JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 8 2013 47. ÅRGANG Rettstegner Harald Nygård Jusens portrettør Domstolene taper budsjettkamp // Justitia Roklubb Barneombudet // De tillitsvalgte // Statsadvokatene
Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén, Christian Reusch og Toril M. Øie Tvisteloven Kommentarutgave, bind I og II, 2. utgave Kommentarutgaven til tvisteloven foreligger nå i ny og oppdatert utgave. Boken er uunnværlig for alle som har behov for å sette seg inn i tvisteloven, og de som trenger et oversiktlig oppslagsverk i sivilprosess. Nikolay Skarning Midlertidige ansettelser, innleie og vikarbyrådirektivet Forfatteren gir en oversikt over praktiske problemstillinger innen midlertidige ansettelser, innleie og vikarbyrådirektivet. Boken er nyttig for alle arbeidsgivere, bemanningsforetak, organisasjoner og arbeidstakere. Benedikte Moltumyr Høgberg Statsrett Kort forklart Kr 1 199 per bind Statsrett kort forklart gir en oversikt over sentrale emner i norsk statsrett. Boken gir en innføring i de tre statsmaktenes kompetanse og presenterer hovedlinjene i Grunnlovens rettighetsvern. Boken vil være til nytte for juridiske studenter og alle andre som ønsker en oversiktlig innføring i statsrett. Kr 249 Tore Bråthen Kr 599 Selskapsrett 4. utgave Boken gir en innføring i norsk selskapsrett, herunder EUs selskapsrett og dennes betydning for norsk rett. Det er lagt vekt på å få frem hovedlinjene og sentrale spørsmål. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap behandles inngående. Kr 449 Sverre Faafeng Langfeldt og Tore Bråthen Lov og rett for næringslivet Lærebok, 20. utgave Lov og rett for næringslivet behandler sentrale rettsspørsmål innen markedsrett, selskapsrett, kontraktsrett, leierett, arbeidsrett, erstatningsrett, kreditt- og panterett, konkursrett, forvaltningsrett og økonomisk kriminalitet. Kr 729 Sverre Faafeng Langfeldt Lov og rett for næringslivet Lovsamling, 20. utgave Lov og rett for næringslivet, lovsamlingen utgis i eget bind. Den er oppdatert pr. 1. juli og inneholder 126 lover av sentral betydning for næringslivet og dekker alle rettsområder som behandles i læreboken. Kr 399 Kjøp bøkene i din lokale bokhandel, eller bruk alternativene under: 8: www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no ( : 45 22 78 65
Innhold 6 14 Rettstegnerne Siden sist 6 Rettstegneren Esther Maria Bjørneboe tegner fra straffesaker. 16 Juristdagen 18 Statsadvokatene 20 22 24 26 Vikernessaken DA og budsjett Praksisplasser Justitia Roklubb 18 Turnover Mange forlater statsadvokatembetene. Svein Holden er en av dem. 32 Rettssikkerhetskonferansen 34 38 De tillitsvalgte Kritisk Juss 26 Roerne Justitia Roklubb har Oxford og Cambridge som forbilder. 42 Barneombudet 46 Fagartikkel 47 48 51 Curt A. Lier mener Arbeidslivet Doktorgrader 38 Kritisk Kristian Andenæs ser tilbake på 40 år med kritisk jus-bevegelse. 52 Juss-Buss kommenterer 53 57 64 Meninger Stilling ledig Nytt om navn 42 Barneombudet Juristene hos Barneombudet vil være barnas forsvarere. Gapet i bevilgninger mellom politi og domstoler har vokst over tid Willy Nesset, side 22
HK / DNBE 0685 / 1013 Akademikerkortet et produkt fra DNB Bank ASA Oppgrader medlemskortet ditt i dag! Er du lei av at lommeboka flommer over av kort? Nå kan du oppgradere medlemskortet ditt til Akademikerkortet som er et kombinert medlems- og kredittkort. Akademikerkortet alltid trygt på reisen Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken renter eller administrasjonsgebyr. 2,8 % sparerente fra første krone Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak. Søk med BankID og få svar med en gang Gå inn på www.akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om noen dager. Mange fordeler i ett og samme kort Kombinert medlemskort og kredittkort. Ingen årsavgift. Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Gratis sms-varsling av transaksjoner. Gebyrfrie varekjøp over hele verden. Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende når min. 50 % av reisekostnadene betales med kortet. Gebyrfri nettbank med enkel og trygg pålogging med din BankID. Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,- www.akademikerkortet.no Kundeservice 815 22 040
