KONSEKVENSER AV ETABLERT NATURSTI OG KULTURSTI PÅ SLETTNES, GAMVIK KOMMUNE

Transkript

1 RAPPORT nr KONSEKVENSER AV ETABLERT NATURSTI OG KULTURSTI PÅ SLETTNES, GAMVIK KOMMUNE EN UNDERSØKELSE AV SLITASJESKADER PÅ VEGETASJONEN OG MULIG FORSTYRRELSE PÅ FUGLEFAUNAEN JULI 2001 Karl-Birger Strann, NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø. Epost: karl-birger.strann@nina.no

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Tlf Forsideillustrasjon: Slitasje på vegetasjon langs sti på Slettnes. Foto: Karl-Birger Strann Opplag: Trykkes opp etter ønske/behov Trykk: Fylkesmannen i Finnmark 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN...4 METODER...4 RESULTATER...5 Fellesstien fra starten ved informasjonstavlen til skillet nordøst av Torvevatn...5 Naturstien fra skillet nordøst av Torvevatn rundt Innerkeilvatnet og tilbake til veien...5 Kulturstien fra skillet nordøst av Torvevatn og ned til Steinvågen...6 Oppsummering av skadeomfang...6 Forslag til avbøtende tiltak...6 Mulige negative effekter på fuglefaunaen...7 KONKLUSJON...7 FIGURLISTE 1. Oversiktskart Slettnes naturreservat Detaljkart over stiene Foto ved P-plass Foto ovenfor P-plass Foto mellom infotavler og Torvevatn Foto mellom infotavler og Torvevatn Foto mellom infotavler og Torvevatn Foto mellom infotavler og Torvevatn Foto mellom infotavler og Torvevatn Foto ved kloppet fuktdrag/bekken fra Torvevatn Foto fra naturstien før bekkesiget fra Lomtjernet Foto fra kulturstien over Steinvågen Foto fra kulturstien over Steinvågen Foto fra kulturstien over Steinvågen

4 BAKGRUNN Våren 2001 ble NINA kontaktet av Fylkesmannen i Finnmark der de ba om at NINA gjorde en studie på eventuelle slitasjeskader på vegetasjonen langs kultur- og naturstiene som er opprettet på Slettnes Naturreservat. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden av Vigdis Frivoll og undertegnede, begge fra NINA i Tromsø. Fylkesmannen i Finnmark ba NINA om å 1) forsøke å gi svar på om skadene på vegetasjonen er så store at det bør vurderes tiltak for å bote på disse 2) komme med anbefalinger på avbøtende tiltak 3) gi en vurdering av eventuelle negative effekter for fuglefaunaen som kunne tilskrives disse stiene som er lagt gjennom det etablerte naturreservatet METODER Både kulturstien og naturstien ble undersøkt gjennom befaring der de forskjellige delene ble gått til fots og skadeomfanget på vegetasjonen ble fortløpende vurdert underveis. Skadene ble vurdert etter en skala fra a) ubetydelige/små (ikke merkbar skade eller så vidt synlig skade på vegetasjonen) b) små/moderate (så vidt synlig skade til noe synlig skade der vegetasjonsdekket er slitt vekk eller slitt ned, omfanget inntil 5 m lengde og inntil 30 cm bredde) c) moderate/betydelige (synlig skade og til dels klart synlig skade der vegetasjonsdekket er slitt vekk eller slitt ned, omfanget er på 5-10 m lengde og stedvis inn til 50 cm bredde) d) betydelige (større skader der vegetasjonen ofte er helt borte og erosjon fra vær og vind er akselererende, omfanget på mer enn 10 m lengde og over 50 cm bredde) Det ble tatt foto (slides) av alle områder langs stiene som ble vurdert til å ha oppnådd moderat til alvorlig skade på vegetasjonen. Fotografiene vil også fungere som kontroll for en eventuell senere vurdering av de påviste vegetasjonsskadene. Det ble gjennomført oppmåling av de skadde områdene som ble vurdert til å være moderate eller betydelige. De negative effektene på fuglefaunaen ble vurdert på grunnlag om det ble påvist færre hekkende fugler innenfor de 50 nærmeste meterne på hver side av stien enn for resten av arealet. De påviste hekkefunnene innenfor studiearealet ble sammenlignet med hekkedata fra de samme områdene i perioden 1989 og fra til 1998 for å få fram negativ utvikling i stienes umiddelbare nærhet. 4

