VEINORMAL FOR KRISTIANSAND KOMMUNE

VEINORMAL FOR KRISTIANSAND KOMMUNE Februar 2009

Innholdsfortegnelse Kapittel Side 0. Forord 3 1. Geometrisk utforming 4 1.1 Veityper 4 1.2 Standardklasser 4 1.3 Samlevei type S1 og S2 4 1.4 Atkomstvei type A1 og A2 5 1.5 Gang-/sykkelvei 6 1.6 Privat felles atkomstvei 7 1.7 Kvadraturen 7 1.8 Frisiktarealer 8 1.9 Bussholdeplasser 8 1.10 Rabatt mellom gang-/sykkelvei og samlevei 8 1.11 Parkeringsplasser 8 1.12 Snuplasser 8 1.13 Støyskjerming 8 2. Teknisk utførelse av veianlegg 10 2.1 Overbygning 10 2.2Heller og belegningsstein 10 2.3 Ledelinjer for blinde og svaksynte 11 2.4 Kantstein 11 2.5 Rabatt mellom gang-/sykkelvei og samlevei 11 2.6 Trafikkøyer 11 2.7 Areal mellom veikant og eiendomsgrense 11 2.8 Sluk/drenering 12 2.9 Skjæringer/fyllinger 12 2.10 Veirekkverk 12 2.11 Sikringsgjerder 13 2.12 Leskur/busslommer 13 2.13 Sykkelsluser og bilsperrer 13 2.14 Fartsdempere 13 2.15 Skilting/merking 14 2.16 Støyskjerming 14 2.17 Underganger og gangbruer 14 2.18 Støttemurer 14 2.19 Veilys 15 2.20 Gatemøbler 16 2.21 Kabler og ledning 17 2.22 Graving i kommunal vei 17 2.23 Tekniske planer, tegningsoversikt 18 2.24 Dokumentasjon/innmåling ved overtakelse av nyanlegg 18 Vedlegg 1-3, veiprofiler 19-21 Vedlegg 4-5, frisiktssoner 22-23 Vedlegg 6-7, busslommer, snuplasser 24-25 Vedlegg 8-9, overbygninger 26-27 Vedlegg 10, sluser 28 Vedlegg 11, skiltstolpefundament 29 2

0. Forord Denne normalen erstatter kommunens veinormal av 1.november 2001. De er utarbeidet for å ivareta trafikksikkerhet, bomiljø, framkommelighet for alle, anleggskostnader, kommunal service og framtidig vedlikehold og drift av kommunaltekniske anlegg ved planlegging og bygging av boligområder og kommunale veier. Normalen er i stor grad basert på Vegdirektoratets håndbok 017, vei- og gateutforming, og håndbok 018, veibygging. Det er foretatt en forenkling med beskrivelse av de viktigste normalverdier for kommunale veier. I den grad detaljer og opplysninger mangler, forutsettes bruk av håndbok 017 og 018 og Norsk Standard 3420. Ved motstrid gjelder den kommunale veinormal foran veinormaler vedtatt av Vegdirektoratet. Normalen er delt i to hovedkapitler, hvorav det første skal legges til grunn for reguleringsplaner, byggeplaner og ved enkeltvedtak. Det andre kapitlet legges til grunn ved utarbeidelse av tekniske planer material-bestillinger, anleggsutførelse og kontroll. Nye veier som ikke oppfyller normalenes krav skal ikke godkjennes opptatt som kommunale veier. Veinormalen gis med hjemmel i veglovens 13, jfr. Samferdselsdepartementets forskrift av 29. mars 2007 (se særlig 3 og 4 ). 3

Del 1. Geometrisk utforming Dette hovedkapitlet skal benyttes ved regulering av veier i bolig- og industriområder. 1.1 Veityper Det kommunale veinettet i Kristiansand deles inn i følgende veityper: Samleveier: forbindelsesveier innenfor områder og bydeler, industriveier og/eller veier med busstrafikk Atkomstveier: boligveier og stikkveier i industriområder Gang-/sykkelveier: veier for gang-/sykkeltrafikk atskilt fra kjørevei (i spesielle tilfeller kan det tillates kjøring til inntil 3 boenheter på gang-/sykkelvei) 1.2 Standardklasser Veiens standardklasse avhenger av veiens funksjon, antall boenheter og omgivelser. For å anslå veiens trafikkmengde benyttes antall boenheter multiplisert med 7. Ved valg av standardklasse må det også vurderes potensiale for fremtidig utbygging i tilknytning til en vei. Veinettet i kommunen inndeles i følgende standardklasser: Atkomstvei klasse A1 og A2: A1 betjener mer enn 3 og mindre enn 50 boenheter (80 ved rundkjøring) A2 for mer enn 50 boenheter Samlevei klasse S1 og S2: S1 har ikke busstrafikk og betjener mindre enn 250 boenheter S2 har busstrafikk eller mer enn 250 boenheter Gang-/sykkelvei Veier med atkomst til 4 boligbygg/10 boenheter eller mer og lengde mer enn 50 m eksklusiv snuplass, skal utformes som offentlig vei. I industriområder skal stikkveier til mer enn 3 tomter/bedrifter og lengde mer enn 50 m utformes som offentlig vei. 1.3 Samlevei S1 og S2 S1 < 250 boenheter S2 > 250 boenheter eller Normalprofilet buss/ind.vei * Reguleringsbredde eks. skjæring/fylling min. 11,0 m + breddeutvidelse min. 14,0 m + breddeutvidelse Asfaltbredde 5,5 m + breddeutvidelse 6,5 m + breddeutvidelse Grusskulder mot grøft/rekkverk 0,25 m 0,25 m Grøft/snøareal 1,5 fra veikant, 1,0 fra fortauskant 1,5 fra veikant, 1,0 fra g/sv-kant Avstand fra reguleringsgrense min. 6m min.8m vei eller eiendomsgrense, til bygning Avstand fra reguleringsgrense min. 4m min. 4m vei eller eiendomsgrense, til bygning på fortauside/gs-vei side Fortau min.2,75 m asfaltbredde +25cm grusskulder - 4

