidelse av eksisterende veg til 4 felt og ny 2-felts bro med reserverte traseer (felt) for kollektivtrafikken. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. 3. Byrådets kommentarer utgjør Bergen kommunes øvrige merknader til Statens vegvesens notat datert 25. november 2009. 4. Planområdet utvides til Liavatnet. I tillegg til å utrede egne traseer for kollektivtransporten, må det også utredes nye tunnelløsninger for den øvrige vegtrafikken. Disse utredningene skal innarbeides i kommunedelplan og konsekvensutredning. 5. Planprogram for nytt Sotrasamband, vedtatt av byrådet 2. juli 2008, tas opp til ny behandling så langt det kreves for å utvide planområdet til Liavatnet. 29

4 Omtale av vidare planprosess Bergen kommune sitt vedtak om utvida planområde og ny handsaming av planprogram fører til vesentlege endringar i planomfang og i vurderingar av veg- og transportløysingar. Planprosessen må derfor startast på nytt. Det må utarbeidast nytt planprogram 4.1 Ny kommunedelplanplanprosess med utvida planområde Kolltveit - Liavatnet I samsvar med Bergen bystyre sitt vedtak, omfattar dette planprogramdokumentet eit program for arbeid med kommunedelplan og konsekvensutgreiing der vegløysingar fram til Liavatnet og program for vidare utgreiingar, vert vurdert. 4.1.1 Planprogram Det viktigaste med planprogrammet er å slå fast kva for alternativ som skal utgreiast og kva for konsekvensar som skal utgreiast i planarbeidet for nytt fastlandssamband Sotra- Bergen. Skjematisk framstilling av planprosessen 4.1.2 Konsekvensutgreiing og kommunedelplan Føremålet med ein konsekvensutgreiing er å sikre at omsynet til miljø, naturressursar og samfunn blir teke i inn i førebuingane for planar eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på kva for vilkår, planar eller tiltak kan gjennomførast. Statens vegvesen Region vest vil utarbeide konsekvensutgreiing og kommunedelplan i tråd med det som står i fastsett planprogram for utvida planområde, og i samsvar med regjeringa si avgjerd i KS1 prosessen som seier at berre løysingar med bru i dagens vegkorridor Kolltveit Bergen vest er aktuelle å greie ut. Planmaterialet vil bli sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Alle som ynskjer det, kan komme med kommentarar til konsekvensutgreiinga og til kommunedelplanen. Formålet med kommunedelplanen for nytt samband, er å avklare korleis sambandet skal løysast og kor veganlegget skal ligge. Det må gjerast vedtak om kommunedelplanen i kvar av kommunane som vert rørt av tiltaket, dvs Bergen og Fjell kommunar. 30

4.2 Vidare planarbeid etter at kommunedelplanen er vedteke Etter at kommunedelplanen er vedteke, må det utarbeidast reguleringsplan for veganlegget. Reguleringsplanen er ein detaljplan som fastset fysiske rammer for utforming og arealbehov for veganlegget og er juridisk grunnlag for grunnerverv. Med grunnlag i vedteke reguleringsplan vert det utarbeidd ein søknad om finansiering for Sotrasambandet. Finansieringa skal godkjennast av Stortinget. Før bygging må det utarbeidast ein byggeplan og gjennomførast ein kontraheringsprosess for val av utførande entreprenør. Det er ikkje avklart når arbeidet med reguleringsplanlegging, byggeplanlegging og gjennomføring av prosjektet eventuelt vert starta opp. Planprosessane fram til vedteke plan både for kommunedelplanen og reguleringsplanen, og finansieringa av prosjektet er dei viktigaste usikre faktorane i høve til vidare framdrift. 4.3 Kvalitetssikring I samsvar med krav frå regjeringa, skal det i løpet av ein slik planprosess inn to eksterne kvalitetssikringsprosessar. KS 1 med konseptvalutgreiing er utført, jf kapittel 3. KS 2 gjeld kvalitetssikring av kostnader, uvisse moment m.m og skal gjennomførast som del av reguleringsplanprosessen, før prosjektet vert fremma som pengeløyvingssak i Stortinget. KS 2 vil ha størst innverknad på tidspunkt for søknad om og godkjenning av finansiering. 4.4 Tidsplan Med utgangspunkt i det som står ovanfor, kan tidsplanen for prosjektet bli som tabellen nedanfor viser. Jo lenger fram i tid, jo meir usikker er framdrifta. Tidspunkta som er angitt, føreset normal framdrift. 31

Aktivitet Tid Kvalitetssikring KS 1 avgjerd 17.08.09 Planprogram for planområde Kolltveit - Liavatnet Konsekvensutgreiing og kommunedelplan Høyring / offentleg ettersyn vinter/vår 2011. Fastsetting vår/sumar 2011 Høyring / offentleg ettersyn årsskiftet 2011/2012. Vedtak kommunedelplan etter årsskiftet 2011/2012. Dette føreset rask sakshandsaming og lågt konfliktnivå. Reguleringsplan Planarbeidet fram til vedteke plan tar 2-3 år avhengig av konfliktnivå og planhandsaming. Søknad om og Erfaringsmessig tar dette 1,5 2,5 år. godkjenning av finansiering Kjøpsavtale / annan avtale Erfaringsmessig tar dette 1-2 år. om bruk av grunn Byggeplan anbod, kontrakt entreprenør Bygging Arbeidet med byggeplan og kontrahering fram til kontrakt med entreprenør er klar, tar 2 2,5 år. Byggetida er usikker. Eit anslag kan vere 3-4 år avhengig av val av løysing og moglege utbyggingsetappar. KS 2 Merknad Grunnerverv og arbeid med byggeplan vert normalt utført parallelt 5 Informasjon og medverknad Statens vegvesen har som mål å gi god og open informasjon om Sotrasambandet slik at alle partar skal ha ein god forståing for løysingar og konsekvensar. Dei viktigaste kanalane for informasjon/kommunikasjon nord vil være informasjonsmøte med dei som blir berørt av prosjektet, i samband med høyringa av framlegg til planprogram og seinare kommunedelplan med KU. Det vil og vere møter med dei ulike forum og grupper som er vist i organisasjonsplanen. I tillegg vil vegvesenet satse på at oppdatert informasjon til ein kvar tid er å finne på vegvesenet sine internettsider http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/sotrabergen. Bruk av regionale og lokale media blir vurdert når det er formålstenleg som del av planprosessen. Statens vegvesen har som tiltakshavar, ansvaret for utarbeiding av framlegg til kommunedelplan for Sotrasambandet, og vil stå som hovudansvarleg for informasjon om planarbeidet i planprosessen. Prosjektleiinga vil stå som ansvarleg for all informasjon og vil være kontakt mot presse og andre media. I samband med offentlig høyring og politisk handsaming av planforslaget, vil også dei berørte kommunane Bergen og Fjell som planmynde informere om tiltaket i sine informasjonskanalar. 32

6 Organisering 6.1 Tiltakshavar, planstyresmakt Statens vegvesen vil vere tiltakshavar med ansvar for å utarbeide planprogram og planforslag m/ konsekvensutgreiing. Dei berørte kommunane er ansvarleg styresmakt med ansvar for å fastsette planprogrammet og vurdere om tiltaket er godt nok utgreidd. Kommunane vil som planstyresmakt, vedta kommunedelplanane. Det praktiske planarbeidet vil skje i eit tett samarbeid mellom Statens vegvesen og kommunane. 6.2 Organisering av planarbeidet Prosjektet er organisert på følgjande måte: REGIONVEGSJEFEN GRUPPE FOR PROSJEKTKOORDINERING - Statens vegvesen - Hordaland Fylkeskommune - Bergen kommune - Fjell kommune - Sund kommune - Øygarden kommune - Askøy kommune - Sambandet S/Ø B AS REFERANSEGRUPPE - Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavd - Hordaland fylkeskommune Kultur- og idresttsavd Samferdselsavd - Kommunale etatar - Næringslivsorganisasjonar - Kollektivselskap - Miljøorganisasjonar PLANGRUPPE FASTLANDS- SAMBANDET - Statens vegvesen - Bergen kommune - Fjell kommune Koordinering av prosjekta Det satt ned ei administrativ gruppe for prosjektkoordinering som koordinerer planlegginga mot overordna statlige, fylkeskommunale og kommunale retningsliner og planer. Det er i tillegg oppretta plangruppe som har ansvaret for å gjennomføre utgreiings- og planarbeidet for prosjektet. Berørte kommunar er med i plangruppene for prosjektet og vil heile tida vere aktive deltakarar i planprosessen. Det er jamlege møte i desse gruppene. Etatar og næringsliv For Sotrasambandet er det oppretta referansegruppe der statlege, fylkeskommunale og kommunale etatar er representert samt representantar frå næringsliv, transportselskap og overordna miljøorganisasjonar. 33

