PERIODISERING. Hvordan periodiserer verdensmestere i langrenn og orientering sin trening? Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PERIODISERING. Hvordan periodiserer verdensmestere i langrenn og orientering sin trening? Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet"

Transkript

1 PERIODISERING Hvordan periodiserer verdensmestere i langrenn og orientering sin trening? Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

2 Innledning Mulige måter å utvikle prestasjonen i toppidretten: bevegelsesløsninger (teknikk), Treningen blir mer nøyaktig dosert, variert og tilpasset arbeidskravet i idretten, og individet som skal utvikle seg. Mer effektive: treningsmetoder, øktmodeller, Restitusjonsmetoder I tillegg kan utviklingen skje ved at utøvere/trenere blir enda dyktigere til å periodisere treningen. Hva vil det så si å periodisere treningen? Side 2

3 Side 3 Matwejews periodiseringsmodell

4 Periodisering av trening Periodisering er en inndeling av lengre treningsperioder i hensiktsmessige kortere perioder med ulike mål og dermed som oftest noe forskjellig innhold, i den hensikt å nå toppformen til ønsket tidspunkt (Gjerset, 1991) Periodisering er en optimal organiseringen av en gitt treningsbelastning på kort (økter/uker) og lang sikt (perioder/år) for å oppnå best mulig virkning for at toppformen nås til ønsket tidspunkt. Side 4

5 Hva er egentlig periodisering? OPPSKRIFT: Maling og sparkling av vegg Sparkel Maling Kvistlakk Pussing Dersom periodisering virker skal utseende på veggen være avhengig av rekkefølgen på oppgavene som skal utføres. I tillegg vil fagmannen, kvaliteten på produktene og mengden produkter (antall strøk) ha stor innvirkning på resultatet Side 5

6 Treningsbelastning Periodisering av lik totalbelastningen Flat modell Trinnvis modell Lineær modell Blir det lik treningsvirkningen? Dager/uker Side 6

7 Periodisering av intensitet Periodiseringsmodell Periode 1 (4uker) Periode 2 (4 uker) Periode 3 (4 uker) SUM TOTALT (12 ukers trening) FLAT MODELL I-3, I-4, I-5 I-3, I-4, I-5 I-3, I-4, I-5 4x(3xI-3, I-4, I-5) LINEÆR MODELL 3 x I-3 3 x I-4 3 x I-5 4x(3xI-3, I-4, I-5) REVERSERT MODELL 3 x I-5 3 x I-4 3 x I-3 4x(3xI-3, I-4, I-5) TRADISJONELL MODELL I-3, I-3, I-4 I-3, I-4, I-5 I-4, I-5, I-5 4x(3xI-3, I-4, I-5) Hva gir best effekt på prestasjon? Hva gir best effekt på motivasjon? Gir de ulike modellene ulik risiko for sykdom/(skade)? Gir de ulike modellene bedre mulighet for å trene mer? Side 7

8 Ca.800 treningstimer Ca.500 treningsøkter Ca.95 % Aerob utholdenhetstrening 80 % treningsøkter ( stk) på lav intensitet (I-1 og 2) 20 % treningsøkter ( stk) på høy intensitet (I-3, 4 og 5) I-5 økter: stk/år I-4 økter: stk/år I-3 økter: stk/år Tid fordelt på bevegelsesformer (utholdenhet/sprint) ca.500 timer ski/rulleski ca.200 timer løping Ca.50 timer sykling/annet Ca. 50 timer styrke- og hurtighetstrening (4%) Hvordan bør denne treningen periodiseres for at utøveren skal oppnå best mulig treningsvirkning? Side 8 OPPSKRIFT: Verdens beste langrennsløper

9 METODE Utvalget: Langrenn/skiskyting studien: 11 (85/73i VO2maks) Orienteringsstudien: 8 verdensmestere Inndeling i perioder (Matwejew, 1975) Treningsmonitorering Signifikante forskjeller mellom perioder Side 9

10 Ikke spesifikk Spesifikk Totalt antall treningstimer og treningsøkter Aktivitetsformer Ski - klassisk Ski - skøyting Rulleski - klassisk Rulleski - skøyting Løping Sykling Annet Treningsformer Utholdenhetstrening Hurtighetstrening Styrketrening I-soner I-sone 5 I-sone 4 I-sone 3 I-sone 2 I-sone 1 Side 10

