RAPPORT nr. 1 2009 Lavfloraen på blokker ved Futelva - Mehamnelva på Nordkyn, Gamvik kommune A. Granmo, Tromsø 2008
RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på www.fylkesmannen.no/finnmark. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN 0800-2118 RAPPORT nr. 1-2009 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatterne: A. Granmo Forsidebilde: - 2 -
INNHOLD FORORD 4 INNLEDNING 5 GEOLOGI. 7 METODIKK VED INNSAMLING OG BESTEMMELSE 8 RESULTATER OG KONKLUSJON 9 LITTERATUR.. 9 TABELL 2 10-3 -
FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark, 2008, har ved A. Granmo gjort registreringer av lavfloraen på blokker i et ca. 15 km² stort område ved de sørlige grenene av Futelva og Mehamnelva på Nordkyn. Feltarbeidet ble utført av to personer i forbindelse med første del av undersøkelse av sopp i naturreservatet Oksevågdalen i begynnelsen av juli 2008. Blokkmarkene i dette området er vidstrakte, og opptar tydeligvis store areal på Nordkyn. Lavfloraen på blokkene er både et interessant og vakkert innslag i det ellers golde blokkhav. Lavene er pionerorganismer med stor overlevelseevne, og av de aller første til å etablere seg på bart fjell og stein, der de ved å fange opp fuktighet og erodere steinen bidrar til at planter over tid også kan finne muligheter for å vokse. Lavsamfunnenes sammensetning avhenger meget av underlagets surhetsgrad (ph), og det er av interesse å se hvilke lav som finnes i disse relativt sure blokkhavene i de nordligste deler av Norges fastland. Hjertelig takk går til Geir Mathiassen, medarbeider, sjåfør og reisefelle til Nordkyn, og til botaniker Torstein Engelskjøn og botaniker og lichenolog Arve Elvebakk for lavbestemmelser, alle Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø. Tromsø, 18. november 2008 Alfred Granmo - 4 -
Innledning Innsamlinger av steinboende lav på blokker, delvis på berg, ble foretatt i et område omtrent mellom de øverste grener av Mehamnelva og Futelva i Gamvik kommune. Dets lengste utstrekning er i nord-sørlig retning. Vestgrensen, med unntak av det nordlige hjørne, er riksvei 888 omtrent fra veikrysset Mehamn Kjøllefjord i nord og ca. 7 km sørover, til et par kilometer sør for Futelva. I nord går det omtrent 1 km over på vestsiden av Mehamnelva. Bredden av hele feltet er omkring 2 km. I sørenden av dette området, beliggende ved Futelva og høyde 307 med stasjon 1, er det et mindre, avgrenset areal, som er aktuelt for utredning til reservat (se Fig. 2.) Det ble samlet lav fra seks steder eller stasjoner (st.) den 4. og 5. juli 2008. Stasjonene er noenlunde jevnt fordelt over feltet (Fig. 2). Felles kartreferanse for alle er kartblad 2236 I (Hopseidet), sone 35W, 100-km rute NUwgs84/EUREF89. GPS-koordinater i MGRS-systemet ble lastet ned med en Garmin 60CSx-måler. Tab. 1. Stasjoner og posisjoner Stasjon nr. Ø-koordinat N-koordinat H.oh. (m) 1 28131 66502 292 2 27527 64982 304 3 28400 69015 269 4 27508 70666 252 5 28566 71450 262 6 27362 72202 250 Geologi Berggrunnen består av metamorfe (omdannede) sedimentære bergarter av eokambrisk (senprekambrisk) og kambro-silurisk alder. Tektonisk hører det til det komplekse Kalakdekket. Bergartene er metamorf sandstein (metasandstein) vekslende med granatglimmerskifer eller fyllitt. Feltspatførende metasandstein forekommer så vidt innenfor feltet (Oftedal 1981, Sigmond et al. 1984, NGU 2008). Stasjonene 1-5 har en meget likeartet blokkmark, og det syntes å være samme slags bergarter i alle. Stasjon 6 har en litt rikere bergrunn med litt mer glimmerskifer, både i fast berg og i blokkene, som her gjorde mindre av seg. I stedet var der rikelig med heller og stein som stakk opp av jorda, og fast berg. Fig. 1. Berggrunnen i undersøkelsesfeltet(jf. fig. 2). 18: Metasandstein og granatglimmerskifer eller fyllitt i veksling. 21: Feltspatførende metasandstein (meta-arkose). - 5 -
Lavfloraen på blokker 26 28 30 Fig. 2. Undersøkelsesområdet for lavflora. Stasjonene anmerket. Fra M711 kart 2236 I. Hver rute = 1 x 1 km -6-
Metodikk ved innsamling og bestemmelse Det ble tatt mellom 20 og 35 kollekter fra hver stasjon, i det alt vesentlige skorpelav. De ble samlet ved å slå løs passe stykker av steinene eller blokkene med en tung hammer. I fast berg ble også brukt meisel. For å få representative prøver ved innsamlingen, helst så enhetlige som mulig, måtte en bruke en del tid, og avslagene måtte som regel trimmes med tanke på senere innording i herbarium. Vi var to personer som brukte to fulle dager på de 6 stasjonene. Fig. 3. Stasjon 6. Avslåtte lavprøver klar for trimming og pakking. Fig. 4. Oversikt over stasjon 6. Fig. 5. Blokker med noen vanlige arter. I midten grå Porpidia macrocarpa med store, sorte apotekier. Over den en flekk med rustbrun Porpidia sp. 2, og under den tre flekker med samme, eller en annen, rustbrun Porpidia. Flere mørke flekker t.v og t.h. av Umbilicaria spp. (navlelaver). - 7 -