Gang-/sykkelvei ** der strekning inngår i min.2,75m asfaltbredde sammenhengende gs-vei +25cm skulder Tverrfall/overhøyde min./maks 30/60 min./maks 30/60 Linjeføring Dimensjonerende hastighet 50 km/t Dimensjonerende kjøretøy SP (L) Horisontalradius min.60 m (35 m) Stoppsikt v/fall/stigning 0-30, LS (LS=lengde stoppsikt) 55 m (40 m) Stoppsikt v/stigning 30-80, LS 50 m (35 m) Stoppsikt v/fall 30-80, LS 60 m (40 m) Breddeutvidelse i kurver 60<R<70 1,0m Breddeutvidelse i kurver 70<R<125 0,75m Breddeutvidelse i kurver 125<R<200 0,5m Klotoider (overgangskurver) se håndbok 017 Overhøyde se håndbok 017 Vertikalradius min.400 m (250 m) Stigning maks.80 Stigning, lengde < 100m, maks.100 Stigning i kryss m/atkomstvei maks.60 Stigning i kryss m/hovedvei maks.50 Fall i lengderetning min.5 Detaljutforming Radius innerkant vei i kryss min.10 m (8 m) Sikt i kryss målt inn fra veikant og langs CL kjørebane 10m x 1,2 LS mot venstre 4 m x 1,2 LS mot høyre Fri høyde 4,70 m Støyskjerming vurderes v/ådt>1000 Gangbru/fotgjengerundergang vurderes v/ådt>4.000, min.25 kryssende fotgj. i max. time Gangfelt vurderes v/ådt>2.000, min.25 kryssende fotgj. i max. time Trafikkøy i gangfelt bredde min. 2,0 m Trafikkøy i sidevei S-vei:ÅDT>1500 A-vei:>100 boenheter Venstre/høyresvingfelt ÅDT>5000 (se håndbok 017) Busslommer ÅDT>1000 Avkjørsler Frisikt i av kjørsler *** 4 m x 1,2 LS Stigning i avkjørsel maks.25 de første 5m fra veikant Industriavkjørsel bredde v/eiendomsgrense, maks. 10 m (Tall i parentes gjelder veier dimensjonert for hastighet 40 km/t og skal normalt ikke benyttes) * Behov for G/S langs industrivei vurders særskilt. ** Gående og syklende separeres ved stigning større enn 80 og i overordnet G/S-vei nett. *** Enkeltavkjørsler tillates normalt ikke langs samleveier. (Gjelder ikke industrivei) 1.4 Atkomstvei A1 og A2 Normalprofilet A1 >3 og < 50/80 boenheter A2 >50/80 boenheter Reguleringsbredde 6,0 m + siktutvidelse 10 m + siktutvidelse Asfaltbredde 4,0 m 5.0 m Grusskulder mot grøft/rekkverk 0,25 m 0,25 m 5

Fortau - 2,5 m asfaltbredde, 0,25 m grusskulder Tverrfall/overhøyde min./maks. 30/40 min./maks. 30/50 Byggeavstander Avstander fra bygning til reguleringsgrense vei/eiendomsgrense - bolig min. 3,00 m min. 3,00 m - frittliggende garasje parallelt med vei min. 1,50 m min. 1,50 m - garasje normalt på vei min. 5,00 m min. 5,00 m Linjeføring Dimensjonerende hastighet 30 km/t 30 km/t Dimensjonerende kjøretøy LL L Snuplass dim. for LL, stigning < 50 dim. for L, stigning < 50 Horisontalradius min. 20 m min. 20 m Stoppsikt v/fall/stigning 0-50, LS 25 m 25 m Stoppsikt v/stigning 50-100, LS 25 m 25 m Stoppsikt v/fall 50-100, LS 30 m 30 m Siktutvidelse i kurver R< 50m 1,5 m 0,75 m Vertikalradius høybrekk min. 350 m min. 120 m Vertikalradius lavbrekk min. 100 m min. 100 m Stigning maks. 80 maks. 80 Stigning i kryss maks. 70 maks. 70 Stigning mot hoved/samleve maks. 25 8 m fra veikant hoved/samlevei Fall i lengderetning, min. 5 5 Detaljutforming Radius innerkant vei i kryss min. 10 m min. 8 m Sikt i kryss (mellom boligveier eller avkj.for mer enn 10 boligenheter) målt inn fra veikant og langs CL kjørebane 10m x LS mot venstre 4 m x LS mot høyre Fri høyde 4,70 m (<4,70 m må skiltes) Avstand mellom møteplasser/ avkjørsler maks. 100 m - Parkering Parkeringsplasser, størrelse min. 2,5 x 5m Handicap - plasser 4,5 x 5m Manøvreringsareal 6m Avkjørsler Sikt i avkjørsler for inntil 10 boenheter, målt 3 m x LS 3 m x LS inn fra veikant og langs CL kjørebane. Stign. i avkjørsel, maks. Bredde på avkjørsler ved eiendomsgrense, maks. Avstand fra kryss til kant avkjørsel, min. Snuplass på egen grunn 25 de første 5 m fra veikant 7m maks. 25 8 m fra veikant hoved/samlevei 10m x LS mot venstre 4 m x LS mot høyre 4,70 m (<4,70 m må skiltes) 25 de første 5 m fra veikant 7m 10 m Mer enn 4 boenheter (fra og med 5. boenhet) 1.5 Gang-/sykkelvei Normalprofilet Reguleringsbredde Asfaltbredde sykkelbane, stigning < 80 Asfaltbredde, stigning > 80 eller inngår i overordnet G/S nett, hvorav min. 1.5m er asfaltert fortau* min. 5,5 m 3.0 m 4.0 m 6