7 Rammer og føringar Rammer og føringar er omtalt inngåande i vedlagte bilag 1; Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet, utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11 Dei viktigaste for planarbeidet Fastlandssambandet Sotra Bergen er: Reguleringsplanar innafor planområdet I korridoren Kolltveit Bildøy Straume Knarrvik Drotningsvik Storavatnet - Liavatnet er det meste av arealet inn mot rv 555 detaljdisponert i vedtekne reguleringsplanar. Planar direkte knytt til eksisterande rv 555 Drotningsvik - Liavatnet Mellom Drotningsvik og Breivikskiftet er det utarbeida eit framlegg til reguleringsplan for å utvide eksisterande Rv555 med to køyrefelt. Dei nye felta vert regulert som kollektivfelt. Nær kryssa vert kollektivfeltet også nytta som akselerasjons- og retardasjonsfelt i austleg retning. Planframlegget er ikkje handsama ferdig i kommunen. Det er vidare starta opp planarbeid for fleire område for Harafjellet, Fagerdalen, Ørjebekk som ligg inn mot krysset ved Storavatnet. Reguleringsføremål er næringsområde og bustadområde. Det ligg førebels ikkje føre nokon planframlegg. Knarrvika Det ligg føre framlegg til reguleringsplan for å slå saman kryssa i Knarrvikområdet til eitt kryss på hovudvegen. Vegen frå Hjelteryggen vert då ført bort til vegen frå Valen/Brattholmen. Dei vert så knyta til hovudvegen i ei rundkøyring. Tidlegare er det utarbeidd forprosjekt for toplanskryss her, men pga. kostnader og store terrenginngrep vart desse planane lagt vekk. Planframlegget er ikkje handsama ferdig i kommunen. Straume Knarrvika Det er starta opp arbeid med reguleringsplan for kollektivfelt langs rv 555 mellom Straume og kryssområdet i Knarrvika. Ny veg Arefjord - Storaskaret Det ligg føre godkjent reguleringsplan for ein ny veg frå Arefjord aust for Straume sentrum, til Storskaret / Straume sør. Vegen er tenkt som avlasting av eksisterande veg gjennom dei sentrale delane av Straume med mellom anna Sartor senter. Planen viser toplanskryss mellom denne vegen og Rv 555. Det er no starta opp arbeid med revisjon av denne reguleringsplanen. Nasjonal transportpolitikk NTP 2010 2019 der Sotrasambandet er teke inn i handlingsplanen for perioden 2014-2019 med 400 mill kr i perioden. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging Klimamål i transportsektoren Fylkeskommunale og kommunale planar Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 Klimaplan for Hordaland, Regional plan 2010-2020 Bergensprogrammet for miljø, transport og utvikling Konseptvalutgreiing (KVU) Regionpakke Bergen. Dette utgreiingsarbeidet vil vere viktig for vurdering av mogleg løysing for veg - og kollektivsystem i arbeidet med fastlandssambandet Sotra-Bergen, spesielt for strekning Storavatnet - Liavatnet. KVU arbeidet skal etter planen vere ferdig primo 2011. Strategi for kollektivtrafikken i Bergen (2005) Kollektivtransporten i Bergensområdet Mål, strategiar og rutestruktur (vedteke i Hordaland fylkeskommune mars 2008) Rapport om Framtidig bybanenett i Bergensområdet (2009) Sykkelstrategi 2010 2019 og ein handlingsplan for utbygging av sykkelruter Kommuneplanar og kommundelplanar i berørte kommunar; Bergen, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy Lokale reguleringsplanar Lokale reguleringsplanar, sjå opplisting til venstre 34

8 Viktige utfordringar og problemstillingar for prosjektet Viktige utfordringar og problemstillingar for prosjektet vert meir inngåande omtalt i bilag 1; Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet, utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11 8.1 Generelle utfordringar Hordaland er ein av Noregs sterkaste verdiskapingsregionar, trass i transportmessige utfordringar. Transportutfordringane må løysast for å handtera veksten og fjerne flaskehalsar. Området kan definerast som ein felles arbeids-, bustad og serviceregion, med Bergen som hovudsenter. Kommunegrensene får stadig mindre å seia. Veksten i folketalet er stor. Bustadbygginga i omlandskommunane vil bli endå sterkare medan vegkapasiteten i Bergen og mot omlandskommunane er avgrensa. Tilhøva for kollektivtrafikken er ikkje tilfredsstillande, og det hastar med å betra framkomsten. Utbyggingsmønsteret i regionen må sjåast under eitt, og Bergen må utviklast som eit effektivt regionalt transportknutepunkt. 8.2 Utfordingar for nytt hovudsamband mellom Sotra og Bergen Hovudutfordringane i fastlandssambandet er: Transportsystem Forventa auke i busetting og næringsutvikling både på Sotra, Askøy og i Bergen vil føre med seg vesentleg auke i trafikken i dei næraste åra. Å finne løysingar som kan handtere den totale trafikkauken både til/frå Sotra, til/frå Askøy og lokalt i Bergen vest, vil vere ein viktig utfordring. Det er og viktig å finne løysingar som gjer dagens transportsystem mindre sårbart. Tilknyting og fordeling av auka trafikk på hovudvegnettet i Bergen. Løysingar som gjer kollektivtransporten meir attraktiv og konkurransedyktig i høve til privatbil, og som kan vere med på å redusere veksten i biltrafikken. Løysingar for gangtransport og sykkeltransport som gir god og trygg framkomst og gjer det meir attraktivt å gå eller sykle enn i dag. Økonomi Tenleg og framtidsretta transportsystem innanfor ei teknisk - økonomisk gjennomførleg ramme Landskap Nytt fastlandssamband går i aust - vestleg retning på tvers av dei nord-sørgåande hovudretningane i terrenget. Det er ei stor utfordring å innpasse eit nytt vegsamband på ein estetisk og god måte i det sårbare småskala landskapet. Nærmiljø og friluftsliv Bustadområde i Straume og Knarrvika på Sotrasida og mellom Drotningsvik og Lyderhorn på Bergenssida er bygd tett inntil dagens rv 555. Både alternativ med 35

utviding av eksisterande samband og alternativ med nytt samband, vil vere svært utfordrande i høve til inngrep i og miljøpåverknad av eksisterande bustadområde. Inngrep i grøntstruktur og tur-/gangdrag på tvers av nytt samband / utviding av eksisterande samband vil være ei viktig utfordring. Natur og kulturmiljø Inngrep i natur og vassdrag kan vere konfliktfullt i høve til viktige naturtypar og biotopar. Det gjeld i første rekke område i Bergen vest (Liavatnet, Tennebekkområdet og Storavatnet) og vassdraget ved Kolltveit på Sotra. Det er registert automatisk freda fornminne på begge sider av Bildøystraumen og ved Arefjorden. Av nyare tids kulturminne kan ein nemne naustmiljø i Bildøystraumen, kulturlandskap på Bildøy, og det gamle industrimiljøet i Knarrvika. Inngrep i desse områda bør ein prøve å unngå. Lokal og regional utvikling Arealbruk Drotningsvik-/Olsvik-/Loddefjordområdet og Knarrevikområdet er til dels ferdig utbygd område med næringsbygg, forretningsbygg og bustader. Langs store delar av eksisterande rv 555 er det bygd tett innpå vegen. Her vert hovudutfordringa å føre ny veg / utviding av eksisterande veg gjennom eit ferdig utvikla område. Det gjeld spesielt omsyn til fysiske inngrep i industri- og bustadmiljø på Knarrevik, bustadmiljø i Drotningsvik, bustadmiljø på Kiplehaugen og bustadområde vest for Lyderhorntunnelen. Også forbi Straume tettstad er det bygd tett inntil vegen nokre stader, men i dette området er hovudutfordringa at framtidig arealbruk i Bildøy-Straumeområdet ikkje er avklart. Den vidare sentrumsutviklinga kan gå i fleire retningar og det er ei stor utfordring å finne ei vegløysing forbi Straume som kan innpassast i framtidig arealutvikling. Tilgjenge Tilgjenge til Straume og dei andre tettbygde stroka på Bildøy og Litlesotra. Grunnlag for vidare utvikling av Straume tettstad. Tilgjenge til Drotningsvik lokalsenter, Vestkanten bydelssenter og dei andre tettbygde stroka i Bergen vest. Risiko og sårbarhet Utfordingar i høve til risiko og sårbarhet for nytt og eksisterande samband ved ulike hendingar. God og rask framkomst for utrykkingskøyretøy og tilkomst for redningspersonell er viktig. 36

9 Målsettingar 9.1 Samfunnsmål I arbeidet med konseptvalutgreiinga og kvalitetssikringa av prosjektet (jf kapittel 3) vart det formulert følgjande samfunnsmål for heile Sotrasambandet: Nytt Sotrasamband skal gje sikker veg og styrke Sotra/Øygarden si rolle for regionale og nasjonale næringsinteresser som ein integrert del av ein funksjonell Bergensregion 9.2 Hovudmål for fastlandssambandet Sotra-Bergen Med bakgrunn i gjennomgang av nasjonale planar og retningsliner, lokale vedtak og KVUarbeidene både med Sotrasambandet og Regionpakke Bergen, er det formulert mål for fastlandssambandet mellom Sotra og Bergen. Desse måla samvarar i stor grad med måla i tidlegare vedteke planprogram i 2008. Det skal utviklast eit fastlandssamband mellom Sotra/Øygarden og Bergen som sikrar gode og effektive kommunikasjonstilhøve til bysentrum, bydelar og til sentrale transportknutepunkt for hovudvegnett, jernbane, sjø- og lufttransport. Fastlandssambandet skal sikre langsiktig gode kommunikasjonstilhøve som legg eit godt grunnlag for vidare vekst og verdiskaping lokalt, og vidare utvikling av Bergensregionen som ein felles arbeids, bustad- og serviceregion. Nullvisjonen ingen drepne eller livsvarig skadde i trafikken skal danne grunnlag for sambandet. Bidra til at transportsektoren reduserar utslepp av klimagassar. 9.3 Delmål Følgjande delmål er sett for sambandet: Transportutvikling - Sambandet skal ha tilstrekkeleg standard og kapasitetsreserve ut over venta trafikkmengde i 2030. - Sambandet skal være effektivt, sikkert, fleksibelt og robust. - Alle trafikkantgrupper skal sikrast god framkomst og god trafikktryggleik. - Sambandet skal sikre betre framkomst, mindre kø og kortare reisetid mellom Sotra og Bergen enn det er i dag. Det skal takast god omsyn til næringstransport. - Transportmengda i nytt fastlandssamband skal ikkje ha store negative konsekvensar på den totale tilgjengelege kapasiteten til eksisterande transportnett i Bergen. Kollektivtransport - Det skal leggjast til rette for at større del av transportbehovet mellom Sotra og Bergen skal kunne dekkast gjennom auka bruk av kollektivtransport. - Kollektivtransporten skal ha god framkomst på eige felt eller eigen trasé uavhengig av annan trafikk. Den skal kunne prioriterast føre annan trafikk der det er blanda trafikk. 37

