Reinøya i Vardø Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya

Transkript

1 Rapport nr Reinøya i Vardø Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya Rapport til Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen (foreløpig versjon - floralisten vil bli justert senere) Torbjørn Alm Fagenhet for botanikk Tromsø museum 9037 Tromsø Tromsø museum, Tromsø 2002

2 INNLEDNING Reinøya (1 km²) i Vardø ligger like øst for Vardøya, på 70 24' N, 31 10' Ø. I likhet med den nærliggende Hornøya (se Sortland 1988 og 1989), er Reinøya sterkt preget av fuglegjødsling (Dahl 1934:221, Iversen & Iversen 1989). Store arealer er preget av frodig, fuglegjødslet eng. Særlig fremtredende arter på disse engene er skjørbuksurt (Cochlearia officinalis ssp. officinalis), rødsvingel (Festuca rubra), strandbalderbrå (Matricaria maritima), multe (Rubus chamaemorus) og engsyre (Rumex acetosa). Lokalt kan også kvann (Angelica archangelica) og rød jonsokblom (Silene dioica) opptre i stor mengde. Reinøya er fredet som naturreservat, først og fremst av hensyn til fuglelivet. Øy a har ferdselsforbud i hekketiden. Reinøya har tidligere vært utnyttet som sauebeite, men dette ligger langt tilbake i tid. Fra sommeren 2000 har imidlertid et fåtall sauer (7-8 avlsværer) gått på sommerbeite på øya. For å kunne vurdere eventuelle negative beitevirkninger på vegetasjonen, ble det våren 2001 satt opp et gjerde på eidet nord for Gamvika, slik at et kontrollareal på ca. 25 x 25 m er unntatt fra beite. Vegetasjonsutformingen inne i gjerdet er fuglegjødslet eng (sml. tabell 1), men tilsvarende utforming på et betydelig areal både nord og sør for gjerdet. På anmodning fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark ble det gjort en kort befaring av Reinøya (ved T. Alm & U.R.B. Gamst), med sikte på å vurdere eventuelle skadevirkninger av eksisterende sauebeite. FELTARBEID OG METODER Med begrenset tid til disposisjon, ble undersøkelsene avgrenset til området fra Gamvika i sør tvers over eidet til nordsiden av øya. Innen dette området ble beitespor og tråkk notert. Hovedvekten ble imidlertid lagt på å undersøke vegetasjon og flora innenfor og utenfor det inngjerdete arealet nord for Gamvika, siden dette ga en grei mulighet til å sammenligne ubeitet (inngjerdet) og potensielt beitet (utenfor gjerdet) areal. I praksis ble undersøkelsen utført ved å notere artsinventar, frekvens og blomstring/fruktsetting innenfor gjerdet, og i et oppskrittet areal av tilsvarende størrelse umiddelbart utenfor og sør for dette. RESULTATER Beitespor/tråkk. Det var få tydelige beitespor å se på den besøkte delen av Reinøya. I selve Gamvika var en del kvann (Angelica archangelica) avbeitet. Beitespor (avbitte blad og stengler) ble også sett på noen få, andre arter, se tabell 1. 1