5 RESULTATER Fellesstien fra starten ved informasjonstavlen til skillet nordøst av Torvevatn Her går både natur- og kulturstien langs samme akse under felles merking fram til ryggen nordøst for Torvevatn, der de to løypene skiller lag. I den første delen av området ble noen de største skadene påvist. Flere deler av stien hadde her betydelig skadeomfang og disse vises i figurene 3, 4 og 5. Disse områdene ligger der vegetasjonen domineres av kreklinghei med stedvis fuktigere mark med enkelte tuer med fjellsmelle eller dvergbjørk. Her var erosjonen klart akselererende med størst omfang på de flate områdene oppe på platået. På ett sted (figur 5) var det etablert flere nye stier langs hovedstien og her ble de største påvirkede arealene påvist. Erosjonen var startet på en bredde på opp til 1,5 m og i en lengde på over 20 meter. I midtpartiet der stien følger eller krysser over gamle strandlinjer med stein i dagen er skadene kun ubetydelige/små og med enkelte mindre områder med små/moderate skader. Imidlertid er dette platået noe kupert og vegetasjonsdekket veksler mellom kreklingdominerte daler som ligger mellom tørre og vegetasjonsfattige rygger, som mange steder har partier helt uten annen vegetasjon enn lav på steinene. Gjennomgående er skadene små på ryggene, men øker raskt så snart stien går ned i dalene (figur 6). I enkelte områder med klart avgrensede arealer med skade også på ryggene er det gjort forsøk på å lappe litt ved delvis hellelegging ved hjelp av lokale heller (figurene 7 og 8). Det siste partiet mot bekken som løper ut fra Torvevatn og mot nordøst går over et større sammenhengende parti med kreklinghei. Her er det et lengre parti der stien har resultert i betydelig slitasje og skader der vegetasjonen er helt slitt vekk i en bredde på mellom 40 cm og godt over en meter (figur 9). I det stien går opp fra bekken og inn på platået der stiene skiller lag, skjærer den seg stedvis nesten en meter ned i skråningen (figur 10). Her er det tuemark og slitasjen har allerede ført til sterk erosjon og store stykker av torva slites løs fra skråningen og tas av vind og smeltevann som fører humusen vekk fra området. Naturstien fra skillet nordøst av Torvevatn rundt Innerkeilvatnet og tilbake til veien Traseen for naturstien ble lagt ut i 1999 i et samarbeid mellom Fjelltjenesten i Finnmark og undertegnede. Stien ble forsøkt lagt etter en trasé der det ble tatt hensyn til at vegetasjonen på en best mulig måte skulle tåle slitasjen fra tråkk. Det meste av stien følger tørre rygger med mye stein i dagen. Naturstien viste ved befaringen i 2001 kun ubetydelige/små skader av tråkk med unntak av det første stykket fra skillet og mot bekkesiget som går nordøstover fra lomtjernet. Her går stien først langs en gammel strandlinje med stein i dagen før den etter hvert går over til en sammenhengende kreklinghei. Her er det moderat og til dels betydelig skade på vegetasjonen langs stien (figur 11). For resten av naturstien er det kun liten til ubetydelig skade grunnet tråkk. 5

6 Kulturstien fra skillet nordøst av Torvevatn og ned til Steinvågen Kulturstitraseen som går fra skillet og nedover til Steinvågen følger den østre siden av dalsøkket. Her er det flere partier der det er betydelig slitasje på vegetasjonen. Det første området ligger i et kupert parti der kreklinghei dominerer (figur 12). Her vurderes skaden til å være moderat til betydelig i de deler av området som er vist på bildet (figur 12). Ellers vurderes skadene i dette området til å ligge rundt små til moderate. Det største og mest sammenhengende ødelagte partiet ligger helt ned mot den gamle innmarka i Steinvågen. Her flater terrenget ut og vegetasjonen går over i en større flate som domineres av kreklinghei. I dette partiet er tråkkets skade på vegetasjonen betydelig og stien har slitt helt gjennom vegetasjonen i en bredde som ofte er godt over 1 meter og i en lengde på flere titalls meter (figur 13 og 14). Oppsummering av skadeomfang Det er påvist moderate til betydelige skader på vegetasjonen langs flere partier av den felles oppmerkede stien fra infotavla og til skillet nordøst for Torvevatn. Verst er det i områder med tuet kreklinghei eller i fuktig tuemark. Det er videre også påvist moderat og til dels betydelig skade langs kulturstien fra skillet og ned mot Steinvågen. Med unntak av et mindre parti med moderat til betydelig skade ble det ikke påvist større skader langs resten av naturstien. Forslag til avbøtende tiltak For deler av de skadde områdene kan en legge naturheller som finnes i området. De områdene som går i rikere vegetasjon bør en vurdere å gå inn med tiltak som forsterker vegetasjonen og påskynder regenerering av opprinnelig vegetasjon. Dette arbeidet er vanskelig, men i Nord- Norge finnes det en del kompetanse på området. Den beste kompetansen finnes i Finnmark Regiment ved kaptein Curt Dahle. Han har i en årrekke jobbet med revegetering av slitasjespor etter Forsvarets kjøretøyer. I dette arbeidet har han knyttet til seg en rekke personer som besitter en samlet kompetanse for revegetering som er særlig tilpasset naturen i Finnmark. Vår anbefaling er at Fylkesmannen i Finnmark må bruke denne kompetansen i det videre arbeidet med natur-/kulturstiene på Slettnes. Det kan være aktuelt å bruke forsterking av særlig sårbare områder, enten vha. geonett eller klopping/hellelegging. Det bør også vurderes om det kan være aktuelt å flytte deler av stiene til områder der berggrunn/vegetasjon har større slitestyrke. Denne flyttingen/endringen av traseen må gjøres i samarbeid mellom Fylkesmannen og det forskningsmiljøet som har god oversikt over hekkeforekomstene til fuglene i området. Ettersom en rekke av artene som hekker på Slettnes har en svært kryptisk adferd i rugetida bør det foretas en befaring før det vurderes endringer i traseen. Det bør på de mest skadde delene iverksettes revegetering vha. alginat og kalk. Det bør her satses på å bruke stedegne arter som ikke fører til forandring av vegetasjonen i området. 6

