NUMMER 3 2004 A K T U E L T for kriminalomsorgen Les blant annet om: Statdsbudsjettet for 2005 Norsk formannsskap i Europarådet Fengselsapasiteten øker nye Tromsø fengsel Evalueringsseminar om kontaktbetjentordningen Fagaktuelt: Intervju med psykologene Størksen og Lie Høyesterettt om dobbeltstraff på kriminalomsorgens område Fafo-rapporten og videre styrking av forvaltningssamarbeidet Hovedverneombudkonferansene 2004
2 Utgiver Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Ansvarlig Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk Redaktør rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: 22 24 55 88 telefaks: 22 24 55 90 e-post: grethe-rodskog.fodstad@ jd.dep.no eller via KOMPISnettet: Fodstad Grethe (Justisdept) Kontaktutvalg i Kriminalomsorgsavdelingen seniorrådgiver Erik Såheim, Utviklingsseksjonen rådgiver Bente Gøril B. Sandahl, Administrativ seksjon førstekonsulent Erling Fæste, Juridisk seksjon Kontaktpersoner på regionalt nivå Frode Isaachsen, Region øst Bjørn Krogsrud, Region sør Liv Henly, Region nordøst Bjørg Lindebø, Region sørvest Hildur Bøe, Region vest Charlotte Myhrvold, Region nord Redaksjonen avsluttet 5. september 2004 Manusfrist nr. 4/2004 12. november Utgivelsesplan 2004 Uke 12, 25, 42, 50 Bestilling av abonnement /adresseendring førstesekretær Bjørg Myhren telefon 22 24 55 81 telefaks 22 24 55 90 Opplag 4500 Forside Fra Tromsø fengsel Foto: Grethe R. Fodstad Nr 3/2004 14. årgang LEDER I Vi skal tåle kritisk søkelys Alle som arbeider i kriminalomsorgen, vet hvilken utfordring det er å balansere hensynet til sikkerhet mot forberedelse til løslatelse og et liv i frihet. Ingen grupper er utelukket fra å få en ny sjanse, men systemet fungerer bare hvis vi er gode i individuell risikovurdering. Heldigvis kan vi rose oss av en meget høy treffprosent statistikken viser at svikten er lav. Likevel tar vi av og til feil, og innsatte misbruker friheten til å begå nye lovbrudd. Det har skjedd, og det kommer til å skje igjen. Vi vil aldri kunne gi garantier mot svikt, og vi vil bli kritisert. Det tåler vi, når vi kan si at saksbehandlingen har vært grundig, vi har fulgt lover og instrukser, og vi har brukt den kompetanse og de verktøyene vi har i risikovurderingen: ut fra hva vi visste, var sannsynligheten for svikt meget liten. Hvis vi vil bli enda bedre enn i dag, må vi legge enda større vekt på informasjonstilgang, beslutningsstøttesystemer som OASys, kontrollmuligheter og stadig dialog om hvordan vi skal møte utfordringene i et kriminalitetsbilde som skifter. Dette skal vi greie uten at vi rokker ved prinsippet om å gi en bedre sjanse til den som har trådt feil. II - Rollespill KSF har vært på seminar. Vi vil gjerne bli enda bedre både faglig og i måten vi samarbeider på. Avslutningen på seminaret var i form av rollespill, for å få oss til å se fremtiden slik vi ønsker den skal være. Den gruppen jeg var med i, skulle forestille seg at Foreningen for fangers pårørende ett år frem i tid kommer til oss med en blomst. Vår oppgave var å skrive begrunnelsen og vi skulle holde oss innenfor det som er realistisk: samme budsjettramme, samme lovverk. Slik så vi for oss talen fra FFP: Kjære KSF som representanter for hele kriminalomsorgen! Vi vil gjerne få overrekke dere disse blomstene fordi vi har vært så tilfreds med samarbeidet det siste året. Som pårørende føler vi oss virkelig som en likeverdig samarbeidspartner. Vi har jo alle det samme målet: å få våre familiemedlemmer på rett kjøl igjen! Selvfølgelig forstår vi at dere har mange hensyn å ta, ikke minst til sikkerheten, og at dere er nødt til å ha strenge rutiner og kontrollordninger. Det er derfor så viktig at tiltakene gjennomføres på en så skånsom måte som mulig. Dette greier dere, og det setter vi svært stor pris på. Også på dette området har vi felles mål - ikke minst i vårt ønske om å holde fengslene frie for narkotika. Vi forstår at dere har arbeidet mye med deres egne arbeidsmåter og rutiner, og for oss merkes det på den måten at vi raskere får svar på våre henvendelser, og at det alltid er gitt fyldige og forståelige begrunnelser for svarene. Det er av stor betydning for oss at vi greier å holde ved like kontakten mellom den som soner og familien, og vi er derfor glade for at dere så langt dere kan legger godt til rette for dette. Det gjelder for det første ved at soningen kan skje så nær hjemstedet som mulig. For det andre er det nå bare unntaksvis vi opplever hyppige og uforberedte flyttinger av den innsatte. Et nytt tilbud vi setter særlig stor pris på, er den nye besøksleiligheten som skal bygges på Bredtveit. Vi håper og tror at forventningene til dette tiltaket innfris, med de gode forutsetningene det innebærer for å bruke familien som en ressurs. Tusen takk for god arbeidsinnsats vi ser frem til et viktig og godt samarbeid fremover! - Er det ikke slik vi ønsker å bli beskrevet? Hvor langt fra dagens virkelighet er det? Soningskø og fulle fengsler stiller store krav til oss når det gjelder å skape forutsigelige soningsforhold for alle. Arbeidspress og knapphet på tid er en annen utfordring i møtet både med innsatte og deres pårørende. Vi har pekt på et mulig behov for en holdningsendring, men også på vårt eget ønske om å bli møtt med forståelse når vi gjør jobben vår. Jeg har stor tro på denne type øvelser, som kan gis forskjellige former til bruk i forskjellige sammenhenger: Lag en forside i lokalavisen slik du gjerne ser din arbeidsplass omtalt Skriv den talen statsråden holder på neste årsfest i Justisdepartementet for å dele ut årets hederspris til Kriminalomsorgen osv. Det får oss til å strekke oss enda lenger! Idéen er til fri avbenyttelse.
Statsbudsjettet 2005 for 3 Regjeringens forslag til budsjett for 2005 ble lagt frem for Stortinget 6. oktober 2004. I budsjettforslaget legges det opp til en bevilgning på om lag 2 075 mill kroner til kriminalomsorgen. Dette er en økning på 4,3 % i forhold til saldert budsjett for 2004 og vi er for første gang over to milliarder! Bevilgningen under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning er foreslått til om lag 1 963 mill. kroner. Dette er en økning på 5,4 % i forhold til saldert budsjett for 2004. I tillegg til tekniske endringer skyldes økningen helårsvirkning av kapasitetsutvidelser, etablering av fengselsplasser i Hustad leir, vedlikeholdstiltak ved Ullersmo fengsel, skolebygg ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, etablering av besøksleilighet ved Bredtveit fengsel, forvaringsog sikringsanstalt og prosjektering av Halden fengsel. Bevilgningen under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter er foreslått til om lag 112 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 11,9 % sammenliknet med saldert budsjett for 2004. Årsaken til dette er først og fremst at aspirantopptaket ved KRUS reduseres fra 150 til 100 (ordinært nivå), men også at ekstraklassen i Region sørvest er uteksaminert og at spesialklassen i forbindelse med kapasitetsutvidelsene i 2004 uteksamineres i 2004. Midlene som har vært nyttet til dette, er omdisponert innenfor kriminalomsorgen. Økt kapasitet for straffegjennomføring Regjeringen har de siste årene prioritert å utvide fengselskapasiteten. Fra 2002 til utgangen av 2004 vil fengselskapasiteten ha økt med til sammen 320 plasser, inkludert dubleringer og midlertidige plasser. I løpet av 2004 blir det etablert 122 nye plasser. I tillegg kommer 8 dubleringer. Kapasitetsutvidelsene som iverksettes i løpet av 2004 tilsvarer en helårsvirkning på 35 plasser i 2004. I 2005 vil alle plassene ha helårsvirkning og medføre en økning på ytterligere 87 plasser i forhold til 2004. Ordningen med fremskutt prøveløslatelse skal utvides slik at de med dom over 6
4 måneder kan få fremskutt prøveløslatelse med inntil 20 dager. Effekten av denne utvidelsen anslås til 16 plasser. Oppdaterte prognoser viser at det fortsatt er behov for å utvide fengselskapasiteten frem mot 2010. Det arbeides derfor videre med langsiktige vurderinger av flere alternative fengselsutbygginger. Ved planlegging av nye fengsler vil departementet foreta en gjennomgang av fengslene for eventuelt å avvikle driften i bygg som er uhensiktsmessige for fengselsformål. Blant fengselsbyggene finnes det flere eldre bygg. Derfor vektlegges også utbedring og rehabilitering av fengselsbygg. I 2005 vil det blant annet bli iverksatt rehabiliteringsarbeider ved Ullersmo fengsel. Hustad leir/ Molde fengsel I løpet av andre halvår 2004 blir det etablert 12 lukkede fengselsplasser i Hustad leir til erstatning for de 12 plassene i Molde fengsel som for tiden er stengt. Molde fengsel har en bygningsmessig stand som krever betydelige investeringer for at det fortsatt kan benyttes som fengsel. Hustad leir eies av Justisdepartementet. Den er i god stand og har utvidelsesmuligheter. Departementet vurderer derfor Hustad leir som bedre egnet til permanent fengselsdrift. Molde fengsel vurderes solgt. Prosjektering av Halden fengsel Av hensyn til effektiv ressursbruk i justissektoren igangsatte departementet våren 2004 i samarbeid med Statsbygg en ny gjennomgang av Halden fengsel med tanke på å redusere kostnadene. Departementet arbeider med å vurdere mulige kostnadsreduserende tiltak og med en kvalitetssikring av kostnadsrammen. Regjeringen vil komme tilbake til arbeidet med Halden fengsel på egnet måte. Hvalsmoen Det arbeides med en analyse av mulighetene for å nytte forsvarsanlegget Hvalsmoen til fengselsformål. Departementet har ikke avsluttet arbeidet med å vurdere eventuell bruk av dette anlegget. Utvidelse av fengselskapasiteten i Region nord I Region nord gir kapasitetsutvidelsene som iverksettes i 