Saksbehandler: Bård Mortensen, tlf. 97659170 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY Møtedato: 24. februar 2011 1. Bakgrunn Sak 6-2010 Beredskap for avising av ambulansefly ble framlagt på styremøte 5. februar 2010. Styret vedtok følgende: Styret ser at manglende mulighet for fjerning av is, rim og snø fra ambulanseflyene kan medføre kanselleringer og forsinkelser av transporter og at dette er bekymringsfullt. Styret mener at antall kanselleringer og forsinkelser samt geografisk spredning av disse hittil ikke er tilstrekkelig til å forsvare en avtale om avisingsberedskap. Styret ber daglig leder fortsette dokumentasjonen av eventuelle kanselleringer og forsinkelser grunnet manglende avisingsberedskap gjennom vinteren. I perioden fra februar 2010 og fram til nå har Flykoordineringssentralen dokumentert totalt 20 tilfeller hvor oppdrag enten har blitt kansellert eller forsinket grunnet manglende beredskap for avising. Disse tilfellene fordeler seg forholdsvis jevnt mellom flyplassene Kirkenes (7), Alta (4), Hammerfest (4) og Evenes (3). I tillegg er det registrert et tilfelle på Bardufoss og et på Kvernberget. Under sist møte i operativt forum tok operativ ledelse i Lufttransport opp problemstillingen rundt manglende beredskap for avising. De har mottatt et økende antall tilbakemeldinger fra fartøysjefer hvor utfordringene rundt manglende avisingsberedskap er tatt opp. Det er et sterkt ønske fra operativt hold at ordningen med beredskap for avising utvides for å sikre en mer pålitelig gjennomføring av oppdrag under vinterforhold. Flykoordineringssentralen melder om store utfordringer rundt planlegging og koordinering av ambulanseflyene forårsaket av usikkerheten rundt tilgjengelighet på avising i deler av døgnet. I verste fall er det ikke beredskap for avising på avgangssted, landingssted eller påkrevde alternative flyplasser. Det har kommet fram at medisinske ledd i tjenesten ikke har vært klar over at manglende beredskap for avising utenom ordinær åpningstid faktisk kan være en begrensning i tjenesten, og at dette i verste fall fører til at et akutt oppdrag ikke kan utføres med ambulansefly. Beech-200 har følgende begrensning: The airframe, wings, tail plane, vertical fin, and any control surface shall be free of rime, ice or snow during take-off. En slik begrensning gjelder forøvrig de fleste fly som opereres i dagens luftfart. Snø, is eller rim på vingene endrer vingens aerodynamiske egenskaper, noe som fører til redusert løft samt større luftmotstand. Videre økes flyets avgangsvekt når det legger seg nedbør på flykropp og vinger. Nevnte faktorer kan i verste fall få katastrofale følger. Det har gjennom tidene forekommet flere luftfartsulykker hvor årsaken har blitt tilskrevet manglende - eller ufullstendig avisning før avgang. Det kan også være behov for avising når nedbøren kommer i form av regn. Særlig i tilfeller hvor temperaturen avtar raskt i høyden over bakkenivå (inversjoner) eller i tilfeller hvor flyets overflate er nedkjølt. De fleste avisingsvæsker som benyttes har to funksjoner. Væsken skal fjerne is og snø, men også hindre at nedbør fester seg til vinger og flykropp i etterkant, eller at det dannes rim og is. Det er fartøysjefen sitt ansvar å forvisse seg om at vinger, kontrolloverflater og flykropp er i en slik tilstand at det er forsvarlig å utføre en flygning. 1
2. Vurdering Virksomhetsoverdragelsen av Flykoordineringssentralen har blant annet ført til at Luftambulansetjenesten ANS har fått bedre innsyn i elementer som kan forbedres slik at kapasiteten til ambulanseflyene utnyttes mest mulig effektivt til fordel for pasienter og helseforetak. I denne sammenheng har loggføring og dokumentasjon av kanselleringer og forsinkelser grunnet manglende beredskap for avising avdekket et forbedringspotensial for vinteroperasjonene. Det høye antall avvik som har kommet inn har flere årsaker. Disse er: Tilfellene loggføres og dokumenteres, og synliggjøres direkte fra Flykoordineringssentralen til administrasjonen. Den store økningen i antall piloter i tjenesten som følge av nye myndighetspålagte arbeids og hviletidssystem har ført til at erfaringsnivået på fartøysjefene er noe lavere enn hva som har vært tilfellet i tidligere år. Terskelen for å vurdere det som nødvendig å utføre avising kan derfor være senket. Fra et flysikkerhetsmessig perspektiv er det bedre å avise en gang for mye enn for lite. Det har de siste årene vært et økt fokus i flymiljøene rundt viktigheten av å gjennomføre avising før avgang, også under forhold hvor man kanskje ikke skulle tro at behandlingen var påkrevd. Sesongmessige variasjoner og mulige klimatiske endringer kan også virke inn. Flere flygere fra ulike miljøer, både fly