11 HIT frequency (sessions. month -1 ) Training time (h. month -1 ) PEAK PERFORMANCE TRANSITION REGENERATION Training frequency (sessions. month -1 ) GENERAL PREPARATION SPECIFIC PREPARATION COMPETITION PANEL A PANEL B May June July Aug. Sept. Oct. Nov. Dec. Jan. Feb. Mar. Apr. Side 11 Zone 1 Zone 2 Zone 3 Zone 4 Zone 5 Strength Sprint Frequency

12 Total training time (hours) Total number of training sessions TRANSITION PHASE 7% 9% 11% 8% 8% 8% 74% 75% 9% 6% 7% 78% 8% 7% 7% 78% GENERAL PREPARAT ORY PHASE 7% 8% 8% 77% 6% 9% 6% 79% 8% 12% 7% 73% SPECIFIC PREPARATO RY PHASE 6% 6% 15% 14% 6% 9% 73% 71% 5% 14% 7% 74% 5% 15% 6% 74% COMPETITIO N PHASE 6% 15% 6% 73% October Novembe r December January February March April May June July August Strength training Zone Zone Zone Sessions Septembe r 0 Side 12

13 Zone 1 training (hrs/wk) Zone 2 training (hrs/wk) Zone 3 training (hrs/wk) * # 2,5 2,0 2,5 2,0 10 1,5 1, ,0 1,0 4 2 M E A N S 1 0,5 0,5 * * 0 0,0 0,0 Side 13

14 High-intenisty interval training (hrs/wk) High-intensity continuous training (hrs/wk) Competition (hrs/wk) 1,2 1,0 * # 2,0 1,8 1,6 2,5 2,0 M E A N S 1 * * 0,8 1,4 1,2 1,5 0,6 1,0 0,8 1,0 0,4 0,6 0,2 0,4 0,5 0,2 0,0 0,0 0,0 Side 14

15 Training time (h. month -1 ) TRANSITION PEAK PERFORMANCE REGENERATION 80 GENERAL PREPARATION SPECIFIC PREPARATION COMPETITION Side 15 0 May June July Aug. Sept. Oct. Nov. Dec. Jan. Feb. Mar. Apr. Specific Non specific

16 Side Transition Phase General Preparatory Phase Specific Preparatory Phase Competition Phase Running (hrs/wk) MEAN S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Transition Phase General Preparatory Phase Specific Preparatory Phase Competition Phase Cross-training (hrs/wk) *

17 Konklusjon Treningen til verdensenere i langrenn og orientering viser: Økning i I-sone 1 trening i forberedelsesfasen, samt reduksjon inn mot, og i konkurransesesongen Mer trening i spesifikk bevegelsesform inn mot, og i konkurransesesongen (50% 90 %) Signifikant fler HIT økter i konkurranse forberedende og konkurranseperioden, enn i forberedelsesperioden Bruk av intensive metoder endrer seg i årssyklusen Intervalltrening i forberedelsesperioden til konkurransefokus i konkurranseforberedende periode og konkurranseperioden. Side 17

18 Konklusjon Studier av treningen til verdens beste idrettsutøvere gir følgende fortrinn for utøvere, trenere og forskere: Topptrenere og neste generasjons toppidrettsutøvere får verdifull informasjon og innsikt om hva som kreves av trening for å utvikle seg til en verdensenere Generer nye fruktbare hypoteser Gir informasjon om hva som er et hensiktsmessig og fruktbart treningsinnhold i fremtidige intervensjonsstudier på eliteutøvere Side 18

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1 Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter

Detaljer

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Langsiktig treningsplanlegging, periodisering og arbeidskrav Olympiatoppen, vinteren 2014 Av: Espen Tønnessen Langsiktig planlegging Det tar mange år å bygge opp sine fysiske-,

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med

Detaljer

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic

Detaljer

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side

Detaljer

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer Av: Espen Tønnessen Testing av idrettsutøvere Hensikten med forelesningen er å gi en innføring i: Hvorfor man bør teste Hva som karakteriserer en god test Utarbeidelse

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

Utviklingsstigen til langrennsgruppa i Kjelsås IL

Utviklingsstigen til langrennsgruppa i Kjelsås IL Utviklingsstigen til langrennsgruppa i Kjelsås IL Retningslinjer for skitrenere på aldersbestemte klasser i Kjelsås IL: Innhold Side Barneårene Generelt for barne- og ungdomstrinnene 1 7 og 8 årsklassen

Detaljer

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Olympiatoppen Nord-Norge Trenerens utfordringer Trenerseminar 10. juni 2011 Forskning i idrett Kunnskap fra forskning er nødvendig, men ikke

Detaljer

Leif Inge Tjelta. Treningsvolum og treningsintensitet blant internasjonale distanseløpere. Historiske utviklingstrekk og nåværende praksis.