- Det skal etablerast effektive kollektivknutepunkt med god tilgjenge til overordna vegnett. Gang- og sykkeltransport - Bruk av sykkeltransport skal aukast - Det skal etablerast gode, effektive og trygge ruter for sykkeltransport Sotra - Bergen som kan inngå i planlagt hovudrutenett for sykkeltransport i Bergen. - Det skal etablerast godt og trygt samband for gåande Sotra Bergen Økonomi og finansiering - Sambandet skal kunne gjennomførast innanfor realistiske rammer for finansiering. Lokal og regional utvikling arealbruk - Det skal vere god samordning mellom areal- og transportutvikling. - Nytt samband skal bygge opp under den senter- og næringsstrukturen som dei berørte kommunar har vedteke. - Det skal vere lett tilgjengelege og attraktive sambandsløysingar mellom senterområde, større bustadområde / næringsområde og nytt samband. - Ein skal unngå inngrep i eksisterande bustadområde så langt det er råd. Nærmiljø - Veganlegg og områda som ligg inntil vegen, skal utformast på ein måte som tek omsyn til bustadmiljø og grøntområde i høve til vegens støy- og barriereverknad - Krav til grenser for støy og anna forureining i omgjevnadene skal samsvare med gjeldande retningsliner. Landskap og estetikk - Veganlegg skal utformast slik at det tilpassar seg lokale landskapstilhøve både på Sotrasida og Bergenssida. Verdfullt og sårbart landskap skal takast spesielt omsyn til. - God estetikk skal prioriterast ved utforming av veg og dei anlegg som høyrer til. Reiseoppleving - Sambandet skal gje ei god reiseoppleving og eit visuelt inntrykk av overgangen mellom innland og kystområde. Natur- og kulturmiljø - Veganlegg skal utformast slik at det tar omsyn til viktige natur- og kulturminne. Klima - Det skal leggjast vekt på løysingar som gir lågt utslepp av klimagassar 38

10 Planområdet og influensområdet 10.1 Grense for område som skal konsekvensutgreiast Planområdet Det totale planområdet for konsekvensutreiinga er vist på figuren til vestre. Området omfattar areal som vert berørt av alle traséalternativa som skal utgreiast, jfr omtale i kapittel 12. Planområdet går frå Kolltveitområdet i vest med tilknytingspunkt til nord-sørgåande vegsystem på Sotra i Fjell kommune og til Liavatnet i aust med tilknytingspunkt til Vestre innfartsåre og Ringveg vest i Bergen kommune. Dette samsvarar med Bergen bystyre sitt vedtak av 22.03.10, pkt 4. 10.2 Grense for influensområdet Influensområdet er det samla området der ein forventar at verknadar frå tiltaket kan opptre. Influensområdet vil variere for kvart tema og må definerast under dei einskilde fagtema. For tema natur- og kulturmiljø vil til dømes influensområdet være avgrensa til dei områda som vert direkte påverka av tiltaket. Mens for tema lokal og regional utvikling, må ein sjå på kva for konsekvensar nytt samband får i heile lokalregionen dvs kommunane Sund, Fjell, Øygarden, Askøy, Bergen. Influensområdet 39

11 Siling som del av planprogramarbeidet For nærmare omtale av siling i tidlegare planarbeid, vert det vist til omtale i fastsett planprogram datert 31.01.08. Det er og omtalt i kapittel 1 i Bilag 1; Oppsummering av tidlegare planprosess, rammer og føringar for planarbeidet, utfordringar og problemstillingar, datert 13.01.11. 11.1 Oppsummering av siling etter fastsetting av konsept (regjeringas avgjerd i KS1) Regjeringa si avgjerda i KS1 prosessen inneber at det skal utarbeidast eit revidert framlegg til kommunedelplan der berre konsept med bruløysing mellom Sotra og Bergen vert vurdert. Dette valet er grunnlaget for planprogram for utvida planområde til Liavatnet på strekninga Kolltveit Storavatnet. Konsepta er: Konsept F ny 4 felts hovudveg med ny 4 felts bru Konsept J utviding av dagens veg til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens bru Hausten 2009 vart det arbeidd med løysingsalternativ innanfor dei to konsepta som skulle danne grunnlag for vidare planarbeid i korridoren Kolltveit - Storavatnet. Desse vurderingane vart samla i eit notat frå Statens vegvesen datert 25.11.09 som ligg ved planprogrammet som bilag 5. Sjå også omtale av handsaminga av notatet og kommunale vedtak i bilag 1. Statens vegvesen sin tilråding for vidare utgreiing er: Konsept F På strekninga Kolltveit Arefjord tilrår Statens vegvesen eit alternativ med miljølokk for veg gjennom Straume i dagens trasé (alt C102) og eit alternativ med lang tunnel forbi Straume (alt C101). På strekninga Arefjord Storvatnet tilrår Statens vegvesen på Bergenssida eit alternativ med lang tunnel mellom brufestet og Storavatnet (alt C7) og eit alternativ med kombinasjon veg i dagsone som utviding av dagens rv 555, og fleire korte tunnelar (alt C7/C9). På Sotrasida er det berre eit alternativ med ny veg i dagsone og kort tunnel (alt C7). Konsept J Utviding av dagens rv 555 til 4 felt med ny 2 felts bru like nord for dagens bru. To alternative transportsystem bør vurderast vidare: Ein 4 felts veg der kollektivtransport og biltransport er blanda (alt J101) Ein 4 felts veg der kollektivtransporten vert prioritert på eigne felt og der det ikkje vert auke i vegkapasiteten for biltransport. Trafikkregulerande tiltak må gjennomførast for å sikre trafikkavvikling og framkomst (alt J102). 40

Traséalternativ etter KS1 avgjerda 11.2 Siling av løysingsalternativ for utvida planområde til Liavatnet Som følgje av vedtak i Bergen bystyre om utviding av planområdet til Liavatnet er det utført ei siling av moglege løysingsalternativ heilt til Liavatnet. Det er i dette arbeidet sett på heile strekninga Kolltveit Liavatnet. Vest for Storavatnet på Bergenssida er tidlegare vurderte traséalternativ, omtalt i pkt 11.1.1, lagt til grunn for dei nye løysingsvurderingane. 11.2.1 Inndeling i to hovudprinsipp Alternative løysingar for vegsystemet knytt til samband mellom Sotra og Bergen vest innanfor Bergen kommune fram til Liavatnet kan delast i to prinsipielt ulike løysingar. Begge prinsipp omtaler vegløysingar innanfor det utvida planområdet fram til Liavatnet, jf pkt 4 i Bergen bystyre sitt vedtak. Dei løysingane som er vurdert som moglege innafor kvart prinsipp, er omtalt og vurdert i Bilag 2; Grunnlag for siling, datert 07.12.10. I dette punktet er det teke inn oppsummering av silingsarbeidet saman med Statens vegvesen si tilråding til kva for løysingar som bør takast med i vidare arbeid med kommunedelplanen. 41

Innleiande omtale av prinsipp 1 og 2 Prinsipp 1: Planområde Kolltveit Liavatnet. Inndeling i to delplanar der delplan 1 omfattar Kolltveit Storavatnet og delplan 2 Storavatnet Liavatnet Prinsipp 1 med to delplanar I prinsipp 1 kan planområdet Kolltveit Liavatnet planleggast i to delplanar. Mogleg oppdeling i to delplanar er grunna i vegløysing med eit eintydig felles knutepunkt med kryss i dagsone ved Storavatnet både mellom hovudvegane mot Sotra, Askøy og Bergen og mellom hovudvegane og lokalvegnettet. All av - og påkøyring både mellom hovudvegane og lokalvegnettet skjer i dagen. Dette gir totalløysing med svært stor fleksibilitet. Det er mogleg å velje vegløysing for strekninga mellom Kolltveit og Storavatnet uavhengig av val for vegløysing på strekninga Storavatnet Liavatnet. Oppdeling av planområdet Kolltveit Liavatnet i to delplanar gjer det og er mogleg å skilje både planlegging og planhandsaming i tid dersom det er ønskjeleg. Knutepunktet ved Storavatnet vil og bli det viktigaste kollektivknutepunktet mellom kollektivruter frå Sotra, Askøy og lokalområda, og tilknyting til eit kapasitetssterkt, sikkert og effektivt stamlinjenett for kollektivtransporten vidare til dei sentrale delar av Bergen og andre bydelar. Tilrådingar i arbeidet med KVU Regionpakke Bergen er at bybane bør førast fram til viktige transportknutepunkt i alle bydelar i Bergen. Statens vegvesen føreset at bybanelinja mot vest vert ført fram til knutepunktet ved Storavatnet. Planarbeidet kan delast i: Delplan 1 Omfattar plan for vegløysing mellom kryss ved Kolltveit i Fjell kommune og nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet i Bergen kommune - i samsvar med avgjerd i KS1 Delplan 2 Omfattar plan for vidare vegsamband mellom krysset ved Storavatnet fram til Liavatnet. Fleire løysingar er mogleg, sjå omtale i pkt 11.2.2. 42

