Forenkla energiplan. for. Narvikfjellet

Like dokumenter
Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Vedlegg: Prinsippskisser

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333

Innenfor de foreslåtte reguleringsgrenser er det ingen eksisterende bebyggelse av betydning for dette notatet.

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

M U L T I C O N S U L T

14-7. Energiforsyning

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

Sogn og Fjordane Bondelag

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Eksamen BDR3102 byggdriftarfaget/byggdrifterfaget Elevar/elever, lærlingar/lærlinger og praksiskandidatar/praksiskandidater Nynorsk/Bokmål

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Lørenskog Vinterpark

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

Status tomter Solfonn-Langedalen Bestilling av UTK til rådmannen Framlagt til UTK-møte

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe.

Tegning Oversiktskart M= 1: dagsett Tegning Alternative trasear M= 1: 2500 dagsett rev

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Dato: Gjennomføring av områdeplanen overordna vurdering av finansiering og opparbeiding av ny offentleg infrastruktur

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Sotra Kystby Straume sentrum

Trondheim Lønnsom energieffektivisering med garantert besparelse Nye maler for og standardisering av EPC-kontrakter

Sluttrapport for Gartneri F

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Saman om å skape. Strategi for innbyggardialog

Skåredalen Boligområde

Mai Energimerking og ENØK i kommunale bygg

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Hindrer fjernvarme passivhus?

Gamle dammar Nåvatn/ Skjerkevatn, som nå er historie.

Norske Rørgrossisters Forening

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

DB

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Bioenergivurdering Gaupne

Kontorbygg i energiklasse A

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Lokal energiutredning for Søgne kommune

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

Bømlopakken - Gang- og sykkelveg langs Fv 542 Stokkabekken/Siggjarvåg - ny løysing treng godkjenning

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Norsk solenergiforening

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

St.prp. nr. 16 ( )

Fjernvarme. i passivhus

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Transkript:

Forenkla energiplan for Narvikfjellet Till: DBC AS Dato: 160314 Emne: Energibehov 1 Utbyggings- og - energioversikt: Det er teke utgangspunkt i mottatt arealoversikt og forventa utbyggingstakt i slutten av dokumentet Føresetnader: Oppgitt areal er oppvarma Det er forutsatt same spesifikke forbruket pr for alle hyttene, enten dei er over eller under 150. Det er brukt hotell-forbruk for heile næringsarealet. Oversikta under viser forventa utbyggingstakt. Type bygg ift inndeling tek10 innenfor hvert område) ferdigstillt fra start - 2021 bolig, småhus og boligkompleks 29500 4320 13150 12030 Frittliggende hytter opptil 150 49350 13905 12630 22815 Frittliggende hytter over 150 3600 300 2280 1020 Leiligheter, inntil 6 enheter i samme bygningskropp, samt Leil i flere leil.kompleks 40000 1500 16750 21750 Næringsareal 25000 7000 9000 9000 SUM 147450 27025 53810 66615 Det er forventa skjerping av energikrav i teknisk byggeforskrift framover. Kor streng denne skjerpinga blir er umogeleg å seie. Me ser grupper som arbeider for å lage kravet mildare med argumentasjon om at det er for dyrt å bygge med gjeldande krav. Samstundes blir det forventa ei skjerping, også pga av EU-krav. I tabellen under er det brukt energirammer ift TEK 10 for utbygging i periode fram til 2021. Så er energibehov pr halvert for utbygging i periode 2021-27. For utbygging i periode 2017-34 er spesifikt energiforbruk pr redusert med 75 % i høve til TEK 10-krav.

