Helse- og omsorgsavdelingen Vi har forvaltningsoppgaver Oppgaver beskrevet i embetsoppdraget fra Helsedirektoratet Oppgaver beskrevet i embetsoppdraget fra Statens helsetilsyn
Gjennomførte tilsyn i 2012 13 systemrevisjoner tilsammen. 5 av dem i spesialisthelsetjenesten LOT. (håndtering av henvisning til pasienter i kreftbehandling Tilsyn med privatpraktiserende spesialist Tilsyn med kommunenes praktisering av prl kap 4A Tilsyn med ivaretakelse av hjemmeboende demente Tilsyn med helsemessig og sosialt beredskap
Kommunenes praktisering av kap 4A. Tilsyn i Vennesla og Hægebostad kommuner. Ved tilsynet skulle det undersøkes om kommunen sikrer at: motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert. tillitsskapende tiltak blir forsøkt før tvungen helsehjelp gjennomføres det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang.
Funn: Avvik/forbedringspotensiale i forhold til opplæring i kap 4A og implementering av prosedyrer. Manglende kunnskap om vilkår for å benytte tvungen somatisk helsehjelp Vurdering for bruk av tvang og makt fremkom i for liten grad i journal. Det var uklart hvem som kunne vurdere samtykkekompetanse og treffe vedtak. Dører ut av skjermet enhet var låst, uten at det var gjort individuelle vurderinger om hjemmel for tilbakeholdelse av den enkelte pasient.
Tilsyn og ivaretakelse av hjemmeboende eldre med demens Tilsyn i Kristiansand kommune, ytre Vågsbygd sone, Lindesnes og Sirdal kommune Hva vi så etter: Kommunens evne til å identifisere og følge opp mulig utvikling av demenssykdom hos hjemmeboende eldre, avgrenset til de med vedtak på helse- og sosialtjenester Kommunens ivaretakelse av grunnleggende behov hos personer med demens Kommunens evne til å identifisere og følge opp endrete behov for tjenester hos hjemmeboende eldre
Hva fant vi Det ble gitt avvik til en kommune, relatert til mangelfull dokumentasjon. Informasjonsflyt var til en stor grad basert på diverse nedtegnelser, men ikke i journalsystemet Profil. Det kunne gå flere måneder mellom journalnotat. Det ble gitt avvik fordi en kommune ikke sikret grad individuell tilrettelegging og brukermedvirkning for personer med demens. Kommunen kunne ikke tilby hjemmetjenester på natt. En kommune fikk avvik fordi de ikke sikret at ansatte som arbeidet med hjemmeboende eldre hadde tilstrekkelig kunnskap om demens, de hadde ikke oversikt over ansattes kompetanse på området og det ble ikke gitt anledning til kunnskapsutveksling i organisasjonen.
Helsemessig og sosial beredskap Tilsynet ble gjennomført i Farsund, Flekkefjord, Songdalen og Søgne kommune. Tema for tilsynet var kommunens planverk for helsemessig og sosial beredskap, derunder smittevern.
Hva fant vi Det ble gitt avvik på opplæring og sikring av kompetanse Det ble gitt avvik på at det manglet planverk for helsemessig og sosialt beredskap som ivaretar alle krav for å sikre helse-, omsorgsog sosiale tjenester til befolkningen i en krisesituasjon. Det ble gitt en merknad ift å sikre tilfredsstillende sikkerhet av forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler i en krisesituasjon.
Undersøkelse av tilsyn med kommunale tjenester til eldre Statens helsetilsyn hadde bestilt en undersøkelse av Agenda Kaupang(?), kommunenes vurdering av vårt tilsyn.
Bakgrunn og datagrunnlag Satsing med tilsyn i 2010 og 2011 Over 500 tilsyn i 325 av landets kommuner Ulike tema, ulike metoder Undersøkelsen Spørreskjema til 325 kommuner Svar fra 68 prosent Telefonintervjuer med informanter i 10 kommuner (virksomhetsledere, avdelingsledere, rådmenn, andre) Gjennomgang av dokumenter i 10 kommuner Telefonintervjuer med 10 revisjonsledere hos FM
Hvilke spørsmål ønsket Helsetilsynet svar på? Hadde tilsynet innvirkning på kommunenes virksomhet og tjenestetilbudet til eldre? Ble tilsynet oppfattet som et aktuelt og relevant bidrag? Var det allerede i gang arbeid med noen av tilsynets temaer? Hva gjorde kommunene helt konkret for å iverksette endringer etter tilsynet for å rette opp forholdene? Hvem var involvert? Ble det skapt ringvirkninger i andre deler av tjenestene? Var det noe som hindret eller vanskeliggjorde at kommunene kunne bruke funn og erfaringer fra tilsynet som bidrag i eget arbeid med regelverksetterlevelse og kvalitetsforbedring?