Fig. 6. Stasjon 6. Fokklav på berg. F Fig. 7. Viktig utstyr for samling av skorpelav. Fig. 8. Stasjon 1. Typisk blokkmark, i likhet med det på st. 2-4 (AG 4.7.08) Fig. 9. Mot blokkmarka på stasjon 2 (AG 4.7.08). - 8 -
Bestemmelse av skorpelav er meget vanskelig. Og det kreves spesialister innen gemet for å kunne komme opp med artsnavn innenfor artsrike og vanskelige slekter som for eksempel Lecidea, Porpidia, Rhizocarpon. Skorpelavspesialister finnes ikke i Nordnorge, så langt jeg vet. Mangelen på tilgjengelige spesialister bidrar nok til at det ikke er spesielt fristende å samle den type lav for vanlige botanikere, i og med det tidkrevende og vanskelige etterarbeidet man vet ligger i å bestemme dem. Imidlertid fikk jeg god hjelp til å bestemme nesten alle kollekter til enten slekt eller til art fra en lichenolog og en annen botaniker, begge med erfaring til lav også fra arktiske og antarktiske strøk. - At det etterhånden viste seg ofte å være samlet både dubletter og tripletter av samme taxon, må man bare regne med når samlerne ikke er spesielt kyndige på lav. Under hustrige, kalde værforhold greier man heller ikke sortere så nøye ut de forskjellige artene på standplass innen de må pakkes og merkes. Men iallfall kan man jo regne med at vi slik har fått med flertallet av de mest øyensynlige og vanligste artene på de nevnte stasjonene. Resultater og konklusjon Tab. 2 gir en oversikt over de lavarter, inkl. noen få moser, som ble funnet på de seks stasjonene. Stasjonene 1-5 var i det store og hele ren blokkmark, med enkelte små, oppstikkende bergknatter, og ingen vegetasjon utenom lavene og de få mosene. Stasjon 6 var den eneste med et tynt jordsmonn med sluttet heivegetasjon av lyng og kjerringris omkring bergene. Et par små forekomster av reinrose Dryas octopetala ble notert her, som det eneste sted av de undersøkte. Ochrolechia frigida (fjellkorkje) var vanlig på marken, og på bergene vokste hyppig bladlav av slektene Umbilicaria (navlelav) og Parmelia (krinslav). På varden (hd. 250) og berget omkring var det rikelig med bl.a. Xanthoria candelaria (grynmessinglav) og grønnalgen Prasiola crispa. Artene er typiske for fuglegjødslede steder, og lokaliteten syntes være en yndet utsiktsplass eller hvileplass for fugl. To gulpeboller ble tatt med. De hadde bl.a. fuglerester, og trolig er dette gulp fra jaktfalk eller vandrefalk (Karl Frafjord, Tromsø Museum, pers. info.) Den oppsatte artsliste, med totalt 50 arter, vitner om en temmelig artsfattig lavflora, slik man gjerne finner det på kiselholdig berg og stein i fjellet. Det er et typisk arktisk - alpint utvalg av lav i blokkmark, uten noen spesielle sjeldenheter. Men det er trolig flere av disse artene som ikke har vært samlet før i Gamvik kommune, og noen har også bare få ganger før vært samlet i Finnmark. Litteratur NGU, 2008. Berggrunnsgeologidatabasen. Karttjenesten utarbeidet ved NGU - 2008: http://www.ngu.no/kart/bg250/ Oftedal, Chr. 1981. Norges geologi. - Tapir, Trondheim. 207 pp. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M., Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge M 1:1 million. - Norges geologiske undersøkelse (NGU). Statens Kartverk, 2004. Hopseidet. 1 : 50 000. Serie M711, 2236 I. Utg. 4-NOR (ver. 4.0), á jour 2003. - 9 -
Tab. 2. Lav (og noen moser) fra de forskjellige stasjonene Lav Karakteristika m.v. Norske navn St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 Alectoria nigricans Jervskjegg x Allantoparmelia alpicola (inkl. en utypisk skyggeform) Fjelltopplav x Amygdalaria panaeola Vanlig mandellav x Aspicilia myrinii x Aspicilia sp. 1 x x x Aspicilia sp. 2 grå, litt rustf.; m. sorte ap., 1 mm x x Buellia cf. coniops mørk x Catolechia wahlenbergii (cf.) mindre gul enn arten burde være Dronninglav x Cladonia pyxidata på liten torvbit Kornbrunbeger x Cladonia subcervicornis på liten torvbit Kystpute x Cladonia uncialis på liten torvbit Pigglav x Frutidella caesioatra på mosen Andreaea rupestris Sotmoselav x x x Lecanora leptacina på Grimmia incurva & Andreaea r. x Lecanora polytropa meget vanlig i hele området x x x Lecanora sp. 1 x x Lecanora sp. 2 nedsenka, brune ap. m. grå rand x Lecidea sp. 1 x Lecidea sp. 2 gråhvit, steril x Melanelia hepatizon (Cetraria h.) brun, m. brune ap. Svartberglav x x Ochrolechia frigida Fjellkorkje x Ochrolechia parella bipolar art, ikke så vanlig x Ophioparma ventosa Fokklav x x x Orphniospora moriopsis x x Parmelia omphalodes Brun fargelav x Parmelia saxatilis Grå fargelav x Porpidia macrocarpa grå, stor; store ap. Stor blokklav x x x x x x Porpidia sp. 2 (P. cf. litophila) rustrød, m.store ap(2-3mm);vanl. x x x x x Porpidia sp. 2B rustrød, m. små ap. (1mm) x x x - 10 -
