1
2
Formulere Beskrive Skrive Forklare Følge 3
4
omfattende innhold i formålsparagrafen i opplæringsloven - - - eleven skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang --- elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning 5
Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven inneholder reglene for all individvurdering i grunnskole. Det er helt nødvendig at skolen og lærere har god kjennskap til disse bestemmelsene. 6
Vurdering har flere formål. 7
Grunnlaget for all vurdering, også sluttvurdering er læreplanen. Når vi bruker begrepet bredt vurderingsgrunnlag innebærer det at kompetansen til eleven må kobles til alle hovedområdene i et fag og bredden av kompetansemål. I tillegg må dokumentasjonen være variert. 8
Haugesund avis Det er selvsagt ikke meningen at elevene skal føle det slik. Det er viktig at elevene ikke legger kontroll i begrepet vurdering. Skolen bør drøfte det totale omfanget av tester og innleveringer, og finne ut om det finnes flere/andre måter å registrere om elevene utvikler kompetanse på. 9
Satsningen Vurdering for læring bygger på de fire hovedprinsippene i kapittel 3. Det kan være greit om omformulere til en stikkordliste som er enklere å huske. Kriterier Tilbakemeldinger Veien videre Egenvurdering ref til opplæringsloven grunnopplæringen. Samme nr i privatskolelova. Kap 4 er for voksenopplæringen 10
Tall fra den siste elevundersøkelsen viser at 89% av lærere på barnetrinnet forklarer elevene hva som er målet med opplæringen, mens 72 % på ungdomstrinnet. Når det gjelder egenvurdering er tallene lavere. 57% får være med på dette på barnetrinnet i alle, de fleste eller mange fag og 24 % på ungdomstrinnet. Fylkesmannen ser det også når vi behandler klager på standpunktkarakterer. Elevene skriver fortsatt at karakteren kom som en overraskelse. Det er klart at noen elever har dårlig selvinnsikt, men det er det realistiske bildet på egen kompetanse som skal være resultatet av å lære selvregulering. 11
Det er slike resultater som er bakgrunn for blant annet endringene i 3-12 Nytt første punktum for å tydeliggjøre hensikten med egenvurdering Oppøve til metalæring lære å lære, jf læringsplakaten: stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking Andre punktum har tre elementer: Vurdere eget arbeid (hva fikk jeg til i denne oppgaven?) Vurdere egen kompetanse (hva mestrer jeg i faget?) Vurdere egen faglig utvikling (hvordan vet jeg at jeg lærer og utvikler meg i faget?) 12
Elevinvolvering innebærer at elevene skal delta så aktivt som mulig i læringsarbeidet. Man kan ta utgangspunkt i hele kompetansemålet og la elevene delta i avkodingen av det. Det innebærer at faglærer må ha en fagkompetanse som gjør at en slik samtale kan finne sted. Dette kompetansemålet i mat og helse har enda ikke vært omtalt på noen klager vi har behandlet. Det egner seg veldig godt til en slik læringsdialog Jeg ville ha startet med å si : I dag skal vi jobbe sammen med dette kompetansemålet. Det består av flere deler 13
For å sette elevene i gang ville jeg bedt de jobbe to og to først med begrepet Kjøkkenredskaper. Hva er det? Så lage en liste i fellesskap. Deretter: Hva er en tillagingsmåte? Når det er definert. Lag en liste to og to Så matvaner. Hva er en matvane? Men disse listene (som altså elevene har vært med på å lage) kan vi se på. Har kjøkkenredskapene, tillagingsmetodene og matvanene endret seg over tid? Min mormor som ble født i 1909 sa at dypfryser var det viktigste elektriske kjøkkenredskapet. Hvorfor tror dere det? Hvor kan vi finne informasjon om det har vært er geografiske forskjeller? Ulike kilder; nettsider (hvilke søkeord), kokebøker, eldre mennesker. Hvis vi skal intervjue noen hvilke spørsmål må vi stille for å få den informasjonen vi trenger? 14