Grusskulder mot grøft/rekkverk 0,25 Grøft/snøareal 1,0 m Tverrfall min./maks. 20/50 Byggeavstander Avstand reg.grense bolig min. 3,00 m Avstand garasje parallelt vei min. 1,50 m Avstand garasje normalt på vei min. 5,00 m Linjeføring Dimensjonerende kjøretøy LL Horisontalradius min. 15 m Stoppsikt v/fall/stigning 0-50, LS 20 m Stoppsikt v/stigning 50-100, LS 5 m Stoppsikt v/fall 50-100, LS 40 m Vertikalradius høybrekk min. 50 m Vertikalradius lavbrekk min. 50 m Stigning, lengde > 35m maks. 80 Stigning, lengde < 35m maks. 100 Anbefalt stigning på ramper til underganger/ maks.50 gangbruer Detaljutforming Radius innerkant gs-vei i kryss min. 10 m Sikt i kryss, målt inn fra veikant og langs CL gs-vei (gjelder i kryss med bilvei og i kryss 4 m x LS mot venstre 1 m x LS mot høyre mellom gangveier) Sikt i kryss mellom gs-veier ved 8x10m underganger Sikt i avkjørsler 2 m x LS Fri høyde 3,0 m Bredde/høyde i underganger min. 4,0 x 3,0 m * Sykkelbane og fortau skilles med ikke avvisende kantstein med høyde 5cm. 1.6 Privat felles atkomstvei Normalprofilet Reguleringsbredde min. 5,0 m Asfaltbredde min. 2.5 m Grusskulder mot grøft 0.25 m Grøft/snøareal 1,0 m Linjeføring Dimensjonerende kjøretøy LL Stigning, S, maks. maks. 100 Stign. mot hoved/samlevei maks. 25 de første 5m fra veikant hoved/samlev. Sikt i kryss (med bilvei) målt inn fra veikant og langs CL kjørebane 4 m x LS mot venstre 4 m x LS mot høyre 1.7 Kvadraturen Friskt i avkjørsler mot fortau, målt fra og langsmed veggliv 2,5 x 2,5m 7

Stigning/fall for avkjørsler, målt fra fasadelinje maks. 25 de første 5 m Brutte gatehjørner, 2,5 x 2,5m Fortausbredde ved ombygging og større 3,0 3,5m veiarbeider Baldakiner over fortau (krever særskilt godkjenning) Utstikk fra veggliv maks. 2m Avstand baldakin fortauskant min. 1m Fri høyde min. 3m 1.8 Frisiktarealer Langs samleveier skal frisiktarealer i kryss og avkjørsler reguleres som offentlig veigrunn. Langs atkomstveier skal frisiktarealer reguleres som tomtegrunn (kryss mellom atkomstveier, private atkomstveier og avkjørsler) og klausuleres gjennom reguleringsbestemmelser. Innenfor frisiktarealet tillates ikke vegetasjon eller gjerder høyere enn 0,5 m over tilstøtende veiers nivå. Terreng kan ikke planeres høyere enn tilstøtende veiers nivå. 1.9 Bussholdeplasser Busslommer utformes med innkjøringslengde, oppstillingslengde og utkjøringslengde på henholdsvis 30, 20 og 15 m (se vedlegg). Holdeplasser må ikke legges i eller ved utgangen av innerkurver (aht. sikt for sjåfør ved utkjøring) eller i stigning større enn 40. På veier med ÅDT < 1.000 og fartsgrense < 50 km/t kan holdeplasser utformes uten busslomme med repos på 2,5 x 15 m for av- og påstigende passasjerer. Repos bør ligge i tilknytning til fortau eller gang-/sykkelvei. 1.10 Rabatt mellom gang-/sykkelvei og samlevei Rabatt etableres fortrinnsvis med 2,0 m bredde med kantstein på begge sider. Ved kostbart terreng eller tett bebyggelse nær veien, kan rabattbredden reduseres til min. 1,0 m. I eksisterende bebyggelse vurderes spesialløsninger ut fra tilgjengelig plass. 1.11 Parkeringsplasser Gjesteparkeringsplasser i områder med eneboliger/rekkehus, skal inngå i det offentlige veinettet. Private gjesteparkeringsplasser skal normalt brukes i blokk-/konsentrert bebyggelse. Det forutsettes at private gjesteparkeringsplasser er tilgjengelig hele døgnet og skiltes. Gjesteparkeringsplasser utformes fortrinnsvis vinkelrett på vei med 2,5 m bredde, 5 m lengde og 6 m manøvreringsareal (inklusive veibredde). HC-parkeringsplasser utformes med 4.5m bredde. P- plasser skal ha maksimal stigning 50 (både i bredde- og lengderetning). Gjesteparkeringsplasser bør fordeles rundt i et boligområdet, men plasser for færre enn 4 biler bør unngås. Avstand mellom bolig og gjesteparkeringsplass bør ikke overstige 150 m. Parkeringsplasser bør ikke legges inntil lekearealer. 1.12 Snuplasser Snuplasser i boligområder i enden av blindveier utformes som vendehammer med 16 m lengde eller rundkjøring med 10 m ytre radius. Maksimal lengde på arm i vendehammer er 30 m. I industriområder benyttes rundkjøring med 13 m radius. Mindre stikkveier i industriområder kan utformes som vendehammere dimensjonert for SP eller L. Alle snuplass skal ha maksimal stigning 50. 8

Det må avsettes min. 3 x 6 m til snøareal ved enden av hver del av vendehammere. Avkjørsler/ felles vei over snøopplag tillates ikke. 1.13 Støyskjerming Støyskjerming i utbyggingsområder bør fortrinnsvis skje med jordvoller aht. estetikk. Skjermhøyder over 2,5 m skal ikke forekomme. Lav skjerm med gjerdeutforming på lav jordvoll bør tilstrebes framfor høy skjerm. Dersom ÅDT > 1500 skal det utføres støyberegning. Støyskjermer gir best effekt nærmest veien, men må ikke settes slik at de kommer i konflikt med sikt i kryss og avkjørsler. Minimumsavstand fra skjerm til skulderkant samlevei og atkomstvei er 1,5 m, til skulderkant gang-/sykkelvei og fortau 1,0 m. Vedlikehold av skjermer i nye boligområder skal utføres av boligeierne. Krav om dette skal tas inn i reguleringsbestemmelsene og tinglyses på tomtene. Støyskjermer reguleres inn på byggeområde. 9