Prinsipp 2: Planområde Kolltveit Liavatnet. Ein plan Prinsipp 2 I prinsipp 2 vert vegløysing mellom Sotra og Bergen vest planlagt for heile strekninga Kolltveit Liavatnet i ein plan. På Bergenssida omfattar prinsipp 2 berre ei løysing med ein ny lang tunnel (4,5 5 km ) mellom Drotningsvik og nytt kryss ved Liavatnet. Løysinga er grunna i Bergen bystyre sitt vedtak pkt 4, som har sin bakgrunn i ønskje om å redusere miljøulempene i Bergen vest mest mogleg. Denne løysinga føreset derfor at ny hovudveg Sotra Bergen vert ført i tunnel så raskt som råd etter brufestet på Bergenssida og vidare i tunnel heilt fram til Liavatnet. Parsell Kolltveit - Arefjord Mellom Kolltveit og krysset i Arefjord er det mogleg å velje alle alternativ i samsvar med omtale i pkt 11.1, uavhengig av løysing vidare mot Bergen. Parsell Arefjord Storavatnet - Liavatnet Den lange tunnelløysinga er berre mogleg som ein vidareføring av trasé frå Arefjord over ny bru i dagens kraftleidningstrasé (alt C7) og vidare i lang tunnel fram til Liavatnet. Denne løysinga må utgreiast i ein plan. Det er vurdert fleire variantar for tilknyting mellom ny lang tunnel til Liavatnet og vegnett i Bergen vest, sjå omtale i pkt 11.2.3. 43

11.2.2 Omtale av løysingsvariantane i prinsipp 1 I delplan 1 er alle traséalternativ mellom Kolltveit og Storavatnet som er omtalt i konsept J og F i pkt 11.1. mogleg. I delplan 2 mellom Storavatnet og Liavatnet er følgjande 3 variantar vurdert: 1. Mindre tiltak på eksisterande vegnett Storavatnet Liavatnet Nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet for optimalisering av trafikkavvikling, framkomst, tryggleik og tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy, Sotra og Bergen og til lokalvegnettet. Berre foreta mindre justeringar av eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre mellom kryssområdet Storavatnet og Lyderhorntunnelen for å få best mogleg trafikkavvikling både for Sotra- og Askøytrafikken. Vurdere å endre Olsvikkrysset slik at det berre vert tilknytingsramper mot Bergen - som del av tiltak for betra trafikkavvikling på hovudvegen. 2. Utviding av eksisterande rv 555 til 6 felt mellom Storavatnet og Liavatnet Nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet for optimalisering av trafikkavvikling, framkomst, tryggleik og tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy, Sotra og Bergen og til lokalvegnettet. Utvide eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre til 6 felt mellom kryssområdet Storavatnet og kryssområde Liavatnet. Vurdere å endre Olsvikkrysset slik at det berre vert tilknyttingsramper mot Bergen. 3. Ny tunnel mellom kryss ved Storavatnet og Liavatnet 44 Nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet for optimalisering av trafikkavvikling, framkomst, tryggleik og tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy, Sotra og Bergen og til lokalvegnettet.

Ny 2 løps tunnel med 2 felt i kvart løp (ca 2 km) mellom Storavatnet og Liavatnet som kan nyttast både av Sotratrafikken og Askøytrafikken Nytt fullt kryss i dagen på fylling i Liavatnet Dagens Vestre innfartsåre mellom Storavatnet og Liavatnet vert avlasta og vert del av lokalvegnettet 11.2.3 Omtale av løysingsvariantane i prinsipp 2: I prinsipp 2 med lang tunnel frå Drotningsvik til Liavatnet, vert vegløysing mellom Sotra og Bergen vest planlagt for heile strekninga Kolltveit Liavatnet i ein plan. Parsell Kolltveit - Arefjord Mellom Kolltveit og krysset i Arefjord er alle traséalternativ mogleg å velje uavhengig av løysing vidare mot Bergen.i samsvar med omtale i pkt 11.1.1 Parsell Arefjord Liavatnet Den lange tunnelløysinga er berre mogleg som ein vidareføring av trasé i alt C7 frå Arefjord. Det er vurdert 3 kryssvariantar for tilknytingar mellom ny lang tunnel til Liavatnet og vegnett i Bergen vest. Aktuelle løysingar er: 1. Lang tunnel Drotningsvik Liavatnet utan tilknyting til krysset ved Storavatnet Lang 2 løps tunnel med 2 felt i kvart løp (4 5 km lengde) frå brufeste i Drotningsvik til nytt kryss med Vestre innfartsåre ved Liavatnet. Løysing med lang tunnel kan berre tilknytast i vest med alt C7 i konsept F og med kryss i Knarrvika. Løysinga skil Sotratrafikken frå Askøytrafikken. Sotratrafikken vil gå i ny lang tunnel fram til Liavatnet utan kontakt med krysset ved Storavatnet. Askøytrafikken og lokaltrafikken kan nytte dagens rv 555 slik den er i dag mellom Storavatnet og Liavatnet fram til dagens kryssområde ved Liavatnet. Kryss med ramper mot Bergen i Drotningsvik. Løysinga krev på- og avramping i tunnel. Utbetring av krysset ved Storavatnet for betring av trafikkavvikling, etablering av ny kollektivterminal m.m. Dagens rv 555 mellom Sotra og Storavatnet vert lokalveg, men med stor resttrafikk, jf pkt om trafikkvurderingar Dagens rv 555 mellom Storavatnet og Liavatnet vert avlasta for gjennomgangstrafikken til/frå Sotra, men vil framleis ha stor trafikkmengde Uendra Olsvikkryss 45

2. Lang tunnel Drotningsvik Liavatnet med ramper frå kryss ved Storavatnet retning Sotra Lang 2 løps tunnel med 2 felt i kvart løp (4 5 km lengde) frå brufeste i Drotningsvik til nytt kryss med Vestre innfartsåre ved Liavatnet. Løysing med lang tunnel kan berre tilknytast i vest med alt C7 i konsept F og med kryss i Knarrvika. Løysinga skil Sotratrafikken frå Askøytrafikken. Sotratrafikken vil gå i ny lang tunnel fram til Liavatnet Askøytrafikken og lokaltrafikken kan nytte dagens rv 555 slik den er i dag mellom Storavatnet og Liavatnet fram til dagens kryssområde ved Liavatnet. For å få god tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy og Sotra og lokalvegnettet, er det i denne varianten teke inn ramper i fjell retning Sotra frå kryss ved Storavatnet. I Drotningsvik der kryssløysing også krev på- og avramping i fjell, er det ikkje mogleg å etablere kryss i denne varianten. Ramper retning Bergen samstundes med ramper mot Sotra frå krysset ved Storavatnet, er ikkje mogleg å etablere grunna omsyn til veggeometri, gjeldande vegnormalar for feltskifte og tryggleik. Tilkomsten til Drotningsvikområdet må skje via lokalvegnettet. Utbetring / omlegging av krysset ved Storavatnet for betring av trafikkavvikling. Dagens rv 555 mellom Arefjord og Storavatnet vert lokalveg. Vegen må leggast om inn mot krysset ved Storavatnet og tilpassast ny kryssutforming. Dagens rv 555 mellom Storavatnet og Liavatnet vert avlasta for gjennomgangstrafikken til/frå Sotra, men vil framleis ha stor trafikkmengde. Uendra Olsvikkryss 3. Lang tunnel Drotningsvik Liavatnet med ramper frå kryss ved Storavatnet retning Sotra og retning Bergen Lang 2 løps tunnel med 2 felt i kvart løp (4 5 km lengde) frå brufeste i Drotningsvik til nytt kryss med Vestre innfartsåre ved Liavatnet. Løysing med lang tunnel kan berre tilknytast i vest med alt C7 i konsept F og med kryss i Knarrvika. For å få full tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy og Sotra og lokalvegnettet, vert det etablert ramper i fjell både retning Sotra og Bergen frå kryss ved Storavatnet i denne løysingvarianten. Løysing med ramper retning Bergen gjer det og mogleg for Askøytrafikken å nytte ny hovudvegstunnel mellom Storavatnet og Liavatnet. I Drotningsvik der løysinga også krev på- og avramping i fjell, er det ikkje mogleg å etablere kryss, likeeins som i variant 2. Tilkomsten til Drotningsvikområdet må skje via lokalvegnettet. Utbetring / omlegging av krysset ved Storavatnet for betring av trafikkavvikling. 46