Dette er lista som elevene og jeg laget i fellesskap. Den skal danne utgangspunktet for at elevene skal få den kompetanse som beskrives i kompetansemålet. Lærer kan stille spørsmål: Tror dere at kjøkkenredskapene ser ut i dag som de gjorde da jeg var på deres alder? Så ville jeg vist fram et bilde av en vedkomfyr. Når tror dere at komfyren på kjøkkenet måtte fyres opp med ved Denne lista som elevene var med på å lage skal i neste runde bidra til å de lager problemstillinger, vurderer hvilke kilder som kan være aktuelle. 15
Nå har jeg også laget en momentliste i tillegg til det jeg viste på Fredfoss. Den kan formuleres som læringsmål og vurderingskriterine beskriver høy kompetanse. Lav kompetanse: kan fortelle om flere redskaper og matlagingsmetoder og matvaner Høy kompetanse: kan sette informasjonen sammen og vurdere hvilke konsekvenser denne utviklingen har hatt for folk Dette eksemplet viser ikke mer enn den læringssamtalen mange lærere har i alle sine timer, men som kanskje ikke alle er helt bevisst at de har. Fortsettelsen på arbeidet i dette temaet kan være elevstyrt. De kan lage presentasjoner, tekster, demonstrasjoner, elevlagde prøver osv. 16
Da Udir arrangerte den 5. samlingen for pulje 6 i Vurdering for læring ble det gjennomført et gruppearbeid. Resultatet finner dere ved å følge den øverste lenken. Der finnes flere måter for lærere å trene på å involvere elevene i opplæringen på. Elever fra Midsund skole holdt et flott innlegg om samme tema. Dessuten matematikklærer Simen Spurkland. Han sa blant annet: det er likegyldig på hvilken måte elevene har lært på bare de har lært. 17
Dette er en annen måte å drive med elevinvolvering på. Her er elever på Vg2 faddere for elever på Vg1 i fremmedspråk. 18
Dette er ikke en forskningsbasert eller verifisert modell, men kan den kan kanskje likevel vise forholdet mellom ulike begreper i undervisningen. Grunnlaget for all undervisning er kompetansemålene. Mange skoler/lærere konkretiserer kompetansemålene i læringsmål. Både for å klargjøre bestilling for seg selv, og for å kunne kommunisere det enklere til elevene. Det er uttrykt en bekymring til at læringsmål kan bidra til at lærere og elevene mister kompetansemålene av syne, derfor må det hele tiden kontrolleres at delmålene henger sammen med kompetansemålene. For at elevene enklere skal kunne vurdere sin egen utvikling av kompetanse kan det også lages vurderingskriterier til læringsmålene. Det er hele tiden viktig å sjekke at disse passer til kompetansemålene. Sluttvurderingen skal se på den oppnådde kompetanse i forhold til kompetansemålene. Derfor er kjennetegn på måloppnåelse relatert til disse. Disse begrepene og språket vi bruker i dette arbeidet må være kjent for 19
alle - også elevene - da vil ikke en karakter komme som en overraskelse. 19
Den gamle 3-16 - inneholdt krav om at det skulle dokumenteres at underveisvurdering var gitt. Jeg kommer tilbake til hvordan dette kan ivaretas videre. Den nye 3-16 definerer at underveisvurderingen har en betydning for sluttvurderingen. «Undervegsvurderinga skal fremme læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlage t for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18.» I andre punktum er det presisert at standpunktkarakteren ikke utelukkende må baseres på kompetanse oppnådd på slutten av opplæringen. Informasjonen læreren får om kompetansen til eleven i løpet av opplæringen, er en del av den samlede vurderingen når standpunktkarakteren skal fastsettes. Dette må balanseres mot at eleven skal ha mulighet til å prøve og feile underveis i opplæringen. Også avsluttende vurderinger underveis, dvs. informasjon om elevens kompetanse i deler av faget som ikke blir vurdert på nytt, kan inngå i vurderingen av den samlede kompetansen eleven har i faget. Det sentrale er om og på hvilken måte informasjonen om elevens kompetanse underveis har relevans for standpunktkarakteren. Karakterer gitt i underveisvurderingen er et uttrykk for den kompetansen eleven har, ut fra hva