Positive virkninger av tilsynet: Bevisstgjøring Vi har vært nødt til å sette fokus på området og personalet forstår at avvik må lukkes. Det er på denne måten med på å gi drahjelp til forbedringer som ledelsen prøver å få til - Økt forståelse for kvalitetsarbeid og utarbeiding av prosedyrer nedover i organisasjonen. Spesielt legene endret holdning fra å være skeptiske til tilsynsvirksomheten, til å bli motiverte til arbeid med rutiner og system - Hverdagen er travel, og oppgavene mange. De viktigste virkningene av tilsynet er kanskje at vi har fått satt fokus, og blitt nødt til å prioritere dette arbeidet
Positive virkninger av tilsynet - forbedringsarbeid - Det er etablert demensgrupper i sonene og ambulant team for demens med ansvar for kartlegging og fokus på dokumentasjon -Tilsynet har medført utarbeidelse av rutiner/prosedyrer, seksjonen har tatt i bruk eksisterende rutiner/prosedyrer, det er satt i gang arbeid med å bedre kompetanse og blir kontinuerlig arbeidet med å utøve bedre ledelse - Alle er enige i grunnlaget for avvikene, og det er derfor lett å samles om tiltak for å rette opp avvik og forbedre tjenestene
Kommunene ønsker seg - kunnskapsdeling Gi innspill på hvordan andre virksomheter løser ulike utfordringer, og gjerne også formidle prosedyrer.. Fortsette med erfaringskonferanser etter tilsyn, da lærer vi mye av hverandre Spredningsprosjektet ( ) har vært veldig positivt. Man fikk delta på en annen kommunes planlagte tilsyn. Samtidig som det har bidratt til undervisning om aktuelle tema i ettertid
Altså: Oppløftende, men også utfordrende tilbakemeldinger 80% av kommunene mente tilsynstemaene var svært viktige for deres virksomhet I all hovedsak mente kommunene tilsynsfunnene var beskrevet på en forståelig måte Flertallet mente også at dialogen med fylkesmannen om funnene sammen med rapporten ga godt grunnlag for etterarbeidet Fylkesmannens medarbeidere oppfattes som kompetente Kommunene ønsker seg mer veiledning og dialog etter tilsyn Kommunene ønsker at FM i større grad skal være bindeledd mellom kommuner og bidra til erfaringsdeling Vi merker oss at god dialog om tilsynet og om funnene er av vesentlig betydning for kommunenes arbeid i etterkant. Hvordan kan jobbe målrettet for å understøtte kommunene i deres arbeid og ytterligere styrke tilsynsmyndighetens tillit og legitimitet i tjenestene?
Planlagte tilsyn i 2013: Vi har i år gjennomført tilsyn med ARA, avdeling for rus og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus, håndtering av henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette sammen med Fylkesmannen i Aust-Agder Det er to landsomfattende tilsyn ( LOT) i inneværende år. LOT: Tilsyn med psykisk helsevern barn og unge. Diverse tilsynsmetoder, målet er å nå alle ABUP i landet. Regionale/subregionale team. LOT: Tilsyn med helsestasjonstjenester til barn 0-6 år. Tilsynet vil bli gjennomført i 3 kommuner, det er enda ikke fastsatt hvilke kommuner.
Fortsettelse planlagte tilsyn 2013 -Vi vil gjennomføre tilsyn med kommunale tjenester til rusmisbrukere, i Søgne og Lindesnes kommune. -Tilsyn med prl Kap 4A hos demente i egen bolig, i Farsund og Kvinesdal kommune. -Tilsyn med helsemessig og sosialt beredskap i Sirdal kommune. -Tilsyn med medikamenthåndtering hos hjemmeboende pasienter, i Søgne og Audnedal kommune. ( rent dokumenttilsyn- ikke besøk av oss) Vest-Agder er pilotfylke for tilsyn med praktisering av folkehelseloven, dette skjer i samarbeid med Statens helsetilsyn. Det er ikke bestemt hvilke kommuner som skal føres tilsyn med.