2004, betydelig effekt fra 2005. Det arbeides likevel videre med vurderingen av mulighetene for fengselsutbygging i Indre Salten/Sørfold. Skolebygg ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Det vil bli etablert nye lokaler til skolevirksomheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i 2005. Besøksleiligheter ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt og Trondheim fengsel, avdeling Leira Det skal igangsettes et pilotprosjekt ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt og Trondheim fengsel, avdeling Leira, som innebærer et utvidet besøkstilbud for barn som har mor eller far i fengsel. Det tas sikte på å etablere en besøksleilighet ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i 2005 der den innsatte kan motta overnattingsbesøk av sin nære familie. Ved Leira skal det benyttes en eksisterende besøksleilighet. Prosjektet har som formål å gi barnet mulighet til forbedret og økt samvær med mor eller far, under betryggende forhold, under straffegjennomføringen. En forutsetning for å motta besøk i besøksleilighet er at innsatte deltar i et veiledningsopplegg for å øke foreldreferdighetene og styrke foreldrerollen slik at barnas behov ivaretas. Pilotprosjekter for voldsutsatte domfelte kvinner I samarbeid med rusomsorgen og krisesentrene skal det igangsettes pilotprosjekter i Stavanger, Bredtveit og Fredrikstad fengsel hvor voldsutsatte domfelte kvinner kan delta i selvhjelpsgrupper før og etter løslatelse. Personal Det legges opp til å redusere opptak av aspiranter ved KRUS til neste år. Det er gledelig at mange års satsing nå har resultert i flere faglærte fengselsbetjenter. Opptaket reduseres derfor til det nivået vi hadde for noen år siden. Det er bra at bruken av ufaglært arbeidskraft blant fast tilsatte er redusert. Det er viktig for kvaliteten på arbeidet i kriminalomsorgen. Departementet vil imidlertid følge med og legger opp til å øke opptaket igjen dersom det skulle bli behov. Fulle fengsler og mange oppgaver i friomsorgen krever mye av dere som skal håndtere dette i hverdagen. Vi vil berømme tilsatte i etaten for den innsatsen og det engasjementet dere legger ned i kriminalomsorgen! Takk til dere alle!
Kapasiteten i fengslene øker: Oslo fengsel er bygget om og utvidet og kunne åpne 23 nye plasser i juni,tromsø fengsel er bygget om og har fått nytt bygg som til sammen gir 25 nye plasser. I høst blir Kongsvinger fengsel, Bergen fengsel og Trondheim fengsel bygget om og utvidet med til sammen 60 plasser. I tillegg arbeides det med flere større vedlikeholdsprosjekter, blant annet ved av Oslo, Mosjøen, Ullersmo og Indre Østfold fengsler. Kapasiteten ved utgangen av året vil være ca 3180 fengselsplasser - en økning på 304 plasser siden 2002. Departementet skal bruke om lag 85 millioner kroner på store ombyggings- og vedlikeholdsprosjekter i 2004. I tillegg kommer midler brukt over Statsbyggs budsjetter. Regionene bruker også en del midler til løpende vedlikehold av fengslene. I 2003 ble det brukt om lag 43 millioner kroner til vedlikehold av bygg, anlegg og maskiner i kriminalomsorgen. Tromsø fengsel Veiviser for utvikling og målrettet kriminalomsorg 5 Gjestene ønskes velkommen av fengselsbetjent Anne Grete Erikstad Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Runde former i utsmykningen ved Oddvar I N Daren Før utvidelsene og ombyggingen hadde det snautt førti år gamle Tromsø fengsel 34 soningsceller. Ny kapasitet er på 59 plasser. 20 av disse er i den nye åpne avdelingen og 5 er nye lukkede plasser. Det var i statsbudsjettet for 2000 de første midler ble bevilget til en svært etterlengtet utvidelse og oppgradering av fengselet. Første del var å bygge en åpen avdeling. Denne ble ferdig og tatt i bruk sommeren 2003. For
Vel fornøyde med dagen er blant andre fengselsleder Liv- Rigmor Eidissen, fengselsinspektør Ørjan Wilsgaard, ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk og fengselsbetjent Simonsen. Sistnevnte fikk fin applaus for sitt musikalske bidrag. God mat fra havet nytes av fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen, statsråd Odd Einar Dørum, direktør Asbjørn Roald, assisterende direktør Torill Holsvik Høyem, assisterende direktør Cato Frantzen - som utgjør ledelsen ved Kriminalomsorgen region nord. Direktør Hilde Nordskogen, Statsbygg, sitter vis a vis. 6 å opprettholde kapasiteten under ombyggingen av det gamle fengselet lukket avdeling og varetekt ble det satt opp et elementfengsel med 14 celler, fellesrom, vaktrom og tekniske rom integrert i en bygning av 13 stålcontainere som ble tatt i bruk våren 2003. Også disse cellene har dusj, toalett og servant. Rehabilitering av den opprinnelige fengselsbygningen tok til august 2003. Her er blitt varetektsavdeling med bad og WC på hver celle. Det er bygget kulturbygg med forsamlingssal/ idrettssal og bibliotek og undervisningsrom. Ved den høytidelige åpningen talte blant annet en svært fornøyd Hilde Nordskogen fra Statsbygg. Justisminister Odd Einar Dørum så i sin tale tilbake på hvordan han alt for mange år siden hadde samtalt med den rolige, saklige ildsjelen fengselets mangeårige leder Herulf Johansen - og blitt overbevist om nødvendigheten av å ta et tak for Tromsø fengsel. Justisministeren takket ham derfor spesielt for å ha vært en dyktig byggeleder inntil han nylig ble pensjonist. Utsikten fra riggområdet opp mot resten av fengselet.
Inngangen til åpen avdeling Fellesrom i åpen avdeling 7 Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk i samtale med fungerende politimester Arild Isaksen og Herulf Johansen Tromsø fengsel ligger i skrånende terreng. Her utsikten fra åpen avdeling ned mot riggavdelingen. Herulf Johansen har ledet Tromsø fengsel i mange år og vært fengselets mann i byggeprosessen. Han var heller ikke snauere enn at han overtok som leder av friomsorgen i Troms et halvt års tid før han ble pensjonist. Her sammen med fengselsleder Eirin Wilhelmsen, Vadsø fengsel og friomsorgsleder Håkon Sandåker, Nordland. Det store blikkenslagerverkstedet som fengselslederen har planer om å omdanne til flere mindre verkstedenheter Oppholdsrom i moderne design, hver avdeling har egen fargevalør, dus på lukket og skarpere på åpen Fengselsinspektør Ørjan Wilsgaard, leder av åpen avdeling, orienterer en av gruppene på omvisningen
Verneombudkonferansene 2004 I månedskiftet april - mai inviterte jeg til regionale konferanser for alle hovedverneombud og en rekke verneombud i kriminalomsorgen. Vi avholdt 4 samlinger på stedene; Sørmarka utenfor Oslo, Stavern kurs og konferansesenter, Sola utenfor Stavanger og på Stjørdal. 8 Av Anne Hagen Fevang, Hovedverneombud for kriminalomsorgen Det var invitert ett hovedverneombud/verneombud fra hvert fengsel og friomsorgskontor. Også KRUS, KITT og Regionskontorene var med. Det jeg ønsket var å skape et nettverk innen regionen. Det er særdeles viktig nå da de nye regionale AMUene (RAMU)skal etableres. I en regional samling vil verneombudene kunne bli kreative og løsningsorienterte sammen. De kan hente impulser og bli den støttespilleren lederne trenger for å kunne ivareta et forsvarlig HMS. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at vernetjenesten virker i praksis. Leder kan ikke forholde seg passiv til manglende interesse hos arbeidstagerne. Jeg visste av erfaring at det var mye usikkerhet ute på enhetene. Lite kunnskap om vernetjeneste fører også til en undervurdering i hvor viktig det er. Regionale samlinger for verneombudene ser jeg på som like viktig for verneombud som for enhetslederne å møtes på regionvise enhetsledermøter. Det var kun 6 enheter som av ulike grunner, ikke meldte seg på. Samt at 6 deltagere meldte avbud rett før konferansen. Vi endte altså med at 61 av 73 enheter deltok. Det må jeg si er meget bra og vitner om et stort behov. Fra Sørmarka der region nord øst og øst lot diskusjonen vare utover kvelden. Fra Stavern og region sør. Maten var upåklagelig. Med meg som foreleser og veileder hadde jeg Arne Bernhardsen. Han har lang erfaring i arbeidsmiljø og AMU arbeid. Det viste seg at jeg hadde gjort et kupp der. Arne var kjempedyktig i å trekke de klare linjene på en lett forståelig måte. Det ble en lett, avslappet og trygg atmosfære på alle konferansene. Vi forsøkte å ta de temaene deltagerne hadde forventninger om og behov for å diskutere. Det viste seg at det kun var små nyanser som skilte de fire konferansene. Av temaer vi var innom kan jeg nevne : - de nye RAMUenes roller og oppgaver og hvordan verneombudene selv kan ivareta sine roller i RAMU. - Samarbeid på tvers av enhetene. - Grensedragning mot de tillitsvalgtes domene. - Erfaringsutveksling rundt IA og sykefraværsarbeidet. - Oppfølging og rapportering av uønskede hendelser. Det ble nok mye om verneombudenes roller selv om dette skal være tema på grunnkusene. Og det var godt å få dele de ulike erfaringene vi har som verneombud. Noen har hatt rollen som verneombud i over 10 år mens andre var valgt 14 dager før konferansen. Alle hadde imidlertid meninger og erfaringer om verneombudrollen, og hvilken status verneombudet har på enheten. Det er for lite kunnskap om når verneombudene skal brukes. Dette gjelder både ledere og medarbeidere. Verneombudenes blir ikke brukt selv der de har spesial kompetanse og loven sier de skal brukes. Verneombudene gav etter konferansen, utrykk for at de ikke lenger føler seg så alene. Det gav status bare det at det var en samling forbeholdt verneombudene. Vi har startet på en bevisstgjøringsprosess blant medarbeiderne våre. Og vi har startet en nettverksbygging i regionene Region nord øst diskuter RAMU og nettverkssamlinger. Region nord var samlet på Stjørdal.