som er forventet på det tidspunktet da karakteren settes. Det understrekes at en standpunktkarakter ikke skal være et matematisk gjennomsnitt av karakterer gitt i løpet av opplæringstiden. Fremdeles ikke anledning til å gi standpunktkarakter basert på gjennomsnittet av karakterer gitt i underveisvurderingen Standpunktkarakteren skal fremdeles basere seg på et bredt grunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget Læreren skal fremdeles bruke sitt faglige skjønn i en samlet vurdering av elevens kompetanse mot slutten av opplæringen Dette må balanseres mot at eleven skal ha mulighet til å prøve og feile underveis i opplæringen. Også avsluttende vurderinger underveis, dvs. informasjon om elevens kompetanse i deler av faget som ikke blir vurdert på nytt, kan inngå i vurderingen av den samlede kompetansen eleven har i faget. Det sentrale er om og på hvilken måte informasjonen om elevens kompetanse underveis har relevans for standpunktkarakteren. Karakterer gitt i underveisvurderingen er et uttrykk for den kompetansen eleven har, ut fra hva som er forventet på det tidspunktet da karakteren settes. Det understrekes at en standpunktkarakter ikke skal være et matematisk gjennomsnitt av karakterer gitt i løpet av opplæringstiden. 20
Bestemmelsen klargjør underveisvurderingens formål, og muligheten eleven har til å forbedre kompetansen sin gjennom opplæringstiden. Dette har stor betydning for fag det har vært naturlig å periodisere, samtidig er det viktig at faglærer må så langt det er mulig legge opp til vurderingspunkter der eleven har mulighet til å vise helhetlig kompetanse i kompetansemålene. 20
Som nevnt er kravet i tidligere 3-16 om dokumentering av at underveisvurdering er gitt opphevet. Dette innebærer ikke at det ikke skal noteres eller skrives noe som helst om vurdering. Her er det viktig å skille mellom det skolen må ha/gjøre for å kunne dokumentere at regelverket er fulgt, og det den enkelte faglærer trenger av egne notater for å kunne følge utviklingen av kompetanse hos elevene. Mange skoleeiere har definert regler langt utover staten på dette området. Opplæringsloven 13-10 krever at skoleeier har et forsvarlig system (internkontroll). Dette systemet må også ivareta at elevenes rettigheter når det gjelder vurdering blir innfridd. På ungdomstrinnet kan man kanskje si at kravet til dokumentasjon i forbindelse med en evt klage på standpunktkarakter vil styre omfanget. Litt enkelt kan man si at på den ene siden bør det finnes rutiner og maler for virksomheten. På den andre siden må det være en praksis som sikrer at elevene får sine rettigheter oppfylt. I vurderingen av hvor mye av underveisvurderingen som gjøres skriftlig, 21
bør lærernes tidsbruk og elevens læring være viktige hensyn Dokumentering av fravær hvert halvår, er flyttet til 3-39 femte ledd 21
I FNT stiller Fylkesmannen ofte spørsmålet: har rektor sikret at.. Rektor har ansvaret for at elevene for oppfylt sine rettigheter. Hvis det kommer en klage på standpunktkarakterer må rektor kunne redegjøre for disse punktene i sin oversendelse til klageinstansen. Det innebærer at disse punktene bør ligge i skolens rutine for elevvurdering og lærerne må ha fått informasjon/veiledning til å utføre oppgavene. Hvis man ved en klage vedlegger en rutine/årshjul der det går fram når punktene over her gjennomføres viser klageinstansen at skolen har et system. En slik kalender bidrar også til at oppgavene også blir gjennomført riktig. Vi kan nevne kvalitetssikring av faglærers redegjørelse som eksempel: I noen av sakene i år ble det henvist til feil læreplan. Det kan hende at faglærer har vært unøyaktig da han hentet læreplanen fra nettsiden til Udir, men det avslører at faglærer ikke er så godt kjent med de riktige kompetansemålene at han så at de var feil. Rektor burde ha sjekket. 22