Rett strek Det er fortsatt ikke vanlig med kameraer i norske rettssaler, i alle fall ikke etter at retten er satt, og tradisjonen med pressens rettstegnere lever videre. Papiravisenes opplagsfall har heller ikke ført til rettstegningens død. I denne utgaven presenterer vi to rettstegnere Harald Nygård og Esther Maria Bjørneboe. Harald Nygård har tegnet og malt tre tiår med norsk rettshistorie. Han har fulgt nesten samtlige store norske straffesaker siden 1981. Aller best sier han at han husker øyeblikket da vitnet Jens Evensen vekslet blikk med spiontiltalte Arne Treholt. Og av rettens aktører husker han best advokat Alf Nordhus. Olav Hestenes og Tor Erling Staff har også vært yndete motiver. Bjørneboe er imponert over advokatene, men sier at dommerne ofte er de største personlighetene. At man tillater tegnere under rettsforhandlingene, når en ikke tillater film eller foto, tror Bjørneboe skyldes at tegningen ikke ansees å være autoritativ på samme måte. Den forventes kanskje ikke å ha en adekvat gjengivelse av omgivelsene og tegningen vil dermed, i teorien, ikke utfordre lovteksten, sier hun. Men etter hvert blir kanskje rettstegnere en kuriositet fra fortiden på linje med kunstnerne som malte fra store slag, direkte fra slagmarken. For hvordan kan tegningen konkurrere med foto og film? Eller med nyere teknologi, som datagrafikk og virtuelle rettsaler i tv-ruta? USA var det rettstegnere på plass I allerede under de såkalte Salemrettssakene heksejaktsaker - i 1692. Men rettstegning har vært på hell i landet siden 1970-tallet, da man først begynte å tillate kameraer enkelte steder. Nå åpner stadig flere amerikanske domstoler opp for fotografering og også filming. Men også der bestemmer dommeren i mange saker at fotografering ikke tillates, som i rettssaken mot Bradley Manning, og da må rettstegnere gjøre jobben. I Storbritannia er det strengt, der kan man ikke tegne direkte inne i rettssalen, men rettstegnere må tegne etter hukommelsen etterpå. De beste tegningene selges som kunst og internasjonalt finnes det spesialiserte samlere av sjangeren. Her hjemme er rettstegningene til Harald Nygård blitt stilt ut. Det skjedde blant annet i Høyesterett i 2000, da Nygård laget en utstilling av malerier fra større saker. For kanskje kan tegningene fortelle mer enn fotografier og film? Det er sjel og fortettet menneskelig drama over mange av tegningene fra retten. Datagrafikk og fotografier forteller ikke historien på samme måte. Tegnerne kan formidle stemning og et helhetsinntrykk på en enkelt tegning. Esther Maria Bjørneboe sier at hun oppfatter rettstegningen som en form for anvendt kunst. dag har foto og annet overtatt den I rollen billedkunstnere hadde i gamle dager, og kanskje er rettstegningen det siste som står igjen fra den tiden hvor kunstnere dokumenterte aktuelle begivenheter. Juristene ser i alle fall ut til å sette pris på tradisjonen: Flere av sakenes profesjonelle aktører har bedt om kopier av tegninger i etterkant - mange av Harald Nygårds tegninger henger på advokatkontorer rundt omkring. Det er mer sjelden at en tiltalt ber om en kopi av tegninger, forteller han. Men de har begge opplevd at tiltalte gir klar beskjed under saken; sørg for at jeg ser bra ut på tegningene. Det er nok et ønske de deler med rettens profesjonelle aktører. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Annonsesjef Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Design/layout Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Tips redaksjonen omg@jus.no mob. 48 24 83 52 For annonser dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11 Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 18. november 2013. Redaksjonen avsluttet 22. oktober 2013.
Har tegnet og malt tre tiår med norsk rettshistorie Rettstegner Harald Nygård har fulgt nesten samtlige store norske straffesaker siden 1981. Han har festet flere dommere, aktorer og forsvarsadvokater til papiret enn noen annen. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt 8 2013
Juristkontakt 8 2013 7
Aller best husker han øyeblikket der vitnet Jens Evensen vekslet blikk med spiontiltalte Arne Treholt. Og ingen advokat har utmerket seg så kraftig som Alf Nordhus. Det er to minner rettstegneren Harald Nygård sitter igjen med etter over 30 år i rollen som rettstegner fra Arnfinn Nesset-saken til Breivik-saken. Den nå pensjonerte tegneren fra Bergen, har blant annet tegnet under Treholt-saken, Orderud-saken, Arnfinn Nesset-saken, NOKAS-saken, Munchranet, Tistedals-drapet, Benjaminsaken, saken mot Tveita-gjengen og mange andre medieprofilerte saker. I utlandet har han tegnet Palme-saken og Anna Lind-saken i Sverige, Blekingegade-saken i Danmark og et bestialsk drap i Tyskland, samt en sak Norge førte for Haag-domstolen. Den utdannede tegneren og litografen startet sin karriere som rettstegner i Molde i oktober 1981, på oppdrag for VG. En nederlender stod tiltalt for drap og lagmann Karl Solberg ledet forhandlingene. Jeg husker ennå hvordan tiltalte satt der og smilte og lo litt for seg selv, sier Nygård til Juristkontakt. Da hadde han frilanset som tegner for blader og aviser i femten år, men ikke så mye fra retten. Den gang var det ikke vanlig med tegnere i retten. Dette var relativt nytt. Jeg vekte en del interesse. Jeg ble til og med tatt bilder av til lokalavisen. Drapssaken i Molde gikk over tre dager og Nygård tegnet til han fikk bloduttredelser i øyene på grunn av motlyset i salen. Likevel var det der og da jeg ble hektet på å tegne i retten. Det var en spenning ved det en intensitet. Og også det at tegningen må være klar umiddelbart, sier han. VG må også ha likt