RAPPORT nr Prosjektplan: Tilrettelegging i Tanamunningen naturreservat

Transkript

1 RAPPORT nr Prosjektplan: Tilrettelegging i Tanamunningen naturreservat Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN RAPPORT nr gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatterne: Magnus Fjeld, førstekonsulent, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Finnmark og Trond Aarseth, seksjonsleder, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Finnmark Forsidebilde: Tanamunningen sett fra Høyholmen, Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning...4 Formål...5 Tiltak...5 Berørte lovverk, nødvendige vedtak og tillatelser

4 Innledning Tanaelva har gjennom årene ført med seg store mengder løsmasse som er avsatt i munningsområdet og bygd opp et stort deltaområde. Området blir overflømt ved flo sjø og området er i stadig endring pga. elvas erosjon i flomperioder og bølgeerosjon ved høyvann. Elveløpene endres fra år til år, holmer bygges opp og eroderes bort når elva skifter løp. De store variasjoner i vannstand i området og den vekselvise påvirkningen av saltvann fra sjøen og ferskvann fra elva gir miljøforhold som er svært spesielle og meget produktive. De fleste deltaområdene i Norge er nedbygd. Områdene er flate og sjønære, og mange steder er de omgjort til industriområder eller flyplasser (Alta og Lakselv). Det er derfor få intakte deltaområder av noe størrelse igjen i Norge. Tana er derfor relativt enestående, og ble vernet som naturreservat i Området har meget stor naturvitenskapelig verdi. Her kan man studere de naturlige oppbyggings og nedbrytingsprosessene i et dynamisk deltaområde (geomorfologi). I tillegg har området stor biologisk interesse. Her er store strandenger, og Tanamunningen er av svært stor betydning som nærings-, myte- og overvintringsområde for ender, og som rasteplass for vadere, gjess og lommer. Området har en internasjonal verneverdi på grunn av de store konsentrasjonene av ender, særlig laksender. I tillegg er det mye sel i området, primært steinkobbe. Områdene i og omkring reservatet er mye brukt i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. Lakse- og sjøørretfiske er viktig og medfører båttrafikk, utsetting av båter og båtopplagsplasser langs bredden. De nedre deler av munningsområdet ved sandbankene og brakkvannsområdene, besøkes flittig av lokale og tilreisende ornitologer og andre fugleinteresserte. Også for reiselivet er området viktig, både for det ikke-organiserte reiselivet og som attraksjon for organisert reiseliv. De sterke brukerinteressene kan medføre slitasje og forstyrrelser for dyrelivet, noe som på sikt kan gå ut over verneinteressene. Utfordringene er å organisere aktivitetene i området på en slik måte at det ikke går ut over verneverdiene. Dette må gjøres med informasjon og tilretteleggingstiltak som kanaliserer ferdselen utenom de områdene som er mest sårbare for forstyrrelser og slitasje. Som forvaltningsmyndighet for Tanamunningen naturreservat ønsker Fylkesmannen å tilrettelegge og styre bruken av området i sterkere grad enn hittil, slik at bruken ikke går på bekostning av verneverdiene. Bedre informasjon kan dessuten være et virkemiddel til å skape lokal forståelse og aksept for vern av naturområder og gi bedre lokal kunnskap om verneverdiene som ligger i dette området. For Tana kommune er det viktig å tilrettelegge slik at området fortsatt kan være attraktivt for lokalbefolkningen, og for at Tanamunningen skal kunne få økt status som attraksjon for reiselivet. Det finnes allerede en del tilretteleggingstiltak i tilknytning til Tanamunningen. På Kaldbakknes er det parkeringsplass, toalett og informasjonstavle, og også på Høyholmen er det p-plass og infotavle. Det er imidlertid behov for å oppgradere eksisterende tiltak. Det går en rekke veier og kjørespor i og omkring reservatet. Veiene brukes i dag til transport av utstyr, båter etc., og som adkomst til munningsområdet (Kaldbakknes og Høyholmen/ Lavvonjarg). Mange av veiene har en uklar status de har ingen formell eier og enkelte av veiene må kanskje karakteriseres som utmark i forhold til motorferdsel. Det er behov for en gjennomgang av disse med sikte på å formalisere status og eierskap. Det er også et sterkt behov for oppgradering av adkomstveiene. 4