Når vi behandler standpunktkarakterer ser vi at svært mange skoler har satt standpunktkarakterene svært tidlig i juni. Denne praksisen har vært i strid med tidligere regelverk. Det er ingen realitetsendring av denne nå, men kun en språklig presisering. Hovedprinsippet er at standpunktkarakterer settes ved avslutningen av opplæringen. Fastsatt betyr ført i protokoll, ikke at den skal være gjort kjent for elevene. 3 tidspunkt: fag med sentralt gitt eksamen, fag med lokalt gitt eksamen, resten av fagene ved avslutningen av opplæringen. Begrunnelse fra skolene for tidlig fastsettelse av standpunktkarakterer har vært at klagefristen skal være over før skoleferien starter. Det argumentet holder ikke. Man kan ikke sette 1000 vis av standpunktkarakterer nesten 2 uker for tidlig for å sikre at klagefristen er over før lærerens avspaseringsperiode starter. Det vil være hensiktsmessig at det inngås avtaler mellom skole/skoleeier og arbeidstakerorganisasjonene som sikrer at klager kan besvares etter 20.juni. 23
Et eksempel. 1. På en skolene er det trukket ut elevgrupper i muntlig eksamen i samfunnsfag, naturfag og matematikk. Da må faglærere føre standpunktkarajteren til det faget hver enkelt elev har kommet opp i inn i protokollen senest dagen før eksemen. Ingen elever skal informeres. 2. Skriftlig eksamen gjennomføres. 3. Resten av standpunktkarakterene føres i protokoll senest dagen før fellessensurmøtet. 4. Elevene informeres. Husk at hver karakter er et enkeltvedtak og skal begrunnes. 23
Tidspunktene for eksamen og fastsetting av karakterer vil variere mellom skolene, dette er en del av kalenderen til Veggli skole. Mange skoler vil ha gjennomført sin muntlige eksamen helt i begynnelsen av juni. Men selv om disse tidspunktene tas vekk fra uke 24 så kan alt det andre fortsatt være der. 24
Vi har sett på endringene i kap 3 og laget en oversikt over hvilke som er endret. Oppdrag fra KD til Udir i 2014. Innføring av maksimumsgrense for fravær i videregående skole Underveisvurderingens betydning for standpunktkarakteren Endringer som gjør forskriften mer oversiktlig og tydelig, og som kan frigjøre tid. Endringene i kap 3 gjelder fra 1.8.2015. Det aller meste er språklige eller opprydding. Det som er endret omtales senere. 25
Det er disse tre endringene som er viktigst for skolene. Det er viktig å sjekke at Rutiner, årshjul, praksis er i overensstemmelse med ny formuleringer Vi kommer nærmere tilbake til hver enkelt 3-18 er egentlig ikke endret, bare presisert 26
Dette sitatet er fra klagen til en elev. Det kan tyde på at han ikke har forstått de forklaringer han har fått om vurdering og karakterer, eller at skolen/læreren ikke har forklart det godt nok. 27
Vi skal senere i dag høre Veiavangen ungdomsskole fortelle om hvordan de har testet ut ulike måter å gjennomføre samtaler med elevene både til halvårsvurdering og sluttvurdering. Og det finnes sikkert mange andre løsninger. Hver eneste standpunktkarakter er et enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven kreves det da en begrunnelse. Det er ikke noe krav at den skal være skriftlig. Hvis elevene/foreldrene ber om en ytterligere begrunnelse har skolene ulik praksis. Noen gir den skriftlig, andre inviterer til et møte for elev, foreldre, faglærer og rektor. Likevel kommer det noen klager. Det kan hende at antallet vil vært lavere om elevene hadde hatt et større eierskap til sin egen kompetanse. 28
Grunnlaget: Når snakker dere om kompetansemålene med elevene? Lagt vekt på: hvilke kilder bruker læreren når de vurderer elevens kompetanse og setter standpunktkarakter. Hvilke observasjoner har de gjort? Hvordan har elevene fått vist sin kompetanse? 29
Dette er en helt reell sak vi har fått fra en annen Fylkesmann. 30
31
32
Jeg har laget et svar fra en fiktiv faglærer 2. Jeg kan ikke dette faget, så kompetansebeskrivelsene er så som så. 33
34