Soningskøen etter 1. halvår 2004 Utviklingen av soningskøen fordelt på kriminalomsorgsregion Region vest og sørvest var samlet på Sola. Selv pausene ble utnyttet til gruppediskusjoner. som gir en felles strategi opp mot våre ledere. Verneombudene vil brukes. Vi vil brukes for å utvikle oss og tilegne oss kompetanse. Vi vil gis mulighet til å bli den dyktige støttespilleren verneombudet skal være etter lovens intensjon. Et verneombud som brukes kan bli den beste medarbeideren for alle på enheten. Bli et godt bindeledd mellom ledelse og medarbeidere. Være den tillitsvalgte som kan trekke inn kompetanse utenfra når bevilgende myndighet ikke er seg sitt ansvar bevisst. Være den tillitsvalgte som tenker forebyggende og ivaretaking av alle i kriminalomsorgen. Som sentralt hovedverneombud har jeg lært utrolig mye av disse samlingene. I forskriften om verneombud og arbeidsmiljøutvalg står det at; verneombudene skal velges blant anerkjente dyktige arbeidstagere ved virksomheten. At kriminalomsorgens verneombud er dyktige kan jeg skrive under på. At de er valgt fordi de er anerkjente skal verneombudene ta som en tillitserklæring. De har fått rollen fordi medarbeiderne stoler på dem. La verneombudene få vise at er den tilliten verdig. Ikke undervurder eller undertrykk verneombudene. Verneombudene må brukes for å bli bedre. Sammen med gode ledere er gode verneombud nøkkelen til et godt arbeidsmiljø. Region 30.06.03 30.09.03 31.12.03 31.03.04 30.06.04 Differanse 31.03.-30.06. Øst 1 086 1 059 1 034 808 786-22 Nordøst 331 234 403 445 293-152 Sør 108 62 80 108 159 51 Sørvest 184 136 51 89 56-33 Vest 548 624 567 448 511 63 Nord 556 518 462 456 429-27 Totalt 2 813 2 633 2 597 2 354 2234-120 Gjennomsnittlig domslengde i hele køen er på 79 dager. Av underdirektør Torgeir Heimli Soningskøen har igjen blitt kortere. Fra tellingen ett år tidligere, 30.06. 2003, har det vært en nedgang på i alt 579 dommer, fra 2813 til 2234. KSF 3/2004 av 28.06.2004 Retningslinjer om kosthold i fengselsvesenet. Retningslinjene har basis i den ernæringspolitikk som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler. I tilknytting til retningslinjene er det utarbeidet en nærmere veiledning om de enkelte måltidene. Innenfor rammen av retningslinjene er det overlatt til de ansvarlige på kjøkkenet å presentere et kosthold som er ernæringsmessig tilfredsstillende. KSF 4/2004 av 20.09.2004 Forbud mot bruk av mobiltelefon i fengsel. Besøkende, herunder offentlig oppnevnt forsvarer, diplomatisk og konsulær representant og annen offentlig myndighetsrepresentant tillates ikke å medbringe mobiltelefoner eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler ved besøk til innsatte i fengsel. Den besøkende skal anmodes om å avlevere mobiltelefonen før besøket tar til. Daglig leder kan gi dispensasjon i særlige tilfelle. Tilsatte tillates ikke å bruke mobiltelefon i fengsler. Når det gjelder fengsler hvor mobiltelefon benyttes som tjenestetelefon, kan direktør på regionalt nivå dispensere fra forbudet for tilsatte dersom driften ellers vil bli urimelig komplisert. I disse tilfellene bør imidlertid regionalt nivå, sammen med leder av fengselet, prøve å finne Det er nedgang i soningskøen på 120 dommer fra forrige telling, 31. mars i år. Da var køen på 2354 dommer. Pr 30.06.04 var soningskøen på 2234 Nye rundskriv dommer. Dette tilsvarer full drift av et fengsel med 481 plasser i ett år. Om lag 72% av køen består av dommer på under 90 dager, med en gjennomsnittlig domslengde på 38 dager. frem til andre ordninger for kommunikasjon. Forbudet gjelder både fengsler med høyt sikkerhetsnivå og fengsler med lavere sikkerhetsnivå. I overgangsbolig avgjør leder av fengsel, ut fra en vurdering av sikkerheten og kontrollbehovet, hvorvidt forbudet skal gjelde. Rundskriv G-02/2004 av 21.07.2004 Delegasjon av avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker etter lov av 15.11.1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. Justisdepartementet har delegert Kriminalomsorgens sentrale forvaltnings avgjørelsesmyndighet i saker om overføring av fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. til kriminalomsorgens regionale nivå. Rundskriv G-03/2004 av 21.07.2004 Endring av Justisdepartementets forskrift av 03.12.1963 nr. 1 om samarbeid med Danmark, Finland, Island og Sverige om fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. og endring av Justisdepartementets forskrift av 12.12.1963 nr. 1 om fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. Forskriften av er endret i tråd med delegasjonen, ref. Rundskriv G-02/2004 9
Evalueringsseminar om kontaktbetjentordningen 10 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, KSF, og Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS, arrangerte evalueringsseminar på KRUS 25. 26. august om kontaktbetjentordningen. NFF var initiativtaker til seminaret og aktivt med i planleggingen. Det var et engasjerende seminar med mange spennende innlegg og stor interesse fra deltakerne. Av rådgiver Anne Dahl, Kriminalomsorgsavdelingen KRUS ga et tilbakeblikk på kontaktbetjentordningen. Kjersti Fjærestad oppsummerte med at de viktigste behovene i dag er: mer skriftlighet (journalføring mv), veiledning og tettere samarbeid mellom fengslene og friomsorgen. Kristin Tandberg, Region øst, minnet om at både regionene, KRUS og kontaktbetjentprosjektet i JD har fremhevet at de viktigste faktorer for å lykkes i utviklingen av kontaktbetjentordningen, er ledernes engasjement og tilrettelegging i turnus og veiledning. Forsøkene med å få friomsorgen som veiledere i kontaktbetjentarbeidet har de fleste steder ikke lykkes. Hun viste til at alle undersøkelser tyder på at kontaktbetjentene ønsker større ferdigheter i samtaleteknikk. Kompetanseheving i fengslene og særlig Motivasjonell intervjuing må derfor være satsingsområder framover. Pål Disen oppsummerte fra sin undersøkelse i Region nordøst at fengselsledelsen er lite synlig i kontaktbetjentarbeidet. Mange kontaktbetjenter savner mer anerkjennelse for arbeidet sitt både fra ledelsen og fra andre kolleger. Framtidsplaner ble lite brukt. NFF-tillitsvalgt Jorunn Foss, Region vest, hadde systematisert opplysninger fra en liten spørreundersøkelse om kontaktbetjentarbeidet foretatt av NFF. Foss oppsummerte med at det er for lite innhold i og for lite tid og ressurser til kontaktbetjentordningen. Det er mangel på skriftlighet og mangel på veiledning i arbeidet. Ledernes engasjement må bli tydeligere og arbeidet må organiseres bedre. Det er behov for et tettere samarbeid med friomsorgen, særlig om framtidsplaner, som også bør inn i KOMPIS. NFF poengterte at kontaktbetjentarbeidet skal være ryggraden i fengslenes arbeid, men at det i dag er store forskjeller i kvalitet fra fengsel til fengsel. Foss fremhevet at det er behov for minstestandarder for ordningen og for avgrensninger både i kontaktbetjent- og framtidsplanarbeidet. En kvinnelig innsatt fra Skien fengsel fortalte om sine opplevelser med kontaktbetjentordningen. Hennes inntrykk var at det er stor forskjell fra betjent til betjent. Mange kontaktbetjenter gir lite informasjon og har dårlig tid, mens noen hjelper innsatte til å komme seg videre etter løslatelse. Hennes opplevelse var at innsatte ofte må vise seg som hjelpeløse for å få hjelp - må grine seg til hjelp. De som viser at de har ressurser, blir ofte ikke prioritert. Et modig og tankevekkende innlegg. Dag Rakli som har undervist på KRUS` veilederutdanning, viste i sitt innlegg til at veilederutdanningen fra KRUS blir lite brukt ute i fengslene. Veiledning er viktig for å lykkes i kontaktbetjentarbeidet, men må helst gis av en person utenfor fengselet. Når betjentene skal jobbe med sin egen prosess, må veiledningen ikke gis av lederen dette blir en uheldig sammenblanding av rollene. Ingeir Klemetrud, Stavanger Filosofen Guttorm Fløistad. Foto: Terje Fredwall, KRUS.