5 Formål Formålet med tilrettelegningstiltakene er å gjøre besøket i området ved Tanamunningen naturreservat til en attraktiv opplevelse for turistene og lokale brukere av området. Samtidig skal verneverdiene ivaretas på en tilfredsstillende måte ved at man kanaliserer trafikken utenom områder som tåler minst belastning og ved at man informere tilreisende om hva som finnes av fugle- og dyreliv i reservatet. Tiltakene skal skje gjennom oppgrading av tidligere tilrettelegging og gjennom ny tilrettelegging. Bedre tilrettelegging anses som viktig i forhold til lokale brukere og lokale holdninger til naturreservatet, samt i forhold til tilreisende og lokalt reiseliv. På grunn av naturreservatets beliggenhet vil det meste av tilrettelegging og kanalisering bli lagt utenfor selve reservatet. Gjennom riktig kanalisering og tilrettelegging vil man sikre vernets intensjon og formål. Prioriterte områder Gjennom arbeidet med skjøtselsplan for Tanamunningen er det vedtatt at tilrettelegging i hovedsak skal skje på Kaldbakknes, Langnes og Høyholmen. Det kan også bli aktuelt med enkelte tilretteleggingstiltak i området Fagernes Balkestrand, men dette må utredes videre i samarbeid med grunneiere og bygdelag. Tiltak Tiltakene er framkommet gjennom prosessen med utarbeiding av skjøtselsplan for Tanamunningen naturreservat. Dette har vært en lokal prosess der lokalbefolkningen har vært sterkt involvert. Vegskilt Det bør settes opp et veiskilt ved avkjøringer fra hovedveien og ellers der det er naturlige innfallsporter til naturreservatet. Skiltene må være av fullverdig standard, og informere om at man nå passerer et naturvernområde. Statens vegvesen innførte i 2006 en rekke nye skilt, bl.a. et skilt som kunne brukes for å opplyse om naturvernområder. En enkel løsning vil være å benytte seg av dette symbolet på et vegskilt i kombinasjon med teksten Tanamunningen naturreservat. Skiltene kan også ha tekst på flere språk. Informasjonstavler Det er behov for ny informasjonstavle ved Langnes, og enkle informasjonsskilt ved andre atkomstveier/stier til reservatet. Informasjonen på eksisterende tavler må også gjennomgås og samordnes med informasjonen om fiske i Tanaelva slik at man får ryddige og tiltalende informasjonstavler. Første trinn i dette arbeidet er å lage en informasjonsplan der en avklarer hva slags informasjon som skal formidles, hvor og hvordan. Informasjonsbrosjyre Spennende og informativ brosjyre er fortsatt et meget bra middel til å få ut informasjon til turister og andre. Dette har vært etterspurt ved turistinformasjonen i Tana. Ved hjelp av et lite kart kan vi informere om utsiktspunkt, severdigheter, særegne lokaliteter og lokalhistorie. Informasjonen kan bidra til at man kanaliserer trafikken dit man ønsker i reservatet. En brosjyre bør og inneholde generell bakgrunnsinformasjon om naturreservatet, fugle- og dyrelivet, plantelivet og geologi. Brosjyren kan også angi enkle atferdsregler for området, om bl.a. søppelhåndtering, bålbrenning, båtbruk m.v. Det er viktig at brosjyren er på flere språk da Tanamunningen natur- 5