3 Tabell 1. Plantearter observerte med beitespor (avbitte stengler/blad) på Reinøya Art Angelica archangelica - kvann Anthriscus sylvestris - hundekjeks Cochlearia officinalis ssp. officinalis - skjørbuksurt Epilobium angustifolium - geiterams Silene dioica - rød jonsokblom Solidago virgaurea - gullris Stellaria nemorum - skogstjerneblom Forekomst av beite Beskjedent Unntaksvis Unntaksvis Unntaksvis Unntaksvis Unntaksvis Unntaksvis Beiteeffekten var avgrenset til observert beite på noen enkeltplanter, og satte ikke noe synlig preg på vegetasjonen. Det var helle r ingen tydelige spor av tråkk e.l. som kunne tilskrives sauer; noen beskjedne far i vegetasjonen syntes i all hovedsak å skyldes måser (og kanskje særlig måsunger) på vandring. Sammenligning av ubeitet (inngjerdet) og potensielt beitet (utenfor gjerdet) areal. Det var ingen synlig forskjell mellom vegetasjonsutformingen innenfor og utenfor gjerdet (tabell 2). Begge steder er vegetasjonen i hovedsak utformet som en frodig, fuglegjødslet eng, dominert av et fåtall gjødslingstolerante urter og gress, med skjørbuksurt (Cochlearia officinalis), rødsvingel (Festuca rubra), strandbalderbrå (Matricaria maritima), multe (Rubus chamaemorus ) og engsyre (Rumex acetosa) som særlig fremtredende arter. Artsinventaret i de to feltene er på det nærmeste identisk, og de små forskjellene som fremgår av tabell 2, har ingen sammenheng med beite. Fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum) stod på noen små, tørre heiflekker innenfor gjerdet, mens skogstjerne (Trientalis europaea) og småsyre (Rumex acetosella ssp. acetosella) forekom på lignende, men noe friskere flekker på nabofeltet utenfor gjerdet. Kvann (Angelica archangelica) manglet på kontrollfeltet utenfor gjerdet, men dette fraværet skyldes noe ulik topografi - de få plantene inne i gjerdet stod i små, noe mer fuktige forsenkninger, mens slike manglet på kontrollfeltet i sør. Kvann forekommer imidlertid rikelig på tilsvarende eng et stykke lenger nord. Området utenfor gjerdet viste heller ingen tydelige spor av beiting eller tråkk. Blomstring og fruktsetting var like vanlig her som innenfor gjerdet. Visuelt kunne det synes som om skjørbuksurt (Cochlearia officinalis ssp. officinalis) blomstret noe rikere utenfor gjerdet enn inne i dette. En mulig forklaring er at fugler nødig lander inne i gjerdet, og at dette kan gi noe svakere gjødsling her enn i området utenfor - og skjørbuksurt er kanskje den av artene på øya som tåler og trives med sterkest gjødsling (sml. Odasz 1988, Martinusssen & Odasz 1989). 2

4 Tabell 2. Vegetasjonsutforming innenfor (A) og utenfor (B) det inngjerdete området nord for Gamvika. Frekvens og blomstring av artene er angitt som følger: Frekvens Blomstring 4: rikelig og dels dominerende **: rik blomstring eller fruktsetting 3: vanlig *: spredt blomstring eller fruktsetting 2: få, spredte forekomster -: ikke observert i blomst eller frukt 1: ett funn A (innenfor) B (utenfor) Frekv. Bl. Frekv. Bl. Angelica archangelica - kvann 2 * - - Cerastium alpinum ssp. glabratum - snauarve 3 ** 3 ** Cerastium fontanum ssp. fontanum - skogarve 2 ** 2 ** Cochlearia officinalis ssp. officinalis - skjørbuksurt 4 ** 4 ** Dryopteris expansa - sauetelg 2 ** 2 ** Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum - fjellkrekling 2 * - - Euphrasia frigida var. frigida - fjelløyentrøst 2 * 2 * Festuca rubra - rødsvingel 4 ** 4 ** Matricaria maritima - strandbalderbrå 4 ** 4 ** Rubus chamaemorus - multe 4 ** 4 ** Rumex acetosa - engsyre 4 ** 4 ** Rumex acetosella ssp. acetosella - småsyre * Silene dioica - rød jonsokblom 3 ** 3 ** Solidago virgaurea - gullris 3 ** 3 ** Trientalis europaea - skogstjerne * DISKUSJON OG KONKLUSJON Med forbehold om at bare en del av øya er undersøkt, synes det eksisterende beitetrykket ikke å ha noen innflytelse på vegetasjonsutformingen på Reinøya. Hverken direkte beitespor, tråkk eller en sammenligning mellom ubeitet (inngjerdet) og potensielt beitet (utenfor gjerdet) areal viste noen tydelig effekt av sauebeite. Øya byr på så store arealer med bugnende, frodige enger at et fåtall sauer sannsynligvis ikke har nevneverdig betydning, med mindre de (mot formodning) holder seg konsentrert på et lite område. (Ingen av sauene ble observert ved vårt besøk.) Ut fra en rent botanisk vurdering har sauebeite i dagens målestokk ingen nevneverdig virkning på vegetasjonen på Reinøya. Frakt av sauer til og fra øya kan tenkes å føre til innførsel av noen nye plantearter, men det er lite sannsynlig at disse i nevneverdig grad vil klare å etablere seg på Reinøya, ettersom storparten av øya allerede er dekket av frodige enger av gjødseltolerante og konkurransesterke arter. 3

