Sotrasambandet. Rv 555 Fastlandssambandet Sotra Bergen. Parsell Kolltveit i Fjell kommunegrensa til Bergen.

Transkript

1 Sotrasambandet. Rv 555 Fastlandssambandet Sotra Bergen. Parsell Kolltveit i Fjell kommunegrensa til Bergen. Kommunedelplan Plan ID Fjell kommune, teikning nr. 04, sak nr 05/2764 Dato / revisjon: / revidert / sist revidert i samsvar med kommunestyrevedtaket av i sak KS 90/12 Føresegner og retningsliner for vedteke vegalternativ (J101 / C102 / C7) Kapittel 1. Føremål 1-1. Føremål Kommunedelplanen er del av ein total strekning frå Kolltveit til Storavatnet som omfattar areal i Fjell kommune og i Bergen kommune. Denne planen avklarar trasé for Rv 555 med tilhøyrande anlegg mellom Kolltveit i Fjell kommune og kommunegrensa mot Bergen kommune. Kapittel 2. Arealføremål (Pbl 11-7). 2-1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl nr. 2) Planen viser areal avsett til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, underformål veg Det skal vere eit heilskapleg og samanhengande veganlegg med same standard på heile strekninga Kolltveit Storavatnet Hovudveg Vegen skal byggast som fire - felts veg med fysisk midtdelar mellom køyreretningane, i samsvar med Statens vegvesens handbok 017 for kategori S7 frå Kolltveit til kommunegrensa mot Bergen. Veg i dagen skal byggast med ekstra skulderbreidde på totalt 3 m. 1

2 Tunnelar skal byggast med to parallelle tubar, kvar med tverrsnitt T9,7 i samsvar med Statens vegvesen handbok 021. Kryss skal vere planskilte. Endeleg utforming av kryssområda vert fastsett i reguleringsplanen. Det skal byggast miljølokk over hovudvegen gjennom Straumeområdet med lengde minimum 600 m. Endeleg utforming vert fastsett i reguleringsplanen Lokalvegsystem Det skal vere eit gjennomgåande lokalvegsystem som sikrar tilgjenge for kollektivtrafikk og saktegåande køyretøy og for å ivareta tilfredsstillande omkøyring ved ulukker og vedlikehaldsarbeid Gang og sykkelvegar Det skal leggast til rette for samanhengande gang- og sykkelveg på heile strekninga Kolltveit - kommunegrensa mot Bergen Kollektivtransport på eigne felt Mellom Straume og kryssområdet Arefjord skal det etablerast eigne kollektivfelt. Endeleg løysing vert fastsett i reguleringsplanen. Mellom kryssområdet i Arefjord og kommunegrensa mot Bergen kommune skal det etablerast kollektivfelt på to av dei fire felta. Endeleg løysing vert fastsett i reguleringsplanen. Kapittel 3. Omsynssoner (Pbl 11 8) Sone for bandlegging i påvente av vedtak for regulering (etter Pbl kapittel 12) av Rv 555 Kolltveit kommunegrensa mot Bergen (Pbl 11-8 d) Innanfor bandleggingssona kan det ikkje settast i gang tiltak etter Pbl 1 6 som er i strid med eller kan hindre planlegging og utbygging av Rv 555 Kolltveit kommunegrensa mot Bergen før arealbruk og utforming er endeleg avgjort gjennom vedteke reguleringsplan. 2

3 Kapittel 4 Generelle føresegner (Pbl 11 9) 4-1 Krav om reguleringsplan ((Pbl 11-9, pkt 1) Innanfor plangrensa skal det utarbeidast detaljreguleringsplan i samsvar med Pbl kapittel 12. Endeleg plangrense skal fastsettast i reguleringsplanen Området skal regulerast til veganlegg med tilhøyrande lokal - og tilførselsvegar, vegkryss, gang- og sykkelvegar, kollektivfelt, kollektivterminalar, innfartsparkering samt avbøtande tiltak i form av støyskjerming og omforming av sideterrenget. Areal til anleggsgjennomføring inkl. riggområder og eventuelle massedeponi skal inngå i reguleringsplanen. 4-2 Rekkefølgjekrav (Pbl 11-9, pkt 4) Plan for ny lokalveg mellom Bildøy og Straume skal vere vedteke før endeleg vedtak av reguleringsplan for Rv 555 fastlandssambandet Sotra Bergen. Føresegner om gjennomføring av ny lokalveg mellom Bildøy og Straume må sikrast med rekkefølgjekrav i reguleringsplanen for Rv 555 fastlandssambandet Sotra Bergen Plan for gang- og sykkelveg mellom Kolltveit skule og vegkrysset med Rv 555 på Bildøy skal vere vedteke før endeleg vedtak av reguleringsplan for Rv 555 fastlandssambandet Sotra-Bergen. Føresegner om gjennomføring av gang- og sykkelveg mellom Kolltveit skule og vegkrysset med Rv 555 på Bildøy må sikrast med rekkefølgjekrav i reguleringsplanen for Rv 555 fastlandssambandet Sotra Bergen Plan for gang- og sykkelveg gjennom Straume sentrum som skal sikre gjennomgåande gang- og sykkelveg langs korridoren for Rv 555, skal vere vedteke før endeleg vedtak av reguleringsplan for Rv 555 fastlandssambandet Sotra-Bergen. Føresegner om gjennomføring av gang- og sykkelveg gjennom Straume sentrum må sikrast med rekkefølgjekrav i reguleringsplanen for Rv 555 fastlandssambandet Sotra Bergen. 4-3 Krav om byggjegrenser, funksjonskrav mm. (Pbl 11-9, pkt 5) Byggjegrenser er sett til 50 m frå senterline veg Rv 555 i samsvar med Veglova kap. V, 29. I reguleringsplanen for Rv 555 fastlandssambandet Sotra Bergen kan det fastsettast annan byggjegrense. 3