Hittil utkommet i samme serie Løpenr Rappnr Rapportens tittel 107 2-2009 Undersøkelse av soppfloraen i Oksevågdalen naturreservat, 2008. 106 1-2009 Lavfloraen på blokker ved Futelva - Mehamnelva, Gamvik, 2008 105 2-2008 Neidenlaksens vandringer Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget 1976-1978 104 1-2008 Pasvik Programme Summary Report 103 3-2007 Brukerundersøkelse i Øvre Pasvik nasjonalpark og omegn, Sommer og høst 2006 102 2-2007 Tilrettelegging for turisme som ivaretar naturverdiene på Slettnes, Gamvik kommune revidert prosjektplan 101 1-2007 Tilrettelegging i Tanamunningen naturreservat - Prosjektplan 100 5-2006 Vegetasjonen i normalområder og på naturlige kobberforgiftet jord ved Ráitevárri, Karasjok- et bidrag til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark 99 4-2006 Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av Langfjorddalen - Gamvik kommune 98 3-2006 Myr- og våtmarksundersøkelser Botaniske undersøkelser av myrområder på Nordkinnhalvøya 2004 97 2-2006 Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av Korsmyra og Gednjedalen, Varangerhalvøya 96 1-2006 Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Hammerfest 95 1-2005 Rik lauvskog i Finnmark undersøkelse av nye lokaliteter og oppdatering av tidligere vurderte lokaliteter 94 2-2004 Landformer og løsmateriale på Varangerhalvøya en beskrivelse til arbeidet med Varangerhalvøya nasjonalpark 93 1-2004 Konsekvenser for næringsmessig og fritidsmessig naturbruk av nasjonalpark på Varangerhalvøya 92 12-2003 Vurdering av konkurranseforhold mellom laks og stasjonære bestander av ørret og røye i Vestre Jakobselva, Finnmark. 91 11-2003 Zoologisk kartlegging innenfor utvalgte områder på Varangerhalvøya 90 10-2003 Konsekvenser for mineralske ressurser av nasjonalpark på Varangerhalvøya 89 9-2003 Konsekvenser for reindriftsnæringen av nasjonalpark på Varangerhalvøya 88 8-2003 Konsekvenser for reiselivet av nasjonalpark på Varangerhalvøya 87 7-2003 Konsekvenser for hytter og hyttebygging av nasjonalpark på Varangerhalvøya 86 6-2003 Konsekvenser for lokale samiske interesser av vern på Varangerhalvøya 85 5-2003 Fugleundersøkelser i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat 84 4-2003 Konsekvenser av etablert natursti og kultursti på Slettnes, Gamvik kommune 83 3-2003 Kraftressurser på østre Varangerhalvøya 82 2-2003 Botaniske undersøkelser av dolomittområdene innen og ved foreslått Varangerhalvøya nasjonalpark. 81 1-2003 Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya. 80 2-2002 Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Foreløpig versjon. 79 1-2002 Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. Meldinger og registreringer 1992-2001 78 1-2001 Kongeørnregistreringer i Finnmark 2000 77 2-2000 Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima hálddašanplána Finnmárkkus 76 2-2000 Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark 75 1-2000 Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden 74 4-1998 Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva 73 3-1998 Hvitfinnet steinulke en trussel for laksen i Tanavassdraget 72 2-1998 Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen 71 1-1998 Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser 70 1-1997 Flerbruksplan for Pasvikvassdraget
69 3-1996 Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark 68 2-1996 Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden 67 1-1996 Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering 66 6-1995 Naturvern på Kolahalvøya 65 5-1995 Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark 64 4-1995 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neiden-vassdraget i 1994 63 3-1995 Store rovdyr i Finnmark 1994 - en oppsummering 62 2-1995 Rik lauvskog i Finnmark 61 1-1995 Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark 60 6-1994 Avfall og slam i Finnmark 59 5-1994 Miljøstatus 1994 58 4-1994 Store rovdyr i Finnmark i 1993 - en oppsummering. 57 3-1994 Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark. 56 2-1994 Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast. 55 1-1994 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1993 54 6-1993 Flerbruksskogbruket i Pasvik 53 5-1993 Miljøstatus 1993. 