Prediksjon av kvalitet under lagring

Like dokumenter
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Resultater fra forprosjekt med CO 2 og akrylamid

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Lagringsforholdenes betydning for mengde akrylamid i potetchips

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve

FOKUS. Forbedret lagringsevne for norsk frukt og grønt

Duger norske råvarer til pommes frites?

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Fra forskning til praktisk nytte

Prosjektorganisering: Mål: Utvikle regime for langtidslagring av dei viktigaste eplesortane våre for å

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

FAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 1 Planter

Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose.

ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NMBU

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

FORORD. Ås, 16. mai Kim F. Stene

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Gjødsling til økologisk bygg

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen

Faguka - potetprogram

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen

Tillatte hjelpemidler: C3. Alle typer kalkulatorer, alle andre hjelpemidler. Oppgaveteksten er på 11 sider.

Vekstavslutning uten Reglone

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

De aller fleste ølkonkurranser handler ikke om å brygge den beste ølen, men å brygge den beste typeriktige ølen! Som øldommer må du derfor først

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Siderproduksjon og gjæringsprosess. Trude Wicklund, KBM, NMBU

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll

Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år.

EKSAMEN I TMA4255 ANVENDT STATISTIKK

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag

Væskeinntak i forbindelse med trening og konkurranse

N, K og Ca i plantesaft

UNIVERSITETET I OSLO

KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM

Kapittel 2: Næringsstoffene

Nr. 49/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2001/111/EF. av 20. desember om visse typer sukker beregnet på konsum(*)

PERIODISERING. Hvordan periodiserer verdensmestere i langrenn og orientering sin trening? Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet

Tid: Torsdag 11. desember Emneansvarleg: Trygve Almøy

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Overhalla Klonavlssenter AS

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

Produksjon av delikatessepotet

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Karbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Hvordan unngå svinn på lager?

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

Kjemisk reaksjon med kobberioner

MULIGE FREMTIDIGE PRODUKTER MED HONNING

NY UTTALELSE OM D-TAGATOSE

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Markedet for torsk i EU

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Er det enklere å anslå timelønna hvis vi vet utdanningslengden? Forelesning 14 Regresjonsanalyse

Eksamen i: STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 Dato: Fredag 31. mai 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Administrasjonsbygget

Kvinne Antall Tabell 1a. Antall migreneanfall i året før kvinnene fikk medisin.

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap

Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Lineære modeller i praksis

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Forutsigbar Systemkvalitet ved Arkitekturendringer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

høring HØRINGSEKSEMPLAR december 2012 b anvisning beskrivelse sikring

Kvalitetssikring i settepotetavlen Arnfinn Gartland

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Can compulsory dialogs promote return to work from sick-leave?

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

Transkript:

Prediksjon av kvalitet under lagring Pia Heltoft Potetnytt 19. januar 2016

Nogle år har vi utfordringer med dårlig friteringskvalitet ut fra lager Forholdet mellem modningsgrad /tørrstoff /reduserende sukkerarter / friteringsfarge

Forutsi kvalitet under lagring Bruke modningsrelaterte paramete i slutningen av vekstsesongen til at forutsi forskjellige kvalitetsparametre under lagring

Materiale M7 ( moden ) M10 ( medium moden ) Lysgroing Ja Nej Nej M14 ( umoden ) Settedato Normal Normal 2 uker senere Gødskning (kg N/daa) 7 10,5 14 Lysgrodd settemateriale Sorter: Asterix og Saturna

Høst midt-september Opnådd forskjeller i modningsgrad Lagring ved 6 C og høy luftfuktighet

Prediksjon Modningsrelaterte parametre Målt 3, 2, 1 uker før høst og ved høstetidspunkt Grønnfarge Skall kvalitet Tørrstoff Sukrose Glukose Fruktose Kvalitet under lagring Målt 3 gange under lagring (desember, februar, april) Tørrstoff Sukrose Glukose Fruktose Friteringsfarge Vekttap

% Grønnfarge i riset 100 Mmat Asterix Mimm Asterix Mmed Saturna Mmed Asterix Mmat Saturna Mimm Saturna 90 80 70 60 50 40 30 3 2 1 Ser forskjeller på moden-medium moden og de umodne (grøn). Ikke forskjel mellem sorter

mnm Skall kvalitet torque meter målinger Mmat Asterix Mmed Asterix Mimm Asterix 4 3.5 3 Mmat Saturna Mmed Saturna Mimm Saturna Øker frem mot høstetidspunkt Forskjell mellom modningsgrader 2.5 2 1.5 1 0.5 0 3 2 1 harvest Weeks before harvest