7 Mulige negative effekter på fuglefaunaen Undersøkelsene viste ingen målbare negative effekter på antallet hekkende vadefugl eller tyvjo på stienes nærområde. Dette er godt dokumentert gjennom sammenligning av eldre data ( ) for hekkende fugl. Tidligere år er samtlige reir og territorier av hekkende fugl blitt kartfestet på kart i målestokk 1:5000. Antallet og den geografiske fordelingen av de samme artene vadefugl og tyvjo viste ingen klar negativ utvikling for noen av artene. KONKLUSJON Det ble påvist en del slitasje og skader på vegetasjonen langs informasjonsstien på Slettnes. Særlig stor var skadene på deler av den felles natur/kulturstien på strekningen fra infotavla ved vegen til det stedet der disse stiene skiller lag. De største skadene ble påvist i de delene der vegetasjonen var dominert av kreklinghei eller fuktig tuemark. Hvis det er praktisk mulig bør det vurderes å flytte deler av den felles stien til en trasé som tåler slitasje bedre. Det bør igangsettes forsterking av de skadde traseene vha. hellelegging (naturheller) eller revegetering vha. stedegne planter, og det bør gjødsles med alginat og kalk for å påskynde veksten. Det ble ikke påvist negative effekter på fuglefaunaen langs stiene sammenlignet med tiårsperioden

8 Slettnes naturreservat Vardnesodden Teg Daudingsvika Hollendarvika Stabbebukta Molvika Molvikneset Slettnes Mark OBJ Steinvågen Veslevikneset Torvevatnet Ragnhildvatnet Siket Korset Veslevikhaugen Veslevika Veslevikvatnet Kråketua Djupkeila Sandvikodden Gamvikvatnet Gamvikelva Kjeholmen Steinvågaksla Elvevågen Langdalsvatna Grytvasshøgda Holmevatnet, l Holmevatnet Kovvannet Gamvik Koven Flintodden Tarevikaksla Urdvatnet Holmevasshøgda Kvalvika Meters Figur 1: Oversiktskart over Slettnes naturreservat. Kartdata Statens kartverk N50, laget av Fylkesmannen i F

9 Slettnes naturreservat Natursti og kultursti Daudingsvika Stabbebukta Hollendarvika!5!e!5!e![ Molvika Molvikneset!5 $+ $+!e $+ Steinvågen )) )!Ô!e 9 )!e 5 ) 3 )!i!7!e!e!5!5)!5!5!7!e!e Torvevatnet Ragnhildvatnet T T N!e!e Mete Figur 2: Detaljkart Slettnes. Kultursti brun, natursti grønn, felles del svart. Sted for foto angitt med ramme o

10 Figur 3: Ett av de mest skadde områdene langs den delen av stien som går på platået mellom infotavla og Torvevatnet. Bildet er fra bakken opp fra infotavla ved veienden og til platået som går mot Torvevatn. Foto: Karl-Birger Strann. 10

11 Figur 4: Ett av de tre mest skadde områdene langs den delen av stien som går på platået mellom infotavla og Torvevatnet. Foto: Karl-Birger Strann. 11

12 Figur 5: Ett av de tre mest skadde områdene langs den delen av stien som går på platået mellom infotavla og Torvevatnet. Her er det også begynnende erosjon i parallelle stier til hovedstien. Foto: Karl-Birger Strann. 12

