Innhold Introduksjon - Din Personlige Wellness Profil. Seksjon En - Tolkning, refleksjon og handling. Seksjon To - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon Tre - Profiloppsummering. Seksjon Fire - Oppsummering av dimensjonsscoringen. Seksjon Fem - Definisjoner av dimensjonene, subskalaer og forklaringer av scorene dine. Seksjon Seks - Daglige Wellnessvaner, Fysisk Aktivitet, Jobbreise og Vekt. Seksjon Sju - Dine Personlige Wellness Utviklingressurser. Merk Vilkår for Tilgang: PWP er produsert og markedsført eksklusivt av WellKom Corporate Services Ltd. Dette dokumentet er tilsendt deg under rettslige vilkår som du har blitt informert om og har godtatt ved å gjennomføre PWP -undersøkelsen. Selv om har vi tatt steg for å forsikre at PWP er pålitelig, avhenger det helt og holdent på den subjektive informasjonen vi får fra brukeren. Svarene på spørsmålene blir påvirket av humøret og livssituasjonen vår og kan endres over tid. PWP er laget for å minimere de potensielt forstyrrende effektene av følelsesmessig humør og svarstiler, i tillegg til kulturelle forskjeller, men uansett hvor god en undersøkelse er kan den aldri erstatte profesjonell veiledning eller rådgivning. Mer spesifikt er det ikke tiltenkt som et klinisk verktøy og gir bare en indikasjon og kan på ingen måte erstatte profesjonell rådgivning spesielt tilpasset et individ. Som med alle undersøkelser kan PWP bare gi et bilde av en persons synspunkt på et gitt tidspunkt. Vi har lokal ekspertise, produkter og tjenester tilgjengelig i store deler av verden som kan hjelpe deg med å oppnå utmerkete og holdbare prestasjoner gjennom personlig og organisatorisk velvære.
Introduksjon - Din Personlige Wellness Profil GODT JOBBET! Du har allerede tatt et av de første viktige stegene for å lære om din personlige velvære og utforske hvordan du kan oppnå et høyere velværenivå for både kropp og sinn. Denne konfidensielle Personlige Wellness Profilen (PWP) er basert på ni forskjellige aspekter av velvære (kalt dimensjoner) som videre er delt i 44 forskjellige subkategorier (kalt subskalaer). Dette gir en detaljert og omfattende måling av alle aspektene av din personlige velvære, både på og utenfor jobb.. PWP-en din er behjelpelig på en rekke måter: Den gir deg en dypere forståelse av hvordan du takler presset i det moderne liv i forhold til andre. PWP-en sammenligner velværenivået ditt med en stor gruppe mennesker i Europa med vidt forskjellige bakgrunner. (Seksjon to til fire). Den gir deg en oversikt over velværestyrkene dine i tillegg til aspekter av velværen din som kan trenge mer utvikling (seksjon fem). Den inneholder en liste med daglige velværevaner med personlig score som indikerer om du allerede har tatt til deg disse vanene (seksjon seks). Den gir deg en måling av hvor fysisk aktiv du er og kroppsmasseindeksen din (BMI) i forhold til anbefalte nivåer for optimal helse og velvære (seksjon seks). Den gir deg en skreddersydd portefølje med Velværeutviklingsressurser (seksjon sju) Den gir deg en mulighet for å følge med på hvordan og hvorfor velværenivået ditt endrer seg og hva du kan gjøre med det. Dette kan oppnås ved å utføre PWP-en med regelmessige mellomrom. Viktig: Noen ganger kan en PWP indikere hvor lavt en persons nåværende velværenivå virkelig er. I denne situasjonen kan personen oppleve regelmessige følelser av ulykkelighet og fortvilelse. Hva kan gjøres? Personen kan ringe Helsedirektoratet for å få informasjon om rådgivning eller veiledning. De kan nås på 810 200 50 eller www.helsedirektoratet.no Personen kan også søke hjelp hos fastlegen sin og diskutere situasjonen med han eller henne. Legen kan så anbefale den rette spesialisten. Dersom du ikke har fastlege kan du registrere deg her http://www.helfo.no/privatperson/fastlegeordningen/sider/default.aspx
Seksjon En-Tolkning, refleksjon og handling Oppsummering: Denne seksjonen forklarer scoringssystemet og fargekodene som blir brukt for PWP-en din. Det er også en kort forklaring om hvordan du kan bruke PWP-en. Resultatene av profilen din blir fremvist grafisk over de ni forskjellige dimensjonene (Seksjon to) og de 44 subskalaene (Seksjon fire). Standardiserte scorer på alle grafene går fra en til fem, og tre er alltid det europeiske gjennomsnittet. Subskalagrafene er også fargekodet for å reflektere høye, gjennomsnittlige og lave scores. Hvis du skriver ut dokumentet i svart-hvitt vennligst legg merke til at subskalagrafene også har forskjellige mønstre for å reflektere score: høy = vertikale striper, gjennomsnittlig = blank og lav = rutete. En score på 4.2 eller høyere indikerer høyt tilfredshetsnivå/effektive vaner (som representerer 20 % av sammenligningsgruppen) En score mellom 1.8 og 4.2 indikerer gjennomsnittlig tilfredshetsnivå/effektive vaner (likt med de midtre 60 % av sammenligningsgruppen) En score under 1.8 indikerer områder med lavt tilfredshetsnivå/lite effektive vaner (som representerer 20 % av sammenligningsgruppen) Reflektere og handle etter PWP-en 1. Ta deg tid til å lese og reflektere over profilen din det vil sannsynligvis ta mellom en og to timer. 2. Marker aspektene av livet ditt som fungerer godt. Vær klar over hva det er du gjør som gir deg tilfredshet og hjelper deg med å fungere effektivt. 3. Marker områder der du føler at du vil gjøre endringer. 4. Les gjennom velværeutviklingsaktivitetene og de andre velværeressursene og last ned de som virker tiltalende for deg. 5. Sett deg klare mål og handlinger ved å fylle ut målsettingsmalen: se Seksjon Sju.