Leif Inge Tjelta. Treningsvolum og treningsintensitet blant internasjonale distanseløpere. Historiske utviklingstrekk og nåværende praksis. Leif Inge Tjelta Treningsvolum og treningsintensitet blant internasjonale distanseløpere. Historiske utviklingstrekk og nåværende praksis. 1 TRENINGSREGIMER I DISTANSELØP Treningsregimene brukt av distanseløpere

Detaljer

Trening for bedre langrennsprestasjoner

Trening for bedre langrennsprestasjoner Artikkelmanus til SkiSport Trening for bedre langrennsprestasjoner Øyvind Sandbakk 1, Lars Carlsson 2 & H-C Holmberg 2 1 Olympiatoppen Midt Norge og NTNU Human Movement Science 2 Swedish Winter Sports

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan kan vi drive orienteringsopplæring i et lite nærterreng der det ikke er orienteringskart? Gymnos Tema 1 2007 Hvordan

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal

Detaljer

Hva skal til for å nå toppen?

Hva skal til for å nå toppen? Prestasjonsbestemmende faktorer Tålmodighet: Det tar tid å nå toppen, enten det handler om det øverste trinnet på seierspallen eller toppen av Fanaråken. I idretter som løping, sykling, langrenn og andre

Detaljer

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Barmark i alpint Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen OVERSIKT Skal man trene likt barmark gjennom hele karrieren? Hva skal du fokusere på i treningen din nå?

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Utholdenhetstrening for unge utøvere

Utholdenhetstrening for unge utøvere Utholdenhetstrening for unge utøvere Aerob kapasitet er den viktigste prestasjonsbestemmende faktoren i typiske utholdenhetsidretter. Aerob utholdenhet er viktig i andre idretter også for å være trent

Detaljer

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll. Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Spinning i skolen. Spinning i skolen. Mål for økta. Spinning i skolen

Spinning i skolen. Spinning i skolen. Mål for økta. Spinning i skolen Mål for økta Beitostølen 28. januar 2008 Du skal gjøres kjent med de viktigste suksesskriteriene for å kunne instruere spinning på en inspirerende, effektiv og sikker måte. Hva mener/tror duer mulige grunner

Detaljer

Satser på solid 10 km-pers

Satser på solid 10 km-pers Satser på solid 10 km-pers I voksen alder fant jeg fram til den beste hobbyen man kan ha, nemlig løping. Men etter å ha holdt på i 10-12 år innser jeg at det er ganske tilfeldig hvordan jeg trener. Derfor

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75 Arbeidskrav på - 400m hekk Tabell 1: Arbeidskrav på 400m hekkeløp for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 400m hekk (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 60.50sek 58.50sek 56.50sek* 54.50sek 30% Teknikk*

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

Aluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan

Aluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan Aluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan Sven Kværnrud Head of Production Systems & Quality, Hydro Primary Metal Oslo, April 2011 (1) 20-09-20 Hydros verdikjede Video om Hydro (2) 20-09-20

Detaljer

Treningsanalyse av Ivar Formo

Treningsanalyse av Ivar Formo Treningsanalyse av Ivar Formo 1. august 1968 til 3. april 1976 Utarbeidet av Espen Tønnessen og Audun Formo Hay (Høsten 29) Innledning Ivar Formo ble født 24. juni 1951 og var en av sin tids beste langrennsløpere.

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1.

Detaljer

Fra fjortis til junior-vm

Fra fjortis til junior-vm Fra fjortis til junior-vm Borger: hvem er jeg og hva driver jeg med Borger Melsom 18 år Fossum IF Orientering & langrenn Juniorlandslaget Wang Toppidrett Leif: hvem er jeg og hva driver jeg med Leif Størmer

Detaljer

Beskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10)

Beskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10) I kapasitetsanalysen skal utøveren skal beskrive målsetningen, tallfeste kapasiteten han eller hun har i dag, og beskrive nødvendig kapasitet for å oppnå sesongens mål og hvilke tiltak som kreves. Beskriv

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Legg puslespillet riktig!

