Møteinnkalling for Formannskapet

Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 30.01.2017 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf. 35 02 80 00, slik at varamedlem kan bli kalla inn. Sauland, 23.01.2017 Bengt Halvard Odden ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 001/17 GODKJENNING AV MØTEBOK 002/17 NYE NOTODDEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 003/17 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - ENDELEG GODKJENNING 004/17 SAMFUNNSDELEN - GODKJENNING AV FORSLAG TIL OFFENTLEG ETTERSYN 005/17 PRINSIPPVEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA 17-2 - BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER I HJARTDAL KOMMUNE 006/17 VAL AV KOMMUNEREPRESENTANTAR TIL FORSTANDERSKAPET I HJARTDAL OG GRANSHERAD SPAREBANK 007/17 DELEGASJONSSAK 008/17 REFERATSAKER

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 30.01.2017 001/17 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 17/104 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå formannskapsmøte 12.12.2016 blir godkjent slik ho ligg føre.

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne 16.01.2017 002/17 RE Utval for levekår og kultur 17.01.2017 002/17 RE Formannskapet 30.01.2017 002/17 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2-G21 Arkivnr.: 16/2127 NYE NOTODDEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 5 I 25.11.2016 Notodden kommune UTKAST TIL VERTSKOMMUNEAVTALE 1 I 09.12.2016 Prosjektgruppa PROSJEKTRAPPORT NYE NOTODDEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 2 I 12.12.2016 Samhandlingskoordin ator Øst- og Midt- Telemark 3 I 22.12.2016 Samhandlingskoordin ator for Øst- og Midt- Telemark NYE NOTODDEN LEGEVAKT - ØKONOMISKE FORDELINGSNØKLER REFERAT FRÅ FORHANDLINGSMØTE OM FORDELINGSNØKKEL NYE NOTODDEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Vedlagde dokument: Prosjektrapport nye Notodden interkommunale legevakt. Nye Notodden legevakt økonomiske fordelingsnøklar Referat frå forhandlingsmøte om fordelingsnøkkel. Vedtatt fordelingsnøkkel (grunnlag fordelingsnøkkel) Vertskommuneavtale (utkast vil bli erstatta av endeleg dersom den blir klar i løpet av den politiske prosessen) Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Kommunehelsetenestelova Akuttmedisinforskrifta Saksgang: Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne kjem med uttale. Utval for levekår og kultur tilrår overfor formannskapet. Formannskapet tilrår overfor kommunestyret. Kommunestyret gjer endeleg vedtak.

Bakgrunn for saka: Alle kommunar har plikt til å tilby legevaktordning som sikrar befolkninga sitt behov for augeblikkeleg hjelp, og må syte for at minst ein lege er tilgjengeleg heile døgnet. Kommunane har vidare plikt til å drifte døgnbemanna legevaktsentral. Hjartdal kommune deltek i dag i interkommunal legevakt der Notodden kommune er vertskommune. Nåverande legevaktavtale blei inngått i 2011. Driftsbudsjettet for nåverande legevakt er kr 11,6 millionar. Kostnaden blir delt etter folketal i dei samarbeidande kommunane. Hjartdal kommune sin kostnad i 2016 var ca. kr 680.000,-. I 2015 blei det på nasjonalt nivå vedtatt ein ny akuttmedisinsk forskrift med skjerpa krav til kompetanse, kvalitet og organisering av kommunal legevaktordning, ambulanseteneste, medisinsk nødmeldeteneste med vidare. På bakgrunn av den nye akuttmedisinske forskrifta sa Notodden kommune opp legevaktavtala med dei samarbeidande kommunane (Hjartdal, Sauherad, Bø, Seljord og Kviteseid) i juni 2016. Grunngjevinga var at ny forskrift gjorde det nødvendig med ny avtale. Samtidig blei det starta eit prosjekt for å utgreie nye Notodden interkommunale legevakt slik at legevakta ville tilfredsstille dei nye krava. Kommunane Notodden, Hjartdal, Bø, Sauherad og Tinn har vore med i prosjektet. Seljord og Kviteseid har vald å vere med i tilsvarande utgreiing i Vest-Telemark, men er framleis opne for samarbeid med Notodden. Prosjektgruppa har nå lagt fram ein sluttrapport for utforming av nye Notodden interkommunale legevakt. Rapporten konkluderer mellom anna med: At nye Notodden interkommunale legevakt framleis bør vere organisert etter vertskommunemodellen, med Notodden kommune som vertskommune. At Bø og Sauherad kommunar med dagens legevaktordning (eigen legevakt på kveld og helg) ikkje vil klare å tilfredsstille krava i akuttforskrifta. Korleis nye Notodden interkommunale legevakt må vere bemanna for å tilfredsstille akuttforskrifta. Kostnadar for nye Notodden interkommunale legevakt (Kr 18 mill. per år) At andre kommunar bør få tilbod om å knytte seg til nye Notodden interkommunale legevakt. Prosjektgruppa tok ikkje stilling til kostnadsfordeling mellom kommunane. Dette spørsmålet blei send over til rådmennene. Rådmennene drøfta fordelingsmodeller i møte 16.12.16. Konklusjonen frå møtet er ei kostnadsfordeling basert på at 50% av kostnaden blir delt likt mellom dei deltakande kommunane og 50% av kostnaden fordelt etter folketal. Alle detaljar kring nye Notodden interkommunale legevakt er ikkje klar, men rådmannen legg fram saka på prinsipielt grunnlag for kommunestyret. Vurdering: Konseptet nye Notodden interkommunale legevakt Rådmannen er godt nøgd med det samarbeidet Hjartdal kommune har med Notodden kommune om legevakt i dag.