resultatet, for Nygård tegnet fast for dem i ti år. I 2006 pensjonerte han seg, men han tegner iblant ennå. Blant annet tegnet han i 22. juli-saken i fjor. Ville fjerne tegneren Som regel pleier han å lage to eller tre tegninger på en rettsdag. I Breivik-saken kunne en tegning legges ut på internett på et blunk. Slik var det ikke i 1981. Vi måtte sende tegningene med telefoto. Det var en liten trommel og jeg fikk beskjed om å dreie den jevnt, ellers kom ikke bildet skikkelig gjennom, sier han. Foruten Treholt-saken, er Palmesaken kanskje noe av det jeg husker aller best, sier Nygård. I det siste har han hentet frem skisser og notater ettersom det før jul kommer en bok om Nygård og hans tegninger. Iblant er det ikke lov å tegne i retten. Da må Nygård og hans kolleger memorere ansiktene, visualisere dem etterpå og tegne i pausen, forteller han. Forbudet gjelder som regel i forhørsretten. I Arendal var det en gang en advokat som ba dommeren fjerne meg. Han sa at jeg forstyrret ham med penselskyllingen min. Da svarte dommeren. «Han forstyrrer ikke meg. Fortsett». Men ellers er det nesten alltid velvilje blant advokatene, sier han. Mange av tegningene mine henger omkring på advokatkontorer Nygård sier tegnerne, som journalister og fotografer, følger pressens etiske regler i Vær Varsom-plakaten med tanke på anonymisering og annet. Har tiltalte noen gang spurt om kopier? Bare én. Han som tente på teateret i Drammen kom etterpå og ba om kopi av en av tegningene. Det ga jeg ham. Ellers husker jeg at noen i Tveitagjengen kom og ba meg huske på at de måtte se bra ut, sier han. En annen pussig episode var da en tiltalt selv satt og tegnet på et papir, og ga det til Nygård i en pause. «Nå er det jeg seg som tegner deg», stod det der, humrer han. Han tegnet faktisk ikke så verst heller. Evensen og Treholt Sakenes profesjonelle aktører sladdes imidlertid aldri. Ifølge Nygård sier de lite til ham under saken, men flere av dem har bedt om kopier av tegninger i etterkant. Mange av tegningene mine henger omkring på advokatkontorer, noterer han. Tegningene hans er dessuten blitt stilt ut. Det skjedde blant annet i Høyesterett i 2000, da Nygård laget en utstilling av malerier fra større saker. Et av de underligste motivene herfra, er den tiltalte som sitter med en kongekrone på hodet ved siden av sin forsvarer Jan Schatjevdt. Saken gikk i Eidsvoll. Det var en libaneser som hadde kapret et bulgarsk fly med en bombe som siden viste seg å være sjokolade. Han spilte sinnssyk og sa blant annet «Jeg er kongen». Han innrømmet senere at han hadde forsøkt å spille sinnssyk for å regnes som utilregnelig, forteller Nygård. I et annet maleri har han foreviget øyeblikket da tidligere havrettsminister Jens Evensen møter Treholts blikk under Treholt-saken. Det var en isfront. Jeg satt og ventet på det øyeblikket da blikkene deres møttes og tegnet akkurat det, sier Nygård. Evensen hadde vært Treholts sjef i departementet før Treholt ble tiltalt for sovjetisk spionasje. Hvilke jurister husker du best? Alf Nordhus er uten tvil den største advokaten jeg har opplevd i min tid i retten. Han var virkelig en fargeklatt. Jeg er glad for at jeg fikk oppleve både Nordhus, Olav Hestenes og Tor Erling Staff i sine glansdager. Det har aldri vært noen så markante som dem etter, sier Nygård; Gutter som Nordhus og Hestenes, det var de som ledet showet. Det var 8 Juristkontakt 8 2013
Harald Nygård i sitt atelier i Moss. ikke dommeren som var den førende, sier han. Alf Nordhus var blant annet forsvarer Arnfinn Nesset, mannen som stod tiltalt i retten i Trondheim for over 50 drap og som ble dømt for 22. Det var en enorm interesse for saken. Køen var lang utenfor rettslokalet, sier Nygård, som husker Nesset som en «duknakket mann i grå dress». Han så tynn og blek ut og jeg tenkte først på om han i det hele tatt ville klarte å gjennomføre rettssaken. Detaljer En annen opplevelse han husker godt skjedde i september 1995 det såkalte Tinghus-drapet i Oslo. Vi satt i rettssal 227 da vi hørte et skudd og skrik utenfor. Vi løp ut på gangen. Det var fullt kaos. I etasjen under så jeg en mann, og fra ham løp det en blodstripe. Jeg husker at jeg fokuserte på blodstripen og hengte meg opp i den. Siden spurte jeg meg selv om jeg var blitt yrkesskadet som fokuserte på dette når en mann var skutt. To ganger har han sett en tiltalt forsøkt å rømme. Begge ble raskt lagt i bakken. Men det er lite action og mest detaljer i rettstegningene. Det er mange små detaljer jeg legger vekt på. I en sak mot en kvinne som var tiltalt for å ta livet av sitt eget barn, rant tårene på kvinnen. Hun kastet papirlommetørklene i en kurv, og mange bommet. Det ble en detalj jeg fokuserte på. Vannkaraflene i rettsalene er også et yndet motiv for ham, samt papirpermer og de store knallrøde lovbøkene. De er et fargerikt og velkomment innslag. Etter at han foreslo for VG å tegne med farger på 1990-tallet, ville de ikke lenger