STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING

FORSVARETS HØGSKOLE STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHANDSAMING 15 studiepoeng (10 + 5 studiepoeng) Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012

1. Innleiing Politiet og Forsvaret er sentrale aktørar innanfor nasjonal beredskap og krisehandsaming. Nokre samanhengar krev ein innsats frå ein av sektorane, medan det i andre høve kan vere naudsynt med ein felles innsats frå justis- og forsvarssektoren og eventuelt andre sektorar eller organisasjonar som har relevant kompetanse og kapasitet. Dette studiet handlar om nasjonal beredskap og krisehandsaming: Korleis er det organisert, kvifor er det organisert slik, kva for system og prosedyrar er det basert på, kva er utfordringane, og korleis kan ein vidareutvikle systemet på ein heilskapleg måte? Leiaroppgåvene ved beredskapsarbeid og krisehandsaming er særleg krevjande, og det vert difor lagt stor vekt på dei. Oppgåvene er knytte til samordning og styring av alle tilgjengelege ressursar i sektorane og samordning av ressursar frå fleire sektorar, offentlege etatar og friviljuge organisasjonar. Leiarane må ha spesifikk kunnskap om krisearbeid, mellom anna om gjeldande planverk, ressurssituasjonen og systemet dei skal arbeide under. I krisesituasjonar er det viktig at leiarar på alle nivå har evne og tyngd til å ta dei rette avgjerslene og handlekraft til å gjennomføre dei. Strategisk kriseleiing krev at alle dei involverte leiarane er reflekterte og kreative, tenkjer heilskapleg, er framsynte og kan ta avgjersler. På strategisk nivå må leiarane ha innsikt i og forstå samanhengane og dynamikken i organisasjonane dei arbeider innanfor og saman med. Utdanninga omfattar to emne som kan takast samla eller kvar for seg: emne 1: innsikt i nasjonal beredskap og krisehandsaming, som gir 10 studiepoeng emne 2: krisehandsamingsøvingar, som gir 5 studiepoeng Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 1

2. Føremål Føremålet med utdanninga er å medverke til å kvalitetssikre og vidareutvikle nasjonal beredskap og krisehandsaming. Utdanninga skal òg styrkje samhandlinga mellom dei sentrale samvirkeaktørane. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Dei primære målgruppene er leiarar i forsvarssektoren (frå majornivå / tilsvarande sivile og masterstudentar på Forsvarets høgskole) og politiet (politimeister, stabssjef og dei faste avløysarane deira, medlemer av den strategiske gruppa / rådgivarane til politimeisteren og redningsleiinga). Studiet er òg ope for andre som har oppgåver innanfor nasjonalt beredskapsarbeid og krisehandsaming. Det er ein føresetnad at deltakarane frå politiet vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. 3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politiskole/politihøgskole, mastergrad i rettsvitskap eller tilsvarande utdanning, krigsskole eller tilsvarande utdanning andre søkjarar må ha utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politi- og lensmannsetaten, forsvaret eller relevante samarbeidsinstitusjonar ha minst tre års relevant praksis vere eller kunne verte tryggleiksklarerte for HEMMELEG Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 2