Legavakta har sidan desember 2015 vore lokalisert i nye moderne lokale samlokalisert med ambulansebase og Tinneberget legesenter på Kattekleiv i Notodden. Rådmannen har som utgangspunkt derfor sett det som naturleg at dagens samarbeid blir vidareført. Rådmannen meiner at prosjektgruppa har gjort ein god jobb med å kartlegge kva som må til for at legevakta skal tilfredsstille krava i akuttmedisinforskrifta. Det er ingen tvil om at krava er så omfattande at eit interkommunalt samarbeid er nødvendig for å tilfredsstille krava til bemanning. Dei nye krava er kostnadskrevjande. Jo fleire kommunar som samarbeider, desto lågare blir kostnaden på kvar enkelt kommune. Rådmannen finn det derfor svært positivt at Bø og Sauherad nå ønskjer å vere fullverdige deltakarar i legevakta slik Notodden og Hjartdal er i dag. Tinn kommune har signalisert at dei kan vere interessert i å knytte seg til nye Notodden interkommunale legevakt på natt, men dette er ikkje endeleg avklart. Seljord og Kviteseid er open for å halde fram samarbeidet med Notodden på natt, men vurderer òg ei ny interkommunal legevakt for alle kommunane i Vest- Telemark. Økonomi Prosjektet har konkludert med at dei totale utgiftene med den nye legevakta vil bli kr 13 mill. per år. Kostnaden for den enkelte kommune vil ikkje vere klar før ein veit kva for kommunar som vil delta i samarbeidet. Rådmennene har derfor hatt fokus på dei økonomiske prinsippa som skal ligge til grunn for samarbeidet. Det blei først drøfta ein hovudmodell for dei kommunane som er fullverdige deltakarar av legevakta og så ein modell for dei kommunane som er delvis deltakarar. Konklusjonen er at dei kommunane som er fullverdige deltakarar deler utgifta på følgjande måte: 50% av kostnaden blir delt likt mellom dei deltakande kommunane og 50% av kostnaden fordelt etter folketal. Dei kommunane som er delvis deltakarar får tilbod om dette på følgjande premiss: Nattlegevakt 50% av kostnaden ved full deltaking Telefonteneste natt 20% av kostnaden ved full deltaking Som det går fram av referatet frå møtet der dei økonomiske modellane blei drøfta var det ikkje semje om korleis kostnadsfordelinga mellom kommunane skal vere. Den framlagte modellen bygger på fleirtalet sitt syn. Hjartdal sin rådmann utgjorde mindretalet som ønska ei fordeling der folketal blei vekta høgare. Argumentet for ei 50/50-fordeling er at alle kommunar må ha ei legevakt og at det vil vere både dyrare og praktisk svært utfordrande/umuleg å ha eigen legevakt. Argumenta for høgare vekting av folketal er: Små kommunar (med lang reiseveg til legevakt) har relativt sett mindre bruk av legevakttenester enn store kommunar/vertskommunar. Små kommunar har høgare legedekning enn større kommunar og bidreg dermed med meir personellressursar inn i legevakta. Det vil vere økonomisk gunstig for alle desto fleire kommunar som blir med. Sjansen for at fleire blir med aukar når modellen er meir gunstig for små kommunar. I periodar i året med auka «folketal» har den kommunen det gjeld ansvar for å auke ressursane til legevakttenesta. Dette kan slå mest ut for små kommunar.