5 TILLEGG: OPPDATERT OVERSIKT OVER FLORAEN PÅ REINØYA Bare et fåtall plantearter trives med så sterk fuglegjødsling som Reinøya er utsatt for. Som en følge av dette, er øya nokså artsfattig. Iversen & Iversen (1989:4-5) oppgir ialt 54 karplantearter fra øya, basert på egne notater og noen herbariebelegg ved Vardøhus museum. En kryssliste og noen herbariebelegg ble tatt ved besøket i 2002, og bekrefter i hovedtrekkene den eksisterende floralisten. Et fåtall nye arter ble påvist: nyseryllik (Achillea ptarmica), tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata), snemyrull (Eriophorum scheuchzeri), aksfrytle (Luzula spicata) og setersoleie (Ranunculus hyperboreus). Noen taksonomiske revisjoner kommer i tillegg. En gjennomgang av herbariebelegg på Tromsø museum (TROM) ga ytterligere noen tilleggsarter, etter innsamlinger gjort av A.B. Wessel ( ) og Ola Skifte & Karl-Dag Vorren ( ). Ove Dahls herbariebelegg, etter et besøk på Reinøya i 1917 (Dahl 1934:93), finnes hovedsakelig i Oslo (O). Her ligger også et fåtall belegg fra et besøk ved Leif Ryvarden ( ). Dahls materiale kan tenkes å inneholde noen flere arter, ikke minst som følge av at fuglegjødslingen av Reinøya synes å ha økt i de senere år (sml. Iversen & Iversen 1989). Det er tenkelig at noen arter som ikke tåler sterk gjødsling kan ha gått ut siden Dahls besøk. Ettersom bare en tredjedel av Oslo -herbariet er dataregistrert (sml. Pedersen 2002), er foreløpig vanskelig å skaffe seg oversikt over Dahls materiale. Selv om Dahl var en flittig plantesamler, er det ikke sikkert at han har belagt særlig mye av den forholdsvis ordinære floraen på Reinøya. Iversen & Iversen (1989) angir bare unntaksvis lokaliteter for de enkelte artene. Noen forekomster observert i 2002 er spesifisert under; om intet annet er angitt i artsomtalene, er artene både angitt hos Iversen & Iversen (1989) og observert i Basert på litteraturangivelser (hos Anonym 1855, Dahl 1934, Iversen & Iversen 1989), dataregistrerte herbariebelegg og egne observasjoner, er følgende arter kjent fra Reinøya: Dryopteridaceae - stortelgfamilien (1) Dryopteris expansa Fraser-Jenkins & Jermy - SAUETELG. Fuglegjødslet eng og bakker, svært vanlig (sml. Iversen & Iversen 1989:4-5); samlet på øya av A.B. Wessel ( , TROM 39410). Salicaceae - vierfamilien (2) Salix glauca L. - SØLVVIER. Spredt, bl.a. på berg ved Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). (3) Salix lanata L. - ULLVIER. Spredt, bl.a. på berg ved Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). Urticaceae - neslefamilien (4) Urtica dioica L. - STORNESLE. Fuglegjødslet eng, spredt. Polygonaceae - syrefamilien (5) Bistorta vivipara (L.) S.F. Gray - HARERUG. Spredt. (6) Rumex acetosa L. - ENGSYRE. Svært vanlig, og en av de mest fremtrendede artene på engene (sml. Dahl 1934:221, Iversen & Iversen 1989:4). (7) Rumex acetosella L. - SMÅSYRE. Hist og her på fuglegjødslet mark, bl.a på eidet nord for Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). Chenopodiaceae - meldefamilien 4

