kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi:

Like dokumenter
Stråleterapi. Stråleterapi har en lang historie som behandlingsform. kreftbehandling i utvikling. Det er ingen grunn til å tro at stråleterapien

Lindrende strålebehandling

Laboppgave i FYS3710 høsten 2017 Stråleterapi Medisinsk fysikk

Konseptfase - etablering av protonbehandling i Norge

Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk

Hva er kliniske revisjoner?

Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow

CT doser i stråleterapien. Noe å bekymre seg for?

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Lindrende strålebehandling Jeg skal snakke om : Strålebehandling (RT) Christine Undseth

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Stråleterapi Behandlingsmål. Strålebiologi Stråling og DNA-skade. Strålebiologi Stråling og DNA-skade 1/8/2016

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF

«Stråler og gift på godt og vondt»

GAMMAKNIVBEHANDLING VELKOMMEN TIL NEVROKIRURGISK AVDELING

Fysisk aktivitet og kreft

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Nye teknikker: protonterapi

Algoritmer i doseplanlegging

KAPASITET OG VENTETID FOR STRÅLEBEHANDLING I NORGE I 1999

Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene:

Nasjonalt senter for partikkelterapi

Institutt for helseteknologi Kandidatnummer Bachelor radiografi BACHELOR OPPGAVE. Oppgavens art

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

Den kroniske kreftpasienten. Hvordan kan fastlegen involveres. Hva menes med «kronisk kreft»?

Implementering av handlingsplanen ved SSHF

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Utvikling av nye kreftbehandlinger -hundens rolle

Ny teknologi og høyspesialiserte tjenester. Rune Sundset, Helse Nord RHF Tor Ingebrigtsen, UNN HF

Nye avbildningsprotokoller ved OUS

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Planlegging av norsk senter for partikkelterapi

SAK NR ANSKAFFELSE AV NYE LINEÆRAKSELERATORER (STRÅLEMASKINER) VEDTAK:

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Notat: Strålevernhensyn og skjermingsbehov for anlegg for partikkelterapi ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

StrålevernRapport 2009:12. Rekvirering av høyenergetisk stråleterapi. behandlingsintensjon og behandlingsplan

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

PROTONTERAPIENS POTENSIALE SOM BEHANDLING AV RETINOBLASTOM

Dagens kreftbehandling

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Ioniserende stråling. 10. November 2006

PET-basert doseintensivering og adaptiv stråleterapi av analkreft

Forslag til nasjonal metodevurdering

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Neoadjuvant behandling for hvem?

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

Volum og doser ved strålebehandling Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Dosimetriske konsekvenser av interobservatørvariabilitet ved konturinntegning for MRI-basert brakyterapi ved livmorhalskreft

StrålevernRapport 2015:16. Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

PAKKEFORLØP FOR KREFT

PROTONTERAPI SOM BEHANDLINGSTILBUD TIL NORSKE PASIENTER

Pasienthåndbok. Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer

Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer

Protonterapi. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr Medisinsk metodevurdering

FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer (spiserørskreft)

Skandionkliniken - en nasjonal utfordring. Leif Lyttkens Forbundsdirektør

Dose tracking og adaptiv strålebehandling av ØNH pasienter ved Radiumhospitalet. Torbjørn Furre, Aniko Balazs og Karsten Eilertsen

Melding om interesse for etablering av Nasjonalt senter for partikkelterapi ved Haukeland universitetssjukehus

StrålevernRapport 2014:8

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Idefaserapport for regionale protonsentre fra St. Olavs Hospital

Planlegging av norsk senter for partikkelterapi

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni Styret tar saken om planlegging av utbygging og bruk av partikkelterapi i Norge til orientering.

Forskning innen medisinsk fysikk i Norge hva har vi forsket på hva bør vi forske på?