Dagens kostnadsfordeling er basert på innbyggjartal. Bakgrunnen for det var eit krav frå Hjartdal om at dersom kommunen skulle akseptere innbyggjarbasert kostnad knytt til brannberedskap så måtte legevakt bygge på same prinsipp. Dette blei akseptert i 2011 da begge avtalene var oppe til forhandling samtidig. Til tross for at fleire kommunar enn i dag vil delta i legevaktsamarbeidet vil kostnadane for den enkelte kommune gå opp på grunn av krava i den nye forskrifta. Formannskap og gruppeleiarar blei varsla om dette i e-post frå rådmannen 12.11.16 i samband med økonomiplanprosessen. Rådmannen signaliserte da ein meirkostnad på ca. 1 million i heilårsverknad. Det er ikkje tatt høgde for dette i den nyleg vedtekne økonomiplanen. Det tyder at dei auka kostnadene med legevakta må bli dekt innafor dei økonomiske rammene som er lagt for helse- og omsorgssektoren. Kommunestyret har vedteke omfattande reduksjonar i ramma for helse- og omsorgssektoren i økonomplanperioden. Avhengig av kor mange kommunar som blir med, vil den nye legevakta gi følgjande kostnadar for Hjartdal kommune: Deltaking Kostnad for Hjartdal Meirkostnad Hjartdal Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden 2 049 867 1 369 867 Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Tinn 1 848 248 1 168 248 med på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Seljord 1 786 774 1 106 774 og Kviteseid med på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Tinn, 1 668 919 988 919 Seljord og Kviteseid med på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Seljord 1 944 630 1 264 630 og Kviteseid med telefonteneste på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Tinn 1 803 036 1 123 036 med på natt. Seljord og Kviteseid med telefonteneste på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Tinn med på natt. Seljord, Kviteseid, Tokke og Vinje med telefonteneste på natt 1 774 014 1 094 014 Til samanlikning så vil Notodden kommune sine utgifter ved det første alternativet auke med kr 1,1 million. Kommunestyret må vurdere om dei vil be om at forhandlingar om økonomisk modell blir løfta opp på politisk nivå. Alternativ til nye Notodden interkommunale legevakt Tinn kommune som har hatt eigen legevakt ved Rjukan sjukehus vurderer sterkt å knytte seg til nye Notodden interkommunale legevakt på grunn av krava i akuttforskrifta. Ei avtale med Tinn vil dermed truleg føre til behov for ei avtale med Notodden òg. Rådmannen kan ikkje sjå at det verken er økonomisk forsvarleg eller gunstig for brukarane å ha to utanbygds legevakter til ulike tider på døgnet. Dersom Tinn kommune held fram med eigen legevakt vil det bli ei dyrare løysing for Hjartdal og det vil gi lengre reiseveg for brukarane (alle på vinterstid). Dersom Tinn vel eigen døgnkontinuerleg legevakt så kan rådmannen ikkje sjå at det kan bli rimelegare enn løysinga med Notodden legevakt. Vaktbelastninga på våre legar vil bli vesentleg høgare.

I Vest-Telemark blir det òg arbeidd med ein modell for ei felles legevakt for fire kommunar. Denne prosessen har ikkje kome like lagt som i Midt- og Aust-Telemark. I og med at det er dei same krava til bemanning ved alle legevakter kan ikkje rådmannen sjå at det kan bli nokon betre løysing for Hjartdal. Dei totale kostnadane vil truleg vere om lag dei same. Med fordeling på 5 kommunar vil kostanden bli om lag den same, men vaktbelastninga vil truleg bli større på legane. Det totale talet på legar knytt til legevakta blir mindre, og dermed blir vaktbelastninga på den enkelte lege høgare. Det kan føre til større rekrutteringsutfordringar enn elles. For brukarane vil det vere ei ulempe med lengre reiseveg til legevakta og at denne ligg i motsett retning av sjukehusa dersom legevaktslegen sender pasienten vidare til sjukehus. Den største usikkerheita med dette alternativet er om og kor ei felles legevakt for Vest-Telemark blir realisert. Det er lite truleg at Vinje og Tokke vil akseptere ei felles legevakt i Seljord. Det er lite truleg at Seljord og Kviteseid vil ha ei legevakt i Åmot. Resultatet kan da bli to lokasjonar med samarbeid om bakvakt og legevaktsentral på Notodden. I ein slik situasjon er det like realistisk at Seljord og Kviteseid vel å fortsette samarbeidet med Notodden på natt som i dag. Rådmannen meiner at det er for mange usikkerheitsmoment med dette alternativet. Kongsberg interkommunale legevakt er eit samarbeid mellom Kongsberg, Flesberg og Rollag. Dei held til i helt nybygde lokale på Kongsberg sjukehus. Driftsmodelen er ganske lik med planane for nye Notodden interkommunale legevakt, men den økonomiske fordelinga mellom kommunane er annleis. Kostnadane blir fordelt berre etter folketal. Eit legevaktsamarbeid med Kongsberg er likevel unaturleg da brukarane må reise rett forbi Notodden interkommunale legevakt for å kome dit. Kongsberg interkommunale legevakt har da òg sagt at dei ikkje ønskjer å tilby legevaktsamarbeid med Hjartdal kommune da det vil medføre at legevaktdistriktet ikkje utgjer ei samanhengande geografisk eining. Å knytte seg til legevaktsamarbeid i Skien ser rådmannen på som uaktuelt og har ikkje vurdert dette nærmare. Ut frå ei totalvurdering kan rådmannen ikkje sjå at Hjartdal har nokre reelle eller betre alternativ til Notodden interkommunale legevakt. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune sluttar seg til dei prinsippa som ligg til grunn for utforming av nye Notodden interkommunale legevakt slik dei ligg føre i prosjektrapport datert 09.11.16, referat frå møte 16.12.16 og utkast til vertskommuneavtale. 2. Rådmannen får mynde til å inngå dei nødvendige avtaler med vertskommunen. Saksordførar (veljast av formannskapet): 16.01.2017 Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne HANDSAMING: Saken blei drøfta. Omforeina forslag: Rådet er samd med rådmannen si tilråding, men oppmodar kommunestyret om å vurdere å løfte forhandlingar om den økonomiske modellen til politisk nivå. VOTERING: Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke

RENF-002/17 UTTALE: Rådet er samd med rådmannen si tilråding, men oppmodar kommunestyret om å vurdere å løfte forhandlingar om den økonomiske modellen til politisk nivå. 17.01.2017 Utval for levekår og kultur HANDSAMING: Omforeina endringsforslag: 1. Hjartdal kommune sluttar seg til dei prinsippa som ligg til grunn for utforming av nye Notodden interkommunale legevakt slik dei ligg føre i prosjektrapport datert 09.11.16, og utkast til vertskommuneavtale, men Hjartdal kommunestyre ber om at val av økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunane (pkt 6.1 i avtala) blir løfta til politisk nivå (ordførarane). 2. Utval for levekår og kultur ber om å få saken tilbake for ny behandling etter at den har vært behandlet på politisk nivå(ordførarene). VOTERING: Rådmannen si tilråing ble sett opp mot det omforeina forslaget. Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke LOK-002/17 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommune sluttar seg til dei prinsippa som ligg til grunn for utforming av nye Notodden interkommunale legevakt slik dei ligg føre i prosjektrapport datert 09.11.16, og utkast til vertskommuneavtale, men Hjartdal kommunestyre ber om at val av økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunane (pkt 6.1 i avtala) blir løfta til politisk nivå (ordførarane). 2. Utval for levekår og kultur ber om å få saken tilbake for ny behandling etter at den har vært behandlet på politisk nivå(ordførarene).

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret MF Formannskapet 30.01.2017 003/17 MF Saksansvarleg: Maria Fremmerlid Arkiv: K2-L00 Arkivnr.: 15/548 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - ENDELEG GODKJENNING Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 11 I 23.09.2016 Audun Dølen INNSPEL TIL PLANARBEIDET I HJARTDAL KOMMUNE 12 U 07.11.2016 Fylkesmannen i Telemark; Telemark Fylkeskommune; Statens Vegvesen; Skagerak Kraft AS KOMMUNAL PLANSTRATEGI - AVGRENSA OFFENTLEG ETTERSYN 13 I 16.11.2016 Fylkesmannen i Telemark KOMMUNAL PLANSTRATEGI - RULLERING ETTER KOMMUNEVALET 2015 14 I 22.11.2016 Skagerak energi KOMMUNAL PLANSTRATEGI - RULLERING ETTER KOMMUNEVALET 2015 15 I 24.11.2016 Statens vegvesen HØYRINGSUTTALE - KOMMUNAL PLANSTRATEGI - RULLERING ETTER KOMMUNEVALET 2015 16 I 24.11.2016 Telemark fylkeskommune UTTALE TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI - AVGRENSA OFFENTLIG ETTERSYN Vedlagde dokument: Saksframlegg frå handsaming 26.10.2016. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV-2015-09-04-89 Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging 2015-2019. Saksgang: Kommunestyret avgjer saka. Det er ikkje mogleg å klage på vedtaket.