Seksjon To -Dine ni PWP dimensjoner Forklaring: Dess lengre du er unna senteret for hver av de ni velværedimensjonene dess mer tilfreds er du og/eller dess bedre vaner har du utviklet i forhold til andre. Dess nærmere du er senteret dess mer misfornøyd ser du ut til å være og/eller du trenger å utvikle mer effektive velværevaner. Dimensjoner: 1: Tilfredshet med livsstil 2: Takling av press 3: Wellness Atferd 4: Takle personlige helse- og jobbproblemer 5: Holdning til en aktiv livsstil 6: Mentalt velvære 7: Livstempo 8: Fysisk helse 9: Stress
Seksjon Tre - Profiloppsummering Gratulerer! Dine Wellness-styrker er: Dimensjoner: Subskalaer: 5.3: Interesse i konkurransesport 7.5: Perfeksjonisme Områdene du kan utvikle deg på er: Dimensjoner: 1: Tilfredshet med livsstil 2: Takling av press 4: Takle personlige helse- og jobbproblemer 8: Fysisk helse 9: Stress Subskalaer: 1.1: Jobb 1.2: Generell helse 1.4: Fritid og sosialt liv 1.5: Økonomisk trivsel 2.2: Løsningsorientert takling 2.5: Takle press med sinne 3.2: Ernæringsbevissthet 4.1: Personlig jobbkontroll 4.2: Positiv holdning til medisinsk praksis 4.4: Kontroll over personlig helse 5.1: Nytteverdien av trening 5.4: Sosiale delen av trening 6.2: Angst
8.3: 8.4: 9.3: 9.5: Smerter og plager Allergier og hudproblemer Familiestress Kontrollnivå
Wellness Utviklingsaktiviteter Disse Wellness Utviklingsaktivitetene har blitt valgt ut for deg basert på nøye og møysommelig analyse av de 44 PWP subskalascorene dine. Wellness Utviklingsaktivitetene dine er: Positiv Indre Dialog Positiv visualisering Strukturerte fritidsaktiviteter Å være selvsikker Disse aktivitetene er basert på nøye research på hvilke velværehandlinger ledende livscoacher ville anbefalt når de gir råd til noen med din velværeprofil Aktivitetene er rangert etter hvor verdifulle de potensielt kan være for deg, basert på profilen din. Du vil sannsynligvis finne det mest effektivt å jobbe med maks to aktiviteter samtidig. Hvordan du finner Wellness Utviklingsaktivitetene Følg denne linken (hold inne ctrl og trykk) for å lese oppsummeringer av de anbefalte Velværeutviklingsaktivitetene i seksjon sju av PWP-en din. Du har tilgang til velværeutviklingsaktivitetene dine enten som PDF-dokumenter eller som en interaktiv e-læringsmodul. Du finner de relevante hyperlinkene i den korresponderende oppsummeringen. Andre Wellness Ressurser Basert på hvordan du har svart på bestemte spørsmål i velværeundersøkelsen kan det vise seg at ytterligere velværeressurser vil være til hjelp for deg. Disse blir beskrevet i Seksjon sju. Hold inne ctrl og trykk på linken for å se Ytterligere velværerssurser. Målsettingsressurser Etter å ha reflektert over profilen og velværeressursene dine kan det hende du vil skrive ned mål og handlinger. Ressursene for dette finnes også i Seksjon sju. Hold inne ctrl og trykk på denne linken for å gå til målsettingsressursene dine.
Seksjon Fire - Oppsummering av dimensjonsscoringen Oppsummering: Denne seksjonen gir deg en tolkning av scorene dine for de ni PWPdimensjonene. (Merk: disse kommentarene finnes også i Seksjon fire under Hvordan score fikk du? ) 1: Tilfredshet med livsstil 2: Takling av press Skåren din antyder at du mangler gode strategier for å håndtere press og at du til tider føler deg overveldet. I noen tilfeller kan dette gå utover selvtilliten din og føre til at du søker trøst i mat, alkohol, tobakk, legemidler osv. En sunnere løsning er å lære nye og effektive strategier for å håndtere ulike typer press. Dette kan inkludere puste- og avslapningteknikker, prioriteringsteknikker, selvsikkerhetstrening, mosjon, veiledning, osv. Ved å lese gjennom subskalaene 2.1 til 2.5 om forskjellige metoder for håndtering av press kan du identifisere styrker og svakheter ved strategiene dine og finne ut hvordan du kan forbedre evnen din til å håndtere stress effektivt. 3: Wellness Atferd Du er bevisst over viktigheten av en sunn livsstil, men det er ikke alltid at holdningene dine eller atferden din reflekterer dette. Ved å se nærmere på kostholdet ditt og fokusere mer på helse kan du komme fram til avgjørelser som vil optimalisere helsetilstanden din og forebygge fremtidige plager. Se subskalaer 3.1 til 3.5 for en mer grundig gjennomgang av styrkene og svakhetene dine i henhold til holdninger og atferd som påvirker ulike velværeaspekter 4: Takle personlige helse- og jobbproblemer Du har en tendens til å tro at livets opp- og nedturer, enten det gjelder jobb eller helse, er utenfor din personlige kontroll og at livet ditt i større grad styres av tilfeldigheter, flaks eller andres påvirkning. For å si det på en annen måte, føler du at livet ditt bestemmes av eksterne faktorer som er hinsides din egen påvirkningskraft. Dette kan være fordi omstendigheter i livet ditt har fått deg til å tvile ved din egen evne til å ta styring over livet ditt eller fordi en slik holdning har blitt en del av det overordnete livssynet ditt. Dette kan bety at du føler deg maktesløs overfor ditt eget livet, og som et resultat av dette kan du bli mindre pådrivende og mer nølende når det gjelder å gå personlige utfordringer i møte. Ved å lese subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil du få en innsikt i områdene av livet ditt der du føler at du mangler kontroll og kanskje vil gjøre endringer.
5: Holdning til en aktiv livsstil Du er bevisst på at det er viktig å være fysisk aktiv og holde seg i form, selv om du bare bruker gjennomsnittlig mye tid på det. Du er kanskje mer interessert i det sosiale aspektet ved idrett enn ønsket om å holde deg sunn for sunnhetens skyld. Du er deg bevisst over rollen helse har for livsstilen din, men det er også rom for å prioritere dette høyere. Ved å se på subskalaene 5.1 til 5.4 kan du undersøke holdningene dine til trening og finne nye tiltak for å øke aktivitetsnivået ditt ytterligere. 6: Mentalt velvære Du utviser et psykologisk helsemønster (mental og emosjonell balanse) som virker positivt i henhold til gjennomsnittet. Du håndterer press og anstrengelser på en variert og generelt bra måte, og som oftest lar du ikke påkjenninger gå utover deg mentalt eller følelsesmessig. Men det ser ut til at noen følelser, som sinne og angst, av og til kan ta overhånd og dermed svekker konsentrasjons- og beslutningsevnen din. For å identifisere spesifikke psykologiske styrker og svakheter kan du se nærmere på kommentarene til subskalaene 6.1 til 6.5. 7: Livstempo Livstempoet ditt ser ut til være gjennomsnittlig dynamisk. I noen situasjoner, hjemme eller på jobb, er du i stand til å sette opp farten når det er nødvendig, samtidig som du har evnen til å senke farten, slappe av og ta det med ro når situasjonen legger til rette for det. Du framstår som tilpasningsdyktig og balansert. Ved å se over subskalaer 7.1 til 7.6 kan du få innsikt i spesifikke aspekter av livstempoet ditt. 8: Fysisk helse Du ser ut til å bekymre deg over din egen fysiske helse. Du rapporterer flere fysiske plager enn flertallet, noe som uten tvil kan gå på bekostning av velværet ditt. Ved se over subskalaene 8.1 til 8.4 kan du kanskje identifisere problemområder og se på tiltak som kan hjelpe deg med redusere ubehagene som følger av disse problemene 9: Stress Du ser ut til å oppleve mye stress i livet ditt for tiden og har gitt uttrykk for ubehag og stress ved flere aspekter av livet ditt, både hjemme og på jobb. Ved å lese gjennom subskalaene 9.1 til 9.5 kan du identifisere hovedårsakene til stressnivået ditt og metoder som kan hjelpe deg med å håndtere samt redusere stress.
