FUGLEUNDERSØKELSER I BARVIKMYRAN OG BLODSKYTODDEN NATURRESERVAT

Transkript

1 RAPPORT nr NINA-NIKU FUGLEUNDERSØKELSER I BARVIKMYRAN OG BLODSKYTODDEN NATURRESERVAT SOMMEREN 2002 Karl-Birger Strann, Seniorforsker NINA Tromsø

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Tlf Forsideillustrasjon: Oversikt over Grøhøgdmyra. Foto: Karl-Birger Strann Opplag: Mangfoldiggjøres etter behov Trykk: Fylkesmannen i Finnmark 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 METODER OG MATERIALE... 2 Områdebeskrivelse... 2 Feltarbeidet... 2 RESULTATER... 6 Delområde 1 Grøhøgda sør... 6 Delområde 2 Grøhøgda nord... 6 Delområde 3 Barvikmyra... 8 Delområde 4 Grøhøgdvatn... 8 Delområde 5 Barvikvatn... 9 Delområde 6 Næringselva... 9 Delområde 7 Bergestokkvatn... 9 Delområde 8 Grøhøgdmyra sørvest Delområde 9 Grøhøgda Delområde 10 Stormyra Delområde 11 Mellomvatnet Delområde 12 Vatn NØ for Bergestokkvatn Delområde 13 Nerdalsvatn Delområde 14 Næringselva sør for Nerdalsvatn Delområde 15 Vatn nordvest for Nerdalsvatn Delområde 16 Forsevatn DISKUSJON LITTERATUR VEDLEGG...17 Snøspurv en vanlig hekkefugl i naturreservatet. Foto: Karl-Birger Strann. 1

4 INNLEDNING I midten av juni 2002 ble det inngått kontrakt mellom NINAs avdeling i Tromsø og Fylkesmannen i Finnmark om kartlegging av fugl i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat i Vardø kommune. Hovedformålet var å skaffe en oversikt over hekkende fugl innenfor naturreservatet med hovedvekt på våtmarksfugl. Fylkesmannen i Finnmark ønsket også en vurdering av området som trekkområde for fugl i den grad det forelå data for det. Fylkesmannen bevilget kr til prosjektet. Kontaktperson hos Fylkesmannen har vært naturforvalter Ørjan W. Jenssen. METODER OG MATERIALE Områdebeskrivelse Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat ligger mellom Svartnes og Persfjord på fastlandet like innenfor Vardø (Figur 1). Naturreservatet ble opprettet ved Kongelig Resolusjon av 4. november Betydelige deler av området domineres av mange større og mindre vann med omkringliggende myrsystemer. Se for øvrig Figur 2. Feltarbeidet Studieområdet ble besøkt av undertegnede to ganger denne sesongen. Første besøk ble gjennomført i tiden og andre gang Under det første besøket ble det gjennomført en grundig hekkeregistrering av fugl innenfor de viktigste områdene av naturreservatet mens den andre turen forsøkte å frambringe kunnskap om områdets viktighet som trekklokalitet. Området ble delt inn i 16 mindre delområder som ble metodisk undersøkt for hekkende fugl (Figur 2). Hvert område er nummerert og gitt en hovednaturtype etter hvilken naturtype som dominerer delområdet. Naturtypefordelingen følger DN sin håndbok nr. 13 Kartlegging av Naturtyper (DN 1999b). Områdets landskapsutforming gir gode muligheter for kartlegging både via teleskop på avstand og deretter totalgjennomgang for hekkende par gjennom reirleting. Denne kombinasjonen gir erfaringsmessig svært gode resultater særlig for undersøkelser av hekkende våtmarksfugl. Det ble særlig lagt vekt på kartlegging av rødlistearter. Her ble DNs liste lagt til grunn (DN 1999a). Under undersøkelsen i juli deltok også oppsynsmannen Hans Martin Hansen en dag og han har også bidratt med opplysninger om trekkende fugl og andre observasjoner som han har gjennomført innenfor studieområdet de siste årene. Data fra andre observatører i NOF og skriftlig materiale er tatt inn i rapporten der dette er naturlig. Rapporten presenterer viltregistreringene for hvert delområde. Deretter blir hele området vurdert og det blir gitt en presentasjon av forvaltningsmessige råd ut fra resultatene. Hekkedata vil ved prosjektets avslutning bli lagt inn i den nasjonale databasen for hekkefugl. Ingeniør Geir Helge Systad, NINA, har tegnet Figur 2. 2