en konkret beskrivelse av elevens sluttkompetanse i faget basert på en vurdering etter kompetansemålene i læreplanen og kjennetegn på måloppnåelse Det må gå tydelig fram at elevene er vurdert etter kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er viktig å henvise til den relevante læreplanen og kompetansemålene. Man kan ikke sette standpunktkarakter basert på elevens kompetanse i et utvalg av kompetansemål. Noen skoler har valgt å periodisere opplæringen i faget, men da er det viktig å ha tenkt gjennom hvordan hovedområder som blir avsluttet på et tidlig tidspunkt, vurderes i forbindelse med fastsettelsen av standpunktkarakteren. Ved slutten av opplæringen har eleven kunnskap om de ulike delene av faget og vil kunne mestre utfordringer i faget som helhet og se sammenhenger på tvers av hovedområdene. En enkel avkryssing av kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier vil ikke være tilstrekkelig. Det er ikke tilstrekkelig å vise til karakterer eleven har fått underveis i opplæringen. Generelle vendinger som for eksempel middels grad av måloppnåelse gir ikke en god nok beskrivelse av elevens sluttkompetanse. Faglærer må derfor sette standpunktkarakterer etter en nøye vurdering av elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen ikke ha vektlagt utenforliggende forhold som forutsetninger, fravær, manglende innleveringer eller deltakelse, og øvrige forhold knyttet til orden og oppførsel. Grunnleggende ferdigheter må ikke brukes som selvstendig vurderingsgrunnlag. Grunnleggende ferdigheter i fag er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. en omtale av hvordan eleven/foreldrene er informert om kompetansemålene i faget og kjennetegn på måloppnåelse en omtale av hvordan eleven har fått den underveisvurderingen han/hun har krav på Beskriv hvordan underveisvurderingen har vært lagt opp. og henvis til skolens rutiner, verktøy, utdelt informasjon. Det kan gjerne sendes inn eksempler som vedlegg. informasjon om hvordan det er lagt til rette for elevens egenvurdering i faget Eksempler på dette 35
kommentarer til elevens klage Hvis eleven kommer med påstander, kritikk eller spørsmål i sin klage er det viktig at faglærer kommenterer det som er relevant rent faglig. Andre tema bør rektor kommentere. 35
36
Når skolen får en klage på standpunktkarakter er det rektors oppgave å besvare det. Det står så spesifikt i 5-12 at det er rektors oppgave og ansvar å skrive oversendelsesbrevet at hvis en annen gjør det må brevet signeres for rektor. Beskrive skolens saksbehandling, men kanskje ikke konkludere. 37
38
39
40
Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Kommunen/skoleeier skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole, jf. opplæringsloven 2-9. I ordensreglementet skal det være regulert hva som er akseptabel orden og oppførsel. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på 41
enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd. 41
Skolen må kunne dokumentere at elev/foreldre er gjort kjent med ordensreglementet. Si om erfaringer fra tilsyn sende hjem og kvitere på att mottatt i tillegg til å gjennomgå det på første foreldremøte Sees i sammenheng med forskrift til opplæringsloven 20-3 som sier at foreldrene skal få muntlig eller skriftlig informasjon om eleven og foreldrene sine rettigheter og plikter etter opplæringsloven med forskrifter 42
Vi viser her ordens og oppførselsreglene for to skoler. Først Eknes i Nedre Eiker Fylkesmannen understreker at vi ikke har kontrollert alle punktene, og at listen bare brukes som et eksempel på oppsett. Eknes skole har i sine orden og oppførselsregler laget underpunkter til forskriftsteksten. Her på orden 43
Og her på oppførsel. Fylkesmannen understreker at vi ikke har kontrollert alle punktene, og at listen bare brukes som et eksempel på oppsett. 44
Ål ungdomsskole har valgt en annen måte å sette det opp på. 45
46
Her er det fastsatt kriterium på karakterene nokså god og lite god. 47