ha svart-hvitt. Jeg prøver også alltid å legge inn detaljer som viser hvilken rettssal man er i. En lysekrone, en høy dør, et bilde på veggen eller en kirke man ser ut av vinduet kan være eksempler på det. Hans favorittsal å tegne i var den gamle lagmannsretten, som i dag er Høyesteretts bygg. De nye rettsalene er ofte kjedelige tegnemessig sett. Ikke minst den som ble bygget for 22. juli-saken. Det er så flatt lys. De nye stedene har hverken sjel eller gesimser, sier han. Jeg tegner ikke bare det jeg ser, men inntrykket jeg sitter igjen med. Det kan for eksempel være at en dommer er hevet opp på tegningen, slik jeg tegnet dommeren over en litt duknakket Vågå-ordfører den dagen ordføreren ble svar skyldig. Komposisjonen og hvordan vi portretterer menneskene er mer enn bare gjengivelse. Det handler også om å gjengi inntrykket, spesielt av hva som foregikk den dagen. På samme måte som journalistenes tekst, forteller også rettstegningene en historie. Min tegnestil passet til papiraviser. Nå er det web som gjelder, og det kreves noen andre grep. Jeg ser nye unge tegnere som lager tegninger som passer bedre til å ses kortere på, sier Nygård. Juristkontakt 8 2013 9
10 Juristkontakt 8 2013
Tradisjonen lever videre Papiravisenes opplagsfall har ikke ført til rettstegningens død. Billedkunstner Esther Maria Bjørneboe er rettstegner for NRK på web og tv. Esther Maria Bjørneboe er har tegnet for Dagbladet og NRK fra flere medieomtalte rettssaker, blant annet Young Guns, Orderud, Nokas, Alvdal, Vågå og 22. juli-saken. Den utdannede billedkunstneren begynte som portrettegner for Klassekampen. Hun tegnet sin første rettssak for Dagbladet under Young Gunssaken i Oslo. Møtet med retten var litt sjokkartet. Det var jo stappfullt av kameratene til de tiltalte. De hadde intense blikk og de fleste av tilhørerne i saken tok samme t-bane som meg hjem. Det var en underlig følelse. Noen av de tiltalte kom dessuten bort til meg og ba meg å passe på at de så godt ut. Jeg husker at noen av de tiltalte i NOKASsaken var opptatt av det samme, sier Bjørneboe. I starten hadde jeg kanskje litt vansker med å forstå alle rollene, hvem man kan og ikke kan ta kontakt med og slikt. Jeg var dessuten overrasket over høfligheten i en rettssal, som noen ganger står i grell kontrast til det man Han mente at vi tegnet så realistisk at klienten ville bli gjenkjent snakker om. Det er mye nedrig vold, hevnsituasjoner, banneord og vanskelige livssituasjoner. Men i retten er alt ryddig og dommeren snakker høflig til den som står tiltalt, sier hun. Andre tiltalte vil absolutt helst ikke portretteres. En gang ønsket forsvareren at jeg og Harald Nygård skulle utelukkes fra forhandlingene. Han mente at vi tegnet så realistisk at klienten ville bli gjenkjent. Men dommeren avslo kravet. Menneskelig drama Bjørneboe tegnet også for Dagbladet i Orderud-saken. Innen hvert saksområde blir det som et eget liv. Det gjelder ikke bare det som har hendt, men alle menneskene som er knyttet til saken. Man blir menneskelig knyttet opp til det, og det er ofte mange spørsmål som ikke blir besvart. Som i Orderud-saken. På samme måte som journalistene skriver, forteller vi tegnere en historie med blikket vi bruker. Jeg tegner jo det jeg ser og legger meg opp til en streng portrettbeskrivende måte, men en tegning blir jo alltid farget av personlig opplevelse. Bjørneboe tegnet under 22. julisaken. Mange spurte om jeg fikk lyst til å tegne gjerningsmannen mer ond, men jeg forholder meg til det jeg ser. Likevel husker jeg fra den femte dagen av rettssaken, der han snakket oss inn i et mørke. Det kan du se på tegningen. Den er tyngre, med mørkere streker enn de andre tegningene. Bjørneboe har holdt foredrag om rettstegnernes rolle og har gjort seg flere tanker om tegnerens den. Hvorfor tillater man tegnere under rettsforhandlingene, når en ikke tillater film eller foto? Hun tror kanskje det skyldes at tegningen ikke ansees å være autoritativ. Den forventes kanskje ikke å ha en adekvat gjengivelse av omgivelsene og tegningen vil dermed, i teorien, ikke utfordre lovteksten, sier hun. Hva gjelder anonymisering, følger hun samme forbehold som pressens Vær Varsom plakat tilsier. Jeg oppfatter at rettstegningen også er en form for anvendt kunst. I gamle dager var det vanlig å male store slag og billedkunstnere hadde en annen rolle. I dag har foto og annet overtatt den rollen. Jeg føler at rettstegningen er det siste som står igjen fra den tiden hvor kunstnere var brukt mer aktivt i så henseende. Advisor CMS Advisor CMS i skyen opplev en enklere kontordag telefon: 33 48 43 00 e-post: advisor@advisor.no www.advisor.no Juristkontakt 8 2013 11