4 4-3.2 Ved regulering skal det gjerast greie for tilhøve til krav om universell utforming både internt i planområdet og i høve til dei kringliggjande områda. 4-4 Miljøkvalitet (Pbl 11-9, pkt 6) Støy I samband med reguleringsplanen skal det utførast støykartlegging i samsvar med gjeldande støyretningslinje T og tilrådde støygrenser. Framlegg til tiltak skal vurderast. Endeleg utforming av støyskjermande tiltak skal avklarast i regleringsplanen Luftforureining I samband med reguleringsplanen skal det utførast utrekning av luftforureining i samband med utslepp frå tunnelmunningane i samsvar med Nasjonale mål for luftforureiningskomponentar og SFT sine uteluftskriterie. Framlegg til tiltak skal vurderast. Endeleg utforming av tiltak skal avklarast i regleringsplanen Omsyn til kulturmiljø, (Pbl 11-9, pkt 7) Tilhøve til kulturminner frå nyare tid og kulturlandskap må avklarast på reguleringsplannivå og leggjast inn som omsynssoner Det må utførast arkeologiske undersøkingar av område som vert rørt av vegtiltaket, på Kolltveit, på Bildøy, i Arefjordområdet og i evt. andre område med potensiale for funn av kulturminne slik at undersøkingsplikta vert oppfylt (jf. lov om kulturminner 9) før reguleringsplanen for Rv 555 fastlandssambandet Sotra-Bergen kan godkjennast. 4-6 Tilhøve som skal avklarast og belysast i vidare reguleringsarbeid (Pbl 11-9, pkt 8) Det skal utarbeidast eit miljøoppfølgingsprogram (MOP) i neste planfase - reguleringsplan. Tilhøve som er avdekka gjennom denne kommunedelplanen med konsekvensutgreiing, er summert opp i retningslinene for vidare planlegging og skal vere innspel til eit slikt program. I tillegg vil trafikktryggleik ved gjennomføring være sentralt i den HMS-planen (helse, miljø og sikkerhet) som skal leggjast til grunn for anleggsperioden Tilhøve til gyteområde for torsk i Straumeosen og til fiske- og låssettingsplass nord for Bildøystraumen må avklarast både for anleggs- og driftsfasen. Eventuelle avbøtande tiltak skal takast inn i reguleringsplanen. 4

5 Retningsliner for vidare planlegging Landskapsbilete, utforming og estetikk Utarbeide ein rettleiar for utforming og materialbruk i samband med konstruksjonar som større terrengmurar, bruer, tunnelportalar, kulvertar, støyskjermar m.m., og for andre tunge terrenginngrep som fjellskjeringar, fyllingar, deponiområde m.m. med sikte på å få ein god og heilskapleg estetisk utforming av veganlegga i fastlandssambandet Sotra - Bergen. Vurdere bruk av arkitektkonkurranse i samband med store og viktige konstruksjonar som bruer og tunnelportalar. Utgreiing for lokalisering og utforming av vet massedeponi i høve til landskap og opplevinga av landskapet Kulturminne og kulturmiljø Både registrerte kulturminne og kulturmiljø og område med potensiale for funn av kulturminne må undersøkast slik at undersøkingsplikta vert oppfylt (jf. lov om kulturminner 9) Det må etablerast rutinar for korleis ein skal handsame vet funn av kulturminne både i anleggsperioden og seinare Naturmiljø Naturverdiar og biologisk mangfald i planområdet må dokumenterast i samsvar med Naturmangfaldlova 8-12 Inngrep i naturmiljø skal avgrensast i anleggsperioden. Ved bygging av veganlegg i eller i nærleiken av vassdrag, skal det spesielt fokuserast på avgrensing av utfyllingar og å unngå utslepp av forureining. Inngrep i naturbeitemark med høg verneverdi på Bildøy må avgrensast i størst mogleg grad. Avbøtande tiltak må vurderast I samband med vegbygginga skal det leggjast vekt på tilkomst til viktige naturområde/kulturområde/strandsoner langs vegen Landbruksområde Der ny veg kryssar Bildøymarka, skal det sikrast tenleg undergang for landbruksinteressene i området. Nærmiljø Optimalisere veganlegget med omsyn til inngrep i nærmiljø, spesielt bustadmiljø Utgreie avbøtande tiltak med omsyn til barriereverknad som til dømes å opprette gode og sikre kryssingspunkt for gang- og sykkeltrafikk Utgreie arealinngrep som veganlegget vil føre med seg i berørte eigedomar 5