Legg puslespillet riktig! Tren optimalt: Legg puslespillet riktig! [ingress] Fysioterapeuter er sentrale fagpersoner ved opptrening og rehabilitering etter overbelastninger og skader både for mosjonister og toppidrettsutøvere.

Detaljer

FAGSEMINAR

FAGSEMINAR FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Arbeidskrav og rammeplaner for en internasjonal 5000m løper

Arbeidskrav og rammeplaner for en internasjonal 5000m løper Arbeidskrav og rammeplaner for en internasjonal 5000m løper I denne artikkelen vil vi skissere hvilke krav som stilles til en mannlig 5000 meter løper på internasjonalt nivå. På bakgrunn av de fysiske,

Detaljer

25.04.2016 DE GRUNNLEGGENDE TRENINGSPRINSIPPENE. Idrettsutøvere: Kjent Spesifikk DISPOSISJON MIN BAKGRUNN. Operatør:

25.04.2016 DE GRUNNLEGGENDE TRENINGSPRINSIPPENE. Idrettsutøvere: Kjent Spesifikk DISPOSISJON MIN BAKGRUNN. Operatør: 2.4.216 DISPOSISJON DE GRUNNLEGGENDE TRENINGSPRINSIPPENE Hvem er jeg? ØSTFOLD TOPPIDRETTSSEMINAR Lør 23.4.216 Introduksjon til temaet Treningsprinsippene Viktighet av basistrening Paul Andre Holm Solberg,

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

«Ingen blir best åleine alle blir betre saman» Lengst mulig best mulig

«Ingen blir best åleine alle blir betre saman» Lengst mulig best mulig «Ingen blir best åleine alle blir betre saman» Lengst mulig best mulig Av: Espen Tønnessen, Olympiatoppen Olympiatoppens filosofi Sammen om de store prestasjonene Gjøre de beste litt bedre Arbeid på tvers

Detaljer

Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring:

Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring: Sønda g Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag Uke- og øktplaner for 1500m (> 22 år) Tabel 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva

Detaljer

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet Dagens foredrag 1. Laktattesting 2. Hvordan trene og utvikle løpskapasiteten 3. Løpsteknikk Hvorfor trene og utvikle

Detaljer

Mandag. Tirsdag. Onsdag. Rolig langtur 8km/40 min (I-sone 1-2) + stignl. 5x100m Spenst 250 hopp. + Sirkeltrening/Bevegelighetsøvelser.

Mandag. Tirsdag. Onsdag. Rolig langtur 8km/40 min (I-sone 1-2) + stignl. 5x100m Spenst 250 hopp. + Sirkeltrening/Bevegelighetsøvelser. Søn dag Tirsdag Uke- og øktplaner for 800m (21-22 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

NKF Trener II Sportsklatring

NKF Trener II Sportsklatring NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping.

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping. Tema Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Målprosess Trenings- og konkurranseplan Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping. 09.02.2012

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

Velkommen til. Klubbutviklingsseminar. 1 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Velkommen til. Klubbutviklingsseminar. 1 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Velkommen til Klubbutviklingsseminar 2016 1 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Klubbutvikling «Bedre klubb» Rekruttering - funksjonshemmede KLUBBUTVIKLING- «Bedre klubb» En enklere

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Utholdenhet Trening som virker

Utholdenhet Trening som virker Utholdenhet Trening som virker Artikkelen er et sammendrag av boken som Olympiatoppen har utgitt om utholdenhetstrening. I artikkelen er det beskrevet hvilke fysiske faktorer som er prestasjonsbestemmende

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Leif Inge Tjelta, 2012 Idrettsfamilien Utvikling fra 12 til 21 år Table 3: Time at different

Detaljer

Hvorfor får jeg ikke det til??