6 (8) Atriplex prostrata Boucher ex DC. - TANGMELDE. På tangvoll i Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ); ikke nevnt hos Iversen & Iversen (1989). Portulacaceae - portulakkfamilien (9) Montia fontana L. - KILDEURT. På fuktige steder, bl.a. i fuglegjødslet sump ved dammen lengst nord på eidet nord for Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). Iversen & Iversen (1989:4) angir en rik forekomst i sump ved et gjengrodd vann. Caryophyllaceae - nellikfamilien (10) Cerastium alpinum L. ssp. alpinum - FJELLARVE. Spredt. (11) Cerastium alpinum L. ssp. glabratum (Hartman) Á. & D. Löve - SNAUARVE. Nokså vanlig. (12) Cerastium fontanum Baumg. ssp. fontanum - SKOGARVE. Nokså vanlig. (13) Honckenya peploides (L.) Ehrh. ssp. diffusa (Hornem.) Á. Löve - STRANDARVE. På steinstrand i Gamvika; også angitt fra øya av Iversen & Iversen (1989:5). (14) Silene dioica (L.) Clairv. - RØD JONSOKBLOM. Vanlig på fuglegjødslet eng, lokalt i stor mengde (sml. Dahl 1934:221, Iversen & Iversen 1989:3-4). Angivelsen av "Lychnisser" hos Anonym (1855:274) sikter utvilsomt til denne arten (tidligere kalt Lychnis dioica), og ikke til hanekam (Lychnis flos-cuculi) som antatt av Iversen & Iversen (1989:3). (15) Silene uniflora Roth - STRANDSMELLE. Ikke sett i 2002, men skal ifølge Iversen & Iversen (1989:4) opptre rikelig på tørrere steder. (16) Stellaria crassifolia Ehrh. - SAFTSTJERNEBLOM. Fuglegjødslet sumpmark, nokså vanlig. (17) Stellaria media (L.) Vill. - VASSARVE. Ved gammene i Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ); også notert på øya av Iversen & Iversen (1989:4). (18) Stellaria nemorum L. - SKOGSTJERNEBLOM. Fuglegjødslet eng, spredt. Ranunculaceae - soleiefamilien (19) Caltha palustris L. - SOLEIHOV. Sumpmark, spredt. (20) Ranunculus acris L. - ENGSOLEIE. På eng, dels rikelig (sml. Dahl 1934:221). (21) Ranunculus hyperboreus Rottb. - SETERSOLEIE. Rikelig i fuglegjødslet sump på nordsiden av øya, rett nord av eidet nord for Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). Arten er ikke angitt fra Reinøya hos Iversen & Iversen (1989). (22) Ranunculus repens L. - KRYPSOLEIE. Fuglegjødslet eng ved Gamvika. Brassicaceae - korsblomstfamilien (23) Cochlearia officinalis L. ssp. officinalis - SKJØRBUKSURT. Svært vanlig, og nevnt fra Reinøya allerede på 1690-tallet; en utfyllende omtale av forekomst og innsamling på Reinøya ble gitt av Henning Junghans Kaurin, som var prest i Vardø fra 1763 til 1779 (se Alm 1996:190). De rike forekomstene fremheves også av Anonym (1855:274) og Dahl (1934:221). Crassulaceae - bergknappfamilien (24) Rhodiola rosea L. - ROSENROT. På berg, vanlig (sml. Anonym 1855:274, Dahl 1934:221, Iversen & Iversen 1989:3 & 5). Rosaceae - rosefamilien (25) Alchemilla murbeckiana Buser - NYREMARIKÅPE. På eng ved Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). Iversen & Iversen (1989:4) angir glattmarikåpe (A. glabra) fra Reinøya, men denne arten er bare kjent fra én lokalitet i Finnmark, og angivelsen bygger helst på en feiltolkning av nokså snaue eksemplarer av nyremarikåpe. 5