13 Figur 6: Del av stien som går på gamle strandlinjer med mye stein. Her er det små skader. Bildet synliggjør godt hvor økende skadene er så snart stien kommer inn på kreklingdominerte områder. Foto: Karl-Birger Strann. 13

14 Figur 7: Bildet synliggjør skader fra tråkk langs stiene på torvlaget i kreklingdominert vegetasjon på platået mellom infotavla og Torvevatn. Legg merke til forsøk på noe hellelegging av stiene der skadene er størst. En økt hellelegging med stedegen stein vil kunne avhjelpe på ytterligere skader hvis dette gjennomføres helt på de mest skadde lokalitetene. Foto: Karl-Birger Strann. 14

15 Figur 8: Bildet synliggjør skader fra tråkk langs stiene på torvlaget i kreklingdominert vegetasjon på platået mellom infotavla og Torvevatn. Legg merke til forsøk på noe hellelegging av stiene der skadene er størst. En økt hellelegging med stedegen stein vil kunne avhjelpe på ytterligere skader hvis dette gjennomføres helt på de mest skadde lokalitetene. Foto: Karl-Birger Strann. 15

16 Figur 9: Natur- og kulturstien passerer gjennom et større sammenhengende område som domineres av kreklinghei. Her er skadeomfanget allerede betydelig og fremdeles i økning. Foto: Karl-Birger Strann. 16

17 Figur 10: Bildet viser området der natur/kulturstien går opp fra bekken som løper ut nordøst fra Torvevatn. Her har stien erodert seg nesten en meter ned i torvlaget og det er økende erosjon særlig i torvkantene i forbindelse med snøsmeltingen. Foto: Karl-Birger Strann. 17

18 Figur 11: Bildet viser naturstien der den går gjennom kreklinghei mot bekkesiget som drenerer ned fra Lomtjernet nordøst for Torvevatn. Skadene er moderate og til dels betydelige ettersom vegetasjonen er slitt vekk i en bredde fra cm. Foto: Karl-Birger Strann. 18

19 Figur 12: Bildet viser et parti av kulturstien i den østlige lia på vei ned til Steinvågen. Her deler stien seg i flere mindre stier der samtlige har slitt seg gjennom kreklingheia og ned i humuslaget. Foto: Karl-Birger Strann. 19

20 Figur 13: Bildet viser partiet der kulturstien kommer ned mot den gamle kulturmarka i Steinvågen. Her flater kreklingheia ut og stien er brei og har resultert i betydelig skade på vegetasjonen. Foto: Karl-Birger Strann. 20

21 Figur 14: Bildet viser den nedre delen av kulturstien før den når Steinvågen. Her er vegetasjonen slitt helt ned og bredden på det skadde arealet er på mer enn en meter i minst 25 meters lengde. Foto: Karl-Birger Strann. 21

22 Hittil utkommet i samme serie 1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark. 3 (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune. 4 (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør- Varanger kommune, (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark En spørreundersøkelse blant de som løste fisketrygd i Finnmark. 8 (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør-Varanger kommune. 12 (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget. 13 (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark. 14 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune. 15 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune. 16 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner. 17 (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør-Varanger. 18 (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder. 20 (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark. 21 (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1987) Selinvasjonen i Finnmark i (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark. 24 (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger. 25 (1987) Rovdyr på Kola. 26 (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark. 28 (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark. 29 (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune. 30 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark. 32 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelvvassdraget i perioden (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport. 34 (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget. 35 (1990) Laks til alle - alle til lags? 36 (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark. 37 (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark. 38 (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i Miljøstatus 1991, Finnmark Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark Elgtrekk og reingjerder Prosjekt fjellrype Miljøstatus Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Flerbruksplan for Neidenvassdraget Elgtrekket i Pasvik Vernede og verneverdige områder i Finnmark Steinkobbe og havert i Finnmark Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána Miljøstatus Flerbruksskogbruket i Pasvik Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark Store rovdyr i Finnmark i en oppsummering Miljøstatus Avfall og slam i Finnmark Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark Rik lauvskog i Finnmark Store rovdyr i Finnmark en oppsummering Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget i Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark Naturvern på Kolahalvøya Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark Flerbruksplan for Pasvikvassdraget Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen Hvitfinnet steinulke en trussel for laksen i Tanavassdraget Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima hálddašanplána Finnmárkkus Kongeørnregistreringer i Finnmark Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. Meldinger og registreringer Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Foreløpig versjon Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya Botaniske undersøkelser av dolomittområdene innen og ved foreslått Varangerhalvøya nasjonalpark Kraftressurser på østre Varangerhalvøya