5 Tabell 1., og hovednaturtype på de 16 delområdene i undersøkelsen. NR NAVN NATURTYPE 1 Grøhøgda sør 36WVD Ferskvann/Våtmark 2 Grøhøgda nord 36WVD Ferskvann/Våtmark 3 Barvikmyra 36WVD Ferskvann/Våtmark 4 Grøhøgdvatn 36WVD Ferskvann/Våtmark 5 Barvikvatn 36WVD Ferskvann/Våtmark 6 Næringselva 36WVD Ferskvann/Våtmark 7 Bergestokkvatn 36WVD Ferskvann/Våtmark 8 Grøhøgdmyra sørvest 36WVD Ferskvann/Våtmark 9 Grøhøgda 36WVD Fjell 10 Stormyra 36WVD Myr 11 Mellomvatnet 36WVD Ferskvann/Våtmark 12 Vatn NØ for Bergestokkvatn 36WVD Ferskvann/Våtmark 13 Nerdalsvatn 36WVD Ferskvann/Våtmark 14 Næringselva S av Nerdalsvatn 36WVD Ferskvann/Våtmark 15 Vatn NV for Nerdalsvatn 36WVD Ferskvann/Våtmark 16 Forsevatn 36WVD Ferskvann/Våtmark Oversiktsbilde fra deler av Stormyra. Foto: Karl-Birger Strann 3

6 Figur 1. Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat, Vardø kommune. 4

7 Figur 2. Oversikt over verneområdet og de 16 delområdene som ble undersøkt med hensyn på vilt. Kartet viser også det foreslåtte området som bør underlegges ferdselsforbud i hekketida. 5

8 RESULTATER Delområde 1 Grøhøgda sør Her ble det påvist 36 fuglearter. 23 arter ble påvist hekkende og ytterligere tre arter utviste hekkeadferd, men uten at sikker hekking ble påvist (Vedlegg 1). Rødlistede arter som smålom (sikker hekking) og stjertand og fjellerke (mulig hekking) ble påvist i området (Tabell 2). Fem arter ble regelmessig observert mens ytterligere fem ble observert kun sporadisk. Hele 14 arter vadefugl ble påvist i området, derav ble ni påvist hekkende med sikker eller mulig hekking. Dvergsnipa ble observert flere ganger, men uten at det ble påvist hekkeadferd. Sangsvane og sædgås ses regelmessig under vårtrekket. Sædgåsa er påvist hekkende i lignende terreng langs kysten av Nordkinnhalvøya og det er ikke utenkelig at arten også hekker innenfor naturreservatet. Tross sin størrelse er parene forbausende kryptiske særlig i rugetida og er vanskelige å påvise hekkende uten lengre opphold i området. I hekketida mellom og bør det være ferdselsforbud ettersom smålomen er særlig sårbar for menneskelig forstyrrelse. Også stjertanda er sårbar for menneskelig ferdsel nær hekkeplassen. Delområde 2 Grøhøgda nord Her ble det påvist 34 fuglearter. 14 arter ble påvist hekkende og ni andre arter utviste hekkeadferd uten at hekking ble påvist med sikkerhet (Vedlegg 1). Rødlistede arter som smålom og havelle ble påvist hekkende, mens svartanda ble observert med hekkeadferd, men uten at vi påviste den hekkende med sikkerhet (Tabell 2). 12 arter vadefugl ble påvist i dette området. Fire arter ble påvist hekkende og fem arter utviste adferd som tyder på hekking. Også i dette området ble dvergsnipa observert regelmessig og ett individ viste klare tegn på hekking, men reir eller unger ble ikke påvist. Som for delområde 1 Grøhøgda sør, observeres sangsvane og sædgås regelmessig under vårtrekket. Flokker med sædgås opptrer fast i området utover forsommeren, men uten at hekking er påvist. I hekketida mellom og bør det være ferdselsforbud ettersom smålomen er særlig sårbar for menneskelig forstyrrelse. Også svartanda er sårbar for menneskelig ferdsel nær hekkeplassen, mens havella tåler betydelig mer. 6