11 Kjersti Fjærestad, KRUS, Kristin Tandberg, Region øst, Janne Helgesen, KRUS og Anne Dahl, Kriminalomsorgsavdelingen. Foto: Terje Fredwall, KRUS. fengsel, fokuserte på ledelsens ansvar og hvordan ledelsen kan tilrettelegge for at kontaktbetjentarbeidet skal fungere godt. Hans lederfilosofi er å delegere ansvar og gi rammer, reorganisere, planlegge og sette av tid til veiledning og møtearenaer i turnus. Betjentene må få et eierforhold til ordningen og ledelsen må være tydelig på at det er slik vi skal jobbe. På dagtid er det rom for å ta innsatte ut av arbeidsdriften til samtaler. Han poengterte at noe også må nedprioriteres, som umotiverte innsatte og framstillinger som ikke er godt begrunnet. I diskusjonen etterpå kom det fram at mange kontaktbetjenter opplever uklare forventninger fra ledelsen i kontaktbetjentarbeidet. Mange får dårlig samvittighet fordi de har kontaktbetjentsamtaler og opplever at ledelsen ikke synes at dette arbeidet er viktig nok. Anne Berit Holden, Region sør, og Bjørg Lindebø, Region sørvest, hadde innlegg om behovet for bedre samarbeid om framtidsplaner mellom fengslene og friomsorgen. På dette området er det et stort forbedringspotensial, særlig gjelder dette samarbeidet om framtidsplaner for prøveløslatte. De tok til orde for bedre samordning av planer generelt. Andreas Skulberg, Kriminalomsorgsavdelingen og KSF, viste til fagstrategien som framhever at kontaktbetjentarbeidet skal være ryggraden i fengslenes faglige arbeid. KSF skal se på mulighetene for at planarbeidet i fengslene kan erstattes med en felles samlet plan. Ros ble gitt til KRUS for deres viktige rolle som pådriver og faglig bidragsyter i utviklingen av kontaktbetjentarbeidet. Det skal arrangeres et nytt kontaktbetjentseminar neste år. En oppsummering viser at seminaret hadde mye fokus på alt som ikke fungerer i kontaktbetjentarbeidet. Ordningen har i de aller fleste fengsler blitt etablert i løpet av de siste 8-10 årene og det tar tid å legge om fengselsbetjentrollen. Samtidig må vi ikke glemme at mange fengsler og avdelinger får til kontaktbetjentarbeidet. De setter av tid til samtaler, får tid til veiledning og organiserer arbeidet på en god måte. Det er inspirerende å merke det voldsomme engasjementet og troen på at kontaktbetjentarbeidet er viktig. Dette er en ordning som har kommet for å bli det trengs bare litt mer drahjelp fra ledelsen. Filosofen Guttorm Fløistad hadde et engasjerende foredrag om motivasjon og endring av mennesker. Han snakket om langsomhetens filosofi, om at endring av mennesker tar lang tid. Fløistad hadde et tilbakeblikk i filosofiens verden, hvor hjelperen måtte underordne seg den man skulle hjelpe for at hjelpen skulle virke et tankekors i vår tids fengselshverdag! Han viste til den gamle filosof Konfusius, som hver dag stilte seg spørsmålet: Hvordan kan jeg fornye meg i dag? Tenk hvis vi kunne gjøre det samme.
Kriminalomsorgens Internasjonale Fengselssamarbeid sammen med Utenriksdepartementet og Norsk utenrikspolitisk institutt arrangerte seminaret Europarådet i praksis og politikk 6. og 7. september. Foranledningen var det norske ledervervet i Europarådet fra mai til november 2004. Europarådet politikk og praksis seminar om Europarådet og fengselsreform 12 av rådgiver Heidi Bottolfs, Kriminalomsorgsavdelingen Europarådet en toneangivende organisasjon for kriminalomsorgen Europarådet har i over 50 år vært en freds- og samarbeidsorganisasjon basert på den europeiske kulturarv, fundamentale menneskerettigheter og demokrati. Organisasjonen består av 45 medlemsland. Den viktigste oppgaven til Europarådet i dag er å verne om menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsippet. Det siste tiåret har demokratibygging i Sentral- og Øst- Europa stått særlig sentralt. Europarådet har vært toneangivende i arbeidet med å utvikle standarder for kriminalomsorgen. Standardene har blitt utviklet fra den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon og rettspraksis i den europeiske menneskerettighetsdomstol. Europarådets Torturovervåkingskomité utgjør et spesielt effektivt verktøy for å overvåke Psykiater Ingrid Lyche Ellingsen, medlem av Den europeiske torturovervåkingskomité forholdene i fengsler og andre lukkede institusjoner som har ratifisert European Convention for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment. Videre er Europarådet svært viktig i utformingen av anbefalinger for godt fengsels- og friomsorgsarbeid. Selv om disse ikke er bindende for medlemslandene, utgjør de gode retningslinjer for arbeidet som skal skje i praksis. Blant annet brukes de europeiske fengselsregler flittig. Europarådet i politikk og praksis Seminarets første dag var viet Europarådet som en politisk organisasjon. Seminaret ble åpnet av Utenriksminister Jan Petersen etterfulgt av Europarådets nye generalsekretær Terry Davis. De sentrale temaene som ble diskutert i løpet av seminarets første dag var Europarådets betydning i et utvidet EU og forholdet til andre europeiske organisasjoner som Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE). På seminarets andre dag ønsket vi å se på Europarådets virke i praksis, nemlig innen fengselsreformer og da særlig i det som gikk under betegnelsen svake demokratier. Statsråd Dørum holdt et engasjerende innlegg om balansegangen mellom kampen mot terrorisme og organisert kriminalitet i forhold til den enkeltes rettsvern. Tidligere leder for Europarådets Division Fra venstre Kari Oslo, forsker NUPI, Anja Bakken, koordinator NUPI, Erik Såheim, seniorrådgiver Justisdepartementet, Hans-Jurgen Bartsch, tidligere leder av Europarådets Division of Crime problems, Ingrid Lycke-Ellingsen, medlem av Europarådets Torturovervåkingskomité, Per Colliander, Europarådts ekspert på fengselsreformer, Annika Hansen, seniorforsker Forsvarsinstituttet, Heidi Bottolfs, rådgiver Justisdepartementet of Crime Problems, Dr. Hans- Jurgen Bartsch, holdt en innledning om Europarådets juridiske så vel som praktiske virkemidler i forhold til fengselsreformer. Medlem av Torturovervåkingskomiteen, Dr. Ingrid Lycke Ellingsen, fortalte om komiteens arbeid. Seminaret hadde også som ambisjon å forene akademiske miljø med det praktiske arbeidet knyttet til fengselsreformer. Det var derfor interessant å høre seniorforsker Annika Hansen, Forsvarsinstituttet og direktør Espen Barth Eide, NUPIs avdeling for internasjonal politikk snakke om betydningen av reformer innen sikkerhetssektoren som en betingelse for demokrati utvikling. Seniorrådgiver Erik Såheim fra Justisdepartementet la fram sine refleksjoner knyttet til fengselets rolle i det demokratiske samfunn. Heidi Bottolfs fra Justisdepartementet innledet om varetekt et dilemma mellom effektiv etterforskning og menneskerettigheter. Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Kriminalomsorgens Internasjonale Fengselssamarbeid vil utgi en papersamling på bakgrunn av seminaret i begynnelsen av neste år. Seniorforsker Annika Hansen, Forsvarsinstituttet og direktør Espen Barth Eide, NUPIs avdeling for internasjonal politikk
Tilsyn og internkontroll - Hensikten med møtet er å starte en diskusjon om hvordan vi skal føre tilsyn med regionene og de igjen føre tilsyn med enhetene. Stikkord er systemtilsyn, individtilsyn, erfaring med internkontroll, rapportering og hvordan man kan få til et positivt tilsyn som oppleves som en støtte, sa avdelingsdirektør Andreas Skulberg som inviterte assisterende helsedirektør Geir Sverre Braut og seniorrådgiver Anders Haugland fra Helsetilsynet for å orientere Kriminalomsorgens sentrale forvaltning om erfaringer fra tilsyn med helsetjenesten. 