Bakgrunn for saka: Kommunestyret handsama i møte 26.10.2016 godkjenning av kommunal planstrategi. I møte blei det vedtatt å leggje inn reguleringsplan for næringsareal i Lonargrenda i 2019, å sende planen på ny høyring. Planen er sendt til Fylkesmannen i Telemark, Telemarks fylkeskommune, Statens vegvesen og Skagerak Kraft. Høringsinstansane blei bedne om å avgrense uttalen til det nye forslaget om plan for næringsareal i Lonargrenda. Vurdering: Det er kome 4 innspel til forslaget om næringsareal i Lonargrenda: Fylkesmannen i Telemark: Fylkesmannen meiner det er for tidleg å ta stilling til om Moen massetak skal regulerast om til næringsføremål. Ein heilskapleg strategi for plassering av næringsareal bør skje i arealdelen til kommuneplanen. Fylkesmannen rår i frå å leggje forslaget inn i planstrategien. Telemark fylkeskommune 25.11.2016 Telemark fylkeskommune meiner kommunen bør vente på avklaring av endeleg trase for E 134 før ein tek stilling til plassering av nytt næringsareal, dei meiner likevel at det er opp til kommunen å vurdere. Dei tilrår at trong for næringsareal blir sett i ein større samanheng, t.d. rullering av arealdelen til kommuneplanen, eller i samband med kommunedelplan for E 134. Statens vegvesen 24.11.2016: Ein sak om regulering av Moen massetak til næringsføremål høyrer heime i arealdelen til kommuneplanen ev. som områdereguleringsplan med planprogram og konsekvensutgreiing. Ein bør ikkje gå i gong med slik regulering utan å vurdere det opp mot andre nærings- og industriområde i kommunen. Skagerak Kraft AS 22.11.2016 Skagerak kraft er positive til at Hjartdal kommunen ser på alternativ etterbruk av Moen masseuttak, men vil peike på at det må skje etter at utbygginga av Sauland kraftverk er ferdig. Konsesjon er gitt for fem år med moglegheit for forlenging i ytterligare fem år. Skagerak kraft eig eigedomen 58/12 som i reguleringsplanen er sett av til LNF. Dersom kommunen ynskjer å sjå på alternativ bruk av dette arealet har Skagerak Kraft ikkje noko i mot det, men det er viktig at det ikkje blir opna for verksemder som kan kome i konflikt med deponiet, t.d. verksemder som er sensitive for støy. Skagerak kraft stiller seg positiv til ein omregulering når Sauland kraftverk er ferdig, samt av 58/12 som dei eig.

Statens vegvesen, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark meiner kommunen bør avvente andre planprosessar før dei tek stilling til spørsmål om omregulering, enten arealdelen til kommuneplanen eller kommunedelplan for E134. Rådmannen vil peike på at det vil vere enklare og billigare å gå i gang med ein reguleringsplan for omregulering av Moen massedeponi som er forankra i overodna plan. Då er det ikkje trong for planprogram og konsekvensutgreiing ved utarbeiiding av reguleringsplanen. Det har i høyringsfasen har kome klare anbefalingar om å avvente omregulering av Moen massedeponi til næring på det noverande tidspunkt. Rådmannen tilrår difor at ny arelabruk for området blir vurdert ved første rullering av kommuneplanens sin arealdel. Rådmannen tilrår kommunestyret å vedta Planstrategi for 2016 2019 utan ny detaljreguleringsplan for Moen massedeponi i perioden. RÅDMANNEN TILRÅR: I medhald av plan- og bygningslova 10-1 vedtek Hjartdal kommune kommunal planstrategi for 2016-2019 slik den ligg føre. Saksordførar:

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret MF Formannskapet 30.01.2017 004/17 MF Saksansvarleg: Maria Fremmerlid Arkiv: K1-110, K2-K11 Arkivnr.: 15/691 SAMFUNNSDELEN - GODKJENNING AV FORSLAG TIL OFFENTLEG ETTERSYN Vedlagde dokument: Forslag till samfunnsdel Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV-2008-06-27-71 - Lov om planlegging og byggesaksbehandling Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging Saksgang: Formannskapet innstiller til Kommunestyret som endeleg godkjenner høyringsutkastet Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok planprogrammet til samfunnsdelen 30.08.2016. Etter dette er det arbeida med samfunnsdelen som nå ligg føre og skal på høyring i minst 6 veker. 11-2.Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder 11-12 til 11-15.