Del 2. Teknisk utførelse av veianlegg Dette hovedkapitlet skal benyttes ved utarbeidelse av tekniske planer for nye bolig- og industriområder, samt byggeplaner og innkjøp for trafikksikkerhets- og miljøtiltak i eksisterende områder. 2.1 Overbygning Gang/sykkelvei Atkomstvei/p-plass Samlevei ÅDT<1500 Samlevei ÅDT >1500 Slitelag 4 cm Agb11 (100 kg/m 2 ) 3 cm Agb11 (80 kg/m 2 ) 4 cm Agb11 (100 kg/m 2 ) 3,5 cm Ab11 (90 kg/m 2 ) Bindlag - - - 2.5 cm Agb8 (60kg/m 2 ) Øvre bærelag 4 cm Ag 5 cm Ag 6 cm Ag Nedre bærelag 10 cm pukk 0-32 10 cm pukk 0-32 10 cm pukk 0-32 10 cm pukk 0-32 Forst.lag på T1-10 cm 10 cm 10 cm Forst.lag på T2 15 cm 20 cm 20 cm 30 cm Forst.lag på T3 25 cm 30 cm 40 cm 50 cm Forst.lag på T4 35 cm 40 cm 40 cm 60 cm T1 - Ikke telefarlig Fjellskjæring, steinfylling, grus og sand velgradert og ensgradert T2 - Lite telefarlig Grus, sand og morene med litt finstoff T3 - Middels telefarlig Grus, sand, og morene med mye finstoff T4/T3 - Meget telefarlig Silt, leire Finfraksjonen (<75 µm) på ferdig komprimert forsterkings- og bærelag skal ikke overstige 9%. Steinstørrelse i forsterkningslaget skal være maksimalt være 2/3 av lagtykkelsen. Komprimering utføres med vibrerende slepevals eller selvgående vibrovals inntil siste setning <10% av totalsetning. Materialkrav og utførelse av veidekker og bærelag skal være i henhold til «Asfaltretningslinjer» fra Norsk asfaltforening. Bruk av fresemasser må avtales særskilt med ingeniørvesenet. På atkomstveier og samleveier med ÅDT<1500, skal øvre bærelag fungere som anleggsdekke og midlertidig dekke. Slitelaget skal legges etter at mesteparten av boligbygging og tomteopparbeidelse er ferdig, men innenfor en tidsramme på min. 1 år og maks. 2 år etter legging av øvre bærelag. 2.2 Heller/belegningsstein Fortau i Kvadraturen hellelegges med 40cm brede grå granittheller i fallende lengder og 8cm tykkelse. Omramming utføres av rød eller gulfarget smågatestein i 20-30cm bredde mot kantstein og fasader. Gågater og fortau i Posebyen planlegges særskilt i samråd med byantikvaren. Miljøkryss i Kvadraturen opparbeides med min. 3 m brede gangfelt i svart og hvit naturstein, ramper og midtfelt i rødfarget storgatestein. Heller i naturstein skal ha min. 10 cm tykkelse og høy slitestyrke. Smågatestein som legges i gågater, skal ha skåret og prikkmeislet overflate. Heller og belegningsstein i naturstein og betong settes i 30±10 mm settelag av knust stein 0-8mm. Fugebredde skal være henholdsvis 5±2 mm for naturstein og 3±1 mm for betong og fylles med fugesand 0-2mm. Ved legging av natursteinsheller skal det benyttes avstandsklosser av hardplast i fugene (skal ligge permanant). Storgatestein og smågatestein (knott) settes stein mot stein (i knas) og fuges med steinmel 0-4mm. I sterkt trafikkerte kryss settes gatestein i betong. 10

Følgende toleranseklasser benyttes etter NS 3420-K22.1-4: Belegningstype Toleranseklasse Gatestein i Kvadraturen 3 Natursteinheller i Kvadraturen 3 Gatestein utenfor Kvadraturen 5 Betongheller 2 Belegningsstein av betong 2 For teknisk utførelse og dimensjonering forøvrig henvises til Håndbok 018 og NS 3420-K2. 2.3 Ledelinjer for blinde og svaksynte I gågater og på viktige fortau i sentrale strøk legges ledelinjer og varselsmarkeringer ved gangfelt o.l. med henholdsvis bølgeformede granittheller og granittheller med knaster. Det må tilstrebes fargekontrast mellom ledelinjer og belegg. I fortau benyttes normalt heller på 30x30 cm, i gågater 40x40 cm. Hellene legges i tråd med rapport STF50 A05004 datert januar 2005 fra SINTEF. 2.4 Kantstein I bygatene i Kvadraturen benyttes granittkanstein med bredde 30 cm til fortau. I veibanen legges en rad storgatestein langs kantsteinen. I avkjørsler benyttes skråstilte kantstein for å ta opp del av høydeforskjell mot fortau. I boligområder og industriområder benyttes granittkantstein med bredde 12 cm og 2x2cm fas til fortau, rabatter og trafikkøyer. Rette hjørner/knekkpunkter skal ikke benyttes, min. 2 m hjørneradius skal benyttes, unntatt på øyspisser. Granittkanstein settes i magerbetong og skal ha 15-20 mm murte fuger. Det benyttes betong B 30 til fuging. Kantsteinen skal ha vis på 13 cm etter asfaltering. Steinsetting utføres etter toleranseklasse 3 i Kvadraturen og klasse 5 ellers. Busslommer skal ha kantsteinshøyde på 16 cm (aht. innstigning for bevegelseshemmede). Ved gangfelt skal kantstein legges med vis 2,5 cm. I avkjørsler skal fortau være gjennomgående og kantstein skal ha vis på 4-5 cm med asfaltkile. Nedsenking ved gangfelt og avkjørsler foretas over 2 m på hver side. Fortau avsluttes i kryss med lav (4-5 cm) kantstein med asfaltkile. Kantsteinen bør svinges inn i sidevei. Mellom sykkelvei og fortau settes ikke-avvisende kantstein med høyde på 5 cm. 2.5 Rabatt mellom gang-/sykkelvei og samlevei Min. rabattbredde for treplanting og grasdekke er 1,5 m inkl. kantstein. Ved lange sammenhengende rabatter (> ca. 100 m) benyttes grasdekke når rabattbredde er min. 1,0 m inkl. kantstein. Skilt, lysmaster og trær må plasseres slik at klippemaskiner kan passere uten å måtte gå ned av rabatten (plassering mot sidene). Det steinsettes rundt lysmaster og skiltfundamenter i rabatter. 2.6 Trafikkøyer Øyer med bredde < 1,5 m hellelegges. Gangfelt føres gjennom trafikkøyer med 2.5 cm høy kantstein. 2.7 Areal mellom veikant og eiendomsgrense Sidearealet avgrenses normalt som åpen grøft med maks. helling 1:4 og dybde 20 cm. Grøften belegges med pukk 0-32 i min. 20 cm tykkelse. I bakker med stigning > 70 skal det vurderes å benytte asfalterte grøfter. 11