9 Smålom Arten er en av de hekkende artene som er særlig sårbar for menneskelig ferdsel i hekketida. Foto: Karl-Birger Strann Tabell 2. Viser funn av hekkende (H) og sannsynlig hekkende (h) rødlistede fuglearter i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat i NR Storlom H Smålom H H H h H H h Stjertand h h H H Havelle H H H H H H H Svartand h H Fjellerke h h h H 7

10 Delområde 3 Barvikmyra I dette delområdet ble det påvist 24 arter. Det ble ikke påvist hekkende rødlistearter. 11 arter vadefugl ble observert og av disse ble åtte påvist hekkende med sikkerhet (Vedlegg 1). Det ble ikke påvist hekkende rødlistearter i dette delområdet (Tabell 2). Flere par med heilo, svømmesnipe, småspove og brushane ble funnet hekkende og sammen med seks par tyvjo og fire par fiskemåse var denne myra et viktig hekkeområde for mange våtmarksfugler. I hekketida mellom og bør det være ferdselsforbud fordi slik ferdsel vil kunne virke negativt inn på den tette hekkebestanden av vadefugler. Særlig arter som småspove, heilo og rødstilk er utsatte for predasjon fra tyvjo når mennesker forstyrrer hekkeplassen. Delområde 4 Grøhøgdvatn I dette området ble det registrert 25 fuglearter. 15 av disse ble påvist hekkende med sikkerhet og ytterligere tre antas å hekke basert på registrert adferd. To rødlistearter ble påvist hekkende (smålom og havelle) og ytterligere to (stjertand og fjellerke) antas å hekke basert på oppførsel i området (Tabell 2). Fem arter ender ble påvist regelmessig i området og alle antas å hekke utenom svartanda der ett par lå regelmessig på vannet. Muligens var dette et par der hunnen enda holdt på å legge egg ettersom hannen fremdeles var til stede. For de andre hekkefunnene for arten i reservatet var allerede hannfuglen trukket vekk. I hekketida mellom og bør det være ferdselsforbud ettersom smålomen er særlig sårbar for menneskelig forstyrrelse. Også svartanda og stjertanda er sårbare for menneskelig ferdsel nær hekkeplassen, mens havella tåler betydelig mer. Heilo Heiloen er en av mange hekkende vadefugler som kan mislykkes i hekkinga på Barvikmyra hvis de forstyrres av ferdsel. Foto: Karl-Birger Strann 8

11 Delområde 5 Barvikvatn I dette området ble det registrert 26 fuglearter. Av disse ble 11 påvist hekkende med sikkerhet og ytterligere seks andre arter viste oppførsel som tyder på hekking (Vedlegg 1). To rødlistearter ble påvist, havelle med fem unger ble registrert i vannet og et par fjellerker oppviste hekkeadferd forholdsvis nært vannet (Tabell 2). Det er ikke nødvendig med ferdselsforbud for dette delområdet. Delområde 6 Næringselva Dette delområdet hadde en forholdsvis fattig fuglefauna. Kun 10 arter ble observert og der seks arter ble påvist hekkende med sikkerhet (Vedlegg 1). Ett par fjellerker hadde adferd som tyder på at de hekket i området. Det ble ellers ikke påvist rødlistede arter i området (Tabell 2). Det er ikke nødvendig med ferdselsforbud for dette delområdet. Delområde 7 Bergestokkvatn I dette området ble det påvist 26 arter. Av disse ble 13 påvist hekkende med sikkerhet og ytterligere fire arter utviste en adferd som tyder på at de hekket i området (Vedlegg 1). To rødlistearter ble funnet hekkende (stjertand og havelle) og smålom utviste en adferd som tyder på hekking (Tabell 2). Det hekket også flere par heilo og småspover i dette delområdet sammen med fem par tyvjo. Det ble observert dvergsnipe med hekkeadferd, men reiret ble ikke påvist. I hekketida mellom og bør det være ferdselsforbud ettersom smålomen er særlig sårbar for menneskelig forstyrrelse. Også stjertanda er sårbar for menneskelig ferdsel nær hekkeplassen, mens havella tåler betydelig mer. 9