Kommuneplanen sin samfunnsdel er eit av kommunen sine viktigaste styringsdokument. Planen skal syne korleis kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon kan realisere moglegheiter og møte utfordringar. Samfunnsdelen har eit planperspektiv på 10 år. Samfunnsdelen blir konkretisert i handlingsdelen med økonomiplan som blir utarbeida kvart år. Hjartdal kommune har avgrensa med ressursar til planarbeid og rådmannen meiner det vel så viktig å leggje ressursar på gjennomføring av tiltak til det beste for innbyggjarar og gjester. Kommunen har difor vald å ha relativt få temaplanar. Rådmannen meiner det er viktig at dei planane kommunen har, er realistiske og blir gjennomført. Temaplanar som blir for vidløftige med mange tiltak det ikkje er menneskelege eller økonomiske ressursar til å gjennomføre, skapar forventningar kommunen ikkje kan møte. Samfunnsdelen er ein strategisk plan, og tek ikkje føre seg konkrete tiltak. Tiltaka vil kome i handlingsdelen med økonomiplan, slik at det er økonomi og ressursar til gjennomføring. Vurdering: I prosessen har rådmannen jobba ut i frå fleire posisjoner. Etter ei samla vurdering av dei innspela som har kome i prosessen er følgjande posisjon vald: Hjartdal - det nære alternativet Kommunestyret har tidligare vald tre satsingsområde i samfunnsplanen: 1. Det gode vertskap 2. Det grøne alternativet 3. Det nye blikket Rådmannen meiner desse tre satsingsområda vil bidra til målet om ein trygg og attraktiv bukommune. Målet med samfunnsplanen er bland anna å lage mål og strategiar for korleis Hjartdal kommune vil sjå ut om ti år, i 2027. Avvik frå planprogrammet I planprogrammet blir det lagt opp til å lage strategiar for ulike aldersgrupper, born, unge, vaksne og eldre. Det har vist seg å bli vanskeleg, og det er mange strategiar som er felles for fleire aldersgrupper. Det førte òg til at plandokumentet blei for langt. Rådmannen har difor gått bort i frå denne føringa i den arbeidsprosessen som har vore. Folkehelse og tidleg innsats har vore viktig i arbeidet med planprosessen. Det same har MOTarbeidet og nasjonale forventningar til regional og kommunal planarbeid vore. Medverknad Plan- og bygningsloven legg stor vek på opne prosessar og medverknad. Kommunen har eit særleg ansvar for at det blir lagt til rette for at grupper som kan ha vanskeleg for å få fram sine synspunkt blir høyrt. Det kan t.d. vere born, flyktningar, menneskjer med handikap og eldre som ikkje har internett. Det er halde tre opne folkemøter, eit om busetting, eit om næring og eit om frivillige. Det blei halde eit møte i kvar av dei tre bygdene. Kommunen har hatt møte med enkelt organisasjonar

som t.d. historielaget, og plandokumenta er diskutert i utvida leiargruppe. Politisk har det vore møte i styringsgruppa som er formannskapet, og samfunnsdelen har òg vore tema på strategikonferansen til kommunestyret. Andre innspel som har kome inn til kommunen ved andre høve har òg blitt tatt med i arbeidet. Når det gjeld direkte medverknad frå born har det ikkje vore mogleg, men bornas representant er med i leiargruppa, og har kome med innspel i prosessen. Regionalt er planprogrammet forankra gjennom arbeidet i Byregionprogrammet. RÅDMANNEN TILRÅR: I medhald av plan- og bygningsloven 11-14 legg Hjartdal kommunestyret forslag til kommuneplanen sin samfunnsdel ut til offentleg ettersyn i 6 veker. Saksordførar:

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret AEB Formannskapet 30.01.2017 005/17 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K2-L10, K3-&01 Arkivnr.: 17/66 PRINSIPPVEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA 17-2 - BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER I HJARTDAL KOMMUNE Dokument i saka: Framlegg til retningsliner for bruk av utbyggingsavtaler etter pbl 17-2 i Hjartdal kommune Vedlagde dokument: Framlegg til retningsliner for bruk av utbyggingsavtaler etter pbl 17-2 i Hjartdal kommune Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV-2008-06-27-71 Lov om planlegging og byggesaksbehandling, kap 17 ( pbl) Saksgang: Kommunestyret legg retningsliner for bruk av utbyggingsavtaler etter pbl 17-2 i Hjartdal kommune ut på høyring Bakgrunn for saka: Hjartdal kommune vedtok i sak 31/09, 17.06.09, retningsliner for bruk av utbyggingsavtaler. Vedtaket blei ikkje følgt opp ved utarbeiding av framlegg til avtaletekst. Det er behov for å sjå på retningslinene på nytt før det vert utarbeida framlegg til sjølve utbyggingsavtala. Det har kome ny lov sidan vedtaket blei fatta. Alle kommunar som nyttar utbyggingsavtaler må ha eit prinsippvedtak fatta av kommunestyret, jamfør pbl 17-2. I ei utbyggingsavtale blir kommunen og utbyggjar einige om: Kva for offentlege tiltak og anlegg (grøn og teknisk infrastruktur) som skal byggjast Både tiltak som følgjer av opparbeidelsesplikten i kap 18 i pbl og anna felles infrastruktur Kva for kvalitet skal tiltaka ha Kven skal finansiere tiltaka Kva anlegg skal kommunen take over for drift og vedlikehald Grøn og teknisk infrastruktur er: Tiltak som gjeng ut over plikt til opparbeiding iht pbl 18-1 og 18-2 Trafikkanlegg