Dagens rv 555 mellom Sotra og Liavatnet vert avlasta for mykje av gjennomgangstrafikken både til/frå Sotra og til/frå Askøy, og kan få lokalvegfunksjon på heile strekninga. Vegen må leggast om inn mot krysset ved Storavatnet og tilpassast ny kryssutforming som i dei andre variantane. Uendra Olsvikkryss 11.2.4 Samanlikning av moglege løysingar i prinsipp 1 og 2 I rapporten Grunnlag for siling datert 07.12.10 (Bilag 2) vart det utført ein samanliknande vurdering av kvart prinsipp og dei aktuelle løysingsvariantane innanfor kvart prinsipp. Dei vart vurdert i høve til viktige vurderingskriterie innanfor veg- og trafikkløysing, kollektivløysing, konsekvensar for nærmiljø og vurdering av nytte / kostnad. Samanlikning av løysingar i prinsipp 1 og 2 viser at Prinsipp 1 der planområdet vert delt i to delplanar ved Storavatnet, er totalt sett best. Prinsipp 1 har størst fleksibilitet i høve til val av løysingar. Prinsipp 2 har ingen løysingar som er betre enn beste totalløysing i prinsipp 1. Største fordelane med prinsipp 1 er: Planarbeid I prinsipp 1 kan planområdet delast i to delplanar. Om ønskjeleg kan ein gjennomføre arbeidet med planane som 2 uavhengige planprosessar. Veg og trafikkløysing Vurderingane rundt moglege løysingar til Liavatnet og tilpassing til løysingar for nytt vegsamband til Sotra viser at prinsipp 1 med fullt kryss i dagen ved Storavatnet er mest fleksibel både i val av løysing til Sotra og val av løysing vidare mot Liavatnet. Prinsipp 1 har minst uvisse rundt tekniske løysingar og sikkerhetsgodkjenning med omsyn til tunnel. Prinsipp 1, variant 3 gir noko betre trafikkavlasting på lokalvegsystemet (dagens rv 555 og anna lokalvegnett) som beste løysing med lang tunnel i prinsipp 2 (variant 3) pga krysstilknytting i Drotningsvik. Det vert trafikkreduksjon (reduksjon på ÅDT 3000 4000) i høve til dagens trafikkmengde gjennom Loddefjord i alle omtalte løysingar. Prinsipp 1 og 2 er likeverdige. Prinsipp 2 fører trafikk frå Sotra meir direkte mot Bergen sentrum enn prinsipp 1. Det er uheldig med omsyn til trafikkbelasting sentralt i Bergen og uheldig for kollektivknutepunktet ved Storavatnet. Prinsipp 1 med kryss i Drotningsvik i alle variantar gir tilkomst til bustad- og næringsområda i Drotningsvik frå ny hovudveg. I prinsipp 2 må tilkomst skje via lokalvegnettet i dei to mest aktuelle variantane (variant 2 og 3). Prinsipp 1 har størst fleksibilitet med omsyn til kryssløysingar ved Liavatnet. Kollektivløysing Prinsipp 1 har god fleksibilitet i høve til moglege framtidige kollektivløysingar og vil ikkje binde opp nokon løysing. I to av variantane innanfor prinsipp 1 er det mogleg å etablere 2 felt på dagens rv 555 til kollektivfelt mellom Storavatnet og Liavatnet. Risiko og sårbarhet Prinsipp 1 er best med omsyn til risiko for liv og helse og samfunnsviktige funksjonar. Ingen tunnelar vert lengre enn ca 2 km og det er god og kort tilkomst ved evt 47

hendingar i tunnelane. Evakuering av tunnelane er og lettare enn i prinsipp 2. Dessutan er fleksibilitet i høve til strekningsvis stenging av ny hovudveg størst i prinsipp 1. Nærmiljø Begge løysingsprinsipp gir reduksjon av trafikk og betring av luft- og støyforureining på dagens rv 555 og anna lokalvegnett. Løysing i prinsipp 1 der det er kryss mellom hovudveg og lokalvegnett både i Drotningsvik og ved Storavatnet og med ny hovudveg i ny tunnel mellom Storavatnet og Liavatnet, er best i høve til reduksjon av miljøulemper for nærmiljøa vest for Lyderhorn - dvs prinsipp 1, variant 3. Nærmiljøet i Loddefjorddalen vil få noko reduksjon av miljøulemper i alle løysingsvariantar pga redusert trafikk i høve til dagens nivå. Ulempa med tunnelløysing mellom Storavatnet og Liavatnet er behov for etablering av nytt stort kryss i Liavatnet som vil eksponere bustadområde i Nipedalen og turområdet Nipedalen/Tennebekk for støy i noko større grad enn løysing der det berre er justering av kryssområdet ved sørenden av Liavatnet. Prinsipp 1 har løysingar som vert tilknyta dagens kryssområdet. Nytte / kostnad etappevis utbygging Prinsipp 1 har større (eller om lag lik i variant 3) nytte i høve til kostnad enn prinsipp 2. Prinsipp 1, variant 1 der ein berre gjer mindre tiltak langs dagens rv 555 mellom Storavatnet og Liavatnet, vil ha størst nytte i høve til kostnad. Prinsipp 1 er mogleg å gjennomføre i fleire utbyggingsetappar. Det gjer prinsipp1 mest fleksibel i høve til å kunne prioritere delstrekningar for finansiering og gjennomføring. 11.2.5 Statens vegvesen sin tilråding Etter Statens vegvesen sitt syn, er dei viktigaste oppsummeringane av løysingane innanfor dei to prinsippa følgjande: Prinsipp 1 er totalt sett best i høve til vurderingskriteria for samanlikninga. Prinsipp 2 har ingen løysingar som er betre enn beste totalløysing i prinsipp 1. Prinsipp 1 er minst like god i tilhøve til nærmiljøet i Bergen vest som prinsipp 2. Loddefjorddalen får like stor trafikkavlasting i begge prinsipp. Prinsipp 1 kan delast i to planar. Dette gir størst fleksibilitet i den vidare planprosessen. Statens vegvesen sin tilråding: Prinsipp 1 der planområdet kan delast i to planar, vert lagt til grunn for vidare planlegging. Prinsipp 2 vert silt vekk. Det vert utarbeidd eitt framlegg til planprogram for heile planområdet. Det vert meldt oppstart av planarbeid for utarbeiding av kommunedelplan med konsekvensutgreiing for kvar av dei to strekningane Kolltveit Storavatnet og Storavatnet Liavatnet. 48

12 Omtale av alternativ 12.1 Omtale av 0-alternativ 0-alternativet er dagens situasjon framskreve til analyseåret 2030 pluss anlegg som er finansiert i handlingsprogrammet knytt til Norsk transportplan (NTP) for perioden 2010-2019. Det er heller ikkje teke med nokon av dei anlegga som er planlagt eller er under planlegging, på strekninga Straume Storavatnet. Det gjeld til dømes plan for nytt kryss i Knarrvika, planer for kollektivfelt langs eksisterande rv 555, plan for ny nord-sørgåande ringveg forbi Straume mellom Foldnes og Straume sør. Den delen av Ringveg vest som no er ferdigbygd og den delen som er starta opp vidare arbeid på, er teke inn som del av overordna vegsystem i 0 - alternativet. Det gjeld: 4. Første byggetrinn av Ringveg vest Dolvik Sandeide ferdig 2010 5. Oppgradering av Ytrebygdsvegen Birkelandskrysset Dolvik ferdig 2008 6. Andre byggetrinn av Ringveg vest Sandeide Liavatnet starta opp 2011, planlagt ferdig 2015 I tillegg er ny Ev 39 Os Rådal teke inn som del av overordna vegsystem i 0 alternativet. 12.2 Omtale av alternative traséar som skal utgreiast 12.2.1 Innleiing Som resultat av silingsprosessane omtalt i kapittel 11, har ein kome fram til at prinsipp1 skal danne grunnlag for vidare planlegging. I prinsipp 1 kan planområdet delast i to delplanar, og vegløysingane innanfor kvar delplan, kan veljast uavhengig av kvarandre. Det vil si følgjande framlegg til alternative løysingar som skal utgreiast i kommunedelplanen og konsekvensutgreiinga: Strekning Kolltveit Storavatnet Konsept F På strekninga Kolltveit Arefjord tilrår Statens vegvesen eit alternativ med miljølokk forbi Straume i dagens trasé (alt C102) og eit alternativ med lang tunnel forbi Straume (alt C101). På strekninga Arefjord Storvatnet tilrår Statens vegvesen på Bergenssida eit alternativ med lang tunnel mellom brufestet og Storavatnet (alt C7) og eit alternativ med kombinasjon veg i dagsone som utviding av dagens rv 555, og fleire korte tunnelar (alt C7/C9). På Sotrasida er det berre eit alternativ med ny veg i dagsone og kort tunnel (alt C7). Konsept J Utviding av dagens rv 555 til 4 felt med ny 2 felts bru like nord for dagens bru. To alternative transportsystem bør vurderast vidare: 49