Hvorfor får jeg ikke det til?? HVORFOR FÅR JEG DET IKKE TIL? Hvorfor får ikke jeg det til?? Hvorfor får jeg ikke det til?? Anne Marte Pensgaard Fagansvarlig idrettspsykologi Olympiatoppen & Professor idrettspsykologi NIH Norges idrettsforbund

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for

Detaljer

U18 og U20 Sportslig tilbud og plan Sesongen 2016-17

U18 og U20 Sportslig tilbud og plan Sesongen 2016-17 U18 og U20 Sportslig tilbud og plan Sesongen 2016-17 Lag kommende sesong RIHK vil melde på lag i U20 og U18 kommende sesong Forbundet bestemmer plassering i Elite eller 1. divisjon RIHK ønsker å spille

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll Sykkeltrening Atle Kvålsvoll Aktiv syklist 1977-1994 Proff syklist 1988-1994 Sportssjef med treneransvar NCF 1995-2000 Leder OLT Midt Norge 2001-2006 Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Tirsdag 28. februar 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Sportsplan Vind IL- Ski

Sportsplan Vind IL- Ski Sportsplan Vind IL- Ski Denne handlingsplanen er grunnlaget i arbeidet med å ivareta og utvikle et godt, motiverende og miljøskapende treningstilbud for langrennsbarn og utøvere i Vind il. Ski gruppa arbeider

Detaljer

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26

Detaljer

UTFORMING AV RULLESKILØYPER - Veileder

UTFORMING AV RULLESKILØYPER - Veileder UTFORMING AV RULLESKILØYPER - Veileder Rulleski har alltid vært og er fortsatt en av de mest langrennsspesifikke måter å trene på i sommerhalvåret Langrenn og rulleski ganske like på mange måter Forskjell

Detaljer

Fase 2 Utarbeiding av treningsplaner. Langsiktige og kortere delplaner.

Fase 2 Utarbeiding av treningsplaner. Langsiktige og kortere delplaner. Treningsplanlegging 1 Både mosjonister og aktive idrettsutøvere kan ha fordeler av å planlegge sin trening. En kan planlegge trening på kort- og lang sikt. På lang sikt kan en lage årsplaner og på kort

Detaljer

Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen

Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Innhold Alex og meg et kort tilbakeblikk Historikk utviklingen av intensitetssoner - intensitetsskala Intensitetssoner,

Detaljer

REFLEKSJONER RUNDT SPESIFISITET I FYSISK TRENING AV ALPINISTER

REFLEKSJONER RUNDT SPESIFISITET I FYSISK TRENING AV ALPINISTER REFLEKSJONER RUNDT SPESIFISITET I FYSISK TRENING AV ALPINISTER Spesifisitet refers to the degree of conformity to the competition activity with respect to: 1. Motorisk struktur 2. Belastnings struktur

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Samarbeidsmodeller. «Nøkkelen» til økt fysisk aktivitet for funksjonshemmede lokalt

Samarbeidsmodeller. «Nøkkelen» til økt fysisk aktivitet for funksjonshemmede lokalt Samarbeidsmodeller «Nøkkelen» til økt fysisk aktivitet for funksjonshemmede lokalt Samarbeidsmodeller «Nøkkelen» til økt fysisk aktivitet for funksjonshemmede lokalt - 1 Samarbeidsmodell 1 Norges idrettsforbund

Detaljer

Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel

Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Bedre utholdenhet Maks ytelse med rødbetejuice! Visste du at inntak av rødbetejuice kan gi deg bedre utholdenhet? Rødbetejuice er

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

21. February. Opplevelser i Nord- Norge CAPIA INNSIKT FRA DATA

21. February. Opplevelser i Nord- Norge CAPIA INNSIKT FRA DATA TIDSPERIODE 21. February RAPPORTNAVN Opplevelser i Nord- Norge CAPIA INNSIKT FRA DATA Opplevelser i Nord-Norge 2 Innholdsfortegnelse 3 Hele perioder 6 Siste 7 dager 9 Siste 3 dager 12 Om Capia Opplevelser

Detaljer

Er dagens unge trent for å trene? Olympiatoppens Utviklingsfilosofi for unge utøvere (fra 13 til 20 år)

Er dagens unge trent for å trene? Olympiatoppens Utviklingsfilosofi for unge utøvere (fra 13 til 20 år) Er dagens unge trent for å trene? Olympiatoppens Utviklingsfilosofi for unge utøvere (fra 13 til 20 år) Frode Moen http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/ungeutovere/utviklingsfilosofi/page3883.html

Detaljer

11.20sek 22.40 sek 30%

11.20sek 22.40 sek 30% Arbeidskrav på 100m og 200m Tabell 1: Arbeidskrav på 100m og 200m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 100m/200m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 12.10 sek 24.80 sek 11.80 sek 24.00 sek 11.50sek*

