NMBU 2013. Johnny Ødegård

Like dokumenter
NMBU Johnny Ødegård

DETTE ER TINE SA NMBU oktober 2018

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked

Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked

Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk

Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Målprisen for ku og geitemelk økes med 3 øre

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

TINE er det kun melk i en kartong?

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

HØRINGSSVAR FORENKLING AV PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK

BØRSMELDING TINE GRUPPA

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Ny beregningsmodell for innfrakttilskudd og sats til spesiell kapitalgodtgjøring -

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep Oslo Oslo,

Samvirke, trenger vi det? 1

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Rapport hvem melkes, hvem skummer fløten?

Fra: TINE SA

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Landbrukspolitiske veivalg

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

BØRSMELDING TINE GRUPPA

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/ A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen ( )

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Hvorfor produsere mat i Norge?

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

ANBEFALINGER FOR FASTSETTING AV KVOTER FOR KUMELK KVOTEÅRET 2019

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Innst. 154 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S ( )

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Høringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet av 29. januar 2013

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Saksframlegg Arkivsaksnr : 16/ Saksbehandler: Jarle Bergsjø

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

Høringsinnspill, endringer i prisutjevningsordningen for melk

Høringssvar - Forenkling av prisutjevningen for melk 1. Høringsnotatets omfang og tolking av Stortingets bestilling

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 24. februar kl (Møte nr )

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

ECN260 Robust Landbruk. Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen

Mottakere i henhold til liste

Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012

Høringsuttalelse forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk.

Høringsuttalelse: forslag til justeringer i prisutviklingen for melk. Q-Meieriene deler Landbruks- og Matdepartementets konklusjoner ift.

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 8. september kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 13. mai kl. 13:30. (Møte nr )

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Rapport-nr.: 22/ Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for melk

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Utfordringer og muligheter

Svar på høring - nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk

LEDELSE I UTFORDRENDE LANDSKAP. Hanne Refsholt Ås 14. mars 2018

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

ENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

Markedsmekanismer for en markedsregulator

PRESENTASJON TRØNDELAG

Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 23 /

Transkript:

NMBU 2013 Johnny Ødegård

TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre 4 terminaler Hel- og deleide datterselskaper Ansatte Ca. 5500 Råvare levert (melk ku og geit) 1424 millioner liter melk

2000 MNOK i omsetning internasjonalt Omsetning pr marked i MNOK i 2011: TINE-merker USA Australia Canada UK Russland Tyskland Sverige/Danmark Andre 69 23 64 19 80 99 3 577

Stor i Norge liten i verden Omsetning Markedsandeler ost i Norden 100% 90% 80% 34% 35% 32% 26% 32% Other 70% 60% 50% 40% 30% 49% 57% 5% 63% 54% 12% 36% Valio Arla Norrmejerier Lactalis Tine / Wernersson 20% 10% 0% 4% 7% 8% 5% 3% 20% 1% 4% 16% Sweden Denmark Norway Finland Total Nordic market

Datterselskaper 5

Markedsordning for melk sett fra Østfold Prinsippskisse av en enkeltvirkende markedsregulator uten gyro-heng eller overliggende politikk-aksellerator

tilskudd avgifter, skattelettelser, investeringsstøtte, prisstøtte, arealstøtte, dyrestøtte arbeidskraftstøtte, lovreguleringer, monopoler, eksportstøtte, boplikt, konsesjonskrav osv osv Verktøykassa

Grunnmuren i melkepolitikken Importvernet Kvoteordningen Prisutjevning melk Markedsregulering Økonomien i melkeproduksjon

Import av meierivarer WTO EU/EØS Frihandelsavtaler Stortinget

Importvernet svekkes gradvis Vanlig melk: Tollsats 388 % (ca 15 kr pr kg) Var tidligere 4,46 kr pr kg Smaksatt melk: Tollsats 2,12 NOK pr kg RÅK-vare, ingen prosenttoll 10

Markedsregulering - hvorfor? Noen særtrekk ved melkemarkedet

Melk er ferskvare Svært kort holdbarhet uten bearbeiding Stor andel omsettes som ferskvare

Lang «ledetid» september 2013 juni 2014 juni 2016

En kontinuerlig melkestrøm Må ta vare på melka hver dag, hele året

«Hele» melka må brukes

20 liter melk +

Nordmenn drikker mindre melk Kilde: Opplysningskontoret for meieriprodukter/melk.no og SSB