Ein 4 felts veg der kollektivtransport og biltransport er blanda (alt J101) Ein 4 felts veg der kollektivtransporten vert prioritert på eigne felt og der det ikkje vert auke i vegkapasiteten for biltransport. Trafikkregulerande tiltak må gjennomførast for å sikre trafikkavvikling og framkomst (alt J102). Desse traséalternativa fikk tilslutning i dei berørte kommunane og hos aktuelle offentlege høyringspartar bortsett frå i Bergen kommune (jf omtale i pkt 3.2). Punkt 2 i bystyret i Bergen kommune sitt vedtak av 22.03.10 (sak 70/10 og 71/10) om traséalternativ og planprogram omtaler val av løysingar innanfor Bergen kommune slik: 2. Følgende alternativer innarbeides i kommunedelplan for nytt Sotrasamband: Konsept F Alternativ C7 med tunnel fra brofestet i Drotningsvik til Storavatnet og kryss i Drotningsvik og Knarrevik utredes. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. Konsept J Utvidelse av eksisterende veg til 4 felt og ny 2-felts bro med reserverte traseer (felt) for kollektivtrafikken. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. Grunngjevinga for at Statens vegvesen likevel tilrår å utgeie fleire alternativ er: Alternativ innanfor konsept J med utviding av dagens rv 555 til 4 felt der kollektivtransport og biltransport er blanda (alt J101), samsvarar med regjeringa si avgjerd i KS1 som ber om at denne løysinga vert utgreidd. Alternativet kan derfor ikkje forkastast. Alternativ innanfor konsept F med nytt 4 felts samband med lengre dagsoner, korte tunnelar og alle kryss i dagsone (alt C7/C9) mellom Drotningsvik og Storavatnet, ønskjer ikkje Statens vegvesen å forkaste no. I løysinga med lang tunnel mellom Drotningsvik og Storavatnet (alt C7) er det løysing med kryss i tunnel ved Drotningsvik. På så høgtrafikerte vegar som fastlandssambandet, er det i prinsippet ikkje ønskjeleg med lange tunnelar. Det er heller ikkje ønskjeleg med kryss i tunnel. Derfor tilrår Statens vegvesen å få utgreidd alternativ (alt C9/C7) med veg i dagen innanfor same vegkorridor som dagens veg med korte tunnelar og alle kryss i dagsone. Strekning Storavatnet Liavatnet Mindre tiltak på eksisterande vegnett Storavatnet Liavatnet (variant 1, alt P101) Utviding av eksisterande rv 555 til 6 felt mellom Storavatnet og Liavatnet (variant 2, alt P102) Ny tunnel mellom kryss ved Storavatnet og nytt kryss ved Liavatnet (variant 3, alt P103) 50

12.2.2 Traséalternativ på strekninga Kolltveit Storavatnet Konsept F: Nytt 4 felts vegsamband i dagens korridor ny 4 felts bru mellom Sotra og Bergen Hovudgrepet i konsept F er å bygge nytt firefelts hovudsamband i dagens korridor basert på bruløysing mellom Litlesotra og Bergen. Denne korridoren har endepunkt Kolltveit på Sotrasida i vest, og Storavatnet på Bergenssida i aust. Alle traséalternativa har felles knutepunkt i kryss ved Arefjord på Litlesotra og traséalternativ for parsellen Kolltveit Arefjord kan kombinerast med alle traséalternativ for parsellen Arefjord Storavatnet. Det vert lagt opp til parallelt lokalvegsystem på heile strekninga. Parsell Kolltveit Arefjord Alternativ C101 tunnel forbi Straume Vegsystem I alternativ C 101 vert det etablert ny tunnel med 2 løp og 2 felt i kvart løp Kolltveit Bildøystraumen, ny 4 felts bru over Bildøystraumen og nytt kryss på Bildøy. Vidare frå Bildøy går ny veg i dagen, med ny 4 felts bru over Straumsundet (ved gamle brua over Straumsundet) og 4 felts tunnel under Straume sør til Arefjord. Eksisterande rv 555 vert hovudstamma i sekundærvegnettet. Kollektivtransport Vegsystemet har god kapasitet og kollektivtransporten kan gå i blanda trafikk på strekninga. Både kollektivtransporten og annan trafikk vil ha god framkomst. Systemet er fleksibelt med omsyn til å kunne reservere to av felta på ny hovudveg for kollektivtransport. Gang-og sykkeltransport Det kan etablerast ny gang- og sykkelveg frå Kolltveitvegen langs ny bru over Bildøystraumen og vidare langs eksisterande rv 555 fram til tilknyting til eksisterande gang- og sykkelveg frå Bildøy til Straume. Vurdering Inngrep på Bildøy og tilhøve til kryssing av Straumsundet og innverknad på eksisterande og planlagt bustadområde rundt Straumsundet er viktig å få avklart i det vidare planarbeidet. 51

Alternativ C102 miljøtunnel for veg gjennom Straume Vegsystem Alternativ C 102 er ny tunnel Kolltveit Bildøystraumen, ny bru over Bildøystraumen, nytt kryss på Bildøy som i alt C 101. Vidare vert dagens rv 555 utvida over Straumsundet til 4 felt inkl ny 2-felts bru ved sidan av eksisterande, ny veg i dagens korridor gjennom Straume fram til kryss i Arefjord. I Straume sentrum inkluderar alternativet ein miljøtunnel i ca 400 m lengde som avbøtande tiltak i høve til miljø og byutvikling i tettstaden. Ny sekundærveg må etablerast med bru mellom Bildøy og Straume. Kollektivtransport Vegsystemet har god kapasitet og kollektivtransporten kan gå i blanda trafikk på strekninga. Både kollektivtransporten og annan trafikk vil ha god framkomst. Systemet er fleksibelt med omsyn til å kunne reservere to av felta på ny hovudveg for kollektivtransport. Gang- og sykkeltransport Som for C101 kan ny gang- og sykkelveg frå Kolltveitvegen etablerast langs ny bru over Bildøystraumen og vidare langs eksisterande rv 555 fram til krysset på Bildøy og vidare til Straume. Det er og mogleg å etablere gang- og sykkelveg langs ny sekundærveg mellom Bildøy og Straume. Vurdering Tilhøve til kryssing av Straumsundet og tilhøve til Straume sentrum vert sentrale vurderingstema i dette alternativet. Likeeins vert løysing for ny lokalveg mellom Bildøy og Straume tettstad viktig å få avklart i det vidare planarbeidet. 52

Parsell Arefjord Storavatnet Alternativ C7/C9 dagsoner og fleire korte tunnelar på heile parsellen Vegsystem På Sotrasida går alternativ C7/C9 på ny 4-felts viadukt frå kryss i Arefjord over Arefjordspollen frå krysset ved Arefjord og inn i ny 4 felts tunnel som kjem ut ved Mustadvatnet i Valen/Knarrvika området. Vidare går traséen på ny firefelts bru m/gang- og sykkelveg over sundet mellom Sotra og Bergen. Brua ligg i høgspenttraseen ca 400 m sør for dagens Sotrabru. Løysinga føreset at høgspentlina vert kabla mellom Arefjord og Alvøyvegen. Frå brufestet i søre Drotningsvik vert vegen ført inn i ein kort tunnel under Janahaugen fram til Drotningsvik. Vidare vert dagens rv 555 nytta til ny hovudveg ved å utvide vegen til 4 felt fram til Storavatnet. Det fører med seg bygging av parallelle 2 felts tunnelar gjennom Kiplehaugen og Harafjellet. I Drotningsvik er det lagt opp til eit kryss med austvendte ramper som gir kopling mellom ny hovudveg og lokalvegnettet i Drotningsvik. Ved Storavatnet vert krysset bygd om for å få ein utforming som gir best mogleg trafikkavvikling og kapasitet både for Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken. Mellom Arefjord og Drotningsvik vert dagens rv 555 inkl dagens Sotrabru, lokalveg. For å få ein samanhengande lokalveg fram til krysset ved Storavatnet, vert lokalvegen Janaflaten forlenga fram til eksisterande kryss ved Breivik med vidareføring langs Godviksvingane. Krysset ved Breivik vert fjerna. Kollektivtransport I alt C7/C9 kan to av køyrefelta på ny hovudveg og ny bru reserverast for kollektivtrafikk. Lokalbussar kan i tillegg gå på lokalveg i blanda trafikk. Det er mogeleg å etablere god haldeplass for kollektivtrafikk ved Mustadvatnet på Sotrasida, og i Drotningsvikområdet på Bergensida. Det vert etablert ny kollektivterminal ved Storavatnet med park & rideanlegg, sykkelparkering m.m Gang- og sykkeltransport Det vert etablert gang- og sykkelveg langs ny hovudveg frå Knarrvika, over brua, gjennom tunnelen under Janahaugen og vidare fram til Storavatnet. Mellom Arefjord og Knarrvika følgjer gang- og sykkelvegen eksisterande veg. Vurdering Konsekvensar i samband med nærmiljø spesielt på Bergenssida er viktig å få avklart i dette alternativet. 53