Underveis- og sluttvurdering har ulike formål; underveisvurdering er vurdering for læring, mens sluttvurdering er vurdering av læring. I klager på orden og oppførsel ser vi at både elever og foreldre skriver at de ikke har fått informasjon om vurderingskriterier. Dette er spesielt vanskelig å bevise i orden og oppførsel fordi det ikke finnes noen «læreplan» med kompetansemål. Noen skoler formulerer derfor sine ordensregler som «best practice». Da er det enklere å sette mål/krav for de som ikke har God. Underveisvurderingen må være ærlig. Om den blir for positiv kan elev/foreldre tro at orden og oppførsel virkelig er det. Viktig for skolen å skaffe seg dokumentasjon. En inngått avtale om at det bare skulle fokusere på det positive så ble det negative utelatt og nedsatt karakter kom som en overraskelse på foresatte og elev. Her hadde de heller ikke informert begge foreldrene bare den ene foreldre her krav om at begge foreldre skal informeres Det må gå fram av skolens rutiner/årshjul hvordan eleven og foresatte har fått varsel og senere vedtak om nedsatt standpunktkarakter 48
Før vi går inn på vurderingsarbeidet, varsel og sluttvurdering må vi også omtale foreldre samarbeidet. Skolen skal sørge for samarbeid med hjemmet, jf. opplæringsloven 1-1 og 13-3d Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter 3-13. Varsling skal skje skriftlig og uten ugrunnet opphold se også s 52. 49
Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. 3-13 og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og 20-4. Fagsamtale/utviklingssamtale i tillegg eller samtidig Det er ikke lengre noe krav om å dokumentere underveisvurderingen skriftlig, men kravet til dokumentasjon ved klager på standpunktkarakterer gjelder. Et eksempel på punkter som kan tas opp på samtale om annen utvikling. 50
Som kontaktlærer tar du utskrift fra Fronter på alle merknader alle elevene har fått gjennom det siste halvåret. Hva er dine oppgaver nå? Elevsamtale Konferansetime Varsel Innstille på nedsatt halvårsvurdering med karakter 51
Fastsettelse av sluttvurdering (standpunktkarakter) og en avgjørelse om at det ikke kan settes standpunktkarakter er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Skolens skal varsle eleven og foreldre om eleven står i fare for å ikke få halvårsvurdering med karakter eller nedsatt standpunkt i orden og oppførsel. Dette fordi dette er det veldig viktig for eleven og foreldre å få informasjon om. Videre er varslingen viktig for at eleven og foreldre skal kunne ivareta sine interesser og gjøre noe med situasjonen som er oppstått Varslet skal være skriftlig dette skal sikre at innholdet i varslet blir tydelig og forståelig, og det gir mulighet til etterprøvbarhet dersom det senere skulle oppstå uenighet om varslet og innhold i dette. Kravet til skriftlighet innebærer normalt at varslet må gis som brev. Varselet skal være datert og sendt til foreldre/elev uten ugrunnet opphold, slik at forbedret orden eller oppførsel kan påvirke karakteren. Hvis det klages på vedtaket må kopi av varselbrevet skal legges ved klagen, og skolen må kunne dokumentere at foreldre har sett varselet. Det skal vanligvis ikke legges avgjørende vekt på enkelthendelser med mindre hendelsen er særlig klanderverdig eller grov. I slike tilfelle skal det gjøres enkeltvedtak og opplyses om klageretten. 1) Det er naturlig at de samme kravene til varsling etter forvaltningsloven også vil gjelde for varsel om halvårsvurdering etter 3-7. 2) Kan ikke varsles om fare for ikke vurdering eller nedsatt orden og oppførsel via epost eller læringsplattformer. Dette fordi et slik varsel vil ofte inneholde sensitive opplysninger eller taushetsbelagte opplysninger. I visse tilfeller åpner imidlertid eforvaltningsforskriften 8 for å benytte epost dersom partene ber om det, dersom det ikke er hensiktsmessig å kommunisere digitalt via eget informasjonssystem, det er forsvarlig og annet regelverk ikke hindrer det. Ansvaret for å vurdere om det er forsvarlig å benytte ordinær epost som kanal til formidling av vedtaket/varsel ligger hos skolen 52