Ikke et møte uten å nevne Samhandlingsreformen Fra samhandlingssjef ved SSHF, Bernhard Nilsen heter det: Alle kommunene i Vest-Agder har inngått de 11 obligatoriske og 2 frivillige delavtaler med SSHF. Delavtale 4, kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp har stor fokus. Vennesla og Iveland kommuner kom i gang des. 2012. Sykehuset har startet en gjennomgang av mange avtaler de hadde med kommunene før samhandlingsreformen, spes innen psykisk helse. Det er uenighet om delavtale 5- samarbeid om utskrivningsklar pasient, (tidspunkt for varsling og for utsendelse av epikrise). Delavtale 1 går noe sent, ingen uenighet. Oppgavefordeling mellom foretak og kommune.
Fortsettelse samhandlingsreformen. Status fra KS v Per Bendixen Kommunen har vært raske til å ta imot utskrivningsklare pasienter. Det er noe ulik oppfatning mellom kommune og sykehus om hva som er godt nok av kvalitet og robusthet. KS ønsker ikke kommunal medfinansiering av områdene rus/psykisk helse allerede 2014. Ikke overførbare erfaringer fra somatikken. Rådmannsutvalget ønsker At arendal og Kristiansand kan bli pilotkommuner på psykisk helsfeltet. Ifg KS er Agder en av regionene som scorer høyt på meldingsutveksling mellom foretak og kommuner. Vi har ikke mottatt klage eller tilsynssaker på forhold som er relevant for samhandlingsreformen.
Andre tilsynserfaringer hos HO avdelingen Stedlige tilsyn med Helse- og omsorgstjenesteloven, kap 9. Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. I tillegg til å tilrettelegge tjenestetilbudet i overensstemmelse med reglene i 9-1 andre ledd, jf. også 9-5 første ledd, plikter kommunen å gi nødvendig opplæring etter 8-1, herunder faglig veiledning og oppfølging i gjennomføring av tiltak etter kapitlet her 9-5. Vilkår for bruk av tvang og makt Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter kapitlet her settes i verk. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse. Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte bruker eller pasient. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade.
Forts Kap 9 Det kan anvendes tvang og makt i følgende situasjoner: Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner Skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner Tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov for mat, drikke, påkledning, hvile, søvn,hygiene, personlig trygghet, herunder opplærings og treningstiltak I 2012 vurderte vi 66, i 2011 60 og i 2010 44 vedtak. Det ble behandlet 223 beslutninger om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner.
Forts Kap 9 Stedlige tilsyn Det ble gjennnomført 6 stedlige tilsyn i 4 forskjellige kommuner; Flekkefjord (2), Lyngdal(1), Mandal(1) og Kristiansand (2) hvor det ble konkludert totalt med 2 merknader og 1 avvik. Avvik gjaldt krav om tilstedeværelse av kvalifisert personell ved utøvelse av tvang og makt, jf. khol 9-5 tredje ledd bokstav b, evt. søke om dispensasjon for ansatte som ikke er kvalifisert p.t. En merknad gjaldt manglende dokumentasjon på håndtering av situasjon mellom bruker og ansatt, som også ble påklagd av pårørende. En annen merknad gjaldt manglende oppfølging av avviksmeldinger relatert til bygningsmessige forhold i den aktuelle boligen, jf. helsetilsynsloven 3 samt forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten 4.
IPLOS individbasert pleie- og omsorgsstatistikk IPLOS -kartlegginger av brukere er systematisk etterspurt ved dokumentasjonsgjennomgang i enkeltsaker og ved gjennomgang av journaler som ledd i systemrevisjon/tilsynsoppdrag (bla. ved identifisering og oppfølging av hjemmeboende demente). IPLOS skal forankres i kommunnens ledelse, alle kommuner skal ha en Iplos kontakt. Denne statistikken har stor informasjonsmengde om kunnskap om alle omsorgsmottakere i kommunen. Det er ventet at oppdatert IPLOS forskrift ferdigstilles nå i vår.
Erfaringer etter hendelsesbaserte tilsynssaker - Vi har hatt flere saker som dreier seg om tyveri/svinn av medikamenter. Slike saker skal meldes oss. - Saker hvor helsepersonell opptrer tydelig ruset/påvirket, slike saker skal meldes oss. - Vi minner på arbeidsgivers rett/plikt til å sjekke autorisasjon ved tilsetting. - Helsepersonellovens 17: Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Det er ikke noe krav at dette først må ha blitt meldt i eget system.