KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014
KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 2. VIL GI NORGE DE STØRSTE KOMMUNEN IKKE BARE I NORDEN, MEN OGSÅ I EUROPA. (a) I FOLKETALL DE STØRSTE ETTER STORBRITANIA OG SAMMEN MED DANMARK OG LATVIA OVER 50000 INNB I GJENNOMSNITT PER KOMMUNE (b) I AREAL STØRST MED ET GJENNOMSNITT PÅ 3000 KM². I DAG HAR SVERIGE DE STØRSTE MED 1500 KM². I GJENNOMSNITT 3. ANTALL FOLKEVALGTE BLIR REDUSERT FRA CA. 12000 I DAG TIL CA 4000 2
OMFATTENDE KOMMUNALE STRUKTURREFORMER DE SISTE 50 ÅR SCHEI-KOMITEEN -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER FRA 744 TIL 454 (1958-67) BYUTVIDELSER -REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1968-74) TALLAKSENKOMITEEN ØKTE ANTALL KOMMUNER MED 11 (1974-77) HOVEDKOMITEEN REFORMER I LOKALFORVALTNINGEN (1971-1977): - STORE REFORMER I OPPGAVEFORDELING OG FINANSIERING - FYLKESKOMMUNEN/FYLKESMANNEN 1980-1995 FINANSIERING OG OPPGAVEFORDELING KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER SÆRLIG HELSE OG SOSIALSEKTOREN BUVIKKOMITEEN:INNEKLEMTE BYKOMMUNER REDUSERTE ANTALL KOMMUNER MED 19 FRAM TIL 1994 CHRISTIANSEN UTVALGET (1992) STORTINGETS KONKLUSJON 1995: KOMMUNESAMMENSLUTNIGER BASERES PÅ FRIVILLIGHET 2003-2005 KS OG KRD FRAMTIDENS KOMMUNER : 2003-2013 7 FÆRRE KOMMUNER (ALLE ETTER AT RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNINGER GA FLERTALL FOR SAMMENSLUTNING) 3
ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT 2013 I REGISTRERTE 27 185 28 127 IKS 239 AS-er 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet) SUM 750 II ANSLAG IKKE REGISTRERTE 27/28 SAMARBEID: CA 100 III ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID NOE AVHENGIG AV HVORDAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID DEFINERES ER ANTALLET: UTVIDET DEFINISJON 1200/1300 FORMELL DEFINISJON CA. 800
EKSEMPEL PÅ FEIL ANALYSE AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID VABO OG BORGE I RAPPORTEN: «OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER» (S. 57) PÅSTÅR AT DET ER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEID I NORGE BASERT PÅ FØLGENDE BEREGNING: I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? RAPORTEN KONKLUDERER BL.A. MED AT INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER INEFFEKTIVT OG AT INEFFEKTIVITETEN ØKER MED ANTALL KOMMUNER SOM DELTAR I SAMARBEIDET. 5
KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS. 2008. Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune Danmark Litauen Irland Nederland Portugal Sverige Bulgaria Latvia Belgia Poland Finland Norge Hellas Slovenia Italia Romania Tyskland Malta Estland Spania Luxemburg Island Østerrike Ungarn Sveits Slovakia Frankrike Tsekkia Kypros 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 6
EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008) GJENNONSNITTLIG KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERE GJENNOMSNITTLIG STØRRELSE AREAL 5530 11022 49 KM2 710 KM2 ANDEL KOMMUNER MED FÆRRE ENN 5000 INNB 82 PST 55 PST KOMMUNE OG MELLOMNIVÅETS UTGIFTER SOM PST.ANDEL BNP 15,9 PST BNP 12,8 PST BNP FRATRKKET EKSPORTOVERSKUDD 15,8 PST 7
ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING: 1. KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET. INNBYGGERNES VURDERING AV TILFREDSHET OG TILIT/INNFLYTELSE SVEKKET. 2. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT LENGRE SIKT LITT LAVERE ADM.KOST? 3. DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL 2500 - STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN STYRKET SIN POSISJON - SENTRALE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON 4. MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER 5. MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL FORVALTNINGSORGANISERING 6. FLERE BORGERSERVICESENTRE OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER MYE ER OGSÅ UENDRET VURDERINGEN BASERT PÅ INTERVJUER SYNSING? KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011)