13 - Internkontroll er ikke en fin perm med dokumenter og skjemaer som gjør at man kan si: Se hvor fin internkontroll vi har. Internkontroll dreier seg om styring og handling i det daglige, oppgavefordeling og oppfylling av visse krav, sa Braut. - Det dreier seg om å bygge en struktur for styringskultur i virksomheten. Internkontroll er nært knyttet til systematikk. Oppgaver og mål, ansvar og myndighet skal klargjøres av ledelsen. Internkontroll skal fange opp og gi mulighet for å forbedre svakheter i virksomheten. Forenkling er et annet stikkord, man avdekker, retter opp og forebygger. Samtidig håndterer man forskjellighet, understreket han. Avdelingsdirektør Andreas Skulberg i Justisdepartementet hadde invitert assisterende helsedirektør Geir Sverre Braut og seniorrådgiver Anders Haugland fra Helsetilsynet - Utgangspunktet er virksomhetens problemer, det er ikke noe poeng å utarbeide en internkontrollbok som gjør mye ut av det som fungerer bra, sa Haugland. Internkontroll skal være nyttig for dere selv, vise ansvarsfordelingen i virksomheten for eksempel. Internkontroll skal være virksomhetens eget system. Tilsynsmyndighetene godkjenner derfor vanligvis ikke internkontrollsystemene. Virksomheten har et selvstendig ansvar for å være lovlydig uavhengig av det tilsyn som kontrollmyndighetene utøver. Internkontroll skal gjøre virksomheten mer forutsigbar. Brukererfaring skal bidra til forbedring. Sårbare områder skal være kjent. Alt må styres og avvik brukes til å forbedre og bygge opp. Det er viktig å være enige i de faktiske forhold. Det dreier seg om styrt forbedringsarbeid. Når det gjelder mål og resultatstyring er det viktig å også få med hva man svikter på eller ikke har greid, sa han blant annet. Arbeidsdriften fortsatt den sterkeste av alle drifter? Av ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk Takk til alle som leverte høringsuttalelse til rapporten Arbeidsdriften, den sterkeste av alle drifter! Og takk til gruppen som har jobbet videre med høringsuttalelsene! I sommer leverte sistnevnte gruppe som besto av representanter fra KSF, regionalt nivå, en representant fra lokalt nivå (som deltok i arbeidsgruppen bak rapporten) og tjenestemannsorganisasjonene NFF og KY - sitt forslag til hvordan rapporten bør følges opp med basis i høringsuttalelsene. Gruppen foreslo også prioritering av tiltakene, hvordan de kan realiseres, hvem som skal ha ansvar for arbeidet, og de anslo tidsfrister for arbeidet. Vi vil gå grundig igjennom prinsipper og tiltak, og ta stilling til det som må avklares sentralt. Arbeidsdriften er en viktig del av fagutviklingen i kriminalomsorgen. I fagstrategien har vi fastslått at vi tar sikte på å utarbeide en egen strategi for utvikling av arbeidsdriften. Vi har nå fått et viktig grunnlag for dette arbeidet som vil komme til å involvere både de enkelte fengsler, regionene og KSF.
FAFO-rapporten Levevilkår blant innsatte bekrefter at det er behov for å styrke forvaltningssamarbeidet 14 Justisdepartementet har hatt møte med de seks berørte departementer for å diskutere hvordan en samordning av kartlegging, planlegging og tiltak for domfelte kan videreutvikles. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Justisministeren Odd Einar Dørum la i sin innledning vekt på at det er enkeltmennesket som skal møte et system som fungerer. Dette gjelder både domfelte, offer og pårørende. De gode eksemplene må brukes som modeller. I justissektoren kreves det differensiering. Differensiering krever kompetanse, derfor må rekrutteringen til de som skal utøve makt være god. Kunsten er å gjøre det alle er enige i: Samarbeide slik at vi skaper et system som fungerer. Justisministeren trakk fram to eksempler på godt forvaltningssamarbeid: Det forholdsvis nye Firer n/ungfirer n ved Trondheim fengsel og det 12 år gamle Stifinnerprosjektet ved Oslo fengsel. I Trondheim har fengselet og kommunen etablert en forpliktende samarbeidsavtale til beste for innsatte som soner i Trondheim fengsel. Her er blant annet aetat, skolemyndigheter, psykisk helsevern, rusomsorg, sysselsettingstiltak, barnevern med. Resultatet er tilrettelagt soning, spesielt for rusmiddelmisbrukere/unge innsatte og oppfølging etter løslatelse i samarbeid med Stavne gård. I Stifinnerprosjektet ved Oslo fengsel og samarbeidet med Tyrilistiftelsen, er skole, Aetat, sosialetaten, psykiatri, rusomsorg, barnevern etc. trukket inn. Rettigheter og plikter under straffegjennomføringen Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk i Kriminalomsorgsavdelingen la vekt på at utgangspunktet er at innsatte og domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen har i straffegjennomføringsloven 4 et pålegg om å samarbeide med andre etater for at innsatte og domfelte kan få de tjenester lovgivningen gir dem krav på. Med stadig økende rettighetsfokus i lovgivningen generelt, må vi stille spørsmålet: Hvordan skal vi håndtere eksisterende og nye lover og regler innenfor rammen av straffegjennomføring? Levekårskundersøkelsen fra Fafo dokumenterer et stort behov for rehabilitering av domfelte. Undersøkelsen viser at 6 av 10 beskriver seg som narkotikabruker. 7 av 10 hadde ikke jobb på innsettelses tidspunktet. 1/3 manglet egen bolig ved innsettelsen. 1/3 har vært i kontakt med barnevernet før de fylte 16 år. 4 av 10 har ungdomsskole som høyeste utdanning. 20% at de som løslates ikke har bolig, penger eller arbeid. Integrering og rehabilitering er mål for flere etater, vi må møtes i et samarbeid, slik at vi drar i samme retning. En gjennomsnittsdom gir ca 3 måneder i fengsel. Denne tiden kan benyttes godt ved at etablerte opplegg i best mulig grad kan videreføres, og andre etater får en gylden anledning til å komme i kontakt med en målgruppe med store behov. Vi bør samarbeide om løslatelsen. Kriminalomsorgen må arbeide for at forholdene blir best mulig lagt til rette for andre etater. Vi har for tiden plassmangel i fengslene, noe som blant annet fører til flyttinger som kan være til ulempe for innsatte og samarbeidspartnere. Slike forhold må vi kontinuerlig arbeide for å bedre. Arbeids- og administrasjonsdepartementet Aetat har sentral avtale med kriminalomsorgen, og fylker og aetat lokalt er i fengslene med fengselskonsulenter eller kontaktpersoner. Det er etablert et sentralt kontaktutvalg. Samarbeidet er godt. Noen steder kan det være behov for bedre lokaler for konsulentene, de kunne bli mer involvert i det interne livet i fengslene, få mer informasjon, få tilgang til IT-løsninger. Arbeidsdirektoratet har søknad hos kriminalomsorgen om dette nå. Sosialdepartementet Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for Helsedepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og sosialdirektoratet og kriminalomsorgen som skal lage et felles rundskriv om ansvarsfordeling når det gjelder rusmiddelmisbrukere. Barne- og familiedepartementet Det er etablert samarbeid rundt fangers barn og fengslede som foreldre. Dette samarbeidet videreføres. Ellers har samarbeid gitt gode resultater på barnevernsiden, spesielt i samarbeid med Oslo kommune. Kommunal- og regionaldepartementet Bostedsløse må både skaffes bolig og følges opp. Det ble utgitt et boligsosialt rundskriv i 2002 av Justis- og politidepartementet, Kommunal- regionaldepartementet og Sosialdepartementet om bistand til å et mestre boforhold. KRDs erfaring er at bolig ofte blir glemt i tverrfaglig samarbeid. Utdannings- og forskningsdepartementet Opplæringsloven gir rett til gratis tjenester for en omfattende målgruppe innenfor kriminalomsorgen. Innen opplæring i kriminalomsorgen blir livsmestring og rehabiliteringsperspektivet vektlagt. Det er foretatt en omfattende evaluering av opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det oppleves enkelte steder som konflikt mellom programvirksomhet, fritidstiltak og undervisning. Det trengs bedre rutiner for planlegging. En god erfaring er Steinkjer-modellen der innsatte/domfelte selv innkaller til møter, leder møter mv. som gjelder en selv. Det er en god måte å unngå taushetspliktproblemet. Helsedepartementet Helsedepartementet og Justisdepartementet har kontaktmøter 2-3 ganger i året. Det ble foretatt en systemrevisjon i 2002, og konklusjonen var at helsetjenesten i fengslene fungerer bra. Spesialisttjenesten kan bedres. HD har bedt helsetilsynet i