Type bygg ift inndeling tek10 innenfor hvert område) ferdigstillt fra start - 2021 i 2021 GWh/år totalforbruk i 2021 i 2027 GWh/år * totalforbruk 2027 * i 2034 GWh/år ** totalforbruk i 2034 ** bolig, småhus og boligkompleks 29500 4320 13150 12030 0,35 0,60 0,88 1,53 1,13 1,95 Frittliggende hytter opptil 150 49350 13905 12630 22815 0,97 1,39 1,42 2,02 1,81 2,59 Frittliggende hytter over 150 3600 300 2280 1020 0,02 0,03 0,10 0,14 0,12 0,17 Leiligheter, inntil 6 enheter i samme bygningskropp, samt Leil i flere leil.kompleks 40000 1500 16750 21750 0,11 0,18 0,69 1,19 1,07 1,84 Næringsareal 25000 7000 9000 9000 0,84 1,68 1,38 2,76 1,65 3,30 SUM 147450 27025 53810 66615 2,29 3,89 4,47 7,64 5,78 9,85 *: inkl forbruk fram til 2021 **: inkl forbruk fram til 2027 Skilnaden på totalforbruk og er då forbruk som må dekkjast av elektrisitet. 2 Varmeproduksjon Både dagens TEK og forventa revisjonar av denne framover set krav til at det for bygningane (unnateke hytter under 150 pr i dag) som hovudsak må varmast opp med anna energi enn olje og direktevirkande elektrisitet. I praksis vil dette kunne skje ved tilknytning eit framtidig fjernvarmenett i området, ved hjelp av eit biofyrt fjernvarmenett for området eller med bruk av varmepumper. For varmepumpealternativet er både ei sentral løysing og mindre fellesløysingar aktuelle. For mange av bygga kan det også løysast med individuelle varmepumper pr bygg. Alle tre løysingane er innanfor kravet i TEK 10 og alle desse alternativa støttar på kvar sin måte opp Narvik kommune sine mål i vedteken energi og klimaplan. Det er mange forhold som vil bestemme kva løysing som er best, både miljømessig og økonomisk: Er eit fjernvarmenett i Narvik på plass i dette området når det krevst og er varmeprisen akseptabel? Er nokon viljug til å ta risiko med å byggje eit fjernvarmenett i området utan at bygg er på plass og ein trygg på framdriftsplanen (også jfr under)? Korleis er forhold for bruk av varmepumper? Korleis er brenselmiksen i aktuelt fjernvarmenett? Endring av krav til energibruk i bygg vil kunne påverke løysingane mykje Det er i tillegg fleire problemstillingar, og til slutt blir truleg også prisen på varmen avgjerande.

3 Utbyggingstakt og risiko I slike utbyggingar er det ofte ei utfordring for dimensjonering av varmeproduksjon at ikkje alt arealet blir ferdigstillt samstundes. Det gjeld også her. Konsekvensen for varmeproduksjonen og kostnader til dette er at det blir ein forholdsmessig høg investeringskostnad tidleg i prosjektet til utstyr, røyr i bakken osv, medan forbruket (dvs salget) kjem etter kvart som arealet blir bygd ut. Mykje av kapitalkostnaden kjem tidleg medan det er mindre volum å dele denne ut på i starten. 4 Vurdering av alternativa Temperaturnivå på varmeanlegg. Fyrst litt om temperaturnivå på varmeanlegg i utbyggingsområdet. I prinsippet er valet mellom høgtemperaturanlegg der turtemperaturen ved dimensjonerande forhold ut på radiatorar og varmebatteri er 80 grader og retur til kjel eller vekslar på 60 grader. Dette er det tradisjonelle alternativet. Eit biofyrt anlegg og tilknytning til fjernvarme vil greie desse temperturane utan problem. Eit fjernvarmenett som skal dekkje eksisterande bygg vil bli dimensjonert med endå høgare temperatur. Ei varmepumpe vil i prinsippet også kunne greie så høge temperaturar, men i praksis er det dårleg økonomi å lage slike høgtemperaturvarmepumper. Dei er både dyrare å byggje og dei gir dårlegare effektfaktor (virkningsgrad) enn om dei blir bygd for å greie eit temperaturnivå på for eksempel maksimalt 60/40 eller 55/35 grc på tur/retur. For nye bygg der varmeanlegg kan dimensjonerast med desse temperaturane går dette fint. Golvvarmeanlegg egnar seg godt til lågtemperaturanlegg. Konsekvensen for radiatorar og varmebatteri i ventilasjonsanlegg blir større (større overføringsflate) enn ved høgtemperaturanlegg og dermed eit liten kostnadsauke. Kjøling Det må forutsetjast at ein del av næringsarealet også treng mekanisk kjøling delar av året. Dette vil oftast vere til fordel for varmepumpealternativet fordi varmepumpa som leverer varme også kan byggjast for å levere kjøling. Tilleggsinvesteringa for å få til dette er relativt låg i forhold til bio-og fjernvarmealternativet der det må lagast eigne anlegg for kjøling. Ofte vil kombinasjonen av nye bygg, lågtemperaturanlegg og kjøling for mykje av arealet gjere VP til beste alternativet. 5 Økonomi Det er for mange usikre forhold til at det kan reknast økonomi for alternativa, som er nøye nok for val av løysing. Blant anna trengs : Plassering av evt varmesentral på området Plassering av borebrønnar for varmepumpe