Seksjon Fem -Definisjoner av dimensjonene, subskalaer og forklaringer scorene dine Oppsummering:av Denne seksjonen gir deg følgende informasjon for hver av dimensjonene: 1:Tilfredshet med livsstil Denne dimensjonen sikter på å avdekke hvor tilfredse vi er med livsstilene våre. Forskningsresultater har vist at dette har både direkte og indirekte følger for helse og velvære. Hva ble resultatet ditt? Subskalaer Vi har identifisert fem hoveddomener for tilfredshet (listet nedenfor). Dess høyere poengsum på hver av subskalaene dess mer tilfreds virker du. Dess lavere poengsum på subskalaene dess mindre tilfreds er du.
1.1 - Jobb - hva du gjør, hvor du gjør det, hvem med, hvordan, jobsikkerhet og karriereutvikling 1.2 - Generell helse - fysisk og mental 1.3 - Familieliv - familie, hjem og relasjoner 1.4 - Fritid og sosialt liv - fritids-/ sosialaktiviteter og personer du omgås med, inkludert venner 1.5 - Økonomisk trivsel - jobb, boforhold og økonomisk situasjon 1.1 Jobb Du ser ut til å være relativt utilfreds med jobbsituasjonen din for tiden. Dette kan ha rot i et eller flere av følgende områder: arbeidsmiljø, kollegaer, jobbinnhold, jobbsikkerhet, retningslinjer på jobben og karriereutsikter. Ditt generelle stressnivå på jobb er også analysert i Dimensjon 9. Vi anbefaler deg å gå gjennom disse områdene hver for seg for å kartlegge hva du er mest misfornøyd med og hvilke tiltak som kan øke tilfredsheten din. 1.2 Generell helse Du ser ut til å være utilfreds med din almenne helse for tiden. Med almenn helse mener vi din fysiske helse, hvor fornøyd du er med utseende ditt og ditt psykiske velvære. Ved å gå over dimensjonene 6 (mentalt velvære) og 8 (fysisk helse) kan du danne deg et bilde av hvilke aspekter du er minst fornøyd med og samtidig komme fram til tiltak for å gjøre deg mer fornøyd med din almenne helse. 1.4 Fritid og sosialt liv Du virker for øyeblikket ganske misfornøyd med fritiden din og sosiallivet ditt og ønsker nok å forbedre dette aspektet av livet ditt. Områdene det ble testet for er omgangskrets, familie og innstilling til fritid. Det kan derfor være gunstig å reflektere over disse sidene av livet ditt og lete etter muligheter for å utvide ditt sosiale nettverk, prøve ut nye fritidssysler, engasjere deg i frivillig arbeid eller liknende. 1.5 Økonomisk trivsel Du virker lite tilfreds med din nåværende økonomiske situasjon, og dette kan komme av misnøye med et eller flere av disse områdene: personlig inntekt, mulighet for karriereutvikling og/eller boforhold. Stresset som følger av økonomiske problemer kan gjøre det vanskelig for deg å nyte livet bekymringsfritt. Hvis du
allerede ikke har gjort det, anbefaler vi at du søker økonomisk rådgivning, og/eller råd om karriereavansement som et potensielt ledd i å forbedre din økonomiske situasjon og sikre din fremtidige karriere 2:Takling av press Denne dimensjonen søker å avdekke måten vi håndterer eller reagerer på press. Alle opplever vi fra tid til annen en følelse av å være under press og noen ganger kan til og med en viss mengde være fordelsaktig. Det er likevel hvordan vi håndterer presset som er utslagsgivende for helse og velvære, og enkelte av oss har sunnere måter å håndtere det på enn andre. (For en mer detaljert forklaring, hold inne ctrl og trykk her: her) Hva ble resultatet ditt? Skåren din antyder at du mangler gode strategier for å håndtere press og at du til tider føler deg overveldet. I noen tilfeller kan dette gå utover selvtilliten din og føre til at du søker trøst i mat, alkohol, tobakk, legemidler osv. En sunnere løsning er å lære nye og effektive strategier for å håndtere ulike typer press. Dette kan inkludere puste- og avslapningteknikker, prioriteringsteknikker, selvsikkerhetstrening, mosjon, veiledning, osv. Ved å lese gjennom subskalaene 2.1 til 2.5 om forskjellige metoder for håndtering av press kan du identifisere styrker og svakheter ved strategiene dine og finne ut hvordan du kan forbedre evnen din til å håndtere stress effektivt. Subskalaer Det var fem subskalaer identifisert i "Håndtering av Press" -delen. De er: 2.1 - Takling ved hjelp av unngåelse - av situasjonen eller personen, fornektelse av problemet, bekymring, ønsketenkning, selvklandring og beslutningsvegring. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer bruker du unnvikelse som strategi
for å håndtere press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du unnvikelse.. 2.2 - Løsningsorientert takling - prioritering, bedre tidsplanlegging, bygge en løsning, holde fokus og lære from erfaring. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer bruker du løsningsorientert takling under press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du løsningsorientert takling. 2.3 - Positiv og avslappet innstilling - bruk av humor, positivt selvsnakk, positiv visualisering, unne seg noe, ønsketenkning og dagdrømming. Dess høyere du skårer på denne subskalaen dess mer positiv og avslappet er innstillingen din under press. Dess lavere du skårer dess mindre positiv og avslappet er innstillingen din. 2.4 - Takling ved hjelp av distraksjon - for høyt bruk av eller merkbar forandring i en eller flere av de følgende aktivitetene når du er under økt press: bekymring, fysisk trening, endring i spisevaner, atspredelse, oppsøking av sosial støtte, snakke ut med andre, shopping og nyting av alkohol, narkotika eller medisiner osv. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer bruker du distraksjon for å håndtere press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du distraksjon for å takle press. 2.5 - Takle press med sinne - Sinne og aggressiv konfrontasjon som reaksjonsatferd. Dess høyere du havner på denne subskalaen dess mer bruker du sinne for å håndtere press. Dess lavere du havner dess mindre tyr du til sinne. 2.2 Løsningsorientert takling Svarene dine antyder at du noen ganger opplever det vanskelig å finne gode løsninger på hverdagslige problemer eller utfordringer. Du finner det kanskje vanskelig å prioritere eller holde fokuset på bestemte oppgaver. Vi anbefaler at du prøver nye metoder for tidsplanlegging og at du utvikler evnene dine til å fokusere på oppgaver. Regelmessige evalueringer og vurderinger kan også hjelpe deg med å lære fra erfaring. Dette kan hjelpe deg med å bli dyktigere til å løse og håndtere hverdagsproblemer og press på en god måte. 2.5 Takle press med sinne I stressende situasjoner har du lett for å bli nervøs, opphisset og sint. Du har muligens en tilbøylighet for å svare med sinne og lange ut mot de som tilfeldigvis er rundt deg (skyter budbringeren) når du føler deg sliten, dårlig eller irritabel. Du kan tjene på å lære å kontrollere sinnet og aggresjonen din og finne måter for å holde deg rolig på under press. Det finnes blant annet teknikker for sinnemestring, og en kan også lære seg å være selvsikker uten at atferden tolkes som aggressiv. Slike
