STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

Transkript

1 FORSVARETS HØGSKOLE STUDIEPLAN NASJONAL BEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 15 studiepoeng ( studiepoeng) Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012

2 1. Innledning Politiet og Forsvaret er sentrale aktører i nasjonal beredskap og krisehåndtering. I noen sammenhenger vil det kreves innsats fra en av sektorene, mens det i andre kan være nødvendig med felles innsats fra både justis- og forsvarssektoren, og eventuelt andre sektorer eller organisasjoner som har relevant kompetanse og kapasiteter. Dette studiet handler om nasjonal beredskap og krisehåndtering: Hvordan er dette organisert, hvorfor er det organisert slik, hvilke systemer og prosedyrer er det basert på, hvilke utfordringer gjør seg gjeldende, og hvordan kan det videreutvikles på en helhetlig måte? Lederoppgavene ved beredskapsarbeid og krisehåndtering er særlig krevende og vektlegges derfor. Oppgavene er knyttet til koordinering og styring av alle tilgjengelige sektorvise ressurser, samt koordinering av ressurser fra flere sektorer, offentlige etater og frivillige organisasjoner. Dette forutsetter at ledere må ha spesifikk kunnskap om krisearbeid, herunder gjeldende planverk, ressurssituasjon og det systemet de skal arbeide innenfor. I krisesituasjoner er det viktig at ledere på alle nivåer har evne til å fatte riktige beslutninger med tyngde og handlekraft til å gjennomføre dem. Strategisk kriseledelse fordrer at alle involverte ledere viser refleksjon, kreativitet, helhetstenking, forutseenhet og beslutningskraft. På strategisk nivå må lederne ha innsikt i og forståelse av sammenhenger og dynamikk i organisasjonene de arbeider innenfor og sammen med. Utdanningen består av to emner som kan tas samlet eller hver for seg: Emne 1: Forståelse av nasjonal beredskap og krisehåndtering som gir 10 studiepoeng Emne 2: Krisehåndteringsøvelser som gir 5 studiepoeng. Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 1

3 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til å kvalitetssikre og videreutvikle nasjonal beredskap og krisehåndtering. Utdanningen skal også bidra til å styrke samhandlingen mellom de sentrale samvirkeaktørene. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe De primære målgruppene er ledere i forsvarssektoren (fra majors nivå/tilsvarende sivile og masterstudenter på Forsvarets høgskole) og politiet (politimester, stabssjef og deres faste stedfortredere, medlemmer av politimesterens strategiske gruppe/rådgivere og redningsledelsen). Studiet er også åpent for andre som har oppgaver innen nasjonalt beredskapsarbeid og krisehåndtering. Det forutsettes at deltakerne fra politiet er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha politiskole/politihøgskole, master i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning, Krigsskole eller tilsvarende utdanning. Andre søkere må minst ha utdanning på Bachelornivå være ansatt i politi- og lensmannsetaten, Forsvaret eller relevante samarbeidsinstitusjoner ha minst tre års relevant praksis være eller kunne sikkerhetsklareres for HEMMELIG Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 2

4 4. Læringsutbytte Studiet er organisert i to emner. Emne 1 Forståelse av nasjonal beredskap og krisehåndtering tar sikte på teoretisk fordypning, mens emne 2 Krisehåndteringsøvelser omfatter to øvelser hvor det teoretiske grunnlaget i emne 1 anvendes i mest mulig realistiske scenarioer. Samlet skal de to emnene fremme studentenes helhetlige læringsutbytte. Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning vise forståelse for politiets og Forsvarets ansvar, myndighet og oppgaver i den totale sivil-militære beredskapen og krisehåndteringen identifisere og vurdere politiske, folkerettslige og etiske dilemma vise forståelse for muligheter og begrensninger når det gjelder samhandling i beredskapen og krisehåndteringen framstå med økt trygghet og innsikt i utøvelsen av nasjonal beredskap og krisehåndtering 4.1 Emne 1: Forståelse av nasjonal beredskap og krisehåndtering Dette emnet skal gi mulighet til fordypning og videreutvikling av kunnskaper om nasjonal beredskap og krisehåndtering. Det legges vekt på at studentene skal få bedre kjennskap til ulike etaters funksjoner i beredskapsarbeid og krisehåndtering, herunder planer, konsepter, operasjonsprosedyrer, ressurser og utrustning. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: historisk utvikling, samfunnsendringer og trender med betydning for beredskapsarbeid og krisehåndtering gjeldende lover, andre styringsdokumenter og nasjonale planverk aktører og ressurser som er tilgjengelige nasjonalt organisering av nasjonal beredskap og krisehåndtering strategier for beredskapsarbeid og krisehåndtering, ufordringer og muligheter krisekommunikasjon Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 3