% Tørrstoff innhold 30 Mmat Asterix Mmed Asterix Mimm Asterix Mmat Saturna Mmed Saturna Mimm Saturna 28 26 24 22 20 18 3 2 1 Harvest Dec Feb Apr Weeks before harvest/month of storage season Tørrstoff innhold øker frem mod høst og stabiliserer sig fra høst og gjennom lagringsperioden Forskjeller mellom alle modningsgrader

mg g-1 Sukker innhold -Asterix 6 Mmat sucrose Mmat fructose Mmat glucose Mmed sucrose Mmed fructose Mmed glucose Mimm sucrose Mimm fructose Mimm glucose 5 4 3 Cold-induced sweetening Senescent sweetening 2 1 0 3 2 1 Harvest Dec Feb Apr Weeks before harvest/month of storage season Sukrose innhold falder mot høstetidspunktet Glukose+fruktose stiger fra høst og under lagring (Hydrolyse av sukrose til glukose og fruktose) Cold induced sweetening eller senescent sweetening Saturna tilsvarende figur Sukkerinnhold viktig i forhold til friteringsfarge (malliard reaksjon)

R-sq verdier -prediksjonsmodeller Uker før høst Måned under lagring Tørrstoff Sukrose Glukose Fruktose Vekttap Friteringsfarge Asterix Friteringsfarge Saturna 3 December 0.87 0.87 0.84 0.80 0.36 0.29 0.30 3 February 0.85 0.62 0.71 0.54 0.32 0.39 0.44 3 April 0.87 0.60 0.57 0.68 0.43 0.47 0.56 3 mean 0.91 0.79 0.78 0.85 0.43 0.26 0.32 2 December 0.85 0.89 0.90 0.83 0.39 0.28 0.29 2 February 0.87 0.71 0.75 0.59 0.23 0.39 0.34 2 April 0.88 0.63 0.63 0.71 0.34 0.45 0.52 2 mean 0.92 0.84 0.84 0.86 0.37 0.26 0.32 1 December 0.87 0.91 0.89 0.81 0.38 0.14 0.30 1 February 0.86 0.61 0.71 0.58 0.25 0.41 0.46 1 April 0.90 0.64 0.64 0.71 0.33 0.36 0.48 1 mean 0.95 0.83 0.83 0.85 0.47 0.26 0.32 0 December 0.88 0.93 0.92 0.81 0.40 0.19 0.14 0 February 0.87 0.68 0.75 0.59 0.22 0.17 0.28 0 April 0.88 0.68 0.67 0.73 0.34 0.50 0.51 0 mean 0.91 0.84 0.83 0.79 0.38 0.28 0.30 mean December 0.88 0.92 0.91 0.81 0.30 0.32 0.31 mean February 0.88 0.70 0.76 0.59 0.27 0.06 0.36 mean April 0.90 0.58 0.65 0.73 0.37 0.35 0.50 mean mean 0.94 0.92 0.93 0.88 0.39 0.16 0.26

Prediksjonsmodeller for sukrose, glukose og fruktose Tørrstoff Sukrose Glukose Fruktose Sukrose Coeff 0.305-0.052 0.359-0.684 R 2 = 0.92 P-value 0.012 0.059 Glukose Coeff 0.805-0.267 1.334-4.51 R 2 = 0.93 P-value Fruktose Coeff 0.255-0.102 0.339-3.231 R 2 = 0.88 P-value 0.008 0.004 Sikre modeller for sukkerinnhold (sukrose, glukose og fruktose) Modningsindikatorer(tørrstoff, sukrose, glukose, fruktose) som inngår i modellene er signifikante (P<0,001) Modningsgrad og sort inngår også i modellen som signifikante faste faktorer

Prediksjonsmodell for friteringsfarge Continuous predictors Categorical predictors Sucrose Glucose Fructose Year Maturity level Fry colour (Asterix) R 2 = 0.50 Fry colour (Saturna) R 2 = 0.51 Coeff P-value Coeff P-value -0.325 0.05 0.462 0.344 1.70 0.253 2.76 0.233-10.5 0.688 0.477 0.017 Sætter op modeller for friteringsfarge Sukkerinnhold bør inngå men også flere andre parametre Innhold av aminosyrer (maillard reaksjon)

Oppsummering Modningsindikatorer målt de siste tre uker av vekstsesongen kan brukes til å forutsi potet kvalitet Sort og modningsgrad påvirket prediksjonsmodellene Vi utviklet modeller for sukrose, glukose og fruktose innhold Sukrose inngikk som signifikant prediktor i friteringsfarge-modell, men flere parametre bør inngå Skall kvalitet inngikk som signifikant prediktor i en vekttap-modell Potetnytt 19-01-2016 14