12 Dvergsnipe Det ble påvist to par med hekkeadferd i undersøkelsen. Arten varierer mye i antall mellom år, men Finnmark er det eneste viktige hekkeområde for dvergsnipa i Europa. Foto: Karl-Birger Strann Delområde 8 Grøhøgdmyra sørvest I dette delområdet ble det registrert 23 fuglearter. Av disse ble kun seks påvist hekkende og ytterligere fire utviste en adferd som tydet på hekking (Vedlegg 1). Det ble ikke påvist rødlistearter i området (Tabell 2). Noen par hver av tyvjo, fiskemåse og rødnebbterne var den viktigste forekomsten her. Det er ikke nødvendig med ferdselsforbud for dette delområdet. Delområde 9 Grøhøgda I dette delområdet ble det påvist 15 fuglearter. Av disse ble 14 arter funnet hekkende (Vedlegg 1). Den eneste rødlistearten som ble påvist var et par fjellerker med fire egg (Tabell 2). Sju arter vadefugler ble påvist hekkende, samtlige er typiske for høyereliggende og fjelldominert terreng nær kysten i Øst-Finnmark. Både fjæreplytt, boltit og steinvender ble funnet med unger. Det er ikke nødvendig med ferdselsforbud for dette delområdet. Samtlige arter vadefugl hekker spredt og er forholdsvis tolerante for ferdsel i terrenget. 10

13 Boltit Det ble påvist hekkende boltit på to ulike lokaliteter innenfor delområdet Grøhøgda. Foto: Karl-Birger Strann Fjellerke Fjellerka er en vanlig fugl i naturreservatet. Anslagsvis hekket det rundt 10 par i verneområdet. Foto: Karl-Birger Strann Delområde 10 Stormyra I dette delområdet ble det registrert 14 forskjellige fuglearter. Av disse ble kun ni arter påvist hekkende og ytterligere to utviste adferd som tyder på hekking (Vedlegg 1). Det ble ikke påvist hekkende rødlistearter i delområdet (Tabell 2). Dette var det eneste området der vi fant grønnstilk hekkende. Ellers var området forholdsvis fattig på fugl. Det er ikke nødvendig med ferdselsforbud for dette delområdet. 11

14 Delområde 11 Mellomvatnet I dette delområdet ble det påvist 28 fuglearter. Av disse ble 13 konstatert hekkende og ytterligere en art antas å hekke (Vedlegg 1). To rødlistearter ble funnet hekkende, havelle og svartand (Tabell 2). Mange arter som ble registrert bruker nok Mellomvatnet og nærområdet til dette som beiteområde. I hekketida mellom og bør det være ferdselsforbud ettersom svartanda er særlig sårbar for menneskelig forstyrrelse. Imidlertid ligger det ei hytte ved vannet og det er ikke naturlig å innføre ferdselsforbud for dette delområdet. Delområde 12 Vatn NØ for Bergestokkvatn I dette området ble det registrert kun sju fuglearter derav fire hekkende (Vedlegg 1). Det ble ikke registrert noen rødlistearter (Tabell 2). Området er fattig på fugl. Det er ikke nødvendig med ferdselsforbud for dette delområdet. Delområde 13 Nerdalsvatn I dette området ble det påvist 12 fuglearter. Av disse ble seks påvist hekkende (Vedlegg 1). To rødlistearter ble påvist hekkende, storlom og stjertand (Tabell 2). Av vadefugl ble bare to arter funnet hekkende; brushane og svømmesnipe. I hekketida mellom og bør det være ferdselsforbud ettersom storlomen er særlig sårbar for menneskelig forstyrrelse. Også stjertanda er sårbar for menneskelig ferdsel nær hekkeplassen. Imidlertid ligger det hytter helt nede ved vannet slik at det ikke er naturlig å innføre ferdselsforbud for dette delområdet. 12