5 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: inngå som ledere i en sivil-militær beredskaps- og kriseorganisasjon og anvende plan- og regelverk gjøre rede for og problematisere de sentrale utviklingstrekk og føringer for nasjonal beredskap og krisehåndtering treffe beslutninger om disponering av ressurser knyttet til samfunnets sivile og militære beredskap og krisehåndtering analysere og vurdere hva den konkrete lederfunksjonen innebærer av utfordringer og muligheter 4.2 Emne 2: Krisehåndteringsøvelser Kunnskapene og ferdighetene fra det teoretiske emnet skal anvendes i mest mulig realistiske scenarioer. Sentralt i emnet er to øvelser. Den ene øvelsen vil ha et scenario (intendert hendelse) hvor Forsvaret (Forsvarets operative hovedkvarter - FOH) vil ha hovedansvaret for krisehåndteringen. Den andre øvelsen vil ha et scenario (ikke-intendert hendelse) hvor politiet og det sivile samfunnet vil ha hovedansvaret for krisehåndteringen. Studentenes tidligere erfaringer fra krisehåndtering i reelle hendelser og øvelser vil bli viktig i emnet gjennom at de vil få oppgaver som deltakere (spillere), veiledere og observatører. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: nasjonale systemer, planer og regelverk tilgjengelige ressurser og kapasiteter som politi, forsvar og andre nasjonale aktører besitter utfordringer og muligheter ved eksisterende organisasjon og ordninger Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning planlegge, gjennomføre og evaluere krisehåndtering og øvelser begrunne de beslutningene som er tatt i krisehåndteringen observere og evaluere egen og andres rolleutøvelse kommunisere i kriser og håndtere medier Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 4

6 5. Organisering og arbeidskrav Utdanningen kan gjennomføres etter to studiemodeller: 1. Et studium der begge emnene inngår i en videreutdanning for politiansatte, ansatte i Forsvaret og andre med roller i nasjonalt beredskapsarbeid og krisehåndtering, og med avsluttende eksamen etter emne 2, eller: 2. Et studium der emnene kan tas som avsluttede deler. Emne 1 inngår da som valgfritt emne i masterprogrammet til Forsvarets høgskole med avsluttende eksamen, og med emne 2 som selvstendig påbyggingsemne for de som ønsker det. Emne 1 må være gjennomført før emne 2 påbegynnes. Utdanningen i henhold til studiemodell 1, tilbys som deltidsstudium og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av åtte måneder. Utdanningen i henhold til studiemodell 2 er forbeholdt masterstudenter ved Forsvarets høgskole. Gjennomføringen av samlingene innenfor hvert av emnene er felles. Studiet er organisert i samlinger og studiearbeid utenom samlingene. Utdanningen er totalt anslått til ca. 420 timer (henholdsvis 280 timer og 140 timer på de to emnene). I dette ligger deltakelse i undervisning, krisehåndteringsøvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør ca 105 timer, fordelt med 70 timer på emne 1 og 35 timer på emne 2. Samlingstiden i emne 1 fordeles på to uker som tilpasses tidspunktet for gjennomføringen av Masteremnet på Forsvarets høgskole. Emne 2 innebærer to øvelser, der den ene holdes i regi av Politihøgskolen (Justissektorens kurs- og øvingssenter, Stavern) og den andre i regi av Forsvaret (Forsvarets operative hovedkvarter, Bodø). Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Undervisningen i emne 1 vil ta utgangspunkt i studier av ulike kasus: ett tilfelle med en alvorlig sikkerhetspolitisk krise ett tilfelle med en alvorlig, ikke-intendert hendelse ett tilfelle med en alvorlig, intendert hendelse En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 5

7 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før masterstudentene ved Forsvarets høgskole får avlegge eksamen etter emne 1: En individuell fagoppgave (inntil 3000 ord). Hvis masterstudentene også vil ta emne 2, må de oppfylle og få godkjent disse arbeidskravene før eksamen etter dette emnet: Deltakelse i de to krisehåndteringsøvelsene. Studentene vil få oppgaver som deltakere (spillere), veiledere og observatører. Et refleksjonsnotat om egen rolleutøvelse, veiledning og observasjonen (inntil 1600 ord) relatert til øvelsene. Studenter som følger hele videreutdanningen (studiemodell 1) må ha fått godkjent følgende arbeidskrav før de får avlegge eksamen etter emne 2: En individuell fagoppgave (inntil 3000 ord). Deltakelse i de to krisehåndteringsøvelsene. Studentene vil få oppgaver som deltakere (spillere), veiledere og observatører. Et refleksjonsnotat om egen rolleutøvelse, veiledning og observasjonen (inntil 1600 ord) relatert til øvelsene i emne 2. Studentene skal få veiledning på de skriftlige arbeidskravene. 6. Vurdering For masterstudentene ved Forsvarets høgskole avsluttes emne 1 med en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i fagoppgaven. Emne 2 avsluttes med en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i refleksjonsnotatet. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått i begge eksamenene. For studenter som gjennomfører hele utdanningen i henhold til studiemodell 1, avsluttes studiet med en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i fagoppgaven og refleksjonsnotatet. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 6