Trase` for varmerøyr frå biosentral eller varmepumpe Tilknytningspunkt i kvart bygg. Diskusjon på oppdeling av kapasitet på varmesentralar, kor mykje skal me byggje ut for i fyrste omgang Det bør undersøkjast med NGI om det finst erfaring med grunnvassforekomst i området. I tillegg bør det undersøkjast om det er mykje lausmasse før ein kjem på fjell ved boring. Det har vore sett på liknande problemstillingar siste åra. I enkelte tilfeller blir fjernvarme beste alternativ og andre er det lokale løysingar med bio og VP som er best. Før konklusjon for Narvikfjellet bør det gjerast meir arbeid, jfr over. I tillegg må det undersøkjast om det er aktørar som vil at risiko med utbygging av varmesentral med avgrensa varmebehov i starten, dvs som vil ta risiko ved å ta kostnader tidleg i prosjektet ved overdimensjonering av varmesentral eller tilrettelegging for kapasitetsauke i varmesentral. Lillehammer 160314 Kjell Gurigard Vedlegg: Utbyggingsvolum og forventa utbyggingstakt

6 Vedlegg: Forventa utbyggingsvolum og utbyggingstakt Område felt Antall enheter Type bygg (ift energikrav i tek10 innenfor hvert område) 2021 % 2021 2021-27 % % Bolig B4 22,7 18 bolig/småhus 3600 0 0 50 1800 50 1800 B5 11 8 bolig/småhus 1600 0 0 50 800 50 800 B6 2,5 4 bolig/småhus 800 30 240 40 320 30 240 B7 21,6 22 bolig/småhus 4400 30 1320 40 1760 30 1320 B8 12,2 15 bolig/småhus 3000 30 900 40 1200 30 900 B9 42,9 31 bolig/småhus 6200 30 1860 40 2480 30 1860 B10 3,4 2 bolig/småhus 400 0 0 50 200 50 200 116,3 100 20000 4320 8560 7120 Fritidsbolig BFR 1 6,3 7 Frittliggende hytter opptil 150 1050 50 525 50 525 0 0 BFR 2 2,5 3 Frittliggende hytter over 150 900 0 0 60 540 40 360 BFR 3 92,5 40 Frittliggende hytter opptil 150 6000 0 0 50 3000 50 3000 74 Leiligheter, inntil 6 enheter i samme bygningskropp 7400 0 0 50 3700 50 3700 BFR 4 41,5 15 Frittliggende hytter opptil 150 2250 50 1125 40 900 10 225 35 Leiligheter, inntil 6 enheter i samme bygningskropp 3500 0 0 50 1750 50 1750 BFR 5 157,3 95 Frittliggende hytter opptil 150 14250 0 0 0 0 100 14250 110 Leiligheter, inntil 6 enheter i samme bygningskropp 11000 0 0 0 0 100 11000 BFR 6 7,4 9 Frittliggende hytter opptil 150 1350 100 1350 0 0 0 0 BFR 7 1,9 2 Frittliggende hytter over 150 600 50 300 50 300 0 0 BFR 