Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk Ola Jøsendal, avdelingsdirektør Jan Tore Daltveit, spesialrådgiver Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Studier av samfunnsmessige kostnader ved rusmiddelmisbruk gir varierende estimater, men alle peker i samme retning. Studiene presenterer ulike definisjoner av hva som er kostnader og hvilke typer kostnader som inngår i beregningene, dette bør man være bevisst på ved gjennomgang av litteraturen (Forskning.no, 2010).
Internasjonale studier peker på at man kun identifiserer 25-50 % av pasientene med rusrelaterte skader eller sykdom, noe som fører til at problemer knyttet til rusmiddelbruk feildiagnostiseres eller ikke blir oppdaget (Kelleher, 2007).
Internasjonale studier Ifølge internasjonale studier utgjør samfunnskostnadene knyttet til alkohol mellom 1-3 % av BNP. En svensk oppsummering viser et estimat på mellom 24 og 73 milliarder svenske kroner i 2003 (Socialstyrelsen, 2010). I England er de samfunnsøkonomiske kostnadene relatert til alkohol estimert til mellom 240 og 260 mrd kroner (mellom 4 900 og 5 300 kroner per innbygger) (Gjelsvik, 2004). Årlig antar man at 115 000 mennesker dør i Europa relatert til alkohol og at de samfunnsmessige kostnadene utgjør inntil 125 milliarder euro (Romelsjö, 2007).
The Lancet, march 2010: General price increases were effective for reduction of consumption, health-care costs, and health-related quality of life losses in all population subgroups. Minimum pricing policies can maintain this level of effectiveness for harmful drinkers while reducing effects on consumer spending for moderate drinkers. Young adult drinkers aged 18 24 years are especially affected by policies that raise prices in pubs and bars
Svenske studier: SoRAD, 2006 (1) Centrum för socialvetenskaplig alkohol och drogforskning (SoRAD), beregnet at de totale kostnadene (både direkte og indirekte kostnader) for alkohol i 2002 utgjorde 20,3 milliarder svenske kroner, eller 2.800 SEK per innbygger >15 år (Johansson et al., 2006). De svenske beregningene er vesentlig lavere enn andre land, deriblant Norge (Johansson et al., 2006).
Svenske studier Socialstyrelsen, 2010 (1) Socialstyrelsen (2010) beregnet at de direkte kostnadene for det svenske samfunnet på grunn av alkohol og narkotika utgjorde snaut 30 milliarder svenske kroner (SEK) i 2003 herav: 10 milliarder SEK knyttet til kommunenes direkte kostnader (rusomsorg, barne- og ungdomsarbeid, innsats i skolen, redningstjeneste m.m.) 4,5 milliarder SEK knyttet til landstingenes direkte kostnader 1,96 milliarder knyttet til innleggelser i spesialisthelsetjenesten på grunn av sykdommer som er helt eller delvis forårsaket av alkoholog narkotika (>1 milliard) og skader hvor alkohol-/narkotika er medvirkende årsak (ca. 955 millioner) ca. 2 milliarder knyttet til ambulante tjenester i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten 89 millioner knyttet til tannhelsetjenesten 417 millioner knyttet til andre tjenester
Svenske studier: Socialstyrelsen, 2010 (2) Statens direkte kostnader ble beregnet til 12,4 milliarder svenske kroner i 2003, og 70 % av dette var kostnader innen rettsvesenet. Privat sektors direkte kostnader ble beregnet til 2,6 milliarder svenske kroner (sykelønn fra arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste, forsikringer og innsats fra frivillige organisasjoner). Indirekte kostnader (fremtidige kostnader for samfunnet f.eks. tap av produksjonsjon) og utgifter til økonomisk støtte og sykepenger inngår ikke i beregningene.
Man regner også med at kostnadene knyttet til narkotika utgjør mellom 0,5 1,3 % av BNP, som i Sverige i 2003 ville bety mellom 12 32 milliarder kroner (Socialstyrelsen, 2010). Samlet betyr det at de totale kostnadene for alkohol og narkotika utgjør i størrelsesorden 36 105 milliarder svenske kroner (Socialstyrelsen, 2010).
Norske studier: Pedersen, 2004 Med utgangspunkt i DRG-rapportering beregnet Pedersen (2004) at de totale kostnadene knyttet til alkoholrelaterte diagnoser (direkte og indirekte alkoholrelaterte) i 2001 utgjorde : mellom 233 og 559 millioner kroner for de somatiske helsetjenestene mellom 31 og 81 millioner kroner for de psykiatriske helsetjenestene Dette innebærer mellom 0,9 og 2,2 % av det totale budsjettet til innlagt pasientbehandling i norske sykehus (Gjelsvik, 2004).
Norske studier: Gjelsvik, 2004 Gjelsvik (2004) beregnet at alkoholbruk årlig koster det norske samfunnet 18-19,6 mrd kroner utgjør mellom 4 000 og 4 400 kroner per innbygger i Norge. beregnede totalkostnadene knyttet til tapt arbeidsproduktivitet grunnet alkoholmisbruk utgjør mellom 11 og 12 mrd kroner (Gjelsvik, 2004).