52 4-1993 Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána 51 3-1993 Steinkobbe og havert i Finnmark 50 2-1993 Vernede og verneverdige områder i Finnmark 49 1-1993 Elgtrekket i Pasvik 1992-93 48 6-1992 Flerbruksplan for Neidenvassdraget 47 5-1992 Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1989-1992 46 4-1992 Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark 45 3-1992 Miljøstatus 1992 44 2-1992 Prosjekt fjellrype 43 1-1992 Elgtrekk og reingjerder 42 4-1991 Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark 41 3-1991 Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren 1990 40 2-1991 Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark 1991 39 1-1991 Miljøstatus 1991, Finnmark 38 38 (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i 1989-90 37 37 (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark 36 36 (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark 35 35 (1990) Laks til alle - alle til lags? 34 34 (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget 33 33 (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport 32 32 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelv-vassdraget i perioden 1976-1988 31 31 (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark 30 30 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1987-1988 29 29 (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune 28 28 (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark 27 27 (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark 26 26 (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva 1979-1986 25 25 (1987) Rovdyr på Kola 24 24 (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger 23 23 (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark 22 22 (1987) Selinvasjonen i Finnmark i 1987 21 21 (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget 1983-1986 20 20 (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark 19 19 (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder 18 18 (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget 1985 17 17 (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger 16 16 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og
Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner 15 15 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune 14 14 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune 13 13 (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark 12 12 (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget 11 11 (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør-Varanger kommune 10 10 (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og 1984 9 9 (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i 1982 8 8 (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, 1984 7 7 (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark 1983. En spørreundersøkelse blant de som løste fisketrygd i Finnmark 6 6 (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren 1983 5 5 (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren 1982 4 4 (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, 1983 3 3 (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune 2 2 (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark 1 1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda 1982
Lav Karakteristika m.v. Norske navn St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 Porpidia sp. 3 blekgulig 'utvasket' rust-farvet x x x x x x Porpidia sp. 4 grå, små (1-2 mm) ap. x x Pseudephebe minuscula vanlig i området Småskjegg x x x Rhizocarpon alpicola gul, m. adspredte thallusflekker x x Rhizocarpon geographicum coll. gulgrønt - gult Vanlig kartlav x x x Rhizocarpon sp. 1 gul, tynn, ± samm.flyt. flekker x Rhizocarpon sp. 2 grå x x x x x x Rhizocarpon sp. 3 grå x x x Rhizocarpon sp. 4 lys (hvitgrå) x Rhizocarpon sp. 5 grå, lavt relieff, små, svarte ap. x Stereocaulon cf. symphycheilum Blokksaltlav x Stereocaulon vesuvianum Skjoldsaltlav x Tremolechia atrata rustrød, vanl. Mønjelav x x x x Umbilicaria arctica Vardelav x x x Umbilicaria cylindrica ciliert i kanten Frynseskjold x x Umbilicaria deusta Stiftnavlelav x Umbilicaria hyperborea Vanlig navlelav x Umbilicaria polyphylla Glatt navlelav x Umbilicaria proboscidea Rimnavlelav x x x x Umbilicaria sp. Navlelav (ubest.) x x Umbilicaria torrefacta Soll-lav x x x x Xanthoria candelaria Grynmessinglav x Antall arter: tot. 50. På st. 1-6: 12 16 15 21 16 23 Moser Andreaea rupestris helt vanl. på stein i hele området Bergsotmose x x x Grimmia incurva Urdknausing x Rachomitrium sudeticum Setergråmose x ap. - apotekier (fruktkropp/beger). ± - mer eller mindre. - 11 -