6 reservat er hyppig besøkt av utenlandske turister i sommersesongen (finsk, engelsk og tysk). Produksjon av brosjyre er et viktig tiltak som bør prioriteres. Utbedre atkomstveiene til Tanamunningen De viktigste atkomstveiene er veien til Kaldbakknes og veien til Høyholmen. Statusen på veiene er uklar, og bør avklares. Veiene må ha en slik standard at de kan trafikkeres med buss, og det er behov for betydelig opprustinger, spesielt av Kaldbakknesveien. Det er ønskelig med fast dekke. Parkeringsplass/rasteplass ved Raudbergfjellet. Flere og flere stopper opp ved Raudbergfjellet for å se på jaktfalkparet som hekker i fjellveggen. Turister og andre som stopper opp, skaper trafikkfarlige situasjoner. Veien er såpass smal at det ikke er mulig å komme forbi dersom en bil står parkert og man møter en bil i motgående kjørefelt. Det er heller ikke plass til kjøre utenfor veien pga. autovern etc. Det man kan tenke seg er at det tilrettelegges med en rasteplass eller en parkeringslomme slik at folk kan observere jaktfalkparet uten at det oppstår farlige situasjoner langs veien. Området ligger utenfor reservatgrensa slik at en eventuell utbygging ikke vil komme i konflikt med verneforskriftene. Området har også en meget bra utsikt over de øvre deler av Tana-munningen naturreservat. Tiltaket forutsetter medvirkning fra Statens vegvesen for gjennomføring. Tilrettelegging på Høyholmen/Lavvonjarg Tilrettelegging på Høyholmen Her er det noe tilrettelegging fra før, men det er behov for utbedring og supplement. Det bør bl.a. settes opp en toalettbygning. Båtskyss mellom Høyholmen og Lavvonjarg Lavvonjarg Vel ønsker å få til en organisert ordning av båtskyss over sundet mellom Høyholmen til Lavvonjarg. Området på Lavvonjarg-siden er attraktivt, og det legges opp til flere tilretteleggingstiltak i området. Det er derfor behov for en fergeordning. Planen er å henge opp en informasjonsplakat på parkeringsplassen på Høyholmen med opplysninger om ordningen og telefonnummer til aktuelle befraktere. Fylkesmannen har bevilget penger til tiltaket i Merking av stier i Lavvonjarg og Stangnestind-området. Området i Lavvonjarg har frodig botanikk og biologiske og geologiske særegenheter. I tillegg er dette den naturlige atkomsten til Varangerhalvøyas høyeste fjell, Stangnestind, (se kart, vedlegg 2). Ved Lavvonjarg er det allerede en sti til Lille Leirpollen. Stien er murt opp for hånd over flere år i mellomkrigstiden (sysselsetting) og vedlikeholdes nå jevnlig av Lavvonjarg Vel. Her skal det settes opp ett informasjonsskilt eller -tavle som forteller noe om historien til stien, hva den har blitt brukt til, og hva man kan se langs stien. Langs stien kan det være aktuelt å sette opp små skilt som forklarer geologiske og botaniske særegenheter. Fylkesmannen har bevilget penger til opprusting av stien i Det skal også merkes sti til den gamle guanofabrikken i Vagge og opp til Stangnestind. Guano-fabrikken i Vagge Restene av grunnmuren til den gamle guano-fabrikken er i dag relativt inntakt, men enkelte steder ser man at stein har blitt fjernet og brukt til oppbygging av bålplasser og lévegg. Området innholder mye lokalhistorie og har ingen form for skilting eller informasjon i dag. Siden området ligger i tilknytning til naturreservatet og bygning har en viktig kulturhistorie for Tana- 6