15 Nerdalsvatn Dette grunne og vegetasjonsrike vannet er en viktig hekkebiotop for vannfugl. Nerdalsvatnet er det eneste vannet der storlom ble påvist hekkende i Foto: Karl-Birger Strann Delområde 14 Næringselva sør for Nerdalsvatn I dette området ble det påvist kun sju fuglearter (Vedlegg 1) og dette delområdet har generelt en fattig fuglefauna. Det ble ikke påvist hekkende rødlistearter innenfor dette delområdet (Tabell 2) Det er ikke nødvendig med ferdselsforbud for dette delområdet. Delområde 15 Vatn nordvest for Nerdalsvatn I dette området ble det registrert 20 fuglearter. Av disse ble ni konstatert hekkende og ytterligere to arter utviste en adferd som tydet på hekking (Vedlegg 1). To rødlistearter ble påvist hekkende, smålom og havelle. Både svartand og sjøorre (begge rødlistede arter) ble observert regelmessig på dette vannet, men uten at det er mistanke om hekking i dette området (Tabell 2). I hekketida mellom og bør det være ferdselsforbud ettersom smålomen er særlig sårbar for menneskelig forstyrrelse. Også svartanda og sjøorre er sårbare for menneskelig ferdsel nær hekkeplassen, mens havella tåler betydelig mer. 13

16 Delområde 16 Forsevatn I dette området ble det registrert 19 fuglearter. Av disse ble 11 arter konstatert hekkende mens ytterligere to arter utviste en adferd som tydet på at de også hekket her (Vedlegg 1). Den rødlistede havella ble påvist med unger i vannet, mens et smålompar holdt territorium, men reir ble ikke påvist (tabell 2). Muligens har paret mistet egg eller unger til rovdyr, men holdt fremdeles territoriet. I området ble det også registrert fjæreplytt med unger. I hekketida mellom og bør det være ferdselsforbud ettersom smålomen er særlig sårbar for menneskelig forstyrrelse. Havella tåler imidlertid betydelig mer ferdsel enn hva som er tilfellet med lomene. DISKUSJON Hekketida Med bakgrunn i de funn av hekkende våtmarksfugl og samlet antall rødlistede arter som ble registrert i naturreservatet anbefaler vi at det innføres et generelt ferdselsforbud for området i perioden 15. mai til 30. juli. Området der det anbefales ferdselsforbud er Grøhøgdmyra fra grensen i sør og nordover til Barvikvatn/riksveien og det avgrenses i vest av selve Grøhøgda nord til høyde 94 (36WVD219136). I øst avgrenses denne sonen av riksveien. Se for øvrig Figur 2 der den foreslåtte ferdselssonen er tegnet inn. For resten av reservatet er vår vurdering at det med dagens kunnskap ikke gis grunnlag for å anbefale ferdselsforbud i hekketida. Dvergsnipa er ikke lenger rødlistet, men sto fram til 1998 på denne. I hele Europa er det kun i Finnmark at arten er en vanlig hekkefugl. Dette gjør den til en populær art for illegale eggsamlere, og samtidig er den svært interessant for fotografer som gjerne forstyrrer arten på reiret for å få de flotte bildene. Arten er sammen med smålom av de som forstyrres mest av reirfotograferende turister hver eneste sommer. Dette er erfaringer jeg har gjort under 15 års sammenhengende feltarbeid i dette fylket. Olsen (1996) registrerte i juli 1995 fire (to par) dverggjess i sørenden av Grøhøgdmyra. Det ble spekulert i hekking uten at dette ble påvist. Under samme besøk i juli 1995 fant Olsen (1996) hekkende lappspove i reservatets nordøstlige deler. Arten ble ikke observert i reservatet i det hele tatt i juli Dette er ikke overraskende. Lappspovens tilslag på hekking i Finnmark varierer svært mye mellom ulike år. Selv i kjerneområdene i indre Finnmark varierer antallet sterkt fra år til år, og i gode år vil nok en del par trekke helt ut mot kysten for å hekke mens den i andre år ikke vil hekke i de ytre områdene i det hele tatt. Olsens andre observasjoner av hekkende arter stemmer godt med de funn som jeg gjorde i juli Gjennom en mer grundig metodikk fant jeg flere hekkende par enn Olsen, noe som var forventet ut fra Olsens mer befaringsmessige tellinger i