2.8 Sluk/drenering I utbyggingsområder legges lukket drenering med grunne åpne grøfter til grøftesluk der det ikke er kantstein. Overvann skal alltid separeres der man gjennomfører veianlegg på strekninger med fellesledning for overvann og avløp. Til overvann benyttes ledninger av betong eller plast med min. 200 mm diameter. Ledninger skal legges med min. 5 fall. Sluk med sandfang og sandfangkummer skal normalt ha diameter min. 1,0m. I eksisterende områder med mye kabler kan diameter 0,65m benyttes. Min. dybde under utløp skal være 1,0 m. Fjellskjæringer dypsprenges til min. 0,5 m under traubunn (undersprenging). I private avkjørsler legges stikkrenner med min. 150 mm diameter eller grøftesluk på oversiden. Bruker av avkjørsel har vedlikeholdsansvar av stikkrenner. For øvrig henvises til vann- og avløpsnorm for Kristiansand kommune. 2.9 Skjæringer/fyllinger/grøntanlegg Arbeider med grøntanlegg utføres etter «teknisk norm for utomhusanlegg, Kristiansand kommune», tema «grøntanlegg» og «treplanting». Dersom ikke annet er angitt brukes beskrivelse etter NS 3420-K2 og Statens vegvesens håndbok 165. Fjellskjæringer utføres med helling 10:1. Min. bredde på fjellhylle uten vegetasjon/løsmasser = 1 m Jordskjæring anlegges med skråning 1:2 Steinfylling anlegges med skråning maks. 1: 2, jordkles og tilsås. Ved jordkledning og tilsåing av skråninger og siktarealer benyttes sandjord eller næringsfattige avgravingsmasser i 5-10 cm tykkelse. Det benyttes ikke kompostprodukter. Tilsåing med 15-20 kg grasfrø / daa, blanding for veiskråninger el. Ved etablering av rabatter med grasdekke i bydeler og ved samleveier, benyttes lett, mineraljorddominert vekstjord, i 10 cm tykkelse over drenerende underlag. Tilsåing med 10-15 kg grasfrø, blanding for hage, park e.l. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt med redusert grasfrømengde, og innblanding av ville blomsterurter. Ved etablering av rabatter med grasdekke i sentrumsområder, benyttes vekstjord; moldholdig mineraljord, i tykkelse 25 cm. Tilsåing med 10-15 kg grasfrø / daa, blanding for hage, park e.l. Ved rabatter for trær, busker, eller andre plantinger, benyttes std. Bio-jord eller Ra-jord (RKR), eller tilsvarende, med sandinnhold på 50 %. Tykkelse: 50 cm kompostjord over 10-30 cm drenerende mineraljord. Det må sørges for drenering eller drenerende undermasser. Det visse forøvrig til detaljering i teknisk norm for utomhusanlegg. 2.10 Veirekkverk Rekkverk skal settes opp for sikring av skråninger etter kriterier: Skråningshelling Maks. skråningshøyde uten rekkverk >1 : 1,5 1,0 m 1 : 1,5 2,0 m 1 : 2 4,0 m 1 : 2,5 6,0 m 12

< 1 : 3 rekkverk ikke nødvendig Høyden på stålrekkverk skal være 0,75 m. Betongrekkverk skal ha styrkeklasse N1(høyde min. 0.7m).Rekkverk må ikke plasseres i siktsoner. Avstand fra rekkverk til kjørebanekant (hvit stripe) skal være min. 0,5 m. I atkomstvei asfalteres kjørebanene med 0,5 m breddeutvidelse inn til rekkverk. Vanlig guardrail i stål skal ikke benyttes i bebygd område aht. estetikk. Brurekkverk skal utføres «klatresikkert» i samsvar med brunormalene. Brurekkverk i stål skal fortrinnsvis pulverlakkeres i farge RAL 6009. Dette vurderes ut fra estetikk og stedstilpasning i samråd med plan- og bygningsetaten. Murer langs gang- og sykkelveier som er høyere enn 2m, skal ha klatresikkert rekkverk. Forøvrig henvises til Statens vegvesens håndbøker for rekkverk. 2.11 Sikringsgjerder Sikringsgjerder (1,2 m høyt flettverksgjerde med 2.5m stolpeavstand) settes opp på toppen av bratte fjellskjæringer høyere enn 3 m. Gjerdene skal rustbeskyttes og ha grønnfarget plastbelagt overflate. Sikringsgjerde mot tomt skal stå på tomtegrunn og ha privat vedlikehold. I bebygde områder settes sikringsgjerder på forstøtningsmurer som er 1 m høyere enn veibanen. 2.12 Leskur og busslommer Leskur skal normalt plasseres på alle holdeplasser, fortrinnsvis ved bussens inngangsdør når denne står på holdeplassen. Der det er omtrent bare avstigende passasjerer skal leskur sløyfes. Dersom det ikke er tilstrekkelig plass, skal benk monteres. I Kvadraturen benyttes leskur av type City 90 eller tilsvarende med reklame. I bydelene skal bruk av leskur med reklame behandles særskilt. Forøvrig benyttes fortrinnsvis leskur av betong. Det må påses at repos og dekke i leskur ligger i samme nivå og at det er god tilgjengelighet til repos for rullestolbrukere. Markering av innstigningsplass med tre stk. 30x30 cm plasttrekanter bør benyttes (for blinde og svaksynte). Det legges slett fast dekke fra kantstein og inn i leskuret med maks stigning 1:20, 1:15 aksepteres ved strekninger kortere enn 0.6 m. På holdeplasser uten leskur (avstigningsplasser) settes stolpe med busskilt rett vis a vis der bussen stopper med fordør. Informasjonstavle settes i høyde 120 cm. Tavlen bør vendes slik at den står best mulig i forhold til veibelysning. Kantsteinshøyde ved busslommer skal være 16 cm og fallet skal legges fra kantstein mot kjørebane. Kumlokk og slukrister bør unngås i busslomma. Nødvendig plass til rullestol må sikres (diameter 1.4-1.6 m). Utstyr (skiltstolper, lysmaster, benker m.m.) må ikke plasseres som hindringer i naturlige ganglinjer. Gjennomgående G/S- vei skal fortrinnsvis føres bak leskur. 2.13 Sykkelsluser og bilsperrer Bør unngås. På steder med svært dårlig oversikt eller der syklister får høy hastighet settes sykkelsluser som vist i vedlegg 2. Sikt til sykkelsluse skal til være lik stoppsikt for gang og sykkelvei. På gang-/sykkelveier der det er mye klager på ulovlig bilkjøring settes bilsperrer som vist i vedlegg 2. Sperrer/-sluser skal alltid utstyres med refleks. 2.14 Fartsdempere Fartsdempere i 30-soner skal utformes som sirkelsegmenter med 10 cm høyde og 4,5 m lengde. Overgang mot veibane utkiles over ca. 25 cm lengde. 13