Transportsamarbeid i justissektoren Av rådgiver Anders Eide, Kriminalomsorgsavdelingen Justisdepartementet ga i tildelingsbrevet til Politidirektoratet (POD) og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) for 2004 etatene i oppdrag å se på ulike ordninger for å effektivisere etatenes ressursbruk i forbindelse med transport av fanger. Bakgrunnen er at begge etater bruker betydelige ressurser i forbindelse med transport og fremstillinger av innsatte. Godt samarbeidsklima rundt bordet. Statsråd Dørum i forgrunnen fylkene om å ha et spesielt blikk på psykiatrien i fengslene. Det blir viktig framover å samordne planer slik innen helse- og rusområdet. Innen arbeidet rundt Drug court er det et spørsmål om de som dømmes her vil få større rettigheter enn andre. Taushetspliktsbestemmelsene er også en utfordring. Kultur- og kirkedepartementet Bibliotekene i fengslene forvaltes av ABM-utvikling som er delegert forvaltning av midler til en rekke bibliotekformål, som bibliotektilbud i fengsler og helseinstitusjoner. Fengslene stiller med lokaler og inventar, og bibliotekene står for drift etter avtale med kommunene. 13 av landets fengsler med ca 50% av de innsatte har i dag et bibliotektilbud. Det er ca 90 utlån per innsatt i løpet av et år, betydelig mer enn i samfunnet utenfor. Bibliotektjenesten er under gjennomgang, herunder tilbudet i fengslene. Videreutvikling av tverrfaglig forvaltningssamarbeid - For at vi skal få til en videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet, tenker kriminalomsorgen systematisering og formalisering i alle ledd i organisasjonene, sa avdelingsdirektør Andreas Skulberg, Kriminalomsorgsavdelingen. De siste årene har vi vært opptatt av å nedfelle skriftlig dette samarbeidet når det gjelder lovgrunnlag, ansvarsforhold og samarbeidsformer. Vi har en avtale mellom Aetat og kriminalomsorgen, og vi har nå ute til høring et felles rundskriv mellom UFD og JD om samarbeidet om opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det arbeides med et felles rundskriv rundt tjenestene for rusmiddelmisbrukere, vi vil forsøke å få til en samme klargjøring når det gjelder boligspørsmål. HD og JD ser på muligheten for det samme når det gjelder primærhelsetjenesten og psykiatrien. Kriminalomsorgen ønsker også å se på de ulike kartlegginger og planer som legges for den enkelte. Vi stiller spørsmålet om det er mulig å komme fram til en modell som gjør at innsatte/domfelte kan forholde seg til én plan. Gevinstene kan være veldig store hvis vi klarer å samordne oss, ikke minst i løslatelsesfasen, sa han. POD har iverksatt en regional koordineringsordning i politidistriktene Romerike, Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal. I tillegg har politiet en prøvemodell i Vestfold, Telemark, og Søndre Buskerud politidistrikter hvor politiets transporter settes ut på anbud i det private marked, under politiets ledelse og kontroll. Begge prosjekter starter opp nå i høst og skal vare i to år. Hafslund Sikkerhet ble valgt ut av POD blant anbyderne til å drifte transportene under politiets ledelse og kontroll. POD og KSF ble i tildelingsbrevene pålagt å utvikle og iverksette et samarbeid på Østlandet for koordinering av transport av pågrepne, varetektsinnsatte og domfelte. POD og KSF valgte ut Kriminalomsorgen region nordøst og politidistriktene Romerike, Vestoppland, Hedmark og Gudbrandsdal til dette samarbeidsprosjektet. Prosjektet ledet av Region nordøst og Romerike politidistrikt ble startet opp 7. mai 2004. Distriktet og regionen har i løpet av sommeren arbeidet med problemstillingene og sett på mulige løsninger for felles effektivisering av transportene og muligheter for å redusere behovet for transporter. Romerike politikammer og Region nordøst skal utarbeide en rapport om det arbeidet som er utført og gi en beskrivelse av det samarbeidet som iverksettes i løpet av høsten. Rapporten overleveres POD og KSF 01.12.04. I tillegg har Kriminalomsorgen region sør sammen med Vestfold politidistrikt og Tønsberg tingrett i prosjektet Transtekt utarbeidet forslag til sentralisert fengslingsdomstol og til ett hovedfengsel for varetekt i Vestfold. I dette prosjektet har man sett på felles tiltak for å redusere ressursbruken i forbindelse med transport, fremstilling og fengsling av pågrepne, samt tiltak for å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom de tre etatene i straffesakskjeden. 15
Fag-aktuelt for kriminalomsorgen I vår intervjuserie: - Faglige utfordringer har Kåre E. Leikseth intervjuet 16 Ingrid Vik og Ingunn Størksen leverte høsten 2000 sin hovedoppgave i psykologi med tittelen Hyperkinesi hos voksne. En studie av innsatte i Oslo kretsfengsel. De tar utgangspunkt i at flere studier og klinisk erfaring viser stor forekomst av personer med hyperkinesi i fengselspopulasjoner. Dikemark sykehus og Psykiatrisk team i Oslo kretsfengsel (nå Oslo fengsel) ønsket mer informasjon om denne gruppen innsatte. Justisdepartementet er for øvrig involvert i to prosjekter for behandling av innsatte med ADHD. Det ene prosjektet er samfinansiert med Sosial- og helsedirektoratet og skal foregå på Ringerike fengsel. Det andre skal foregå i Trondheim fengsel i samarbeid med Avdeling for sikkerhetspsykiatri på Brøseth. - Si litt om fremgangsmåten ved undersøkelsen, og hva er egentlig hyperkinesi? - I forbindelse med arbeidet med vår hovedoppgave kom vi i kontakt med Spesialpsykolog Anne Lill Ørbeck ved Dikemark sykehus, og dette gjorde at vi fikk i gang et samarbeid med Psykiatrisk team i Oslo fengsel. Psykiatrisk sykepleier Bergfrid Galby henviste frivillige innsatte hun hadde kontakt med som hadde problemer med oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. I tillegg fikk vi undersøke en gruppe innsatte som ble med i en kontrollgruppe. Alle deltok frivillig i undersøkelsen, og hver enkelt stilte opp i to dager og gjennomførte lange og tålmodighetskrevende tester. Vi er svært imponert og takknemlige for den innsatsen de la ned i dette! Testingen foregikk i lokalene til psykiatrisk team i fengselet. Vi sto selv for all testing og alle intervjuer. Ingen av de innsatte hadde fått diagnosen hyperkinesisk forstyrrelse på forhånd. Anne Lill Ørbeck satte endelig diagnose på alle kandidatene på grunnlag av WURS, intervju, anamnese og eksisterende journaler. WURS er en selvrapporterings skala med 61 punkter hvor man beskriver egen atferd som barn. De innsatte ble etter denne diagnostiseringen delt i en testgruppe med diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og en kontrollgruppe. Diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse kommer fra det europeiske diagnosesystemet ICD-10, og tilsvarer i grove trekk det mange kjenner som ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), eller det som på folkemunne ofte kalles hyperaktivitet. De typiske kjennetegn ved barn med denne diagnosen er oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet og dårlig impulskontroll. I de fleste tilfeller ser man en rekke av de følgende symptomene: Barna er ofte lette å distrahere, de har vanskelig for å fullføre oppgaver, er klønete motorisk, og har vanskelig for å få med seg for eksempel beskjeder og informasjon. Barna har problemer med å organisere seg og fullføre oppgaver, og disse problemene fremtrer tydelig i forbindelse med skolegang siden dette er en typisk situasjon som krever barnet oppmerksomhet og konsentrasjon. De viser vedvarende uro, kan være voldsomme og ukontrollerbare. I klasserommet vil de ofte forlate pulten og vandre rundt. Impulsiviteten viser seg ved at de har vanskelig for å vente på tur, de avbryter eller forstyrrer andre og snakker ofte ustoppelig. Et bestemt antall av disse problemene må være tilstede før barnet har fylt 7 år, og skal opptre i flere situasjoner - for eksempel både på skolen og i hjemmet - for at man skal tilfredsstille diagnosen. Mange opplever en symptomlette i voksen alder, men dette gjelder slett ikke alle, slik man tidligere antok. Nyere forskning antyder at symptomene og vanskene vedvarer i voksen alder for 30 60 % av de som har fått diagnosen som barn. Allikevel finnes det ikke noen kriterier for å gi denne diagnosen i voksen alder i de diagnosesystemene som brukes i dag (dersom man ikke allerede har fått diagnosen som barn). - Undersøkelsen viser at hyperkinesi ofte samvarierer med andre adferdsproblemer og kriminalitet. Kan dere utdype dette nærmere? - Forekomst av adferdsforstyrrelser sammen med hyperkinesi regnes ofte som så vanlig, at man opererer med en egen subtype for dette i det europeiske diagnosesystemet. Dette er den aktuelle diagnosen for testpersonene i vår studie. Mange av de innsatte vi snakket med fortalte om brokete oppvekstvilkår. Flere hadde skilte foreldre, og flere fortalte om rusmisbruk og bråk i hjemmet. De ble ofte overlatt til seg selv, og eksperimenterte tidlig med rus. For barn med hyperkinetisk forstyrrelse, er slike oppvekstvilkår særlig ugunstige. Deres problemer med uro, impulsivitet og dårlig oppmerksomhet gjør at de er i behov av særlig høy grad av struktur og oppfølging sammenlignet med andre barn. De faller ofte tidlig ut av sosiale sammenhenger, og får stempel som bråkmakere og urokråker i klassen. Flere av de innsatte fortalte at de opplevde seg selv som annerledes enn de andre i klassen. Noen la skylden på seg