17 Trekktida Området fungerer også som trekkområde for våtmarksfugl. Særlig viktig er det om våren da mange andefugler raster her mens de venter på at isen skal forsvinne på vann høyere opp i fjellet innover Varangervidda. Det foreligger få grundige tellinger som gir informasjon om hvor mange fugler som bruker dette området, men arter som sangsvane, sædgås, storlom, brunnakke og toppand er alle arter som ses mer eller mindre regelmessig under vårtrekket. Disse opplysningene er gitt av en rekke personer som har besøkt området gjennom korte besøk. Flere av disse er medlemmer av NOF, både lokalt og fra andre fylker. Vårt besøk i september 2002 viste kun små mengder trekkfugl. En grundigere undersøkelse ville muligens ha avdekket mer bruk av dette området på trekket, men for øyeblikket foreligger det lite handfaste data på dette. I 1991 ble det også primo juni registrert 3 stk dverggjess (Karl Kliebe, pers. medd.). Disse var sannsynligvis på trekk til hekkeområder lenger inn, men sammenholdt med observasjonene til Olsen (1996) som er gjort i juli er denne observasjonen ekstra interessant. Imidlertid observerte jeg ingen gjess i det hele tatt under noen av besøkende i 2002, men oppsynsmannen Hans Martin Hansen observerte en del sædgjess tidligere på forsommeren. I september 2002 ble det på tre døgn ikke observert større trekkflokker med unntak av en flokk på 11 krikkender og mindre grupper med stokkender, toppender samt noen etternølere blant de vanligst forekommende hekkeartene vadefugl (heilo, fjæreplytt, sandlo). Sjeldnere trekkfugler ses også av og til i reservatet. Olsen (1996) observerte 2 dvergsvaner i småvannene i Grøhøgdmyra. Den 5 august i 1996 ble det observert ett individ i Barvikvatnet og ett individ samme sted 7. juni i 1998 (Günther og Hegglund 2000). Konklusjon: Undersøkelsene i 2002 har vist at reservatet har betydelige antall og stor tetthet av hekkende våtmarksfugl. Forekomsten av en rekke hekkende rødlistede våtmarksfugler sammen med et høyt antall andre våtmarksarter med høy viltvekt, gir området nasjonal verdi. Tilsvarende forekomster og tettheter av våtmarksfugl finner vi kun et par steder på Varangerhalvøya, bl.a. på Skallhalsen og i Oardo. Ellers i Finnmarks kyststrøk er det kun Slettnes (Gamvik kommune) som har tilsvarende tettheter med fugl. Det finnes riktignok rikere våtmarkssystemer i Indre Finnmark, men her er artssammensetningen helt annerledes, noe som gjør det vanskelig å sammenligne Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat direkte med disse. Det anbefales at det innføres ferdselsforbud for reservatets sørlige områder (jfr egen avgrensing i Figur 2). Forbudet begrunnes i det høye antallet hekkende rødlistearter der flere er særlig sårbar for menneskelig aktivitet i egg- og/eller ungetida. 15

18 LITTERATUR Direktoratet for Naturforvaltning. 1999a. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport 3: Direktoratet for Naturforvaltning. 1999b. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Günther, M. og H. Hegglund Faunistisk rapport for Finnmark Lappmeisen 24: Olsen, J.A Ornitologisk feltarbeid i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat i Vardø kommune. Lappmeisen 20:

19 Delområde 36WVD Forsevatn 36WVD Nerdalsvatn 36WVD g Nerdalsvatn 36WVD Nerdalsvatn 36WVD Bergestokkvatn 36WVD Mellomvatnet 36WVD Stormyra 36WVD Grøhøgda 36WVD Grøhøgdmyra sørvest 36WVD Bergestokkvatnet 36WVD Næringselva 36WVD Barvikvatnet 36WVD Gråhøgdvatn 36WVD Barvikmyran 36WVD Grøhøgda nord 36WVD Grøhøgda sør Art Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Storlom o o o O H o Smålom H H O H O h o o o H h Sædgås O o O O o o O O O Sangsvane O o o T o O Stokkand H h o H h O o O o O Krikkand H H h o H o Stjertand h O h H o H o Brunnakke H H H o o O Toppand H h H h H O O o O o Havelle O H H H H O H H H Svartand o h O O H O Sjøorre o O o o O Steinvender H H H o H H H H H H H H H o Boltit O o o H O Sandlo H H H H h h H H H H h H Heilo H H H H H h H h H H H H H Småspove H h H h h h H H O O H h Brushane H o H H h O h o H Myrsnipe H h h H o h h Fjæreplytt o o H O o H Temmincksnipe H h h H H o Dvergsnipe O h O O h o o o Grønnstilk H Rødstilk H H h O O h O

20 Delområde 36WVD Forsevatn 36WVD Nerdalsvatn 36WVD g Nerdalsvatn 36WVD Nerdalsvatn 36WVD Bergestokkvatn 36WVD Mellomvatnet 36WVD Stormyra 36WVD Grøhøgda 36WVD Grøhøgdmyra sørvest 36WVD Bergestokkvatnet 36WVD Næringselva 36WVD Barvikvatnet 36WVD Gråhøgdvatn 36WVD Barvikmyran 36WVD Grøhøgda nord 36WVD Grøhøgda sør Art Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Status Grønnstilk H Rødstilk H H h O O h O Kvartbekkasin o Enkeltbekkasin h h H h H H O H h o Svømmesnipe H H H H H H O h H Tyvjo H H H H H H H H H H Fiskemåse H H H H H H H H H H H Rødnebbterne H h H O H O Fjellerke h O O h h o O H o o o o Heipiplerke H H H H H H H H H H H H O H H Lappiplerke H H H H H H o H H H H H Linerle Rødvingetrost H O o H H H o H Gråtrost H Steinskvett H H H O O H H H o o H H Løvsanger H O H O Lappspurv H H H H O H O o H H H H Snøspurv H H O o O H O O H H H o o H Dverggås (p juni 1991) 3 stk H = Konstatert hekking O = Observeres regelmessig T = Vanlig i trekkperiodene Karl Kliebe pers medd h = sansynlig hekking o = oberveres sjelden t = sjelden på trekk

21 19

22 Hittil utkommet i samme serie 1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark. 3 (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune. 4 (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør- Varanger kommune, (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark En spørreundersøkelse blant de som løste fisketrygd i Finnmark. 8 (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør-Varanger kommune. 12 (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget. 13 (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark. 14 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune. 15 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune. 16 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner. 17 (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger. 18 (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder. 20 (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark. 21 (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1987) Selinvasjonen i Finnmark i (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark. 24 (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger. 25 (1987) Rovdyr på Kola. 26 (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark. 28 (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark. 29 (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune. 30 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark. 32 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelvvassdraget i perioden (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport. 34 (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget. 35 (1990) Laks til alle - alle til lags? 36 (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark. 37 (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark. 38 (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i Miljøstatus 1991, Finnmark Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark Elgtrekk og reingjerder Prosjekt fjellrype Miljøstatus Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Flerbruksplan for Neidenvassdraget Elgtrekket i Pasvik Vernede og verneverdige områder i Finnmark Steinkobbe og havert i Finnmark Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána Miljøstatus Flerbruksskogbruket i Pasvik Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark Store rovdyr i Finnmark i en oppsummering Miljøstatus Avfall og slam i Finnmark Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark Rik lauvskog i Finnmark Store rovdyr i Finnmark en oppsummering Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget i Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark Naturvern på Kolahalvøya Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark Flerbruksplan for Pasvikvassdraget Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen Hvitfinnet steinulke en trussel for laksen i Tanavassdraget Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima hálddašanplána Finnmárkkus Kongeørnregistreringer i Finnmark Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. Meldinger og registreringer Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Foreløpig versjon Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya Botaniske undersøkelser av dolomittområdene innen og ved foreslått Varangerhalvøya nasjonalpark Kraftressurser på Østre Varangerhalvøya Konsekvenser av etablert natur- og kultursti på Slettnes, Gamvik kommune