Alternativ C7 lang tunnel Drotningsvik Storavatnet på Bergenssida Vegsystem Mellom krysset i Arefjord og brufestet i Søre Drotningsvik følgjer traséen i alt C7 same trasé som omtalt for alt C7/C9. Frå brufestet i Drotningsvik vert ny hovudveg ført i tunnel (ca 2 km lang) med 2 løp og 2 felt i kvart løp fram til krysset ved Storavatnet. Det vert kryss i Knarrvika med austvendte ramper inn på ny hovudveg. Det er viktig for å gi god tilgjenge til ny hovudveg for trafikken til/frå Valen / Knarrvika, Hjelteryggenområdet og få liten resttrafikk over dagens Sotrabru (jf omtale av løysing for kollektivtrafikken). I Drotningsvik er det lagt opp til eit kryss med austvendte ramper i tunnel inn på tunnelen for ny hovudveg. Desse rampene gir kopling mellom ny hovudveg og lokalvegnettet i Drotningsvik. Vestvendte ramper til/frå Drotningsvik er ikkje teknisk mogleg innanfor gjeldande vegnormalar for stamveg. Av- og påkøyring i tunnel krev søknad om fråvik frå vegnormalane og skal godkjennast av Vegdirektoratet. Ved Storavatnet vert krysset bygd om for å få ein utforming som gir best mogleg trafikkavvikling og kapasitet både for Sotratrafikken, Askøytrafikken og lokaltrafikken. I dette alternativet kan ein vurdere bruk av dagens rv 555 mellom krysset i Drotningsvik og ved Storavatnet til lokalveg og kollektivveg. Det er og eit alternativ å nytte dagens veg til kollektivtrasé og etablere lokalveg via Janaflaten med forlenging til Godviksvingane og vidare langs Godviksvingane fram til krysset ved Storavatnet (slik som omtalt i alt C7/C9). Kollektivtransport I alt C7 må kollektivtransporten følgje dagens rv 555 pga lang tunnel for ny hovudveg på Bergenssida utan mogleg etablering av busshaldeplassar på bakkenivå. For å få til kollektivtransport på eigne felt, må dagens rv 555 utvidast med kollektivfelt på Sotrasida mellom Straume og Knarrvika. Likeeins kan dagens rv 555 utvidast med kollektivfelt mellom Drotningsvik og Breivikskiftet på Bergenssida. Alternativ vert dagens rv 555 reservert for kollektivtransport og lokaltrafikken kan nytte forlenga veg gjennom Janaflaten. Over dagens Sotrabru mellom Knarrvika og Drotningsvik må kollektivtransporten gå i blanda trafikk. Med kryss med ny hovudveg både i Knarrvika og i Drotningsvik, vert det liten resttrafikk på denne strekninga og framkomsten vil vere god. Det er mogleg å prioritere kollektivtransporten over dagens Sotrabru med innføring av tilfartskontroll på begge sider. Mellom 54

Breivikskiftet og Storavatnet kan dagens rv 555 reserverast for kollektivtransport og lokaltrafikk førast langs Godviksvingane. Det vert etablert ny kollektivterminal ved Storavatnet med park & rideanlegg, sykkelparkering m.m Gang- og sykkeltransport Det vert etablert gang- og sykkelveg langs ny hovudveg frå Knarrvika, på ny bru og fram til dagens rv 555 i Drotningsvik. Frå Drotningsvik vert det etablert gang- og sykkelveg langs dagens rv 555 fram til Breivikskiftet og vidare langs Godviksvingane fram til Storavatnet. Mellom Arefjord og Knarrvika følgjer gang- og sykkelvegen eksisterande rv 555. Vurdering I dette alternativet er det først og fremst dei tekniske vegløysingane med kryss i tunnel som er viktig å få avklart slik at ein er trygg på at løysinga kan gjennomførast. 55

Konsept J: Utviding av dagens rv 555 til 4 felt med ny 2 felts bru i tillegg til dagens Sotrabru. Hovudgrepet i konsept J er ein breiddeutviding av dagens vegtrasé til fire felt med bruløysing mellom Litlesotra og Bergen. Vegstrekninga har endepunkt Kolltveit i vest på Sotrasida, og Storavatnet i aust på Bergenssida. Løysinga føreset å nytte eksisterande Sotrabru som del av hovudsambandet og vil saman med ny 2 felts bru, gi 4 felts veg på heile strekninga. Ny bru vert lokalisert like nord for dagens bru. I konsept J vert det ikkje eit gjennomgåande parallelt lokalvegsystem, og vegen må avvikle lokaltrafikken i tillegg til gjennomgangstrafikken. Innanfor den fysiske løysinga med utviding av dagens veg til 4 felt og ny 2 felts bru, er det to moglege løysingar for transportsystemet som er prinsipielt svært ulike og gir ulike verknader for dei ulike transportgruppene. I dette konseptet er det naturlig å vurdere heile strekninga Kolltveit Storavatnet i ein parsell. Alternativ J101 utviding til 4 felt med blanda trafikk Vegsystem For å få 4 felt på heile strekninga inneber løysinga at det må byggast ny tunnel med to køyrefelt parallelt med dagens Kolltveittunnel på Sotrasida og ny tunnel med to køyrefelt gjennom Kiplehaugen og Harafjellet på Bergensida. Det må og byggast ny 2 felts bru ved sidan av dagens bru over Bildøystraumen og Straumsundet i tillegg til ny 2 felts bru over sundet mellom Sotra og Bergen. Det vert ikkje eit gjennomgåande parallelt lokalvegsystem, og hovudvegen må avvikle lokaltrafikken i tillegg til gjennomgangstrafikken. Alle 4 felt skal kunne nyttast av alle typar køyretøy også moped og traktor. Gjennom Straume vert dagens veg utvida med to felt slik som på resten av parsellen Kolltveit Storavatnet. Dagens kryss på Straume vert justert noko, men i prinsippet halde oppe som i dag. 56

Det vert kryss på Kolltveit, Bildøy, Straume, Arefjord, Knarrvika, Drotningsvik, Breivik og Storavatnet. For å god framkomst og tilgjenge vert kryssområda utforma som planskilte kryss med påog avkøyringsrampar til/frå hovudvegen. Kryssområdet ved Kolltveit kan verte utforma som ein stor rundkøyring med nord-sørgåande hovudstamme i vegnettet på Sotra. Dette vert avklart i den vidare planprosessen. Ved Storavatnet vert krysset omforma for optimalisering av trafikkavvikling, framkomst og tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy, Sotra og Bergen og til lokalvegnettet. Kollektivtransport Kollektivtransporten må gå i blanda trafikk utan nokon spesiell prioritering. I dette alternativet er det ikkje mogleg å etablere eigne kollektivfelt. Det vert etablert ny kollektivterminal ved Storavatnet med park & rideanlegg, sykkelparkering m.m Gang- og sykkeltransport Alternativet inkluderer løysing for eigne felt for gang- og sykkeltrafikken langs hovudvegen mellom Sotra og Bergen og på ny bru over sundet Sotra-Bergen. Vurdering Vurdering av behov for oppjustering av dagens rv 555 med omsyn til krav i vegnormalane til linjeføring og teknisk standard for riksvegar med høg trafikk vil vere viktig i dette konseptet. Vegkapasitet og framkomst og behov for evt trafikkregulerande tiltak må avklarast. Det same gjeld konsekvensar for nærmiljøet og arealinngrep langs vegen både på Sotrasida og Bergenssida. Sårbarheta i vegsystemet er og viktig å få vurdert. 57

Alternativ J102 utviding til 4 felt der to av felta vert reservert for kollektivtransport ikkje auka vegkapasitet Vegsystem I dette alternativet vert kollektivtransporten prioritert framfor kapasitetsauke for annan køyretrafikk ved at 2 av dei 4 felta vert reservert kollektivtransport som vist med raud strek på illustrasjonen. Dei fysiske tiltaka vert i prinsippet likeeins som i alternativet med blanda trafikk (alt J101), men detaljutforminga av kryssområda vert tilpassa kollektivprioriteringa. Vegkapasiteten vert ikkje nemneverdig auka.. Alternativet inneheld trafikkregulerande tiltak som til dømes køprising for mellom anna å kunne regulere personbiltrafikken i rushtidene da problema med trafikkavviklinga i dette alternativet vil vere størst. Dei to felta for biltrafikk må nyttast av alle typar køyretøy (bortsett frå kollektivtransport) også moped og traktor. Det vert ikkje eit gjennomgåande parallelt lokalvegsystem, og hovudvegen må avvikle lokaltrafikken i tillegg til gjennomgangstrafikken. Kollektivtransport Dei to nye køyrefelta som skal byggast for å få 4 felts veg, vert sett av til kollektivtransport. Det vert etablert ny kollektivterminal ved Storavatnet med park & rideanlegg, sykkelparkering m.m Gang- og sykkeltransport Alternativet inkluderer løysing for eigne felt for gang- og sykkeltrafikken langs hovudvegen mellom Sotra og Bergen og på ny bru over sundet Sotra-Bergen. Vurdering Vurdering av fysisk løysing vert som i alternativ med blanda trafikk. Det same gjeld tilhøve til miljø og arealinngrep og sårbarhet i vegsystemet. I dette alternativet vil det vere spesielt viktig å vurdere kva for tiltak som er naudsynt for å sikre framkomst for alle transportgrupper i framtida. Det gjeld aktuelle trafikkregulerande tiltak og ei vurdering av kor mykje av behovet for persontransport mellom Sotra og Bergen som må overførast til kollektivtransporten for å sikre framkomst for annan trafikk i det heile ein realismevurdering av alternativet. 58