6 Veg- og trafikksystem Løysing for lokalveg mellom Bildøy og Straume skal avklarast som del av det vidare reguleringsarbeidet for hovudsambandet. I den samanheng skal hovudlinene i veg- og trafikksystemet i heile Straume-/Bildøyområdet vurderast i nært samarbeid med Fjell kommune. Dette inkluderer og vurdering av løysing med kryss på Straume. Arbeidet bør gå parallelt med planarbeidet for eksisterande og framtidig arealbruk både i Straumeområdet og på Bildøy for å sikre samordna areal- og trafikkplanlegging. Gjennom reguleringsarbeidet må ein sikre at framtidig kryssløysing på Bildøy vert minst mogleg arealkrevjande, og at ein i dette arbeidet også tek særleg omsyn til funksjonalitet for framtidig utbygging på nordre Bildøy. Kollektivløysingar - innfartsparkering Prioritere gode og effektive løysingar for kollektivtransport slik at den har minst like god framkomst som annan trafikk, jf Mellom Straume og Arefjord skal to av dei fire felta vere prioritert for kollektivtrafikk. Utgreie løysingar for innfartsparkering og kollektivterminalar i samarbeid med berørte kommunar, Hordaland fylkeskommune og Skyss. Førebuing for eventuell bybane Teknisk/økonomiske konsekvensar av førebuing for bybane på ny 4 felts bru eller eksisterande bru skal vurderast som del av det vidare reguleringsarbeidet. Arbeidet skal og inkludere korleis bybane kan førast inn på brua. Gang- og sykkelvegar Traséval og standard for g/s veg skal avklarast i reguleringsplanen. Undersøkingar av grunntilhøve Utføre meir detaljerte grunnundersøkingar både på land og i sjø for å få best mogleg grunnlag for reguleringsarbeidet. Anleggsperioden Ikkje overskride grensene for støy (T ) og forureining. Mellombels riggplassar skal utformast med oppsamling for mogleg forureinande stoffer. Avbøtande tiltak som har samanheng med anleggsverksemd og bygging av tiltaket må være klarlagt og i verksatt innan bygge- og anleggsstart. Det gjeld mellom anna tilhøve til gyteområde for torsk i Straumeosen, inngrep i naturområde med verneverdi, tiltak for å hindre forureining av vassdrag m.m. Det må utarbeidast planer for anleggsperioden som sikrar trafikkflyt, god trafikktryggleik og tilgjenge for alle trafikantgrupper. Eksisterande g/s-vegar og turvegar skal oppretthaldast så langt som mogleg. Alle kryssingspunkt (over/undergangar) skal takast vare på eller erstattast. 6

7 Matjord som vert grave vekk, skal takast vare på for utlegging som toppjord på rørt sideterreng når anleggsområdet skal settast i stand att. Det skal utarbeidast deponiplan for overskotsmassar Tiltak for å avgrense landskapsinngrep i anleggsperioden skal gjennomførast Risikoanalysar For å få fram viktige moment som skal utførast for å få sikre tilhøve for alle trafikantgruppene og omgjevnadane, skal det utførast meir detaljerte risikoanalysar for veganlegget i høve til: Oppfølging av trafikkvurderingane og prognosane med omsyn på resttrafikken på eksisterande veg. Tiltak for å styre trafikken til ønska trasé for ein best mogleg fordeling av trafikken bør utgreiast. Vurdering av eventuelle behov for restriksjonar eller tryggleikstiltak for transport av farleg gods, slik som særskilte køyretider, avstand mellom køyretøy, tilrettelegging for forbikøyring og stogg langs vegen etc. Utgreie tekniske, operative og organisatoriske beredskapsløysingar knytt til bygging og drift av det sambandet som blir vald. Utgreie tiltak knytt til sjølvredning i tunnelar. Utgreie risiko som skyldast endra trafikkbilete på sjø. Utgreie tiltak i dagsone, i tunnel og på bru som kan redusere fare for utslepp til omgjevnadane og redusere fare for uhell og evt. konsekvensar av eit uhell også i anleggsfasen. Stille krav til entreprenør om rutinar for handsaming av dette. 7