Staff imponerte Noen personer du husker spesielt godt? Benjaminsaken var skjellsettende. Det var Staff og Lippestad som var forsvarere. Samfunnet reagerte på sitt vis og vi hadde det store fakkeltoget i Oslo. Men Staff hadde noe fantastisk i forsvaret. Med Staff virket det som om det for første gang i den tiltalte guttens liv var noen snakket for ham. Vi tvinges noen ganger til å se på hva slags menneske forbryteren er. Gutten var forlatt. Foreldrene forsvant, og ny - nazistene tok vare på ham, de var hans familie. Motsetningen til det store samfunnet som var så enige, stod i kontrast til gutten som stod alene. Det gjorde et inntrykk på meg. Det, og naturligvis Lippestad i Breiviksaken. Dommerne er ofte de største personlighetene. Der kan det komme veldig mye mellom linjene, sier hun. Bombemannsaken (Nygård) Tor Erling Staff (Nygård) Steinkjærdrapet (Bjørneboe) Lommemannsaken (Bjørneboe) Orderudsaken (Bjørneboe) Nokassaken (Nygård) Benjamin Hermansen-saken (Bjørneboe) Aktor Per Egil Volledal (Nygård) 12 Juristkontakt 8 2013
Hvordan ser tegnerne juristene i rettssalen? Harald Nygård Du kan nesten se at aktoratet har et rollespill. Det er så lite mimikk og de oppfører seg likt. Dommerne er ofte tause og trauste. Det er noe av det som sørger for at sakene, selv stygge og grusomme saker, foregår i dannede former. Jeg har vært med på at tiltalte knuser vannkarafler, men stort sett gir retten en ramme av høflighet, selv for det bestialske. Esther Maria Bjørneboe Det mest synlige er jo kappene og holdningen, men fellestrekkene handler ofte om sterk profesjonalitet i forhold til jobben de gjør i retten. De virkelig gode aktorene og forsvarene kan ha en veldig selvstendig fremføringsform. Når de er fri i formen, men holder seg til saken, blir de svært overbevisende. Når juristene slipper det formale grepet, da er det på sitt beste. Noen liker godt det offentlige rommet, mens andre forholder seg mer tilbakeholdent og til det skriftlige. Jeg tenker også at det ligger voldsomt mye forberedelser i det de gjør. På sitt beste er det vilt imponerende. Hold deg faglig oppdatert. Geir Woxholth Voldgift Voldgift er en omfattende og grundig behandling av denne private tvisteløsningsinstitusjonen. ISBN 9788205451803 Pris 1950,- Edvard Horn Welle-Strand Investeringsrådgivers erstatningsansvar Boken redegjør for når og på hvilken måte investeringsrådgivere kan bli erstatningsansvarlige overfor sine kunder. ISBN 9788205452374 Pris 329,- Vera Holmøy, Peter Lødrup, John Asland Ekteskapsloven - Bind 1 Ekteskapsloven med kommentarer er ført à jour på grunnlag av nyere lovgivning, rettspraksis og administrativ praksis. ISBN 9788205397835 Pris 820,- Kommer november 2013 Bestill på www.gyldendal.no, kundeservice@gyldendal.no eller på tlf 23327661 Bøkene er også tilgjengelige som e-bøker i nettbokhandel Juristkontakt 8 2013 13
Ny justisminister Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen flankert av politisk rådgiver André Kolve (t.v.) og statssekretær Vidar Brein-Karlsen. (Foto: Justisdep) Juristen Anders Anundsen (38) fra Frp ble 16. oktober utnevnt til justis- og beredskapsminister i Erna Solbergs regjering. I perioden 2009 2013 var Anundsen leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, og han var i 2011 2. nestleder i Stortingets 22. juli-komité. Anundsen kommer fra Stavern, og har sittet på Stortinget for Vestfold siden 2005. Før den tid, har han vært vararepresentant, arbeidet som politisk rådgiver for Frps stortingsgruppe og vært formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Anundsen tok juridisk mastergrad i 2008. Han har blant annet vært sekretær/konsulent for advokat Dag W. Andressen i Larvik 2000 2002 og lærervikar 2001 2004. Nye statssekretærer er Vidar Brein- Karlsen (Frp) og Himanshu Gulati (Frp). Ny politisk rådgiver er André Kolve (Frp). Statssekretær Vidar Brein-Karlsen er i likhet med Anundsen jurist. Han har tidligere jobbet i blant annet UNE og som advokatfullmektig og ble intervjuet av Juristkontakt før valget i forbindelse med en sak om politiske rådgivere. Han var da politisk rådgiver for Per Sandberg. EFTA-domstolens president kritiserer Norge En artikkel i Lov og Rett, bygget på et foredrag EFTA-domstolens president Carl Baudenbacher holdt i Tromsø i april, viser rivalisering mellom EFTAdomstolen og nasjonale domstoler, skriver Aftenposten. Baudenbacher mener at Høyesterett undergraver EØS-avtalen ved å ikke tilpasse dommene sine til europeisk lov. Konsekvensen er ifølge Baudenbacher at det «vokser frem en norsk EØS-rett og at EØS-retten dermed fragmenteres». Et av eksemplene han bruker er den såkalte allmenngjøringssaken. I 2011 sendte lagmannsretten saken til EFTA-domstolen, med spørsmål om hjelp til å tolke den opp mot EØS-avtalen. Svaret fra de europeiske dommerne var at to av bestemmelsene i allmenngjøringen var uforenlig med EU-direktiv om utsending av arbeidstagere. Lagmannsretten tolket det annerledes og frifant Regjeringen. Høyesterett opprettholdt dette synet. Baudenbacher mener at Høyesterett på den måten bidrar til å undergrave prinsippet om at alle landene i det indre marked skal ha samme regler om de fire friheter, skriver Aftenposten. «Dersom Baudenbacher i artikkelen skulle hevde at Høyesterett ikke er opptatt av å løse sakene ut fra de rettslige forpliktelser som følger av EØS avtalen og det regelverk som er gitt til gjennomføring av disse forpliktelsene, er dette ikke riktig, svarer høyesterettsjustitiarius Tore Schei. 14 Juristkontakt 8 2013