7 munningen vil det være naturlig at man tar vare på restene og informere om hva som en gang foregikk her. Bilde 1. Oversiktsbilde over grunnmuren til den gamle guano-fabrikken ved Vagge (Foto: Fylkesmannen, MVA) For å forebygge fjerning av stein fra grunnmuren og videre ødeleggelse av steinbrygga bør man sette opp skilt som sier noe om området. På selve grunnmuren kan det være nok med å lage en plakat med bilder og informasjon om hva det har vært. Fugletårn Fugletårn eller observasjonstårn har blitt luftet både på østsiden og vestsiden. Aktuelle plasser på østsiden er Fagernes, Balkestrand eller Høyholmen. På vestsiden er området ved Kaldbakknes mest aktuelt (se kart, vedlegg 2). Det er ikke snakk om et tårn i vanlig forstand, men et observasjonssted for de som besøker området. Observasjonsstedet bør ligge slik at det er god oversikt over munningsområdet, og inneholde plakater/plansjer med informasjon om hva man kan se av fugle- og dyrearter. Det er viktig at observasjonsstedet ikke stikker seg for mye ut i naturen og bør falle mest mulig i ett med omgivelsene. Tilrettelegging på Kaldbakknes Området er allerede tilrettelagt for besøkende ved at det er satt opp toalett, bord/benker og informasjonstavler. Plasseringen av tavlene er imidlertid ikke god, og det er behov for å se på organiseringen av området og vurdere ytterligere tilrettelegging. Dette må skje i samråd med kommunen. Kaldbakknes er i dag ikke formelt et campingområde, men blir mye brukt til dette formålet. 7

8 Campingvognene blir plassert her hver vår etter at snøen har gått, og blir stående hele sommeren. Dersom denne virksomheten skal reguleres, må dette gjøres av kommunen. Det er mange som har båt liggende på fortøyning på Kaldbakknes. Båtene har vært til hinder for fiske fra land, og kommunen har forsøkt å regulere dette. Også denne problemstillingen bør tas opp. I første omgang må det lages en plan for tilrettelegging på Kaldbakknes. Dette kan gjøres av Fylkesmannen i samråd med kommunen tidlig sommeren Man vil da kunne gå i gang med tilretteleggingstiltak allerede på sensommeren. Stimerking ved Grønneset. Området rundt Grønneset har lokalt stor interesse. Flere bruker området aktivt i friluftssammenheng. Det har man planer om en natursti som går innom de militære installasjonene fra siste verdenskrig (se kart, vedlegg 2). Stillingene er relativt intakte, og man vil lage poster med bildemateriale og informasjon fra den tiden de var i bruk. Ved inngangen til stien kan man informere generelt om historien i området og etter hvert som man beveger seg bortover stien vil tavler med mer spesifikk informasjon dukke opp. Tana historielag har fått støtte fra Fylkesmannen til tiltaket i Etablere utkikksplattform På strekningen Kaldbakknes Grønneset er det svært god utsikt ut i ytre deler av deltaområdet, og her planlegges det en utkikksplattform med informasjon om fugle- og dyrelivet i deltaområdet. Fjerning av piggtråd. Det ligger fortsatt en del piggtråd igjen etter siste verdenskrig. Deler av piggtråden har blitt fjernet i området tidligere. Piggtråd som ligger i tilknytning til planlagt sti, må ryddes før man begynner merking av stien. Tilrettelegging på Langnes Langnes er et viktig historisk sted i Tana. Her er også god tilgang til og utsikt over elva, og området brukes mye i dag til utsetting av båter og annen friluftsaktivitet. Langnes er også åsted for det årlige Langnes-marked, og tilrettelegging vil også kunne benyttes i den sammenheng. Det har bl.a. vært snakk om felles toalettbygning. Området ligger i tilknytning til bilvei av akseptabel standard, og er et naturlig stoppested. Grensa for naturreservatet følger elva, slik at tilretteleggingstiltak kommer på utsiden av reservatet. Aktuelle tiltak er toalett, søppelcontainer, informasjonstavle og grillplass med bord og benker (se kart, vedlegg 2). Informasjonstavla vil bl.a. inneholde informasjon om den gamle fergedriften mellom Langnes og Birkestrand. I hht. skjøtselsplanen skal det i 2007 lages en plan for tilrettelegging av området. De fysiske tiltakene vil først komme i Tilrettelegging i området Fagernes - Balkestrand I hht. skjøtselsplanen skal man i 2007 vurdere og evt. lage en plan for tilrettelegging i dette området. Aktuelle tiltak er: Åpning / utbedring av gammel grusveien ned mot elva fra RV890 ved Fagernes. Området har alltid vært benyttet som badeplass både av de fastboende og turister/tilreisende. Her er det mulig å planere ut en parkeringsplass og tilgang til elva for båtopptrekk (se kart, vedlegg 2). Her er det også mulighet for å lage en permanent bålplass, infotavle og utedo (se vedlegg 1). Et båtopptrekk vil være det eneste som kommer innenfor reservatets sine grenser. Andre tiltak som kommer utenfor området må avklares med grunneier og kommune. 8