og helikopter, har fortalt at de mener å ha opplevd en dreining mot hyppigere forekomster av isingsforhold under operasjoner langs kysten i løpet av de siste årene sammenlignet med tidligere. Se for øvrig vedlegg 1 angående ising på Svalbard. Antall dokumenterte tilfeller hvor oppdrag enten har blitt kansellert eller forsinket grunnet manglende avisingsberedskap er nå såpass høyt at administrasjonen mener det er grunnlag for å utvide beredskapsordningen til å gjelde flere flyplasser enn Bodø og Tromsø. Aktuelle flyplasser er Kirkenes, Alta, Hammerfest og Evenes. Kirkenes og Alta er begge ambulanseflybaser med døgnkontinuerlig tilstedevakt og 20 minutters beredskap. Her er det ingen beredskap for avising utenom ordinær åpningstid. Avising er kun tilgjengelig i de perioder av døgnet hvor det er sivil rutetrafikk til og fra flyplassene. Dette resulterer i at det også på dagtid er perioder hvor avising ikke er tilgjengelig da personellet som betjener utstyret jobber delt dagsverk tilpasset rutetrafikken. Ambulanseflybasene i Alta og Kirkenes er svært viktige for akuttberedskapen i Finnmark. Det vurderes derfor som nødvendig at det opprettes en beredskapsordning for avising ved disse basene etter samme mønster som for ambulanseflybasene i Tromsø og Bodø. Flyplassen i Hammerfest er beredskapsmessig viktig. Det har vært et økende antall akuttoppdrag, heriblant kuvøseoppdrag med nyfødte fra sykehuset i Hammerfest til UNN. Lufttransport har ingen hangar i Hammerfest, slik at det ikke er mulig å taue flyet inn i varme (tidkrevende nødløsning) for på den måten å fjerne is og snø som har lagt seg på flykroppen. Ambulanseflyene er her helt avhengig av å få avising under gitte forhold. Lufttransport har avtale med leverandør av bakketjenester om at avisingspersonell vil stille ved tilgjengelighet også utenfor ordinær åpningstid. Det er imidlertid ikke etablert en formell beredskap med dedikert personell på bakvakt for slik tjeneste. Luftambulansetjenesten er i dialog med leverandør av bakketjenester for å se på løsninger for å forbedre beredskapen, og vurderer det som nødvendig å styrke denne tjenesten for ambulanseflyoperasjonene til Hammerfest. Evenes lufthavn har tidsvinduer om natta samt i helgene hvor det ikke er tilgjengelig avising. I disse periodene er det ingen beredskap for tjenesten, og flykoordinatorene er også her, i likhet med Kirkenes og Alta, avhengig av å klare å spore opp en ansatt som på sin fritid har anledning til og kan tenke seg å stille opp. Administrasjonen mener det er grunnlag for å se på en utvidet ordning også for Evenes. Flyplassen ligger midt mellom byene Harstad og Narvik, har mulighet for presisjonsinnflyging, og brukes også ofte som alternativ 2
landingsplass i flyplanleggingen (påkrevd). Sykehuset i Harstad er en av UNN sine tre sykehus. Sykehuset har spesialister tilgjengelig for å kunne takle mange kritiske situasjoner, men likevel er det noen pasientgrupper som vil ha behov for rask transport til større sykehus. Det kan være traumer som har behov for nevro-eller thoraxkirurgisk kompetanse, eller hjertepasienter som må til rask behandling, for eksempel PCI. Sykehuset har intensivavdeling, men de har begrenset kapasitet til å ta seg av mange pasienter på en gang, og det overflyttes en god del slike pasienter i løpet av et år. Sist men ikke minst er det barn, med og uten behov for kuvøse, som må overflyttes til spesialavdeling i Tromsø eller andre sykehus med slik kompetanse. Ved overflytting av intensiv- og kuvøsetransporter er det vanlig at medisinsk personell må inn til sykehuset og hente pasienten. Dette gir ofte lange bakkeopphold og store sjanser for akkumulering av nedbør og rim på flyets overflater. 3. Anbefaling Daglig leder anbefaler at det fra og med neste vintersesong etableres en døgnkontinuerlig beredskapsordning for avising ved flyplassene Kirkenes, Alta, Hammerfest og Evenes. Se vedlegg 2 for kostnadsoverslag (unntatt offentlighet) for etablering av døgnkontinuerlig beredskap. 4. Konklusjon Styret for Luftambulansetjenesten ANS inviteres til å fatte følgende vedtak Styret ser at manglende mulighet for fjerning av is, rim og snø fra ambulanseflyene kan medføre kanselleringer og forsinkelser av transporter og at dette er bekymringsfullt. Styret mener at det nå er dokumentert at antall kanselleringer og forsinkelser er tilstrekkelig til å forsvare en utvidet avtale om avisingsberedskap. Styret ber daglig leder iverksette ordninger som sikrer døgnkontinuerlig beredskap for avising av ambulansefly ved flyplassene Kirkenes, Alta, Hammerfest og Evenes. Bodø, 15. februar 2011 Øyvind Juell daglig leder Vedlegg (2): Vedlegg 1, Ising på Svalbard Vedlegg 2, Kostnadsoverslag (unntatt offentlighet) 3