ferdigheter kan styrke selvtilliten og mestringstroen din og dermed forhindre at du under press reagerer med sinne. Dette vil i sin tur sørge for at du slipper ubehaget og de negative bivirkningene assosiert med sinne. 3:Wellness Atferd Forskning har vist at personer som er opptatte av helse, har en balansert og næringsrik diett og som trener regelmessig, håndterer stress på en effektiv måte som gjør dem mindre utsatt for stressrelaterte plager. De står også mindre i fare for å utvikle kroniske helseproblemer. (For en mer detaljert beskrivelse hold inne ctrl og trykk her: her) Hva ble resultatet ditt? Du er bevisst over viktigheten av en sunn livsstil, men det er ikke alltid at holdningene dine eller atferden din reflekterer dette. Ved å se nærmere på kostholdet ditt og fokusere mer på helse kan du komme fram til avgjørelser som vil optimalisere helsetilstanden din og forebygge fremtidige plager. Se subskalaer 3.1 til 3.5 for en mer grundig gjennomgang av styrkene og svakhetene dine i henhold til holdninger og atferd som påvirker ulike velværeaspekter Subskalaer Det er fem store subskalaer i denne dimensjonen. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene jo mer viser du denne atferden. Jo lavere score du har, jo mindre viser du denne atferden. 3.1 - Helseutdanning og bevissthet - gå til rutinemessig helsekontroll, å bruke en betydelig mengde penger på helserelaterte produkter og tjenester, lese velværeartikler og helsemagasiner, se på helseprogrammer og bruker internett til å surfe på helsenettsteder.
3.2 - Ernæringsbevissthet - passe på å unngå sukkerholdig mat, ha et variert kosthold med mye frukt og grønt, kontrollerte spisevaner og mat tilberedet på en sunn måte. 3.3 - Helsekontroll - opprettholde en ideell vekt, kontrollere spisevanene og passe på at man kommer seg ut regelmessig. Iverksette positive tiltak i forhold til helse og gå til rutinemessig helsekontroll. 3.4 - Tid til rekreasjon - ta regelmessig ferie og sette av en dag i uka uten ansvar og plikter relatert til jobb, og ta deg tid til å slappe av utendørs. 3.5 - Helsetiltak - Kostholdsvaner og velværevalg som hjelper på energinivået og langsiktige helsemål. 3.2 Ernæringsbevissthet Du er ikke så flink til å opprettholde et sunt og balansert kosthold. Du spiser kanskje for mye usunn mat og kan slite med fordøyelsesbesvær og/eller ernæringsmangler. På kort sikt kan dette forårsake milde ubehag som fordøyelsesbesvær, tretthet og konsentrasjonsvansker, og over lengre tid kan det lede til vektøkning eller mer alvorlige helseproblemer. Vi anbefaler deg derfor å bli mer bevisst på kostholdet og ernæringsbehovene dine og å spise sunt. Det kan være en fordel å be en ernæringsekspert om hjelp til nettopp dette. 4:Takle personlige helse- og jobbproblemer Denne dimensjonen gir en oversikt over hvor mye kontroll en føler at man har over sitt eget liv. Den grad en føler at en selv har kontroll over ens egen livssituasjon og hvilke forventninger en har til sitt eget liv, har ofte mye å si for hvordan en oppfatter seg selv både fysisk og mentalt. (For en mer detaljert beskrivelse hold inne ctrl og trykk her: her) Hva ble resultatet ditt? Du har en tendens til å tro at livets opp- og nedturer, enten det gjelder jobb eller helse, er utenfor din personlige kontroll og at livet ditt i større grad styres av tilfeldigheter, flaks eller andres påvirkning. For å si det på en annen måte, føler du at livet ditt bestemmes av eksterne faktorer som er hinsides din egen påvirkningskraft. Dette kan være fordi omstendigheter i livet ditt har fått deg til å tvile ved din egen evne til å ta styring over livet ditt eller fordi en slik holdning har blitt en del av det overordnete livssynet ditt. Dette kan bety at du føler deg maktesløs overfor ditt eget livet, og som et resultat av dette kan du bli mindre pådrivende og mer nølende når det gjelder å gå personlige utfordringer i møte. Ved å lese subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil du få en innsikt i områdene av livet ditt der du
føler at du mangler kontroll og kanskje vil gjøre endringer. Subskalaer Det er fire delkomponenter av "Håndtering av Personlig Helse og Arbeids Problemer". Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mer virker det som at du gir uttrykk for de meninger og følelser beskrevet. Jo lavere din score er, desto mindre virker det som du gir utrykk for disse meninger og følelser. 4.1 - Personlig jobbkontroll - Troen på at du har kontroll over eget arbeid. 4.2 - Positiv holdning til medisinsk praksis - Hvordan du oppfatter medisinske behandlingsformer 4.3 - Ekstern kontroll - Følelse av kontroll over eget liv 4.4 - Kontroll over personlig helse - følelsen av at du kan kontrollere din egen helsesituasjon. 4.1 Personlig jobbkontroll Du mangler tro på at du selv kan styre ditt eget liv og har lett for føle at du er et resultat av tilfeldigheter og omstendigher du selv utøver liten kontroll over. Du innpasser deg i mye større grad jobbforholdene dine enn du søker å tilpasse jobben dine behov, og har lettere for å la ting skje framfor å få ting til å skje. Vi anbefaler at du prøver ut måter å øke selvtilliten og mestringstroen din på slik at du kan gjenvinne en følelse av kontroll over livet ditt.
4.2 Positiv holdning til medisinsk praksis Medisinske problemstillinger virker å være noe som opptar deg svært lite og noe du ellers ikke tenker så mye over. Du er gjerne skeptisk overfor medisinsk behandling og mener at samfunnet i stor grad overvurderer nytten av medisinsk hjelp. Det kan være lurt å reflektere over de faktiske fordelene (i henhold til å forebygge og oppdage sykdom) med rutinemessig helsekontroll. 4.4 Kontroll over personlig helse Du føler at skjebnen din stort sett er styrt av krefter hinsides din egen kontroll. Du har en tendens til å tro at livshendelser og utfall faller utenfor din kontroll uansett hva du gjør og hvor mye innsats du legger i. 5:Holdning til en aktiv livsstil Våre personlinge holdninger til fysisk trening er i stor grad bestemmende på hvor mye vi faktisk prioriterer trening. Trening kan omfatte alt fra å gå en tur med hunden, sykling, styrketrening, joggeturer eller deltakelse i organisert idrett. Forskning viser ikke bare at det er en klar sammenheng mellom trening og fysisk helse men også at det påvirker vårt mentale velvære. (For en mer detaljert forklaring, hold inne ctrl og trykk her: her) Hva ble resultatet ditt? Du er bevisst på at det er viktig å være fysisk aktiv og holde seg i form, selv om du bare bruker gjennomsnittlig mye tid på det. Du er kanskje mer interessert i det sosiale aspektet ved idrett enn ønsket om å holde deg sunn for sunnhetens skyld. Du er deg bevisst over rollen helse har for livsstilen din, men det er også rom for å prioritere dette høyere. Ved å se på subskalaene 5.1 til 5.4 kan du undersøke holdningene dine til trening og finne nye tiltak for å øke aktivitetsnivået ditt ytterligere.
Subskalaer Det er fem viktige faktorer eller subskalaer oppført nedenfor. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mer virker du å ha tro, preferanser og interresser som er beskrevet under. Jo min din score er, desto mindre virker du å ha tro, preferansene og interressene. 5.1 - Nytteverdien av trening - ser på fysisk aktivitet som sunt, mener at aktivitet er assosiert med avslapning og å komme til hektene, at trening gir et bedre fysisk utseende, at en sunn kropp antyder et sunt sinn og at regelmessig trening kan forebygge sykdom og helseproblemer. 5.2 - Positive følelser til trening - du trener og ser at det er verdt tiden du bruker på det, og får glede av å delta i trening, føler deg komfortabel under treningen og bedre etter den, og føler økt selvverd som en følge av fysisk trening. 5.3 - Interesse i konkurransesport - et naturlig ønske om å delta i trening og en preferanse for konkurransesport noen ganger I sammenheng med full-kontakt sporter eller kampsport. 5.4 - Sosiale delen av trening - foretrekker å trene som en del av en gruppe, bruke trening som en måte å møte folk/venner og føler at det hjelper kropp og sinn. 5.5 - Tidsrestriksjoner på trening - liten tid for trening og en tro om at det er umulig å jobbe effektivt og fortsatt ha tid til trening. 5.1 Nytteverdien av trening Du ser ikke ut til å være overbevisst om at trening er bra for din fysiske helse og ditt generelle velvære. Du er sannsynligvis lite imponert, kritisk eller uinteressert i
forskning som viser hvordan regelmessig trening virker positivt på fysisk og mental helse. Vi anbefaler derfor at du tenker over hvordan trening kan bidra positivt til din egen helsen. 5.3 Interesse i konkurransesport Du viser en markant interesse for konkurranseidrett samt en interesse for kontaktog kampsport. Som oftest trekkes du mer mot konkurranselementet enn de rent sosiale aspektene av idrett. Dette kan få uttrykk i at du i lagidrett ofte måler egen prestasjonen mot andres eller på egen hånd konkurerer mot deg selv. Konkurranseånd kan definitivt være sunt, men kan også bli usunt om en tar det til det ekstreme. Det rådes derfor at du forsøker å finne en sunn balanse gjennom å delta i idrett der sosial omgang står sterkere enn konkurranse, og å trene simpelthen for gledens skyld uten å måle og sammenlikne prestasjon. 5.4 Sosiale delen av trening Det virker som du har et relativt lavt behov for sosialiering gjennom trening og idrett. Hvis du trener liker du å gjøre det på egen hånd og foretrekker derfor individuelle aktiviteter som jogging, sykling, skigåing osv. Kanskje du føler deg ukomfortabel eller forlegen i sportslige gruppesammenhenger eller rett og slett ikke føler et behov for det. Du kan undersøke holdningene dine til sosialisering i grupper nærmere i subskalaen 7.3 (sosial interaksjon og avslapning). 6:Mentalt velvære Med mental helse i denne undersøkelsen mener vi din subjektive oppfatning av ditt eget psykologiske velvære og søker på ingen måte erstatte fagkyndige evalueringer eller medisinske vurderinger. Forskning viser at ens egne vurderinger av mental helse ofte stemmer overens med andre (objektive) indikatorer på helse. (For en mer detaljert forklaring, hold inne ctrl og trykk her: her) Hva ble resultatet ditt? Du utviser et psykologisk helsemønster (mental og emosjonell balanse) som virker positivt i henhold til gjennomsnittet. Du håndterer press og anstrengelser på en variert og generelt bra måte, og som oftest lar du ikke påkjenninger gå utover deg mentalt eller følelsesmessig. Men det ser ut til at noen følelser, som sinne og angst, av og til kan ta overhånd og dermed svekker konsentrasjons- og beslutningsevnen din. For å identifisere spesifikke psykologiske styrker og svakheter kan du se nærmere på kommentarene til subskalaene 6.1 til 6.5.
Subskalaer PWP'en måler fem relativt uavhengige faktorer assosiert med mental velvære. Jo høyere din score er for hver av subskalaene, desto mindre virker du å oppleve den mentale tilstanden eller følelsen beskrevet nedenfor. Jo lavere din score er, jo mer virker du å oppleve den mentale tilstanden. 6.1 - Sinne - OMfatter følelser som irritasjon, frustrasjon, opphisselse, humørsykhet og manglende konsentrasjonsevne. 6.2 - Angst - inkluderer engstelighet og følelsesmessig utmattelse. 6.3 - Føle deg langt nede - dårlig humør, selvtillit og motivasjon, i tillegg til apati. 6.4 - Dårlig konsentrasjon og beslutningstaking - dårlig konsentrasjon, ubesluttsomhet og bekymring. 6.5 - Tvangstanker - sinnet kan ikke kople av og slappe av; engstelighet, apati og depresjon er assosierte karaktertrekk. 6.2 Angst Det virker som at du for tiden ofte føler deg engstelig og/eller frustrert. Noen ganger er dette vanlige og relativt kortvarige reaksjoner på hendelser vi oppfatter som utfordrende. Men dersom symptomene vedvarer kan de lede til kronisk angst og følelsesmessig utmattelse. Hvis du har følt deg slik over enn lengre periode anbefaler vi at du søker profesjonell hjelp for å redusere det følelsesmessige spenningsnivået ditt.