Detaljer

Trening for mellomdistanseløp 800 m og 1500 m

Trening for mellomdistanseløp 800 m og 1500 m Trening for mellomdistanseløp 800 m og 1500 m I mellomdistanseløp er prestasjonen avhengig av en stor aerob og anaerob kapasitet og en rasjonell bevegelsesteknikk. På disse løpsdistansene må ressursbruken

Detaljer

Prinsipper for spensttrening

Prinsipper for spensttrening Prinsipper for spensttrening Innledning Et høyt prestasjonsnivå innen friidrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens primære mål for idrettsutøvere og trenere er at treningen

Detaljer

Styrketrening Nytt fra forskningen

Styrketrening Nytt fra forskningen EMG[%] EMG[%] Økning i tverrsnitt per uke (%) Motstand og muskelvekst Styrketrening Nytt fra forskningen Gøran Paulsen Fagsjef for kraft/styrke i Olympiatoppen Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges

Detaljer

VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY

VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY Bakgrunn Periodisering av budsjetter i Maconomy har blitt oppfattet som tungvint og uoversiktlig. Økonomiavdelingen har nå foretatt

Detaljer

Testing av idrettsutøvere

Testing av idrettsutøvere Testing av idrettsutøvere Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Dagens foredrag: 1. Hvorfor teste idrettsutøvere? 2. Hva kjennetegner en

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

Beisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN

Beisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN SPORTSPLAN LANGRENN Den sportslige planen er ment som et rammeverk for klubbens treningsfilosofi og en rød tråd for treningen fra de yngste til de eldste i klubben. Den sportslige planen skal være veiledende

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Innføringen av elektronisk faktura

Innføringen av elektronisk faktura Innføringen av elektronisk faktura Direktoratet for forvaltning og IKT Avd. for offentlige anskaffelser Olav Astad Kristiansen Oslo, 11. april 2013 Agenda 1. Historien om elektronisk faktura 2. Er vi i

Detaljer

Markedet for torsk i EU

Markedet for torsk i EU Markedet for torsk i EU v/ruth Kongsvik AqKva-konferansen 2007 Konsumutvikling og trender Tilførsel av fersk torsk til EU Fangstutvikling Oppdrett av torsk Eskportutvikling torsk Prisutvikling Konkurrerende

Detaljer

Semesterplan V4 av for DIGC 2016 Maia 1

Semesterplan V4 av for DIGC 2016 Maia 1 Semesterplan V4 av 20.05.16 - for DIGC 2016 Maia 1 Date Day Start Venue Arrangement Organizer Ensemble Sound Warm up Sound check Conf Note January 05.jan Tue 19:00 Oppstart DIGC Ok 31.jan Sun 11:00 Åssiden

Detaljer

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad

Detaljer

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Lokal læreplan i kroppsøving 8 Lokal læreplan i kroppsøving 8 Tema: Dans Kompetansemål (direkte fra læreplanen) trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar praktisere

Detaljer

JARDAR LANGRENN GRUPPE 9-10 ÅR ØKTPLANER VINTEREN 2011/2012 T U V A, M AR I AN N E O G I N G R I D

JARDAR LANGRENN GRUPPE 9-10 ÅR ØKTPLANER VINTEREN 2011/2012 T U V A, M AR I AN N E O G I N G R I D JARDAR LANGRENN GRUPPE 9-10 ÅR ØKTPLANER VINTEREN 2011/2012 T U V A, M AR I AN N E O G I N G R I D Varighet: ØKT A Treningsform: Treningsøvelser: Hensikt: - Rolig skigåing mot Kattås. De raskeste kan -

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

overdistanse 800m i konkurranse 1.53.0 1.50.50 1.48.50 1.46.00 3000m i konkurranse 8.30.00 8.15.00 8.00.00 7.45.00

overdistanse 800m i konkurranse 1.53.0 1.50.50 1.48.50 1.46.00 3000m i konkurranse 8.30.00 8.15.00 8.00.00 7.45.00 Arbeidskrav på 1500m Tabell 1: Arbeidskrav på 1500 m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 1500m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 4.23.00 4.17.00 4.11.00min* 4.05.00 20% Teknikk (mellomdistanseløp)

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer