Revidert prosjektplan: Tilrettelegging for turisme som ivaretar naturverdiene på Slettnes, Gamvik kommune

Transkript

1 RAPPORT nr Revidert prosjektplan: Tilrettelegging for turisme som ivaretar naturverdiene på Slettnes, Gamvik kommune Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen 2007

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN RAPPORT nr gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatterne: Trond Aarseth, seksjonsleder og Ørjan W. Jenssen, naturforvalter Forsidebilde: Slettnes - Kåre Grip Prosjekteier: Gamvik kommune Andre deltakere: Fylkesmannen i Finnmark Finansiering: Gamvik kommune, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune

3 Forord Dette er andre versjon av en prosjektplan eller tiltaksplan for tilrettelegging i Slettnes naturreservat. Den første versjonen ble skrevet vinteren Tiltakene ble godkjent i forhold til vernebestemmelsene for naturreservatet gjennom behandling hos Fylkesmannen i Troms (Fylkesmannen i Finnmark erklærte seg inhabil pga. sitt engasjement i utformingen av planen). Deler av planen er gjennomført, men de største og viktigste delene gjenstår. Den forsinkete gjennomføringen skyldes blant annet signaler fra lokalt hold om motvilje mot deler av planen. Fylkesmannen og Gamvik kommune arrangerte derfor, i samarbeid med Gamvik museum, et folkemøte i Gamvik den 7. november 2006, hvor planen ble gjennomgått med formål å oppnå enighet om hva som skulle og ikke skulle gjennomføres. Folkemøtet ønsket større vekt på informasjon/skilting som virkemiddel, og så små fysiske inngrep som mulig. Camping kunne unngås ved å differensiere i parkeringsreglene mellom parkering for noen timer og overnatting. Tilrettelegging i enden av Varnesvegen var man ikke imot som sådan, men usikker på effektene i forhold til fuglelivet. Ellers var man enige om at det største problemet lå utenfor reservatet og gjaldt den dårlige standarden på vegen mellom bygda Gamvik og Slettnes. Vedlikehold av denne vegen faller imidlertid utenfor rammene av denne planen, som begrenser seg til naturreservatet. Det skal likevel nevnes at kommunen vil reparere deler av vegen utenfor reservatet i 2007 i forbindelse med utskifting av vann- og avløpsledninger. Planen ble på våren 2007 sendt på høring til berørte interesser og lokalt til innbyggerne i Gamvik. Innkomne uttalelser ble vurdert, og planen ble justert noe i forhold til dette. Enkelte interesser uttalte i høringsrunden at de var imot opprusting av Varnesvegen. Fylkesmannen ba kommunen behandle saken på nytt hvor kommunen da vedtok å gå for den opprinnelige planen med opprusting av veien. Fylkesmannen i Finnmark og Gamvik kommune håper at denne reviderte planen har fanget opp signalene fra folkemøtet og vil få støtte fra lokale innbyggere og næringsliv.

4 Innholdsfortegnelse Innledning...1 Formål...2 Mål...2 Tiltak...3 Tidsplan...11 Kostnader...11 Finansiering...12 Berørte lovverk, nødvendige vedtak og tillatelser...12

5 Innledning Problemstilling Slettnes ved tettstedet Gamvik er Fastlands-Europas nordligste punkt med bil, og nås til forskjell fra Nordkapp uten kostbare tunnelavgifter eller besøksavgifter. Området er vernet som naturreservat, og har store fugleverdier som har gitt området Ramsar-status (den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av våtmarker). Disse forholdene har turistene oppdaget, særlig tyske bobilturister, og de siste årene har trafikken anslagsvis doblet seg hvert år. Se også vedlegg 1 med kopi av artikkel fra Finnmarken datert 30. juni Fylkesmannen har på denne bakgrunn også omtalt området som Lille Nordkapp. Fra vegenden ved Varnesodden. Foto: Kåre Grip. Den økende turisttrafikken gir en viss mulighet for inntekter lokalt, men overbelaster i økende grad den lille infrastrukturen som er i området. Vegene er grusveger, og særlig sidevegen til endepunktet/nordligste punkt Varnesodden (heretter kalt Varnesvegen) er for dårlig for dagens trafikk. Hull og stein i vegen gir slitasje utenfor vegen når besøkende svinger utenom, og små parkeringsmuligheter gjør at det parkeres ute i terrenget langs hele vegen (framgår i bildet over). Manglende toalettløsning gjør at enkelte gjør fra seg i terrenget, manglende tilrettelagte bålplasser at det dukker opp bålplasser her og der, og manglende informasjon gjør bl.a. at vardebygging er et økende problem som potensielt kan berøre kulturminner i de gamle strandvollene. Som forvaltningsmyndighet for Slettnes naturreservat ønsker Fylkesmannen å tilrettelegge og informere om/styre bruken av området i større grad enn i dag, slik at den økende turismen ikke skader verneverdiene. Som næringsutviklingsaktør ønsker Gamvik kommune å legge til rette for en bærekraftig turistnæring i Gamvik ved bl.a. å få opparbeidet en tilstrekkelig infrastruktur på Slettnes. Kommunen har også fått økonomisk støtte fra Finnmark fylkeskommune, her i egenskap av næringsutvikler og kulturvernmyndighet, for en infrastrukturutvikling i området (begrenset til oppgradering av Varnesvegen, styrt parkering og informasjon). Etablerte tilretteleggingstiltak I enden av Varnesvegen ble det i 1997 bygd en P-plass med plass til 5-6 biler i forbindelse med kulturminnevernprosjektet Fotefar mot nord. Samtidig ble det anlagt en forholdsvis lang kultursti ut fra og tilbake til P-plassen. Kulturminneprosjektet på Slettnes var et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune og Gamvik kommune. Kommunen er i dag eier av kulturstien. Fylkesmannen etablerte i 2000 en natursti med samme utgangspunkt som delvis følger kulturstien. På P-plassen har kommunen en søppelcontainer til bruk for turistene, her og et par steder langs kulturstien står det benker og bord, og det er informasjonsskilt for kulturminner og naturverdier ved P-plassen og langs stiene. Det er lagt ut klopper og steinheller flere steder på stiene for å redusere terrengslitasjen. 1

6 På folkemøtet kom det innspill om at søppelcontaineren skjemmet området, særlig dersom den ikke ble tømt i tide. Det ble også slått fast at ordinært husholdningsavfall fra Gamvik ble dumpet i containeren. De fleste var enige i behovet for containeren, men en mer estetisk løsning som også var bedre i forhold til overfylling burde vurderes. I forhold til første utgave av tilretteleggingsplanen er enkelte tiltak allerede gjennomført. For det første er det etablert en parkeringsplass for personbiler nede ved fyret, drøyt 70 meter langs vestre side av vegen like før porten til fyrområdet. Parkeringsplassen er en tilrettelegging for reiselivsaktiviteter på fyret. Det er videre gravd ei grøft tvers over vestre del av flystripa for å stenge den fysisk av for biltrafikk. Grøfta skal skjerme ytre del av flystripa fordi denne brukes som hekkeområde for flere fuglearter. Formål Formålet med dette tilretteleggingsprosjektet er å gjøre besøket på Slettnes til en bedre opplevelse for turistene som kommer dit, og derved muliggjøre lokale inntekter fra turistene. Også lokalbefolkningen i Gamvik og ellers på Nordkyn skal nyte godt av disse tiltakene ved bruk av Slettnes som friluftsområde. Samtidig og like viktig er det at prosjektet skal ivareta natur- og kulturverdiene i naturreservatet, slik at den økende turiststrømmen ikke medfører økt slitasje på terreng og kulturminner eller økt forstyrrelse for fuglelivet. Mål Prosjektet skal oppgradere veger, informasjon, tilrettelegging og styring i området til beste for brukere, naturvern- og kulturvernverdier. Delmål, i prioritert rekkefølge 1. Oppgradering av grusvegene, i første rekke sideveg til P-plass på Varnesodden. 2. Oppgradering av informasjonsskilt og tavler. 3. Innføring av P-forbud, opparbeiding og skilting av P-plasser. DELVIS UTFØRT 4. Ny søppelcontainer ved vegenden på Varnesodden. NYTT I REVIDERT PLAN. 5. Bygging av toalett ved vegenden på Varnesodden. 6. Avsperring av den gamle flystripa slik at kun delene nærmest vegen blir brukt til kjøring/parkering. UTFØRT 7. Tilrettelagt bålplass ved vegenden på Varnesodden. 2

7 Tiltak Tiltak 1: Oppgradering av og statusendring for grusvegen til Varnesodden Utgangspunkt Varnesvegen er drøyt 1300 m lang og 3,5 4 m bred. Vegen ble bygd som nødhjelpsarbeid på 1930-tallet som kjerreveg til de nå for lengst fraflyttete bosetningene i vikene nordvest på Slettnes. Det er gjort svært lite med vegen siden byggingen. Fysisk følger vegen gamle strandvoller og er minimalt/ikke oppbygd fra terrenget omkring (se bildet under). Før 2005 hadde vegen ingen formell status og ingen eier. I 2005 vedtok Gamvik kommune at man ville påta seg eierskap og vedlikeholdsansvar for vegen og gi vegen formell status som kommunal veg. Forutsetningen var at kommunen ved hjelp av tilstrekkelig ekstern finansiering kunne oppgradere vegen til en slik grusvegstandard at vedlikehold med veghøvel ble mulig. Den gamle vegen til Varnesodden. Foto: Kåre Grip. Ulike alternative oppgraderinger, anbefalt løsning Asfaltering anses som uaktuelt på grunn av høye investeringskostnader. En fordel med asfaltering ville være minimale vedlikeholdskostnader i år framover. En fullverdig grusveg oppbygd cm fra terrenget omkring anses også som uaktuelt, både pga. forholdsvis store kostnader og en kraftig landskapsvirkning. Tiltaksplanen i første versjon gikk inn for en lav grusveg, en løsning med ca. 30 cm dyp grøft på begge sider av vegen. Formålet med grøfta var først og fremst å hindre kjøring ut i terrenget fra vegbanen. Grøftemassene skulle brukes på vegen og møte-/parkeringsplasser. En befaring i 2004 viste at det bør etableres en ny stikkrenne på strekningen (fins en fra før i god stand), men vegen er ellers godt drenert pga. de grove rullesteinsmassene i grunnen. Avslutningsvis skulle vegen så avrettes med et 10 cm gruslag (anslått til 530 m 3 ). Folkemøtet mente denne løsningen er for drastisk for området, og ønsket en mer forsiktig løsning i form av en grusveg uten grøft. Kjøring og parkering utenfor vegen mente folkemøtet at man i stor grad ville unngå ved god skilting. I revidert plan går vi derfor inn for en løsning der det kun etableres ei ekstra stikkrenne samt fylles på med drøyt 10 cm gruslag på eksisterende veg. Dette vil gi en såle som kan høvles med veghøvel, mens kjøring ut i terrenget må stanses ved hjelp av informasjonstiltak. 3

8 Hvor skal massene hentes? Slettnes ble tidligere brukt lokalt for uttak av sand, grus og stein. Ved vernetidspunktet var det således en rekke grunne, åpne grusuttak i reservatet, kun et fåtall av disse var forsvarlig avrundet og avsluttet. Fylkesmannen har i to omganger fått avsluttet de gjenstående uttakene, men naturlig revegetering går sakte i området slik at uttakene er godt synlige. Fylkesmannens utgangspunkt har hittil vært at de store sandmassene som var nødvendige for oppgradering av Varnesvegen måtte hentes utenfra. Som en del av revisjonen og etter ønske fra folkemøtet fikk Fylkesmannen gjort en ekstern faglig vurdering av tiltaksplanen. Vurderingen ble gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Tromsø ved Karl-Birger Strann. NINAs konklusjon var at tiltakene var gode og egnet til å forbedre forholdene for fuglelivet i reservatet. De foreslo også at sand til Varnesvegen ble tatt lokalt for å unngå innførsel av fremmede plantearter og for å gi en vegbane som visuelt passet best mulig inn i landskapet. Gamvik kommune ser dette som en god løsning og vil prioritere en slik løsning foran innkjøp av sand. Formelt sett må et uttak av sand i naturreservatet ha tillatelse fra grunneier (i hovedsak Finnmarkseiendommen), kommunen som plan- og bygningsmyndighet og Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet. Kommunen vil søke Fylkesmannen om tillatelse. Noen argumenter som er nevnt i tilknytning til de to alternativene er satt opp i tilfeldig rekkefølge under. Uttak lokalt Kort transportveg Inngrep i naturreservatet Billigere, kan få gjort flere andre tiltak Ikke fremmede plantearter inn i området Massene vil garantert passe visuelt inn Kan utføres i 2007 Innkjøp utenfra Mye transport på kai og veger i Gamvik Ingen inngrep i reservatet utenfor vegen Dyrere Kan innføre nye planter/ugress til området Vegbanen kan bli mer synlig/fremmed Fra juli -07 vil tilførselsvegen bli stengt for tyngre kjøretøy pga. vegarbeid mot bygda Gjennom høringen kom det frem at det var enighet om at uttak av masser lokalt er det beste alternativet. Det ble imidlertid påpekt at de eldste masseuttakene ikke må benyttes. Fylkesmannen og kommunen var på befaring i august 2007 for å vurdere hvilke masseuttak som skal benyttes. Masseuttaket vest for veien ned mot fyret ble vurdert som best egnet, både med tanke på kvaliteten på massene og at uttaket er benyttet i den nyere tid. 4

9 Tiltak 2: Oppgradering av informasjonsskilt og informasjonstavler 2A: Velkomstskilt Det settes opp et vegskilt der bilvegen går inn i naturreservatet. Skiltet må kunne leses i fart, forstås av besøkende med ulik språklig bakgrunn, gjøre oppmerksom på at man nå kommer inn i et naturvernområde og gjerne direkte ønske velkommen. Ulike alternativ Enkelt velkomstskilt: Statens vegvesen innførte i 2006 en rekke nye skilt, bl.a. et skilt som kunne brukes for å opplyse om naturvernområder. En enkel løsning vil være å benytte seg av dette symbolet på et vegskilt i kombinasjon med teksten Slettnes naturreservat. En skisse av et slikt skilt er gjengitt under. Slettnes naturreservat Flerspråklig velkomstskilt: Alternativt kan man lage et større skilt med tekst på flere språk. Et utkast til et slikt skilt er gjengitt under. Det er ikke avklart hvilken av typene som vil bli brukt. Under høringen kom det fram at skiltet bør fortelle at det er 200m til informasjon. 2B: Stor infotavle øst på flystripa 250 m etter velkomstskiltet passerer vegen over den gamle ambulanseflystripa (grus) på Slettnes. Her er det god plass til parkering utenfor vegen, og et naturlig sted å plassere ei større informasjonstavle. Det står ei tavle fra Fylkesmannen som informerer om naturreservatet der i dag, den vil bli fjernet. Tavla utformes i tre deler, med ramme og støtteverk av drivtømmer. Venstre tavle omhandler naturvern og kulturvern og regler lokalt, midtre tavle har et stort kart over området med tilretteleggingstiltak, høyre tavle omhandler Gamvik tettsted og lokale reiselivsprodukter. Informasjonen om natur- og kulturvern må utarbeides av Fylkesmannen og fylkeskommunen i fellesskap og framstå som en helhet. Utformingen av kartet gjøres teknisk enten av Gamvik 5