7:Livstempo I tillegg til personlig kontroll, peker forskning i retning av at livstempo, dvs. hvor travelt vi føler å ha det (bevissthet om tidspress og imøtekomming av deadlines ), har konsekvenser for helse og velvære. (For en mer detaljert forklaring, hold inne ctrl og trykk her: her) Hva ble resultatet ditt? Livstempoet ditt ser ut til være gjennomsnittlig dynamisk. I noen situasjoner, hjemme eller på jobb, er du i stand til å sette opp farten når det er nødvendig, samtidig som du har evnen til å senke farten, slappe av og ta det med ro når situasjonen legger til rette for det. Du framstår som tilpasningsdyktig og balansert. Ved å se over subskalaer 7.1 til 7.6 kan du få innsikt i spesifikke aspekter av livstempoet ditt. Subskalaer Seks subskalaer er knyttet mot "Livstempo". Disse er: 7.1 - Volatilitet (eller reaksjonspreg) - reaksjoner til hendelser og personer i dagliglivet og hvor stor risiko disse har for å lede til utålmodighet, irritasjon, sinne, og følelsen av å ha dårlig tid. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer volatilitet viser du når livstempoet ditt går opp. Dess lavere du scorer dess mindre volatilitet viser du. 7.2 - Ærgjerrighet - ambisjoner og konkurranseinstinkt samt tiltrekning til risiko. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer ærgjerrighet og tiltrekning til risiko viser du. Dess lavere du scorer dess mindre viser du.
7.3 - Sosial interaksjon og avslapning - sosialisering og kommunisering med andre og evnen til å slappe av når livstempoet øker. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mindre sosial interaksjon og avslapning viser du når livstempoet øker. Dess lavere du scorer dess mindre viser du. 7.4 - Tidspress - hvordan tidspersepsjon påvirker livet. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer tidspress har du gjennomgått. Dess lavere du scorer dess mindre har du opplevd. 7.5 - Perfeksjonisme - holdningen til å få ting gjort. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer perfeksjonisme viser du når livstempoet ditt øker. Dess lavere du scorer dess mindre viser du. 7.6 - Hyperaktivitet - mønster i personlig aktivitet både på og utenfor jobb. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer hyperaktiv har du en tendens til å være når livstempoet øker. Dess lavere du scorer dess mindre hyperaktiv er du. 7.5 Perfeksjonisme Du ser ikke ut til å tenke på deg selv som en perfeksjonist og vet at det er menneskelig å gjøre feil. Du virker ikke opphengt i å gjøre mest mulig fortest mulig eller å unngå feil for enhver pris. Du er også sannsynligvis avslappet når det gjelder punktlighet. Perfeksjonisme er sannsynligvis ikke noe som skaper unødig stress for deg. 8:Fysisk helse Som med mentalt velvære må vi igjen legge vekt på at denne dimensjonen bare tar utgangspunkt i din subjektiv vurdering av din egen fysiske helse. Det er ikke nødvendigvis et nøyaktig bilde av den faktiske helsentilstanden din. (For en mer detaljert forklaring, hold inne ctrl og trykk her: her) Hva ble resultatet ditt? Du ser ut til å bekymre deg over din egen fysiske helse. Du rapporterer flere fysiske plager enn flertallet, noe som uten tvil kan gå på bekostning av velværet ditt. Ved se over subskalaene 8.1 til 8.4 kan du kanskje identifisere problemområder og se på tiltak som kan hjelpe deg med redusere ubehagene som følger av disse problemene
Subskalaer Dimensjonen "Fysisk Helse" har vist seg å omfatte fire ganske tydelige subskalaer: 8.1 - Energinivå - for livet generelt. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess lavere er energinivået ditt. Dess lavere du scorer dess høyere er energinivået. 8.2 - Problemer med kvalme og sykdom - fysisk og mentalt: hode-, mage- og fordøyelsesproblemer. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess flere problemer med kvalme og sykdom har du. Dess lavere du scorer dess færre problemer har du. 8.3 - Smerter og plager - mentale eller fysiske i tillegg til utmattelse i kropp eller sinn. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess flere smerter og plager har du. Dess lavere du scorer dess færre smerter og plager har du. 8.4 - Allergier og hudproblemer - alle typer. Merk: det kan hende du må finne ut typen og årsaken til utbruddet. For eksempel kan det fysiske ubehaget være relatert til mentalt velvære eller du kan lide av en allergi med en fysisk årsak som høysnue. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess flere allergier og hudproblemer har du. Dess lavere du scorer dess færre har du. 8.3 Smerter og plager Du ser ut til å lide av smerter og plager og kan slite med ryggsmerter, muskelsmerter, spenningshodepiner eller andre leddproblemer. Du kan også ha problemer med blodtrykket (enten for høyt eller for lavt). Symptomene kan komme av at du nylig har overanstrengt deg fysisk eller for tiden er i en stresset
livssituasjon. Men dersom de er vedvarende anbefaler vi at du søker profesjonell hjelp. 8.4 Allergier og hudproblemer I følge svarene dine lider du av hudproblemer og/eller allergier. Det kan være lurt å kontrollere andre subskalaer for å se om disse problemene kan være forårsaket av stress eller andre problemer. Hudproblemer og allergier er ofte vedvarende og plagsomme og det kan være lurt å søke profesjonell hjelp dersom du ikke allerede har gjort det. 9:Stress Hva vi oppfatter som stressende varierer veldig fra person til person. Det som kan være en uutholdelig situasjon for et menneske kan være en lærerik og spennende utfordring for et annnet. Mengden stress man opplever er ikke bare bestemt av hendelser og forandringer rundt oss, men også av hvordan vi selv oppfatter og reagerer på disse forandringene. (For en mer detaljert forklaring, hold inne ctrl og trykk her: her) Hva ble resultatet ditt? Du ser ut til å oppleve mye stress i livet ditt for tiden og har gitt uttrykk for ubehag og stress ved flere aspekter av livet ditt, både hjemme og på jobb. Ved å lese gjennom subskalaene 9.1 til 9.5 kan du identifisere hovedårsakene til stressnivået ditt og metoder som kan hjelpe deg med å håndtere samt redusere stress. Subskalaer Det er fem subskalaer knyttet til stress, både hjemme og på jobb. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mindre ubehag eller stress virker du å