12.2.3 Traséalternativ på strekninga Storavatnet - Liavatnet Vegløysing på Bergenssida føreset eit felles knutepunkt med kryss i dagsone ved Storavatnet både for hovudvegsystem og lokalvegnett. All av - og påkøyring både mellom hovudvegane mot Sotra, Askøy og Bergen og mellom hovudvegane og lokalvegnettet, skjer i dagen. Det er tre aktuelle traséalternativ for strekninga Storavatnet Liavatnet. Alternativ P101 mindre tiltak på eksisterande vegnett Storavatnet Liavatnet Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet for optimalisering av trafikkavvikling, framkomst og tilgjenge både mellom hovudvegane til Askøy, Sotra og Bergen og til lokalvegnettet (jf omtale i traséalternativ i pkt 12.2.2), vert dagens 4-felts veg knytt til rv 555, Vestre innfartsåre nytta fram til Liavatnet. Det vert berre utført mindre justeringar av eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre mellom kryssområdet Storavatnet og Lyderhorntunnelen for å få best mogleg trafikkavvikling både for Sotra-, Askøy- og lokaltrafikken. Det vert vurdert å endre Olsvikkrysset slik at det berre vert tilknytingsramper mot Bergen - som del av tiltak for betra trafikkavvikling på hovudvegen. I dette alternativet er det ikkje behov for endring i kryssutforminga ved Liavatnet utover det som er planlagt i samband med fullføring av Ringveg vest fram til Liavatnet med tilkopling til Vestre innfartsåre. 59

Kollektivtransport Frå ny kollektivterminal ved Storavatnet føreset vegløysinga at kollektivtransport med god kapasitet og god og sikker framkomst på eigen trasé vert bygd vidare til sentrum og andre bydelar innanfor dei neste 20-30 år for å kunne dekke mykje av det venta framtidige transportbehovet i området. Førebels vert løysing med bybane til Storavatnet lagt til grunn. Endeleg løysing vert avklart i overordna planarbeid knytt til KVU Regionpakke Bergen og vidare arbeid med handlingsplanar for mellom anna kollektivtransport. Gang- og sykkeltransport Gang- og sykkeltrafikken vert løyst langs lokalvegnettet frå kryssområdet ved Storavatnet vidare gjennom Loddefjordområdet til Liavatnet i samsvar med plan for overordna sykkelrutenett i Bergen, som vist i sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. Vurdering Vegkapasitet og framkomst må avklarast. Det same gjeld konsekvensar som følgje av endring i krysset ved Olsvik, trafikktilhøve i Loddefjordalen, konsekvensar for nærmiljø m.m. Sårbarheta i vegsystemet er og viktig å få vurdert. 60

Alternativ P102 - Utviding av eksisterande rv 555 til 6 felt mellom Storavatnet og Liavatnet Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet (jf omtale i traséalternativ i pkt 12.2.2), vert eksisterande rv 555 Vestre innfartsåre utvida til 6 felt mellom kryssområdet Storavatnet og kryssområdet Liavatnet. Utvidinga omfattar utviding til dagens veg til 6 felt pluss av - og påkøyringsramper i Olsvikkrysset i dagsona mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen og utstrossing av kvart løp i Lyderhorntunnelen slik at det vert 3 felt i kvart løp. Olsvikkrysset må justerast og delvis ombyggast slik at krysset vert tilpassa vegutvidinga. I dette alternativet er det heller ikkje behov for endring i kryssutforminga ved Liavatnet utover det som er planlagt i samband med fullføring av Ringveg vest fram til Liavatnet med tilkopling til Vestre innfartsåre. Kollektivtransport Frå ny kollektivterminal ved Storavatnet har ein lagt til grunn utbygging av kollektivtransport med god kapasitet og god og sikker framkomst på eigen trasé vidare til sentrum og andre bydelar. Førebels vert løysing med bybane til Storavatnet lagt til grunn. Endeleg løysing vert avklart i overordna planarbeid knytt til KVU Regionpakke Bergen og vidare arbeid med handlingsplanar for mellom anna kollektivtransport. Gang- og sykkeltransport Gang- og sykkeltrafikken vert løyst langs lokalvegnettet frå kryssområdet ved Storavatnet vidare gjennom Loddefjordområdet til Liavatnet i samsvar med plan for overordna sykkelrutenett i Bergen, 61

som vist i sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. Vurdering Konsekvensar for nærmiljø og arealinngrep i samband med utviding av dagens rv 555 til 6 felt må avklarast både i anleggsfasen og i driftsfasen. Det gjeld spesielt tilhøve til bustadområde langs Gamle Kjøkkelvikveg på nordsida av vegen og til gravpassen på sørsida av vegen. Naudsynt omlegging av Olsvikkrysset, lokalvegsystem (Kjøkkelvikvegen og Lyderhornvegen) og g/s veg som følgje av utviding av tunnelportalane til Lyderhorntunnelen, må og vurderast. Det same gjeld konsekvensar som følgje av endring i rampesystem til/frå krysset ved Olsvik og trafikktilhøve i Loddefjordalen. Sårbarheta i vegsystemet er og viktig å få vurdert. Kostnadene ved utviding til 6 felt vil vere viktig i vurderingane av alternativet. 62

Alternativ P103 - Ny tunnel mellom kryss ved Storavatnet og nytt kryss ved Liavatnet Vegsystem Frå nytt kryss i dagen med alle svingebevegelsar ved Storavatnet (jf omtale i traséalternativ i pkt 12.2.2), vert det etablert ny 2 løps tunnel med 2 felt i kvart løp (ca 2 km) mellom Storavatnet og Liavatnet. Denne tunnelen kan nyttast både av Sotratrafikken og Askøytrafikken. Løysinga fører med seg at det må etablerast nytt fullt kryss i dagen ved Liavatnet. Vegløysing der tunnelen kjem ut i dagens kryssområde ved Liavatnet er vurdert og forkasta (jf rapport Grunnlag for siling, pkt 2.3.4.- Bilag 2). Det er ikkje mogleg å få til ei akseptabel kryssutforming med alle svingebevegelsar innanfor gjeldande vegnormalar utan å bygge eit heilt nytt og stort kryss som vil føre til vesentleg utfylling i Liavatnet og store landskapsinngrep i eit område med viktige friluftsinteresser knytt til Tennebekkområdet og Kanadaskogen. Dagens Vestre innfartsåre mellom Storavatnet og Liavatnet vert avlasta og vert del av lokalvegnettet. Kollektivtransport Frå ny kollektivterminal ved Storavatnet har ein lagt til grunn utbygging av kollektivtransport med god kapasitet og god og sikker framkomst på eigen trasé vidare til sentrum og andre bydelar. Førebels vert løysing med bybane til Storavatnet lagt til grunn. Endeleg løysing vert avklart i overordna planarbeid knytt til KVU Regionpakke Bergen og vidare arbeid med handlingsplanar for mellom anna kollektivtransport. Gang- og sykkeltransport Gang- og sykkeltrafikken vert løyst langs lokalvegnettet frå kryssområdet ved Storavatnet vidare gjennom Loddefjordområdet til Liavatnet i samsvar med plan for overordna sykkelrutenett i Bergen, som vist i sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. 63

Vurdering I dette alternativet vert hovudproblemstillinga ei avveging mellom kostnader for ny tunnel og nytt kryss ved Liavatnet og noko betra tilhøve for nærmiljø langs dagens rv 555 mellom Storavatnet og Lyderhorntunnelen. Ulempa med løysinga er at nytt kryss ved Liavatnet krev omfattande inngrep i form av utfylling i vatnet. Konsekvensane av dette kryssområdet i høve til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og nærmiljø må vurderast nøye. Det same gjeld tilhøve til trafikkavvikling på Ringveg vest / Vestre innfartsåre. 64

13 Framlegg til kva som skal utgreiast 13.1 Tilhøve til annan planlegging Konsekvensutgreiinga skal kort oppsummere tilhøve til nasjonale mål og retningslinjer og transportplan, andre planar som fylkesplanar, kommuneplanar, evt verneplaner m.v. i området. Det skal gjerast greie for i kva grad tiltaket er i samsvar med eller i strid med gjeldande planar, mål og retningslinjer. Konsekvensutgreiinga skal også innehalde ei omtale om kva for løyvar frå offentlege mynde som eventuelt er naudsynte for å gjennomføre tiltaket, samt ei omtale om kva for spesielle lovar som kan ha innverknad for tiltaket. 13.2 Standard og utforming for nytt samband 13.2.1 Vurdering av standard Vegsambandet mellom Kolltveit på Sotra og Bergen sentrum (Rv 555) er definert som riksveg etter forvaltningsreforma som vart gjennomført 01.01.2010. Ut frå funksjon, områdetype og trafikkmengder må veg i dette sambandet definerast som stamveg, (handbok 017). I samsvar med handbok 017 og tal for trafikkmengde, vert det lagt til grunn for planarbeidet at det skal vere eitt 4-felts vegsamband mellom Sotra og Bergen. Det vil seie anten ny 4-felts veg eller alternativt utviding av dagens veg til 4 felt. Fartsgrense og dimensjoneringsklasse skal inngå som ein del av vurderingane for traséalternativa. Prinsipp for tverrprofil for stamveg med trafikk over ÅDT 12000 (mål i m) Midtdelaren skal ha ein bredde på minst 2 m inklusive bredda på indre vegskuldrer og den skal ha midtrekkverk. Vert det velt rekkverkstype som krev større bredde enn 1 m, må bredda aukast tilsvarande. Der vegen går i tunnel, skal det byggjast to parallelle einsretta tunnelar. Vegbredde og stigningar på tunnelan skal inngå som ein del av vurderingane for traséalternativa. I alternativ der ein baserer løysingane på utviding av eksisterande Rv 555 (konsept J, alt J101 og J102), må ein tilpasse utforminga etter geometrien til noverande veg. Dette krev søknad om fråvik med grunnlag i tilpassing til lokale tilhøve med omsyn til vertikal- og horisontalkurvatur og vegbredder. 65