10 kommune eller av Fylkesmannen, i samråd med de berørte etatene. Detaljløsningen for informasjonen er ikke gitt i denne prosjektbeskrivelsen, og det gjenstår her et arbeid som må gjennomføres av de berørte aktørene parallelt med prosjektet. På folkemøtet kom det innspill om at informasjonen også måtte være tilgjengelig på finsk. Tavla kan ha en brosjyreholder hvor turister kan ta med seg informasjon om området. I forhold til naturreservatet og kulturminner er det særlig tre forhold som må framtre tydelig av informasjonen: 1. En henstilling om at ferdsel i terrenget kun skjer langs merkede stier. 2. Husk båndtvang for hund (kun generell båndtvang gjelder). 3. Bygging av varder er forbudt. Turistvarder og spor etter turisttelt i Slettnes naturreservat. Foto: Kåre Grip. 2C: Info ved vegenden omtrent som i dag Separate infotavler for Fotefar-stien og for naturreservatet opprettholdes som i dag på P- plassen i enden av Varnesvegen. Fylkesmannen satte opp ny versjon av sin tavle i Informasjonen i vegenden er på norsk med sammendrag på engelsk. Fylkesmannen vil også sette opp plakaten om vernet i finsk og tysk versjon. Flere språk for kulturstien må vurderes av kommunen som eier av denne. Parkeringsplassen ved vegenden på Varnesodden. Skilt for natursti og kultursti skimtes i bortre kant av plassen. Foto: Ørjan W. Jenssen. 6

11 Tiltak 3: Innføring av P-forbud, opparbeiding og skilting av P-plasser Gamvik kommune har allerede vedtatt at det innføres et generelt parkeringsforbud utenom oppmerkete plasser i Slettnes naturreservat. Vedtaket kan imidlertid ikke settes i verk før tiltak 1 er gjennomført og alle P-plasser i reservatet er skiltet. Det settes da opp et skilt om soneparkering på venstre side av vegen ved reservatgrensa. Parkering tillates på følgende plasser (krav til opparbeiding i parentes): Flystripa øst for vegen. Deler av flystripa vest for vegen, fra vegen til avsperringsvoll. Ved Slettnes WWF fuglestasjon (gruses ut plass til 2 biler på langs av vegen). Ved Slettnes fyr, vest for vegen. Her ble det opparbeidet en stor P-plass for personbiler av kommunen i 2004, til bruk for reiselivsvirksomhet på fyret. Ved Slettnes fyr, øst for vegen. Parkering kun for busser. 2-3 nye P-plasser langs vegen til Varnesodden. (Minimal opparbeiding, samtidig med vegen.) Ved vegenden på Varnesodden, samme antall som i dag. 7

12 Tiltak 4: Bygging av toalett ved vegenden på Varnesodden I ytterkanten av etablert P-plass bygges det et vegtoalett med lukket tank. Valgt løsning er det minste og rimeligste tømmertoalettet fra firmaet Danfo, modell TT110B, se bildet under samt spesifikasjoner i vedlegg 3 (eller Toalettet har et toalett for funksjonshemmede og ett for funksjonsfriske, samt et lite rom på baksida for papir, såpe og vaskeutstyr. Vann til håndvask oppbevares i en plastdunk under vasken som tas ut og etterfylles ved behov. Det må males i en steingrå farge for å gjøre minst mulig av seg i det åpne landskapet. Bygget er laftet, og må barduneres fra tak til grunnen med wirer, disse må festes i bolter i fjell eller i støpte forankringer. Anlegget krever ikke strøm eller avløp, og tømmes om høsten med septikbil. Om sommeren må anlegget vedlikeholdes med etterfylling av dopapir, såpe og vaskevann samt tømming av papirkorger. Søppelcontainer ved siden av. Gulv, nedre del av vegger, toalett mv. er i helstøpt plast og lett å rengjøre/spyle. Utgiftene til årlig vedlikehold må avklares gjennom en avtale mellom Gamvik kommune og Fylkesmannen. Anlegget bør stå låst om vinteren. Tiltenkt plassering av toalett like hitenfor bobil. Foto: Ørjan W. Jenssen. Rasteplasstoalett Danfo TT110B. Det vil bli valgt andre farger på Slettnes for å gå bedre inn i landskapet. Foto: Danfo AB, Nora, Sverige. 8