Ber jurister om praksisplasser Arbeidsdepartementet ønsker å utfordre advokat- og juristbransjen til å ta samfunnsansvar gjennom å ta imot kandidater med nedsatt funksjonsevne på praksisplasser. Prosjektet "Jusressurs" ble lansert i oktober og går ut året. "Advokat- og juristbransjen har hatt rykte på seg for å være en tøff bransje med høye krav til både prestasjon og tempo" skriver Arbeidslivsenteret i NAV Akershus, som har ansvar for prosjektet, som påpeker at kandidater med nedsatt funksjonsevne derfor kan ha vansker med å hevde seg i konkurransen. Likevel kan du som arbeidsgiver vise samfunnsansvar og bidra til å utgjøre den store forskjellen for et menneske, en fot innenfor arbeidslivet, et nettverk og en referanse, sier prosjektleder for Jusressurs, Ingunn Thomassen. Hun jobber sammen med juristen Richard Vatten for å skaffe praksisplasser for unge mennesker med interesse for jus og med en nedsatt funksjonsevne. Nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, ulike psykiske helseproblemer, lese- og skrivevansker er blant NAVs definisjoner av nedsatt funksjonsevne, samt konkrete diagnoser som cerebral parese, autisme/asperger, ADHD, løsemiddelskader, nakkesleng, angst og utbrenthet. Prosjektet frontes av forsvarsadvokat Geir Lippestad og hans advokatkontor, 180x33 annonse_layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 Jusstudent Olav Skolseg Ree (t.v.) har praksisplass hos Geir Lippestad (t.h.). og Lippestad selv er opptatt av dette ikke betyr mye merarbeid for arbeidsgiveren. - Jeg vil heller si at jeg ansetter folk med tilleggskompetanse. Den største forskjellen er at man kan få mer lojale og dedikerte arbeidstakere ved å satse på denne gruppen. Det kan også være et konkurransefortrinn å satse på å være en mangfoldsbedrift. Man kan tiltrekke seg flere kundegrupper ved å speile samfunnets sammensetning, sier Lippestad til nav.no En av dem som har fått praksisplass hos Lippestad er jusstudent Olav Skolseg Ree (24). - Jeg har fått en jobb som de fleste jusstudenter ville drept for, sier han til nav.no. Domstol kritiserer russisk undersøkelse av massakre Russland levde ikke opp til sine forpliktelser i forbindelse med en undersøkelse av Katyn-massakren, da rundt 20 000 polske offiserer ble henrettet av russerne i 1940. Det sier Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en avgjørelse. Det er 15 etterlatte etter ofre for massakren som har anlagt sak mot Russland i Strasbourg. Domstolen sier at Moskva aldri har forklart hvorfor arkivene om massakren holdes hemmelige. Polen har gjentatte ganger krevd at Russland åpner alle dokumenter og arkiver om Katyn. Russland avsluttet en undersøkelse i 2004 og arkivene har forblitt hemmelige, skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Fra Universitetet i Oslo ble det uteksaminert 100 cand. jur. hvorav 92 var menn og 8 var kvinner. Den store næringssektoren for de juridiske kandidatene var statsadministrasjonen, som tok nesten 50% av kandidatene. Gjennomsnittslønnen for cand. jur. var kr. 3 710.- pr. måned. (Fra en arbeidsmarkedsundersøkelse) Juristkontakt for 30 år siden I forslaget til statsbudsjett for 1984 er det foreslått opprettet 258 stillinger netto. Regjeringen anser det som viktig at behovet for nye stillinger i årene fremover i sterkere grad dekkes gjennom omprioriteringer og ikke ved økning i antall offentlige ansatte. (Det er likevel funnet rom for å tilføre også justissektoren noe mer ressurser blant annet til kamp mot narkotika) Juristkontakt for 20 år siden Jeg ble med i en gruppe som senere deltok i diskusjoner med pateren i den katolske prestegården. Det endte med at 10-12 stykker av oss konverterte. Selv konverterte jeg i 1944, noe senere fulgte blant andre Edvard Vogt etter. (Høyesterettsdommer Helge Røstad) Juristkontakt for 10 år siden Kommunalminister Erna Solberg varsler en sterkere politisk styring av Utlendingsdirektoratet. Solberg mener lovfortolkningen har kommet ut av politisk kontroll. (Professor Eivind Smith advarer mot å forme politikken direkte på bakgrunn av de sakene som havner i media) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 8 2013 15