Sammenligning av studier omregnet i US$ per innbygger Kilde: Jarl et al., 2008
Alkohol og sykefravær Nordström og Moan (2009) fant at 1 liter (ren alkohol) økning i befolkningens alkoholforbruk er forbundet med 13 % økning i sykefraværet blant menn. Dette samsvarer med funn i en lignende studie fra Sverige (Nordström og Moan, 2009). To norske studier (Grimsmo og Rossow, 1997; Hammer, 1999) beregnet at mellom 14 % og 50% av alt korttids sykefraværet er forbundet med alkoholbruk (Nordström og Moan, 2009).
Konsekvenser av å avskaffe vinmonopol Forskere blant annet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har beregnet effektene av å avskaffe Systembolagets 400 utsalg og: eller 1). erstatte den med 800 lisensierte private utsalgssteder 2). åpne for salg av alle typer alkohol alle Sveriges 8.000 dagligvarebutikker.
Konsekvenser av å avskaffe vinmonopol Screnario 1: En dobling av utsalgssteder vil trolig føre til: 17 % økning i alkoholforbruket (1,4 l ren alkohol) ca. 770 flere dødsfall per år, 8.500 flere anmeldte voldstilfeller, 2.700 flere tilfeller av promillekjøring 4,5 millioner flere sykefraværsdager pr. år (Nordstöm et al., 2010).
Konsekvenser av å avskaffe vinmonopol Screnario 2: Salg i dagligvarebutikker (20 ganger flere utsalg enn i dag) vil trolig føre til: 37 % økning i alkoholforbruket (3,1 liter ren alkohol) 2.000 flere alkoholrelaterte dødsfall per år 20.000 flere anmeldte voldstilfeller, 6.600 flere tilfeller av promillekjøring 11 millioner flere sykedager (Nordström et al., 2010).
Mindre målbare utfordringar: Somatisk helseteneste og psykisk helsevern har hundreårige tradisjonar, rus som fagområde i helsetenestene har 6 års fartstid. Dette vil ta tid å kompensere. Hovud metode i innhenting av tradisjon må vere forskning og fagutvikling Fagfeltet ligg på botn i den medisinske prestisjelista, saman med geriatri. Ein spesialitet (med ressursar til å realisere spesialiteten) vil vere avgjerande positivt Pasientane vil ofte ikkje appellere til omsorgsinstinktet hos tilsette i helsevesenet Hvorfor drikker Jeppe? Dei aller fleste rusmiddelavhengige er traumatisert i tidleg barndom, det er ei stor utfordring å rekruttere og utdanne fagfolk som kan bearbeide slike traumer
Referanser www.forskning.no Verdiladede rusberegninger, (02.10.2010) http://www.forskning.no/artikler/2010/september/266423 Gjelsvik, R. (2004). Utredning av de samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol, Rokkansenteret, http://heb.rokkan.uib.no/publications/files/128- Notat07_04.Gjelsvik.pdf Jarl, J.; Johansson, P.; Eriksson, A.; Eriksson, M.; Gerdtham, U-G.; Hemström, Ö.; Selin, K.H.; Lenke, L.; Ramstedt, M. og Room, R. (2008). The societal cost of alcohol consumption: an estimation of the economic and human cost including health effects in Sweden, 2002, Eur J Health Econ (2008) 9:351 360, http://www.springerlink.com/content/ek8282q7177j1178/fulltext.pdf Johansson, P.; Johansson, P.; Jarl, J.; Eriksson, A.; Eriksson, M.; Gerdtham, U-G.; Hemström, Ö.; Selin, K.H.; Lenke, L.; Ramstedt, M. og Room, R. (2006). The Social Costs of Alcohol in Sweden 2002, SoRAD- Forskningsrapport Nr. 36-2006, http://www2.sorad.su.se/doc/uploads/publications/engcoa25oktober.pdf Kelleher, S. (2007). Health care professionals` knowledge and attitudes regarding substance use and substance users, Accident and Emergency Nursing, 15, s. 161-165 Norström, T. Moan, I.S. (2009). Per capita alcohol consumption and sickness absence in Norway, European Journal of Public Health, 1 6, http://eurpub.oxfordjournals.org/content/early/2009/04/15/eurpub.ckp044.full.pdf+html
Referanser Norström, T.; Miller, T.; Holder, H.; Österberg, E.; Ramstedt, M.; Rossow, I. og Stockwell, T. (2010). Potential consequences of replacing a retail alcohol monopoly with a private license system: Results from Sweden, Addiction 2010. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1360-0443.2010.03091.x/pdf Romelsjö, A. (2007). Behandling av alkohol- och drogmissbrukare i beroendevården, Läkartidningen, Nr. 13, Volym 104, s. 1050-1055 SIRUS/EMCDDA (2007). The Drug Situation in Norway 2007 National Report (2006 data)to The EMCDDA Socialstyrelsen (2010). Kostnader för alkohol och narkotika - Beräkning av samhällets direkta kostnader 2003, http://www.socialstyrelsen.se/register/halsodataregister/medicinsk afodelseregistret/documents/2010-3- 15%20Kostnader%20f%C3%B6r%20alkohol%20och%20narkotik a.pdf