HVA ER EN GOD KOMMUNE? YTER TJENESTER INNBYGGERNE ER TILFREDSE MED GIR INNBYGGERNE MULIGHET TIL Å PÅVIRKE/INFLUERE TJENESTENE GIR INNBYGGERNE MULIGHETER TIL Å MEDVIRKE I UTVIKLINGEN AV SIN KOMMUNE / SINE LOKALSAMFUNN GIR MULIGHETER TIL NASJONAL STYRING OG KONTROLL BIDRAR TIL GODT SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG TJENESTER FRA ULIKE FORRVALTNINGSNIVÅER GIR EFFEKTIV TJENESTEYTING (EKSEMPEL HELSETJENESTER LEON/BEON) STIMULERER TIL GOD NÆRINGSUTVIKLING ROBUSTE KOMMUNER SIKKERHET OG STABILITET KNYTTET TIL KOMMUNALE TJENESTER 9
TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ETTER STØRRELSE. DIFI 2013 85 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 55 20000-110000 50 45 Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over 110000
TILFREDSHET KOMMUNALE TJENESTER. DIFI 2013 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 55 20000-110000 50 Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over 110000
Figur 3. Gjennomsnittskår for 3 kommunale tjenester 80 70 60 Mindre enn 5000 50 fra 5000 til 20000 40 20000-110000 30 Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over 110000
DELTAGELSE/MEDVIRKNING KOMMUNALE TJEN- ESTER. DIFI 2013 45 40 35 30 25 Mindre enn 5' 20 fra 5' til 20' 15 20' -110' 10 5 Hatt kontakt med en politiker i kommunen om saker som har opptatt deg? Hatt kontakt med en ansatt i kommunen om saker som har opptatt deg? Prøvd å få tak i informasjon fra kommunen om saker som har opptatt deg? Gjort noe for å påvirke en avgjørelse i kommunens styringsorganer? Gjennomsnitt prosentvis svar JA. Over 110' innbyggere
INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI 2013 70 65 60 55 50 Mindre enn 5' 45 40 fra 5' til 20' 35 20' -110' 30 Å få rett person i kommunen i tale Å få informasjon fra de ansatte i kommunen Å klage til kommunen, dersom du oppfatter deg urettferdig behandle Å forstå skriftlig informasjon fra kommunen Over 110' innbyggere
TILIT TIL LOKALPOLITIKERNE. POLITIKERNES EVNE TIL Å LYTTE TIL INNBYGERNE. DIFI 2013 60 58 56 54 52 50 Mindre enn 5' fra 5' til 20' 20' -110' Over 110' innbyggere 48 46 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med hvordan kommunepolitikerne lytter til innbyggernes synspunkter i din kommune? Hvor stor eller liten tillit har du til at kommunepolitikerne arbeider for innbyggernes beste?
REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA 40 PST. HAR UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE, BELIGGENHET, NÆRINGSSAMMENSETNING MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE, BARNEHAGER OG PLEIE OG OMSORG I DE SENTRALE KOMMUNER. STØRST MANGEL PÅ KOMPETANSE KNYTTET TIL LEDELSE, STRATEGI OG ORGANISASJON I DE MINDRE KOMMUNER KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013 16
UTVIKLINGEN I PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM I FASTE PRISER 2002-2013 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Privat konsum Kommunalt konsum 17
SYSSELSATTE ÅRSVERK STAT OG KOMMUNER. OST.ANDEL AV TOTALE ÅRSVERK 18
VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER KOSTNADER KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING SAMARBEID MELLOM KOMMUNER VIKTIG FOR KOMMUNAL INOVASJON OG EFFEKTIVITET. INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER IKKE ET DEMOKRATISK PROBLEM. OMFANG OVERDRIVES. BRUKES BÅDE AV SMÅ OG STORE KOMMUNER REKRUTTERING KONKURRANSE OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN ER MEST AVGJØRENDE. PERSONALPOLITIKK OG FAGOMRÅDER ER OGSÅ VIKTIG. INNBYGGERNES INNVIRKNING OG MEDVIRKNING ER STØRST I SMÅ KOMMUNER. SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER. SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE. MEN TILFREDSHET OGSÅ HØY I STORE KOMMUNER. DE ALLER STØRSTE HAR LAVEST TILFREDSHET. HELHETSTENKNING SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER SENTRALSTYRING-STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHET FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING AV KOMMUNALE TJENESTER