7 (26) Rubus chamaemorus L. - MULTE. Fuglegjødslet eng og hei, i mengde (sml. Iversen & Iversen 1989:3-5). De rike multeforekomsteen på Reinøya er omtalt i litteraturen allerede på 1600-tallet (sml. Alm 1995). Fabaceae - ertefamilien (27) Vicia cracca L. - FUGLEVIKKE. Ikke sett i 2002, men angitt hos Iversen & Iversen (1989:4-5), "spredte forekomster". Onagraceae - mjølkefamilien (28) Epilobium angustifolium L. - GEITERAMS. Spredt. (29) Epilobium palustre L. - MYRMJØLKE. Angitt hos Iversen & Iversen (1989:5). Cornaceae - kornellfamilien (30) Cornus suecica L. - SKRUBBÆR. Vanlig. Apiaceae - skjermplantefamilien (31) Angelica archangelica L. - KVANN. På fuglegjødslet eng (gjerne i noe fuktige senkninger) og berg, vanlig (Dahl 1934:221). Iversen & Iversen (1989:3-4) regnet materialet til strandkvann (ssp. litoralis), men dette bygger nok ikke på stort annet enn at arten her vokser nær sjøen. Strandkvann i streng forstand forekommer knapt i Nord -Norge, og herbariemateriale fra Reinøya (TROM & LD) hører til ssp. archangelica (Lars Fröberg, pers. medd ). (32) Anthriscus sylvestris (L.) Hoffm. - HUNDEKJEKS. Fuglegjødslet eng, vanlig; sml. Dahl (1934:221) og Iversen & Iversen (1989:4). Empetraceae - kreklingfamilien (33) Empetrum nigrum L. subsp. hermaphroditum (Hagerup) Böcher - FJELLKREKLING. Heiflekker, lokalt rikelig (sml. Iversen & Iversen 1989:4-5). Primulaceae - nøkleblomfamilien (34) Trientalis europaea L. - SKOGSTJERNE. Fuglegjødslet hei, vanlig (sml. Iversen & Iversen 1989:4). Boraginaceae - rubladfamilien (35) Mertensia maritima (L.) S.F. Gray - ØSTERSURT. Steinstrand i Gamvika; også funnet på øya av Iversen & Iversen (1989:5). Scrophulariaceae - maskeblomstfamilien (36) Euphrasia frigida Pugsl. var. frigida - FJELLØYENTRØST. Fuglegjødslet hei, spredt til nokså vanlig. (37) Rhinanthus minor L. - SMÅENGKALL. Fuglegjødslet eng, nokså vanlig. (38) Veronica longifolia L. - STORVERONIKA. Belagt fra Gamvika, på eng nær sjøen (O. Skifte & K.-D. Vorren , TROM ). Arten er ikke nevnt hos Iversen & Iversen (1989), og ble ikke observert i 2002, men kan være oversett. Asteraceae - kurvplantefamilien (39) Achillea millefolium L. - RYLLIK. På eng i Gamvika; også angitt fra øya av Iversen & Iversen (1989:3); belegg ved L. Ryvarden ( , O). (40) Achillea ptarmica L. - NYSERYLLIK. På eng ved gammene i Gamvika, lokalt rikelig (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). Arten er ikke tidligere angitt fra øya, og kan være kommet inn med mennesker i de senere år - eller være oversett; det var ingen tegn til blomstring i (41) Matricaria maritima L. - STRANDBALDERBRÅ. Fuglegjødslet eng m.v., svært vanlig (sml. Dahl 1934:221, Iversen & Iversen 1989:3, 5). 6