oppleve innenfor de områdene beskrevet under. Jo lavere din score er, desto mer ubehag og stress virker du å oppleve innenfor disse områdene. 9.1 - Negative ringvirkninger - konseptet om at velværer utenfor jobb kan påvirkes av det som skjer på jobb, og vise versa. Negative ringvirkninger er det som skjer når press i en del av livet skaper problemer i en annen del og har negativ innvirkning på velværen din. 9.2 - Arbeidsmiljø - spenning på jobb i tillegg til reisen til og fra jobb. Hvordan en person takler disse spenningene avgjør om han/hun føler seg stresset. Hvis man har en positiv innstilling til spenningen er stressnivået lavt 9.3 - Familiestress - spenning i familielivet og hvordan personen takler dette. Hvis spenningen takles på en god måte er stressnivået lavt. 9.4 - Finansielt stress - personens finansielle tilstand og hvordan personen ser på dette. Et positivt syn resulterer i lavt stressnivå. 9.5 - Kontrollnivå - hvordan personer tror at deres egne handlinger bestemmer hvordan livet deres utvikler seg. Hvis kontrollnivået er høyt vil ikke teknologiske nyvinninger, mediedekning, jobbsikkerhet og arbeidsmengde være jobbrelaterte hendelser som gjør personen nervøs siden han/hun er relativt fornøyd med evnen sin til å ta kontroll og påvirke utfallet. En person med lav følelse av kontroll ville være relativt misfornøyd og slike forandringer ville føre til stress. 9.3 Familiestress Du ser ut til å oppleve mye stress på hjemmebane for tiden. Du har kanskje oppgitt at du føler mangel på emosjonell og fysisk støtte fra familie, partner eller venner, eller at du for øyeblikket er i en krevende familiesituasjon. Sykdom kan også være en kilde til stress hvis det forekommer i familie, hos partner, blant nære venner eller når det rammer en selv. Det kan også hende at du i stor grad tar med deg problemene hjem fra jobb og at dette går ut over forholdet til familie og venner. Vi anbefaler derfor at du kultiverer og søker forhold som fostrer sosial støtte samt forsøker å identifisere og løse konkrete livsproblemer. 9.5 Kontrollnivå Du oppgir en følelse av liten kontroll over arbeidssituasjonen din. Du føler kanskje også å ha lite påvirkningskraft når det kommer avgjørelser og bestemmelser som fattes på arbeidsplassen din. Du frykter kanskje også å miste jobben, føler deg truet av ny teknologi, eller er bekymret for negativ mediedekning av yrket ditt. Dette antyder at du er misfornøyd med jobbsituasjonen din. Vi anbefaler at du utforsker
nye metoder for å utøve mer kontroll over ditt eget arbeidsmiljøet og ta større del i beslutningsprosessene på arbeidsplassen din.
Seksjon Seks - Daglige Wellnessvaner, Fysisk Aktivitet, Jobbreise og Vekt Oppsummering: Denne seksjonen gir deg informasjon om fire interrelaterte områder som blir oppsummert nedenfor: 1-Daglige Wellness vaner En sjekkliste for Daglige Wellness vaner for alle. Denne seksjonen inneholder en personlig vurdering som indikerer om du allerede har gjort aktiviteten til en daglig vane eller ikke 2-Ditt fysiske aktivitetsnivå En måling av det fysiske aktivitetsnivået ditt sammenlignet med anbefalt nivå for optimal helse og velvære. 3-Hvordan du reiser til jobb Hvordan du reiser til jobb inkludert måter du kan få mer fysisk aktivitet inn i den daglige reisen din 4-Vektkontroll Kroppsmasseindeksen din (BMI) som er en måling av kroppsfett basert på vekt og høyde Finn ut mer på de følgende sidene...
1. Daglige Wellness vaner De Daglige Wellness-vanene nedenfor er basert på internasjonal best practice og er grunnleggende for alles personlige velvære. Scoring: Et kryss nedenfor betyr at du allerede har tatt til den den anbefalte aktiviteten som en vane (basert på svarene dine på velvære undersøkelsen). En strek indikerer at aktiviteten ikke enda er en vane. Sjekkliste for daglige Wellness-vaner Er det en vane for deg? Spis fem eller mer porsjoner med frukt eller grønnsaker En porsjon frukt er for eksempel et eple, en banan, ellet et glass juice. En grønnsaksporsjone er for eksempel en gulrot eller to spiseskjeer av erter eller mais Ha et variert kosthold med mat fra hver av de fem matgruppene: 1. Brød og frokostblandinger. Rundt en tredjedel av det daglige matinntaket ditt (fire til seks porsjoner) burde komme fra denne gruppen. Velg fullkorn, høyfiber og komplekse karbohydrater (som havre). Unngå å spise for mye sukker. 2. Frukt og grønnsaker. Igjen gjelder det for rundt en tredjedel av det daglige matinntaket ditt. 3. Melkeprodukter. Rundt en sjettedel av matinntaket ditt burde komme fra melk, egg og ost osv. 4. Kjøtt og fisk (bønner og belgfrukter hvis du er vegitarianer). Prøv å la noe fra denne gruppen stå for rundt en sjettedel av det daglige matinntaket ditt, og unngå rødt kjøtt og stekt fisk. 5. Fett og sukker. Spis sparsomt. Prøv å velge ummettet fett og virgin olivenolje. Spise lite og ofte Spis regelmessige balanserte måltider som kombinerer proteiner komplekse karbohydrater. Dette vil forsikre en rolig og stødig utløsning av energi utover dagen. Lag mat på en sunn måte Prøv å unngå å steke mat eller bruke for mye olje i matlagingen din å bruke grillen, grillpanne eller ovnen er et sunnere alternativ. Drikk minst to liter væske om dagen Dette er rundt åtte vanlige glass. Hvis kroppen din er dehydrert i løpet av dagen kan ytelsen din synke med ti prosent. Ikke drikk mer enn fire drikker per dag som inneholder koffein (te, kaffe eller cola). Kontroller alkoholinntaket ditt Alkohol øker kroppens lagring av fett. Alkohol har høyere energiinnhold (kalorier) enn sukker og inneholder nesten dobbelt så mange kalorier per gram enn fett. Overdrevet alkoholinntak er koplet til en rekke helseproblemer. Prøv å ikke drikk mer enn tre (kvinner) eller fire (menn) alkoholenheter per dag og ha minst en alkoholfri dag i uka. Et glass med vin (175 ml) = to enheter, en halvliter med øl (3 3,5 prosent) = to enheter, en enkel shot (25ml) med sprit (40 prosent) = en enhet. Sov godt For mye søvn kan gjøre deg slapp, mens for lite søvn kan senke prestasjonene dine. Å legge seg og stå opp til samme tid hver dag er en sunn vane. Kom deg ut i naturlig lys Å komme seg ut i naturlig dagslys i minst 15-20 minutter per dag øker vitamin D nivået ditt og utløser hormoner som får deg til å føle deg bedre.