Mathallen 13.09.13 Melkeinngang 2011-2013

Produksjon av ost må tilpasses tilgangen på melk

Produksjon av skummetmelkpulver i 2011 21

22

Følsom for frakt

Umulig å regulere markedet med råvareimport

Finansiering av markedsregulering Omsetningsavgift inn fra ALLE melkeprodusenter Overproduksjonsavgift Markedsreguleringsfondet administreres av SLF og godkjennes av Omsetningsrådet Dekning for ulike kostnader: Reguleringstiltak, Regulerings-kapasitet, Faglige tiltak Oppkjøp av kvoter Kvotesalg ved kvoteutvidelse Administrasjon av SLF og OR samt kvoteordningen

Ansvarsdeling - teori Staten Midlertidige tollreduksjoner Maks toll Målpris Markedspris Markedsregulering (samvirkeorganisasjonene) Overproduksjon Underdekning

Målpris Jul/nyttår-> Påske->_ TINE Råvare Basispris 2013 v/kfl

Priser og økonomi Målpris fastsatt av Stortinget Samlet pris bonde Etterbetaling Omsetningsavgift Kostnader TINE Råvare Kostnader TINE Industri Utbetalingspris bonde Noteringspris LIK pris til TINEs industri og alle andre aktører Markedspris

TINE Råvare Basispris 2013 v/kfl <- 5,05

Prisutjevning Utjevning av lønnsomhet ved ulik melkeanvendelse Utjevning av inntransportkostander Konkuransepolitikk Ymse

PU avlaster jordbruksoppgjøret

Konkurransepolitiske tiltak 01.07.2014 Tiltak Redusert avgift /økt tilskudd Distribusjonstillegg for melkeprodukter (kun Q-meieriene) Volum distribusjonstilskudd flytende Sats 27 øre 50 øre Inntill 100 millioner liter (50 mill kroner) Særskilt kapitalgodtgjørelse 32 øre (variabel)

Kvoteordningen Opprinnelig formål: Unngå overproduksjon for å sikre inntekter i melkeproduksjon Tillegg Styre strukturutviklingen Styre regional fordeling av melkeproduksjon

Kvoteordningen Ulike regelverk for enkeltbruk og samdrifter Ingen reell forskjell på enkelt bruk med leid kvote og samdrifter med passive medlemmer Fritt fram for nyetablering betyr at «alle» kan omgå kvotetaket for enkeltbruk Reel begrensning i dag er 750.000 liter

Begrensende faktorer Hva er den mest begrensende faktoren for å øke din produksjon? (en valgmulighet).

Utvikling i antall melkekyr Mathallen 13.09.13 Kilde: Kumelkprognosen juni 2013

Ymse

Melkepris Det er lett å øke melkeprisen på kort sikt Slutte å investere Slutte å bruke midler på markedsføring Slutte med forskning og utvikling Kutte ut eksport og osteproduksjon Kutte ut alle småprodukter og nisjer med lav inntjening Selge ut virksomhet og bruke gevinsten til å styrke melkepris på kort sikt

Hva er Norges konkurranseulempe?

Avlingsnivå http://faostat.fao.org/site/567/desktopdefault.aspx?pageid=567#ancor

Bruksstørrelse EU-Norge 70% Bruksstørrelse 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5-<20 ha 20-<50 ha > = 50 ha

(International Farm Comparison Network) Verden % vis fordeling på ulike gårdstørrelser Antall kyr \ gård Gårder Kyr Verden 329000 gårder >100 kyr Presentasjons tittel Presentasjons forfatter Gårder Kyr 48

90.000 dekar i Østfold

Jylland Danmark

Nebraskar USA 2.500 dekar

5 millioner dekar i Nordsjøen

Grenser for hvor effektive vi kan bli i Norge

Har vi råd til et eget landbruk?

1939 2,9 mill innbyggere 424.000 sysselsatte i jordbruket 7 innbyggere pr sysselsatt i jordbruket

2009 4,8 mill innbyggere 54.000 sysselsatte i jordbruket 89 innbyggere pr sysselsatt i jordbruket

Melkemengden år for år Kilde: Kumelkprognosen sept 2014