4. Læringsutbyte Studiet er organisert i to emne. Emne 1 «Innsikt i nasjonal beredskap og krisehandsaming» siktar på teoretisk fordjuping, medan emne 2 «Krisehandsamingsøvingar» omfattar to øvingar der det teoretiske grunnlaget i emne 1 vert nytta mest mogleg realistiske scenario. Samla skal dei to emna gi studentane eit heilskapleg læringsutbyte. Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: forstå ansvaret, autoriteten og oppgåvene til politiet og forsvaret i den totale sivil-militære beredskapen og krisehandsaminga identifisere og vurdere politiske, folkerettslege og etiske dilemma forstå moglegheiter og avgrensingar for samhandling i beredskapen og krisehandsaminga vise større tryggleik og innsikt i samband med nasjonal beredskap og krisehandsaming 4.1 Emne 1: Innsikt i nasjonal beredskap og krisehandsaming Dette emnet skal gi høve til fordjuping og vidareutvikling av kunnskapen om nasjonal beredskap og krisehandsaming. Det vert lagt vekt på at studentane skal få betre kjennskap til funksjonane til ulike etatar innanfor beredskapsarbeid og krisehandsaming, mellom anna planar, konsept, operasjonsprosedyrar, ressursar og utstyr. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utdjupande kunnskap om: historisk utvikling, samfunnsendringar og trendar som er viktige for beredskapsarbeid og krisehandsaming gjeldande lover, andre styringsdokument og nasjonale planverk nasjonalt tilgjengelege aktørar og ressursar organisering av nasjonal beredskap og krisehandsaming strategiar for beredskapsarbeid og krisehandsaming, utfordringar og moglegheiter krisekommunikasjon Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 3

Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: vere leiarar i ein sivil-militær beredskaps- og kriseorganisasjon og bruke plan- og regelverket gjere greie for og problematisere dei sentrale utviklingstrekka og føringane for nasjonal beredskap og krisehandsaming avgjere korleis ressursar knytt til den sivile og militære beredskapen og krisehandsaminga i samfunnet skal disponerast analysere og vurdere utfordringane og moglegheitene i den konkrete leiarfunksjonen 4.2 Emne 2: Krisehandsamingsøvingar Kunnskapane og ferdigheitene frå det teoretiske emnet skal nyttast i mest mogleg realistiske scenario. To øvingar er sentrale i emnet. Den eine øvinga har eit scenario (intendert hending) der Forsvaret (Forsvarets operative hovudkvarter FOH) har hovudansvaret for krisehandsaminga. Den andre øvinga har eit scenario (ikkje-intendert hending) der politiet og det sivile samfunnet har hovudansvaret for krisehandsaminga. Røynslene studentane har frå krisehandsaming under reelle hendingar og øvingar vil vere viktige, fordi dei vil få oppgåver som deltakarar (spelarar), rettleiarar og observatørar. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane utdjupande kunnskap om: nasjonale system, planar og regelverk tilgjengelege ressursar og kapasitet hos Politiet, Forsvaret og andre nasjonale aktørar utfordringar og moglegheiter ved eksisterande organisasjonar og ordningar Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: planleggje, gjennomføre og evaluere krisehandsaming og øvingar grunngi avgjerslene under krisehandsaminga observere og evaluere rolleutøvinga hos seg sjølv og andre kommunisere under kriser og handsame medium Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 4

5. Organisering og arbeidskrav Utdanninga kan gjennomførast etter to studiemodellar: 1. Eit studium der begge emna inngår i ei vidareutdanning for polititilsette, tilsette i forsvaret og andre som har roller i nasjonalt beredskapsarbeid og krisehandsaming, og med ein avsluttande eksamen etter emne 2. 2. Eit studium der emna kan takast som avslutta delar. Emne 1 er i så fall eit valfritt emne i masterprogrammet til Forsvarets høgskole med avsluttande eksamen, med emne 2 som eit frittståande og friviljugt påbyggingsemne. Emne 1 må vere gjennomført før studenten kan byrje med emne 2. Utdanninga etter studiemodell 1 er eit deltidsstudium og skal i regelen gjennomførast på åtte månader. Utdanninga etter studiemodell 2 er berre for masterstudentar ved Forsvarets høgskole. Det er felles samlingar innanfor kvart emne. Studiet er organisert som samlingar og studiearbeid utanom samlingane. Utdanninga tar om lag 420 timar (høvesvis 280 timar og 140 timar for dei to emna). Dette omfattar undervising, krisehandsamingsøvingar, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer om lag 105 timar, fordelt på 70 timar for emne 1 og 35 timar for emne 2. Samlingstida for emne 1 er fordelt på to veker som vert tilpassa til tidspunktet for gjennomføringa av masteremnet på Forsvarets høgskole. Emne 2 omfattar to øvingar. Den eine vert gjennomført i regi av Politihøgskolen (Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern) og den andre i regi av Forsvaret (Forsvarets operative hovudkvarter i Bodø). Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Undervisinga i emne 1 tar utgangspunkt i studium av ulike saker: eitt tilfelle med ei alvorleg tryggleikspolitisk krise eitt tilfelle med ei alvorleg, ikkje-intendert hending eitt tilfelle med ei alvorleg, intendert hending Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 5

Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før masterstudentane ved Forsvarets høgskole kan ta eksamen etter emne 1: ei individuell fagoppgåve (inntil 3000 ord). Viss masterstudentane òg vil ta emne 2, må dei oppfylle og få godkjent følgjande arbeidskrav før eksamen etter dette emnet: delta i dei to krisehandsamingsøvingane studentane får oppgåver som deltakarar (spelarar), rettleiarar og observatørar eit refleksjonsnotat om eiga rolleutøving, rettleiing og observasjon (inntil 1600 ord) relatert til øvingane Studentar som følgjer heile vidareutdanninga (studiemodell 1), må ha fått godkjent følgjande arbeidskrav før dei kan ta eksamen etter emne 2: ei individuell fagoppgåve (inntil 3000 ord) delta i dei to krisehandsamingsøvingane studentane vil få oppgåver som deltakarar (spelarar), rettleiarar og observatørar eit refleksjonsnotat om eiga rolleutøving, rettleiing og observasjon (inntil 1600 ord) relatert til øvingane i emne 2 Studentane får rettleiing om dei skriftlege arbeidskrava. 6. Vurdering Masterstudentane ved Forsvarets høgskole avsluttar emne 1 med ein individuell munnleg eksamen som tar utgangspunkt i fagoppgåva. Emne 2 vert avslutta med ein individuell ein munnleg eksamen som tar utgangspunkt i refleksjonsnotatet. Karakterane er bestått / ikkje bestått i båe eksamenane. Studentar som gjennomfører heile utdanninga etter studiemodell 1, avsluttar studiet med ein individuell munnleg eksamen som tar utgangspunkt i fagoppgåva og refleksjonsnotatet. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 6

7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum, emne 1 (546 sider) Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. Del 1 (50 sider). Boin, A., Hart, P., Stern, E. & Sundelius, B. (2005). The politics of crisis management: Public leadership under pressure. Cambridge: Cambridge University Press. Kap. 3, 6 og 7 (69 sider). Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie, bind 5: Allianseforsvar i endring. Bergen: Eide forlag. Kap. 16 18 (37 sider). Dahl, A. W. (2008). Håndbok i militær folkerett (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. Kap. om interne fredsoperasjonar (8 sider) Dyndal, G. L. (red.) (2010). Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4 og 17 (35 sider). Eid, J. & Johnsen, B. H. (red.) (2006). Operativ psykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Kap. 3, 9 og 17 (55 sider). Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 2, 8, 12 og 14 (96 sider). Skogand, John Kristen (2009). Krisehåndtering. Opprinnelse, utvidelse og norsk forsvarsplanlegging. Oslo: NUPI-rapport 2009 (64 sider). Skogrand, Kjetil (2004). Norsk forsvarshistorie, bd. 4: Alliert i krig og fred. Bergen: Eide forlag. S. 338 346 (9 sider). St. prop. nr. 73 (2011 2012) (2012). Et forsvar for vår tid. Oslo: Forsvarsdepartementet. S. 46 63 (17 sider). Weisæth, L. & Kjeserud, R. (207). Ledelse ved kriser: En praktisk veileder. Oslo: Gyldendal. Kap. 2 4, (106 sider). Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 7