8 (42) Omalotheca norvegica (Gunnerus) Schultz Bip. & F.W. Schmidt - SETERGRÅURT. Angitt fra øya av Iversen & Iversen (1989:5). (43) Solidago virgaurea L. - GULLRIS. Fuglegjødslet eng, vanlig. (44) Taraxacum sp. - LØVETANN. Eng på berg ved Gamvika; også angitt fra øya av Iversen & Iversen (1989:5). Juncaceae - sivfamilien (45) Luzula multiflora (Retz.) Lej. coll. - ENGFRYTLE/SETERFRYTLE. Fåtallig. Iversen & Iversen (1989:5) angir seterfrytle fra (ssp. frigida) øya. (46) Luzula spicata (L.) DC. - AKSFRYTLE. Ett funn på bergrygg NØ av Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). Arten er ikke nevnt fra øya hos Iversen & Iversen (1989). (47) Luzula wahlenbergii Rupr. - REINFRYTLE. På tørre steder, dels rikelig, ifølge Iversen & Iversen (1989:4-5); belagt fra krekling -hei (O. Skifte & K.-D. Vorren , TROM ). Cyperaceae - starrfamilien (48) Carex aquatilis Wahlenb. ssp. aquatilis - NORDLANDSSTARR. På sumpete mark ifølge Iversen & Iversen (1989:4). (49) Carex halophila F. Nyl. - ØSTERBOTTENSTARR. Iversen & Iversen (1989:4-5) angir arten fra sumpmark. (50) Carex lachenalii Sckuhr. - RYPESTARR. Samlet på øya av A.B. Wessel ( , TROM 74958). (51) Carex rariflora (Wahlenb.) Sm. - SNIPESTARR. På sumpete mark ifølge Iversen & Iversen (1989: 4-5); samlet på øya av A.B. Wessel ( , TROM , ). (52) Eriophorum angustifolium Honck. - DUSKULL. Rikelig i fuktig senkning på østsiden av høyde 81 (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ); også angitt fra øya hos Iversen & Iversen (1989:5). (53) Eriophorum scheuchzeri Hoppe - SNØULL. I kløft på østsiden av høyde 81 og på høydedraget NØ av Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). Arten er ikke nevnt hos Iversen & Iversen (1989). Poaceae - gressfamilien (54) Calamagrostis stricta (Timm.) Koeler - SMÅRØRKVEIN. Sumpete mark, spredt. (55) Catabrosa aquatica (L.) PB. - KILDEGRESS. Fuglegjødslet sump, flere steder og dels i stor mengde (sml. Iversen & Iversen 1989:4-5), bl.a. ved dammen lengt nord på eidet nord for Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). (56) Deschampsia flexuosa (L.) Trin. - SMYLE. Fuglegjødslet eng, nokså vanlig. (57) Elymus repens (L.) Gould. - KVEKE. Samlet på øya av Leif Ryvarden ( , O), uten nærmere angivelse av lokalitet. (58) Festuca ovina L. - SAUESVINGEL. Angitt hos Iversen & Iversen (1989:4-5), på tørre steder, dels rikelig. (59) Festuca rubra L. - RØDSVINGEL. Fuglegjødslet eng og berg, svært vanlig (sml. Dahl 1934:221); belagt fra øya av A.B. Wessel ( , TROM , ). (60) Leymus arenarius (L.) Hochst. - STRANDRUG. Flere steder, bl.a. på Fugleodden nordvest på øya (Dahl 1934:221) og på steinstrand i Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ). (61) Poa annua L. - TUNRAPP. Fuglegjødslet sump ved dammen lengst nord på eidet nord for Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ); også angitt fra øya av Iversen & Iversen (1989:5). (62) Poa pratensis L. ssp. alpigena (Fries) Hiit. - SETERRAPP. Fuglegjødslet eng ved Gamvika (T. Alm & U.R.B. Gamst , TROM ); trolig også andre steder. Iversen & Iversen (1989:5) angir Poa pratensis coll. fra øya; materialet kan ha hørt til denne eller neste underart; P. pratensis i streng forstand forekommer neppe her. (63) Poa pratensis L. ssp. subcaerulea (Sm.) Hiit. - SMÅRAPP. Fuglegjødslet eng og noe sumpete mark, spredt. 7