Fartsdempere og opphøyde gangfelt i 40-soner og i spesielle tilfeller 50 soner, utformes som «bussputer» (se vedlegg). Overgang mot veibane utkiles over ca. 50 cm lengde. Putene må legges slik at det ikke kan kjøres mellom eller til siden for disse. Fartsdempere må ikke anlegges i gater og veier med dårlige grunnforhold. 2.15 Skilting/merking Skilting utføres i henhold til Statens vegvesens håndbok for skilting. Skilting og merking med fareskilt og gangfelt skal ikke utføres på boligveier i 30-soner. Midtlinjer og kantlinjer skal ikke merkes på samleveier med fartsgrense under 50 km/t.og ÅDT mindre enn 2000. Gangfelt i samleveier skal ikke skiltes og merkes før det er foretatt trafikktellinger som viser at antall kryssende fotgjengere og biltrafikk overstiger minimumskravet (min. 20 fotgjengere i maks.timen og ÅDT > 2000). Gjesteparkeringsplasser skiltes med skilt nr. 522, parkering, og underskilt med 24 timers tidsbegrensning. Skilting skal utføres etter skiltplan signert av vedtaksmyndighet og påført dato for skiltvedtak. Politiet er vedtaksmyndighet for de fleste trafikkregulerende skilt (forbudsskilt, påbudsskilt m.m.). Kommunen er vedtaksmyndighet for fartsgrenser, fareskilt og visningsskilt på kommunale veier. Alle skilt settes på galvaniserte og pulverlakkerte 60 mm stolper. Skiltbaksider lakkeres i farge RAL 6009. Ved skilting i Kvadraturen, på Lund og Grim benyttes også innrammingbøyler. Skiltstolper monteres i fundamenter som støpes fast i grunnen. Skilt monteres i høyde over veibane i hht vegvesenets skiltnormaler. Skilt bør plasseres på eksisterende lysmaster av stål. Skiltstolper plasseres 1 m utenfor asfaltkant og ca. 0,5 m fra kantstein slik at nærmeste side av skiltet kommer min. 30 cm fra kantstein.. Merking av rumlefelt for syklister utføres på spesielt farlige steder der syklister holder høy hastighet. Merkingen foretas med 5 mm høye og 10-15 cm brede plaststriper i følgende avstander og rekkefølge fra farepunktet: 3stk. i 1,5 m avstand, 2 stk. i 2 m avstand, 1 stk. i 3 m avstand og 1 stk. i 5 m avstand. 2.16 Støyskjerming Skjermer utføres i royalimpregnert trevirke med tverrbord mot bakken av saltimpregnert tre etter Nordisk klasse A. Støyskjermer skal byggemeldes. Fare for støyrefleksjon mot naboer skal beregnes/vurderes. 2.17 Underganger og gangbruer Fotgjengerunderganger bygges med min. 4 m bredde og 3 m fri høyde. Underganger skal ha innvendig hærverksikker belysning, unntatt turveiunderganger. Gang og sykkeltrafikk separeres med min. 1,5 m fortau og min. 2,5 m sykkelvei i underganger. Gangbruer skal ha min. 3 m fri bredde og dimensjoneres for å tåle trafikk av vedlikeholdskjøretøyer. Gangbruer og underganger skal plass-støpes av hensyn til estetikk. I spesielle tilfeller kan prefabrikerte underganger velges. 2.18 Støttemurer Der plassen tillater det, bør maskinlagte steinmurer benyttes aht. estetikk. Forøvrig henvises til Statens vegvesens håndbok 182. 14