Juristdag Juristdagen Brønnøysund (f.v.) Elisabeth Løvland Sund, Tore Walle-Jensen, Thea Birgitte Wenner Berg, Benedicte Olsen, Marita Pedersen, Lars Eliassen, Jeanette Myrstad, Line Finsås Einrem, Aud-Silje Wæhle og Kjetil Glad Vangen. Juristforbundet slo et slag for klarere lovspråk da den årlige Juristdagen gikk av stabelen i slutten av september. For at innbyggerne skal kunne kjenne til rettighetene og pliktene sine i samfunnet, må lovspråket være så forståelig som mulig. Dessverre er ikke virkeligheten slik. Lovspråket er altfor ofte preget av gammelmodige ord og uttrykk, vanskelige juridiske ord og dårlig struktur, skriver Curt A. Lier, president i Juristforbundet i en kronikk forbindelse med årets Juristdag. Vi i Juristforbundet mener at bedre lovspråk må suppleres med juridisk veiledning. Både den enkelte innbygger, offentlige virksomheter og private bedrifter må ha tilgang til jurister som kan forklare hva paragrafene innebærer. Dette er en av grunnene til at vi hvert år i september arrangerer Juristdagen rundt i landet, skriver Lier. Lørdag 28. september stod jurister med ulik bakgrunn sammen på stands i 19 byer over hele landet for å informere om hva jurister driver med og gi publikum gratis veiledning og råd. Curt A. Lier sto selv på stand på Ski Storsenter. Vi var bare tre på standen, og vi hadde knapt fem minutter pause i løpet av timene vi sto der, sier han på Juristforbundets eget nettsted. 16 Juristkontakt 8 2013
for klarere lovspråk Juristdagen Hamar(f.v.) Pål Martin Andersen, Trude Aspelund Strand, Håkon Laugerud, Eva Søgnebotten, Glenn Lorentzen, Truls Norderhaug. (foran f.v.) prosjektleder Camilla Kyllo, Anne Kristin Ofstad og Kristin Rønning. Juristdagen Harstad. Juristdagen Trondheim. Juristdagen Sandnes (f.v.) Brage T. Hansen, Hanne Mæland, Kasandra Byberg og Daniel Lavik. Juristdagen Lillestrøm (f.v.) Henrik Kildahl Bøe, Maja Agnes Køteles, Helga Bysting, Selma Smeby Lium, Are Haugen Einum og Ellen Tangen Eilerås. Juristkontakt 8 2013 17
Høy turnover blant statsadvokater kan gi kraftig lønnshopp Den øverste påtalemyndigheten får 15 millioner kroner ekstra i forslaget til statsbudsjett for 2014. Det kan gi statsadvokatene et lønnshopp på nesten 100 000 kroner. Statsadvokatenes forening frykter likevel at pengene vil smuldre opp i andre poster. Av Henrik Pryser Libell Før hun gikk av som justisminister, leverte Grete Faremo et forslag til statsbudsjett som gir mer i potten til statsadvokatene, for å øke avviklingen av straffesaksbehandlingen ved påtalemyndigheten i 2014. Høy turnover blant statsadvokatene var en av grunnene til at statsråden i et intervju med Dagsavisen i oktober foreslo at summen blant annet brukes til å øke statsadvokatlønnen. For å sikre godt straffesaksbehandling av stadig flere komplekse saker mener vi det er riktig å øke bevilgningene til påtalemyndigheten, slik at statsadvokatene får økt lønn. Bevilgningene gjør det også mulig å ansette litt flere, sa Faremo til Dagsavisen. Hun foreslo at bruttoårslønnen til statsadvokatene kunne økes fra I Oslo har vi sett 24 skifter bare siden 1. januar 2010, det vil si rundt ti i året eller en tredel av hele embetet hvert år, forteller Geir Evanger, leder i Statsadvokatenes forening. 733.000 kroner til 820.800 kroner og mente høyere lønn rett og slett er nødvendig for stoppe flukten over til bedre betalte jobber. For advokatflukten er stor, ifølge leder i Statsadvokatenes forening, Geir Evanger. I Oslo, det største av embetene, har vi sett 24 skifter bare siden 1. januar 2010, det vil si rundt ti i året eller en tredel av hele embetet hvert år. Det sier seg selv at det er altfor mye, sier Evanger til Juristkontakt. Statsadvokats-fagforeningen er natur ligvis glad for signalene fra avgått politisk ledelse. Det Faremo uttalte til Dagsavisen i oktober har naturligvis skapt en klar forventning. En slik økning ville betydd en god start for å lukke gapet mellom statsadvokatene og tingrettsdommerne og advokatbransjen, som er de vi sammenligner oss med. Vi mener lønningene må opp rundt to hundre tusen, for å komme på nivå med tingrettsdommerne, sier han. Imidlertid frykter Evanger at de 15 millionene vil forsvinne til andre formål. Vi var for eksempel underbudsjettert i 2013 og i 2014 har flere av embetene fått betydelig høyere husleier, sier han. Tingrettsdommernivå Førstestatsadvokat Harald Strand ved Riksadvokatembetet sier til Juristkontakt at det ikke er en oppgave for riksadvokaten å kommentere statsråders uttalelser slik de måtte være gjengitt i media, men han bekrefter turnoveren. Den høyere påtalemyndighet har over flere år blitt tappet for erfarne og flinke medarbeidere. Lønnsvilkårene har klarligvis vært en medvirkende faktor. Risikoen for en forsterket negativ utvikling, er vurdert som høy, sier Strand; På lang sikt er det et mål for riksadvokaten at statsadvokatene avlønnes likt med tingrettsdommerne slik situasjonen var for noen år tilbake. Lagt budsjettforslaget til grunn, ser det ut til å være rom for å bedre lønnssituasjonen for mange av statsadvokatene merkbart i løpet av 2014, hvilket 18 Juristkontakt 8 2013