13 Tiltak 5: Avsperring av vestre del av den gamle flystripa slik at kun delen nærmest vegen blir brukt til kjøring/parkering. UTFØRT Nordvestre ende av flystripa, lengst unna bilvegen, benyttes i dag sammen med områdene omkring stripa som hekkeområde for flere fuglearter, bl.a. en tyvjokoloni. Sommeren 2006 ble det derfor gravd ei grøft med bakenforliggende voll tvers over flystripa et stykke fra vegen for å fysisk hindre videre kjøring til enden av flystripa. Arealet mellom sperringen og vegen avsettes til parkering. Bildet viser grøft og voll over flystripa. Foto: Kåre Grip. Gjennom høringen kom det fram at grøfta og vollen ikke var den ideelle måten å sperre av flystripa på. Vollen framstår som skjemmende. Det kom ønsker om å tette igjen grøfta og heller sperre av flystripa ved hjelp av skilting og annen fysisk sperring som for eksempel rekvedstokker eller naturstein. Fylkesmannen foreslår at grøfta blir værende inntil videre. Tiltak 6: Ny søppelcontainer ved vegenden på Varnesodden Det brukes i dag en nokså slitt, blå søppelcontainer av vanlig type med stort lokk på parkeringsplassen i enden av Varnesvegen. En søppelmottaker som både er penere rent estetisk og samtidig vanskeligere å fylle opp med større objekter (store søppelsekker og annet større husholdningsavfall) er ønskelig. Samtidig må den være enkel å tømme. Det foreslås en løsning med storsekk i nedgravd søppelcontainer type Molok. Disse løsningene fungerer med en delvis nedgravd sylinder, tett i vegger og bunn, som settes ned 1,6 m under bakkenivå med en estetisk mer tiltalende øvre del. I sylinderen er det en fast indre sekk med lukking i bunnen, denne sekken heises opp med kran og tømmes. Det brukes engangssekker inni den faste sekken for å holde avfallet sammen etter tømming, dvs. lastebil kan benyttes for henting. Den faste sekken settes så tilbake igjen. Åpningen for kasting av søppel kan forhåndsvelges til 60 cm diameter og nedover. Importøren opplyser at 30 cm åpning nå er mest brukt. En såpass trang åpning vil være tilstrekkelig for handleposer med avfall, engangsgriller mv., og samtidig trolig redusere problemet med husholdningsavfall betraktelig. Egnet størrelse er enten 3 m 3 med diameter 1,3 m eller 5 m 3 med diameter 1,7 m. Vegvesenet bruker i all hovedsak den største typen, fordi prisforskjellen er liten og man i større grad unngår overfylling. 9

14 Engangsgriller kan være en brannfare og evt. skade en søppelcontainer av glassfiber/plast. Erfaringer med dette må innhentes fra Statens vegvesen/mesta før innkjøp og montering. Molok vertikal søppelcontainer. Tiltak 7: Tilrettelagt bålplass ved vegenden på Varnesodden Tiltaket er prioritert sist og avhenger av tilstrekkelig finansiering. Planen er en bålplass i en bergklipe nordvest for P-plassen, tilrettelagt også for funksjonshemmede med treplatt, lita vedbu etter gapahukmodell, krypinn/gapahuk med ryggen mot dominerende vindretning, trebenker og en betongring med bålplass midt på platten. Vedlikeholdskravet vil normalt begrense seg til etterfylling av ved samt innsetting med olje/jernvitrol e.l. år om annet. Finsk type tilrettelagt rasteplass, manipulert inn i bilder fra Slettnes. Foto: Kåre Grip. 10