Gang- og sykkelvegar Lekeplass, friområder og grønstruktur Parkar og torg Anna teknisk infrastruktur så som vatn, avlaup m.m. Utbyggingsavtale er ei avtale/eit verkemiddel for å styre arealbruken i kommunen. Det er rekkjefølgjekrav i arealplanar som kan oppfyllast gjennom å inngå utbyggingsavtale mellom utbyggjar og kommunen. Det er ei frivillig, men bindande, avtale som kommunen kan inngå etter at ein arealplan for eit område er vedtatt. Årsaka til denne rekkefølgja er at ei frivillig avtale ikkje skal binde opp kommunestyret når det gjeld sjølve planvedtaket. Pbl 17-1 definerar utbyggingsavtale som ei avtale mellom kommunen og grunneigar/utbyggjar om utbygging av eit område som inngår i ein plan. Etter pbl 17-3 gjeng det vidare fram at avtala kan gå ut på at utbyggjar sørger for eller heilt eller delvis kostar tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planen. Det gjeld eit strengt prinsipp om forholdsmessigheit. Utbyggingsavtale kan ikkje legge plikter på tredjemann, t.d. hytteeigarar eller andre grunneigarar enn utbyggjar. Tiltak som utbyggjar skal sørge for gjennom utbyggingsavtale må vere nødvendige for gjennomføringa av planvedtak og bidrag frå utbyggjar må stå i forhold til utbygginga sin verknad på området. Det betyr at det ikkje kan avtalast at utbyggjar skal koste sosial infrastruktur som t.d. skule, barnehage eller sjukeheim. Føremålet med prinsippvedtaket for utbyggingsavtaler er at ein skal sikre kommunen sine krav eller vilkår for utbygging blir kjent for grunneigar eller utbyggjar så tidleg som mogleg. Prinsippvedtaket må klart seie kva for saker ein skal ha utbyggingsavtale og i kva for del av kommunen ein kan krevje avtale. Vurdering: Det er særs viktig å ha eit system omkring arealplanar og arealbruk i kommunen som fungere godt. Utbyggingsavtaler er eit viktig verkemiddel for å sikre god utvikling i utbyggingsområda. Det er viktig at utbyggjar er med på å yte til viktige tiltak for å lage gode og attraktive utbyggingsområder. Gjennom rekkefølgjekrav i arealplanar kan ein altså ved bruk av utbyggingsavtale oppnå gode tiltak for infrastruktur i utbyggingsområda. Det er nødvendig at utbyggjar bidreg til tiltak som er ein konsekvens av utbygginga, t.d. løyper, parkering samt andre infrastrukturtiltak. Rådmannen syner her til kva som er skrevet under Bakgrunn for saka om kva utbyggjar og kommunen kan bli einige om i ei utbyggingsavtale. Kommunaldepartementet uttalte i 2007 at utbyggingsavtalar er lite egna til å regulere løpande forhold som t.d. drift av løypenett. Dei uttalte at samarbeid om framtidig drift av infrastruktur som løypenett heller bør regulerast gjennom avtalar mellom rørte utbyggjarar og grunneigarar. Rådmannen minner om at ein utbyggingsavtale inngår kommunen under utøving av offentleg myndigheit og i tilknyting til eller som føresetnad for eit planvedtak. Det kan både juridisk og prinsipielt vere veldig problematisk at ei slik avtale legg opp til favorisering av særskilte næringslivsinteresser.