Fra statsbudsjettet I min tid var det frustrerende at andre oppgaver måtte nedprioriteres. Det har vært så høyt press at man bare har hatt tid til å utføre kjerneoppgavene, sier tidligere statsadvokat Svein Holden (Foto: Thomas Haugersveen) er gledelig skritt i riktig retning for å redusere risikoen for at organisasjonen utarmes, sier han. En av statsadvokatene som har skiftet jobb er Svein Holden, aktor i straffesaken mot Anders Behring Breivik. Han arbeider nå i advokatfirmaet Hjort. Den høye turnoveren blant statsadvokater er definitivt et problem. I de åtte årene jeg selv var statsadvokat, så jeg altfor mange flinke folk gå og lønnen var deler av begrunnelsen for at de gikk, sier Holden til Juristkontakt. Tror du den foreslåtte lønnsøkningen kan bidra til å demme opp for utskiftingen? Et såpass markant lønnshopp som ble antydet vil antakelig være med å bidra til at færre slutte. Det vil trolig også bidra til at det blir lettere å rekruttere flinke folk fra blant annet politijuristenes rekker. Tiden vil vise hvilken effekt tiltakene har, men et slikt lønnshopp og nye stillinger som budsjettet signaliserer er et positivt tegn og et godt steg i riktig retning, sier Holden, men understreker at det for hans egen del også var andre faktorer en lønn som bidro til at han siden 1. Oktober arbeider i advokatfirmaet Hjort. Flere advokater Flere stillinger kan også bli et resultatet av de 15 millionene. Budsjettforslaget sikrer grunnlaget for ordinær drift og gir muligheter for å opprette noen flere statsadvokatstillinger, sier Harald Strand ved Riksadvokatembetet. Svein Holden mener dette er positivt. Det vil i så fall kunne bidra til å lette arbeidspresset på stillingene noe, og det vil kunne bidra til at det blir tid til å ta seg ordentlig av flere av statsadvokatenes oppgaver, ikke minst fagledelsen av politiet, kommenterer Holden. I min tid har det vært frustrerende at andre oppgaver måtte nedprioriteres. Det har vært så høyt press at man bare har hatt tid til å utføre kjerneoppgavene, nemlig det å påtaleavgjøre saker og gå i retten. I denne hektisk hverdagen er det ikke alltid at fagledelse har fått det fokus som det fortjener, sier den tidligere statsadvokaten. (De 15 millionene, red.) skal sikre driften og styrke saksavviklingskapasiteten ved embetene, slik at de også kan håndtere ekstraordinære aktorater og gi den strategiske fagledelsen økt oppmerksomhet. I tillegg skal det gi rom for å kunne rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ( ) Den betydelige arbeidsbelastningen kombinert med et stramt driftsbudsjett utgjør en reell fare for høyere turnover og redusert aktivitetsnivå. Det er i tillegg varierende kvalitet i etterforskingsarbeidet i politidistriktene, noe som gjør det viktig å styrke fagledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet for å bidra til effektivitets- og kvalitetsforbedring. ( ) Kilde: Prop 1 S (2013-2014) Den høyere påtalemyndighet har over flere år blitt tappet for erfarne og flinke medarbeidere Geir Evanger er også glad for å få flere stillinger. Vi trenger flere stillinger, for det vil ta av noe av det store arbeidspresset. Men det må kombineres med økt lønn for å ha en skikkelig effekt på turnoveren, sier han. Juristkontakt 8 2013 19
Fransk straffesak mot Vikernes utsatt til neste sommer Varg Vikernes hilste jublende fans utenfor rettslokalet i Paris forhørsrett med en hånd i været. Han takket dem for oppmøtet, som han hadde oppfordret til gjennom sosiale medier. Varg Vikernes på vei ut av rettslokalet. Av Ingjerd Terese Skaug Robin (Paris) Tiltalen er bare vrøvl, sier Greven når han på tomannshånd blir spurt om hvorfor han er tiltalt. De tiltaler meg for spredning av et rasistisk budskap, men dokumentene politiet sikter til har aldri vært publisert. De har bare vært lagret på harddisken politiet beslagla da jeg ble pågrepet i sommer. Men før Greven slipper til med sin forklaring, skal de tre forhørsrettsdommerne pløye gjennom et titalls andre saker der de trekker opp den franske pressefrihetens grenser på bakgrunn av søksmål fra kjente franske aktører. En av dem er den franske landslagsspissen Karim Benzama, som går til sak mot et ukeblad som han mener har krenket hans rett til privatliv. Denne gangen fikk han ikke medhold, til tross for at det offentlige rom i Frankrike er forholdsvis innskrenket til fordel for vern av privatlivet. Så behandler forhørsrettsdommerne det ytre høyrefløypartiets formann Marine Le Pens sak mot en fransk redaktør for ærekrenkelser. Etter en time er det Vikernes tur. Han reiser seg fra tredje rad og stiller seg seg foran dommerne ikledd mørke joggebukser og en beige hettegenser. Håret har blitt tynnere og lysere, men kompenseres med et fyldig skjegg. Snakker du fransk spør, dommer Anne-Marie Sauteraud, eller vil du ha tolk? Oui, Vikernes vil ha tolk. Hva heter du, spør dommeren? Louis Cachet, er svaret. Dommeren ser forundret ut, og tiltalte forklarer via tolken at han har tatt etternavnet til sin franske kone og byttet ut Kristian med Louis. I Frankrike kan ikke mannen ta etternavnet til sin kone, og derfor vil ikke franske myndigheter akseptere navnebyttet. Så leser dommeren opp tiltalen som går ut på oppfordring til rasehat 20 Juristkontakt 8 2013