Obligatorisk litteratur til saksstudia (215 sider) Forsvarets operative hovudkvarter. Erfaringsrapport fra Elektron og påfølgende hendelse. Stavanger: FOHK [Gradert] (om lag 50 sider). Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 og 11 (34 sider). Hobson, R. & Kristiansen, T. (2001). Norsk forsvarshistorie, bind 3: Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Bergen: Eide forlag. S. 263 272 (9 sider). Innstillinga frå 22. juli-kommisjonen (2012) (relevante delar om lag 100 sider). St. mld. nr. 37 (2004 2005) (2005): Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Oslo: Justis- og politidepartementet. Kap. 1, 6 og 7 (23 sider). 7.2 Obligatorisk litteratur, emne 2 (340 sider) Eriksen, J. (2011). Krise- og beredskapsledelse: Teamtrening. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1, 5 og 7 (86 sider). Forsvaret (2009). Forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner [Gradert] (om lag 25 sider). Forsvarsdepartementet (revidert utgave 2003). Bistandsinstruksen. Oslo: Forsvarsdepartementet (om lag 20 sider). Forsvarsstaben (2003). Forsvarssjefens direktiv for bruk av spesialstyrker. Oslo: Forsvarsstaben [Gradert] (om lag 20 sider). Forsvarsstaben (2007). Forsvarets fellesoperative doktrine: 2007. Oslo: Forsvarsstaben. Kap. 2 og delar av kap. 5 (om lag 40 sider). Løvik, K. (2010). Øvelse gjør mester: Planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av øvelser. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Side 19 37 og 71 95 (44 sider). Politidirektoratet (2011). Politiets beredskapssystem, del I: Retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Politidirektoratet. Side 29 116 (87 sider). Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 8

Sverdrup, S. (2002). Evaluering; faser design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 2 (18 sider). 7.3 Tilrådd litteratur Crisis Management, Research and Training (CRISMART): Relevante publikasjoner 1999 2012. Forsvarets operative hovudkvarter (2011). Evalueringsrapport: Øvelse Gram 2011. Bodø: FOH. (om lag 25 sider). Forsvarsdepartementet (2009). Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret. Forsvarsstaben (2007). Forsvarets fellesoperative doktrine: 2007. Oslo: Forsvarsstaben. Kap. 2 og delar av kap. 5 (om lag 40 sider). Holand, A. & Sønderland, O. (2009). Evaluering av øvelser: Sammendrag av erfaringspunkter. Oslo: Politidirektoratet. Jonassen, K. & Rosø, E. (2011). Evalueringsrapport: Øvelse Tyr 2010. Oslo: Politihøgskolen. NOU 2006:06 (2006). Når sikkerheten er viktigst: Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Oslo: Justis- og politidepartementet. NOU 2009:12 (2009). Et ansvarlig politi: Åpenhet, kontroll og læring, Justis- og politidepartementet. Politidirektoratet (2011). Politiets beredskapssystem, del I: Retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Politidirektoratet. St. mld. nr. 39 (2003 2004) (2004). Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Oslo: Justis- og politidepartementet. St. mld. nr. 37 (2004 2005) (2005). Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Oslo: Justis- og politidepartementet. St. mld. nr. 42 (2004 2005) (2005). Politiets rolle og oppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet. St. mld. nr. 22 (2007 2008) (2008). Samfunnssikkerhet: Samvirke og samordning. Oslo: Justis- og politidepartementet. Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 9

St. prop. nr. 73 (2011 2012) (2012). Et forsvar for vår tid. Oslo: Forsvarsdepartementet. Støtte og samarbeid: Det moderniserte totalforsvarskonseptet (2007). Oslo: Forsvarsdepartementet. I tillegg vil det i 2012 komme følgjande tilrådd litteratur frå justissektoren: Stortingsmelding om samfunnstryggleik frå Justis- og beredskapsdepartementet (vår). Innstillinga frå 22. juli-kommisjonen (2012). Studieplan for vidareutdanning i nasjonal beredskap og krisehandsaming - 2012 Side 10