Det kommunen ikkje kan oppnå ved ei utbyggingsavtale, vil ein kanskje oppnå med andre privatrettslege avtalar. Rådmannen nemner til slutt at det er andre kommunar som inngår friviljuge avtale med utbyggjarar om løpande innbetalingar knytt til t.d. løypekjøring til eit fond, ei stifting eller liknande, slik at avtala ikkje inneberer favorisering av særskilte føretak eller inneberer ei løpande innbetaling til kommunen. Eit slikt apparat er det pr i dag ikkje i Hjartdal kommune. Plan- og bygningsloven krev at ein skal legge til rette for medverknad. Prinsippvedtaket blir derfor lagt ut til høyring og offentleg ettersyn slik at alle kan uttale seg. Høyringsperioden vil vere 4 veker. Når prinsippvedtaket kjem til slutthandsaming vil rådmannen parallelt legge fram framlegg til avtaletekst. Framlegg til utbyggingsavtale skal òg ut på høyring. I tillegg skal framlegg til konkret utbyggingsavtale med den enkelte grunneigar/utbyggjar ut på høyring parallelt med reguleringsplanen. RÅDMANNEN TILRÅR: Med heimel i plan- og bygningsloven 17-2, 2. ledd, blir framlegg til prinsippvedtak for bruk av utbyggingsavtaler i Hjartdal kommune lagt ut på høyring. Saksordførar:

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret BR Formannskapet 30.01.2017 006/17 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K1-037, K3-&00 Arkivnr.: 17/21 VAL AV KOMMUNEREPRESENTANTAR TIL FORSTANDERSKAPET I HJARTDAL OG GRANSHERAD SPAREBANK Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I 05.01.2017 Hjartdal og Gransherad sparebank VEDTEKTSENDRING HJARTDAL OG GRANSHERAD SPAREBANK Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Vedtekter av 28.09.2016, Hjartdal og Gransherad Sparebank Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Hjartdal kommune har motteke melding frå Hjartdal og Gransherad Sparebank om å foreta val av eitt medlem og eitt varamedlem til banken sitt forstandarskap, og gje melding om valet til banken i god tid før innkalling til forstandarskapet den 14.mars.2017. Slikt val vart gjort i 2015, men frå september 2016 er vedtektene til banken endra. I 3-3 i dei tidlegare vedtektene valde kommunen kvart fjerde år fire medlemmer og to varamedlemmer. Hjartdal kommune har sidan 2015 vore representert i forstandarskapet slik: Camilla Djupedal Krosshus Audun Dølen Sverre Haugan Ottar Særsland (vara) Kari Beate Hovde (vara)

Vedtektene har no følgjande tekst: KAP. 3 FORSTANDERSKAP 3-1 Forstanderskapet Sparebanken skal ha et forstanderskap som skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet skal ha 16 medlemmer og 10 varamedlemmer. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmene til forstanderskapet samlet avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjonen. 3-2 Forstanderskapets sammensetning mv. 6 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av innskyterne, jf. 3-3. 1 medlem og 1 varamedlem velges av kommunestyret i Hjartdal jf. 3-4. 1 medlem og 1 varamedlem velges av kommunestyret i Notodden, jf. 3-4. 4 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant de ansatte i banken. De ansattes valg må være avholdt innen utgangen av januar. 4 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant egenkapitalbeviseierne, jf. 3-5. På bakgrunn av dette må det difor gjerast nytt val av forstandarskapsmedlemmer i tråd med endringane i vedtektene. Dei gamle vedtektene sa at eit vald medlem til forstandarskapet kan ikkje ha dette tillitsverv i en samanhengjande periode på meir enn 12 år eller tilsamen meir enn 20 år. Ein person kan ikkje bli vald eller attvald til vervet dersom vedkomande på grunn av dette ikkje kan sitte ut valperioden. Nye vedtekter har ikkje denne formuleringa. Camilla Djupedal Krosshus har ved utgangen av 2016 hatt vervet i 9 år, medan Sverre Haugan og Audun Dølen har hatt vervet i 5 år. Rådmannen ser det som naturleg at val av forstandarar etter nye vedtekter gjerast blant dei som vart valde i 2015. RÅDMANNEN TILRÅR: Følgjande kandidatar veljast frå Hjartdal kommune til forstandarskapet i Hjartdal og Gransherad Sparebank: 1. 2. (vara) Saksordførar:

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 30.01.2017 007/17 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen DELEGASJONSSAK Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 17/102 FFOR-001/16 18.12.2016: SAULANDTUNET NÆRMILJØANLEGG - LEIGE AV AREAL VEDTAK Avtale mellom Sauland Bygdelag og Hjartdal kommune om disponering av grunn til Saulandtunet nærmiljøanlegg blir godkjent slik den ligg føre. RÅDMANNEN TILRÅR: Delegasjonssakene blir teke til orientering slik dei ligg føre.

Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet 30.01.2017 008/17 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 17/103 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 16/7880 I 22.12.2016 Notodden Kommune OPPSIGELSE AV SAMARBEIDSAVTALER MELLOM NOTODDEN OG HJARTDAL KOMMUNER RÅDMANNEN TILRÅR: Referatsakene blir teke til orientering slik dei ligg føre.