15 Tidsplan På grunn av hekketida for fugl, og fordi fugl hekker like inntil vegen, kan ikke større tiltak iverksettes før de aller fleste fugleungene er på vingene. Det betyr at fysiske tiltak i terrenget først kan igangsettes fra og med 1. august. Vegen til Varnesodden må settes i stand og nye P-plasser etableres før parkeringsforbudet med P-skilt kan settes i kraft/settes opp. Velkomstskiltet kan settes opp når som helst etter 1. august. Infotavla kan settes opp når som helst etter 1. august, men kartet kan ikke lages i endelig versjon før P-plasser og toalett er stedfestet og på plass. Toalettet, nedgravd søppelcontainer og tilrettelagt bålplass kan settes opp når som helst etter 1. august. Alle tiltak planlegges i utgangspunktet gjennomført mellom 1. august og 31. oktober Kostnader De oppgitte kostnadene er omtrentlige, men bygger på oppgitte anslåtte kostnader fra firma som Mesta, Danfo, Skilt-teknikk, Miljø og Sikkerhet AS mv. Siden kommunen får kompensert mva. for investeringer og arbeid i forbindelse med investeringer er mva. ikke med i budsjettet under. Tiltak 1: Innkjøp utenfra: kr (arbeid 2 timer á kr 1000, grus innkjøp og frakt til plassen 520 m 3 á kr 350, utlegging mv. 10 timer á kr 1000) Sand/grus lokalt: kr (Finnmarkseiendommen 530 m3 masser á kr 7,50; graving, siling, frakt og utlegging samt avrunding av uttaket 30 timer á kr 1000) Tiltak 2: kr (velkomstskilt plate kr 4000 dekor kr 4000 stolper og festemateriell kr 4000 og frakt kr 4000, infotavle ramme og plater kr kart kr 4000 inkl. noen ekstra eksemplarer) Tiltak 3: kr (70 for utført P-plass ved Sletnes fyr, 40 for 2 sone-pforbudsskilt og 8 P-skilt, stolper, fundament og oppsett) Tiltak 4: kr (toalett kr , frakt kr , betongheller, styrofoam-plater, barduner, bolter, ankerpunker, montering ca kr ) Tiltak 5: 2000 kr (arbeid graving 2 timer á kr 1000) Tiltak 6: kr (innkjøp kr frakt engangssekker 1510, + montering ca. kr 5000). Evt kr rimeligere med 3 m 3 i stedet for 5 m 3. Tiltak 7: kr (impregnerte materialer og betongring kr , bygging kr ) Prosjektledelse: kr Totalt kr / (sand/grus hentet lokalt). 11

16 Finansiering Fylkesmannen i Finnmark: Forvaltning av verneområder / Gamvik kommune: Prosjektledelse, maskiner og arbeidskraft, egne midler, andre tilskudd. Kommunen vil i tillegg til punktet under søke tilskudd fra friluftsmidler (forvaltes av Fylkesmannen, søknadsfrist 15. januar), tilskudd for universell utforming og tilgjengelighet for alle (forvaltes av Miljøverndepartementet, søknadsfrist 1. mars), evt. andre tilskuddsordninger herunder Samisk utviklingsfond Finnmark fylkeskommune: Tilskudd til infrastrukturtiltak i reiseliv. Totalt kr / Gamvik kommune har over de siste årene brukt omkring kr utenom det som er oppført her på hovedvegen i området, omtrent fra vernegrensa og fram til Slettnes fyr. Oppgraderinga av hovedvegen er holdt utenfor denne tiltaksplanen. Kommunens innsats i området framgår således ikke fullstendig av budsjettet her. Berørte lovverk, nødvendige vedtak og tillatelser Plan- og bygningsloven Gamvik kommune som plan- og bygningsmyndighet vil håndtere tiltakene i forhold til evt. tillatelser etter plan- og bygningsloven. Naturvernloven verneforskrift for Slettnes naturreservat Alle tiltak i marka og oppsett av skilt, bygninger mv. krever tillatelse fra Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet etter naturvernloven. Fylkesmannen i Troms har gitt tillatelse til planen i første versjon. En revidert plan må trolig vurderes og gis en revidert tillatelse, også denne gang hos Fylkesmannen i Troms. Vegtrafikkloven - skiltforskriften Gamvik kommune som vegeier har allerede gjort de nødvendige vedtak i forhold til parkeringsforbud utenfor skiltete P-plasser. Kulturminneloven Finnmark fylkeskommune og Sametingets miljø- og kulturvernavdeling vil få den reviderte planen tilsendt på høring i forhold til vurderinger iht. kulturminneloven. Alle tiltakene ligger på eller like inntil eksisterende veg/parkeringsplasser/flystripe, og automatisk fredete kulturminner blir dermed neppe berørt. 12