8 1,7 2 Frittliggende hytter over 150 600 0 0 50 300 50 300 BFR 9 1,3 1 Frittliggende hytter over 150 300 0 0 100 300 0 0 BFR 10 13,7 17 Leiligheter, inntil 6 enheter i samme bygningskropp 1700 0 0 100 1700 0 0 BFR 11 2,8 3 Frittliggende hytter over 150 900 0 0 60 540 40 360 BFR 12 14,8 20 Frittliggende hytter opptil 150 3000 100 3000 0 0 0 0 BFR 13 2,9 2 Frittliggende hytter opptil 150 300 0 0 100 300 0 0 BFR 14 5 6 Frittliggende hytter opptil 150 900 0 0 100 900 0 0 BFR 15 3,3 3 Frittliggende hytter opptil 150 450 0 0 100 450 0 0 BFR 16 1 1 Frittliggende hytter over 150 300 0 0 100 300 0 0 BFR 17 11,4 14 Frittliggende hytter opptil 150 2100 0 0 0 0 100 2100 BFR 18 12,5 13 Frittliggende hytter opptil 150 1950 0 0 0 0 100 1950 BFR 19 11,3 14 Leiligheter, inntil 6 enheter i samme bygningskropp 1400 0 0 0 0 100 1400 BFR 20 3,4 4 Frittliggende hytter opptil 150 600 50 300 50 300 0 0 BFR 21 2 2 Frittliggende hytter opptil 150 300 50 150 50 150 0 0 BFR 22 2,8 4 Frittliggende hytter opptil 150 600 50 300 50 300 0 0 BFR 23 11,9 5 Frittliggende hytter opptil 150 750 50 375 50 375 0 0 411,2 501 64450 7425 16630 40395 Kombinert formål BKB - B/FR 1 60,4 5 bolig/småhus 1000 0 0 60 600 40 400 66 Frittliggende hytter opptil 150 9900 50 4950 40 3960 10 990 BKB - B/FR 2 1,3 2 Frittliggende hytter opptil 150 300 0 0 0 0 100 300 BKB - B/FR 3 12,9 3 bolig/småhus 600 0 0 40 240 60 360 12 Frittliggende hytter opptil 150 1800 60 1080 40 720 0 0 BKB - B/FR 4 10,3 2 bolig/småhus 400 0 0 0 0 100 400 10 Frittliggende hytter opptil 150 1500 50 750 50 750 0 0 84,9 100 15500 6780 6270 2450 Fritids- og turistformål BFT 1 9,4 Næringsareal 4000 0 0 50 2000 50 2000 BFT 2 26,5 50 boliger i flere boligkompleks 7500 0 0 50 3750 50 3750 Næringsareal 8000 50 4000 50 4000 0 0 BFT 3 7,6 10 Leiligheter i flere leilighetskompleks 1000 0 0 100 1000 0 0 BFT 4 10,2 50 Leiligheter i flere leilighetskompleks 5000 0 0 70 3500 30 1500 BFT 5 18,8 30 Leiligheter i flere leilighetskompleks 3000 0 0 60 1800 40 1200 Næringsareal 7000 0 0 0 0 100 7000 BFT 6 9 30 Leiligheter i flere leilighetskompleks 3000 0 0 60 1800 40 1200 BFT 7 31 Næringsareal 6000 50 3000 50 3000 0 0 30 Leiligheter i flere leilighetskompleks 3000 50 1500 50 1500 0 0 112,5 200 47500 8500 22350 16650