ONKOLOGI (ONC) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

StrålevernRapport 2015:14. Faglige anbefalinger for kurativ strålebehandling ved småcellet lungecancer

Stereotaktisk stråleterapi

Avviksrapportering. stråleterapi

FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer. Arbeidsdokument/nettversjon 1

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Undervisning ambulant rehabiliteringsteam

Veileder 6. Stråleterapi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r

Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst

Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Transkript:

Stråleterapi- prosessen Høgskolelærer Siri Mæhle Videreutdanning i stråleterapi Innhold i dagens forelesninger: Stråleterapi ekstern behandling med fotoner og elektroner, litt om intern behandling (brachyterapi) Strålebiologi Tumor, normalvev Behandlingsopplegg ved ulike kreftformer Høgskolen i Oslo Strålebehandlingens plass i kreftbehandlingen Strålebehandlingens plass i kreftbehandlingen Kurativ kreftbehandling: kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi: Tot. kurerte 22% (22%) 12% (12%) 8% (6%) 8% (5%) ~50% (~45 45%) (Tall i parantes fra 1997) En viktig behandlingsmodalitet ved kreft Strålebehandling kan gis som eneste behandling, men brukes ofte i kombinasjon med kirurgi og kjemoterapi Ca. 50% av alle kreftpasienter vil ha behov for strålebehandling i løpet av sykdommen (kurativ/palliativ). Palliativ strålebehandling kan lindre symptomer fra skjelettmetastaser, medullakompresjon osv. Strålebehandlingens plass i kreftbehandlingen Høye doser er nødvendig for å kurere kreft Høyteknologisk miljø Individuell behandlingsplanlegging Kompliserte behandlingsinnstillinger Kvalitetssikring, behandlingsverifikasjon, strålevern Begreper: Volum og doser Målvolum (MV) Det volum en har til hensikt å bestråle med en gitt dose og et gitt fraksjoneringsmønster Målvolumet kan bestå av primærtumor, metastaser og/eller risikoområder (potensielle spredningsveier). Defineres av lege. Måldose (MD) Den dosen legen har rekvirert til MV Måleenhet for dose = Gray (Gy) Absorbert dose (1 J/kg) 1

Strålebehandling - modaliteter Ekstern behandling Teleterapi Intern behandling Stråleterapi -år 1950 Stråleterapi ved kreft Utvikling av ny teknologi Ny kunnskap om virkning av stråling på kreftvev Forståelse av hvordan bivirkninger etter terapi oppstår, hvordan de kan begrenses og behandles Stråleterapi - år 2000 Ekstern strålebehandling Ekstern strålebehandling - linac Lineærakselerator (linac): Røntgenapparat med akselerasjonsrør for å øke energien på strålingen Finnes med ulike strålingsenergier/ strålekvaliteter Dosehastighet ca. 3 Gy/min Fotonstråling Energier fra 4 MV til 25 MV Hudsparende effekt Stor rekkevidde Høy presisjon på doseavsetning Fotonstråling Partikkelstråling Elektronstråling Energier fra 4 MeV til 25 MeV Høyere huddose Kortere rekkevidde Noen cm under hud, deretter raskt dosefall Partikkelstråling Dypdosekurver Ekstern strålebehandling - linac Fotonstråling Egnet for dypere beliggende svulster Mulighet for store felt Elektronstråling Egnet for overflatisk beliggende svulster I hud, brystvegg, overflatiske lymfeknuter Når man vil vil spare bakenforliggende normalvev Doseoppbygging og rekkevidde ved foton- og elektronbestråling 2