Fag-aktuelt for kriminalomsorgen i kriminalomsorgen psykologene Ingunn Størksen og Ingrid Vik 17 Psykologene Ingunn Størksen og Ingrid Vik selv. De beskrev seg selv som slemme og vanskelige barn, men sa samtidig at de ikke hadde vært i stand til å endre egen atferd. Innsatte vi snakket med var preget av spenningssøkende adferd (som for eksempel å kjøre stjålet bil i ruset tilstand og å smugle stoff inn i landet). Dette gjaldt spesielt for gruppen med hyperkinesi. I vår undersøkelse fant vi at de med diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse hadde flere dommer, og hadde blitt fengslet første gang i en tidligere alder sammenlignet med de andre innsatte. Mange med disse problemene tiltrekkes tidlig av rusmidler, og da særlig amfetamin. I vår studie var det en markant forskjell mellom gruppene med hensyn til bruk av amfetamin. Amfetamin kan ofte lette uroen. Flere fortalte at de klarte å strukturere hverdagen når de tok amfetamin, og at de da følte seg helt vanlige. Forstyrrelsen i seg selv er vanskelig å leve med. I tillegg til dette pådrar mange seg sosiale tilpasningsvansker som gjør at de kommer på siden av samfunnet i mange sammenhenger. De får tilpasningsvansker både i skole, arbeids- og familieliv. Undersøkelser viser at det er en større andel av ungdommer med hyperkinetisk forstyrrelse som havner i fengsel sammenlignet med andre ungdommer. Alt dette understreker viktigheten av tidlig intervensjon for å forhindre en potensiell kriminell løpebane. - Det har lenge vært antatt at denne lidelsen har et nevrobiologisk grunnlag. Hvilke holdepunkter er det for det? - Vi har i dag i hovedsak indirekte holdepunkter for et nevrobiologisk grunnlag for denne forstyrrelsen. Personer med hyperkinesi har oftere hatt komplikasjoner i forbindelse med fødsel. Søvnvansker opptrer tidlig hos de aller fleste. De viser også svakere prestasjoner på nevropsykologiske tester, og man ser ofte dramatisk bedring ved medisinering. Det har vært funnet avvik på ulike psykofysiologiske målinger, og hjerneavbildingsteknikker viser også forskjeller mellom personer med forstyrrelsen og andre. Forskning viser videre en relativt sterk arvelig komponent. Alt dette tyder på at forstyrrelsen kan ha et nevrobiologisk grunnlag. - Hva slags inntrykk har dere om fengselshverdagen for de innsatte med hyperkinesi? - I forbindelse med testing av innsatte erfarte vi en stor forskjell mellom testgruppen og kontrollgruppen. Selv om de innsatte i kontrollgruppen kunne synes at enkelte av oppgavene var vanskelige, klarte de
Fag-aktuelt for kriminalomsorgen 18 i større grad å konsentrere seg om arbeidet. De innsatte i testgruppen trengte flere pauser og var preget av uro og rastløshet. Dette kunne vise seg i konstant tapping og tripping med bein og fingre, og at de ikke klarte å sitte stille på stolen. Mange av de innsatte med forstyrrelsen fortalte om søvnvansker, depresjon og angst. Symptomskalaen som alle i undersøkelsen besvarte, viste at testgruppen hadde langt flere psykiatriske symptomer enn kontrollgruppen. Flere fortalte om hvordan symptomene tiltok ved isolasjon på cella. Dette kan ha sammenheng med mangel på stimuli som tv-titting, fysisk aktivitet og generell stimulering. Innsatte med diagnosen hyperkinesi er ekskludert fra medisinering med Ritalin fordi de er kriminelle og rusmisbrukere. Dette gjør at de får vansker med å følge det vanlige undervisningsopplegget som innsatte blir tilbudt. Selv om de ansatte ved psykiatrisk team var oppmerksomme på problemene hos denne gruppen innsatte, hadde de ingen særskilte tiltak rettet mot dem. Dette skyldes nok i stor grad mangel på etablerte intervensjoner og metoder og generell liten kunnskap og fokus på denne gruppen innsatte. - Tror dere undersøkelsen er representativ for innsatte i andre fengsler i Norge? Og hvilke tiltak - medisinske, sosiale og psykologiske er nødvendig for å kunne yte best mulig faglig hjelp til denne gruppen innsatte? - Hovedoppgaven vår var et ledd i å øke kunnskapen til de ansatte om diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og relaterte problemer. Selv om vår studie ikke er ment å kartlegge prevalens eller forekomst, opplevde vi at det var svært lett å rekruttere personer til testgruppen. Vi måtte avvise flere med denne problematikken som ønsket å delta i undersøkelsen på grunn av at vår studie måtte avrundes. Vårt inntrykk er derfor at svært mange i Oslo fengsel sliter med denne typen problemer. Også andre studier i Norge har vist høy forekomst av innsatte med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse. I Trondheim kretsfengsel ble det i 2000 funnet at 46 % tilfredsstilte barndomsdiagnosen målt med WURS. Hele 30 % hadde fortsatt problemer i voksen alder. Første bud for tiltak mot denne gruppen er tidlig intervensjon aller helst i førskole alder. Vi vet allikevel at mange ikke får nødvendig oppfølging i barneårene. Med hensyn til tiltak for personer med denne typen problematikk som har kommet inn i en kriminell løpebane, blir det viktig å foreta en grundig diagnostisk vurdering av mulig ADHD/ hyperkinetisk forstyrrelse tidlig. Denne vurderingen må også inneholde anamnese om oppvekst og rusmisbruk. Rusmisbrukere og kriminelle er i utgangspunktet ekskludert fra medisinering med Ritalin. Det er også uklart om Ritalin ville ha hatt ønsket effekt, ettersom de fleste har misbrukt amfetamin i mange år. Informasjon om lidelsen kan hjelpe den enkelte til å få et bedre selvbilde, og til å forstå og akseptere sine problemer. Sammen med den innsatte bør det legges opp til en oppfølging som han kan motiveres til å gjennomføre. Dette opplegget bør inneholde stor grad av struktur, og hyppige positive tilbakemeldinger/ belønninger. Det er vist at dette kan ha en positiv innvirkning på gjennomføring av oppgaver for individer med denne type problemer. Det er viktig å legge eventuell undervisning til rolige omgivelser med liten grad av støy og distraksjon, for eksempel ved at man arbeider alene eller i små grupper. Vi mener at samtale med psykolog eller psykiatrisk sykepleier vil være nyttig i forhold til å fange opp psykiatriske symptomer på et tidlig tidspunkt slik at man kan sette i gang nødvendig behandling. Gruppen bør få tett medisinsk oppfølging for eksempel med hensyn til søvn, og symptomer på angst og depresjon. Videre forskning og utprøving av nye behandlingsopplegg og metoder vil også være helt nødvendig. Dette er en sammensatt problematikk, som krever godt gjennomtenkte tiltak og opplegg. Det offentlige må nok investere både forskningsmidler og midler til tiltak rettet spesielt mot denne gruppen. Det er en gruppe som i større eller mindre grad har blitt forsømt av helsevesenet og det offentlige gjennom hele oppveksten, rett og slett fordi man har manglet kunnskap. Mange har et vanskelig liv. De er utestengt fra medisinering på grunn av rus og kriminalitet. Videre klarer de ikke å komme seg ut av rus og kriminalitet fordi de ikke får noen tilrettelagt behandling. - Til slutt: Hva kan kriminalomsorgen og fengslene selv gjøre for denne gruppen innsatte, i tillegg til det helsevesenet tar hånd om? Det er viktig å spre informasjon om ADHD eller hyperkinetisk forstyrrelse til både ansatte og innsatte. Dette kan lette hverdagen for alle, ved at man i større grad forstår grunnlaget for impulsivitet, uro, og dårlig oppmerksomhet. Denne atferden beror ikke alltid på vond vilje, men kan være et ufrivillig symptom ved en medfødt forstyrrelse. I tillegg vil det være viktig å forsøke å få til et opplegg med oppfølging etter soning. Vår studie viste at testgruppen hadde fått langt flere dommer enn kontrollgruppen, sannsynligvis delvis grunnet i impulsivitet, spenningssøking og vilje til å ta risiko. Familie og venner må få informasjon, slik at de også kan forstå og hjelpe. Struktur, orden, og forutsigbarhet er viktige forutsetninger. Det er også viktig å få til aktiviteter i det daglige med rask tilbakemelding og belønning med andre ord en aktivitet som den enkelte har glede av og er motivert for. Helt til slutt vil vi oppfordre alle som kommer i kontakt med voksne personer med ADHD eller hyperkinetisk forstyrrelse i fengselet om å være oppmerksom på lignende symptomer hos barna deres. Det er selvsagt ikke slik at alle disse barna får forstyrrelsen, men vi vet at det er en relativt stor grad av arvelighet. Tidlig diagnostisering og behandling er det aller beste man kan bidra med for å forhindre tilleggsproblemer som for eksempel sosial utestenging, dårlig selvbilde, rus og kriminalitet hos barn med hyperkinetisk forstyrrelse. Populær utdanningsvei 1130 søkere til fengselsskolen i høst Ved søknadsfristen utløp 7. september, hadde 1130 personer søkt om aspirantplass ved Fengselsskolen. Ca 40 prosent av søkerne var kvinner. Det tas opp ca 100 kandidater. Opptaksprøve for de aktuelle kandidatene finner sted i oktober og november.