17 Vedlegg 1: Kopi av artikkel fra Finnmarken om bobilturisme på Slettnes. 13

18 Vedlegg 2: Tømmertoalettet TT110B 14

19 Vedlegg 3: Oversiktskart over prosjektområdet. Nummer viser til tiltaksnummer i prosjektbeskrivelsen. 15

20 Hittil utkommet i samme serie Løpenr Rappnr Rapportens tittel Tilrettelegging for turisme som ivaretar naturverdiene på Slettnes, Gamvik kommune revidert prosjektplan Tilrettelegging i Tanamunningen naturreservat - Prosjektplan Vegetasjonen i normalområder og på naturlige kobberforgiftet jord ved Ráitevárri, Karasjok- et bidrag til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av Langfjorddalen - Gamvik kommune Myr- og våtmarksundersøkelser Botaniske undersøkelser av myrområder på Nordkinnhalvøya Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av Korsmyra og Gednjedalen, Varangerhalvøya Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Hammerfest Rik lauvskog i Finnmark undersøkelse av nye lokaliteter og oppdatering av tidligere vurderte lokaliteter Landformer og løsmateriale på Varangerhalvøya en beskrivelse til arbeidet med Varangerhalvøya nasjonalpark Konsekvenser for næringsmessig og fritidsmessig naturbruk av nasjonalpark på Varangerhalvøya Vurdering av konkurranseforhold mellom laks og stasjonære bestander av ørret og røye i Vestre Jakobselva, Finnmark Zoologisk kartlegging innenfor utvalgte områder på Varangerhalvøya Konsekvenser for mineralske ressurser av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for reindriftsnæringen av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for reiselivet av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for hytter og hyttebygging av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for lokale samiske interesser av vern på Varangerhalvøya Fugleundersøkelser i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat Konsekvenser av etablert natursti og kultursti på Slettnes, Gamvik kommune Kraftressurser på østre Varangerhalvøya Botaniske undersøkelser av dolomittområdene innen og ved foreslått Varangerhalvøya nasjonalpark Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Foreløpig versjon Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. Meldinger og registreringer Kongeørnregistreringer i Finnmark Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima hálddašanplána Finnmárkkus Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva Hvitfinnet steinulke en trussel for laksen i Tanavassdraget Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser Flerbruksplan for Pasvikvassdraget Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering Naturvern på Kolahalvøya Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark Fiskeribiologiske undersøkelser i Neiden-vassdraget i Store rovdyr i Finnmark en oppsummering Rik lauvskog i Finnmark

21 Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark Avfall og slam i Finnmark Miljøstatus Store rovdyr i Finnmark i en oppsummering Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Flerbruksskogbruket i Pasvik Miljøstatus Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána Steinkobbe og havert i Finnmark Vernede og verneverdige områder i Finnmark Elgtrekket i Pasvik Flerbruksplan for Neidenvassdraget Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark Miljøstatus Prosjekt fjellrype Elgtrekk og reingjerder Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark Miljøstatus 1991, Finnmark (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark (1990) Laks til alle - alle til lags? (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelv-vassdraget i perioden (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva (1987) Rovdyr på Kola (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark (1987) Selinvasjonen i Finnmark i (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør-Varanger kommune

22 10 10 (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark En spørreundersøkelse blant de som løste fisketrygd i Finnmark 6 6 (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune 2 2 (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark 1 1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda 1982