8 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum, emne 1 (546 sider) Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. Del 1 (50 sider). Boin, A., Hart, P., Stern, E. & Sundelius, B. (2005). The politics of crisis management: Public leadership under pressure. Cambridge: Cambridge University Press. Kap. 3, 6 og 7 (69 sider). Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie, bind 5: Allianseforsvar i endring. Bergen: Eide forlag. Kap (37 sider). Dahl, A. W. (2008). Håndbok i militær folkerett (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. Kap. om interne fredsoperasjoner (8 sider) Dyndal, G. L. (Red.) (2010). Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4 og 17 (35 sider). Eid, J. & Johnsen, B. H. (Red.) (2006). Operativ psykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Kap. 3, 9 og 17 (55 sider). Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-2, 8, 12 og 14 (96 sider). Skogand, John Kristen (2009). Krisehåndtering. Opprinnelse, utvidelse og norsk forsvarsplanlegging. Oslo: NUPI-rapport 2009 (64 sider). Skogrand, Kjetil (2004). Norsk forsvarshistorie, bd. 4: Alliert i krig og fred. Bergen: Eide forlag. S (9 sider). St. prop. nr. 73 ( ) (2012). Et forsvar for vår tid. Oslo: Forsvarsdepartementet. S (17 sider). Weisæth, L. & Kjeserud, R. (207). Ledelse ved kriser: En praktisk veileder. Oslo: Gyldendal. Kap. 2-4, (106 sider). Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 7

9 Obligatorisk litteratur til kasus-studiene (215 sider) Forsvarets operative hovedkvarter. Erfaringsrapport fra Elektron og påfølgende hendelse. Stavanger: FOHK [Gradert] (ca. 5o sider). Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 og 11 (34 sider). Hobson, R. & Kristiansen, T. (2001). Norsk forsvarshistorie, bind 3: Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Bergen: Eide forlag. S (9 sider). Innstillingen fra 22. juli-kommisjonen (2012) (relevante deler ca. 100 sider). St. mld. nr. 37 ( ) (2005): Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Oslo: Justis- og politidepartementet. Kap. 1, 6 og 7 (23 sider). 7.2 Obligatorisk litteratur, emne 2 (340 sider) Eriksen, J. (2011). Krise- og beredskapsledelse: Teamtrening. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1, 5 og 7 (86 sider). Forsvaret (2009). Forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner [Gradert] (ca. 25 sider). Forsvarsdepartementet (revidert utgave 2003). Bistandsinstruksen. Oslo: Forsvarsdepartementet (ca 20 sider). Forsvarsstaben (2003). Forsvarssjefens direktiv for bruk av spesialstyrker. Oslo: Forsvarsstaben [Gradert] (ca 20 sider). Forsvarsstaben (2007). Forsvarets fellesoperative doktrine: Oslo: Forsvarsstaben. Kap. 2 og deler av kap. 5 (ca. 40 sider). Løvik, K. (2010). Øvelse gjør mester: Planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av øvelser. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Side og (44 sider). Politidirektoratet (2011). Politiets beredskapssystem, del I: Retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Politidirektoratet. Side (87 sider). Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 8

10 Sverdrup, S. (2002). Evaluering; faser design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 2 (18 sider). 7.3 Anbefalt litteratur Crisis Management, Research and Training (CRISMART): Relevante publikasjoner Forsvarets operative hovedkvarter (2011). Evalueringsrapport: Øvelse Gram Bodø: FOH. (ca 25 sider). Forsvarsdepartementet (2009). Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret. Forsvarsstaben (2007). Forsvarets fellesoperative doktrine: Oslo: Forsvarsstaben. Kap. 2 og deler av kap. 5 (ca. 40 sider). Holand, A. & Sønderland, O. (2009). Evaluering av øvelser: Sammendrag av erfaringspunkter. Oslo: Politidirektoratet. Jonassen, K. & Rosø, E. (2011). Evalueringsrapport: Øvelse Tyr Oslo: Politihøgskolen. NOU 2006:06 (2006). Når sikkerheten er viktigst: Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Oslo: Justis- og politidepartementet. NOU 2009:12 (2009). Et ansvarlig politi: Åpenhet, kontroll og læring, Justis- og politidepartementet. Politidirektoratet (2011). Politiets beredskapssystem, del I: Retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Politidirektoratet. St. mld. nr. 39 ( ) (2004). Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Oslo: Justis- og politidepartementet. St. mld. nr. 37 ( ) (2005). Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Oslo: Justis- og politidepartementet. St. mld. nr. 42 ( ) (2005). Politiets rolle og oppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet. St. mld. nr. 22 ( ) (2008). Samfunnssikkerhet: Samvirke og samordning. Oslo: Justis- og politidepartementet. Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 9

11 St. prop. nr. 73 ( ) (2012). Et forsvar for vår tid. Oslo: Forsvarsdepartementet. Støtte og samarbeid: Det moderniserte totalforsvarskonseptet (2007). Oslo: Forsvarsdepartementet. I tillegg vil det i løpet av 2012 komme følgende litteratur fra Justissektoren, som anbefales: Stortingsmelding fra Justis- og Beredskapsdepartementet (vår) om Samfunnssikkerhet. Innstillingen fra 22.juli-kommisjonen (10.8). Studieplan for videreutdanning i nasjonal beredskap og krisehåndtering Side 10