9 (64) Puccinellia capillaris (Liljebl.) Jansen - TARESALTGRESS. Angitt fra øya hos Iversen & Iversen (1989:5); samlet i Gamvika (O. Skifte & K.-D. Vorren , TROM ). 8

10 LITTERATUR Alm, T. 1995: Multer i folketradisjonen - navn og bruk. Ottar 206 (3/1995): Tromsø. Alm, T. 1996: Bruk av skjørbuksurt (Cochlearia officinalis) i Nord-Norge. Blyttia 54 (4): Oslo. Anonym 1855: Fuglevær ved Vardø. Skilling-Magazin 1855 (35): Christiania. Dahl, O. 1934: Floraen i Finnmark fylke. Nyt magazin for naturvidenskaberne 69. IX s pl. Oslo. Iversen, J.I. & Iversen, S.T. 1989: Reinøya naturreservat, Vardø kommune. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, rapport s. Vadsø. Odasz, A.M. 1988: Nitrat-reduktase-aktivitet i karplanter fra fuglefjell på Svalbard. Blyttia 46 (1-2): Oslo. Odasz, A.M. & Martinussen, I. 1989: Sammenhengen mellom nitrat reduktase aktivitet hos stivsilde (Saxifraga hieracifolia), dvergmaigull (Chrysosplenium tetrandum), fjellsyre (Oxyria digyna) og skjørbuksurt (Cochlearia groenlandica) og artenes økologiske utbredelse i fuglefjell på Svalbard. Blyttia 48 (4): Oslo. Pedersen, O. 2002: Karplanteherbariene - hva har samlet seg der? Blyttia 60 (2): Oslo. Sortland, A. 1988: Fuglefjellsvegetasjon på Varangerhalvøya - hemiarktisk Norge. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet, rapport, botanisk serie 1988 (1): Trondheim. Sortland, A. 1989: Fuglefjellsvegetasjon på Varangerhalvøya, Øst-Finnmark. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø. 130 s. Tromsø. 9

11 Hittil utkommet i samme serie 1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark. 3 (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune. 4 (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark En spørreundersøkelse blant de som løste fisketrygd i Finnmark. 8 (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør-Varanger kommune. 12 (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget. 13 (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark. 14 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune. 15 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune. 16 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner. 17 (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger. 18 (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder. 20 (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark. 21 (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1987) Selinvasjonen i Finnmark i (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark. 24 (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger. 25 (1987) Rovdyr på Kola. 26 (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark. 28 (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark. 29 (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune. 30 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark. 32 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelv-vassdraget i perioden (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport. 34 (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget. 35 (1990) Laks til alle - alle til lags? 36 (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark. 37 (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark. 38 (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i Miljøstatus 1991, Finnmark Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren

12 Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark Elgtrekk og reingjerder Prosjekt fjellrype Miljøstatus Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Flerbruksplan for Neidenvassdraget Elgtrekket i Pasvik Vernede og verneverdige områder i Finnmark Steinkobbe og havert i Finnmark Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána Miljøstatus Flerbruksskogbruket i Pasvik Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark Store rovdyr i Finnmark i en oppsummering Miljøstatus Avfall og slam i Finnmark Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark Rik lauvskog i Finnmark Store rovdyr i Finnmark en oppsummering Fiskeribiologiske undersøkelser i Neiden-vassdraget i Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark Naturvern på Kolahalvøya Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark Flerbruksplan for Pasvikvassdraget Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen Hvitfinnet steinulke en trussel for laksen i Tanavassdraget Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima hálddašanplána Finnmárkkus Kongeørnregistreringer i Finnmark Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. Meldinger og registreringer Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Foreløpig versjon. 11