9 Tursti langs elva. Lokalbefolkningen ønsker at det skal bygges en sti for hester, hest og vogn og turgåere langs østsiden av elva. (se kart, vedlegg 2). Tanken er å bruke en eksisterende sti, en gammel kjerrevei, der det er mulig og ellers rydde ny trasé. Deler av stien vil bli innenfor naturreservatet sine grenser. Skoglund Langnes, ferjeleiet. På begge sider av elva er det rester igjen etter det gamle fergeleiet (se kart, vedlegg 2). Etter møte med brukerne av området, på begge sider, er det ønskelig å få til skilting og plansjer som informerer litt om historien rundt fergeleiet. Deler av det gamle fergeleiet på østsiden er i ferd med å forsvinne helt pga. erosjon fra elva. Begge områdene ligger slik til at det er mulig å etablere både rasteplass og utedo (se vedlegg 1). Bord og benker og en permanent bålplass kan også være aktuelt å tilrettelegge. Båtene, en stålpram og en trepram som ble brukt i forbindelse med ferga, bør berges. Det bør settes opp infotavle med informasjon om naturreservatet og historikk om fergeleiet med bilder fra tidligere virksomhet. Ansvar og finansiering I tabellene nedenfor er de aktuelle tiltakene satt opp sammen med ansvarlig part, aktuelle finansieringskilder, frist for gjennomføring og kostnad. Kostnadene er basert på løselige anslag, men en har i noen grad benyttet erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. Kostnadene for utbedring av veiene til Kaldbakknes og Høyholmen bygger på beregninger gjort av Tana kommune, bygg og anleggsavdelingen. Informasjonstiltak: Tiltak Ansvarlig Finansiering Frist Kostnad Skilting langs riksveien SV SV Lage en plan for skilting og info-tavler i reservatet iverksette planen Utarbeide informasjonsbrosjyre for Tanamunningen naturreservat Tilretteleggingstiltak på Høyholmen/Lavvonjarg: Tiltak Ansvarlig Finansiering Frist Kostnad Utbedre veien til Høyholmen Kommunen Kommunen Tilrettelegging (toalett m.m.) Kommunen Ordning av båtskyss mellom Lavvonjarg Høyholmen og Lavvonjarg Velforening Friluftsmidler Merking av sti til Lille Leirpollen Lavvonjarg Velforening Friluftsmidler Merking av sti til Stangnestind Lavvonjarg Velforening Friluftsmidler Tiltak Informasjon om Guanofabrikken Fylkeskommunen Lavvonjarg Velforening Fylkeskommunen Fugletårn Lavvonjarg Vel. Friluftsmidler

10 Tilrettelegging på Kaldbakknes: Tiltak Ansvarlig Finansiering Frist Kostnad Utbedre veien til Kaldbakknes Kommunen Kommunen Planlegge og gjennomføre en bedre tilrettelegging på Kaldbakknes Kommunen Merke sti ut til Grønneset Kommunen Tana historielag Friluftsmidler Etablere utkikkspunkt på Kaldbakknes Fjerne piggtråd på Grønneset Kommunen Kommunen Tilrettelegging på Langnes: Tiltak Ansvarlig Finansiering Frist Kostnad Avklare forholdet med grunneiere og lage en plan for tilrettelegging på Langnes Bygdelag Gjennomføre tilretteleggingsplan Kommunen Tilrettelegging i området Fagernes Balkestrand: Tiltak Ansvarlig Finansiering Frist Kostnad Avklare om Statens vegvesen vil bygge SV 2008 rasteplass ved Raudbergan Avklare forholdet til grunneiere og lage en plan for tilrettelegging i området Bygdelag Gjennomføre tilretteleggingsplan Kommunen Bygdelag Kommunen Berørte lovverk, nødvendige vedtak og tillatelser Plan- og bygningsloven Tana kommune som plan- og bygningsmyndighet vil håndtere tiltakene i forhold til evt. tillatelser etter plan- og bygningsloven. Naturvernloven verneforskrift for Tanamunningen naturreservat Alle tiltak i marka og oppsett av skilt, bygninger mv. krever tillatelse fra Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet etter naturvernloven. Kulturminneloven Finnmark fylkeskommune og Sametingets miljø- og kulturvernavdeling har fått skjøtselsplanen tilsendt på høring i forhold til vurderinger iht. kulturminneloven. Grunneiere Berørte grunneiere har fått skjøtselsplanen tilsendt på høring. 10