2.19 Veilys Hva skal belyses Alle veier som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal belyses, også gang-/sykkelveier og bussholdeplasser. Offentlig gangvei med kjøring til inntil 3 boliger skal normalt ikke belyses der denne fører videre til friområde/friluftsområde. Lysteknisk utførelse, normer Belysningsanlegg utføres med stålmaster og jordkabel. Veilys dimensjoneres etter belysningskravene i Statens Vegvesens normalhåndbok 017, kap C.3.8 med tilhørende veiledninger i håndbok 264 m fl, med følgende unntak: 1. HB 264 kap 5.1.1 (krav om 400V-anlegg) gjelder ikke. Master langs vei plasseres fortrinnsvis i ytterkurve, eller mot stigende terreng der dette er tema. For atkomstveier og gang-/sykkelveier gjelder i tillegg følgende standard: Belysningskrav i hht EN-NS 13201 1-3: o Belysningsklasse MEW5 (luminansnivå L mid =0,5 cd/m2, jevnhet Uo min =0,35) benyttes på adkomst-kjøreveier med fartsgrense 40km/t eller høyere, der nærføring til sterkere belyst hovedvei ikke fordrer høyere nivå. o For adkomstveier med 30km/t fartsgrense benyttes belysningsklasse CE5. o For rene gang/sykkelveier der nærføring til sterkere belyst hovedvei ikke fordrer høyere nivå kan kravspesifikasjoner i S- eller A-serien benyttes. Det benyttes ikke lavere klasse enn S5. Stålmast i og ved boligområder: galvanisert og pulverlakkert utførelse, farge RAL 6009. Stålmaster langs større veier og ved industriområder: her kan utførelse og farge på mastene følge lokal standard etter byingeniørens godkjenning. Lyspunkthøyde i adkomstveier skal være ca 6m. I spesielle tilfelle hvor teknisk argumentasjon tilsier 7m lampehøyde kan dette aksepteres. Master plasseres min. 1 m fra asfaltkant på kjørevei, langs kantstein kan avstanden reduseres til 0,5 m. Master plasseres primært mot kantstein på fortau der fri bredde på 2,5 m mellom mast og fasade oppnås. Lyspunkthøyde for master langs frittliggende gang-og sykkelstier skal være mellom 5 og 6 meter. Elektrisk: Veilysanlegget kan bygges etter Forskrifter for Elektriske Lavspenningsanlegg (FEL 99 av 6.11.98) eller Forskrift for Elektriske Anlegg Forsyningsanlegg (FEF 2006) Anlegg i gamle forsyningsområder kan bygges som 230V TT eller IT -anlegg, alt etter distrikt og system. Anlegg i nye forsyningsområder bygges som 400V TN-anlegg. Utvidelse av eksisterende TN-C-anlegg kan bygges som TN-C dersom det dreier seg om under 4 punkter. 4 punkter eller mer skal bygges som TN-S. Sikkerheten mot elektrisk sjokk i veglysanlegg skal alltid ivaretas og dokumenteres i samsvar med NEK400 2006. Det skal utføres og dokumenteres spennings- og kortslutningsberegninger fra aktuell nettstasjon, ikke bare fra aktuelt styreskap eller annen tilkopling. Alle nye anlegg bygges med armaturer for elektronisk forkoplingsutstyr forberedt for dimming. Veilysanlegg kan bygges etter 400V TN-S, 230V IT eller 230V TT-system. Alle anlegg kan bygges dobbeltisolert eller tradisjonelt jordet, det henvises til aktuelle REN-blad. Velger en dobbeltisolert anlegg, trenger en verken jordfeilbryter eller sikringer i masta, men både armatur, kabel i mast og koplingsbrett må være dobbeltisolert. Dette gjelder alle spenningssystem. Evt jordleder fra skjerm i jordkabel kan tilkoples jordskrue i hver mast. Velger en tradisjonelt anlegg, gjelder: Det monteres 2x10A sikringsautomat i hver mast/lyspunkt. Jordtråd av kobber, type KGF/KHF 25mm2 legges i grøft ved siden av jordkabel/trekkerør og tilkoples forskriftsmessig til jordingspunkt i alle master og gatelysskap. 15

Kabelskap/tennskap bygges etter NEK400. Veilysanlegg bygges fortrinnsvis som 400V TN-S-anlegg, alternativt som 230V IT/TT-anlegg, alt etter tilgjengelig spenningssystem i området. For 400V TN-S-anlegg Det benyttes PFSP 4x25mm2 Al/10 for 400V TN-S-anlegg. Parallell blank jordleder i grøft avgreines med C-press inn på jordingspunkt i hver mast og merkes gul/grønn. Ikke nødvendig i dobbeltisolert punkt. For 230V TT og IT-anlegg (ikke dobbeltisolert): Det benyttes PFSP 3x25mm2 Al/10, evt TFXP 4x25mm2 Al. For 230V TT-anlegg gjelder at dersom jordledning tilkoplet stasjonsjord er med i grøfta og koples sammen med jordskrue i mast, kan anlegget beregnes som et 230V TN-anlegg og jordstrømmen ved feil kan bli stor nok til at sikring løser ut og jordfeilbryter kan sløyfes. Dette må dokumenteres. Det benyttes 2x10A sikringsautomat i hver mast/lyspunkt. For 230V IT-anlegg gjelder at jordfeilvarsler må overvåke anlegget, i praksis plassert enten i tennskap eller nettstasjon. I tillegg benyttes 2x10A sikringsautomat i hver mast/lyspunkt. Armaturer og master, farger og egenskaper Stålmaster leveres varmforsinket i henhold til EN-ISO 1461. De dimensjoneres i henhold til NS 3479 kurve b, jfr NS 3491-4. Master og armaturer pulverlakkeres RAL 6009. Annen utførelse kan godkjennes etter søknad til byingeniøren. Armaturer må fylle kravene i SVVs Håndbok 264 pkt 4.4 med underpunkter. Armaturer med 70W eller 50W NaH-T og plant glass benyttes som standard i adkomstvei. Blendings-tall (TI-verdi) bør ikke overskride 10%. For å oppnå høy standard i boligområdene, anbefales bruk av miljøarmaturer, f.eks. klokkeformet armatur på halvbue. Armatur og mast skal godkjennes av byingeniøren. Ved vurdering av armaturtyper vektlegges begrensing i antall armaturtyper aht vedlikehold, samt lystekniske egenskaper, driftssikkerhet og vedlikeholdsvennlighet, i tillegg til punktene nevnt under SVV Håndbok 264 pkt 4.4. Videre vektlegges estetiske forhold som at en bør holde seg til likt utseende master og armaturer innen samme geografiske område og funksjon. Byingeniøren kan etter søknad dispensere fra tetthetskravet IP65 for lampehus/optikk for armaturtyper der en kan dokumentere problemfri drift over lang tid i tilsvarende miljø. Normal grøfteprofil og forlegningsdybder etter REN skal benyttes. Veilyskabel legges i Ø50mm røde trekkerør. Ved spesielle tilfeller kan jordkabel legges direkte i fellesgrøft og markeres med merkeband. Fotplate med bolteavstand cc 16 cm kan benyttes for inntil 7m maste-høyde, for master inntil 12 m benyttes boltavstand cc 20 cm. Skal en ha flere armaturer i hver mast, velges forsterket mast og fotplate m boltavstand 240 mm. En kan benytte betongfundament, rørfundament eller rammefundament som henholdsvis pakkes (betongog rør) eller støpes (ramme). Fundamenter dimensjoneres tilfredsstillende, min 90 cm høye for master inntil 8 m, min 125 cm høye for inntil 10m master og min 150 cm høye for inntil 12m master. Dokumentasjon av dimensjonering må kunne framlegges på forlangende. Evt betongkvalitet minst C15. Fotboltene (kamstålbolter) leveres varmforsinket etter EN-ISO 1461, dimensjon M20x400 i kvalitet minst B 500 C. Skal det monteres ettergivende master HE/NE pga påkjørselsfare, benyttes fotplate og bolter med dimensjoner i henhold til produsentens anbefalinger. For gatene i Kvadraturen velges armaturtype, mastehøyde, masteavstand, farge m.m. av byingeniøren i samråd med byarkitekten og plan- og bygningsetaten. Dokumentasjon i henhold til kommunens krav må foreligge før overtakelse. 2.20 Gatemøbler 16