53
Rektor har ansvaret for at karakterer i orden og oppførsel blir fastsatt etter en drøfting i møte der lærerne til eleven til tilstede. Det må føres referat fra dette møtet. 54
Dette er en reell klage på standpunktkarakter i orden. Det skolen må se på her er hva eleven/foreldrene skriver. Hvilke spørsmål, punkter, påstander må skolen besvare/kommentere? Hvilke vedlegg vil være relevant å legge ved? 55
Her er en del av teksten markert ---- 56
Og her har vi laget en disposisjon til svaret. 57
Her er en liste over hvordan skolen kan organisere sitt svar 58
Og her hvilke dokumenter som bør sendes inn. Som nevnt tidligere: Vi ser noen ganger at avtaler med de foresatte om kun å kommentere det positive kan hindre skolen i å skaffe seg tilstrekkelig dokumentasjon på negativ adferd og orden. 59
Elevene har rett til å klage på standpunktkarakterer og på muntlig eksamen. Fylkesmannen i Buskerud har i 2015 behandlet 62 klager på standpunktkarakterer og ingen klager på muntlig eksamen. Det tror jeg skyldes at skoleeiere gjennom interkommunale samarbeid har laget lokale retningslinjer for lokalt gitt eksamen. Skolens rutiner har blitt bedre, deriblant informasjonen til elever og foreldre. Antall klager har holdt seg på et stabilt nivå de siste årene. Klagene kommer fra elever på 28 av de 42 ungdomsskolene i Buskerud. Tabellen viser fordeling på fag og resultat av klagebehandlingen. Når det gjelder standpunktkarakter skal klageinstansen kun vurdere om gjeldende regler for karaktersetting jf. forskrift til opplæringsloven er fulgt. Hvis Fylkesmannen mener at disse reglene er brutt blir saken sendt tilbake til skolen for at det skal gjennomføres en ny vurdering. Begrunnelsen for å gjøre dette, er i de aller fleste tilfeller at faglærer ikke har beskrevet elevens sluttkompetanse i tilstrekkelig grad. I år ble 70 % av sakene sendt tilbake til ny vurdering. Dette er heldigvis en kraftig reduksjon fra i fjor. Nesten halvparten av klagene i fag kommer fra de fire praktiske fagene. Og når nesten ¼ av klagene i år kom på valgfag, som er et lite og utfordrende fag å vurdere, er det betydelig færre klager enn tidligere i de andre fagene. Antallet klager er marginalt ift at det det settes 45000 standpunktkarakterer i Buskerud, men den tiden vi bruker på klagebehandlingen kunne skolebuskerud brukt på bedre vurderingsarbeid. 60
Jeg skal snakke litt om trender eller utviklingen av klagene, og dette bildet er et godt eksempel på utviklingen. Klagene blir mer omfattende. Foreldrene og noen elever er godt orientert om sine rettigheter, noen ganger bedre enn faglærer og skolen. Og det stiller større krav til skolens saksbehandling. 61
Klager/foreldre henviser i større grad til læreplan og regelverk. Mange har en veldig presis forståelse av elevens rettigheter. De fleste skoler viser ved beskrivelse og/eller vedlegg at de har en god underveisvurdering. Elevene får stort sett tilbakemeldinger med relevant faglig innhold. Skolene/faglærer legger ved eksempler på vurderingskriterier, på hele undervisningsopplegg, rutiner, årshjul, utskrift fra læringsplattform Alle de vi sendte tilbake til ny vurdering kunne ikke beskrive elevens sluttkompetanse. Det er den som skal konkretiseres i standpunktkarakteren. Det er pinlig når lærer har satt inn kompetansemålene fra feil/gammel læreplan, og at rektor ikke har oppdaget det. Fordi informasjonsarbeidet på skolene om klagerett er såpass bra, bør klagefristen gjelde. Fjorårets saker viser at skolene trenger kompetanse i å skrive avvisningsvedtak. Foreldre kontakter Buskerud fylkeskommune direkte. Vi kommer til å understreke at det ikke bidrar til noe i en revidert versjon av elevinformasjonen nå i vår. 62
Informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen 63
Målet skal ikke være å hindre en karakterklage, men at elev, foreldre og lærer er blitt enige om elevens kompetanse. 64
Det er kap 5 som i hjemler de fleste forhold vedr klage på standpunktkarakter. Må ses i sammenheng med kap 3. Man kan klage på alle standpunktkarakterer også på orden og oppførsel. 5-1 Barn som har fylt 15 år har rett til å avgjøre spørsmål om valg av utdanning og medlemskap i foreninger. 15 år er imidlertid ikke en generell myndighetsalder på utdanningsområdet. Foreldre til umyndige elever har selvstendig klagerett på standpunktkarakter. For å ha en reell klagerett er det en forutsetning av foreldre får se de aktuelle karakterene 5-2 Formkrav 5-6 Klagen må være skriftlig Underskrevet av klager eller en fullmektig Klagen skal nevne det vedtaket som blir påklagd Gi opplysninger om hvem som klager, dato for klage, begrunnelse for klagen Klagefrist 5-5 Forskrift til opplæringsloven 5-5 Frist for å klage på standpunktkarakter er 10 dager Fristen skal regnes fra tidspunktet når meldingen om vedtaket er kommet frem til den som har klagerett, eller når den som har klagerett burde ha gjort seg kjent med vedtaket Fristen blir avbrutt når den som har klagerett, ber om begrunnelsen for 65
vedtaket. Ny frist gjeld fra det tidspunktet klageren har fått begrunnelsen Denne bestemmelsen utfylles av regler vedrørende klagefrister i forvaltningsloven. En klage på fastsettelse av standpunktkarakter kan tas under behandling etter fristen såfremt parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller har drøyd med å klage etterpå, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Absolutt frist klagen kan ikke tas til behandling dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Fylkesmannen har vært raus i å anbefale skoler å behandle klagesaker som kommer inn for seint, men nå når skolene informerer og publiserer om klagefrist mener vi at klagefristen skal holdes og at forsinket klage kan avvises etter en konkret vurdering Begrunnelse. Begrunnelsen skal gis av en lærer som har vært med å fastsette karakteren 5-7. jmjhmkhjvjmhjvmkhjkmtydjkydt Dersom en elev ikke får standpunktkarakter eller ikke får ikke bestått som standpunktkarakter, kan det gis begrunnelse for det. Avgjørelse i klagesaken Forskrift til opplæringsloven 5-3 Avgjørelsen skal begrunnes. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Fører klagebehandlingen til endring av vitnemålet skal det skrives på nytt og tidligere vitnemål skal leveres tilbake. 65
66
Hvis en klage på standpunktkarakter kommer etter at klagefristen er gått ut kan skolen velge å avvise klagen. Punktene i et slikt avvisningsvedtak på bildet. 67
Hvis elev/foreldre benytter seg av retten til å klage på avvisningsvedtaket kan skolen: Se tekst på bildet Hver sak må vurderes individuelt. Om skolene er usikker på denne saksbehandlingen ta kontakt med Fylkesmannen tidlig i prosessen. 68
Høgskolen i Lillehammmer tilbyr på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet en ny runde med SkoleVFL MOOC (nettkurs) der fokuset er på læringsfremmende vurdering. Kurset gjennomføres som skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og hele det pedagogiske personalet, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. MOOCen retter seg altså ikke mot enkeltdeltakere, men mot skoler som ønsker å utvikle egen organisasjon og videreutvikle lærerkollegiets vurderingskompetanse. 69
Her er noen viktige nettsider med mye informasjon om vurdering og klagebehandling. Fylkesmannen i Buskerud oppfordrer skolene om å legge våre dokumenter på sine nettsider. Vi ber om dokumentene brukes i sin helhet. 70
Vi har forsøkt å være eksemplariske gjennom denne dagen, i den grad det har vært mulig, å bruke de fire prinsippene om Vurdering for læring. 71
72
Her er bare noen av tilbakemeldingene fra egenvurderingen. 73