Pasientens gang gjennom strålebehandlingen Stråleterapiprosessen - fiksering Virtuell simulering basert på CT-bilder Skisse av planleggingsprosessen: Fiksering CT-opptak Behandlingsplan -legging med CTgrunnlag på en computer Behandling Bildekontroll - verifikasjon Dosimetrisk kontroll Ill. fra Orfit Industries Hensikt med fiksering: Ligge mest mulig behagelig under behandlingen Ligge likt fra behandling til behandling for å treffe det samme området hver gang. Stråleterapiprosessen Computer-assistert planlegging Kombinasjon av modaliteter: CT + PET CT-undersøkelse i behandlingsposisjon Evt. PET-CT og/eller MR (image-fusion) Stråleterapiprosessen Computer-assistert planlegging Stråleterapiprosessen simulering/behandling 3D-modell av pasienten Definisjon av volumer Targetvolum + Risikoorganer Definisjon av strålefelt Beregning av dosefordeling Påtegning av strålefelt Sørge for at disse blir overensstemmende med planlagt behandling Omfattende kontroller 3

Valg av behandlingsmetode Individuell tilpasset behandling Optimal behandling ihht. behandlingsmålsetting: Kurativ Palliativ Adjuvant Valg av behandlingsmetode Palliativ strålebehandling Behandlingsmål: Lindring av symptomer eller midlertidig stoppe sykdomsutviklingen Rask lindring av symptomer Minimale bivirkninger av behandlingen Begrenset antall fraksjoner, lavere totaldose Ofte enklere behandlingsteknikk Kurativ strålebehandling Behandlingsmål: Helbredelse eller lokal kontroll Bivirkninger (akutte) i større grad akseptert Ofte høye totaldoser, opp mot toleransen Ofte mer avanserte behandlingsteknikker Dosefordeling kan påvirkes ved: Valg av strålekvalitet Valg av feltarrangement antall felt feltstørrelse feltform stråleretning på feltene Metoder for å modifisere dosefordelingen vekting, bolus, kiler etc. Dosefordeling Mål for doseoptimalisering og feltarrangement (kriterier): 1. Homogenitet i målvolumet, minimumsdosen så nær måldosen som mulig 2. Lav maksimaldose i friskt vev 3. Lav dose til risikoorgan, lavere enn toleranse- dosen 4. Lav volumdose 5. Gjennomførbar behandlingsteknikk. Dosefordeling Fremtidige perspektiver Protonterapi Illustrasjon viser dosefordeling ved IMRT-teknikk (Intensity Modulated RadioTherapy) 4

Protonterapi Fremtidige perspektiver Intensitet-modulert protonterapi Illustrasjon fra RINECKER PROTON THERAPY CENTER (RPTC) München Egnet for dypere beliggende svulster Ikke spredning Nær strålefølsomme organer (normalvev) IJROBP 2010 Brachy = nær Legger radioaktive kilder i eller i nærheten av målvolumet Interstitiell brachyterapi: Nåler i vevet Endo- eller intracavitær brachyterapi: Sonde/applikator i kroppens naturlige hulrom; cervix, oesophagus ol. - indikasjoner Primær strålebehandling Boost (tilleggsdose) ved ekstern strålebehandling Recidivbehandling etter full ekstern dose CT-planlagt gyn Radioaktive kilder plasseres i applikatorer/sonder inni pasienten. Eksempler: Gynekologisk kreft Prostata Hode-halskreft Lunge, spiserør Dosen faller med kvadratet av avstanden til kilden (avstands-loven). Dvs. raskt dosefall fra kilden. Eksempler på dosefordelinger fra etterladningsapparat 5

- dosefordeling - prosedyre CT-planlagt prostata Kilder som benyttes: Radium, i form av nåler og kapsler Cesium, i form av kapsler og kuler Cobolt, i form av kuler Iridium, i form av nåler, tråder og små lineære kilder Manuell ladning: kildene legges direkte inn pasienten Manuell etterladning: tomme applikatorer tilpasses i pasienten og kildene legges deretter inn Automatisk etterladning: tomme applikatorer tilpasses i pasienten og kildene kjøres deretter inn i pasienten ved hjelp av en enhet utenfor behandlingsrommet Lav doserate 60 Gy på ca. 5 dager (kontinuerlig bestråling) Eksempler på behandlingsmuligheter Høy doserate flere Gy i løpet av minutter (fraksjonert behandling) Eksempler på behandlingsmuligheter 6