Gjør to positive valg Det viktigste for å lykkes med endringer er evnen til å ta avgjørelser når arbeidet vårt for å ha det bra blir utfordret. Det er viktig å akseptere at å spandere på oss selv til tider og tilfeldige digresjoner er greit og en del av en velbalansert fremgangsmåte. Men nøkkelen til velværesuksess er å utvikle selvkontrollen til å ta avgjørelser som passer inn med de langsiktige målene dine når du står ovenfor en valgmulighet som er enklere på kort sikt. Jevnlig fysisk aktivitet Å bruke energi gir deg energi. Å være i fysisk aktivitet de fleste dagene iløpet av uke for øke pulsen og gjøre deg litt andpusten vil holde kropp og sinn våken og bidra til å opprettholde god helse på lang sikt.
2. Ditt fysiske aktivitetsnivå Fysisk aktivitet er en viktig del av god helse. Det anbefales at du utøver minst 30 minutter med moderat intenst trening på fem eller flere dager i uka. De 30 minuttene med aktivitet kan deles opp i 10 minutters seksjoner. Fysisk aktivitet med moderat intensitet defineres av perioder med aktivitet der du opplever: * en økning i pusten * en økning av pulsen som du kan føle, samt * en følelse av å være varm Dette kan inkludere hagearbeid, spasering og sykling, i tillegg til et strukturert treningsopplegg eller deltagelse i sport. Du kan se hvordan ditt fysiske aktivitetsnivå er sammenlignet med det anbefalte nivået ved hjelp av informasjonen nedenfor. Ditt fysiske aktivitetsnivå Nivå 4 Veldig aktiv Nivå Beskrivelse Helsefordeler 1 Inaktiv Ingen 2 Lettere aktiv Litt beskyttelse mot kroniske sykdommer. Kan være et steg på veien til det anbefalte nivået (nivå 3). 3 Anbefalt nivå Moderat aktiv I ferd med å oppnå eller å ha oppnådd det anbefalte aktivitetsnivået på 30 minutter med fysisk aktivitet 5 ganger i uka. Meget beskyttet mot kroniske sykdommer. Minimal risiko for skader eller andre helseproblemer. 4 Veldig aktiv Maksimalt beskyttet mot kroniske sykdommer. Litt større fare for skader og andre helseproblemer. 5 Høyst aktiv Maksimalt beskyttet mot kroniske sykdommer. Økt fare for skader og andre mulige helseproblemer. Fra: Minst fem i uka. Bevis for innvirkningen fysisk aktiviet har og hvordan det påvirker helsen. En rapport fra Chief Medical Officer i Storbritannia. April 2004.
3. Hvordan du reiser til jobb - hverdagssport En måte å øke det fysiske aktivitetsnivået ditt og forbedre velværen din er å gå eller sykle til jobb, til den grad det er mulig. Seksjonen nedenfor profilerer hvordan du reiser til jobb og gir deg feedback dette kan inkludere forslag om hva du kan gjøre annerledes på vei til og fra jobb. De individuelle dataene vil bli oppsummert anonymt og delt med interesserte tredjeparter for å hjelpe de med å ta avgjørelser i fremtiden. Du går, sykler og bruker offentlig transport for å komme deg på jobb
Godt jobbet, fortsett det gode arbeidet! Hvorfor? Visste du at blant annet Sport England sier at folk som sykler eller går regelmessig har kondisjon som noen som er ti år yngre? Hvor mye yngre føler du deg? Ved å sykle 8 km fire ganger i uka kan du halvere faren for å bli rammet av hjerteog karsykdommer i tillegg til å forbedre kondisjonen din. Sykler du så mye? Hvis ikke, har du muligheten til å endre ruten din til jobb for å nå dette målet? Kanskje kan du finne et kart over sykkelruter i nærområdet eller få hjelp til å planlegge ruten din. Å gå er også et sunt alternativ som vil hjelpe velværen din, den finansielle velværen din og miljøet. Husk at ved å gå fort I 15 minutter har du allerede gjort halve den daglige mengden moderat fysisk aktivitet som det anbefales at du utøver minst fem ganger i uka. Luften du puster når du sykler eller går kan være opptil tre ganger mindre giftig enn luften i bilen fordi biler kjører midt på veien der forurensingen er mer konsentrert. Du har også utført enda en av de daglige velværevanene, nemlig å komme deg ut i naturlig lys, noe som utløser hormoner som får deg til å føle deg bra og øker energinivået ditt.
4. Vektkontroll Det finnes en rekke måter å måle om du har en sunn kroppsvekt med tanke på den nåværende kroppsstørrelsen og vekten din. Vi har beskrevet to av disse metodene: BMI og måling av midjen. I seksjonen nedenfor finne du BMI-en din, en oversikt over midjestørrelse og en personlig kommentar basert på BMI-en din. BMI og midjestørrelse=24.22 BMI Vektkategori Risiko for assosierte sykdommer Midje som er mindred enn eller på 40 tommer (menn) eller 35 tommer (kvinner) Midje som er større enn 40 tommer (menn) eller 35 tommer (kvinner) 18.5 eller mindre *Undervektig -- N/A 18.5-24.9 Normal -- N/A 25-29.9 Overvektig Økt Høy 30-34.9 Fet Høy Meget høy 35-39.9 Fet Meget høy Meget høy 40 eller høyere Sykelig overvektig Ekstremt høy Ekstremt høy Kroppsmasseindeksen (BMI) er en måling av kroppsfett basert på høyde og vekt som gjelder for voksne menn og kvinner. Den er kalkulert ved å dele vekten din på høyden din opphøyd i andre. Resultatet vil være et tall mellom 15 og 50. Merk: Denne indeksen er en veiledning og kan ikke erstatte en medisinsk vurdering. Den er også upassende for kroppsbyggere, gravide kvinner, barn under 16 og de eldre. BMI 20-25 = Ideelt område for å opprettholde trivsel. Dette indikerer at du har en helsemessig bra vekt i forhold til din høyde. Et program for å kontrollere om eventuelle endringer angående din vekt er anbefalt. Skulle endringer starte å skje, vil du trenge å benytte deg av Wellness metoder som opprettholder din egen trivsel.
Seksjon Sju -Dine Personlige Wellness Utviklingressurser Oppsummering: For å hjelpe deg med å bygge videre på styrkene dine har vi valgt ut en rekke velværeutviklingsaktiviteter og andre velværeressurser for deg. Du finner oppsummeringer for alle ressursene på de følgende sidene. Du kan laste ned de fulle dokumentene fra nettsiden vår eller bruke interaktive e-læringsmoduler (for noen ressurser); bare trykk på linkene nedenfor.