Ny sikkerhetsstrategi i kriminalomsorgen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har igangsatt et arbeid med en ny sikkerhetsstrategi for kriminalomsorgen Av seniorrådgiver Karen- Marie Eeg-Larsen, Kriminalomsorgsavdelingen/KSF Kriminalomsorgen har sett store endringer de siste årene. Blant annet har fangesammensetningen forandret seg. Rusproblematikk og voldsproblematikk er to stikkord som preger hverdagen. Samtidig har vi sett en utvikling både nasjonalt, men også internasjonalt, som gir store utfordringer for kriminalomsorgen. Organisert kriminalitet, gjengkriminalitet og terrorisme er ikke lenger bare begreper det er blitt virkelighet. Samfunnsstraffen har blitt etablert. Soningskøen er foreløpig en stor utfordring. Det har med andre ord skjedd mye i kriminalomsorgen de siste årene, og alt tyder på at endringene også innen vår sektor vil skje raskere og raskere. For å være trygg på at de tiltak og vurderinger som fattes også er forankret i en felles sikkerhetstankegang, er det nedsatt en arbeidsgruppe som har som mandat å lage et utkast til ny sikkerhetsstrategi for kriminalomsorgen. Arbeidsgruppen ledes av Karen-M. Eek-Larsen, KSF. De øvrige medlemmene er: Ole Johan Heir, KSF Sigbjørn Nevland, Region sørvest Karl Gustav Knudsen, Skien fengsel Willy Giil, friomsorgen Sogn og Fjordane Stig Haugdal, KITT Siri G. Brock-Utne, KRUS Hovedutfordringer for arbeidsgruppen blir å lage et utkast til strategi som skal danne basis for de valg og tiltak som skal fattes de neste årene. Hvordan ser kriminalitetsbildet ut? Har vi de anstaltene vi trenger? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvilke utfordringer har friomsorgen? Etc., etc. Gruppen har som målsetting å legge frem sitt utkast innen årsskiftet. Dette vil så bli sendt på høring, før den endelige strategien fastlegges. 19 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, KSF, har satt i gang et arbeid med å utvikle en veiledning for mer målrettet bruk av urinprøver Veiledning for mer målrettet bruk av urinprøver Av seniorrådgiver Karen- Marie Eeg-Larsen, Kriminalomsorgsavdelingen/KSF Kriminalomsorgen bruker hvert år store ressurser både økonomiske, menneskelige og tidsmessige på å ta urinprøve av domfelte og innsatte. I 2003 ble det tatt i overkant av 26 000 urinprøver i kriminalomsorgen. De kontrolltiltak som kriminalomsorgen har til rådighet, skal brukes sammen med mange andre tiltak for å bistå den innsatte i å bekjempe sitt rusproblem. For å kunne være sikker på at vi bruker ressursene på en korrekt måte, men like viktig; i større grad målretter kontrolltiltakene mot den gruppe domfelte og innsatte som har rusproblemer, har KSF satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til en veiledning for mer målrettet bruk av urinprøver. Arbeidsgruppen ledes av Karen- M. Eek-Larsen, KSF. Videre består arbeidsgruppen av: Lisbeth Sollied, Bredtveit fengsel, avd. Østensjø Fridhild Andersen, Østfold friomsorgskontor Torill Anne Holsvik Høyem, Region nord Parallelt med dette arbeidet jobbes det også aktivt med innføring av hurtigtester. Kriminalomsorgen har sammen med politi, tollvesen og forsvaret vært gjennom et feltutprøvingsprosjekt. Prosjektet er et felles norsk - svensk opplegg. Pr. dags dato er feltutprøvingen ferdig, og arbeidet med å avgjøre eventuell leverandør er i sluttfasen. Det ser ut til at arbeidet kan ferdigstilles rundt årsskiftet.
Viktige høyesterettsavgjørelser 20 Av rådgiver Steinar Fredriksen, Justisdepartementet Protokoll nr. 7 til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) hører med til de konvensjoner som i henhold til menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30 skal gjelde som norsk lov, jf. lovens 2 nr. 1 bokstav d. Art. 4 nr. 1 i Protokoll nr. 7 har følgende ordlyd: Ingen skal kunne bli stilt for retten eller straffet på ny i en straffesak under den samme stats domsmyndighet, for en straffbar handling som han allerede er blitt endelig frikjent eller domfelt for i samsvar med loven og rettergangsordningen i straffesaker i denne stat. Bestemmelsen inneholder et forbud mot dobbeltstraff: Når en straffbar handling har blitt behandlet og endelig avgjort av landets myndigheter én gang, kan man ikke på nytt straffes for samme forhold. Art. 4 nr. 1 ble behandlet av Høyesterett første gang i en plenumsdom fra 2000 (Norsk Retstidende 2000 s. 996). Den saken gjaldt ligningsmyndighetenes ileggelse av tilleggsskatt etter avgiftsunndragelse, etter at det ved endelig dom var ilagt fengselsstraff for det samme forholdet. Ett av spørsmålene i saken var om art. 4 nr. 1 satte forbud ikke bare mot å avsi flere straffedommer for samme forhold, men også mot å ilegge en administrativ reaksjon i tillegg til en straffedom. Førstvoterende ga uttrykk for, med tilslutning fra de øvrige dommere, at bestemmelsen under enhver omstendighet bare rammet de tilfeller hvor straffedommen kom først, og den administrative reaksjonen etterpå. I en ny plenumssak i 2002 (Norsk Retstidende 2002 s. 557), som også gjaldt tilleggsskatt, ble denne oppfatningen fraveket (dissens 8-5). Høyesteretts flertall kom der til at art. 4 nr. 1 måtte forstås slik at en forutgående administrativ avgjørelse kunne stenge for at det senere ble reist tiltale for domstolene. I 2003 fikk Høyesterett til behandling en sak fra kriminalomsorgens område (Norsk Retstidende 2003 s. 1100), og her var spørsmålet nettopp om en reaksjon ilagt av kriminalomsorgen stengte for etterfølgende tiltale og dom. En domfelt hadde ervervet og brukt hasjisj i fengselet, og ble med hjemmel i straffegjennomføringsloven 40 ilagt disiplinærreaksjon i form av redusert dagpengeutbetaling i en periode på 10 dager. Forholdet ble også anmeldt til politiet, og tiltale ble tatt ut. Tiltalen resulterte i en dom på 30 dagers fengsel, både i tingretten og lagmannsretten. Høyesterett kom enstemmig til at ingen av disiplinærreaksjonene i 40 kunne anses som straff i forhold til EMK. Dommen på 30 dagers fengsel var dermed ikke i strid med art. 4 nr. 1. Nå har Høyesterett igjen hatt til behandling et spørsmål vedrørende dobbeltstraff på kriminalomsorgens område. Den 8. juni 2004 avgjorde Høyesterett fire saker som alle gjaldt samme spørsmål, nemlig om nektelse av prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven 42 femte ledd, begrunnet i nye straffbare forhold, var til hinder for at vedkommende ble tiltalt og dømt for disse nye forholdene. 42 femte ledd gir kriminalomsorgen en skjønnsmessig adgang til å nekte prøveløslatelse hvis det etter en totalvurdering er utilrådelig. I alle de fire sakene hadde de domfelte blitt nektet prøveløslatelse etter denne bestemmelsen, fordi de i løpet av soningen hadde blitt tiltalt for nye forhold. Den første saken gjaldt en domfelt som sonet en dom på 3 års fengsel. Han søkte om prøveløslatelse fra det tidspunkt han hadde sonet 2 år (det vil si etter 2/3-regelen i 42 første ledd), men fikk avslag fordi han i løpet av soningen hadde blitt tiltalt for falsk anmeldelse og falsk forklaring. Prøveløslatelse ble likevel gitt på et senere tidspunkt, men da hadde han sonet 117 dager lenger enn 2/3 tid. I lagmannsretten ble han for de nye forholdene dømt til 6 måneders fengsel. Han anket til Høyesterett og begjærte saken avvist fra domstolene, på det grunnlag at han gjennom nektelsen av prøveløslatelse, begrunnet i tiltalen for disse forholdene, allerede hadde blitt straffet for dem. Førstvoterende kom til at nektelsen var å anse som straff i forhold til den relevante bestemmelse i EMK. Dette begrunnet han i sanksjonens innhold og alvor : Den domfelte risikerte på grunn av avslaget å bli sittende i fengsel i ett år utover 2/3 tid. Derimot mente han at vedkommende gjennom nektelsen ikke kunne anses som endelig domfelt for de forhold den nye tiltalebeslutningen gjaldt, jf. art. 4 nr. 1. Her ble det særlig lagt vekt på følgende: Formålet med nektelsen er å avverge, ikke å straffe; fengselsmyndighetene tar ikke stilling til skyldspørsmålet; prøveløslatelse er ingen rettighet eller noe den domfelte uten videre kan regne med. De øvrige dommerne sluttet seg til førstvoterendes syn. Én dommer dissenterte med