Gatemøbler plasseres fortrinnsvis på steder med eget belegg, utenfor gangbaner i fortau og gågater og slik at de ikke hindrer framkommelighet for rullestolbrukere, blinde, svaksynte, varelevering og vedlikehold. Det skal utarbeides eget designprogram for gatemøbler i Kristiansand kommune som skal erstatte dette punktet. Sykkelstativer I Kvadraturen benyttes pulverlakkerte (RAL 6009) stativer av typen "Publicus" eller annen type som kan godkjennes av kommunen på offentlige sykkelparkeringsplasser. Sykkelstativer monteres fortrinnsvis med 45º skråparkering (0,5 m avstand, 1,4 m oppstillingsbredde og 1 m manøvreringsbredde). Ved vinkelrett parkering skal stativer plasseres med 0,6 m avstand. Plassbehov for vinkelrett sykkelparkering er 0,7 x 2,0 m (+ 1,75 m manøvreringsrom). Se forøvrig håndbok 017 kapittel B.3.3.1 side 54. Benker Alle malte/lakkerte flater skal ha grønnfarge RAL 6009. Søppelkasser Alle søppelkasser i sentrum skal ha grønnfarge RAL 6009. Posebyen I Posebyen skal det brukes koksgrå farge RAL 7016. I Kvadraturen skal alle bussholdeplasser ha søppelkasser. I bydelene vurderes behov for søppelkasser ved alle påstigningsholdeplasser. Søppelkasser sløyfes på steder der kassene stadig utsettes for hærverk/påtenning. Trerister/-beskyttere Trær i Kvadraturen skal ha min. 25 cm stammeomkrets og utstyres med tregruberister 1,2 x 1,2 m evt. 0,9 x 1,5 m. Trær skal ha min. 1,5x1,5x1,0 m plategrop. Trær skal bindes opp etter planting. 2.21 Kabler og ledninger Kabler legges med min. 0,6 m overdekning i vei. Alle kabel- og ledningsanlegg skal innmåles digitalt i åpen grøft og data skal være tilgjengelig for veiholder. Kabel- og sikringsskap skal settes inn til eiendomsgrense og min. 1 m fra asfaltkant vei i nye boligområder. Skapene må ikke plasseres i kryssområder (aht. snørydding). Skapene skal fortrinnsvis plasseres inntil lysmaster og på en slik måte at de ikke hindrer brøyting/feiing. Frittstående skap skal merkes med refleks på hjørnene nærmest vei. Kabelskap skal ha farge RAL 6009. I bygater bør farge tilpasses fasadefarge. Lokk til kabelkummer skal være i henhold til NS1992 og rammene i henhold til NS 1990. Kumlokkene skal fortrinnsvis ha utforming med bymotiv, godkjent av byingeniøren. Lokkene skal være merket. Det skal benyttes flytende rammer og de skal ha tilstrekkelig sikring mot at barn og uvedkommende skal kunne åpne dem. Varmekabler i fortau kan tillates etter søknad til Ingeniørvesenet. Varmekabler i offentlig veggrunn legges på generelle vilkår og må flyttes for egen regning v/omlegging/veiarbeider etc. Kablene må merkes med skilt på fasade. 2.22 Graving i kommunale veier. Alle som skal grave i kommunale gater, veier og plasser må søke ingeniørvesenet om gravetillatelse. Private som har behov for å grave i kommunele veier må søke om gravetillatelse gjennom et autorisert firma. 17

Graveregler og gebyrer er beskrevet i Retningslinjer for gravearbeider i kommunal vei., ref. kommunens nettside. Gravemeldingsskjema fåes ved henvendelse til servicebutikken, teknisk. 2.23 Tekniske planer for veier, tegningsoversikt. Ved innsendelse av planer for godkjenning skal følgende tegninger foreligge. C-tegning, plan og profiltegning F-tegning, normalprofil og overbygning G-tegning, dreneringsplan med kumtegninger H-tegning, VA- ledninger I-tegning, kabler og linjer J-tegning, byggeteknisk L-tegning, skilt og oppmerkingsplan N-tegning, belysningsplan U-tegning, tverrprofiler Tegningene sendes i 2 eksemplarer og leveres normalt i A3- format. Om nødvendig vil det kunne kreves A1-format. 2.24 Dokumentasjon/innmåling ved overtakelse av nyanlegg. Innmåling. I utbyggingsområder skal alle veier og veilysanlegg måles inn. Måledata leveres på SOSI-format, med koding etter gjeldende SOSI- og FKB-standard. Disse definerer hvilke objekter som skal måles inn, koding av dataene, samt hvordan objektene skal registreres. (For eksempel hvor på objektene høyden skal måles). Det skal i tillegg følge med et plott eller ei PDF-fil som viser situasjonen av de innmålte dataene. Følgende elementer skal innmåles: - asfaltkanter - kantsteinslinjer - gatesluk - overvannsledninger - veilysmaster - veilystennskap - veilyskabler i trase Dokumentasjon veilys. - registrering av materiell og bestykning - dokumentasjon til sikkerhetskrav i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kapittel V. - egenerklæring etter forskrift etter elektriske lavspenningsanlegg 12 - AE Nett AS meldingsvedlegg for lysanlegg Kostnadene for innmåling og registrering i veilysdatabasen NetBas dekkes av utbygger. Agder Energi Nettkonsult står for NetBas registreringer. 18