11 Vedlegg 1: Tømmertoalettet TT110B 11

12 Vedlegg 2, Kart over Tanamunningen naturreservat. 12

13 Hittil utkommet i samme serie Løpenr Rappnr Rapportens tittel Tilrettelegging i Tanamunningen naturreservat - Prosjektplan Vegetasjonen i normalområder og på naturlige kobberforgiftet jord ved Ráitevárri, Karasjok- et bidrag til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av Langfjorddalen - Gamvik kommune Myr- og våtmarksundersøkelser Botaniske undersøkelser av myrområder på Nordkinnhalvøya Myr- og våtmarksundersøkelser - Vurdering av Korsmyra og Gednjedalen, Varangerhalvøya Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Hammerfest Rik lauvskog i Finnmark undersøkelse av nye lokaliteter og oppdatering av tidligere vurderte lokaliteter Landformer og løsmateriale på Varangerhalvøya en beskrivelse til arbeidet med Varangerhalvøya nasjonalpark Konsekvenser for næringsmessig og fritidsmessig naturbruk av nasjonalpark på Varangerhalvøya Vurdering av konkurranseforhold mellom laks og stasjonære bestander av ørret og røye i Vestre Jakobselva, Finnmark Zoologisk kartlegging innenfor utvalgte områder på Varangerhalvøya Konsekvenser for mineralske ressurser av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for reindriftsnæringen av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for reiselivet av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for hytter og hyttebygging av nasjonalpark på Varangerhalvøya Konsekvenser for lokale samiske interesser av vern på Varangerhalvøya Fugleundersøkelser i Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat Konsekvenser av etablert natursti og kultursti på Slettnes, Gamvik kommune Kraftressurser på østre Varangerhalvøya Botaniske undersøkelser av dolomittområdene innen og ved foreslått Varangerhalvøya nasjonalpark Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Foreløpig versjon Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. Meldinger og registreringer Kongeørnregistreringer i Finnmark Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima hálddašanplána Finnmárkkus Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva Hvitfinnet steinulke en trussel for laksen i Tanavassdraget Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser Flerbruksplan for Pasvikvassdraget Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering Naturvern på Kolahalvøya Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark Fiskeribiologiske undersøkelser i Neiden-vassdraget i Store rovdyr i Finnmark en oppsummering Rik lauvskog i Finnmark Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark

14 Avfall og slam i Finnmark Miljøstatus Store rovdyr i Finnmark i en oppsummering Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Flerbruksskogbruket i Pasvik Miljøstatus Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána Steinkobbe og havert i Finnmark Vernede og verneverdige områder i Finnmark Elgtrekket i Pasvik Flerbruksplan for Neidenvassdraget Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark Miljøstatus Prosjekt fjellrype Elgtrekk og reingjerder Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark Miljøstatus 1991, Finnmark (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark (1990) Laks til alle - alle til lags? (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelv-vassdraget i perioden (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva (1987) Rovdyr på Kola (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark (1987) Selinvasjonen i Finnmark i (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør-Varanger kommune (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i 1982

15 8 8 (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark En spørreundersøkelse blant de som løste fisketrygd i Finnmark 6 6 (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune 2 2 (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark 1 1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda 1982